STATUS OG UTVIKLINGSPLANER FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN I NORDNORSKE KOMMUNER. KARTLEGGING MARS 2018 Foreløpig rapport funn og resultater

Transkript

1 STATUS OG UTVIKLINGSPLANER FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN I NORDNORSKE KOMMUNER KARTLEGGING MARS 2018 Foreløpig rapport funn og resultater

2 Status og utviklingsplaner for helse- og omsorgstjenesten i nordnorske kommuner: Kartlegging mars 2018 En aldrende befolkning, flere kroniske og sammensatte sykdommer kombinert med mangel på helsepersonell, gjør det nødvendig å tenke nytt om organisering av helse- og omsorgssektoren. Utfordringsbildet er felles for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og tiltak for å møte disse utfordringene må vi finne sammen. Overordnet samarbeidsorgan (OSO) i alle fire helseforetakene i Nord-Norge har derfor gjennomført en kartlegging av helse- og omsorgstjenester i alle kommunene i nord. Målet med kartleggingen har vært å samle kunnskap om status og planer for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette vil kunne gi kommunenes politiske og administrative ledelse et grunnlag for videre utvikling av sektoren framover, bl.a. med tanke på interkommunale samarbeidsordninger. Helse Nord RHF har startet arbeidet med strategisk utviklingsplan fram mot 2035, og vil i den forbindelse også kunne ha stor nytte av oppdatert kunnskap om kommunal sektor. I kartleggingsundersøkelsen er kommunene bedt om innspill til forbedringstiltak i spesialisthelsetjenesten og å angi hvilke samarbeids- og samhandlingstiltak som anbefales prioritert i eget OSO-område. Innsamlet materiale presenteres her i en foreløpig oppsummering. Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har fått i oppdrag å gjøre mer inngående analyser av datamaterialet. Endelig rapport blir utarbeidet når analysene foreligger. Resultatet av kartleggingen vil bli lagt fram for de fire OSO-ene. Den regionale arbeidsgruppen som har gjennomført kartleggingen har bestått av: - John-Arvid Heggen, Vefsn kommune - Hans Arne Norbakk, Vesterålen regionråd - Åse Berit Vrenne, Narvik kommune - Grethe Gebhardt, Hammerfest kommune - Knut Roar Johnsen, ssykehuset - Steinar Pleym Pedersen, Nordlandssykehuset (til februar 2018) - Lena Arntzen, Nordlandssykehuset (fra februar 2018) - Leif Arne Asphaug-Hansen, ssykehuset - Guri Moen Lajord, Universitetssykehuset Nord-Norge Arbeidsgruppen har vektlagt betydningen av å få innhentet så mange svar fra kommunene i opptaksområdet som mulig, og gruppen er tilfreds med kommunenes respons på kartleggingen. Vi retter en stor takk til kommunene for deres bidrag! Tromsø mai 2018 Guri Moen Lajord UNN HF Leder av arbeidsgruppa Lena Arntzen Nordlandssykehuset HF Sekretær og teknisk ansvarlig Side1

3 Presentasjon av tall og funn Innledende spørsmål: Planer og oversikter Har kommunen gjennomført en behovskartlegging om fremtidige helse- og omsorgsbehov? 53 % 47 % Av kartleggingen fremgår det at 47 % av kommunene i Nord Norge har foretatt en behovskartlegging av fremtidige helse- og omsorgsbehov. Om man går mer i dybden på svarene ser man at kommunene på har kommet lengst i behovskartleggingen med 57 % som svarer JA. 10 Har kommunen gjennomført en behovskartlegging om framtidige helse- og omsorgsbehov? 56,67% 48% 58% 74% 43,33% 52% 42% 26% 1 Har kommunen en strategisk utviklingsplan for helse- og omsorgssektoren? 42 % Av kartleggingen fremgår det at 42 % av kommunene i Nord Norge har en strategisk utviklingsplan for helse- og omsorgssektoren. 48 % Kommunene i har høyest andel, hvor 61 % av respondentene svarer JA. Side2

4 Har kommunen en strategisk utviklingsplan for helse- og omsorgssektoren? 10 74% 60% 38% 63% 26% 40% 62% 37% 1 I hvilken grad legges befolkningsframskrivninger fra SSB til grunn for planarbeidet? Liten 0 % Middels 24% Av kartleggingen fremgår det at 76 % av kommunene som har utarbeidet en strategisk utviklingsplan har brukt befolkningsframskrivninger i stor grad i arbeidet. 24 % har svart at de bruker framskrivningene i middels grad, og ingen kommuner oppgir å bare benytte framskrivningene i liten grad. Kommunene i har vektlagt befolkningsframskrivninger mest i arbeidet, med 100 %. Stor 76% I hvilken grad legges befolkningsframskrivninger fra SSB til grunn for planarbeidet? % 93% 71% 50% 50% 29% 1 7% Liten Middels Stor Side3

5 Har kommunen en strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgssektoren? 33 % Av kartleggingen fremgår det at 52 % av kommunene som har en strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgssektoren. 52 % Det er kommunene på som oftest opplyser å ha utarbeidet strategiske kompetanseplaner. Har kommunen en strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgssektoren? 10 58% 60% 67% 74% 40% 33% 26% 42% 1 Har kommunen utarbeidet en oversikt over helsetilstanden i egen befolkning? 37 % Av kartleggingen fremgår det at 63 % av kommunene i nord Norge har utarbeidet en oversikt over helsetilstanden i egen befolkning. 63 % På foretaksnivå ser man eksempelvis at 85,71 % av kommunene i Nordlandssykehusets opptaksområde har utarbeidet oversikt, og at 42,11 % av kommunene i ssykehusets opptaksområde har utarbeidet en slik oversikt. Side4

6 Har kommunen utarbeidet en oversikt over helsetilstanden i egen befolkning? 10 86% 42% 70% 53% 58% 30% 14% 47% 1 Har kommunen en plan for folkehelsearbeid? 37 % 63 % «Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen» Helsedirektoratet 63 % av kommunene i Nord Norge som svarte på kartleggingen oppgir å ha en plan for folkehelsearbeid. Om man ser kommunene fordelt på foretaksområde, er det kommunene i Nordlandssykehusets område som har høyest andel hvor 85 % av kommunene angir å ha en plan for folkehelsearbeid. Har kommunen en plan for folkehelsearbeid? % 47% 86% 74% 53% 53% 14% 26% Side5

7 Stortingsmelding 26 ( ) slår fast at fremtidens sykehjem og omsorgsboliger må utformes ut fra de behov morgendagens brukere har, og at dette krever et mangfold av boformer. Det vil være brukere i alle aldersgrupper med svært ulike behov. Noen er inne til kort tids rehabilitering, noen skal tilbringe livets siste dager, andre skal leve et langt liv der, med bistand fra helse- og omsorgstjenesten. Sykehjem er i dag både avanserte helseinstitusjoner og hjem for den enkelte over tid. Moderne og godt utstyrte lokaler er avgjørende både for effektiv drift og godt arbeidsmiljø. Sykehjem, omsorgsboliger, avlastningsplasser og korttidsplasser Har kommunen tilstrekkelig med langtidsplasser i sykehjem, og omsorgsboliger med heldøgns tilstedeværelse av helsepersonell? 38 % 62 % Kommunene i Nord-Norge har varierende størrelser, og varierende behov. Vi har bedt kommunene gi oss et innblikk i dagens situasjonsbilde i forhold til langtidsplasser i sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns tilstedeværelse av helsepersonell, samt gi en indikator på deres videre satsning i feltet fremover. 62 % av respondentene opplyser å ha tilstrekkelig antall langtidsplasser i sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns bemanning Har kommunen tilstrekkelig med langtidsplasser i sykehjem, og omsorgsboliger med heldøgns tilstedeværelse av helsepersonell? 63% 62% 55% 73% 36% 37% 45% 27% Når man deler respondentene opp på foretaksområde finner man at det er kommunene tilknyttet ssykehuset som oftest oppgir å ha god dekning på området. Side6

8 Har kommunen tilstrekkelig kapasitet på korttidsplasser og avlastningsplasser? 65 % av respondentene oppgir å ha tilstrekkelig kapasitet, både på korttids- og langtidsplasser. 35 % Tallene i de ulike foretaksområdene er nokså jevne, men flest kommuner på oppgir å ha tilstrekkelig antall korttidsplasser og avlastningsplasser. 65 % Har kommunen tilstrekkelig kapasitet på korttidsplasser og avlastningsplasser? % 59% 70% 74% 32% 41% 30% 26% Har kommunen tilstrekkelig kapasitet i hjemmebasert omsorg? 30 % 70 % av respondentene oppgir å ha tilstrekkelig kapasitet i hjemmebasert omsorg. 70 % Når man sorterer på foretaksområde er det kommunene i Nordlandssykehusets område som oppgir å ha best kapasitet. Har kommunen tilstrekkelig kapasitet i hjemmebasert omsorg? 10 90% 1 58% 72% 63% 42% 28% 10% 37% Side7

9 Har kommunen satt av egne ressurser til tverrfaglig innsats etter sykdom/skade? 51 % 49 % Kommunene er delt på midten i dette spørsmålet, og konklusjonen er at 49 % av respondentene har satt av egne ressurser til tverrfaglig innsats etter sykdom og skade. Fordelt på foretaksområde er det kommunene på som oftest oppgir å ha satt av ressurser. Har kommunen satt av egne ressurser til tverrfaglig innsats etter sykdom/skade? % 40% 45% 63% 47% 60% 55% 37% Har kommunen tilbud om hverdagsrehabilitering? 48 % Også på spørsmål om hverdagsrehabilitering ser man at kommunene deles omtrent på midten. Antall kommuner som svarer NEI på spørsmål om de har tilbud om hverdagsrehabilitering er kommuner svarer ja. 52 % Fordelt på foretaksområde er det kommunene på som oftest oppgir å ha satt av ressurser. Har kommunen tilbud om hverdagsrehabilitering? 10 42% 58% 58% 50% 50% 30% 70% 42% 1 Side8

10 Ut fra anslått framtidig behov; planlegger kommunen å endre kapasiteten innen tilbudene nedenfor? Langtidsplass i sykehjem: Øke 29% Redusere 8% Til tross for at man har en dreining mot mer hjemmebaserte tjenester i fremtiden, er det få kommuner som oppgir at de planlegger å redusere kapasiteten på langtidsplasser i sykehjem. 63% Kommunene i UNN`s foretaksområde angir oftest at de ikke planlegger å endre kapasiteten Langtidsplass i sykehjem % 79% 65% 55% 32% 17% 20% 35% 5% 3% 15% 10% Øke Redusere Alder beskytter ikke mot kjærlighet, men kjærlighet beskytter til en viss grad mot alder - Coco Chanel - Side9

11 Omsorgsbolig med heldøgns bemanning av helsepersonell: Redusere 4% 34% 62 % av kommunene har opplyst at de planlegger å øke tilbudet med heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Øke 62% Størst andel finner man blant kommunene i Nordlandssykehusets opptaksområde med 85 %. Omsorgsbolig med heldøgns bemanning av helsepersonell: 10 85% 42% 45% 15% 35% 53% 52% 65% 1 5% 3% Øke Redusere Korttidsplass/avlastningsplass: Redusere 1% Øke 48% 51% Bare 1 % av kommunene som har svart planlegger å redusere antallet korttidsplasser for fremtiden. Om lag halvparten av respondentene planlegger å øke antallet, og den andre halvdelen planlegger ingen endringer. Korttidsplass/avlastningsplass: % 69% 55% 55% 45% 47% 40% 31% Øke Redusere 5% Side10

12 Samarbeid for å løse fremtidens behov Har, planlegger eller ønsker kommunen samarbeid med andre kommuner for å kunne møte det framtidige behovet for døgnplasser i institusjon (inkl. intermediærplasser og kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud)? % Har samarbeid om dette 36% 3 % Planlegger samarbeid om dette 3% 12 % Har ikke, men ønsker samarbeid om dette 12% 46 %, kommunen løser dette selv 46 % Samarbeid om å løse viktige oppgaver kan bli viktig i fremtiden. Det er store variasjoner i tilbakemeldingene fra kommunene på dette området, men kort oppsummert viser det seg at respondentene samlet sett svarer at de løser oppgavene knyttet til ØHD og intermediærplasser selv, og ut over de 36 % som allerede samarbeider om dette i dag, er det bare 3 % som oppgir at de planlegger et samarbeid, og 12 % ønsker et samarbeid i fremtiden. Det er kommunene i UNN`s foretaksområde som er i klart flertall på spørsmål om interkommunalt samarbeid om KAD og intermediærplasser. Har, planlegger eller ønsker kommunen samarbeid med andre kommuner for å kunne møte det framtidige behovet for døgnplasser i institusjon (inkl. intermediærplasser og kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud)? 10 72% 79% 70% 45% 35% 1 20% 20% 11% 11% 10% 7% 7% 14% Har samarbeid om dette Planlegger samarbeid om dette Har ikke, men ønsker samarbeid om dette, kommunen løser dette selv Side11

13 Har, planlegger eller ønsker kommunen samarbeid med helseforetak for å kunne møte det framtidige behovet for intermediærplasser? 42 % av kommunene opplyser at 42 % de løser oppgaver knyttet til 35 intermediærplasser på egen 31 % 30 hånd. 31 % av kommunene 25 opplyser at de gjerne ser at et 19 % 20 samarbeid med helseforetakene 15 8 % kommer på plass, og 8 % 10 planlegger et samarbeid, og 19 % 5 har allerede i dag et samarbeid med et helseforetak. 0 Har samarbeid om dette 19% Planlegger samarbeid om dette 8% Har ikke, men ønsker samarbeid om dette 31%, kommunen løser dette selv 42 % Det er kommunene i UNNområdet som oftest oppgir å ha på plass et samarbeid med helseforetaket om intermediærplasser. 10 Har, planlegger eller ønsker kommunen samarbeid med helseforetak for å kunne møte det framtidige behovet for intermediærplasser? 38% 35% 30% 26% 28% 50% 47% 45% 31% 1 11% 5% 15% 16% 3% 10% 10% Har samarbeid om dette Planlegger samarbeid om dette Har ikke, men ønsker samarbeid om dette, kommunen løser dette selv Menneskene er skapt til å hjelpe hverandre. Bare i vilje til fellesskap fungerer menneskelivet etter sine bestemmelser. - Manfred Bjørkquist - Side12

14 Kommunen vil satse mer på tiltak som reduserer behovet for institusjonsplasser 9 % 91 % av kommunene opplyser at de satser på tiltak som vil redusere behovet for institusjonsplasser. Høyest andel finner man i Troms og Ofoten. 91 % 10 1 Kommunen vil satse mer på tiltak som reduserer behovet for institusjonsplasser 95% 97% 90% 80% 20% 10% 5% 3% Tiltak for å eventuelt redusere behovet for institusjonsplasser (økt kapasitet i hjemmetjenesten, hverdagsrehabilitering, dagtilbud o.l.) 25 % 6% Økning av tiltak for mestring av hjemmesituasjonen 66% 2% 66% Utbygging av tilrettelagte boliger i privat regi 2% Kommunene angir tiltak for mestring av hjemmesituasjonen som deres viktigste tiltak for å redusere behovet for institusjonsplasser. Økt kapasitet i hjemmebasert omsorg er prioritet nummer 2. Boligbygging i privat regi, og økt satsning på dagsenter og avlastningstilbud prioriteres lavt hos respondentene Økt kapasitet i hjemmebasert omsorg 25% Økt kapasitet på dagsenterog avlastningstilbud 6% Side13

15 10 1 A: Utbygging av tilrettelagte boliger i privat regi 84% 85% 75% 14% 11% 4% 5% 5% 5% 5% 7% 5% 1. prioritet 2. prioritet 3. prioritet 4. prioritet 95% % 68% 60% 55% B: Økning av tiltak for mestring av hjemmesituasjonen 35% 35% 26% 14% 11% 10% 5% 5% 1. prioritet 2. prioritet 3. prioritet 4. prioritet % 18% 30% 40% 37% C: Økt kapasitet i hjemmebasert omsorg 25% 40% 46% 30% 32% 30% 25% 11% 11% 5% 1. prioritet 2. prioritet 3. prioritet 4. prioritet % D: Økt kapasitet på dagsenter- og avlastningstilbud 65% 60% 53% 46% 36% 32% 30% 20% 4% 5% 5% 14% 10% 5% 5% 1. prioritet 2. prioritet 3. prioritet 4. prioritet Side14

16 Velferdsteknologi Har kommunen tatt i bruk velferdsteknologiske løsninger? 25 % Det satses på velferdsteknologi i de fleste kommuner. 75 % av kommunene har svart at de har tatt i bruk velferdsteknologi. 75 % Høyest andel kommuner som har svart ja finner man i. 75 % 25 % Har kommunen tatt i bruk velferdsteknologiske løsninger? 10 95% 85% 1 71% 55% 29% 15% 5% 45% Samarbeider kommunen med andre kommuner om bruk av velferdsteknologiske løsninger? 38 % 62 % 62 % av respondentene oppgir at de samarbeider med andre kommuner om velferdsteknologi. Flere av respondentene informerer om interkommunale prosjekter. 62 % 38 % Side15

17 Samarbeider kommunen med andre kommuner om bruk av velferdsteknologiske løsninger? % 65% 50% 50% 50% 50% 35% 15% Har kommunen planer om å styrke egen satsing innen bruk av velferdsteknologi? 3 % Kartleggingens mest unisone JA møter vi på spørsmålet om kommunen planlegger å styrke egen satsning på bruk av velfersteknologi. 97 % Alle respondentene i Nordlandssykehusets og ssykehusets opptaksområde har svart JA på dette spørsmålet. 97 % 3 % Har kommunen planer om å styrke egen satsing innen bruk av velferdsteknologi? % 96% 100% 100% 12% 4% Side16

18 Behov for helsepersonell og kompetanse Er det iverksatt tiltak for å rekruttere og/eller stabilisere helsepersonell? 15 % 85 % 85 % av kommunene opplyser at de har iverksatt tiltak for å rekruttere og/eller stabilisere helsepersonell. 85 % 15 % % Er det iverksatt tiltak for å rekruttere og/eller stabilisere helsepersonell? 93% 95% 85% 26% 15% 7% 5% Er eventuelle tiltak i samarbeid med andre instanser? % 20 % 10 % 32 % 20 % Flertallet av kommunene opplyser å ha iverksatt rekrutteringstiltak sammen med andre aktører/instanser. 37 % svarer at de ikke samarbeider med noen om rekrutteringstiltakene Er eventuelle tiltak i samarbeid med andre instanser? 67% 50% 39% 33% 39% 33% 39% 37% 33% 26% 26% 26% 6% 11% 11% 11% 11% 6% 4% Andre kommuner Spesialisthelsetjenesten Utdanningsinstitusjon Annet Side17

19 Hvilke personellgrupper er omfattet? Annet Sykepleier Vernepleier Helsefagarbeider Lege Helsesekretær Ergoterpeut Fysioterapeut Det er sykepleiere som etterspørres av flest kommuner. Leger, vernepleiere og helsefagarbeidere er også ettertraktet arbeidskraft. Kommunene på foretaksområde er de kommunene som har krysset flest ganger for at de har rekrutteringstiltak på gang knyttet til sykepleiere 10 Hvilke personellgrupper er omfattet? 94% 64% 71% 63% 53% 76% 76% 67% 44% 44% 38% 28% 25% 25% 24% 1 6% 6% 4% 4% 12% 8% 17% 8% 6% 6% 4% Helsefagarbeider Helsesekretær Ergoterapeut Fysioterapeut Lege Vernepleier Sykepleier Annet, spesifiser Beredskapsplaner Beredskapsplaner er utarbeidet ved kritisk mangel på institusjonsplasser, i egen regi 29 % 66 %, i samarbeid med andre kommuner 6 % 47 % av kommunene har tidligere svart at de har gjennomført en behovskartlegging om framtidige helse- og omsorgsbehov.behovskartleggingen vil blant annet kunne gi et mer presist estimat på eksempelvis behovet for institusjonsplasser i kommunene. 66 % av respondentene svarer at de ikke har utarbeidet beredskapsplaner ved kritisk mangel på institusjonsplasser. Kun et mindretall av kommunene med beredskapsplaner samarbeider med andre kommuner om dem. Side18

20 % Beredskapsplaner er utarbeidet ved kritisk mangel på institusjonsplasser 68% 70% 47% 47% 30% 21% 21% 11% 5% 5% I egen regi I samarbeid med andre kommuner I samarbeid med helseforetaket Beredskapsplaner er utarbeidet ved kritisk mangel på helsepersonell, i samarbeid med helseforetaket 0 %, i egen regi 29 % 71 % av kommunene har ikke utarbeidet beredskapsplaner for kritisk mangel på helsepersonell. 71 %, i samarbeid med andre kommuner 0 % Kommunene på har flest kommuner som oppgir å ha slike beredskapsplaner Beredskapsplaner er utarbeidet ved kritisk mangel på helsepersonell % 80% 71% 53% 29% 20% 16% 47% I egen regi I samarbeid med andre kommuner I samarbeid med helseforetaket Side19

21 Samarbeid om tjenesteutvikling kommunene imellom, og mellom kommuner og helseforetak Har kommunen forslag til tiltak for å videreutvikle samarbeidet med andre kommuner knyttet til tjenesteutvikling? Innspill Felles kompetanseheving. Felles team på spesialområder. Etablering av nettverk med fokus på kontinuerlig forbedring. Fagnettverk Samarbeid om desentraliserte utdanninger Utvikle samarbeid om tjenestetilbudet innen rus og psykiatri. Små kommuner kunne vært sammenslått til større enheter. Tilbud/boliger til rus/psykiatri. Samarbeid om brukere innenfor psykisk utviklingshemmede kunne vært samlokalisert i større enheter. Kurs- og etterutdanningstiltak. Hospiteringsordninger Kollegaveiledning Fortsette utvikling med felleskontor med nabokommuner og sykehus. Videreføre stilling i Vesterålen regionråd som helsekoordinator. Felles systemansvar for viktige funksjoner som IKT og ressursstyring. Nettverksarbeid på alle nivå fra helse- og omsorgsledere til ansatte i klinisk arbeid. Etablere Pasientsentrert helsetjenesteteam i større omfang. Felles legevaktstjeneste. Felles demens-, kreft-, jordmorressurs Felles personal/lønnsavdeling. Ledernettverk Starte i det små, f.eks. to kommuner. Har liten tro på store prosjekt. Samhandlingskonferansen er et veldig bra tiltak og må bestå. Benytte teknologi for å korte ned på reisekostnader og tid. Øvelser i lag med andre kommuner og utdanningsinstitusjoner, samt helseforetak. UNN er en "storebror" som kan samle kommunene innenfor et naturlig geografisk område med fokus på samarbeid. HF må være pådriver og kommunene må ha vilje til samarbeid. Felles prosjekter for innføring av nye tiltak: f.eks. FACT, velferdsteknologi, og bedre dokumentasjon. Samarbeide i større grad rundt IKT-løsninger, samt andre tjenester som er vanskelig å ivareta med kun en fagperson i kommunen, f.eks. kommunepsykolog, barnevern, legetjeneste og rus/psykiatritjeneste Side20

22 Har kommunen forslag til tiltak for å videreutvikle samarbeidet med helseforetaket knyttet til tjenesteutvikling? Innspill Psykolog i kommunene fra 2020: Ønsker en ordning med 50% still. i sykehuset og 50% i kommunen. Felles ambulerende team. Pasientledsagere Nordlandssykehuset bør igjen prioritere deltagelse på Forbedringsnettverk Lofoten, som har systematisk veiledning fra Folkehelseinstituttet. Veiledning innenfor psykiatri og rus. Hospiteringsordninger. Kollegaveiledning. Prøve ut et samarbeid med en eller to kommuner som modeller med overføringsverdi Kurs- og etterutdanningstiltak. Dialogmøter, fagmøter, fagkonferanser. Følge det som står i samarbeidsavtaler. Dialog gjennom samlinger, kurs, nettverksgrupper, avtaler og øvelser. Opplever samarbeidsforumet som nyttig, bør videreføres Mer undervisning fra spesialisthelsetjenesten inn i kommunene. Skype for å kunne ta kontakt med spesialistsykepleiere i HF for spørsmål Fast kontaktpunkt i HF for spørsmål om hvor man kan henvende seg dersom man har problemer med peg, stomi, diabetes osv. Telemedisinske løsninger Tettere samarbeid og system for tjenesteutvikling, læring, og økt forståelse og aksept for de ulike oppgavene kommune og helseforetak har. Spesialister ut til kommunene Et DMS på plass på Sør- ville vært veldig bra! Bedre kommunikasjon vedrørende utskrivningsklare pasienter. Nye tilbud i kommunen får utvikles før helseforetaket reduserer sin kapasitet. Samarbeidet bør flyttes ned på et lavere nivå enn i dag. 5 års-pakke for leger som med 2 års bindingstid etter endt spesialiseringsløp Samhandling spesielt innen barn og unge med sammensatte hjelpebehov. Sentral opplærings- og hospiteringsordning for alle profesjoner. Kommunene og helseforetak deltar sammen i læringsnettverk jfr. Gode pasientforløp (KS/FHI) Psykologspesialisttjenester Veiledning i forhold til tiltak som iverksettes Psykiatere i teamarbeid ut mot barn, unge og familier. Samhandlingsteam rettet mot mennesker med alvorlig UNN har et stort apparat for å etabler rutiner/ prosedyrebeskrivelser. Kan bli enda bedre på kompetanseoverføring. Være på tilbudssiden, ta initiativ til å oppsøke kommunene for å undervise/fortelle om nye rutiner. Vi får Side21

23 rusproblematikk og alvorlig psykiske lidelser. gjerne hjelp når vi ber om at noen skal komme, men vi vet ikke alltid når de har utviklet nye rutiner. Hva mener kommunen at spesialisthelsetjenesten må ha et spesielt fokus på framover for å oppnå god samhandling med kommunene? Innspill (Listen er ikke uttømmende da det er en del gjentakelser/innspill som går igjen i kommunene.) En av utfordringene vi har hatt med sykehus er utskrivning av pasienter. Dette har ofte blitt gjort på tidspunkter der det har vært vanskelig å planlegge godt i forhold til pasienten som kommer på en av våre institusjoner. F.eks. fredag kl er tidspunkt som er svært ugunstig og som benyttes ofte. Det må være mulig å samarbeide om KAD-senger med spesialisthelsetjenesten, det man f.eks. betaler noe hver. Dette er i utgangspunktet et veldig viktig tilbud, men svært ressurskrevende i forhold til personal. Slike KAD senger vil lette trykket på Sykehuset, men også gjøre det til at pasienter som er svært dårlige ikke belaster sykehjemmene før de er friske nok. Dette er ofte en vanskelig overgang. Spesialisthelsetjenesten MÅ vise engasjement i deltagelse i eksisterende nettverk for kvalitetsforbedring, ikke velge det som fungerer bort, for å etablere noe nytt som de forventer at kommunene skal delta på. Det beste grunnlaget for god samhandling er å møte på de arenaer som er etablert, ikke å velge dem bort! Vi har skrevet en utfyllende høringsuttalelse til Sykehuset Namsos i respons til deres handlingsplan for samhandling. Det hadde vært å jobbe bedre med alvorlige psykiske lidelser. Små kommuner får et for stort ansvar som de ikke takler. Ellers er det stadig vekk et tema at man mener at pasienter sendes til hjemkommunen tidlig men tenker det er bedre samarbeid med UNN enn andre kommuner har med Nordlandssykehuset. Vi føler det er god samhandling med helseforetaket. Men skulle ønske en bedre oppfølging fra spesialisthelsetjenesten innenfor rus og psykiatri Spesialisthelsetjenesten må ha spesielt fokus på rus- og psykiatritjenesten der mangel på akutt-tilbud medfører ventetid, krevende transporter og utfordringer for kommunen i forhold til å etablere midlertidige ordninger. Videre må spesialisthelsetjenesten ha fokus på spesialisert rehabilitering- og habiliteringstjenesten der kommunen erfarer lav kapasitet / lang ventetid. Se hverandre som likeverdige parter og ikke som parter i et hierarki. Ha fokus på kvalitet i elektronisk samhandling med kommunene, sikre meldingskommunikasjon og innhold i disse. HF må bli bedre på samhandling ved utskrivningsklare pasienter. Epikriser skal foreligge ved utskrivning. Kontakte kommunen ved utskrivning enten på telefon eller ved elektroniske meldinger. Lytte til tilbakemeldinger fra kommunehelsetjenesten som kjenner pasientene godt. Tjenesteavtaler 2 og 5 er gode, og må fokuseres mer på. Veldig godt samarbeid, inkludert enkelte avvik som håndteres i de samarbeidsorganer som er. Det er behov for tettere dialog elektronisk mellom sykehusleger og fastleger, samt psykiatri og rustjenestene i kommunen og spesialisthelsetjenestene Side22

24 Det er viktig å være oppmerksom på at hver kommune er unik og da spesielt størrelse på kommunene kan spille en rolle. Dette kan spesialisthelsetjenesten ta opp til debatt - om dette oppleves som en utfordring eller ikke. Få en bedre forståelse for hva kommunehelsetjenesten faktisk er. Det er ikke en statisk tjeneste, men en tjeneste i konstant utvikling der man øker kompetanse og kapasitet direkte opp mot faktiske behov. Derfor vil en kartlegging som dette kun gi et øyeblikksbilde, som vil være foranderlig. Jeg ønsker meg imidlertid en bedre oversikt over tjenestene internt i sykehuset. Hva tilbys for eksempel ved BUP? Hvilke spesialiteter finnes det? Finnes det psykologspesialister ved DPS? Hvordan er tilbudet på rehabiliteringen organisert? osv. Ha flere møtepunkter og ikke bare på øverste nivå. Gjennomføre det som står i samhandlingsavtalen. Mener det er viktig å opprette team som kan reise ut i kommunene. Det har fungert godt f.eks. geriatrisk team som kom til kommunen noen ganger pr. år. Da kan kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten møtes for å snakke om konkrete pasienter. Rekruttering av leger: Samarbeid om rekruttering. NLSH ta inn leger som har utdannet seg på universitetet i Tromsø og som har lokal tilhørighet, er sjansen større for at de blir igjen i Vesterålen også etter endt turnus. Kan virke som at det i dag tas inn turnusleger som har vært i praksis tidligere på sykehuset, men som ikke har tilhørighet og forsvinner underveis eller etter turnustjeneste. Kommuner må settes i stand til å kunne utføre/ta over de oppgaver som forventes/overføres kommunene. Dårlig avtale med pasientreiser- må forbedres- ansvarsområdene er feil. I dag får kommunehelsetjenesten ansvar for utlegg f.eks. til ledsagerutgifter for de som er brukere av tjenester kommunen. Samhandlingsmøter med ledelse fra helseforetaket til stede. Ledere fra de relevante enheter i helseforetaket har oftest ikke stilt opp i de oppsatte samhandlingsmøtene som er avholdt i 2016 og Når lederne mangler får man ikke diskutert konstruktive løsninger på utfordringer som kommer opp på møtene. Kommunen vår hadde tidligere et utmerket samarbeid innen psykiatri, gynekologi og hud. Spesialister som kom ut i kommunen regelmessig, og samarbeid ved bruk av telemedisin. I de seinere år har dette tilbudet blitt redusert og fjernet, som innsparingstiltak i Nordlandssykehuset. Dette til stor frustrasjon for pasienter som kan ha vanskelig for å reise inn til sykehus. Dette har også påvirket kompetansen til vårt personell, som fikk direkte veiledning og kompetanseoverføring når spesialist var tettere på de kommunale tjenestene. Vi velger også å tro at dette forringer helseforetakets kjennskap til de kommunale tjenestene, og det gjør behandlingskjeden mer sårbar. ROP-pasienter faller utenom systemet i dag. Ambulante tjenester innfor rus og psykisk helse må økes. Samarbeide slik at pasientene ikke får parallelle løp. Tettere dialog og følge samhandlingsavtalene bedre opp (gjelder begge veier). Invitere kommunene med på kurs som HF arrangerer lokalt, og som kan være aktuelle for 1. linjetjenesten også. Hospitering begge veier. Være flinkere til å tilby opplæring ute i kommunen. Holdningsskapende arbeid for å gi forståelse for alle parter at alle er like viktige i arbeid med helse og omsorg. Dette kan gjøres gjennom dialogmøter og samlinger. Side23

25 SAMARBEID gjennom dialog, undervisning via Skype (ala onsdagsmøter i Unn) samarbeide om retningslinjer og prosedyrer. Øve på holdningsarbeid der alle parter er like viktig for et helhetlig helsevesen der pasient er i fokus. DMS med tjenester lokalt vil være avgjørende i en region med store avstander. Sette seg inn i utfordringene i kommunehelsetjenesten. Helseforetakene er for diagnose spesifikke og ser ikke hele mennesket. For eksempel pasienten som hoppet ut av vinduet i 4. etg. på sykehuset for å ta sitt eget liv, som ble operert på kirurgen etter beinbrudd og meldt som ferdigbehandlet. Involvere kommunen i forkant av flytting av oppgaver. Ønsker å poengtere følgende: Sykehjemmet trenger tid på å forberede seg dersom en alvorlig syk pasient blir meldt. Det kan gjelde opplæring av egne ansatte, få på plass nødvendig utstyr osv. Det er ønskelig at før utskriving og der det er behov for det, at sykehuset og kommunen får diskutert aktuelle problemstillinger og videre behandling - gjerne via Skype eller lignende. Formålet må være at pasienten føler seg trygg og ivaretatt. Det vil også gi økt faglig innhold i arbeids hverdagen og kompetanseheving. Innføre kriterier og ressurser for telemedisin i den forstand at fastlegene og vaktlegene har elektronisk adgang til lyd/bilde bakvakt/konsultasjon med sykehusspesialist i sanntid 24/7. Avvikssystem som kan gi grunnlag for kontinuerlig forbedringsarbeid både i kommunene og i helseforetaket. En tydelig implementering av vedtatte samhandlingsrutiner. En koordinerende enhet i UNNs lokalisasjoner som kan være i direkte dialog med kommunene i forbindelse med inn og utskriving av pasient. Dialog om/med kreftpasienter og samtaler med pårørende (når skal en slutte med behandling). Være pådriver for klare obligatoriske krav til sømløshet mellom alt fra sykehus til kommune, fra lege til pleiesiden ift. EJF inkl. med avstemminger, prøvesvar, diagnoser, epikriser, anamneser, Cave ift. alt ikke bare medisiner, og alt i sanntid. Felles samhandlingsworkshops kan være til nytte for å avdekke felles fokusområder. Ambulansedrift påvirker i høy grad kommunenes akuttbehandlingskapasitet og kan ikke anses som et bedriftsinternt anliggende i foretaket. Fastlegen får epikrise lenge etter at pasientene er kommet hjem. Da blir det institusjon og hjemmetjeneste som har hovedansvaret for å følge opp pasientens helsehjelp og må ringe rundt til sykehus, /fastlege for å sikre oppfølging. Alle pasienter bør ha en egen plan for oppfølging når de blir skrevet med konkretisering av hvem som skal gjøre hva- også det sykehuset skal følge opp. Kanskje sykehuset bør ha egne ansatte som har ansvar for dette? Side24

26 Der det er mulig er det ønskelig med oppstart av fysioterapi på sykehuset, med en klar plan og mål for rehabiliteringen - og at vi som kommune fortsetter dette arbeidet når de kommer hjem til kommunen. Mange kommuner har begrenset fysioterapi i institusjon, og det øvrige personalet kan i mange situasjoner starte opp rehabilitering tidligere. Vi ønsker mer fokus på opplæring og hospitering, kanskje faste avtaler med kommunen? For å sikre god kompetanse på akuttmedisin og medisinske sammensatte utfordringer. Gjerne økt samarbeid på forebyggende/folkehelsearbeid. Spesialisthelsetjenesten bør se på befolkningssammensetningen fremover og dimensjonere sin tjeneste slik at befolkningen sikres nødvendig helsehjelp. Det er viktig med en god dialog mellom helseforetaket og kommunene. Kommunen merker seg at definisjonen på hva som regnes som utskrivningsklare pasienter gradvis endres, uten at det har vært nødvendig dialog mellom helseforetaket og kommunen i forkant. Det er uheldig. LMS (læring og mestringstilbud) har hittil hovedsakelig vært lagt til spesialisthelsetjenesten, viktig å avklare hvem-gjør-hva videre (jfr. OSO-vedtak om LMS-kontakter i alle kommuner) Helseforetaket har et stort potensiale i å kunne forstå omfang og begrensninger av de fagressurser som kommunene besitter. Spesialisthelsetjenesten må også stille krav til kommunehelsetjenesten hva angår informasjonsutveksling, mens de på samme tid må ta sitt ansvar for utveksling av korrekt informasjonsutveksling. Hva med å få på plass en fagutviklingssykepleier e.l. som er et bindeledd mellom kommunene og foretaket, som tar tak i utfordringer med samhandlingen og videreformidler kunnskap? (Praksissykepleier) Side25