Demens hos unge GerIT

Transkript

1 Demens hos unge GerIT Birgit Gjerstad Riise Alderspsykiatrisk poliklinikk Molde sjukehus Helse Møre og Romsdal HF

2 Demensutredning I geriatrien I alderspsykiatrien I nevrologien I Hukommelsesklinikker Demensoppfølging For noen skreddersydd og god For andre mindre god og mangelfull Helsedirektoratet: utarbeiding av nasjonale - Retningslinjer for utredning av demens - Veileder for oppfølging ved demens

3 Forekomst av demens øker med økende alder

4

5 Demens er en folkesykdom mennesker lever med demens i Norge i dag Antallet vil dobles om få tiår

6 Når symptomer på demens starter Før 65 år = Demens med tidlig debut = unge / yngre personer med demens = demens midt i livet Etter 65 år = Demens med sen debut Skillet ved 65 år er historisk, ikke vitenskapelig

7 Hvor mange unge har demens i Norge? har en demensdiagnose Overførte tall fra eng. studie; Harvey 2003 Svensk offisiell utredning konkluderer med 9000 i Sverige. Kanskje det tilsier ca 5000 i Norge?

8 Unge og gamle med demens Det er i hovedsak de samme sykdommene Behovet for diagnostikk og Behandlingsprinsipper (aktivitet, miljø) er stort sett de samme Stor overlapp hos de like under 65 år og de som er noen år eldre enn 65 år

9

10 Antall unge med demens i gjennomsnitts norsk kommune ( innb.) Totalt med demens 8 Alzheimer demens 3 Vaskulær demens 2 Frontotemporal demens 2 Alkoholrelatert demens 0 Andre demenssykdommer 2 En ny som diagnostiseres pr år??

11 Helsedirektoratet: Glemsk, men ikke glemt! 2007 Yngre skal henvises spes.helsetjenesten v/mistanke om demens Spes.helsetj. må ta ansvar for å gi veiledning (pasienten, familie, kommunehelsetj.) Spes.helsetjenesten bør delta i ansvarsgrupper, bidra i utarbeiding av individuell plan og bidra til å heve kompetansen på 1. linje Huk.klinikker må samarbeide med lokalt helsepersonell i oppfølging av yngre person med demens

12 Utfordringer i utredning og oppfølging Gjøra, 2013 Det er ikke enighet om hvordan utredning av yngre personer med demens skal organiseres i Norge Mange enheter som utreder mangler kompetanse innen en eller flere av spesialitetene nevrologi, psykiatri og geriatri. Halvparten mangler psykolog. Mange enheter utreder få pasienter i året Det er store forskjeller i hvordan enhetene følger opp yngre personer med demens og samarbeider med kommunehelsetjenesten

13

14 Å få demens i ung alder Man er midt i livet Daglige aktiviteter påvirkes Arbeidssituasjonen endres Det gjør noe med selvfølelsen Mange kan oppleve maktesløshet, frustrasjon Angst, depresjon og sinne er ikke uvanlig reaksjon Hele familien går inn i demenssykdommen Ung kropp med behov for aktivitet Det er mangel på tilrettelagte tilbud

15 Man er i sin beste alder, på mange måter på topp - så begynner ting å endre seg

16 Tidlig diagnostikk er viktig Stor belastning ikke å kjenne årsaken til endringene Få bekreftelse på at det er sykdom Dempe og tilpasse krav Lettelse å kunne forklare for de på arbeidsplassen, viktig med god avrunding av yrkeslivet Trygdeordninger og juridiske forhold kan avklares Prosessen som mange trenger for å bearbeide sorg og si ja til hjelp kan ta lang tid

17 Diagnostikk hos unge med demens Feildiagnostikk 1 av 4 feildiagnostiseres Det tar tid Det tar i gjennomsnitt 2,5 år fra første gang man søker hjelp i helsevesenet til demensdiagnosen blir stilt Rosness, Haugen, Engedal 2008

18 Tid før demensdiagnose stilles Alzheimers demens 2 år Vaskulær demens 2 Vaskulær / Alzheimers 1 Frontotemporallapps demens 4,5 år Alkoholrelatert demens 2 Andre demenstyper 3,5 Haugen, Rosness, Engedal

19

20 Hvorfor tar det så lang tid å stille demensdiagnose hos yngre? Hyppige feildiagnoser Depresjon (atypisk) Bipolar lidelse Vanskelig livssituasjon Rusmisbruk Angstlidelse Utbrenthet Rosness et al, Int J Ger Psych 2008

21 Andre kognitive utfall enn hukommelsessvikt som første symptom v/ad Før 65 år (n:270) Etter 65 år (n:90) Apraksi/visuospatial dysfunksj. 13 % 1 % Språkvansker 9 % 1 % Afasi/apraksi/agnosi syndrom 8 % 2 % Eksekutiv svikt 4 % 1 % 34 % 5 % Koedam 2010

22 Unge pårørendes beskrivelse av første tegn på endring Hukommelse (gikk seg bort i et parkeringshus) Praktisk fungering (vanskelig med DVD, fjernkontroller, ny kaffemaskin) Personlighetsendring (humørsvingninger, endret seksuell atferd, depresjon) Mistet interessen for hobbyer Ikke så sosial som før Sluttet å komme med forslag til utflukter, ferie og innkjøp Ble mer stille og ble sittende å tenke Ikke så opptatt av at huset var i god stand

23 Alzheimers demens hos ung person Starten og utviklingen på sykdommen kan være raskere enn hos eldre Hos flere kan andre symptomer enn hukommelsessvikt være første begynnende symptom Multiple kortikale forstyrrelser (språk, handlingsevne, skriving, lesing, tallforståelse) Svært ofte depresjon, angst og uro

24 Ved Alzheimers demens - på tidspunktet diagnosen stilles Fire av ti har full forståelse av sykdommen Fire av ti har delvis forståelse To av ti har ikke mulighet til å ha forståelse av sykdommen Vogel o. a. 2004, m.fl.

25 Frontotemporal demens (atferdsvariant) Eksekutiv svikt Ofte god hukommelse i lett / moderat fase Hyper- / hypoaktiv Repeterende, opphengt Upassende humor Mangler gjerne inhibisjon av impulser Tidlig redusert / manglende sykdomsinnsikt, men kan oppleve svikten og andres reaksjoner på egen atferd / aktivitet

26 Generelt ved demens Mange blir langsommere, bruker mye tid Er usikre, nølende Bruker mye krefter og blir slitne Mange sørger over tap av funksjon og Kan engste seg over tap av kontroll Sorg, angst, depresjon er ikke uvanlig

27

28 Unge og gamle med demens

29 Unge og gamle med demens Det er likheter og forskjeller Individuelle behov og individuelt funksjonsnivå er viktigere enn alderen i seg selv

30 Etter at diagnosen er stilt Oppfølging! Er en del av behandlingen Pårørende er selvskrevne i oppfølgingen Tilstrekkelig lang overlapping av stafettpinnen mellom sykehus / kommunehelsetjenesten

31

32 Hva sier personer med demens i tidlig fase Ønsker oppriktighet om utredning, funn og diagnose Vil behandles som andre Ønsker størst mulig selvhjulpenhet Ønsker drive med aktiviteter man kjenner, mestrer og som gir glede Ønsker være sammen med andre på egen alder Vil fokusere på dagen i dag og å planlegge nærmeste framtid Beattle 2004, Beard 2004, Clare o.a. 2005, Zarit o.a. 2007, Johannesen 2012

33

34 Samvær / sosialt fellesskap og aktivitet er trolig beste terapi med fokus på Trygghet Ressurser Trivsel Mestring Velvære

35 Tiltak for den som har demens - I Samtaler: Informasjon, støtte, bearbeide følelser og reaksjon på egen funksjonsendring, diagnose, sorg, mestring i hverdagen Tilsyn (pårørende, hjemmesykepleien): Tilstedeværelse Bekreftelse Veiledning Tilrettelegging Praktisk hjelp Sikkerhet

36 Tiltak for den som har demens - II Dagtilbud Dagsenter Aktivitetssenter Inn på tunet Støttekontakt, besøksvenn, turvenn, praktisk bistand person, personlig assistent Støttegrupper Samtalegrupper med vekt på å dele erfaringer Tilrettelagt boform (omsorgsbolig, bofellesskap) Sykehjemstjenester Avlastningsopphold, korttidsopphold Bolig på sykehjem (langtidsopphold)

37

38 ONE SIZE passer ikke alle! - behov for skreddersydde tilbud til yngre personer med demens og pårørende Margit Gausdal, rapport 2012 Tilbud til yngre personer med demens og deres familier pr (fordelt på 19 kommuner og fem spesialisthelsetjenester): Dagtilbud, inkl. Inn på tunet Korttids- / avlastningstilbud Døgntilbud Samtalegruppe / kurs (drevet av kommune, sykehus, demensforening for pasienter og / eller pårørende) Andre: Aktivitetshus, Møteplass for mestring Bare 4,4,% av landets kommuner har spesielt tilrettelagte tilbud til yngre med demens og deres pårørende De 9 tilbud som drives av spes. helsetjenesten er knyttet til 5 sykehus / avdelinger i 2 helseregioner

39 Utfordringer i oppfølging av unge med demens Spesielt vanskelige perioder hvor man «faller mellom stoler»: Mellom tidspunkt diagnosen er stilt og før praktisk hjelp trengs trenger tiltak etter at diagnosen er stilt Første tiden på sykehjem når aktivitetstilbud er begrenset og før pleie er hovedtiltak trenger tilrettelagte heldøgnstilbud for unge

40 Demens rammer hele familien Ektefelle Barn (som kan være mindreårige) Familie utenom kjernefamilien

41 Vi er alle forskjellige Behovet for hjelp / assistanse fra helsevesenet vil variere hos pasienter og pårørende Det nødvendiggjør individuelle tilbud / tilpasninger fra helsevesenet for både pasient og pårørende

42 Ektefeller til unge med demens kan oppleve Å føle seg alene med ansvar Bekymring for framtiden Sterke følelsesmessige reaksjoner Vansker med å bli trodd / tatt på alvor Vansker med / bekymring for økonomi Utfordrende å vite når man skal overprøve beslutninger mot sin ektefelles ønske og vilje Haugen 2006, Rosness 2012

43

44 Hva ønsker pårørende seg? Mer hjelp hjemme av noen som har tid Kontinuitet, kontaktperson i hjelpeapparatet Avlastning (på kort varsel) Informasjon og kunnskap Hjelp til å mestre egne følelser Hjelp til å mestre atferd Støttegrupper for pårørende

45 Oppsummering - tiltak for personer med demens og deres pårørende Hukommelsesklinikkmøte mai 2013 Folk har ulike behov for oppfølging Viktig å møte andre i samme situasjon både i formelle og uformelle fora Viktig med oppfølging over tid: Individuell oppfølging Familieoppfølging Møte fagfolk som kan gi informasjon / råd, innspill i mestring av dagliglivet, deltagelse i aktivitet Viktig å ha faste oppfølgingsinstanser / kontaktperson / kontroller / demenskontakt / demensteam i kommunen

46 Oppsummering - diagnosen er stillet, og hva så Hukommelsesklinikkmøte mai 2013 Invitere til oppfølging, ikke innvadere Individuell tilnærming, ikke forsere den enkeltes naturlige tempo, men legge tilrette for modning, aksept og forsoning Oppfølging er en del av behandlingen Og pårørende er en del av oppfølgingen Sammen med pasient, pårørende og 1. linjetjenesten må vi enes om hvor vi skal gå og hvordan vi i fellesskap skal komme i mål

47

48 Anbefalinger tilrettelagte tilbud I større kommuner (>25.000): dagaktivitetstilbud og døgnplasser for unge med demens I mindre kommuner: vurdere interkommunalt samarbeid Viktig med fleksibilitet vedr. alder når det gjelder hvilke brukerne som får tilbud Rekrutterings- og opplæringstiltak for bedre tilgang på personlige assistenter og støttekontakter Gausdal 2012

49 Man trenger noen skilt og at noen går foran

50 Møteplass for mestring - kurs for yngre personer med demens og en pårørende Innhold Tilpassede faglige forelesninger Gruppesamtaler Sosialt samvær og aktiviteter Individuelle samtaler ved behov Målsetting Bidra til at yngre med demens og deres pårørende får informasjon, kunnskap og veiledning til å håndtere sin livssituasjon Utveksle erfaringer, kjenne støtte, oppleve fellesskap

51 Møteplass for mestring 2014 Nord-Norge Sommarøy, Troms Midt-Norge Jægtvollen, Inderøy M&R Hustadvika, Fræna Vest-Norge Fjordslottet, Osterøy Sør-Norge Melsomvik, Vestfold Østlandet Sømarka, Akershus Innlandet Honne Hotell, Biri

52 Det begynte med Sigrunn og Jan Møteplass for mestring - litt historikk fra Averøy i Møre og Romsdal som i 2006 som hadde ideen og tok initiativ til å foreslå Møteplass for yngre med demens som prosjekt. Samarbeid med Molde demensforening, Alderspsykiatrisk avd. Molde (Hjelset), Nasjonalforeningen for folkehelsen i M&R. Midler fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Bilde er gjengitt med tillatelse fra Sigrunn og pårørende

53 Møteplass for mestring Møre og Romsdal Juni 2007: Savalen Fjellhotell og Spa Juni 2008: Skaret Turistsenter (v/molde) Juni 2009: Savalen Fjellhotell og Spa Juni 2010: Rondane Spa, Mysusæter Intet kurs i 2011 (Nasjonalforen. manglet bemanning) Juni 2012: Hustadvika, M&R Juni 2013: Hustadvika, M&R Juni 2014: Hustadvika, M&R 1.x`s deltakere Aug 2014: Hustadvika, M&R for tidl. deltakere

54 Møteplass for mestring Tilbakemeldinger fra pasienter (2013): Dette var fint, veldig fint. Jeg vil si det har vært fantastisk. Jeg har lært og fått mye å tenke på. Føler meg sterkere fordi jeg har møtt andre som sliter med liknende. Du lærer at vi alle får noe å bryne oss på. Det er om å gjøre å stå på på de områdene man kan. Man blir ikke så aleine om sitt når man møter andre. Og så må man finne frem humøret. Ja, det har vært litt slitsomt også. Det var litt tøft å se hvordan de hadde det de som hadde levd med sykdommen lenge. Håper det er lenge til jeg blir sånn. Men det er greit å være forberedt også.

55 Møteplass for mestring Tilbakemeldinger fra pårørende Det er lenge siden jeg har sett Eva (kona) smile så mye. En veldig fin tid med informasjon Vi satte stor pris på samtalegruppen og de gode hjelperne God tid til å prate Det har vært til god hjelp for å klare hverdagen videre Disse dagene sammen med dere og de andre flotte menneskene gir meg veldig mye påfyll av energi Dette er møteplass for påfyll Vi venter på neste samling

56 Møteplass for mestring Tilbakemelding fra fagfolk Møteplass for mestring har stor læringsverdi for oss fagfolk Vi får et unikt innblikk i demenssykdommens vesen og mangfold, vi lærer om variasjoner innen kommunene, i lokalmiljøene, familiesystemer og familiesamspill Og alt dette kommer oss til gode i vårt daglige arbeid med personer med demens

57 Med tillatelse fra deltakere

58 De unge eldre

59 Litteratur ONE SIZE passer ikke alle! Demens før 65 år Fakta, utfordringer og anbefalinger Kunsten å skynde seg sakte Det burde henge sammen Langsomme jordskjelv

60 Takk!