Samling for nasjonale kvalitetsregistre i Helse Sør-Øst Status, utfordring og strategi for regionens arbeid med kvalitetsregistre

Transkript

1 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Samling for nasjonale kvalitetsregistre i Helse Sør-Øst Status, utfordring og strategi for regionens arbeid med kvalitetsregistre Ole Tjomsland Medisin og helsefaglig analyse HSØ RHF

2 data til «outcome research» Nasjonale kvalitetsregistre, NPR, EPJ

3 Regional utviklingsplan HSØ Fire strategiske satsingsområder 1. Bedre bruk av teknologi og nye arbeidsformer- mer brukerstyring 2. Samarbeid om de som trenger det mest- integrerte helsetjenester 3. Redusere uønsket variasjon - samvalg viktig virkemiddel 4. Ta tiden tilbake- mer tid for klinisk personale til pasientrettet arbeid

4 Utfordring Økonomi; etablert modell for beregning av finanisering Inntektsmodell; behov (alder + sosioøkonomi) + kostnad Klinisk aktivitet; justering av historiske tall; Mangler metoder for å beregne hva en befolkning «trenger» - sørge for ansvar sikre likeverdige helsetjenester

5 Helse Sør-Øst - utfordring; økonomisk vs faglig styring hvordan følge opp sørge for ansvaret?? 2017 (faktisk) Alder > 60 år Behovsindeks Innb. per km2 Akershus % 93 % 130 Innlandet % 114 % 8 Oslo % 85 % 1544 Sørlandet % 103 % 20 Vestfold % 108 % 114 Telemark % 113 % 13 Vestre Viken % 97 % 20 Østfold % 110 % 75 HSØ Tabell. SSB, HSØ % 100 % 28 SSB: Faktisk innbyggertall SSB og kartverket: Innbyggere pr km2 på fylkesnivå, jfr bla at Stovner, Alna, Grorud her inngår i Oslo. Rømskog i Akershus, Sande&Svelvik til VV HF. Norge= HSØ: Behovsindeks 2018 (oppdateres i disse dager). Vestfold og Telemark er ett sykehusområde, men her synliggjort som to opptaksområder. Befolkning Jfr HSØs inntektsmodell: Befolkning i Oslo trenger 40% mindre helsetjenester enn de som er bosatt i Innlandet.. (basert på behovs ikke kostnadskomponent. )

6 Styring; monitorering «sørge for ansvar» Wenneberg: Nødvendige helsetjenester (15%) konsensus om indikasjon og behandling Utfordring; underforbruk Monitorering; harde resultatindikatorer (overlevelse) Forbruksrater - sortert på risiko for pasienten Preferanse styrt (25 %) avhenger av behandlers / pasientens preferanse Tilbudsstyrt (60%) Jean-Baptiste Say: «tilbudet skaper sin egen etterspørsel» Utfordring; overforbruk Monitorering: Forbruksrater sortert kost (DRG og volum) Utfordring; overforbruk Monitorering Forbruksrater sortert kost (DRG og volum)

7 Nødvendige helsetjenester «nødvendige helsetjenester»; tjenester hvor det foreligger faglig enighet om indikasjon og behandling følges med følgende indikatorer: 30 dagers overlevelse-data for pasienter m hjerteinfarkt, hjerneslag, hoftebrudd og totaloverlevelse publisert av Folkehelseinstituttet (FHI) 5 års overlevelse fra Kreftregisteret for de krefttypene som forårsaker flest dødsfall (lunge, tykk og endetarm, pancreas, mamma, prostata) forbruksrater av utvalgte prosedyrer med livsforlengende effekt (f eks operasjon for sykelig overvekt).

8 Preferanse og tilbudsstyrte tjenester Andre helsetjenester (preferanse- og tilbudsstyrte) følges med forbruksrater per innbygger kategorisert på bosted for å følge «sørge for ansvaret» aktivitet per innbygger i opptaksområdet brukes som indikator for kapasitetsutnyttelse på HF nivå. Aktiviteten som inngår i modellen er valgt på bakgrunn av kriteriene volum, kostnad samt risiko for pasienten.

9 Eksempel «aktivitetsbudsjett» Sykehuset Innlandet

10 DRG produksjon per capita - sykehusområde l Ujustert behovsindeks Justert AHUS Oslo SI SØ SS ST SiV VV HSØ 0

11 SI 5 års overlevelse kreft 5 års overlevelse lunge kvinner lunge menn lunge total colon kvinner colon menn colon total rectum kvinner rectum menn rectum total mamma prostata pancreas kvinner pancreas menn pancreas total , , , , , , , , , , ,4 116

12 SI elektive tjenester volum vs HSØ snitt Carpaltunnel 191% Brokk 144% Lapr galle 212% Hofteprot % Kneprot % carpaltunnel % varicer SØF SI Oslo SO OUS LDS DS VV + AHUS VVHF AHUS STHF + SiV STHF SIV SSHF HSØ brokk % lap galle

13 Nasjonale kvalitetsregistre HSØ Helse Sør-Øst har pt ansvar for 22 nasjonale kvalitetsregistre. 19 forvaltes av Oslo universitetssykehus, 8 av disse er tilknyttet Kreftregisteret, 2 forvaltes av Sykehuset i Vestfold (SiV) 1 av Sykehuset Telemark (ST). Halvparten av de nasjonale kvalitetsregistrene i HSØ fikk nasjonal status i april ; OUS ansvar for å etablere et regionalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre. Servicemiljøet består av ressurspersoner fra HSØ og OUS av leder for forskningsseksjonen, Direktørens Stab forskning, innovasjon og utdanning.

14 Nasjonalt servicemiljø region sør-øst tilbyr bistand for opprettelse og drift av medisinske kvalitetsregistre med tilhørighet i regionen finansieres gjennom øremerkede midler fra felles infrastrukturmidler til det regionale servicemiljøet, ( jfr oppdragsbrevet 2016 fra HOD 5,3 mill samt 1 mill NOK fra SKDE for finansiering av rådgiverfunksjon. midlene lønner 6,15 årsverk 2 heltidsansatte registerrådgivere (med epidemiologisk og statistisk kompetanse), 2,55 IT-rådgivere 1 koordinator HSØ

15 Utfordringer Registre ikke etablert etter behovsvurdering Store «kunnskapssvake» pasientgrupper ikke dekket (PH, TSB, habilitering, rehabilitering) Begrenset tilgang til data for egne analyser ingen etablert «self service» ordninger hvor HF/RHF får tilgang til egne data. Personvern utfordrende for registre hvor inklusjon er samtykkebasert IKT løsninger ambisjonen om å standardisere IKT plattform har ikke lykkes Finansiering; forventing om fullfinansiering kan ikke innfris Registrene ansvarliggjøres for dekningsgrad HF-enes ansvar

16 Utfordringer Datafangst stort sett etablert på manuelle rutiner data som er rapporteres er i pasientens EPJ Eksempel fra egen praksis hjertekirurgisteret. hofteprotese => postoperativ infarkt => PCI => hjertestans => hjertesvikt => hjertekirurgi => pacemaker => infeksjon I påvente av strukturert journal eller dr Watson lignende teknologi - skal pasientdata som f eks høyde og vekt som er registrert i pasientens journal skal rapporteres til 8 ulike nasjonale kvalitetsregistre.

17 Videre arbeid HSØ ser behov for en grunnleggende konsolidering før det opprettes nye registre som inkl følgende: Kriterier for opprettelse av nye registre / avvikling gamle (inkluderer en vurdering av tilleggsverdi i forhold til NPR data f eks tonsilleregister) Sikre registerdata fra PH, TSB, habilitering, rehabilitering samt muskel skjelett (ikke operativ) Finansiering nytt forslag skal behandles i IRS Styringsstruktur: IRS rådgivende til fagdirektørene som er rådgivende til de interregionale AD- sammensetning IRS RHF representanter i mindretall IKT løsninger inkl arbeid med Utfordringer i stor grad adressert i Riksrevisjonens rapport

18 Andre prosesser Riksrevisjonen; arbeid med uønsket variasjon trenger data. Utvalget oppnevnt av HDIR som skal vurdere plan for utvikling av registerfeltet innen prioriterte områder som PH/TSB, sjeldne sykdommer og enkelte områder innen somatikk f.eks. konservativ behandling av muskel skjelettlidelser forslag til ny finansieringsordning etablering av klyngeregistre +++

19 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Takk for oppmerksomheten