Underveismelding: Handlingsprogram vold i nære relasjoner - Utkast til program. Felles krisesenter for Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for velferd og folkehelse Dato: kl. 13:00 Sted: Bystyresalen Forfall bes meldt til Kathinka Messel på tlf eller på e-post til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Gruppemøter: AP, KRF, MDG, SP og SV avholder gruppemøte på Olav den hellige kl H, FRP, PP og V avholder gruppemøte på Roald Dahl kl Orienteringer: Orientering om vold i nære relasjoner SAKSKART Side Saker til behandling 3/18 17/ /18 16/ /18 18/ /18 18/ /18 18/ /18 18/ /18 18/ Underveismelding: Handlingsprogram vold i nære relasjoner - Utkast til program Felles krisesenter for Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg Evaluere kommunens satsing på Home Start (forebyggende tjenester) og avtaler med Kirkens Bymisjon og AOF (kompetansesenter rus og psykisk helse). Oppstartsnotat: Vurdere utekontaktens rolle og funksjon Prosjekt "Sammen skaper vi det gode hjemstedet"- lokalsamfunnsutvikling basert på lokale ressurser og samspill Søknad om skjenkebevilling for russearrangement i Vistergropa 2018 Søknad om skjenkebevilling for Sarpsborg Vin- og ølfestival på Sarpsborg torg

2 Referatsaker 6/18 18/ Årsrapport Folkehelsearbeidet ved INSPIRIA 24 7/18 17/ Årsrapport Varmestua 24 8/18 17/ Protokoll Utvalg for velferd og folkehelse Sarpsborg, Lisbeth Nesteng Leder Kathinka Messel Sekretær 2

3 Saker til behandling 3/18 Underveismelding: Handlingsprogram vold i nære relasjoner - Utkast til program Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Lene Guthu Ryen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /18 Saksordførersak. Saksordfører: Grete Moræus Stray (H) Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Utkast til handlingsprogram mot vold i nære relasjoner Sammendrag: Sarpsborg kommunes handlingsprogram mot vold i nære relasjoner avløser tiltaksplanen Samlet mot vold i nære relasjoner Handlingsprogrammet er forankret i kommunedelplan helse og omsorg , og bygger på føringene fra regjeringens handlingsplan «Et liv uten vold» ( ) 1 og «Opptrappingsplan mot vold og overgrep» ( ) 2. Utredning: Sarpsborg kommune skal utvikle et nytt handlingsprogram mot vold i nære relasjoner. Hensikten med handlingsprogrammet er å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner gjennom et kunnskapsbasert og samordnet hjelpetilbud og ved å sette vold i nære relasjoner på dagsorden. Voldsutsatte skal møte ansatte som er oppmerksomme, kompetente, trygge og handlingsdyktige. Bakgrunn Omfanget av vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. I tillegg til de fysiske skadene volden kan påføre, er det klare sammenhenger mellom vold og psykisk helse. Vold i nære relasjoner får store konsekvenser for den som rammes, samtidig som det medfører betydelige samfunnsøkonomiske kostnader i form av økt behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barnevernstiltak, krisesentertilbud, sosialhjelp og politibistand. Det er derfor av stor betydning at hjelpeapparatet er i stand til å avdekke hvem som er utsatt for vold og igangsetter tiltak. 1 Justis- og beredskapsdepartementet. Et liv uten vold handlingsplan mot vold i nære relasjoner Prop. 12 S ( ). Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ) 3

4 Vold i nære relasjoner forekommer i alle samfunnslag og miljøer. Samtidig er det flere faktorer som har betydning for utsatthet for vold, for hvordan volden oppleves og ikke minst for muligheten til å komme seg ut av en relasjon preget av vold. Faktorer som kan påvirke sårbarheten er kjønn, alder, sosioøkonomisk bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering og kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk. Forhold som migrasjon, graviditet og rus kan også spille inn. Kommunen skal ha særlig oppmerksomhet mot at personer kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for vold. Videre skal kommunen legge til rette for at Sarpsborgsamfunnet blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold. Innsatsområder Følgende tre innsatsområder legges til grunn for arbeidet mot vold i nære relasjoner: 1. Forebygge, avdekke og hjelpe: «Rett hjelp til rett tid» 2. Informasjon og kompetanse: «Heve kunnskapsnivået og sikre god handlingskompetanse om vold i nære relasjoner» 3. Samhandling og samarbeid: «Sikre samhandling og samarbeid mellom ulike aktører/instanser» Prosess Nettverket «Samlet mot vold i nære relasjoner» har deltatt aktivt i arbeidet med å utvikle handlingsprogrammet. Nettverket består av representanter fra ulike deler av kommuneområde velferd og kommuneområde oppvekst. I tillegg er det representanter fra NAV, familievernkontoret og politiet. Det har også vært gjennomført egne innspillsmøter med Eldrerådet, Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Flerkulturelt råd. I april skal det gjennomføres et eget møte med Ungdommens bystyre, og handlingsprogrammet skal være tema på felles møte for utvalg for velferd og folkehelse og utvalg for kultur og oppvekst. Fremdriftsplan Utkast til handlingsprogram behandles på utvalgsmøte Innspill fra Kommunalt råd for mennesker med nedsatt kunksjonsevne 8. mars Innspill fra Eldrerådet 12. mars Mars Innspill fra Flerkulturelt råd 12. mars April Innspill fra ungdommens bystyre 11.april Innspill fra utvalg for velferd og folkehelse og utvalg for kultur og oppvekst 4. april Mai /Juni Sluttbehandles i utvalget og i formannskapet Handlingsprogram vedtas i bystyret Utvalget inviteres til å komme med innspill til planprogrammet og spesielt til tiltaksdelen. Problemstilling til politisk drøfting: Synspunkter på tiltak som er foreslått i handlingsdelen 4

5 Er det andre tiltak utvalget mener bør inngå? Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: De fleste tiltakene lar seg gjennomføre innenfor eksisterende rammer. Det vil kunne påløpe utgifter i forbindelse med gjennomføring av seminarer, kurs og utvikling av materiell. Eventuelle tiltak som medfører utgifter utover rammen, vil bli vurdert i forbindelse med handlingsplan og budsjett. Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Ikke vurdert Rådmannens anbefaling: Utkast til handlingsprogram mot vold i nære relasjoner ferdigstilles med grunnlag i det foreliggende utkastet og innspill fra Utvalg for velferd og folkehelse. 5

6 4/18 Felles krisesenter for Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jan Audun Berntsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /18 2 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Bujar Shala (H) er fritatt fra verv. Det er besluttet ikke å oppnevne ny saksordfører. Medsaksbehandler: Bård Andersen (enhet økonomi) Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Utredning av felles krisesentertjeneste for Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg. Sammendrag: Kommune-/bystyrene i Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg vedtok i 2016 å utrede mulig etablering av felles krisesenter eller formalisert krisesentersamarbeid for kommunene Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler, med tanke på eventuell etablering fra Utredningen følger vedlagt saken. Den økonomiske gevinsten ved felles drift er anslått til ca. 1 mill. kroner pr. år totalt for de 3 kommunene. Investeringsbehovet til et nytt krisesenter anslås til 50 mill. kroner. Styringsgruppa for prosjektet anbefaler at prosjektet ikke gjennomføres. Fordelene anses for små vurdert opp mot de ulempene og usikkerhetsmomentene som knytter seg til en så stor investering. Rådmannen gir sin tilslutning til styringsgruppas anbefalinger. Fylkesmannen i Østfold gjennomførte i 2015 et tilsyn med krisesenteret i Sarpsborg. I rapporten fra tilsynet ble det påpekt at Sarpsborg kommune ikke har et godt nok krisesentertilbud til menn eller til personer som ikke kan bo i fellesskap med andre. Rådmannen vil komme tilbake til behovet for bygningsmessige endringer ved krisesenteret i forbindelse med årsbudsjett og handlingsplan Utredning: Bakgrunn Det ble i 2012/2013 gjennomført et arbeid med å vurdere krisesenterstrukturen i Østfold. Arbeidet ble igangsatt blant annet på bakgrunn av at kommunene fikk en stor nedgang i de statlige overføringene til drift av krisesentre etter omleggingen av finansieringsordningen i Det ble utarbeidet en sluttrapport fra arbeidet av Agenda Kaupang i april Denne ble behandlet i alle kommunestyrene i Østfold. Bystyret i Sarpsborg uttrykte ønske om å utrede et eventuelt samarbeid om krisesenterdriften. Bystyret i Fredrikstad vedtok i forbindelse med behandling av rapporten at kommunen ønsket å opprettholde 6

7 krisesentertilbudet lokalt i egen kommune, men åpnet for å betjene andre kommuners brukere hvis det var ønskelig. Hvaler kommune tilsluttet seg dette. Som en oppfølging la rådmannen i Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg våren 2016 frem en sak til politisk behandling om mulig samarbeid om krisesenterdrift i Nedre Glomma-regionen. Det ble vurdert at et samarbeid kunne gi muligheter for gode effekter både med hensyn til økonomi, kompetanse og utnyttelse av kapasitet. Det ble i de 3 kommunene fattet følgende politiske vedtak i saken: 1. Det gjennomføres en utredning av mulig etablering av felles krisesenter eller formalisert krisesentersamarbeid for kommunene Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler, med tanke på eventuell etablering fra Andre omkringliggende kommuner inviteres også til samarbeid. Kommunene Råde og Rakkestad ble forespurt, men var ikke interessert i et samarbeid om drift av krisesenter. En prosjektgruppe bestående av representanter fra de 3 samarbeidende kommunene har utredet mulighetene for etablering av et nytt felles krisesenter for Nedre Glomma-regionen, inklusive vurdering av økonomi, kompetanse og kapasitet. Saksopplysninger Utredningen følger vedlagt saken. Den konkluderer med at et felles krisesenter vil kunne redusere dagens samlede kostnader med ca. 1 mill. kroner pr. år, gi styrket kompetanse og redusere sårbarhet for driftsvariasjoner. I tillegg vil det tilrettelegge for et lovpålagt tilbud til menn og til personer som ikke kan bo i fellesskap med andre, hvilket samarbeidskommunene i dag er i mangel av. Drift av incestsenteret i Fredrikstad kan videreføres i et nytt senter, forutsatt videreføring av statlig tilskudd til driften. Etablering av et nytt felles krisesenter utløser et investeringsbehov på ca. 50 mill. kroner. Dagens krisesentre har til sammen kapasitet til å ta i mot 20 kvinner og 3 menn, hvorav 12 plasser til kvinner ved krisesenteret i Sarpsborg. I et nytt felles senter er det lagt til grunn et kapasitetsbehov på 16 plasser til kvinner og 3 plasser til menn. Grunnen til at det samlede antallet plasser kan reduseres noe, er at kapasiteten kan utnyttes mer effektivt i et felles senter. Arealbehovet anslås til ca m 2. Senteret bør primært lokaliseres til et område sentralt mellom Fredrikstad og Sarpsborg, men vil også kunne legges andre steder, dersom offentlig kommunikasjon er godt tilrettelagt. Plassene til menn vil kunne utformes slik at de kan brukes fleksibelt også til personer som ikke kan bo i fellesskap med andre. Bemanningsrammen er anslått til 13 årsverk inklusive incestsenter. Fylkesmannen i Østfold gjennomførte i 2015 et tilsyn med krisesenteret i Sarpsborg. I rapporten fra tilsynet ble det påpekt at Sarpsborg ikke har et godt nok krisesentertilbud til menn eller til personer som ikke kan bo i fellesskap med andre. Dette er vurdert å være et brudd på lov om krisesenter 2, 5. ledd og 3, 1. og 2. Iedd. For å lukke dette avviket er det i forståelse med fylkesmannen jobbet parallelt med to mulige løsninger; enten felles drift med Hvaler og Fredrikstad om et nytt felles senter eller bygningsmessige tilpasninger ved eksisterende krisesenter i Sarpsborg. Vurdering Etablering av et nytt felles krisesenter for Nedre Glomma-regionen vil kunne gi Sarpsborg reduserte kostnader med ca. 0,4 mill. kr pr. år. Ved utleie eller salg av frigjorte lokaler, vil besparelsen kunne bli noe større. Etablering vil samtidig innebære at det etableres krisesentertilbud for menn og personer som ikke kan bo sammen med andre. 7

8 På den annen side er det forbundet risiko med å foreta en stor investering i et prosjekt der det knytter seg usikkerhet til hvordan krisesentertjenesten vil se ut i et lengre perspektiv. Investeringen vil kunne blokkere for andre fremtidige interkommunale løsninger eller for salg av plasser fra Sarpsborg til andre kommuner. Styringsgruppa for prosjektet består av kommunesjefene i de 3 kommunene og tillitsvalgte. Etter en samlet vurdering konkluderer styringsgruppa med at man ikke anbefaler prosjektet gjennomført. Fordelene anses for små vurdert opp mot de ulempene og usikkerhetsmomentene som knytter seg til en så stor investering. På denne bakgrunn foreslås det at utredningsarbeidet av et felles krisesenter for Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg avsluttes nå. Dersom Hvaler og Fredrikstad senere skal utlyse konkurranse om drift av krisesenter, er det ønskelig å vurdere mulighetene for en felles utlysning av tjenestene for alle tre kommunene. Rådmannen gir sin tilslutning til styringsgruppas anbefalinger. Dersom mulighetene for et felles krisesenter i Nedre Glomma skrinlegges, må det jobbes videre med en løsning for menn og personer som ikke kan bo sammen med andre ved det eksisterende krisesenteret. Rådmannen vil komme tilbake til behovet for bygningsmessige endringer ved krisesenteret i forbindelse med handlingsplan Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Utgiftene til bygging av et nytt felles krisesenter for Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg er anslått til 50 mill. kroner, med årlige kapitalkostnader på ca. 3 mill. kr. Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold FDV anslås til ca. 1 mill. kr pr. år. Dette gir årlig forventede eiendomskostnader på til sammen 4 mill. kr. Eiendomskostnadene til de to eksisterende krisesentrene utgjør til sammen ca. 2,8 mill. kr pr. år. Netto økning i de årlige kostnader til eiendom vil dermed være 1,2 mill. kr. Driftskostnadene er anslått til å kunne reduseres med ca. 2,2 mill. kr pr. år. Reduserte driftsog eiendomskostnader vil dermed utgjøre ca. 1 mill. kr pr. år sammenlignet med dagens drift. For Sarpsborgs vedkommende vil dette kunne utgjøre ca. 0,4 mill. kr pr. år. Et felles krisesenter gjør det mulig å benytte de nåværende krisesenter-lokalene til andre kommunale tjenester, eventuelt leie ut disse. Kommunens krisesenter har i dag god kapasitet. Ved å beholde dagens krisesenter vil det være mulig å selge plasser til andre kommuner. Miljø: Et eventuelt nytt felles krisesenter er forutsatt å ligge sentralt plassert mellom kommunene med gode kollektive transportmuligheter. Folkehelse: Kvalitativt gode krisesentertjenester med tilstrekkelig kapasitet og lett tilgjengelighet, er et viktig tiltak for å sikre voldsutsatte gruppers behov for beskyttelse og forebygge videre overgrep. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler følgende: Det etableres ikke et felles krisesenter for Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg på nåværende tidspunkt. 8

9 Dersom Fredrikstad og Hvaler senere skal utlyse konkurranse om drift av krisesenter, vurderes mulighetene for en felles utlysning av tjenesten for alle tre kommunene. Rådmannen vurderer hvordan Sarpsborg kommune kan sikre et tilfredsstillende krisesentertilbud til menn og til personer som ikke kan bo i fellesskap med andre i forbindelse med handlingsplan

10 5/18 Evaluere kommunens satsing på Home Start (forebyggende tjenester) og avtaler med Kirkens Bymisjon og AOF (kompetansesenter rus og psykisk helse). Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Lene Guthu Ryen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /18 Saksordførersak. Saksordfører: Lisbeth Nesteng (Ap) Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Sammendrag: Etter bystyrets behandling av handlingsplan med årsbudsjett 2018, ble det vedtatt et verbalforslag der kommunen ble bedt om å evaluere sin satsning på Home-Start og avtaler med Kirkens Bymisjon og AOF. Rådmannen legger opp til et evalueringen skal beskrive aktivitet og resultat for tiltakene. Oppstartsnotatet beskriver nærmere hvordan evalueringen skal legges opp. Evalueringen skal være ferdig medio september Utredning: Kommunen skal evaluere sin satsning på Home-Start samt avtaler med Kirkens Bymisjon og AOF. Oppdraget er et resultat av vedtatt verbalforslag etter Bystyrets behandling av handlingsplan med årsbudsjett Dette er ulike tiltak som har til hensikt og nå ulike målgrupper. Home-Start er en del av kommunenes forebyggende tjenester, og ansvaret er lagt til ett av kommunens familiesenter. Målgruppen er småbarnsfamilier i en vanskelig livssituasjon. Kommunens avtaler med Kirkens Bymisjon og AOF følges opp av Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse (KORPH). Målgruppen for disse tiltakene er personer som mottar tjenester fra KORPH, det vil si mennesker med rus- og/eller psykiske problemer og lidelser. Saken skal beskrive aktivitet og resultat. Homestart Home-Start familiekontakten (HSF) er et forebyggende og frivillig familiestøtteprogram. HSF kan tilby regelmessig støtte, omsorg og praktisk hjelp til småbarnsfamilier som er i en vanskelig livssituasjon. Felles for alle familiene som mottar hjelp gjennom Home- Start er at de har et ønske om å motta denne hjelpen, og at de har et ønske om å utvide eget nettverk. Hjelpen gis av frivillige som foreldre erfaring, eller som har erfaring med å jobbe med barn. Hjelpen blir gitt i familiens hjem. Dette er et lavterskeltilbud. Home-Starts Familiekontaktens overordna målsetting er å forebygge og hindre kriser og sammenbrudd i familier. I Sarpsborg ble HSF første gang etablert i Siden oppstart har ressursbruken blitt redusert og i dag er det ansatt en koordinator i 60 % stilling som har ansvaret for den daglige driften av HSF. Vedkommende har tilhørighet på Hannestad familiesenter. 10

11 Sarpsborg kommune benytter i dag kr årlig til dette arbeidet. Samarbeidsavtale med AOF AOF skal gjennom avtale om «Blå skole» bidra til å styrke tiltak til tjenestemottakere ved Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse. AOF tilbyr kurs/undervisning til målgruppen, og har en uttalt målsetting om at kursene skal bidra til at den enkelte skal glede seg over å lære, jobbe i eget tempo, bli kjent med mulighetene rundt sine interesser og å bli inspirert til å gå videre i livet. AOF mottar årlig tilskudd til Blå skole på kr kr. Avtalen har en varighet på ett år. Avtalen spesifiserer at AOF er ansvarlig for å gi seks kurstilbud per semester til grupper på 5-8 deltakere ved hvert kurs, totalt ca 720 deltakertimer per år. Videre står det i avtalen at kursdeltakere skal betale en kursavgift på 500 kr til AOF, men at det skal være ett prosesskurs per semester hvor det ikke skal være egenbetaling. Kursene annonseres i egen brosjyre. Avtale med Kirkens bymisjon Sarpsborg kommune har en samarbeidsavtale med stiftelsen Kirkens Bymisjon Østfold om tiltakene «I jobb» og «Byverksted» Tiltaket «I jobb» har som mål å bidra til å gi mennesker med rusproblemer en mulighet til å oppleve mestring, styrke motstandskraft gjennom økt selvtillit og tro på egne evner, og målgruppen er langtidsmottakere av sosial stønad og trygdeytelser som på grunn av sin livssituasjon er ekskludert fra arbeidslivet. Målsettingen med «Byverksted» er å gi selvtillit og mestring for å øke motivasjon for fremtidig deltakelse i arbeidslivet. Målgruppen er mennesker som er rusfrie og som er i en rehabilitering gjennom APS eller ettervern, og som trenger et tilrettelagt arbeidstilbud. Kirkens Bymisjon søker aktivt midler fra både stat, kommune, legater og stiftelser. Tiltakene finansieres således fra flere parter. Sarpsborg kommune gir årlig tilskudd til Kirkens Bymisjon på 1 million, kr til hvert av de to tiltakene. Avtalen spesifiserer ikke hvor mange i målgruppen som skal delta på hvert av tiltakene, og heller ikke omfang eller varighet. Avtalen gjelder for ett år, og det er en gjensidig oppsigelsestid på seks måneder. Plan for evaluering: Det legges i denne evalueringen ikke opp til å vurdere effekt av tiltakene med utgangspunkt i deltakernes opplevde nytteverdi. En slik omfattende evaluering vil kreve vesentlig mer ressurser enn avsatt til arbeidet. Det har ikke vært gjennomført brukerundersøkelser innen Home- Start, eller for kursdeltakerne ved «Blå skole» eller ved tiltakene til Kirkens Bymisjon. Det betyr at verken oppdragstakere eller kommunen sitter med data fra personer som har deltatt på de ulike tiltakene. Brukerne / kursdeltakerne vil ikke bli direkte involvert i evalueringen. Utgangspunktet for evalueringen av Home- Start og kommunenes avtaler med AOF og Kirkens bymisjon blir å vurdere målsettingen ved tiltakene og om disse er treffende for målgruppen i lys av dagens utfordringsbilde. Ved vurdering av måloppnåelse vil evalueringen se på i hvilken grad avtalene oppfylles av oppdragstager, og hva kommunen får ut av ressursene som er satt til dette formålet. Evalueringen vil svare på følgende punkter: - Oversikt over hvor mange som benytter tiltakene - Vurdering av målsetting og hvor treffende tiltakene er for målgruppen(e) - Om planlagte tiltak blir gjennomført og fulgt opp på en tilfredsstillende måte (jf avtalene) - Vurdering av ressursutnyttelse - Om det er behov for nye eller utvidede tiltak 11

12 For å svare på disse spørsmålene vil evalueringen ta for seg årsrapporter, og det vil også bli gjennomført intervjuer med leder ved Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse, leder/koordinator ved Kirkens Bymisjon og ved AOF, leder ved Enhet forebyggende tjenester, samt koordinator for Home- Start. Gitt at rammene for evalueringen blir som beskrevet skal evalueringen være ferdig medio september Utvalget inviteres til å komme med innspill til det videre arbeidet. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke vurdert Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Ikke vurdert Rådmannens anbefaling: Oppstartsnotatet samt de innspillene som kommer fra utvalget ved behandlingen legges til grunn for det videre arbeidet med evalueringen. 12

13 6/18 Oppstartsnotat: Vurdere utekontaktens rolle og funksjon Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Lene Guthu Ryen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /18 Saksordførersak. Saksordfører: Solbjørg Lervik (Ap) Medsaksbehandlere: Else-Britt Næss Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Sammendrag: Etter bystyrets behandling av handlingsplan med årsbudsjett 2018, ble det vedtatt et verbalforslag der kommunen skal vurdere utekontaktens rolle og funksjon. Denne saken skal vurdere hvordan utekontakten best kan utnyttes som en del av det forebyggende arbeidet i Sarpsborg. Oppstartsnotatet beskriver hvordan arbeidet med denne vurderingen skal legges opp. Saken skal være ferdig medio september Utredning: Under bystyrets behandling av handlingsplan med årsbudsjett 2018, ble det vedtatt at kommunen skal vurdere utekontaktens rolle og funksjon. Saken skal belyse hvordan utekontakten best kan utnyttes som en del av det forebyggende arbeidet i kommunen. Utekontaktens oppdrag og målsetting Utekontakten er et tilbud til ungdom mellom 13 og 23 år, og til deres familier. Utekontakten består av et tverrfaglig team som driver oppsøkende virksomhet der barn og unge oppholder seg. Teamet arbeider med spørsmål rundt ungdomsmiljø, skole, rus, familie, mobbing, kriminalitet med mer. Utekontakten er tilgjengelig på dagtid alle ukedager, og på ettermiddag/kveld frem til klokken én dag i uken. I dag er det tre personer ansatt i 100 % stilling i Utekontakten. Utekontakten er budsjettert med en utgift på 2 millioner kr per år, inkludert driftsmidler og sosiale utgifter. De ansatte i Utekontakten driver primært med oppsøkende arbeid, det vil si at de oppsøker kjente steder som ofte er møteplasser for ungdom med ulike utfordringer. Steder de oppsøker er skoler, sentrum og kjøpesentre. Utekontakten deltar på foreldremøter og samarbeider med blant annet barnevernet, kompetansesenter rus og psykisk helse, familiesentrene, NAV og politiet. Videre prosess For å vurdere utekontaktens rolle og funksjon legges det opp til en beskrivelse av hvordan tjenesten fungerer i dag samt en vurdering av følgende problemstillinger: 1. Hvordan organiserer andre kommuner som det er naturlig for oss å sammenligne oss med sin Utekontakt-funksjon? Her vil 2-3 andre kommuner bli sett på, herunder Fredrikstad kommune. 13

14 2. Egenvurdering forebyggende tjenester: Avklare hva kommunen ønsker med Utekontakten, og vurdere Utekontaktens arbeid opp mot andre forebyggende tiltak i kommunen som er rettet mot denne målgruppen. 3. Vurdere Utekontaktens forutsetning for å løse oppgavene de er satt til, og om ressursene kan brukes mer effektivt. Basert på en samlet vurdering skal saken gi en anbefaling om det er behov for en dreining av Utekontakten og tjenestetilbudet. Det legges ikke opp til i saken å vurdere effekt av tiltaket med utgangspunkt i ungdoms opplevde nytteverdi etter å ha vært i kontakt med Utekontakten. En slik omfattende evaluering vil kreve vesentlig mer ressurser. Gitt at rammene og prosessen blir som beskrevet skal saken være ferdig medio september Utvalget inviteres til å komme med innspill til det videre arbeidet. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke vurdert Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Ikke vurdert Rådmannens anbefaling: Oppstartsnotatet samt de innspillene som kommer fra utvalget ved behandlingen legges til grunn for det videre arbeidet med saken. 14

15 7/18 Prosjekt "Sammen skaper vi det gode hjemstedet"- lokalsamfunnsutvikling basert på lokale ressurser og samspill Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Kjersti Aune Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Hanne Margrethe Rosbach Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune søker midler fra folkehelseprogram til prosjektet «Sammen skaper vi det gode hjemstedet- lokalsamfunnsutvikling basert på lokale ressurser og samspill» for en periode på tre år fra høsten Vedlegg: 1. Utkast til mandat for prosjektet «Sammen skaper vi det gode hjemstedet - Lokalsamfunnsutvikling basert på lokale ressurser og samspill. 2. Alvimhaugen nærmiljøhus. Rapport om nærmiljøhusets betydning for beboere på Alvim i et helsefremmende perspektiv. Sammendrag: Østfold Fylkeskommune har utlyst 8,2 millioner kroner til kommunene med søknadsfrist 6. april Midlene er knyttet til folkehelseprogrammet "Økt mening og mestring" som har fokus på blant annet tilhørighet, fellesskap og deltakelse, skole som nærmiljøarena og kommuner som samarbeider om prosjekter. Rådmannen anbefaler å søke om midler til treårig prosjekt «Sammen skaper vi det gode hjemstedet- lokalsamfunnsutvikling basert på lokale ressurser og samspill». Prosjektet bygger på erfaringer med Alvimhaugen nærmiljøhus og nærmiljøarbeid i sentrumsområdet, og vil videreføre folkehelsearbeid i disse områdene. Prosjektets hensikt er å utvikle gode og inkluderende nærmiljø, gjennom å finne ressurser som finnes i nærmiljøene, hva innbyggerne brenner for og vil engasjere seg i og bidra med. Utredning: Bakgrunn I fikk kommunen tilskudd fra Helsedirektoratet via Østfold Fylkeskommune til prosjekt «Helsefremmende lokalsamfunn». Prosjektet går fram til sommeren 2018 og handler om bruk av kvalitative metoder 3 og medvirkningsmetoder som dokumenterer hva som fremmer helse og trivsel i lokalsamfunnet, og hvordan informasjonen anvendes i planstrategi, planer og tiltak. Flere delprosjekter har vært knyttet til dette, blant annet medvirkningsmetoden i samfunnsplanen, stedsanalyse i sentrumsplanen og byhageprosjektet i Oskars gate. Kommunen valgte også som delprosjekt å dokumentere Alvimhaugen nærmiljøhus sin betydning for beboerne på Alvim, se vedlagt rapport. Rapporten beskriver en metode/arbeidsmåte som kan bidra til en positiv 3 Kvalitative metoder som for eksempel bruk av samtaler, intervjuer, observasjoner. 15

16 lokalsamfunnsutvikling gjennom lokal mobilisering av ressursene som fins i de såkalte levekårsutsatte områdene. Det er ønskelig å bygge videre på de positive resultatene og utviklingsmulighetene som beskrives i rapporten. Østfold er valgt ut som ett av fem fylker i et nytt folkehelseprogram over fem år med fokus på psykisk helse blant barn og unge. Programmet heter «Økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold». I denne runden lyses det ut 8,2 millioner med søknadsfrist 6. april Midlene skal gå til kunnskapsbaserte tiltak som blant annet fokuserer på egenverd, mestring, tilhørighet, fellesskap og deltakelse. Helsedirektoratet har gitt tydelige signaler om at de prioriterer samarbeidsprosjekter mellom flere kommuner. I tillegg ønsker de prosjekter med fokus på skolen som nærmiljøarena. Om prosjektet Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune søker om midler til treårig prosjekt «Sammen skaper vi det gode hjemstedet- lokalsamfunnsutvikling basert på lokale ressurser og samspill». Prosjektets hensikt er å utvikle gode og inkluderende nærmiljø gjennom å finne og koble sammen ressurser som finnes i boligområdene/nærmiljøene. Prosjektgruppa skal kartlegge ressurser og styrker i nærmiljøet gjennom intervjuer og samtaler. Med ressurser menes ferdigheter, interesser og engasjement blant beboere, borettslag, frivillige og ideelle organisasjoner, idrettsforeninger, lokale næringsaktører, kommunale og private tilbud. Ressurser kan også være plasser, parker, tomter, bygninger, lokaler. Rundt Alvimhaugen er det for eksempel frivillige som deltar i nærmiljøhusets aktiviteter, engasjerte innbyggere fra FAU og borettslag har allerede meldt ønske om å bidra. Det er potensial for å finne flere. Det fins utearealer med potensial for ny bruk, fast eller midlertidig. Selve skolebygget er en ressurs som benyttes til et mangfold av aktiviteter. I sentrum- «østre bydel» har vi skoler, bibliotek, kulturarenaer, idrettsarenaer, parker, plasser, et mangfold av organisasjoner og tjenester, trossamfunn, frivillige organisasjoner mm. For eksempel er det tatt initiativ fra en far og to sønner om å lage sykkelbane på Alvim på dugnad. Det har kommet forslag om å gjenopprette velforeningen som kan utarbeide tilbud til ungdom, minoritetskvinner og eldre, samt å se på muligheten for å lage parsellhage, park og avholde sosiale arrangementer. Prosjektet vil gå i flere trinn. I første omgang vil det være konsentrert om aktiviteter på Alvim. Deretter vil en ta med erfaringene fra Alvimhaugen og tilpasse arbeidsformen til sentrumsområdene. Frivillige involveres i kartleggingsarbeidet og vil bygge kompetanse på metodene som brukes for å mobilisere og skape aktivitet sammen. Prosjektgruppa skal bistå innbyggerne i selv å iverksette og delta i aktuelle aktiviteter/tiltak basert på deres egne ønsker, interesser, behov, evner, hva de brenner for og vil engasjere seg i. Prosjektet «Sammen skaper vi det gode hjemstedet», - lokalsamfunnsutvikling basert på lokale ressurser og samspill, skal bidra til å styrke lokalmiljøene og innbyggernes evne til selv å skape endring. Prosjektets mål og arbeidsform kan i stor grad forankres i samfunnsplan, folkehelseplan og helse og omsorgsplan. Prosjektet svarer på utfordringer knyttet til folkehelse og framtidige tjenester som er beskrevet i planene. Det er behov for å tenke og handle på nye måter når det gjelder kommunens rolle som samfunnsaktør og tjenesteleverandør. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: 16

17 Prosjektet forutsetter at det bevilges midler fra Østfold fylkeskommune fra høsten Tilskuddet det søkes om vil finansiere prosjektledelse tilsvarende en 100 % stilling, samt aktiviteter/tiltak og kompetanseutvikling. Kommunens egenandel vil være ca. 50 % og bestå av arbeidsinnsats fra prosjektgruppe, som fortrinnsvis knyttes til deres daglige oppgaver, samt dokumentert innsats fra frivillige. Rådmannen foreslår å søke om kr. over tre år fra Østfold Fylkeskommune. Første fase på Alvimhaugen finansieres av helsedirektoratet i prosjektet «Helsefremmende lokalsamfunn» fram til sommeren Miljø: Prosjektet kan ha positive effekter for miljø, for eksempel ved at uteområder og grønne lunger tas i bruk på nye måter og at møteplasser skapes i nærområder med gåavstand til boligene. Folkehelse: Målsetningene og forventede effekter av prosjektet er å oppnå gevinster for folkehelsa. Det vises til utkast til prosjektmandat som er utgangspunkt for søknaden om folkehelsemidler. 17

18 8/18 Søknad om skjenkebevilling for russearrangement i Vistergropa 2018 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Kathinka Messel Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Tone Synnøve Faale og Bente Holm Sælid Enhet helse. Rådmannens innstilling: Nordahl Consult & Events org.nr gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (inntil 22 volumprosent) ved russearrangement i Vistergropa følgende datoer: 30.04, 03.05, 07.05, og Skjenkebevillingen gis fra kl Skjenking til kl den og i henhold til forskrift om serverings- og skjenketider i Sarpsborg. Som ansvarlig for skjenkebevillingen godkjennes Pål Kristian Nordahl Det settes følgende vilkår til skjenkebevillingen: Det forutsettes at det er 18 års aldersgrense og legitimasjonsplikt i Vistergropa. Styrer må være tilstede der skjenking foregår så lenge festivalen varer. Ansatte og frivillige som skal skjenke alkohol må gjennomføre e-læringskurset i Ansvarlig vertskap ( Bevillingshaver, alle som skjenker, vaktselskap og foreldreverter må være informert om og følge alkohollovens bestemmelser og kommunens retningslinjer for skjenking. Begrensning ved utlevering til to alkoholenheter. Arrangøren må rette seg etter de betingelser politiet setter for arrangementet. Arrangøren må følge kommunens vilkår for lån av arealet. Det må organiseres tilstrekkelig vakthold og kontroll med skjenkevirksomheten. Åpenbart berusede personer må bortvises, og ivaretas. Det må serveres i plast- eller pappemballasje. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Bevillingen gis under forutsetning av at alle andre nødvendige offentlige tillatelser er i orden, arrangementet må godkjennes av politiet. Bevillingshaver må delta på møte i forkant og på evalueringsmøte av russearrangementet med politi og kommune. Vedlegg: Uttalelse fra Øst politidistrikt datert Unntatt offentlighet 13, ledd 1 Uttalelse fra bevillingssøker datert Unntatt offentlighet 13, ledd 1 Notat med vurdering av merknader fra politiet Unntatt offentlighet 13, ledd 1 18

19 Sammendrag: Sarpsborg kommune har mottatt søknad om skjenkebevilling fra Nordahl Consult & Events om russearrangement i Vistergropa den 30.04, 03.05, 07.05, og Det søkes om å arrangere festivalen i Vistergropa med 18 års aldersgrense. Politiet har i sin uttalelse merknader til søknaden. Med bakgrunn i merknadene har rådmannen vurdert hvorvidt skjenkebevilling skal gis til Nordahl Consult & Events. Etter en helhetsvurdering anbefaler rådmannen at søknaden om skjenkebevilling innvilges. Utredning: Sarpsborg kommune mottok den søknad om skjenkebevilling for russearrangement i Vistergropa fra Nordahl Consult & Events org.nr Russearrangementene skal arrangeres i Vistergropa 30.04, 03.05, 07.05, og Det søkes om skjenking fra kl Skjenking til kl den og i henhold til forskrift om serverings- og skjenketider i Sarpsborg. Det skal serveres mat og drikke til russen på inngjerdet område med 18 års aldersgrense i Vistergropa. Det blir innleide vakter og foreldre som jobber dugnad på området, i tillegg til personale fra Nordahl Consult & Events i barområdet. Tidligere russearrangement Russen har i flere år hatt tilholdssted i Vistergropa under russetiden. Det har ikke vært krav til skjenkebevilling på dette området før Russen har da hatt med seg medbrakt alkohol 4. I forkant av russetiden i 2017 ble det sendt ut en presisering fra Politidirektoratet og Helsedirektoratet om følgende: «Politiet må forholde seg til Helsedirektoratets tolkning av alkoholloven, og vi ber alle politidistriktene om å rette seg etter den». Brevet fra Helsedirektoratet presiserer at det er forbudt å drikke eller servere alkohol uten bevilling på «sted der offentlige møter, fester, utstillinger eller andre tilstelninger finner sted» og «gate, torg, vei, i park eller på annen offentlig plass», jf. alkoholloven 8-9. Med bakgrunn i dette brevet ble søknad om skjenkebevilling for russearrangement i 2017 hastebehandlet av rådmannen i april Russen fikk da for første gang skjenkebevilling i Vistergropa. Russen hadde kort frist til å løse det nye vilkåret, men klarte å få Nordahl Consult & Events til å være bevillingshaver. Behandling av søknad 2018: Det er innhentet uttalelse til søknaden fra Øst politidistrikt og sosialtjenesten i henhold til alkoholloven 1-7. Øst politidistrikt har i brev av merknader til søknaden. Merknadene fra politiet ligger vedlagt saken. Ihht. alkoholloven 1-7 b, må «Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen.» Vurderingen av merknadene fra politiet er gjort i eget notat. Sosialtjenesten har i e-post av følgende merknader til søknaden: «Det er viktig at det tas forebyggende virkemidler i bruk for å begrense beruselsesnivået, og for å unngå åpenbart påvirkede personer på arrangementene. 4 På et skjenkeområde er det ikke tillatt med medbrakt alkohol iht. alkoholloven 19

20 Sosialtjenesten vil påpeke at arrangøren, alle som skjenker, vaktselskap og foreldreverter må være informert om og følge alkohollovens bestemmelser og kommunens retningslinjer for skjenking. Særskilt fokus må settes på hva som er grensen for å være åpenbart påvirket. Åpenbart påvirkede personer må omgående vises bort og ivaretas. Sosialtjenesten foreslår at det i bevillingen stilles krav til begrensning av antall utleverte alkoholenheter med maks to per person.» Kommunen og politi vil arrangere flere møter med bevillingshaver og russepresidentene med fokus på ansvarlig alkoholhåndtering og på å begrense beruselsesnivået. Alle som skjenker alkohol er pålagt å gjennomføre og bestå e-læringskurset i ansvarlig vertskap. Dette er et krav i retningslinjer for salgs- og skjenkebevilling I tillegg vil alle russepresidentene få tilbud om å ta e-læringskurset. Kommunen kommer til å ha et minikurs i Vistergropa for alle som skjenker, russepresidenter og foreldreverter før russearrangementene starter. Under minikurset gjennomgås alkoholtrappen fra Helsedirektoratet og rutiner i Vistergropa. Kommunen og politiet gjennomfører også foreldremøter hvor alkoholloven og ulike vilkår gjennomgås, samt mobilisering av foreldrenes tilstedeværelse. For å begrense beruselsesnivået anbefaler rådmannen å sette vilkår i bevillingen om utlevering av to alkoholenheter pr. person når de går i baren for å kjøpe seg drikke. Med tanke på sikkerhet anbefales det også at det kun serveres i plast- eller pappembalasje. Russen må sende egen søknad om leie av arealet. Arealet vil ha spesielt spesifikke vilkår for å sikre arrangementet. Rådmannen anbefaler å gi skjenkebevilling på et tilrettelagt område som det er i Vistergropa, slik at russen har en trygg møteplass i russentiden. Rådmannen anbefaler å innvilge søknad om skjenkebevilling fra Nordahl Consult & Events i forbindelse med russearrangement i Vistergropa. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen direkte konsekvenser for Sarpsborg kommune. Krav til ekstra vakter må dekkes av bevillingshaver. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Ved at russen kan være på et tilrettelagt område, med skjenking i kontrollerte former, sikres en tryggere møteplass. Området rundt skjenkearealet er rekreasjons og friluftsområde. Området må være tilgjengelig med tilgang for allmennheten som sedvanlig, og ikke forsøples. 5 Vedtatt av bystyret

21 9/18 Søknad om skjenkebevilling for Sarpsborg Vin- og ølfestival på Sarpsborg torg Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Kathinka Messel Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bente Holm Sælid Enhet helse Rådmannens innstilling: Anthesteria AS org.nr gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (inntil 22 volumprosent) ved vin- og ølfestival på Sarpsborg torg kl Som ansvarlig for skjenkebevillingen godkjennes Henning Andersen og som stedfortreder godkjennes Eirik Andersen. Det settes følgende vilkår til skjenkebevillingen: Skjenkingen foregår i inngjerdet område. Det forutsettes at det er 20 års aldersgrense og legitimasjonsplikt på område. Styrer eller stedfortreder må være tilstede der skjenking foregår så lenge festivalen varer. Ansatte og frivillige som skal skjenke alkohol må gjennomføre e-læringskurset i Ansvarlig vertskap ( Det må organiseres tilstrekkelig vakthold og kontroll med skjenkevirksomheten. Åpenbart berusede personer må bortvises. Arrangøren må rette seg etter de betingelser politiet setter for arrangementet. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Bevillingen gis under forutsetning av at alle andre nødvendige offentlige tillatelser er i orden, arrangementet må godkjennes av politiet. Det må serveres i plast- eller pappemballasje i barområdet. Glass kan benyttes ved boder med smaksprøver. Det må benyttes godkjente kasseapparater der det foregår salg av mat, drikke og andre artikler. Bevillingshaver må delta på møte i forkant, og på evalueringsmøte av festivalen med politi og kommune. Vedlegg: Tegning av skjenkeområde 21

22 Sammendrag: Sarpsborg kommune har mottatt søknad om skjenkebevilling fra Anthesteria AS om vin- og ølfestival den Det søkes om å arrangere festivalen på Sarpsborg torg i inngjerdet område med 20 års aldersgrense. Etter en helhetsvurdering anbefaler rådmannen at søknaden om skjenkebevilling innvilges. Utredning: Sarpsborg kommune mottok den søknad om skjenkebevilling for vin- og ølfestival på Sarpsborg torg fra Anthesteria AS org.nr Festivalen skal arrangeres på Sarpsborg torg i inngjerdet område med 20 års aldersgrense 6. Vin- og ølfestivalen er en del av festuka som arrangeres i Sarpsborg. Under festivalen skal det tilbys vin- og ølsmaking akkompagnert av smaksprøver på passende mat. Gjestene kjøper en billett som gir dem mulighet til å smake på inntil 100 viner, 30 øl og diverse mat fra forskjellige boder. Det serveres små smaksprøver. Det forventes opptil 3000 personer. Det er innhentet uttalelse til søknaden fra Øst politidistrikt og sosialtjenesten i henhold til alkoholloven 1-7. Øst politidistrikt har i brev av følgende merknader til søknaden: «Politiet i Sarpsborg har intet å bemerke til søknad om skjenkebevilling for arrangementet "Sarpsborg vin- og ølfestival" hvor styrer og stedfortreder for skjenkebevilling er Henning Andersen og Eirik Andersen. Arrangementet avholdes på Sarpsborg torg lørdag den i tiden fra kl , og det forventes opptil ca personer. Politiet har ikke mottatt søknad om arrangementet.» Sosialtjenesten har i e-post av følgende merknader til søknaden: «Det er søkt om skjenkebevilling ved festivalarrangement på torget, delvis i lukket telt lørdag den 23.juni kl Skjenkeområdet vil være omfattende, arrangementet vil i praksis omfatte mye av torgets flate. I tidsrommet kl (normal åpningstid) vil butikker i kjøpesenteret Storbyen være åpne. Folk i alle aldre (inkludert bevegelseshemmede) ferdes til og fra kjøpesenteret og på torgområdet. Torget er en fritidsarena for barn og ungdom på ettermiddag og helg. Tilgjengelighet og tilgang til trygge fritidsarenaer er konkret satsing som konsekvens av kommunens visjon der barn og unge lykkes! Barn og ungdom vil ha behov for å oppholde seg og ferdes fritt i området også etter stengetid i Storbyen. Det henvises til kommunens retningslinjer om at det skal utvises ekstra varsomhet ved behandling av søknad om bevilling fra: - Steder som er plassert i eller tett ved alkoholfrie fritidstilbud. Torget er dessuten et oppholdssted og rekreasjonsområde for barn og familier boende i byen. I det rusforebyggende kommunale arbeidet er Trygt samvær med barn og unge et innsatsområde. Det er viktig at det tas forebyggende virkemidler i bruk for å begrense beruselsesnivået, og for å unngå åpenbart påvirkede personer både på skjenkeområdet og på torget. Sosialtjenesten vil påpeke at arrangøren, alle som skjenker og vakter må være informert om og følge alkohollovens bestemmelser og kommunens retningslinjer for skjenking. Særskilt fokus må settes på hva som er grensen for å være åpenbart påvirket. Åpenbart påvirkede personer må omgående vises bort og ivaretas. 6 Det er søkt om 20 års aldersgrense under festivalen. Kravet i alkoholloven er 18 år for alkoholgruppe 1 og 2 (inntil 22 volumprosent) 22

23 God tilgang til vann på området kan forebygge overskjenking, det anbefales derfor gratis tilgang på vann. Arrangementet er rettet mot voksne over 20 år. Det må påses at legitimasjon og billetter sjekkes ved inngang slik at aldersgrensen i alkoholloven overholdes. Det må påregnes kontroll. Ved annonsering av arrangementet må det påses at ikke alkoholpositive begreper nyttes i markedsføringen, jfr. forbudet mot reklame ( 14) i alkoholloven.» For å sikre en ansvarlig alkoholhåndtering og for å forebygge rusrelatert vold må alle som skjenker alkohol ved festivalen gjennomføre og bestå e-læringskurset i ansvarlig vertskap. Dette er et krav i retningslinjer for salgs- og skjenkebevilling I tillegg må bevillingshaver delta på et møte med kommune og politiet før og et evalueringsmøte etter festivalen med fokus på ansvarlig alkoholhåndtering. Ved møte vil det være særskilt fokus på hva som er grensen for å være åpenbart påvirket. Det vil også tilbys et minikurs fra kommunen for alle som skjenker før festivalen starter der alkoholtrappen fra Helsedirektoratet gjennomgås. På vedlagte tegning er det tegnet inn ønsket skjenkeområde. Det presiseres at det inngjerdede området må plasseres slik at det er tilgjengelig gangvei rundt området og til uteserveringer. Det følger av delegeringsreglementet at rådmannen er delegert myndighet til å fatte vedtak etter lov med forskrift i enkeltsaker som ikke er av prinsipiell betydning. I saker som er av prinsipiell betydning er myndigheten delegert til Utvalg for velferd og folkehelse. Anthesteria AS er den første som har søkt om skjenkebevilling for vin- og ølfestival i Sarpsborg. Saken fremmes derfor til politisk behandling. Rådmannen anbefaler å innvilge søknad om skjenkebevilling fra Anthesteria AS i forbindelse med vin- og ølfestival på Sarpsborg torg. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen direkte konsekvenser for Sarpsborg kommune. Krav til ekstra vakter må dekkes av bevillingshaver. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Torget er et oppholdssted og rekreasjonsområde for barn og familier boende i byen, og en fritidsarena for barn og ungdom på ettermiddag og helg. Et arrangement som øl- og vinfestival innebærer at deler av torget ikke kan benyttes til dette i det aktuelle tidsrommet. Atkomst til kjøpesenteret Storbyen over torget vil bli opprettholdt. Det må tas hensyn slik at familier og barn og unge sikres tilgjengelighet og tilgang til torget for øvrig som sedvanlig. 7 Vedtatt av bystyret

24 Saknr Arkivsak Tittel 6/18 18/ Årsrapport Folkehelsearbeidet ved INSPIRIA 7/18 17/ Årsrapport Varmestua 8/18 17/ Protokoll Utvalg for velferd og folkehelse