PROTOKOLL. Lillehammer kommune Fagutvalg for oppvekst og utdanning

Transkript

1 Lillehammer kommune Fagutvalg for oppvekst og utdanning PROTOKOLL Utvalg: Fagutvalg for oppvekst og utdanning Møtedato: Tid: 09: Innkallingsmåte: Skriftlig Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Hilde Ekeberg Nestleder Pål Kristian Nordby Helle Medlem Espen Granli Medlem Svein Grandalen FD Medlem Lise J. Haugstad Medlem Trygve Belsvik Medlem Sanna Sarromaa Andre Kommunalsjef for sektor oppvekst, utdanning og kultur Terje Næss. Møtesekretær: Grim Syverud. Av 7 møtte 7 representanter og 0 vararepresentanter. Svein Grandalen ble innvilget permisjon fra kl Godkjenning av innkalling: Godkjenning av sakliste: Godkjenning av protokoll fra møte : Godkjent uten merknad Godkjent uten merknad Godkjent uten merknad. SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr Sakstittel 10/14 14/390 STRATEGI- OG ØKONOMIPLAN /14 14/1503 RETNINGSLINJER FOR SKOLEBYTTE 12/14 14/1506 ORIENTERINGSSAK: FAGUTVALG OPPVEKST OG UTDANNING

2 Sak 10/14 STRATEGI- OG ØKONOMIPLAN I N N S T I L L I N G: Ingen innstilling fremmet. Behandling: Arbeidet ift. saken var lagt opp i to bolker: 1. Dialogmøte mellom fagutvalget og skole-rektorene 2. Dialogmøte mellom fagutvalget og tjenesteområdeledere. Dialogmøte mellom fagutvalget og skole-rektorene Skolesjef Håvard Ulfsnes innledet om arbeidsmåte. Deretter var det gruppearbeid i tre grupper over følgende temaer: - Ledelse - Læring - Vurdering ift. strategiplanene Oppsummering fra gruppene: Ledelse (Hilde): Forventninger til dagen: Hvordan skolehverdagen faktisk er. Kunne spille inn forslag. Positivt med dialog. Forventer at politikerne har noen forventninger. Samsnakket om målene og hvordan vi skal jobbe med det. Systemnivå. Vanskelig? Vi har noen forventninger. Hvordan fungerer rektorskolen? Hvilke erfaringer? Har barn i skolen selv- pragmatisk tilnærming. Utfordringer knyttet til budsjettet. Gjøre hverandre gode. Viktig å få innspill som er vanskelig å se for politikere. Avklare balansen mellom skoleeier og skoleleder. Kvalitetsmeldingen: Det viktigste vi gjør er å kvalifisere elevene til et liv etter skolegang. Vi mislykkes med en for stor andel. God melding, fungerer bedre enn den forrige. Likte at det er en del begrepsavklaringer. Selve meldingen brukes lite på Hammartun. Rektor har lest den. Jobber med nasjonale prøver mer konkret. Kunne vært bedre på sammenhengen mellom med strategiplan og kvalitetsmelding. Innholdet i kvalitetsmeldingen jobber vi med daglig. Vi må se det store bildet. Vi må bidra til at de har et positivt forhold til læring. Skape et godt arbeidsmiljø for ansatte. Gode lærere er gode når de trives. Styrende og godt dokument. Sammenheng mellom kvalitetsmelding og

3 strategiplan. Etterutdanning: vanskelig å rekruttere ledere inn i skolen. Hvorfor så få som ønsker seg til ledelse? 1-2 søkere på inspektør- rektorstillinger. Planverket oppleves som godt strukturert og lett sette seg inn i som ny. Mye er veldig bra, noe er det en del igjen på. Læringsutbytte på småskoletrinnet knyttet opp mot tidlig innsats. Strukturere den innsatsen. Etter- og videreutdanning, må inn i en plan som en del av en kontinuerlig satsing både for skoleledere og lærere. Lærebøker, IKT- ETTERSLEP! Lønnskonkurransen med omliggende kommuner. Skolen må selv være en lærende organisasjon- må ligge i alle ledd. Nettverksarbeid. Forpliktende og utviklende samarbeid. 1. Strategi: Ledelse Rekruttering: Avhengig av et rykte. Felles utlysning er det det beste? Bør skolene få mulighet til markedsføre sitt særpreg gjennom stillingsutlysninger? Viktig at vi har et utviklingsperspektiv på ledelse. Hva har konsekvensene vært av at flere administrative og økonomiske oppgaver er flyttet til rektornivå? Viktig å ha med kontakten med de foresatte. Skille mellom vurdering av læring og vurdering for læring. Rektorene føler ikke så tydelig på de politiske forventningene i hverdagen. Motivasjon er det viktigste vi kan gi elevene. Motivasjon skaper muligheter for læring for resten av livet. Skolene; læring Politikerne Skolen -tomrom mellom disse nivåene, bør koble hverandre nærmere for å få utvekslet informasjon og etterspørre kunnskap fra rektorer -gjensidig avklaring; hvordan kan Lillehammerskolen bli den gode skolen vi ønsker den skal bli -hva er det som skal til for å skape læring, hvilke grep kan vi gjøre sammen -medspillere heller enn motspillere! -det målbare kontra det ikke-målbare -føler ikke politikernes forventninger til daglig Læreplanen -todelt: den generelle delen og den faglige delen; fungerer de sammen? - Den generelle delen har man mindre forståelse for fordi det er mindre målbar -«Lett for å fokusere på fagdelen. -Likeverdig vekting

4 Resultatene -ungdomsskolen: 3,3 (eksamenskarakter ikke bra, men over gjennomsnittet i Oppland og i Norge) ER DETTE BRA? -Det er satt en tallfestet målsetting -Det står stusslig til med 5. trinn -Grisen blir ikke tykkere av å måle flere ganger, Lillehammer scorer heldigvis ikke høyt på antallet tester Faglighet -Begynneropplæringen er for dårlig! Småskolepedden? Hva skjer der? -Det trengs større FAGLIGHET på barnetrinnet! -Engelsk, holdninger og systematikk, språkfagene bare er der, de har ikke status, kommer sist -Realfagene er framme -Prioriteringslista, fra staten realfagene topper! Realfagene topper hierarkiet, språkfagene lider. -Allroundere, 1. og 2. trinn, faglæreren må inn fra 3. og 4. trinn for å få opp fagligheten - Den minst motstandsdyktige tar fagene ingen andre vil ha (engelsk og musikk) - Gå bak og få med alle til å komme hit heller enn å stå foran og få folk til å strekke seg og komme hit -Ivareta alle og trekke de fremste framover -Metodisk mangfold, unger har potensiale -Det gode ordinære tilbudet = den gode skolen -Pedagogisk forsvarlig tilbud for spes. ped. elever og vanlige elever -Leksehjelp, fysak, frukt stjeler fokus og tar energi fra læring. Tiden brukes da på idiotdiskusjoner istedenfor å diskutere fag og læring -Blyantgrep hvor mye tid skal vi bruke på det? -Å ha pen skrift hvor mye tid skal vi bruke på det? -Når skjer læring? I møte med læreren! -Hva med lese-, skrive- og regnegaranti? Læreplaner - Felles engelskplan for kommunen med lokale tilpasninger minstekrav -Engelskplan fra 1. til 4. trinn -Annet fremmedspråk Læremidler -Hefter, lærebøker -Nye lærebøker er et kappløp som man ikke vinner -Forlagene tjener penger PC-tilgang -digitale tavler (smart board) i alle klasserom -PC-tetthet sier ikke alt Etterutdanning -OVERPÅMELDING på lærernes etter- og videreutdanning, det trengs mer ressurser der! -Interessen for å utvikle seg er der og det er positivt

5 Rammene -FORUTSIGBARHETEN OG KONTINUITETEN OG LANGSIKTIGHETEN; rammene kan ikke endres fra år til år. Rammene er for uforutsigbare. -Vi må ha forutsigbarhet i ressurstilgangen -Må ha ro til å jobbe -Fikk mindre i budsjettet skuffet stemning blant rektorer -Helse og skole vi tjener ikke penger, vi bruker penger (disse områdene) -Likevel er skole en god investering for en kommune -Kutt kommunen tok vekk satsingen på annet fremmedspråk. Kan vi få det tilbake? Vikarer -Én lærer 28 elever, ikke råd til vikarer, en lærerstilling -5 % fravær = 600 timer med vikar, høyest 15 %. -Lærerutdannede vikarer er dyre -Vikar: Det blir det det blir hvor blir det av kvaliteten? Kvalitet er avhengig av stabilitet -Før: vikarer på døra, ikke nå lenger Inneklima -Dårlig inneklima noen steder Skolestrukturen -Hvilken skolestørrelse er optimal? -Små skoler et brekkpunkt små skoler og kompetente folk -Brekkpunkt oppat barneskole med 600 elever? For lite oversiktelig for noen? - Tidlig innsats -Ressursbruken må snus! Se til Finland -Har diskutert tidlig innsats så lenge (og kommet ingen vei!) -Småjusteringer monner ikke krafttaket ligger i tidlig innsats Vurdering ift. strategiplanene (Trygve):?? Dialogmøte mellom fagutvalget og tjenesteområdeledere. Kommunalsjef Terje Næss innledet om arbeidsmåte. Deretter var det gruppearbeid i to grupper. Barnehage: -omorganisering, nedtak av 70. Nedtaket er tatt fra hovedopptaket - Felles plattform for alle barnehager -33 søknader etter hovedopptaket

6 -Barnehagesjefen: Når jeg tror jeg har oversikten 1. mars, så har jeg ikke oversikten -Flere og flere barn vi henviser videre -Fordi vi er med på Kvello. Kvello kobler inn familien familierådgivning. Kvello har gitt oss andre type verktøy > Foreldresamtalen begynner med Kan du beskrive barnet ditt?. -I løpet av 2014 er alle kommunale barnehager med på Kvello -Alle urolige unger har ikke ADHD -Foreldre må få hjelp i foreldreskapet -Konkurranse mellom barnehager nå som alle for plass -Felles brosjyre for kommunale barnehager -Hvordan markedsføre det trauste kommunale tilbudet? -Fire avdelinger og oppover er den ideelle størrelsen for en barnehage -Barnehager på facebook > filmsnutter, dokumenterer og viser hva som gjøres i barnehagen V E D T A K : Intet vedtak fattet. RETNINGSLINJER FOR SKOLEBYTTE I N N S T I L L I N G : Fagutvalget tar saken til orientering. Behandling: Sak 11/14 Det var 6 stemmeberettigede til stede ved behandling av saken. Trygve Belsvik (H) foreslo at saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: Saken utsettes. Sak 12/14 ORIENTERINGSSAK: FAGUTVALG OPPVEKST OG UTDANNING I N N S T I L L I N G: Framlagte orienteringer tas til orientering. Behandling: Det var 6 stemmeberettigede til stede ved behandling av saken. Skolestruktur Nordre Ål: Skolesjef Håvard Ulfsnes og rådgiver Arne Olstad orienterte om fremdriftsplan for sak om vurdering av skolestruktur Nordre Ål.

7 Nedbemanning barnehagene. Barnehageleder Marianne Slåen Bruket orienterte. «Aktiv fritid-prosjektet om barnefattigdom. TO-leder Kultur og fritid Øivind Pedersen orienterte. Fra møter i samarbeidsutvalg: Trygve Belsvik refererte fra møte på Søre Ål skole. Espen Granli refererte fra møte på Kringsjå skole. Spørsmål Fra repr. Sanna Sarromaa (V): Har kommunen ordning for tilskudd til frivillige som driver leksehjelp? Svar fra kommunalsjefen: Nei. Hvor mange barn i skolepliktig alder i Lillehammer er det som ikke møter opp? Svar fra skolesjefen: Må undersøke. Svar gis i neste møte. V E D T A K : Framlagte orienteringer tatt til orientering.