Det grønne skiftet i den maritime næringen på Sørvestlandet

Transkript

1 Det grønne skiftet i den maritime næringen på Sørvestlandet Svein Gunnar Sjøtun, Stipendiat ved Mohnsenteret for innovasjon og regional utvikling Innlegg ved konferansen Bærekraftig utvikling ved HVL hvor står vi, hvor går vi?, Kronstad, Campus Bergen,

2 Bakgrunn og motivasjon Ikke mange studier som omhandler det grønne skiftet i maritim sektor (Steen, 2017) Maritim sektor er globalt sett en kilde til store utslipp og har i stor grad sluppet unna reguleringer (jmf. Parisavtalen) Likevel er maritim sektor den mest miljøvennlige transportsektoren ift energieffektivitet (Steen, 2017) Flere grønne demonstrasjons- og innovasjonsprosjekter (fullførte og pågående) har dukket opp i Norge de siste årene, hvorav flere har startet på Sørvestlandet Betydelig teknologisk endring, spennende case! 2

3 Kontekst Den petromaritime klyngen mellom Bergen og Stavanger (i endring) Lang maritim historie Maritim industri er den viktigste industrien i regionen (SNU, 2010) NCE Maritime CleanTech (2011) Mange radikale innovasjoner har blitt til i denne regionen i løpet av de siste årene, både innen batteri- og LNG brenselscelle-teknologi (hydrogen er også et satsingsområde) Hvorfor skjer dette her og hva er det som driver dette grønne skiftet eller denne transisjonen innenfor maritim næring på Sørvestlandet? 3

4 Forske på demonstrasjons- eller innovasjonsprosjekter Viking Lady Verdens første PSV med brenselscelle (LNG) og, senere, batteri Folgefonn Retrofit-øvelse på ferge: Diesel Batterihybrid Trådløs lading Ampere Verdens første nybygde fullelektriske bilferge Urban Water Shuttle Fremtidens batteridrevne bybane til sjøs (i prosess) Hva eller hvem har drevet disse prosjektene, og hvordan har de bidratt til det grønne skiftet? 4

5 Forske på maritim transisjon (eller det grønne skiftet ) Transisjonsstudier, flernivåperspektivet (Geels, 2002) Transisjon er mer enn industriell endring eller fornyelse Endring i teknologi, markeder, praksiser, institusjoner, politikk, infrastruktur, kultur, mening osv. Nisje - Regime - Landskap Strukturer påvirker men aktører har mulighet til å drive frem endring nedenfra Grønne innovasjons-/demonstrasjonsprosjekter er et samspill mellom materialitet, organisasjon og diskurs (Fløysand og Jakobsen, 2016) 5

6 Foreløpige generelle betraktninger om drivere og barrierer Proaktiv holdning i den regionale maritime industrien; Næringen har vært betydelige pådrivere for regulering av seg selv Økonomisk støtte via virkemiddelapparatet har vært viktig for realisering av flere av prosjektene (UWS, Folgefonn), sammen med egenfinansiering fra industrien (Viking Lady). Næringslivets eget NOx-fond har også vært viktig. Offentlige grønne innkjøp avgjørende for Ampere og senere fergeanbud Mulighetsrom skapt under oljenedturen Regelverksutforming gjennom prosjekter; godt samarbeid mellom industri og klasse! Prosjekter har vært: Offentlig drevet (Ampere), Industridrevet (Viking Lady) Klyngedrevet (UWS, Folgefonn) 6

7 Prosjekter er materielle Demonstrasjon av batteriteknologi, hybridteknologi og brenselsceller for LNG, samt tilknyttet ladeinfrastruktur Oppskalering er avhengig av større infrastrukturinvesteringer, eks. bygging av mer ladeinfrastruktur (og valg av standardisering), samt oppgradering av strømnett og hva med hydrogen? 7

8 Prosjekter krever organisering Eksisterende og nye samarbeidskonstellasjoner i regionen Klyngeprosjektet NCE Maritime CleanTech (2011 ) har ført til økt: Samarbeid ifm miljøteknologi, men også mer samarbeid per se Erfaring for bedrifter i å jobbe sammen i større demonstrasjons-/innovasjonsprosjekter; prosjektfokus Fokus på kobling mellom bedrifter og FoU-miljøer 8

9 Prosjekter er tilknyttet narrativer (diskursiv dimensjon) Grønne innovasjon- og demonstrasjonsprosjekter er ikke bare tilknyttet økonomisk verdi, men også verdier som omhandler miljøvern og samfunnsnytte Lav-/nullutslipp gjør driften miljøvennlig! Miljøvern Lav-/nullutslipp gjør driften billigere! Grønn bærekraftig økonomisk vekst Flytt mer transport til sjøs! Miljøvennlig og energieffektive transportsystemer Det digitale skiftet = Det grønne skfitet 9

10 Ampere som transisjonsprosjekt Ampere har demonstrert teknologi, som har vist seg bedre enn forventet Ampere ble brukt aktivt som bevis i lobbyvirksomhet av tilhørende aktør-nettverk Amperes aktør-nettverk har artikulert narrativer ifm miljøvern, samt kostbesparelser og energieffektivitet (samt narrativer ifm bedre arbeidsforhold, mindre lydforurensing og mindre vedlikehold ) Sterk innvirkning med tanke på endringer i regional og nasjonal innkjøpspraksis ifm fergedrift (stortingsvedtakene i 2014 og 2015), men også industriell dynamikk og praksis Har vært sterkt delaktig utvikling av en maritim batterinisje og endringer i regimet! *Artikkelen A Ferry Making Waves: A Demonstration Project Doing Institutional Work in a Greening maritime Industry er sendt inn til Norsk geografisk tidsskrift (oktober 2017), andre runde med revisjon nå 10

11 Ampere som transisjonsprosjekt Materialiserende teknologi Ampere s technology has shown that there are only winners in this story; the shipping company gets a cheaper ferry operation, the environmental impact has been minimized and passengers have experienced increased comfort (Siemens, 2016a: 2) [NCE MCT] has used Ampere actively in lobbying to show that the technology is available and have been demonstrated (Rep. 2 NCE MCT) Organisere for lobbyvirksomhet Artikulering av narrativer When we now get a fully-electric ferry, it is no-one who has done this before. The energy is completely clean, it is CO2 neutral, climate friendly and environmentally friendly (Rep. Fjellstrand, NRK Møre og Romsdal, , translated) Ampere represented a reduction of energy costs by closer to 85% (Rep. DNV-GL, Maritime , translated)

12 HVL sin rolle i det grønne maritime skiftet Forskning på grønn innovasjon ifm det planlagte PhDprogrammet Responsible Innovation and Regional Development Institutt for maskin- og marinfag: «Som marinteknikkingeniør utviklar du nye, miljøvennlege skip» (utdrag fra bachelor marinteknikk) 2016 ved HiB: Skrogprosjekt for NCE Maritime CleanTech 12

13 Takk!