34/17 14/ Kommunedelplan helse og omsorg Betalingsordning for digitale trygghetsalarmer - orienteringssak

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for velferd og folkehelse Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall bes meldt til Kathinka Messel på tlf eller på e-post til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Gruppemøter: AP, KRF, MDG, SP og SV avholder gruppemøte på John Joseph Andersson kl H, FRP, PP og V avholder gruppemøte på Asbjørn Halvorsen kl Orienteringer: Orientering om aktiviteter i sykehjem v/gry Solberg SAKSKART Side Saker til behandling 34/17 14/ Kommunedelplan helse og omsorg /17 17/ /17 15/ Referatsaker Betalingsordning for digitale trygghetsalarmer - orienteringssak Søknad om salgs- og skjenkebevilling ved julemarked i Kulås - Skjeberg øl-lag /17 10/ Delegerte saker - ambulerende bevillinger 11 24/17 10/ Delegerte saker salgs- serverings- og skjenkebevillinger 11 25/17 17/ Pengegave gitt til Borgen sykehjem avd. AB /17 17/ Protokoll Utvalg for velferd og folkehelse

2 Sarpsborg, Lisbeth Nesteng Leder Kathinka Messel Sekretær 2

3 Saker til behandling 34/17 Kommunedelplan helse og omsorg Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Lene Guthu Ryen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 2 Formannskapet Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Lisbeth Nesteng Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Kommunedelplan helse og omsorg Vedlegg 1 til kommunedelplan: Dagens tjenestetilbud Vedlegg 2 til kommunedelplan: Kunnskapsgrunnlaget Sammendrag av høringsinnspill og rådmannens vurdering Sammendrag: Kommunedelplan helse og omsorg avløser eksisterende Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester Ulike statlige føringer og endringer i rammebetingelser og tjenestebehov har aktualisert behovet for en overordnet, helhetlig og strategisk plan. Planen vil være et viktig verktøy for å sikre en helhetlig planlegging. Stor økning i antall eldre og endring i tjenestebehovet generelt gjør det nødvendig å tenke nytt. Det må iverksettes flere tiltak som støtter den enkeltes evne til å mestre egen hverdag og bli boende i eget hjem. Innbyggerne må gis mulighet til å ta ansvar for egen helse, trivsel og mestring. Planen beskriver tre perspektiver for utvikling av tjenestene; tidlig innsats, aktiv deltakelse og kunnskapsbasert praksis. Utkast til kommunedelplan helse og omsorg har vært på høring fra 8.juni 2017 til 24.september Totalt er det kommet 6 høringssvar. De fleste innspillene er tatt til orientering, og det er gjort få endringer etter høringen. Utredning: Kommunedelplan helse og omsorg avløser eksisterende Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester Det har vært jobbet med planutkastet over lengre tid og mange har vært involvert i prosessen. Det har vært arrangert to heldagssamlinger som workshops hvor følgende har deltatt: ulike lag, foreninger og brukerorganisasjoner, 3

4 frivilligsentralene, eldrerådet, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, samt ulike fagfolk fra kommunen. Det har vært arrangert folkemøte i bystyresalen hvor innbyggere var invitert til å komme med innspill til planen. Utvalg for velferd og folkehelse har behandlet underveismeldinger ved flere anledninger og det har vært arrangert fagdag for utvalget. På disse samlingene ble utfordringsbildet for helse- og omsorgsområdet gjennomgått, og innsatsområder for planen ble diskutert. Innspill fra samlingene er innarbeidet i plandokumentets handlingsdel. Dette gjelder både styrking av hjemmebaserte tjenester, styrking av informasjonsarbeid, forsterking av innbyggernes ansvar for egen boligsituasjon, etablering av møteplasser for blant annet å motvirke ensomhet og koordinering av samarbeid med frivillige. Utfordringene helse- og omsorgstjenestene står overfor er mange og sammensatte, noe som vil kreve nytenkning og innovative løsninger. Det vil bli enda større krav til tjenestenes evne til samhandling. En må erkjenne at det må skje en omlegging for at tjenestene skal være økonomisk bærekraftige i fremtiden. Den store økningen i antall eldre og endring i tjenestebehovet generelt, kan ikke alene møtes med å gjøre mer av det samme. Det er behov for å tenke nytt og iverksette flere tiltak som støtter den enkeltes evne til å mestre egen hverdag og dermed bli boende i eget hjem. Dette skjer gjennom forebygging, tidlig innsats og styrking av tjenester som bidrar til å skape trygghet for den enkelte. Gjennom nytenkning og teknologi, kvalitetsutvikling og tverrfaglig samarbeid er det et mål å sikre en faglig og økonomisk bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Sarpsborg kommune må bygge opp under en helse- og omsorgstjeneste som gir innbyggerne mulighet til å ta ansvar for egen helse, trivsel og mestring. Følgende tre strategiske perspektiver legges til grunn for utvikling av helse- og omsorgstjenestene: Tidlig innsats Aktiv deltakelse Kunnskapsbasert praksis På bakgrunn av disse strategiske føringene legger planutkastet følgende fire innsatsområder til grunn for kommunens arbeid med utvikling av helse- og omsorgstjenestene: 1. Mestring av eget liv 2. Egnet bolig 3. Samarbeid, samhandling og ressursmobilisering 4. Kvalitet, ledelse og kompetanse Høringssvar Utkast til kommunedelplan helse og omsorg ble etter vedtak i formannskapet sendt på høring 8. juni 2017 med høringsfrist Høringen ble kunngjort på kommunens nettsider og i Sarpsborg Arbeiderblad. I tillegg ble også planen sendt direkte til ulike høringsinstanser, blant annet til Fylkesmannen i Østfold, fylkeskommune, Sykehuset Østfold, og ulike brukerorganisasjoner. Planen ble også behandlet i Eldrerådet, Flerkulturelt råd og Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Totalt er det kommet 6 høringssvar. Disse er fra Sykehuset Østfold, Brannvesenet, Eldrerådet, Flerkulturelt råd, Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Norsk Handikapforbund Sarpsborg. De fleste innspillene i høringssvarene er allerede ivaretatt i planen og de tas dermed til orientering. 4

5 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ved gjennomføring av planen vil ulike tiltak måtte kostnadsberegnes og fremmes i arbeidet med Handlingsplan med årsbudsjett. Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Flere av tiltakene i planen vil ha positiv effekt på innbyggernes folkehelse. Rådmannens anbefaling: Kommunedelplan helse og omsorg vedtas. 5

6 35/17 Betalingsordning for digitale trygghetsalarmer - orienteringssak Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Jan Audun Berntsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Eldrerådet Utvalg for velferd og folkehelse /17 3 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Innstillingssak Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Sammendrag: Utvalg for velferd og folkehelse ble i september 2016 orientert om overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer. Det ble i saken forespeilet en gjennomgang av betalingsordningen for tjenestene. I denne saken redegjøres det for gjeldende lovverk for egenbetaling og status for innføring av velferdsteknologi. Pr. i dag er det ikke aktuelt å ta egenbetaling for andre velferdsteknologiske løsninger enn trygghetsalarmer. Rådmannen vil komme tilbake med forslag til justering av egenbetalingen for trygghetsalarm i budsjettet for Utredning: Bakgrunn for saken Utvalg for velferd og folkehelse ble i møte forelagt en orienteringssak om overgang til digitale trygghetsalarmer. I saken ble det redegjort for hvilke kostnader omleggingen medførte. Utvalget ble forespeilet en gjennomgang av betalingsordningen for tjenestene. I mellomtiden har det kommet nye avklaringer fra Helsedirektoratet om forståelse av lovverk og betalingsordninger, som i større grad avklarer hva kommunen kan ta betalt for av tjenester. I denne omgang legges det derfor frem en orientering om status på området. Hva er velferdsteknologi? Velferdsteknologi er et felles begrep for tekniske løsninger og produkter som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet og gi mulighet for aktiv deltagelse i samfunnet. Teknologien skal muliggjøre økt selvstendighet, medbestemmelse, mestring og livskvalitet. Velferdsteknologi kan også fungere som verdifull støtte for pårørende. Erfaringer viser at velferdsteknologi kan forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på omsorgstjenestene i kommunene. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Helsedirektoratet gir anbefalinger til teknologiområder kommunene bør prioritere når velferdsteknologi skal integreres i helseog omsorgstjenesten. Følgende teknologiområder er til nå anbefalt: Varslings- og lokaliseringsteknologi, elektronisk medisineringsstøtte, elektroniske dørlåser (e-lås), digitalt tilsyn, oppgraderte sykesignalanlegg/pasientvarslingssystem og logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester. Det skjer en rask utvikling på dette området og nye produkter og tjenester presenteres stadig på markedet. 6

7 Lovverk Kommunens adgang til å kreve egenandel for nødvendige tjenester er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven 11-2: «For hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, herunder privat virksomhet som driver etter avtale med kommunen, kan kommunen kreve vederlag av pasient og bruker når dette følger av lov eller forskrift.» Egenandelsforskriften regulerer hva man kan ta i betaling. Dersom det ikke er en pliktmessig ytelse etter helse- og omsorgstjenesteloven, står kommunen friere til å vurdere egenbetalingen innenfor prinsippet om selvkost. For å vurdere om det er grunnlag for egenbetaling kreves det altså en skjønnsmessig vurdering om brukeren har et behov som utløser rett til å få tjenesten innvilget etter helse- og omsorgstjenesteloven. I de aller fleste tilfellene vil en trygghetsalarm ikke være en pliktmessig ytelse etter denne loven. Det er ikke anledning til å kreve egenandel når velferdsteknologi er en del av tjenester til personlig stell og egenomsorg. Dersom det tildeles velferdsteknologiske hjelpemidler som helsehjelp i hjemmet, er det heller ikke anledning til å kreve egenandel. For tjenester som ikke er nødvendige eller pliktige helse- og omsorgstjenester, kan kommunen kreve egenbetaling inntil ordinær selvkost. Dette gjelder også når det gis tjenester og tilbud i form av, eller ved bruk av, velferdsteknologi. Det er fra Helsedirektoratets side presisert at dersom innretningen ikke benyttes for å dekke brukerens behov for tjenester, men for å effektivisere tjenesteytingen eller bedre kommunens ressursutnyttelse mer generelt, for eksempel innføring av nøkkelfrie låser eller nye systemer for administrering av tjenestene, kan det ikke kreves at pasienten/brukeren betaler for dette. Status Sarpsborg har i dag 724 aktive brukere av digitale trygghetsalarmer. Det er legevakta som er responssenter når alarmen utløses. Legevakta er også responssenter for Rakkestad kommune, som i dag har 162 aktive alarmer. Prisene for innkjøp er ca. kr pr. enhet. Tilkopling og mobilabonnement koster til sammen kr 59 pr. mnd. Tidligere analoge trygghetsalarmer var koplet opp mot brukerens egen analoge fasttelefon og brukeren betalte selv abonnementet for denne. Ved overgang til digitale løsninger fikk kommunen en abonnementsutgift. Inntil nå har det ikke vært innkrevd ekstra betaling for denne utgiften. Kommunen har kjøpt inn totalt 40 trygghetsalarmer med GPS. Slike alarmer gir muligheter til å spore hvor vedkommende befinner seg og gir mulighet for varsling utenfor eget hjem. Pr. i dag er 21 av disse i aktiv bruk. Alarmene tildeles etter særskilt vurdering. Innkjøpspris for alarm med GPS er ca. kr Tilkopling og abonnement utgjør totalt kr 129 pr. mnd. Til trygghetsalarmen kan det koples brannvarsler med varsling til et responssenter. Kommunen har ikke selv kjøpt inn noen slike varslere pr. i dag. En medisindispenser er et digitalt hjelpemiddel for å forenkle og trygge medisineringen for brukere, slik at riktig dose medisin tas til rett tid. Det er 120 medisindispensere i aktiv bruk i kommunen. Kommunens abonnementsutgifter for tjenesten er kr 129 pr. mnd. Det tas ikke egenbetaling for denne tjenesten. Elektronisk dørlås (e-lås) er et nøkkelfritt låssystem som installeres på ytterdør hos f.eks. tjenestemottakere i hjemmetjenesten. Formålet er å effektivisere nøkkelhåndtering i tjenesten og bedre sikkerheten ved at nøkler ikke blir borte. De første 54 e-låsene plasseres ut i kommunen i disse dager. Innkjøpskostnaden er ca. kr pr. lås. Vedlikehold og brukerstøtte utgjør kr 30 pr. mnd. pr. lås. Det kan ikke kreves inn egenbetaling for e-lås. Dagens betalingsordninger Ved årsinntekt under kr (2 x grunnbeløpet i Folketrygden) kreves egenbetaling med 7

8 kr 174 pr. mnd. Ved inntekter over kr betales kr 237 pr. mnd. Summen av inntektene utgjør ca. 1,8 mill. i For øvrige digitale hjelpemidler er det ikke innført betalingsplikt. Det forventes at det i årene fremover vil bli introdusert en rekke nye teknologiske løsninger som kan bidra til økt aktivisering, trygghet og mestring. Pr. i dag er det ikke aktuelt å ta egenbetaling for andre velferdsteknologiske løsninger enn trygghetsalarmer. Rådmannen vil komme tilbake med forslag til justering av egenbetalingen for trygghetsalarm i handlingsplan for med årsbudsjett for Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Innkjøp av dagens antall digitale trygghetsalarmer representerer en samlet kostnad på ca. 2,1 mill. kr. Med en avskrivning av investeringene over 3 år, utgjør denne delen av kostnadene ca. 0,7 mill. kr pr. år. Løpende kostnader til abonnementer er ca. kr pr. år. I tillegg kommer utgifter til responssenter ved legevakta, samt drift og service. Egenbetalingen for velferdsteknologi skal dekke lisenser, innkjøp og drift av de velferdsteknologiske hjelpemidlene, men skal ikke overskride kommunen selvkostnader for tjenesten. Rådmannen vil komme tilbake med forslag til justering av egenbetalingen for trygghetsalarm i budsjettet for Folkehelse: Velferdsteknologiske løsninger skal bidra til å øke den enkeltes mestring og mulighet til å leve et aktivt, trygt og selvstendig liv. 8

9 36/17 Søknad om salgs- og skjenkebevilling ved julemarked i Kulås - Skjeberg øl-lag Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Kathinka Messel Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bente Holm Sælid Enhet helse Rådmannens innstilling: Skjeberg øl-lag org.nr gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (inntil 22 volumprosent) under julemarked i Kulås kl og kl Som ansvarlig for skjenkebevillingen godkjennes Ragnar Andreassen og som stedfortreder godkjennes Vidar Sveen. Det settes følgende vilkår til skjenkebevillingen: - Skjenkingen foregår i telt - Det er 18 års aldersgrense og legitimasjonsplikt i teltet - Det skjenkes kun smaksprøver av 2 dl Det gis ikke salgsbevilling for salg av gavepakninger med ølflasker med tilhørende glass. Avslaget begrunnes med reklamebestemmelsene i alkoholloven Vedlegg: Bilder av gavepakninger Sammendrag: Sarpsborg kommune har mottatt søknad fra Skjeberg øl-lag om salgs- og skjenkebevilling ved julemarked i Kulåsparken. Det søkes om å skjenke smaksprøver av øl og å selge gavepakninger med ølflasker og tilhørende glass. Rådmannen anbefaler å innvilge søknaden om skjenkebevilling med vilkår om skjenketelt med aldersgrense og at det kun skjenkes smaksprøver av 2 dl. Det anbefales ikke å gi salgsbevilling for salg av gavepakninger grunnet bestemmelser i alkoholloven om alkoholreklame. Utredning: Sarpsborg kommune mottok den søknad om salgs- og skjenkebevilling ved julemarked i Kulåsparken fra Skjeberg øl-lag org.nr Skjeberg øl-lag ønsker å selge/skjenke smaksprøver av 2 dl øl. Julemarkedet arrangeres i Kulåsparken fra I tillegg til skjenkebevilling søkes det om salgsbevilling for salg av gavepakninger med ølflasker og tilhørende glass. Det er innhentet uttalelse til søknaden fra Øst politidistrikt og sosialtjenesten i henhold til alkoholloven

10 Ordenssjef Roger Bøe har uttalt seg om saken på telefon Politiet støtter ordningen med skjenketelt med aldersgrense ved julemarkedet. Sosialtjenesten har i e-post av følgende merknader til søknaden: «Området Kulåsparken er et tur/rekreasjonsområde og med stier som benyttes til/fra boliger for alle aldre. Det er også et flittig brukt lekeområde for barn. Dette arrangementet er åpent i tidsrom der mange ferdes i parken. Det vil være mørkt og dermed særlig uoversiktlig i store deler av åpningstiden, å holde kontroll med evt. drikking av alkohol i området vil være svært vanskelig. Salg av alkoholprodukter anbefales ikke. Sosialtjenesten har intet å bemerke til skjenkebevilling i lukket telt, med smaksprøver. Det må påregnes kontroll, og påpekes at bevillingshaver må ha kunnskap om og overholde alkohollovens bestemmelser.» Skjenkebevilling Det er søkt om skjenkebevilling fra kl til på fredag og fra kl på lørdag og søndag. Skjeberg øl-lag fikk innvilget søknad om skjenkebevilling for salg av smaksprøver ved julemarkedet i 2016 (ble behandlet i Utvalg for velferd og folkehelse). Det ble satt vilkår til skjenkebevillingen at det skulle skjenkes i telt der det var 18 års aldersgrense og at det kun ble skjenket smaksprøver av 2 dl. Det ble vedtatt nye retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger i bystyret I henhold til retningslinjer skal det ikke gis skjenkebevilling til arrangementer som retter seg mot barn og unge. Saken fremmes derfor for politisk behandling i Utvalg for velferd og folkehelse. Rådmannen har vurdert søknaden og anbefaler etter en helhetsvurdering å innvilge søknaden om skjenkebevilling. I dette tilfellet er det kun skjenking av smaksprøver på 2 dl. Dette inngår som en del av Skjeberg øl-lags formidling av kulturhistorien og framvisning av prosessen ved brygging av øl. Det forutsettes at skjenkingen foregår inne i telt hvor det er 18 års aldersgrense og at det er legitimasjonsplikt. Salgsbevilling Skjeberg øllag søker også om salgsbevilling for salg av to typer gaveesker, en gaveeske med to ølflasker med tilhørende glass og en gaveeske med seks ølflasker. Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame gir bestemmelser om at det ikke er tillatt med såkalt tilgift. Det vil si at det følger med et ekstra produkt eller en form av fordel ved kjøp av produktet, eller andre tilleggseffekter som er ment å tiltrekke kjøpers oppmerksomhet. Det er ikke tillatt med gaveinnpakning som har til hensikt å tiltrekke seg kjøpers oppmerksomhet og emballasje med klare tilleggsfunksjoner utover det å være emballasje, som blant annet gaveesker med annet utstyr/effekter. Det gis avslag på søknad om salgsbevilling grunnet bestemmelser i alkoholloven om alkoholreklame. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen Miljø: Ingen Folkehelse: Ingen 10

11 Saknr Arkivsak Tittel Dokumenter 23/17 10/ Delegerte saker - ambulerende bevillinger 24/17 10/ Delegerte saker salgs- serverings- og skjenkebevillinger 25/17 17/ Pengegave gitt til Borgen sykehjem avd. AB2 26/17 17/ Protokoll Utvalg for velferd og folkehelse