Hvilken plass har forskning innen rehabilitering?

Transkript

1 Hvilken plass har forskning innen rehabilitering? Øystein Krüger forskningssjef Helse Sør-Øst RHF Samhandling og rehabilitering Oslo 29.mai 2009

2 Hvilken plass har forskning innen rehabilitering? Hvilken plass har rehabilitering innen forskning? Perspektiv fra et regionalt helseforetak Øystein Krüger forskningssjef Helse Sør-Øst RHF Samhandling og rehabilitering Oslo 29.mai 2009

3 Hva er poenget med forskning? Hva er poenget med forskning innen rehabilitering? Hvorfor skal rehabilitering ha plass i forskningen? Hvordan kan rehabilitering få plass i medisinsk forskning?

4 Det alt handler om:

5 Visjonen - det er derfor vi er her Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og personlig økonomi

6 Poenget med forskning: Skal komme pasienten til gode Skal underbygge hele virksomheten i helsetjenesten, levere kunnskap og bidra til den kompetanse som er nødvendig for å utvikle helsetjenesten. Forskningen og utviklingen av fagmiljøene henger tett sammen.

7 Kunnskapsbasert praksis Kontekst Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning

8 Visjon for forskning i Helse Sør-Øst: Forskning i Helse Sør-Øst skal tilstrebe høyeste kvalitet, baseres på samarbeid og god ressursutnyttelse og komme pasientene til gode Fra regional forskningsstrategi

9 2. Forskning Forskning skal gi kunnskap, kompetanse og utviklingsevne, som grunnlag for forebygging, diagnostikk, behandling, omsorg, rehabilitering, næringsutvikling og innovasjon Høyt internasjonalt kvalitetsnivå tilstrebes Forskningen skal ha tilstrekkelig bredde og bidra til god organisering og samhandling, ressursutnyttelse og rekruttering Anvendte ressurser til forskning og innovasjon økes innen 10 år til 5 % av basisrammen Infrastrukturtiltak og nettverkssamarbeid skal bidra til faglig styrking, god ressursutnyttelse og økt internasjonal konkurranseevne Prosessene skal være åpne og habile, basert på faglig forsvarlige vurderinger

10 Satsing på forskning gir resultater RHFene brukte 1,5 mrd kr i 2006 Øremerket tilskudd 445 mill kr i 2009 Økt forskning ved lokalog sentralsykehus vitenskapelige publikasjoner 178 doktorgrader

11 Rehabilitering - særpreget og kunnskapsbehovene

12 Rehabilitering/ habilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet

13 Rehabilitering særpreges av Virksomhetsområdet - begynner i den medisinske behandlingen og fortsetter forløpet - inngår i mange medisinske spesialiteter og er tverrfaglig - Krever tett samarbeid med likeverdige partnere innen flere sektorer Den enkeltes prosess - funksjonstap innebærer mye, - tap av kontroll, sorg, bevegelighet, smerter - respekt for hva den enkelte klarer

14 Behovene varierer gjennom forløpet blir frisk hofteprotese Akutte hendelser, traumer, hjerneslag.. Funksjonsnivå Leve med gjennom livet, CP, Progredierende tilstand MS, nevromuskulære Tid

15 Fremtidige behov nye krav Levealder Leve med sykdommer Forskjeller

16 Levealder: flere eldre, som lever lengre

17 Nødvendig med omstilling Et økende gap mellom behov og finansiering Vi må omprioritere ressursene for å skape et bærekraftig helsevesen Sykdomsgrupper i vekst Forskning Medisinsk teknologi IKT Moderne nybygg Kompetanseutvikling Et ambisiøst program med fem innsatsområder 1. Hovedstadsprosessen 2. Forskning 3. IKT, stab og støtte 4. Kunnskapshåndtering 5. Mobilisering

18 Helsetjenesten delt i kompletterende kompetanseområder % av pasientene henvises til spesialisthelsetjenesten % Ferdigbehandlet Ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten: % % % Fastlege/ Legevakt Lokalsykehus Områdesykehus Region/ landsfunksjon

19 Helsetjenesten delt i kompletterende kompetanseområder % Ferdigbehandlet Allmennmedisinsk kompetanse Systemkompetanse Prioriteringsevne Breddekompetanse Systemkompetanse Spesialisert kompetanse Høyspesialisert kompetanse 0 Fastlege/ Legevakt Lokalsykehus Områdesykehus Region/ landsfunksjon

20

21 Stadig kortere vei fra forskning til klinikk

22 Medisinsk og helsefaglig forskning - hovedutviklingstrekk Økt biologisk innsikt Utvikling av ny diagnostikk og terapi Tumor genotype Tumor fenotype Teknologisk utvikling Mutatsjoner Amplifikasjoner/ delesjoner Metylering Epitelceller Stroma Lymfocytter Genuttrykksmønster i tumor

23 Biobanker og registre Forskningsbiobanker vs diagnostiske biobanker og behandlingsbiobanker

24 Rehabilitering ER samhandling og tverrfaglig aktivitet Forskning innen rehabilitering ER tverrfaglig

25 Rehabiliteringsforskning spenner vidt: Innslag av: Forskning på molekyl- og gennivå Registerforskning Forskning på målemetoder som kan påvise effekt av tiltak Forskning på høyteknologi Psykologisk forskning Samfunnsmedisinsk forskning

26 Hvor mye bruker helseforetakene i Helse Sør-Øst RHF på forskning? ca 1,2 mrd kr iflg NIFU STEP(2007)

27 Hvor mye tildeles fra Helse Sør-Øst RHF til forskning, inkl. øremerkede forskningsmidler fra Helse- og omsorgsdept.? ca 400 mill. kr (2009)

28 Forvaltning av forskningsmidler i Helse Sør-Øst RHF Øremerkede (HOD) Strategiske RHF midler Samarbeidsorgan Eksterne midler Driftsbevilgning R H F styre Driftsbudsjett H F R H F

29 Forskningsstrategi Universitetssykehusfunksjoner Sterke sentrale funksjoner med regionalt ansvar Forskningsnettverk KVALITET TOPP BREDDE Hovedstadsprosess

30 Universitetssykehussystemet i Helse Sør-Øst NAVET Helseforetak / sykehus Lokal/område sykehus AHUS Oslo universitetssykehus

31 Prioriterte fagområder i Helse Sør-Øst Rehabilitering - Regionsfunksjoner samles i ett foretak - Rehabiliteringsplan i sykehusområdene Rus - Regionsfunksjoner samles - Rusplan i sykehusområdene Psykisk helse - Helhetlig ledelse - Samling av regionsfunksjoner - Samlokalisering rus- psykisk helse- somatikk

32 Fra utkast til Strategisk fokus Regionale funksjoner skal ikke dubleres og bare foregå et sted i regionen. De faglige avhengigheter innen høyspesialisert medisin må ivaretas ved en slik samling. Regionsavdelingene/-funksjonene innen både somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering skal ivareta en regional rådgivningsfunksjon. Det samlede rådgivningsansvaret for regionsavdelingen skal utøves gjennom etablering av regionale fagråd som ledes av regionsavdelingen.

33 Organisatoriske utfordringer i Helse Sør-Øst: Styremøte OUS 25.mai 2009: Sentralsykehuset for rehabilitering (SSR) har virksomhet i mange enheter i tidligere Helseregion Sør. Disse enhetene overføres slik: - Kysthospitalet i Stavern overføres til Sykehuset i Vestfold HF Telemark rehabiliteringssenter overføres til Sykehuset Telemark HF Kongsgård i Kristiansand overføres til Sørlandet sykehus HF Regional enhet for rehabilitering overføres til Sunnaas sykehus HF

34 Forskningssøknader til Helse Sør-Øst 2009: Av i alt 465 søknader: i 45 var rehabilitering og/eller mestring av kronisk sykdom hovedtema - herav: rehabilitering i en tredjedel

35 Hvordan få til/styrke forskning innen rehabilitering?

36 Sentrale kompetansemiljøer Faglige nettverk Regional / nasjonal infrastruktur og kjernefasiliteter

37 Hvordan få til/styrke forskning innen rehabilitering? Sterke sentrale kompetansemiljøer med gode internasjonale samarbeidsrelasjoner Nettverksstrukturer regionalt og nasjonalt Forpliktende forskningssamarbeid sentrum periferi (inkluderer private institusjoner)

38 Takk for oppmerksomheten