Når barns atferd gjør deg bekymret

Transkript

1 Therese Rieber-Mohn Espen Lilleberg Når barns atferd gjør deg bekymret

2 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite

3 Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne- og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene

4 Mål for dagen Bidra til at dere sitter igjen med kunnskap som gjør at barn utsatt for omsorgssvikt får tidligere og riktigere hjelp. Vi må komme for sent så tidlig som mulig.

5 Barnevernet Omdømme Oppgave: Hvilke assosiasjoner får dere når dere tenker på barnevernet? Hvilke erfaringer har dere gjort dere etter samarbeid med barnevernet?

6 Barnevernet Å melde bekymring Myter: Vi trenger ikke melde, fordi det er allerede sak, barnevernet kjenner problemene Vi må vente til vi er helt sikre Det er ikke nødvendig å melde, vi prøver ppt først Det er ikke mulig å samarbeide med familien etter at man har meldt Barnevernet gjør uansett ingen ting, det er mest foreldrevern

7 Barnevernet Noen tall barn lever med rusmisbrukende og / eller psykisk syke foreldre barn har blitt utsatt for grov vold fra foreldrene en eller flere ganger barn fikk tiltak i regi av barnevernet i ( i 2011) ( i 2009)

8 Omfanget av omsorgssvikt Det er grunn til å anta at mer enn barn opplever omsorgssvikt i form av rus, vold, psykiatri eller vanskjøtsel i løpet av sin oppvekst.

9 Barnevernet Ansvar og arbeid Barnekonvensjonen Artikkel 19- Staten skal beskytte barnet mot psykisk og fysisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldrene eller andre omsorgspersoner Lov om Barneverntjenester av 1992 Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

10 Barnevernet Å melde bekymring Oppgave: Hvem tror dere er de største meldere til barnevernet i dag?

11 Barnevernet Å melde bekymring Foreldrene selv er største melder Skoler nest størst Barneverntjeneste Politi Barnevernvakt 2% fra barnet selv Kun 4% av meldingene kommer fra barnehager Andre : 33%

12 Barnevernet Ansvar og arbeid Melding. Skal avklares i løpet av 7 dager. Henlegges eller går videre til undersøkelse.

13 Barnevernet Ansvar og arbeid Undersøkelse. Varighet inntil 3 måneder. Kan under visse vilkår utvides med inntil tre nye måneder. Saken henlegges eller går videre til tiltak.

14 Barnevernet Ansvar og arbeid Tiltaksarbeid. Hovedregel: Alle hjelpetiltak krever samtykke fra foreldrene. Unntak: Barnehage, tilsyn i hjemmet 82 % av alle barn m tiltak i barnevernet bor sammen med foreldrene.

15 Barnevernet Ansvar og arbeid Barn kan plasseres utenfor hjemmet Akutt Frivillig Med tvang Vedtak må fattes / godkjennes av Fylkesnemnda for sosiale saker.

16 Barnevernet Ansvar og arbeid De offentlige ansatte som ser barna mest i en naturlig setting melder minst bekymring til barnevernet.

17 Barn med atferd som bekymrer deg Oppgave: Tenk på et barn du kjenner som har en atferd som bekymrer deg. Beskriv atferden med stikkord. Begrunn hvorfor du er bekymret. Kall barnet Kari eller Ola. Ha dette barnet i tankene hele kursdagen.

18 Barn med atferd som bekymrer deg Hvor mange av dere valgte Ola? Kari? Har vi forskjellig toleranse overfor gutter og jenters atferd?

19 Barn med atferd som bekymrer deg Vi har ofte lavest toleranse når atferden utfordrer vår autoritet når vi ikke lykkes i å stoppe eller moderere den.

20 Barn med atferd som bekymrer deg Hvor mange av dere beskrev et barn som er fysisk utagerende er klamrete er urolig har konsentrasjonsproblemer er tilbaketrukket har lærevansker blir avvist av jevnaldrende mangler sosial kompetanse som er vanlig for alderen

21 Atferdsproblemer definisjon Atferdsproblemer er atferd som bryter med kulturens regler, normer og forventninger.

22 Atferdsproblemer forts årsaker Atferdsproblemer er vanligvis et resultat av flere samvirkende forhold Individuelle arv, gener, helse, følelser og tenkning Miljømessige familie, venner, barnehage, sosiale nettverk Det utvidede miljø kultur og samfunnsforhold

23 Atferdsproblemer Diagnostiske atferdsproblemer En diagnose utelukker ikke omsorgsvikt

24 Atferdsproblemer forts Oppgave: Har din Kari eller Ola atferdsproblemer? Hvilke konsekvenser får det for hvordan du forholder deg til dette barnet?

25 Atferdsproblemer hva trenger barna? Rutiner Struktur Tydelighet Forutsigbarhet Omsorg

26 Atferdsproblemer hva trenger barna? Eksempler fra en barnehages hverdag Måltider Samlingsstund Frilek

27 Atferdsproblemer hva trenger barna? Tett voksenkontakt Forutsigbarhet Gjenta beskjeder Time -out Fokusere på mestring Likhet er ikke alltid rettferdighet

28 Barns formidling Barn formidler sine opplevelser gjennom sin atferd, i lek, rollespill, tegning og i historier

29 Den gode oppveksten Oppgave: Hvilke positive opplevelser husker du best fra oppveksten? Hvilke minner dukker opp først?

30 Den gode oppveksten forts. Rutiner Ritualer Tradisjoner

31 Den gode oppveksten forts. Formidler mening på flere nivåer. Fokuset er på det symbolske meningsinnholdet, heller enn praktisk funksjon. Familieritualer handler om symbolske uttrykk for relasjoner.

32 Barn som mister barndommen Mange barn i Norge har få gode minner når de tenker tilbake på oppveksten sin. Noen barn har i tillegg opplevd så mye vondt at vi sier de har vært utsatt for omsorgssvikt barn fikk hjelp av barnevernet i 2010.

33 Omsorgssvikt Definisjon Barnets primære omsorgspersoner utsetter det for psykiske, fysiske og/eller seksuelle overgrep eller vanskjøtsel, på en slik måte at dets fysiske og / eller psykiske helse og utvikling er i fare. Kempe 1979

34 Omsorgssvikt Mulige tegn Barnet: er fysisk utagerende er klamrete er urolig er engstelig er tilbaketrukket konsentrasjonsproblemer har lærevansker blir avvist av jevnaldrende mangler sosial kompetanse som er vanlig for alderen

35 Omsorgssvikt forts Mulige tegn Barnet har søvnproblemer har mareritt har tvangstanker har hodepine, magesmerter er sengevæter gjør tics endrer atferd har fysiske skader, blåmerker har utrygg tilknytning til primære omsorgspersoner

36 Omsorgssvikt Tegn Oppgave: Kan din Kari eller Ola være utsatt for omsorgssvikt? Dersom dere tenker at det er grunn til bekymring for dette, hva gjør dere?

37 Omsorgssvikt Mulige risikofaktorer hos foreldrene Foreldrene er uforutsigbare mangler struktur i dagliglivet har psykiske problemer har sosiale problemer lever i konfliktfylte relasjoner har en autoritær oppdragerstil har svake følelsesmessige bånd til barna

38 Omsorgssvikt Forhold ved foreldrene Rusmisbruk Psykisk sykdom Vold mot barn og/eller partner Seksuelle overgrep Vanskjøtsel

39 Omsorgssvikt Rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner foreldre skal ivareta. de følelsesmessige bånd mellom foreldre og deres barn belastes og forstyrres av rusmiddelbruken. bruken av rusmidler gir en helsemessig psykisk og fysisk belastning

40 Omsorgssvikt Barn av psykisk syke Mellom 30 og 50% av barn av psykisk syke utvikler selv depresjon før fylte 19 år dersom de ikke har fått hjelp.

41 Omsorgssvikt Barn av psykisk syke Kjennetegn: Ingen homogen gruppe Stort ansvar Tidlig voksenrolle Sensitive på stemninger Går på tå hev gjør seg usynlig Sosial tilbaketrekning Barnas egne behov blir utvisket Opptatt av å holde fasaden Grunnstemningen er preget av sorg eller tristhet

42 Omsorgssvikt Barn av psykisk syke Kjennetegn forts: Skyldfølelse Dårlig selvfølelse og lavt selvbilde Ulik virkelighetsoppfatning Åpen avhengighet klengete på voksne Overdreven uavhengighet barnet som ikke bryr seg

43 Omsorgssvikt Vold Kristoffer saken et eksempel, men ikke et unntak. Redd Barna: 8% av barna utsettes for vold i hjemmet. Ullevål sykehus / NKVTS 19% av barn under 3 år innlagt pga hodeskader har fått disse som følge av mishandling. Høy dødelighet.

44 Omsorgssvikt Vold Det er minst like skadelig for barn å være vitne til vold som å bli utsatt for vold. Barn møter sjelden voksne som anerkjenner barns kjennskap til volden. Barn får sjelden snakke om det de har opplevd, sett og hørt.

45 Omsorgssvikt Vold Det blir sjeldent iverksatt tiltak for å hindre vold i hjemmet. Barn føler seg som medansvarlige. En svært stor del av voldseksponerte barn får plager senere i livet. Mange er gjengangere i psykiatrien, med til dels alvorlige diagnoser. Mange blir selv voldsutøvere.

46 Omsorgssvikt Vold Barn som vokser opp i familier der mor får juling, kjenner volden. De vokser opp med volden, og de preges av voldens konsekvenser. Volden er en del av barndommen. Barndommen preges av dyp og inderlig frykt. Forsker Else Christensen, København

47 Omsorgssvikt Seksuelle overgrep 1/3 av alle alvorlige overgrep er utført av personer under myndighetsalder. Hvem som helst kan være overgriper. Overgriper er ofte i nær relasjon til barnet, familie og tillitspersoner. De fleste overgrep mot barn gjentas.

48 Omsorgssvikt Seksuelle overgrep Den voksne har definisjonsmakten. Seksuelle overgrep er ofte forbundet med vold eller trusler om vold. Svikefullt tillitsbrudd blir misbrukt av den de er avhengige av. Barna føler ansvar og skyld, er med på det.

49 Omsorgssvikt Seksuelle overgrep Mellom 10 og 20 % av kvinner i vestlige land har vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten i følge undersøkelser. Mellom 5 og 10 % av gutter utsettes for seksuelle overgrep.

50 Vold og seksuelle overgrep Barnas reaksjoner Skamfølelse. Seksualisert atferd. Barn og foreldre bytter roller. Barna føler seg sviktet. Barna får lojalitetskonflikter. Vanskelig frigjøringsprosess i tenårene. Få eller ingen forventninger til fremtiden. Opplever personlig og sosial isolasjon.

51 Barn og traumer Type 1 Type 2

52 Omsorgssvikt Barn 0-2 år -reaksjoner på traumer Angst under stell og bleieskift (so) Generelt engstelige, klamrete, sutrete og sinte Skriketokter og / eller panikkanfall Forstyrret søvnmønster Generelle tegn på mistrivsel

53 Omsorgssvikt Barn 3-5 år -reaksjoner på traumer Kan fortelle med ord at de er utsatt for vold eller overgrep Smerter i magen og / eller hodet Smerter og sårhet i underlivet (so) Problemer med vannlating og avføring etter at de har blitt renslige (so) Hyppige mareritt der barna kan bli paniske og utilgjengelige Fjerne og stiller i perioder koble ut verden Fortvilelse, angst og depresjon Spiseproblemer Seksualisert atferd (so) Svekket tilknytning, manglende tillit og mistenksomhet overfor andre

54 Omsorgssvikt Barn 6-12 år -reaksjoner på traumer Uttrykker at de ikke har lyst til å leve Isolerer seg fra andre barn De blir lukket/ innadvendte, avflatet og mimikkfattige Aggressivitet / hyperaktivitet Lærevansker Pendler mellom ulike stemningsleier og ulik atferd Problemer med hygiene, tvangsmessig opptatt av å være rene, eller vil ikke dusje / vaske seg (so) Svekket tilknytning, manglende tillit og mistenksomhet overfor andre

55 Omsorgssvikt Barn og traumer posttraumatisk stresslidelse 1. Barnet gjenopplever det traumatiske, gjennom flashbacks, bilder, mareritt og tanker, og gjennom lek (repetetiv lek) 2. Barnet utvikler en unngåelsesatferd unngår alt som minner om traumet, forsøker å stoppe tanker, fortrenger minner, sosial tilbaketrekning 3. Hyperaktivering, irritabilitet, eksplosivt uforklarlig sinne, skvettenhet, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer

56 Omsorgssvikt Barn og traumer -dissosiering Barnet beskytter seg mot uhåndterlige og smertefulle traumer ved å splitte opp minnet om opplevelser og lagre disse atskilt fra hverandre, slik at det slipper å forholde seg til helheten i opplevelsen Dissosiasjon kan føre til flashbacks, hallusinasjon, mareritt, og kan i ekstreme tilfeller danne utgangspunktet for utvikling av delpersonligheter

57 Omsorgssvikt Hva trenger disse barna?

58 Omsorgssvikt Vi kan ikke overlate til det enkelte barn å bli sett. Det er alle vi rundt som må se.

59 Omsorgssvikt Hvorfor melder vi ikke bekymring? Beskyttelsesfaktorer hos foreldrene: En av foreldrene kompenserer for den som har et problem Barnet får følelsesmessig støtte fra en av foreldrene Barnet får beskjed om hvordan det skal oppføre seg/hva det skal si Foreldrene lykkes med å holde konfliktnivået i familien nede Familien klarer å opprettholde en del rutiner, ritualer og tradisjoner Barnet kan støtte seg til minst en voksenperson utenfor kjernefamilien

60 Omsorgssvikt Barnets overlevelsesstrategier Helten. Er flink og positiv, inntar en voksenrolle og er familiens ansikt utad. Maskotten Tilfører familien noe å leve for.

61 Omsorgssvikt Barnets overlevelsesstrategier Det fortapte barnet Det stille og innesluttede barnet. Holder seg for seg selv, ber ikke om noe og har ingen forventninger til seg selv eller egen framtid. Syndebukken. Liten selvfølelse, rømmer hjemmefra, har skoleproblemer og utvikler et rusmisbruk.

62 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss? Det handler om en grunnleggende holdning som innebærer å vise en genuin interesse for barn ta barn på alvor Dette kan vi få til gjennom gode samtaler med barnet. Samtalene kan ta utgangspunkt i observasjon av barns lek barnelitteratur

63 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss? Barnelitteratur De voksne er store utenpå, tenkte den lille jenta, -men de er små inni. Derfor er jeg nødt til å være stor inni, selv om det er vanskelig når man er så liten utenpå. Og jeg må passe godt på mamma og pappa, til det blir min tur til å få et barn som kan arbeide mens jeg ligger på sofaen Fra Den lille store jenta

64 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss? Eksempler på litteratur Den lille store jenta, Kommuneforlaget 2002 Hvor blir det av deg mamma? Kommuneforlaget 2002 Thomas og Petter flytter i fosterhjem, Kommuneforlaget 2002 Når mamma og pappa drikker, Kommuneforlaget 2002 Hvem kan hjelpe Jesper, Voksne for barn 2008 Sinna mann, Cappelen 2003 Snill, Cappelen 2002

65 Kommunikasjon med barn barneperspektivet Samtalen må skje ut ifra barnets premisser tilpasset barnets utviklingsnivå Tillit og ivaretakelse av barnet bygges opp i samtalen

66 Omsorgssvikt Hvordan vil du handle? Tabu

67 Hvordan kan vi bry oss? Oppgave: Hvordan møter vi barn når de tar opp temaer som er tabubelagte? Kan vi snakke med barn om alt?

68 Hvordan kan vi bry oss? Samtalens faser Forberedelse Kontakt etablering Innledende fase Presentasjon av tema Fri fortelling Sonderende og utdypende fase Avslutning

69 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene Fremmende kommunikasjon Åpne spørsmål Ikke ledende spørsmål Hemmende kommunikasjon Lukkede spørsmål Ledende spørsmål

70 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene Fremmende kommunikasjon Aktiv lytting Klargjørende spørsmål Hemmende kommunikasjon Passiv lytting Tilslørende spørsmål

71 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene Det er viktig å være direkte bryte det tabubelagte få frem barnets sanseinntrykk (lukt, syn, hørsel, smak), knyttet til de traumatiske opplevelsene bekrefte barnets historie bekrefte det som er normalt fortelle om andres opplevelser av lignende historier Gjenskape konteksten

72 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene Det er viktig å be barnet forklare ordene det bruker beskrive handlinger uten å karakterisere personer oppklare ting som er uavklart. støtte barnet i at det er lov å beskytte seg selv plassere ansvar og frata barnet skyld Snakke med barn på samme måte som man snakker om andre temaer

73 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene JA, vi kan snakke med barn om alt Det er det vi ikke snakker om som kan være skadelig

74 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene Barn vil ofte ikke ha lært hvordan de skal sette ord på temaer som vold, seksuelle overgrep og andre tabubelagte områder.

75 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene Aldri love å ikke si noe videre

76 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene Det barnet ikke vet har det vondt av

77 Hvordan kan vi bry oss? Barns minne Omkringliggende hendelser huskes dårlig Sterke følelser eller stress i en situasjon gjør at det huskes oftere Følelsesladede hendelser huskes lettere enn nøytrale hendelser

78 Omsorgssvikt Foreldresamarbeid Presenter bekymringen din så tidlig som mulig Vær tydelig og beskrivende Spør om foreldrene opplever de samme tingene hjemme Be foreldrene beskrive barnet Bruk tid Vis respekt og vær nøytral

79 Omsorgssvikt Den formelle foreldresamtalen Vær tydelig på din bekymring Sett ord på de vanskelige temaene Unngå for mye fokus på årsaker Be foreldrene beskrive barnet sitt Sett ord på hva du vil gjøre videre Forsøk å få foreldrenes samtykke Skriv referat Avtal tid for nytt møte NB! Vold og seksuelle overgrep barnevernet skal kontaktes først.

80 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss? Tegnet for krise på kinesisk: Fare Ny mulighet

81 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss? For what you see and hear depends a good deal on where you are standing. It also depends on what sort of person you are. C.S. Lewis, The cronicles of Narnia.

82 Barnevernet Å melde bekymring Lov om barneverntjenester 1-1 Formålet med denne lov er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

83 Barnevernet Å melde bekymring 2-1 Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter barnevernloven som ikke er lagt til et statlig organ.

84 Barnevernet Melding Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foregår andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

85 Barnevernet Å melde bekymring En melding til barnevernet skal som hovedregel aldri komme overraskende på foreldrene. Unntak: Vold og seksuelle overgrep.

86 Barnevernet Å melde bekymring Saksdrøfting med barnevernet Du trenger ikke ha bevis Foreldrene skal informeres Beskriv, ikke vurder Vær presis, ikke ton ubehagelige ting ned Gjenta barnets fortellinger ordrett

87 Barnevernet Å melde bekymring - innhold Navn, fødselsdata, adresse Foreldresamarbeid Spesielle forhold ved barnet Når ble du bekymret og hvorfor Observasjoner, loggnotater, samtaler Tiltak som har vært gjort Barnets sosiale fungering Andre relevante opplysninger

88 Barnevernet Hva kan dere gjøre? Eksperter på samtaler med barn Ingen ser så mye samspill mellom barn og foreldre som ansatte i barnehager og sfo Dere må tørre å bruke denne kompetansen også til å gå inn i de vanskelige samtalene

89 Barnevernet Hva kan dere gjøre? Når ble det angiveri å redde et barn? Magne Raundalen

90 Barnevernet Tverrfaglig samarbeid Det er bare gjennom godt samarbeid vi kan klare å hjelpe de barna som trenger det aller mest.

91 Barnevernet Tverrfaglig samarbeid Landsomfattende tilsyn 2008 Ny revidert barnevernlov 2009

92 Barnevernet Tverrfaglig samarbeid Før og etter bekymring er meldt Fokus på tidlig intervenering Større åpenhet fra barnevernets side Faglig veiledning fra barnevernet Barnehagen som barneverntiltak

93 Endringer i barnevernloven Evaluering Plikt for barneverntjenesten til regelmessig å evaluere tiltaksplaner om hjelpetiltak. Det skal vurderes hvorvidt det er behov for andre tiltak, og om det er grunnlag for omsorgsovertakelse.

94 Endringer i barnevernloven Tilbakeføring etter omsorgsovertakelse 4-21, Fylkesnemnda skal først oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynligat foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg.

95 Endringer i barnevernloven Plikt til å gi tilbakemelding til melder 6-7 a. Alle meldere skal innen tre ukeretter at meldingen er mottatt gis en generell tilbakemelding som bekrefter at meldingen er mottatt. Dersom meldingen kommer fra en melder som omfattes av reglene om meldeplikt for offentlige ansatte, skal tilbakemeldingen også opplyse om det er åpnet undersøkelsessak.

96 Endringer i barnevernloven Tilbakemelding til melder etter endt undersøkelse. Melder som omfattes av reglene om meldeplikt i 6-4 skal gis ny tilbakemelding når undersøkelsen er gjennomført. Denne skal inneholde opplysninger om saken er henlagt, eller om den følges opp videre. Opplysninger om hvilke tiltak som er iverksatt kan gis dersom barneverntjenesten vurderer at offentlig melder får kjennskap til disse av hensyn til videre oppfølging av barnet.

97 Utfordringer i arbeid med fremmedkulturelle familier Kulturelle forskjeller Språkbarrierer Kvinne- mannsproblematikk Enkelte kulturers grenser for vold i oppdragelsesøyemed Foreldre- barn konflikter som følge av tokulturell oppvekst Barn får for mye ansvar fordi foreldrene ikke kan språket og kjenner norsk kultur godt nok

98 Barnevernet Hva kan du gjøre? Se barna Lytt til barna Snakk med barna

99 Barnevernet Hva kan du gjøre? Meld bekymring når du er bekymret ikke tro at andre gjør det du vegrer deg for!

100 Mål for dagen Bidra til at dere sitter igjen med kunnskap som gjør at barn utsatt for omsorgssvikt får tidligere og riktigere hjelp. Vi må komme for sent så tidlig som mulig.

101 Alarmtelefonen for barn- og unge Tlf Kontakt:

102 Kilder Killen, Kari (2002) Sveket. Kommuneforlaget, Oslo Halldis K. Leira (2003) Det gode nærvær. Fagbokforlaget Terje Ogden (2001) Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Gyldendal, Oslo Vold I parforhold, NIBR rapport 2005:3 Vold og overgrep mot barn og unge, NOVA rapport 20:2007 Statistisk årbok 2007