SAKSFREMLEGG. Sak 44/18 Statusrapport 1. tertial 2018

Transkript

1 Sentral stab Økonomiavdelingen Sentral økonomi SAKSFREMLEGG Sak 44/18 Statusrapport 1. tertial 2018 Utvalg: Styret for St. Olavs hospital HF Dato: Saksbehandler: Jan Morten Søraker Saksbehandler: Sissel H. Nordaune Arkivsak: 18/ Arkiv: 131 Innstilling Styret tar rapporten for 1. tertial 2018 til orientering.

2 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: Ingen Regnskapsresultatet hittil i år pr. april 2018 er 18,8 mill kr bak budsjett. ISF-inntekter (innsatsstyrt finansiering) er hittil i år pr. april 11,6 mill kr lavere enn budsjett. Avviket består blant annet av færre sykehusopphold enn budsjettert og at nye DRG-vekter fra slo negativt ut for St. Olavs hospital sammenlignet med 2017 og budsjett Pensjonskostnadene blir bokført etter aktuarberegning fra januar i Dette avviker fra budsjetterte pensjonskostnader, hvor grunnlaget var aktuarberegning fra juni Pensjonskostnadene i 2018 blir 90,7 mill kr lavere enn budsjettert og pr. april utgjør dette 30,2 mill kr. Dette hensyntas ved månedlig rapportering ihht føringer fra HMN RHF. Gjennomsnittlig ventetid varierer noe fra område til område. Hittil i år pr. april hadde PH (BUP) lavere ventetid enn de nye styringskravene med 3 dager, mens PH (VOP) lå over med 3 dager, somatikk var på målkravet og TSB 10 dager over målkravet. Korrigert for feilregistrering av en pasient er ventetiden 1 dag kortere enn målkravet på 26 dager. Brutto månedsverk ligger over måltallet denne måned, men under måltallet hittil i år.

3 FAKTISKE OPPLYSNINGER 1 Helsefag 1.1 Aktivitet Aktivitet pr april Resultat Budsjett Avvik fra budsjett pr april 18 pr april 17 endring i % pr april antall i % Somatikk Antall DRG-poeng egen region ,2 % ,8 % Antall DRG-poeng gjestepasienter fra andre regioner ,8 % ,6 % Antall DRG-poeng TNF-hemmere ,8 % ,0 % Antall DRG-poeng prod eget foretak ,8 % ,9 % Antall DRG-poeng kjøp fra andre regioner ,9 % ,6 % Ref.beretigede polikl. kons ,4 % ,8 % Polikl. kons. Totalt ,7 % ,9 % Sum polikliniske opphold* ,6 % ,1 % Sykehusopphold - inneliggende ,8 % Sykehusopphold - dag ,5 % Voksenpsykiatri Sum refusjonsberettigede konsultasjoner ,8 % ,3 % herav ambulante konsultasjoner ,1 % ,4 % Sum polikliniske opphold* ,0 % ,2 % DRG-poeng-poliklinikk ,5 % ,5 % Utskrivninger sykehus ,0 % ,1 % Oppholdsdøgn sykehus ,8 % ,9 % Utskrivninger DPS ,8 % ,6 % Oppholdsdøgn DPS ,9 % ,9 % Barn og ungdomspsykiatri Sum refusjonsberettigede konsultasjoner ,4 % ,6 % herav ambulante konsultasjoner ,2 % ,1 % Sum polikliniske opphold* ,3 % ,6 % DRG-poeng-poliklinikk* ,7 % ,1 % Utskrivninger sykehus ,0 % ,2 % Oppholdsdøgn ,8 % ,0 % Rus og avhengighetsmedisin Aktivitet eget HF: Sum refusjonsberettigede konsultasjoner ,7 % ,5 % herav ambulante konsultasjoner ,1 % ,8 % Sum polikliniske opphold* ,1 % ,7 % DRG-poeng-poliklinikk ,9 % ,9 % Utskrivninger ,7 % ,0 % Oppholdsdøgn ,1 % ,2 % Aktivitet private avtaler HMN: Sum refusjonsberettigede konsultasjoner ,6 % ,6 % herav ambulante konsultasjoner ,4 % ,0 % Utskrivninger ,5 % ,3 % Oppholdsdøgn ,3 % ,8 % * Nytt målekrav fra Vi skal for 2018 rapportere på polikliniske opphold til HMN i stedet for polikliniske refusjonsberettigede konsultasjoner. Et poliklinisk opphold kan inneholde flere polikliniske konsultasjoner. I somatikk er aktiviteten er så langt i år 1,9 % bak budsjett, målt i antall DRG-poeng. Polikliniske opphold er så langt i år 2,1 % bak budsjett. Aktiviteten er høyere enn i fjor målt i antall DRG-poeng, men lavere målt i antall polikliniske opphold.

4 I voksenpsykiatri er aktiviteten under budsjett på de fleste målområder, men har økt aktivitet sammenlignet med tilsvarende periode i 2017, målt i antall DRG-poeng. Aktiviteten i barne- og ungdomspsykiatrien er lavere enn budsjett, men har økt aktivitet sammenlignet med tilsvarende periode i 2017 og budsjett, målt i antall DRG-poeng. I tverrfaglig rus- og avhengighetsmedisin er poliklinisk aktivitet i egen klinikk over budsjett og har økt betydelig sammenlignet med fjoråret. I private institusjoner som har avtale med Helse Midt-Norge er aktivitet lavere enn budsjett, men høyere enn fjoråret målt i refusjonsberettigede konsultasjoner. 1.2 Kvalitetsindikatorer og samhandling Ventetid pasienter behandlet pr fagområde og andel fristbrudd samlet Ventetider pr april 2018 Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som startet sin helsehjelp ved St. Olav var 57 dager i april. BUP ligger fortsatt under styringskravet på 40 dager. De andre fagområdene viser en økning. Foreløpig gjennomgang av NPR-tall viser noen feilregistreringer hvor enkeltpasienter har både 4 og 8 års ventetid. Dette drar TSB opp til urimelig lang ventetid. Justert for feilregistrering har TSB en ventetid på 25 dager i april og 25 dager hittil år. Dette er under målkravet på 26 dager. Det var 88 fristbrudd blant de 5194 pasientene som startet helsehjelp i april Andelen fristbrudd var 1,7 %. Fristbruddene var stort sett innen somatikk, flest innen Øyesykdommer (34), revma (9) og Øre-nese-hals sykdommer (14). Disse 3 fagområdene har også flest fristbrudd hittil i år. Årsaken er hovedsakelig manglende legeressurser grunnet sykmeldinger og regionale prosjekter. Det arbeides løpende med tiltak og man har blant annet tatt i bruk kveldspoliklinikk og rekruttert legevikarer.

5 1.2.2 Arbeid med tiltak pasienter i forløp, fristbrudd og ventetid Innsatsen for kortere ventetid og færre fristbrudd forsetter i 2018, i tillegg til oppfølging av pasienter i forløp med overskredet intern hast. Utover bedre verktøy for oversikt og planlegging gjennom nye rapporter i venteliste- og forløpskuben, følges enkeltavdelinger med vedvarende utfordringer opp særskilt. I og med at BUP har begynt med PAS i mars 2018 brukes en del ressurser på opplæring og kvalitetssikring av data fra nye brukere. Dette vil også gjelde TSB etter at de tok i bruk PAS i april Helse Midt-Norge RHF har inngått avtaler med private som også vil få effekt på ventetid og fristbrudd Avtalebrudd

6 Grafen viser andel avtalebrudd. Dvs. andel avtaler for pasienter i forløp der vi ikke overholder frist for intern hast (overskredet intern hast). Totalt har vi snaut avtaler, og avtalebruddene utgjorde 11,7 %. 1.3 Belegg Det arbeides fortsatt med å få på plass løpende og god kvalitetssikret beleggsstatistikk. 1.4 Tertialvise kvalitetsindikatorer Tabellen viser en oversikt over status på kvalitetsindikatorer pr. april Kvalitetsindikatorer pr april 18 *) forrige periode er 1. tertial 2017

7 1.5 Pasientsikkerhet Siste oppdaterte tall for GTT gjelder 3. tertial 2017 og hele GTT pr. 3 tertial 17 og hele 2017 GTT for 2017 fordelt på fagområder og skadetyper GTT for 2017 fordelt på fagområder

8 1.6 Spredning på tiltakspakker Spredning i tiltakspakker pr. april tertial 2018 Spredning av tiltakspakker Antall relevante enheter Enheter som har implementert tiltakene Trygg kirurgi 6 6 Behandling av hjerneslag Behandling i slagenhet Samstemming av legemiddellister Prosentvis mål på spredning (median) Mellom (median) % etterlevelse av tiltak i perioden 100 % Nivå (median) 30 % etterlevelse av tiltak i perioden Infeksjon ved SVK Mellom 30-60% (median) Trykksår Mellom 30-60% (median) Fall Mellom % (median) Urinveisinfeksjoner Mellom 30-60% (median) Forebygging av selvmord 8 8 Forebygging av overdosedødsfall 2 2 Mellom (median) % etterlevelse av tiltak i perioden Mellom (median) % etterlevelse av tiltak i perioden St. Olavs Hospital har lagt Helsedirektoratets scoringstabell for måling av implementeringsgrad til grunn i vårt videre arbeid med pasientsikkerhetsprogrammet. Ihht denne tabellen er definisjonen på implementert at tiltakspakken er gjennomført i 90 % av tilfellene. Kvalitets og pasientsikkerhets-programmet vurderte saken og var av den oppfatning at en slik differensiert scoringstabell ville bidra til å opprettholde fokus og sikre varige strukturer for pasientsikkerhet i enhetene. Ledelsen på hver klinikk må vurdere status for de enheter som er vurdert relevant for de respektive tiltakspakker og vurdere hvilke tiltak man skal jobbe videre med. Det er de vedtatte prosessindikatorene presentert fra Helsedirektoratet som skal følges med målinger. Flere enheter har innført punktmålinger. Disse skal gjøres minimum månedlig. Dersom resultatene viser at fokus er redusert, må tiltak iverksettes samt hyppigere måling. 1.7 Uønskede hendelser Uønskede hendelser pr april 18 Uønskede hendelser Meldinger oversendt Kunnskapssenteret ( 3 3) Antall 1.tertial (7 %) Varsel til Helsetilsynet ( 3 3a) 11 Antall utførte hendelsesanalyser 2 NPE-saker med medhold 14 Antall 2.tertial 18 Antall 3.tertial 18 St. Olavs hospital har gjennomført 2 hendelsesanalyser etter varsel til Statens helsetilsyn jf spesialisthelsetjenesteloven 3-3a. Begge hendelsene avdekker risikomomenter i

9 pasientforløpene i forbindelse med overganger. Overgang fra ungdom til voksenavdeling og overgang fra somatisk behandling til psykiatri. Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalget har behandlet rapportene og forslag til tiltak skal fremmes utvalget høsten Statens helsetilsyn har rykket ut på stedlig tilsyn etter varsel om alvorlig hendelse knyttet til feilmedisinering. Man avventer videre oppfølging fra tilsynet. 1.8 Gjennomsnitt vurderingstid for henvisninger Gjennomsnitt vurderingstid pr.april tertial tertial tertial 2018 Antall Gj.snitt tid Antall Gj.snitt tid Antall Gj.snitt tid Tabellen omfatter tid fra mottak av henvisning til vurdering av henvisning er fullført. Vurderingene er gjort med grunnlag i lov og forskrift og interne rutiner. 1.9 Åpne dokument eldre enn 14 dager Antall åpne dokument pr. april tertial tertial tertial Tabellen omfatter antall åpne dokumenter i EPJ DocuLive som er mer enn 14 dager gamle. Punktmåling ved slutten av hvert tertial Åpne henvisningsperioder uten planlagt kontakt Uavklarte/Åpne henvisningsperioder > 7 dager fra siste kontakt pr. april tertial tertial tertial Tabellen omfatter antall pasienter med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt. Punktmåling ved slutten av hvert tertial.

10 1.11 Sepsisrapport Oversikt over utvalgte kvalitetsparametere for aktiviteten i akuttmottaket: - Tid til triage - Tid til legetilsyn - Tid til antibiotika - Kvalitet på journaldokumentasjon - Oppholdstid i akuttmottaket Det papirbaserte F2-skjemaet er besluttet brukt som dokumentasjon både for leger og sykepleiere i akuttmottaket. I april 2018 fant man tilfredsstillende dokumentasjon i 81 % av sakene.

11 Det er etablert flere tiltak for å sikre rask og god diagnostikk av pasienter med mistanke om sepsis i akuttmottaket. Det er også etablert kvalitetssikringssystem for å måle hvorvidt tiltakene har ønsket effekt. Gjennom de kvalitetssikringstiltak som er iverksatt, fanget man opp utviklingen i kvalitetsindikatorene raskt Samhandling Utskrivningsklare pasienter somatikk Utskrivningsklare pasienter somatikk pr. april 18 Oversikten viser rapporterte utskrivningsklare døgn og antall pasienter. Alle utskrivningsklare døgn blir avstemt mot kommunene slik at det er enighet om grunnlagene. Eventuelle endringer etter avstemming med kommunene regnskapsføres fortløpende. Så langt i år har vi hatt 1989 døgn med utskrivningsklare pasienter. Det er 7,4 % flere enn tilsvarende periode i 2017 da vi hadde 1852 døgn. Gjennomsnittlig liggetid for utskrivningsklare pasienter har så langt i år vært på 3,2 dager mot 3,3 dager i tilsvarende periode i Pr. april er det inntektsført 9,4 mill kr knyttet til utskrivningsklare pasienter. Dette er 2,2 mill kr høyere enn budsjett Reinnleggelser Reinnleggelser somatikk antall pasienter og andel pr. april 18 Reinnleggelser Antall reinnleggelser Andel pasienter somatikk tertial ,0 % 9,3 % 2. tertial ,7 % 3. tertial ,1 % Samlet ,4 % Antall reinnleggelser innen somatikk var i 1. tertial mot 1834 i 1. tertial 2017.

12 1.12 Prioritering psykisk helsevern og TSB Det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Veksten måles månedlig gjennom endring i ventetid og polikliniske opphold. Kostnader måles pr. tertial. Veksten hittil i år måles mot hittil i fjor. Polikliniske opphold pr april 18 Hittil 2018 Hittil 2017 Vekst Polikliniske opphold somatikk ,6 % Poliklinske opphold VOP ,8 % Poliklinske opphold BUP ,3 % Poliklinske opphold TSB ,1 % Psykisk helsevern BUP og somatikk har en lavere aktivitet enn hittil i fjor, mens TSB og VOP har en høyere aktivitet enn hittil i fjor. Både TSB og PH VOP innfrir den gylne regel på aktivitet. Gjennomsnittlig ventetid pr april 18 Hittil 2018 Hittil 2017 Endring Ventetid somatikk ,3 % Ventetid VOP ,4 % Ventetid BUP ,0 % Ventetid TSB ,6 % Gjennomsnittlig ventetid for alle områder med unntak av TSB og somatikk er redusert sammenlignet med hittil pr. april Somatikken ligger 1 dag høyere enn i fjor. Grunnet feilregistrering av en pasient viser tall fra NPR en ventetid på 36 dager hittil i år for TSB. Korrigert for feilregistrering er ventetiden på 25 dager, dvs 2 dager mer enn på samme tid i Målkravet er på 26 dager for TSB og dette innfris. Endring i kostnader pr. april 18 mot april 17 1 Somatikk Kostnader pr. 1. tertial 2017 Kostnader pr. 1. tertial 2018 % - vis endring B. Avskrivninger (60), hittil ,50 % C. Legemidler (400), hittil ,00 % D. Pensjon (541) hittil ,40 % Driftskostnader SAP eksl. 60, 400 og 541, hittil ,10 % 2 VOP B. Avskrivninger (60), hittil ,00 % C. Legemidler (400), hittil ,00 % D. Pensjon (541) hittil ,30 % Driftskostnader SAP eksl. 60, 400 og 541, hittil ,80 % 3 BUP B. Avskrivninger (60), hittil ,30 % C. Legemidler (400), hittil ,50 % D. Pensjon (541) hittil ,20 % Driftskostnader SAP eksl. 60, 400 og 541, hittil ,70 % 4 TSB B. Avskrivninger (60), hittil ,40 % C. Legemidler (400), hittil ,90 % D. Pensjon (541) hittil ,40 % Driftskostnader SAP eksl. 60, 400 og 541, hittil *) Kostnader vedrørende private avtaler innen TSB er ekskludert. -1,90 %

13 PH BUP har en høyere kostnadsvekst enn somatikken pr. 1. tertial 2018 sammenlignet med 1. tertial 2017 ihht målkravet. PH VOP har lavere kostnadsvekst enn somatikken pr. 1. tertial 2018 sammenlignet med 1. tertial TSB har lavere kostnadsvekst enn somatikken pr. 1. tertial 2018 sammenlignet med 1. tertial TSB har et underforbruk på 5 mill kr pr. 1 tertial 2018, noe som hovedsakelig gjelder vakanser. Hvis kostnadene hadde vært 5 mill høyere pr. 1. tertial 2018 hadde kostnadsveksten vært på 8,6 % og dermed høyere enn somatikken. Tross dette innfrir TSB målkravet på aktivitet og ventetid (under 26 dager). Målkravet for den gylne regel nås ikke for TSB og PH VOP når det gjelder kostnader pr. 1. tertial. Måloppnåelse gylne regel hittil i år april 18 Aktivitet Ventetider Kostnader *) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern barn og unge TSB har måloppnåelse på aktivitet, men ikke på ventetid og kostnader. Presiserer at ventetiden, justert for feilregistrering er under målkravet, som er på 26 dager. Ventetiden ved vurdering av den gylne regel måles mot 2017, hvor den da var svært lav, 23 dager. PH VOP har måloppnåelse på aktivitet og ventetid, men ikke på kostnader. PH BUP har måloppnåelse på ventetider og kostnader, men ikke på aktivitet Hva gjør foretaket for å lukke avvik fra målsetting Prioritering psykisk helsevern og TSB St. Olavs hospital vil arbeide for å innrette driften slik at den gylne regel innfris på alle måleindikatorene (aktivitet, ventetid og kostnader). Plan for dette arbeidet er oversendt HMN. Det er startet et samarbeidsprosjekt med de andre HF-ene i region for å se på tiltak slik at den gylne regel innfris. Regionalt senter for helsetjenesteutvikling bidrar i dette prosjektet.

14 2 Økonomi 2.1 Resultat I 2017 ble ISF-ordningen utvidet til også å omfatte polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. ISF-inntekter (innsatsstyrt finansiering) er hittil i år pr. april 11,6 mill kr lavere enn budsjett. Avviket består blant annet av færre sykehusopphold enn budsjettert og at nye DRG-vekter fra slo negativt ut for St. Olavs hospital sammenlignet med 2017 og budsjett Endrede DRG-vekter er beregnet til å medføre nedgang i inntektene med 25 mill kr, målt mot budsjett, for året som helhet. Pensjonskostnadene blir bokført etter aktuarberegning fra januar i Dette avviker fra budsjetterte pensjonskostnader, hvor grunnlaget var aktuarberegning fra juni Pensjonskostnadene i 2018 blir 90,7 mill kr lavere enn budsjettert og pr. april utgjør dette 30,2 mill kr. Dette hensyntas ved månedlig rapportering ihht føringer fra HMN RHF. Brutto månedsverk ligger over måltallet denne måned, men under måltallet hittil i år. Regnskapsresultatet for april 2018 er 10,5 mill kr bak budsjett og 18,8 mill kr bak budsjett hittil i år. Resultatavvik i april 2018 og hittil i år Resultat 2018 (Tall i tusen) Sum Denne periode Hittil i år Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon Inntekter Inntektene i april er 6,4 mill kr lavere enn budsjett. De største avvikene er knyttet til følgende poster: o 6,9 mill kr mindre i ISF-inntekter o 2,8 mill kr mindre i egenandeler inkl. Helfo o 2,6 mill kr merinntekter i Lab og radiologi o 0,7 mill kr netto merinntekter andre poster

15 Hittil i år er inntektene 15,1 mill kr lavere enn budsjett. De største avvikene er knyttet til følgende poster: Varekostnader o 11,6 mill kr mindre i ISF-inntekter o 12,0 mill kr mindre i egenandeler inkl. Helfo o 2,2 mill kr merinntekter i utskrivningsklare døgn o 3,6 mill kr merinntekter gjestepasientinntekter o 2,7 mill kr netto merinntekter andre poster Varekostnader i april er 7,0 mill kr høyere enn budsjett. Avviket denne måned er hovedsakelig knyttet til gjestepasientkostnader og legemidler. Varekostnader hittil i år er 10,3 mill kr høyere enn budsjett og gjelder innleie av helsepersonell og gjestepasientkostnader. Hittil i år er det et mindreforbruk når det gjelder legemidler. Det jobbes på ulike nivå med å redusere varekostnader, blant annet i form av bedret avtaledekning og avtalelojalitet. Beslutningsforum for nye metoder vedtar å ta i bruk nye medikamenter, som det ikke er gitt kompensasjon for i våre budsjetter. Vi finner det naturlig her å rapportere på nye legemidler godkjent inneværende og foregående år. Enkelte legemidler godkjennes til forskjellig type behandling på forskjellige tidspunkter. Det er ikke mulig å rapportere på hvilken bruk som er knyttet til godkjenning på det og det tidspunktet, hvis de ulike behandlingsformene benyttes på samme klinikk. Keytruda er et slikt legemiddel som brukes på Klinikk for Lunge- og Arbeidsmedisin. Høsten 2016 ble medikamentet Keytruda godkjent til andrelinjebehandling mot lungekreft. 22. mai 2017 godkjente Beslutningsforum Keytruda også til førstelinjebehandling mot lungekreft. I 2018 pr. april har St. Olavs hospital bokført 3,4 mill kr i kostnad for bruk av Keytruda mot lungekreft. Opdivo ble i februar 2017 godkjent til behandling av nyrekreft, og pr. april er det bokført en kostnad på 2,7 mill til dette. 15. august 2017 godkjente Beslutningsforum Kadcyla til brystkreftbehandling. Pr. april er 0,6 mill kr benyttet. 23. oktober ble Darzalex godkjent til behandling av benmargskreft. Vi har pr. april bokført 5,2 mill kr i kostnad til bruk av Darzalex. 12. februar 2018 godkjente Beslutningsforum Spinraza til pasienter under 18 år for behandling av den alvorlige muskelsykdommen spinal muskelatrofi. Pr. april er det ikke bokført kostnader til dette legemiddelet, men vi estimerer at det påløper en kostnad på 6-7 mill kr. til hver pasient det første behandlingsåret. Anslagsvis finnes det tre barn bosatt i vårt opptaksområde (tidl. Sør-Trøndelag) som denne typen behandling er aktuell for. Totalt utgjør dette 11 mill kr i merkostnader til nyere medikamenter.

16 Lønnskostnader Lønnskostnaden i april er 2,3 mill kr lavere enn budsjett når mindrekostnader pensjon er hensyntatt. Dette gjelder hovedsakelig andre personalkostnader. Lønnskostnader er i balanse. Hittil i år er lønnskostnader i balanse etter at mindrekostnader pensjon er hensyntatt. Det er kontinuerlig fokus på utvikling i lønnskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader er 0,8 mill kr over budsjett i april og 2,5 mill kr under budsjett hittil i år Finansposter Finanskostnader er noe lavere enn budsjett. Rente på både kassekreditten og langsiktige lån er budsjettert i tråd med føringer fra Helse Midt-Norge Prognose Resultatet pr april er svakere enn budsjett. Avviket består hovedsakelig av lavere ISF inntekter enn budsjettert og høyere varekostnader enn budsjettert. Grunnet stor risiko for lavere ISF-inntekter på årsbasis, inkludert bortfall i inntekter som følge av endrede DRGvekter, og økte varekostnader grunnet nyere medikamenter reduseres prognosen pr. 1. tertial med 30 mill kr. Estimat for regnskapsmessig gevinst ved salg av Østmarka ligger inne med 85 mill kr, samt reduserte pensjonskostnader med 90,7 mill kr. Til sammen gir dette et avvik mot budsjett på 145,7 mill kr. Prognose pr. april 18 Prognose 2018 (Tall i tusen) Sum 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon Prognose - forrige periode Prognose - denne periode Endring - denne periode Budsjett 2018 Avvik - Budsjettprognose Prognostisert avvik mot budsjett: Mindrekostnader pensjon 90,7 mill kr Estimert regnskapsmessige gevinst salg Østmarka 85,0 mill kr Prognostisert mindreinntekter/merkostnader - 30,0 mill kr Sum avvik mot budsjett 145,7 mill kr Det vil bli tett oppfølging av aktiviteten ved sykehuset fremover.

17 2.3. Arbeid med tiltak for økonomisk balanse Forbedringsprogram for 2017 har 5 hovedstrategier som videreføres i 2018: Kontinuerlig forbedring Fremragende akuttbehandling Standardiserte pasientforløp Optimal ressursbruk Integrert universitetssykehus I 2018 ble Fremragende behandling i Psykisk helsevern en del av forbedringsprogrammet. Alle strategiene har tiltaksplaner og noen tiltak med konkrete mål om økonomisk effektivisering. Alle tiltak følges tett. Det legges spesielt vekt på nå aktivitetsmål, samt holde lønnsbudsjettet. Det vil bli igangsatt tiltak for å bedre prognosen. I førstkommende møte i Hovedledelsen vil dette bli hovedtema. Videre vil klinikker med negativt avvik bli fulgt tett opp. Det vil bli arbeidet for å øke aktivitet, begrense vekst i varekostnader, beholde kontroll på lønnskostnader og begrense andre driftskostnader. Parallelt med dette må det legges vekt på fortsatt god pasientbehandling/pasientsikkerhet, samt å opprettholde et godt arbeidsmiljø Risikovurdering av styringsplakaten Det arbeides kontinuerlig med måloppnåelse av styringsplakaten. Risikoområder for ikke måloppnåelse er pr. 1 tertial vurdert til: Økonomisk resultat Ventetid/Fristbrudd Den gylne regel Sykehusinfeksjoner Akuttbehandling Traume Tiltak gjennomføres løpende og resultateffekter følges opp Likviditet I styringsdokumentet for St. Olavs hospital HF for 2018 fremgår blant annet at St. Olavs hospital skal drive sin virksomhet innenfor en driftskredittramme på 200 mill kr pr. 31. desember St. Olav sin driftskreditt pr. 30. april 2018 er positiv med 413,221 mill kr. Helse Midt-Norge RHF er pr. april på etterskudd med å kreve inn bidrag til regional likviditet og tilbakeholdte pensjonsmidler, og vi prognostiserer med likviditet som budsjettert ved utgangen av året.

18 Likviditet pr. april 2.6. Investeringer Investeringer pr april 18 I mill kr Investeringsbudsjett 2017 Investert 2017 Investeringsbudsjett 2018 Investert pr apr 2018 Akuttbygg Østmarka 92,7 60,0 0,0 14,9 Utvidelse PET-senter med syklotronproduksjon 39,7 83,0 0,0 39,4 Andre bygginvesteringer 30,0 20,7 40,0 13,8 Nytt sikkerhetsbygg Østmarka 0,0 6,4 0,0 1,2 Felles mottaksenhet Orkdal 16,0 0,3 MTU, inventar og diverse 105,0 97,2 120,0 18,3 Sum 267,4 267,3 176,0 87,9 Styresak om investeringsbudsjett 2018 var del av budsjettsak 2018, og ble lagt frem på styremøtet i desember. Vedtatt investeringsbudsjett for 2018 var på 176 mill kr (ekskl. EKinnskudd KLP). Pådraget i 2017 på Akuttbygg Østmarka ble lavere enn budsjettert, og vil bli tilsvarende overskredet i Helse Midt-Norge RHF har ikke gitt anledning til å endre budsjett En del av påløpt investering til utvidelse PET-senter med syklotronproduksjon vil bli viderefakturert til NTNU eller finansiert med gavemidler. Pr. april har vi investert for i alt 87,9 mill kr., se detaljer i tabellen over. På årsbasis forventer vi investeringer i tråd med ovennevnte plan. Midler til planlegging av nytt sikkerhetsbygg Østmarka er budsjettert under midler til «andre bygginvesteringer».

19 Prognose for Utvidelse PET-senter er i tråd med revidert budsjett 102,8 mill kr, jfr. styresak 35/16. St. Olavs Hospital HF og NTNU bidrar med henholdsvis 74 % og 26 % av bygginvesteringen. I tillegg kommer estimert utstyrsinvestering på 56,8 mill kr. som gavemidler. Total investering har således revidert budsjett 159,6 mill kr., som er i tråd med siste prognose. Ferdigbefaring og overtagelsesforretning pågår i mai/juni. Estimert ferdigstillelse/idriftsetting prøvedrift er ultimo juni 2018, vel tre måneder etter opprinnelig plan.

20 2.7. Balanse Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler (IKT-lisenser) Sum immaterielle eiendeler Tomter og boliger Bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr Biler og andre transportmidler Inventar Teknisk og elektrisk utstyr Andre driftsmidler Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Investering i datterselskap/-foretak Andre finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Kundefordringer Konsernkonto Konsernmellomværende Påløpte inntekter Øvrige kortsiktige fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Foretakskapital Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital - - Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Pensjonsforpliktelser Overlegepermisjoner Investeringstilskudd Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Gjeld til Helse Midt-Norge RHF Øvrig langsiktig gjeld - - Sum annen langsiktig gjeld Skyldige offentlige avgifter Konsernkonto - - Leverandørgjeld Konsernmellomværende Påløpte feriepenger Påløpte lønnskostnader Diverse kortsiktig gjeld, periodiseringer, påløpte kostnade Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Udisponert resultat/udekket tap Årets resultat Likviditetsgrad 1 0,43 0,62 Likviditetsgrad 2 0,38 0,57 Finansieringsgrad 1 1,11 1,07 Gjeldsgrad 4,24 4,19 Arbeidskapital ( ) ( )

21 2.8. Risikovurdering resultat Det er pr. 1. tertial gjennomført en risikovurdering som har medført at prognosen er redusert med 30 mill kr. Risiko for manglende resultatkrav for 2018 gjelder hovedsakelig lavere aktivitet enn budsjettet, noe som vil gi lavere ISF-inntekt, samt høyere varekostnader til nye medikamenter. Viser til pkt over. 3 HR 3.1 Bemanning/innleie Bemanning pr april 2018 Bemanning 2018 (Brutto månedsverk utbetalt) Totalt Denne periode Hittil Faktisk Budsjett Avvik Faktisk Budsjett Avvik ,0 % ,0 % I april var brutto månedsverk Bemanningen har økt med 80 månedsverk sammenlignet med tilsvarende måned i 2017 (8032 brutto månedsverk utbetalt i april 2017). Bemanningen vil variere noe fra måned til måned, avhengig av ferieavvikling, sykefravær, permisjoner, ansettelse i vakante stillinger. Tabellen viser utvikling i brutto månedsverk pr. april 18.

22 Tabellen viser kostnader til innleie pr. april. Innleie pr 1. tertial 2018 er på 3,4 mill kr som er lik kostnaden pr. 1. tertial Heltid Heltid pr april 2018 Heltid Andel heltid Denne periode Hittil Endring Endring 71,2 % 71,8 % -0,8 % 71,9 % 71,2 % 1,0 % Andel heltidsansatte er relativt stabil, men hittil i år har det vært en liten oppgang i andel heltidsansatte sammenlignet med samme periode i fjor. 3.3 Sykefravær Sykefravær pr april 2018 Denne periode Hittil Sykefravær Endring Endring Antall enheter med sykefravær > 10 % % % Netto sykefraværsprosent 6,8 % 7,0 % -2,9 % 7,8 % 8,1 % -3,7 % Netto sykefravær i april er på 6,8 %. Dette er 2,9 prosent lavere enn tilsvarende periode i Hittil i år er det en positiv nedgang i antall enheter som har sykefravær over 10 %, fra 570 i 2017 til 551 i 2018.

23 Utvikling i sykefravær Følgende tiltak er igangsatt for å redusere sykefraværet: Den overordnede sykefraværsprosedyren er revidert og implementert. Enheter med sykefravær over 10 % følges opp spesielt av vår interne bedriftshelsetjeneste etter en nyutviklet kartleggingsmetodikk. Flere klinikker/divisjoner beskriver en tettere og mer konstruktiv dialog mellom leder og ansatt i sykefraværsarbeidet, i tillegg til et tett samarbeid med bedriftshelsetjenesten, fastleger og NAV. Det er økt fokus på å kartlegge risikofaktorer og å iverksette aktuelle tiltak der sykefraværet er identifisert som arbeidsrelatert. Flere klinikker/divisjoner rapporterer at temaet settes på dagsorden i ulike møtefora, på fag- og kompetansedager til alle ansatte og i samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten. Rapporteringen fra klinikkene/divisjonen viser at organisasjonen «har modnet» i sykefraværsarbeidet og at man ser dette som en del av det systematiske HMS-arbeidet. Dette er positivt for organisasjonen som helhet og kan også være en forklaring på det synkende sykefraværet og den positive trenden vi nå ser. 3.4 Uønskede hendelser HMS Uønskede hendelser pr april 2018 Uønskede hendelser HMS Antall registrerte HMS meldinger tertial 2018 Antall registrerte yrkesrelaterte skader 613* *Tallet består av registreringer i MAP (162) og SOAS-React (451). Av disse er 25 registrert i begge systemer. 2. tertial tertial 2018 Antall HMS-meldinger har økt fra 52 til 86 om en sammenligner med tilsvarende periode i 2017.

24 Det er en positiv utvikling at meldefrekvensen er økende, slik at den er mer i samsvar med organisasjonens størrelse og kompleksitet. Tiltak som er igangsatt for å øke meldefrekvensen for uønskede HMS-hendelser: Meldingene gjennomgås og behandles i HMS-kvalitetsgruppene jf mandat for HMSkvalitetsgrupper. Opplæring og internundervisning i bruk av meldesystemet, kjennskap til prosedyren og påminnelse om viktigheten av å melde gjøres jevnt over i klinikkene/divisjonene. Dialogen mellom leder, tillitsvalgte og verneombud er viktig. Alle ansatte oppfordres til å melde. 3.5 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser pr april 2018 Avvik fra April Hittil, 1. tertial arbeidstidsbestemmelsene Endring Endring Antall avvik i prosent av antall vakter 2,0 % 2,0 % 0,0 % 2,0 % 1,9 % 5,3 % Antall avvik leger 19 timer Antall avvik 6 timers hvil Avvik fra arbeidstidsbestemmelsene utgjør 2 % av antall vakter, hittil i år. Det er 5,3 prosent (0,1 prosentpoeng) høyere enn for samme periode i Tiltak som er igangsatt for å redusere antallet avvik på arbeidstidsbestemmelsene; Kontinuerlig arbeid med fokus på å ivareta ansatte med tanke på å holde lav turnover og lavt sykefravær. Rask og effektiv rekruttering ved ledighet i stilling. Flere enheter har avtale med Bemanningssenteret. Dette gjør bruk av mertid/overtid på faste blir redusert. Avvik på arbeidstidsbestemmelsene gjennomgås i HMS/kvalitetsmøter. Totalgjennomgang med alle avdelinger, en gang pr år. Fokus på bedre planlegging, herunder også fordeling av kompetanse. Aktivitetsstyrt bemanning internt i klinikken/avdelingen, - ansatte går på tvers av sengetun, seksjoner eller avdelinger. Avvik forekommer i akutte situasjoner der det av driftsmessige årsaker må dekkes vakter. Dette kan være sykdom, endringer i aktivitet, manglende kompetanse eller utrykninger. Det forekommer også avvik i planlagt arbeid. 4.0 ForBedring 2018 Ved St. Olavs hospital ble undersøkelsen av arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur gjennomført i perioden Undersøkelsen ble sendt til alle ansatte med 1 % stillingsandel, totalt 8801 personer besvarte undersøkelsen, en svarprosent på 78 %. Det vises til egen styresak (sak 43/18) for ytterligere informasjon om undersøkelsen.

25 Tilbakemeldingsmøter med presentasjon av resultatene er gjennomført i de fleste klinikker/divisjoner. Der det ikke er gjennomført, er det satt av tid i mai/juni for gjennomføring av tilbakemeldingsmøte og oppstart på arbeidet som skal identifisere forbedrings- og bevaringsområder. 5.0 KONKLUSJON Økonomisk er driften pr 1. tertial svakere enn styringsmålet. Aktiviteten er lavere en budsjettert pr. 1. kvartal. Bemanningen er ihht budsjett pr. 1. kvartal. Utviklingen i ventetid er positiv pr. 1. kvartal. Det legges inn en reduksjon i måloppnåelse på 30 mill kr mot resultatkrav grunnet i risiko for reduserte ISF-inntekter og merkostnader nyere medikamenter. Fokus fremover er driften i 2018 og tilpasninger til de vedtatte rammebetingelser. I tillegg fortsetter arbeidet med å innfri krav i styringsdokumenter. Følgende risikoområder trekkes frem: Økonomisk resultat Ventetid/Fristbrudd Den gylne regel Sykehusinfeksjoner Akuttbehandling Traume