KARRIEREVEILEDNING for minoritetsspråklige

Transkript

1 KARRIEREVEILEDNING for minoritetsspråklige Praktisk ressurshefte for veiledere og pedagoger

2 INNHOLD VEILEDNINGSSENTERET FOLLO Raveien 9, Postboks 12, 1431 Ås Telefon: E-post: VEILEDNINGSSENTERET ROMERIKE Alexander Kiellands gate 2B,2000 Lillestrøm Telefon: , E-post: VEILEDNINGSSENTERET ASKER OG BÆRUM Elias Smithsvei 15, 4 et., 1337 Sandvika Telefon: , E-post: post.ab@afk.no Foto: Istockphoto, Shutterstock, Ingimage Layout og produksjon: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, Fylkesadministrasjonen Juni 2018 INNLEDNING...3 ÅRSHJUL... 4 DEL A: BLI KJENT...5 A1: BLI KJENT I GRUPPA...6 A2: LÆRE NAVN...7 A3: TYPISK MEG...8 A4: SAMARBEID...9 A5: MINE DRØMMER...10 A6: FELLES REGLER DEL B: MULIGHETER B1: UTDANNINGSSYSTEMET I NORGE...14 B2: YRKER B3: BRANSJER I ARBEIDSLIVET...16 B4: YRKER OG STATUS B5: KOMPETANSE I ARBEIDSLIVET...19 B6: MIN KOMPETANSE...20 B7: NORMER OG REGLER I ARBEIDSLIVET B8: ARBEIDSMARKEDET DEL C: SELVINNSIKT...25 C1: HÅNDEN C2: EGENSKAPER C3: EGENSKAPER HOS ANDRE C4: MINE EGENSKAPER C5: MINE INTERESSER...30 C6: VERDIER C7: MINE VERDIER C8: HVA PÅVIRKER MEG?...34 C9: KULTURSJOKK-KURVEN C10: KARTLEGGING AV LIVET MITT C11: MIN OPPSUMMERING DEL D: SØKE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING...39 D1: UTDANNINGSPROGRAM...40 D2: MIN PRAKSISPLASS D3: MINE ERFARINGER FRA PRAKSIS D4: SØKNAD OM SKOLEPLASS DEL E: SØKE JOBB E1: MINE VISITTKORT...46 E2: MITT NETTVERK E3: LAGE EN CV...48 E4: SKRIVE EN SØKNAD...49 E5: ØVE PÅ INTERVJU...50 E6: UTLYSTE STILLINGER KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

3 Karriereveiledning for minoritetsspråklige praktisk ressurshefte for veiledere og pedagoger Karriereveiledningens mål og virkeområde er at karriereveiledning skal bidra til befolkningens deltagelse i utdanning og arbeid (NOU 2016:7). Karrierelæring viser til læringsprosessen knyttet til utvikling av karrierekompetanse. Det innebærer å få kjennskap til hvilke muligheter som finnes og hvordan man kan gripe dem, evne til å håndtere overgangsfaser og økt selvinnsikt. (Thomsen, 2014.) Vi velger å bruke begrepet karrierekompetanse for å vektlegge deltakernes utvikling og bevisstgjøring av ferdigheter i å håndtere egen karriere. Målet med å lage dette karriereverktøyet er å gi veiledere og pedagoger et hjelpemiddel når de skal veilede deltakerne i den enkeltes læringsprosess. Politiske aktører som OECD, EU og Verdensbanken mener at karriereveiledning bidrar til økonomisk vekst og økt konkurranseevne. Norge har blitt anbefalt av OECD å styrke sin karriereveiledning for å møte fremtidige utfordringer (OECD; 2014). Karriereveiledning bidrar til sosial rettferdighet og sosial integrering. I en verden med store omskiftninger i arbeidsmarkedet, kreves det at en er i stand til å omstille seg. Karriereveiledning blir enda viktigere i en situasjon med økende utenforskap fra utdanning og arbeid. Vi har også en ny og stadig mer utfordrende flyktningsituasjon som preger dagens Europa (NOU 2016:7) I denne situasjonen med stadig nye innvandrergrupper til vårt land har Karrieretjenesten i Akershus fylkeskommune bidratt inn i dette integreringsarbeidet med å utvikle et metodisk ressurshefte for karriereveiledning for minoritetsspråklige. Vi har brukt og bearbeidet øvelser som vil være kjent for mange, i tillegg til at vi har utviklet egne øvelser. Ressursheftet gjør det mulig for veiledere å utvikle god metodikk for dette. Slik kan karriereveiledningen bli helhetlig, systematisk, meningsfull og godt integrert for denne gruppen. Vi har også laget et deltakerhefte hvor deltakerne kan notere og samle ord, uttrykk, refleksjoner og tanker som kan hjelpe dem i valgene de må ta. Selv om ressursheftet først og fremst er laget for de minoritetsspråklige gruppene, kan det også brukes i karriereveiledning av andre. Noen av oppgavene i ressursheftet er mer universelle og kan brukes i alle type veiledninger, mens andre tar utgangspunkt i å få fram ressurser og kompetanse fra deltakernes bakgrunn og kultur. Karrieretjenesten i Akershus har også bestrebet seg på å bruke enkle, men nyttige norske begreper og norsk språk i aktivitetene. Dette er særlig vektlagt i deltakerheftet som omhandler utdanning og arbeidsliv. Disse øvelsene bidrar dessuten til innlæring av viktige og relevante begreper. Vi ønsker veiledere, deltakere og grupper lykke til med bruken av verktøyet vårt! Oslo, juni 2018 Karrieretjenesten i Akershus fylkeskommune KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 3

4 Eksempel på et årshjul hvor de fem delene i heftet følger et skoleår Juni Juli Utprøving i skole og arbeidsliv Mai August Bli kjent Sosialisering Søke jobb CV Søknad Intervjutrening April Mars Februar ÅRSHJUL September Oktober November Muligheter Utdanning Yrker Arbeidsmarked Selvinnsikt Egenskaper Verdier Interesser Søke videregående opplæring Erfaringer Oppsummering Søknad Januar Desember Utprøving i skole og arbeidsliv Bidragsytere: Veiledningssenteret Follo Øyvind Hanssen Mirjam H. Gunnufsen Veiledningssenteret Romerike Claudine N. Semb Toril Storholt Synne Trygsland Bratlie Veiledningssenteret Asker og Bærum Marit Klyve Clare Seville En takk til lærere og rådgivere i innføringsklasser i alle tre regioner, for utprøving og konstruktive tilbakemeldinger. 4 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

5 DEL A: BLI KJENT

6 DEL A: BLI KJENT A1: BLI KJENT I GRUPPA Gruppeøvelse: Bli kjent, oppstart. Stort verdenskart, kart over Norge og et kart over regionalt område, til å henge på veggen i rommet. Gule lapper, blyanter, eventuelt små flagg fra ulike land. 1: Verdenskart: Deltakerne skriver på utdelte gule lapper: Navn, språk, eventuelt hvor mange søsken de har og fester dem på kartet der de kommer fra. Deltakerne presenterer lappene sine i plenum. Øvelsen gjør at alle får snakke litt om seg selv og sin bakgrunn, noe om hjemstedet sitt og eventuelt landet sitt, selv om de ikke kan så mye norsk. Dette er noe som ofte skaper god stemning. 2: Norgeskart: Veileder presenterer Norgeskartet og plasserer fylket/kommunen på kartet. Mange deltakere har kanskje flyttet litt rundt i Norge eller har slektninger andre steder i Norge. Her kan man slippe deltakerne til med å vise hvor de har bodd/slektninger bor. 3: Regionalt kart: Veileder krysser av hvor bygningen ligger på kartet. Alle skriver navnet sitt på en lapp og henger den opp på det stedet i regionen/kommunen de bor nå. Man kan så se om noen bor i nærheten av hverandre, se på reisevei, snakke om hva man gjør på fritiden, osv. 6 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

7 DEL A: BLI KJENT A2: LÆRE NAVN Gruppeøvelse: Bli kjent, lære navn. En ball, ertepose eller noe annet som passer til å kaste til hverandre. Deltakerne har kanskje allerede presentert seg ved hjelp av gule lapper på ulike kart, men det kan være vanskelig å huske navn i starten. Deltakerne kan ha navnelapper på skrivebordet sitt og i tillegg trene seg i å si andres navn. Deltakere og veileder(e) sitter i ring. Alle sier navnet sitt etter hverandre først. En av deltakerne får så en gjenstand (f.eks. en ball, ertepose) i hånden. Deltakeren sier sitt navn «Jeg heter» og kaster den til en annen «..og hva heter du?». Deretter sier vedkommende som har fått ballen sitt navn «Jeg heter» og kaster den videre. Dette kan ta kort eller lang tid alt etter hvor mange man er og hvor fort man kaster ballen. Øvelsen kan også gjentas en annen dag hvor man gjør det motsatt: Man sier navnet på den man kaster ballen til og vedkommende skal kaste videre til en han/hun vet navnet på. KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 7

8 DEL A: BLI KJENT A3: TYPISK MEG Individuell øvelse først. Presentasjon av seg selv i plenum eller gruppevis. Eget ark i deltakerheftet og gamle blader/aviser, ev. bruke digital versjon. Målet er å snakke om seg selv og bli bevisst på egne interesser, styrker, drømmer osv. Deltakeren kan bruke ord/enkle setninger eller bilder for å beskrive seg selv. De fyller ut arket ved å klippe/lime, tegne og skrive, eller ved å gjøre det samme digitalt. Resultatet kan presenteres for de andre i gruppa. NAVNET MITT: som betyr: Her kommer jeg fra og her bor jeg nå: Dette ønsker jeg å lære: Denne personen beundrer jeg: Fritidsinteresser/hobby: Favorittmat: Musikk jeg hører på: Favoritt-ting: Drømmejobb: Jeg reiser til - og drømmer om å reise til: 8 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

9 DEL A: BLI KJENT A4: SAMARBEID Bli kjent i gruppa fra begynnelsen av kurset. Etablere par som skal sitte ved siden av hverandre og jobbe sammen. Ark til å lage navneskilt, tusj og tape. Veilederen setter fra første dag opp et kart over plassering i rommet, der deltagerne er plassert sammen to og to. Lag navneskilt på skrivebordet slik at alle vet hvor de skal sitte fra første dag. Slik unngår man usikkerhet blant deltakerne på hvor man skal sitte. Hvem som skal sitte sammen byttes ut hver uke de første fire ukene. De som sitter sammen i par, skal jobbe sammen faglig, være sammen i pausene, ta imot beskjeder og formidle videre hvis den andre ikke er til stede. Målet med denne ordningen er å trene på sosial kompetanse og bidra til trivsel og et godt miljø. KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 9

10 DEL A: BLI KJENT A5: MINE DRØMMER Individuell- og gruppeøvelse: Bli kjent, skrive og dele. En plakat til hver deltaker. Ark og tegnesaker, billedkort, gamle ukeblader og aviser, bilder fra nettet. Hver deltaker skal lage hver sin plakat som viser drømmene deres for framtiden. Det skal de gjøre ved å lage en collage. De skriver navnet sitt i midten, hvis de vil kan de lime inn et bilde av seg selv. Alle skal finne bilder på nettet og fra materiellet de har tilgjengelig. Bildene skal være med å illustrere hva de drømmer om for framtiden: for jobb, utdanning, familie, bosted, helse, eiendeler, personer, og så videre. Bildene limes på plakaten i en collage, de kan også tegne og/eller skrive enkelte ord. Plakatene skal henge i rommet, så alle kan se dem. Slik blir deltakerne bedre kjent med de andre i gruppa (og kanskje seg selv også?). Når alle er ferdige kan hver deltaker presentere plakaten sin på norsk for de andre. 10 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

11 DEL A: BLI KJENT A6: FELLES REGLER Gruppeøvelse: Innlæring av begreper og utarbeidelse av felles regler. Tavle, ev. gule lapper Veilder forklarer hva arbeidsmiljø og regler betyr. Under finnes en del påstander, veileder velger ut noen eller lager andre. Man kan ta en og en påstand og diskutere den i plenum eller gjøre det i mindre grupper. Veileder tegner en strek i rommet som representerer en skala fra 1 til 10, hvor 1 er enig/viktig/sant og 10 er ikke enig/ikke viktig/usant. Veileder legger frem en påstand og ber deltakerne vise sin mening ved å plassere seg på skalaen. Deltakere pleier å stille seg på ulike plasser langs linjen. Da har man et godt utgangspunkt for å diskutere hva det er som gjør at folk står ulike steder, få fram hvordan man ser på påstanden ut fra sin bakgrunn, hvordan man tror andre ser på påstanden og hva man legger vekt på i det norske samfunnet. Når man har gjort tilsvarende med ulike påstander, må deltakerne plukke ut fem områder de mener er viktige for å få til et godt arbeidsmiljø hvor alle kan trives. Det kan gjøres ved at alle påstandene man har snakket om står på et ark på tavlen. Deltakerne kommer opp en og en og setter nummer 1 til 5 på de påstandene de mener er viktige. Ved oppsummering vil man kunne trekke ut fem-seks «regler» som gruppa skal etterleve de neste fire ukene. Etterpå bør det evalueres om reglene fungerer slik man ble enige om. Det er viktig at reglene formuleres positivt, for eksempel: I denne gruppa: - kommer vi presis. - sier vi i fra til veileder hvis vi er borte. - er det ingen mobbing og erting. KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 11

12 DEL A: BLI KJENT Eksempler på påstander som kan brukes: Det er greit å komme for sent til avtaler. I vår gruppe er det greit at gutter og jenter sitter ved siden av hverandre. Det er OK å snakke i mobilen mens vi arbeider hvis det er noe viktig. Alle i gruppa kan ta ordet når de vil. Det er lov å spise og drikke mens vi arbeider. Det er lov å si hva man mener i gruppa. Det er greit å snakke med hverandre mens veilederen forklarer noe for alle. Fravær blir ikke registrert hvis man er borte. Det er viktig å si fra hvis man ikke forstår det veilederen sier. Jeg er viktigere enn de andre i gruppa. Mine meninger er viktigere enn det mine foreldre mener. Mangfold er bra. Det er greit å låne ting av hverandre mens vi arbeider. Sommerferie er bra. Det er lov å snakke med veilederen om noe man ikke forstår eller noe som er vanskelig, enten det er her eller hjemme. 12 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

13 DEL B: MULIGHETER

14 DEL B: MULIGHETER B1: UTDANNINGSSYSTEMET I NORGE Tips: Individuell- eller gruppeøvelse: Få oversikt over utdanningssystemet. Tavle, PC og tilgang til internett. Eget ark i deltakerheftet. Det ligger informasjon om videregående opplæring på vilbli.no, på flere språk. Det finnes informasjon om det norske utdanningssystemet generelt på utdanning.no, på flere språk. Det ligger i tillegg enkle, animerte filmsnutter på begge nettstedene. Veileder går gjennom strukturen i videregående opplæring i Norge, med vekt på skillet mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Deltakerne finner oversikten i deltakerheftet, med oppgave knyttet til vilbli.no. I tillegg kan veileder dele ut et «tomt» skjema der deltakeren skal fylle inn det de husker. Se små filmsnutter på vilbli.no og utdanning.no. Denne informasjonen kan repeteres flere ganger med litt tid imellom. Fagskole Mesterbrev Mastergrad 5 år eller Bachelorgrad 3 år Fag-/ svennebrev Yrkestittel Y-veien (les mer på Utdanning.no) 4. skoleår: Vg4 Påbygging til generell studiekompetanse universitet/høgskole YRKESKOMPETANSE STUDIEKOMPETANSE 3. og 4. skoleår: Lærling eller 3. skoleår Vg3 3. skoleår: Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse 3. skoleår: Vg3 2. skoleår: Vg2 2. skoleår: Vg2 1. skoleår: Vg1 1. skoleår: Vg1 Yrkesfaglige utdanningsprogram Studieforberedende utdanningsprogram Grunnskole Grunnskole 14 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

15 DEL B: MULIGHETER B2: YRKER Individuell- og gruppeøvelse: Reflektere over yrkesmuligheter. Esker med yrkeskort. Se digitalt vedlegg. Eget ark i deltakerheftet. Veileder forklarer hva som menes med yrke. Hver deltaker får utdelt en eske med kort. Deltakerne kan sitte individuelt sammen med veileder eller sitte flere deltakere sammen i en gruppe. Overskriftskortene Liker veldig godt, Liker, Liker ikke og Vet ikke legges på bordet. Deltakerne fordeler kortene under overskriftene fortløpende, og spør veileder/hverandre om de kortene de ikke forstår. Når fordelingen er ferdig, kan deltaker og veileder/deltakerne seg i mellom diskutere kort hvilke yrker de ikke liker, for så å legge bunken bort. Deltakerne legger deretter kortene under Liker veldig godt i prioritert rekkefølge med de fem viktigste på toppen. Dersom det er for få kort under Liker veldig godt, velges de fra bunken Liker godt. Etterpå bruker de utdanning.no til å finne ut mer om disse yrkene. Se spørsmål på eget ark i deltakerheftet. Deltakerne presenterer resultatet sitt for veileder/de andre i gruppen for å diskutere valgene. Er det noen av yrkene som hører sammen i arbeidslivet? Er det andre likheter/ulikheter mellom valgene? Kjenner de noen som har yrkene? Hvor kan man jobbe? Finnes det mange slike jobber i dette fylket? Hvilke egenskaper og verdier er naturlig knyttet til disse yrkene? osv. Lærer Murer Ernæringsfysiolog - YRKESKORT - YRKESKORT - YRKESKORT KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 15

16 DEL B: MULIGHETER B3: BRANSJER I ARBEIDSLIVET Individuelle valg, gruppediskusjon og brainstorming «Gallery walk»: Kjennskap til bransjer i arbeidslivet, trening i begreper. Ark med navn på bransjeområder, se digitale vedlegg. Eget ark i deltakerheftet. Gulvplass og veggplass. Diskuter først med gruppa: Hva er en bransje? Oppvarming: Veileder henger opp store, blanke ark i rommet og skriver navn på en bransje på midten av hvert ark. Det er lurt å bruke de samme betegnelsene som på bransjeoversiktene som kommer senere i denne øvelsen. Deltakerne blir delt inn i grupper etter nasjonalitet, så langt det lar seg gjøre. Hver gruppe får utdelt mange post-it lapper. De skal skrive ned så mange yrker de kan komme på, med et yrke på hver lapp, på norsk. De kan gjerne snakke sammen på sitt eget språk og bruke oversettelse på mobilen. Når denne «brainstormingen» er over, skal de gå til de ulike bransjeplakatene og feste lappene der de mener de hører hjemme. Veileder henger opp bransjeoversiktene i rommet (se digitale vedlegg), det er lurt at de er kopiert opp til A3-format. Introduksjon holdes i plenum, deltakerne står fortrinnsvis i en ring. Veileder gjennomgår bransjene og forklarer vanskelige ord. Beskrivelse av bransjeoversiktene: Sirklene med antall år angir hvor lang tid utdanningene vil ta fra man starter på Vg1 på videregående skole. Yrkesutdanningene er grønne, mens de oransje og gule krever fagskole og/eller høgskole/universitet. De gule krever mastergrad eller annen spesialisering. Deltakerne får i oppgave å velge et bransjeområde de er interessert i å vite mer om og stille seg opp ved det. De deltakere som velger samme bransje, diskuterer hva de vet om bransjen. Så skal de bruke 3 minutter på å foreslå så mange yrker og utdanninger de kan komme på innen bransjen. En av deltakerne i gruppa skriver opp forslag som skrives/festes på bransjeoversikten. Veileder passer tiden. Deretter flytter alle gruppene seg til neste bransjeoversikt. Her får de 3 minutter til å se hva som allerede står på arket og føye på nye og flere forslag. Gruppene fortsetter slik til alle har vært gjennom alle bransjene. Til slutt går gruppa tilbake til sitt opprinnelige bransjeark og leser hva som nå står der. Deltakerne kan snakke om forslagene og deretter velge ut noen utdanninger/yrker de skal finne ut mer om. Videre arbeid med vilbli.no og med utdanning.no er hensiktsmessig. Den digitale varianten av bransjeområdene er linket til utdanning.no. Ved å klikke på yrkene kommer man direkte til yrkessiden, mens de tomme sirklene fører til utdanningsoversikter. Det er også et eget ark i deltakerheftet hvor den enkelte kan notere sine tanker og ideer. Bransjearkene kan gjerne henge i rommet en stund. 16 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

17 DEL B: MULIGHETER Bransjeområder som er brukt: 1. Kunst, Håndverk, Musikk 2. Teknikk, Mekanikk, Ingeniør 3. Service, Økonomi 4. Bygg, Elektro, Ingeniør 5. Data, Teknologi, Media 6. Jordbruk, Fiske, Mat, Miljøfag 7. Samfunn, Lov og orden 8. Helsefag 9. Jobbe med mennesker Bygg, Elektro, Ingeniør sivilingeniør byggingeniør elektroingeniør tømrer elektriker bistandsarbeider 8-10 ÅR maskinfører prosjektleder 6-8 ÅR 4-5 ÅR murer takstmann teknisk tegner arkitekt KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 17

18 DEL B: MULIGHETER B4: YRKER OG STATUS Individuell øvelse med felles diskusjon i gruppa: kjennskap til yrker i norsk arbeidsliv og refleksjon over yrkesvalg. Eget ark i deltakerheftet. Diskuter først med gruppa: Hva menes med status? Veileder tegner opp grafen på tavla, deltakerne bruker deltakerheftet eller får tegning av grafen delt ut på ark. Blå pil beskriver i hvor stor grad yrket er knyttet til kjønn, fra typisk kvinnelig via nøytralt til typisk mannlig. Rød pil beskriver grad av status, fra lav og opp til høy. Veileder tar et eksempel i plenum: lege. Hvor vil deltakerne plassere yrket i forhold til kjønn? Sett en loddrett strek Hvor vil deltakerne plassere yrket i forhold til status? Sett en vannrett strek. Veilederen markerer krysset som plasserer yrket i forhold til kjønn og status. Diskuter: Er det forskjell på hvor deltakerne vil plassere yrket i det norske samfunnet og hvor de vil plassere det samme yrket i hjemlandet sitt? Har status og kjønn betydning for deres egne yrkesønsker? Andre eksempler: elektriker, ingeniør, sykepleier, bonde, frisør, lærer, kokk, tolk, jordmor, bilmekaniker, advokat osv. høy status lav status typisk kvinneyrke like mye begge kjønn typisk mannsyrke 18 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

19 DEL B: MULIGHETER B5: KOMPETANSE I ARBEIDSLIVET Individuell- eller gruppeøvelse: Bli kjent med seg selv, sin kompetanse og hva arbeidslivet forventer, trening i å snakke muntlig om begrepene. Tavle, oversiktsark til begreper på veggen. Eget ark i deltakerheftet. Veileder sjekker om deltakerne forstår begrepet kompetanse. En oppvarming til øvelsen kan være å snakke om grunnleggende begreper i arbeidslivet og forklare disse. Lag gjerne en ordliste som kan henge i rommet. Slike ord kan være: Jobb Fast ansatt Arbeidstid Sjef Arbeidstaker Fleksitid Reisevei Lønn Kollega Rettighet Utdanning Pause Lunsjpause Ansvar Kvalifisert Gi gruppa i oppgave å lete etter jobbannonser, hvis de har tilstrekkelig språkkunnskap til det. Alternativt kan veilederen finne fram noen eksempler. Målet er å finne hva slags kompetanse det spørres etter. Slik kompetanse kan være: Selvstendig Strukturert Effektiv Utadvendt Nysgjerrig Lærevillig Samarbeidsevne Serviceinnstilt Ryddig Engasjert Fleksibel osv. Gå gjennom begrepene i gruppa. Be deltakerne komme med eksempler på hvordan man kan ha/vise slik kompetanse i jobb eller i dagliglivet. Deltakerne setter seg deretter ned i grupper på fire: 1. Gruppa skal finne flere forslag til kompetanse i arbeidslivet som de selv synes er viktige. 2. Alle i gruppa skal plukke ut tre typer kompetanse de mener de har selv og lage setninger med disse ordene. Disse skriver de på deltakerarket sitt. For eksempel: Jeg er effektiv når jeg lager mat. 3. Deltakerne deler setningene sine med de andre i gruppa. KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 19

20 DEL B: MULIGHETER B6: MIN KOMPETANSE Individuell øvelse: Få fram sin kompetanse og sin erfaring. Eget ark i deltakerheftet. Veileder snakker først om hva erfaring og kompetanse er. Dette gjelder særlig kompetanse som er viktig i arbeidslivet og i utdanning. Veileder viser med eksempler at all erfaring (noe man har gjort) gir en form for kompetanse (noe man kan). Bruk gjerne eksempler fra eget liv og si noe om hvilken kompetanse erfaringer/hendelser har gitt. Eksempler for deltakerne: Har du spilt fotball, kan du samarbeide. Har du flyttet, kan du tilpasse deg. Har du flyttet til Norge fra et annet land, kan du lære (nytt språk, ny kultur). Har du opplevd noe vanskelig i livet, vet du kanskje at du er utholdende eller tålmodig. Hver deltaker skal fylle ut arket i deltakerheftet sitt. De skal først skrive ned alt de har gjort i livet: Skole, arbeid, familie, fritid, flytting, osv. Med andre ord: Sin erfaring. dette kan jeg: min kompetanse Etterpå skal de, utfra dette, skrive ned hva slags kompetanse de har som resultat av erfaringen sin. Med andre ord hva de kan eller er. mine erfaringer dette har jeg gjort i livet 20 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

21 DEL B: MULIGHETER B7: NORMER OG REGLER I ARBEIDSLIVET Gruppesamtale. Ark med casene nedenfor. Veileder innleder med å forklare hva normer og regler er, og beskriver om hva som er typiske normer i arbeidslivet i Norge. Deltakerne kan gjerne komme med eksempler fra eget arbeid på hva som er normer, i hjemlandet eller i Norge. Deltakerne tar så for seg situasjonene nedenfor og diskuterer og svarer på spørsmålene til hver situasjon. Her kan veilederen gjerne dele ut én og én case, eller ta alle samtidig. Case A: Ahmed jobber på et lager. Kollegaen hans som gjør samme jobb som ham kommer ofte for sent på jobben. En dag hører Ahmed sjefen deres si til kollegaen: Jaså, opplevde du noe spennende på vei til jobben i dag da?» Ahmed blir veldig overrasket. Han lurer på hvorfor sjefen ikke er sint? 1. Hva sier sjefen, og hva mener han egentlig? Er han sint eller ikke? Hva synes du/dere han burde si til kollegaen? Case B: Abdul har søkt på en jobb og ringer for å høre litt mer om den. Sjefen forteller at arbeidsdagen begynner klokka sju om morgenen. Abdul synes det er veldig tidlig! Han sier: «Jeg kan ikke begynne så tidlig. Klokka ni er bedre for meg.» 1. Hva tror du sjefen svarer Abdul? 2. Hva synes du om svaret til Abdul? Case C: Latifa har jobb i en matbutikk. Arbeidstiden er til klokka fem. Hun skal fylle på varer i hyllene i butikken. Latifa jobber fort og hun er ferdig med alle varene klokka tre. Da velger hun å gå hjem. 1. Synes du det var riktig av Latifa å gå hjem? 2. Hva synes du hun kunne gjort istedenfor å gå hjem? KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 21

22 DEL B: MULIGHETER Case D: Noor jobber i en kantine. Hun rydder vekk etter at alle har spist lunsj. Det er mye å rydde. Sjefen kommer inn. Hun rydder vekk noen kaffekopper og hilser på Noor og smiler. «Går det bra med jobben?» spør sjefen. Noor smiler, men føler se veldig flau. 1. Hvorfor tror du Noor følte seg flau? Case E: Mohammad jobber på en café. Han skal lage kaffe og stå i kassa. En dag er det lite kunder i caféen. Mohammad setter seg på en stol og venter på at det skal komme noen kunder. Da kommer sjefen inn og blir sint fordi Mohammad ikke har ryddet av bordene. «Men det er ikke min jobb!» sier Mohammad. «Jeg har fått beskjed om å lage kaffe og stå i kassa.» Han blir lei seg og sint. 1. Hvorfor blir sjefen sint? 2. Hvorfor blir Mohammad sint? 3. Kom med forslag til måter denne situasjonen kan løses på. Case F: Betty jobber på et kontor. En dag skal hun ut og hente en pakke på posten. En kollega spør henne om hun samtidig kan kjøpe noe for henne på veien. Betty blir usikker og svarer: «Du er ikke sjefen min du kan ikke be meg om å gjøre ting for deg når jeg er på jobb!». 1. hvorfor svarer Betty på denne måten? Er du enig med henne? Case G: I pausene på jobben sitter Kim alene. De andre snakker sammen og ler. Hun tenker: Hvordan kan jeg lære norsk når ingen snakker med meg? 1. Hva tror du Kim føler når de andre snakker sammen og ler? 2. Hva bør kollegaene til Kim gjøre? 3. Hva kan Kim gjøre selv? 22 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

23 DEL B: MULIGHETER B8: ARBEIDSMARKEDET Tips: Gruppeøvelse: reflektere over framtidens arbeidsmarked og kompetansebehov. Tavle, samarbeidslæring Nyttige linker om arbeidsmarkedets behov i Norge og Europa: EURES: ec.europa.eu/eures/ Se også utdanning.no Veilederforum «Framtidens arbeidsmarked» Øvelsen innledes med at veileder snakker om endringene som har skjedd og er i ferd med å skje i arbeidsmarkedet. Samtale med gruppa om yrker som fantes i «gamle dager» som har forsvunnet nå. Be deltakerne komme med eksempler fra sitt eget land på yrker som finnes der, men som kanskje er automatisert eller forsvunnet i det norske samfunnet. Så går dere over til å snakke om hvordan framtiden kan se ut. Hvilke nye yrker kan oppstå og hvilke yrker kan forsvinne på grunn av maskiner og automatisering? Gi deretter grupper på tre til fem deltakere oppgavene nedenfor. Bruk gjerne samarbeidslæring i denne gruppeøvelsen, ved at hver deltaker får sin oppgave: En tar tiden, en skriver ned svarene, en skal presentere svarene og en passer på at de svarer på oppgaven. 1. Snakk sammen og finn fem eksempler på jobber som finnes i ditt hjemland, men som dere ikke tror finnes i Norge. 2. Finne eksempler på fem jobber som finnes i Norge, men som ikke finnes i hjemlandet. 3. Finn fem eksempler på yrker som finnes i dag, men som maskiner kan overta i framtiden. 4. Finn fem eksempler på yrker som IKKE kan gjøres av maskiner i framtiden. 5. Hva mener dere blir viktig å kunne i framtidens jobber? KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 23

24 24 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

25 DEL C: SELVINNSIKT KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 25

26 DEL C: SELVINNSIKT C1: HÅNDEN Parøvelse og gruppeøvelse. Eget ark i deltakerheftet. Sett deltakerne sammen to og to, de skal intervjue hverandre. Den som intervjuer skal stille ett spørsmål for hver finger, og notere/tegne på deltakerarket til den som blir intervjuet. Deretter bytter de rolle. 1: Tommelfinger: Si 3 ord om deg selv. 2: Pekefinger: Fortell om et sted du liker å være. 3: Langfinger: Si en viktig person i livet ditt. 4: Ringfinger: Hva ønsker du skal skje før 5 år har gått? 5: Lillefinger: Si 3 ting du er god til. Når deltakerne har intervjuet hverandre settes de sammen i grupper på fire. Nå skal hver deltaker presentere den de har intervjuet, for de to andre. På den måten skal alle presentere og alle blir presentert. Ønsker veilederen at noe skal deles med hele gruppa, kan hun for eksempel si at alle skal dele «Et sted jeg liker å være». Dette er et ganske ufarlig eksempel alle kan dele Hvis veilederen ønsker å knytte denne øvelsen opp til karrierelæring, kan hun gripe fatt i «Hva ønsker jeg skal skje før 5 år er gått». Dette kan for eksempel gjøres ved at alle i gruppa deler, og at alt blir skrevet opp på tavla. Så kan alle utfordres til å skrive ned eller fortelle hva som må være den første tingen de må gjøre på vei mot sitt ønske KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

27 DEL C: SELVINNSIKT C2: EGENSKAPER Individuell- og gruppeøvelse: Kartlegge personlige egenskaper, lære begreper. Trene på å finne adjektiver som senere kan brukes i søknad og CV. Bilder av dyr, se digitalt vedlegg. Eget ark i deltakerheftet. Deltagerne kan også finne sine egne dyr. Først skriver veileder opp begrepet egenskap på tavlen. Gruppa diskuterer hva som legges i begrepet egenskap. Målet er å finne adjektiver som kan beskrive egen skaper. Veileder kan samle alle adjektivene som kommer opp på et ark som henger i rommet. Rydd plass på gulvet og la deltakerne stå i en ring. Veileder sprer ut bilder av dyr på gulvet. Bruk alle eller noen av bildene som er vedlagt digitalt, finn bilder selv eller gjør en forhåndsøvelse der elevene selv velger hvilket dyr de vil være. Deltakerne skal så gå til det dyret de identifiserer seg med/liker best. Der skal de snakke med de andre som har valgt samme dyr og bli enige om for eksempel tre egenskaper dette dyret har. Hvis noen står alene på sitt dyr kan deltakere som har valgt ulike dyr snakke sammen for å finne egenskapene. Hver gruppe deler de tre egenskapene de har kommet fram til med de andre i rommet. De andre deltakerne kan så komme med flere forlag til egenskaper dette dyret har. Alle dyrene og deres egenskaper blir presentert på denne måten. Etterpå kan deltakerne få flytte seg til et annet dyr, hvis det passer bedre til egenskaper man tenker man selv har, eller ønsker å ha. Til slutt kan gruppene reflektere over om disse egenskapene passer til spesielle yrker eller arbeidsområder. Deltakerne skriver opp de adjektivene de synes passer godt som beskrivelse av seg selv i deltakerheftet sitt. Øvelsen kan også gjøres individuelt. Be deltakeren om å finne det dyret hun synes ligner mest på seg selv, eller legg bildene av dyrene foran deltakeren for at hun skal velge. KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 27

28 DEL C: SELVINNSIKT C3: EGENSKAPER HOS ANDRE Individuell øvelse: Samle begreper og beskrivelser som sier noe om personlige egenskaper. Brukes til søknad, CV og intervju senere. Papir og blyant. Eget ark i deltakerheftet. Veileder sjekker om elevene husker begrepet egenskap. Her kan deltakeren finne ord på egenskaper de tenker at andre har, egenskaper de liker og som de misliker. Det kan være lettere å finne fram til egenskaper hos andre enn seg selv. 1. Skriv ned 3-5 egenskaper du beundrer hos andre mennesker du kjenner eller har møtt. 2. Skriv ned 3-5 egenskaper du ikke liker/misliker hos andre du kjenner eller har møtt i livet ditt. 3. Se på de begrepene/ordene du har skrevet ned. Plukk ut 5 egenskaper du kunne brukt om deg selv. 4. Ekstraoppgave: Kom med eksempler på når du bruker denne egenskapen. Jeg liker hos andre: Jeg liker ikke hos andre: Hvilke av disse egenskapene kan passe for å beskrive meg? 28 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

29 DEL C: SELVINNSIKT C4: MINE EGENSKAPER Gruppeøvelse: Presentere seg overfor andre i liten gruppe. Gulvplass. Veileder lager laminerte ark med navn på ulike egenskaper, se eget ark i deltakerheftet Veileder går gjennom begrepene i plenum først. Sett dem eventuelt på oversiktsarket over begreper som skal læres. Legg arkene med begrepene utover gulvet. Deltakerne skal velge den egenskapen de mener beskriver dem best. Dette kan være vanskelig da mange kan ha lyst til å velge flere. Hensikten er å følge impulsen i øyeblikket, gjøre et valg og plassere seg ved den egenskapen som føles mest riktig. Deltakerne skal tenke: Jeg er Videre skal de reflektere over: På hvilken måte er jeg? og Hvordan har denne egenskapen vært til nytte for meg? Deltakeren snakker med dem som har gjort det samme valget som dem selv. Om de ønsker, kan deltakerne fortelle gruppa om hva de har kommet frem til. Her vil det nok variere hvor mye deltakerne ønsker å si i plenum. Denne øvelsen kan være fin å se i sammenheng med tidligere øvelser. Den kan også gjøres individuelt ved at deltaker og veileder jobber med arkene på bordet. Kreativ, løsningsorientert, en som ser muligheter Sosial, samarbeidsvillig Nysgjerrig, engasjert, utadvendt Omsorgsfull, hjelpsom Aktiv, ivrig Optimistisk, positiv Ryddig, grundig, ordentlig, nøyaktig Konsentrert, strukturert Lojal, trofast Arbeidsom, flittig Selvstendig KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 29

30 DEL C: SELVINNSIKT C5: MINE INTERESSER Individuell og gruppeøvelse: Kartlegge interesser og ferdigheter, lære begreper. Eske med kort til hver deltaker, se digitalt vedlegg. Eget ark i deltakerheftet. Veileder jobber først med begrepene interesse og ferdighet. Hva betyr det? Deltakerne får utdelt en eske med kort. Overskriftskortene Liker veldig godt, Liker, Liker ikke og Vet ikke legges på bordet. Deretter fordeler deltakerne ett og ett billedkort under de overskrifter de synes passer. Fordelingen gjøres individuelt, men de kan gjerne sitte sammen i grupper. Deltakerne kan spørre hverandre om kortene som ligger under Vet ikke. Her kan også veileder samle begreper på tavlen. Når begrepene er forklart, fordeler de deretter Vet ikke - kortene under de andre kategoriene. Kortene under Liker ikke fjernes. Veileder går rundt og tar notater av hva den enkelte deltaker ikke liker, før de fjernes. Det kan være nyttig å komme tilbake til i individuelle samtaler. Hver deltaker skal velge fem kort fra Liker veldig godt. Er det allerede for mange kort i denne kategorien, må deltakeren prioritere. Er det for få, må deltakeren velge ut kort fra kategorien Liker godt, slik at det blir fem kort til sammen under Liker veldig godt. Deltakerne legger kortene i prioritert rekkefølge og noterer på arket i deltakerheftet hva de har kommet fram til. Deltakerne presenterer sitt resultat for de andre/for veileder, forsøker å begrunne valgene sine og får tilbakemelding fra de andre. Så kan deltakerne diskutere med veileder eller de andre i gruppen om hvilke type yrker/bransjer disse ferdigheter og interesser kan passe godt til. - INTERESSEKORT - - INTERESSEKORT - - INTERESSEKORT - Være leder Hjelpe kunder Klippe hår 30 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

31 DEL C: SELVINNSIKT C6: VERDIER Gruppeøvelse: Lære begreper, reflekterer over verdier. Veileder lager laminerte ark med verdiord, se forslag på neste side. Veilederen setter begrepet verdi på tavlen og forklarer og diskuterer med gruppa hva det kan bety. Målet med å jobbe med verdiark er å reflektere over verdibegrep, som ofte kan tolkes på ulike måter. Dessuten vil deltakerne bli mer bevisst på hva slags verdier hun/han står for. I en flerkulturell sammenheng kan det være interessant å sammenligne de verdiene den enkelte står for med de verdiene majoritetskulturen legger vekt på, gjerne i en arbeidssammenheng. Verdier er tett knyttet til holdninger. Det kan være aktuelt å nevne hva slags holdninger som forventes i en jobbsituasjon/utdanningssituasjon. Hele gruppen kan gjør denne øvelsen sammen på gulvet. 1. Veileder/deltakere forklarer begrepene ved behov: Selvstendighet, trygghet, status, osv. 2. Veileder viser et verdiark. 3. Veileder lager en linje på gulvet fra 1 (minst viktig) til 7 (viktigst) og deltakerne plasserer seg etter om de er enige eller uenige i verdiene som legges fram. Diskusjon. 4. Fortsetter med et nytt verdiark, osv. 5. Deltakerne velger to verdier de mener er viktigst for dem akkurat nå og diskuterer med sidemannen. KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 31

32 DEL C: SELVINNSIKT VERDIARK (eksempler) Selvstendighet Trygghet Ærlighet Status Sosialt miljø Lederrolle Penger Hjelpe Orden Familie Utfordring Samarbeid Skala fra 1 til 7 (1: minst viktig, 7: viktigst) KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

33 DEL C: SELVINNSIKT C7: MINE VERDIER Individuell, eventuelt dele svarene sine med andre etterpå. Tavle, papir og blyant. Eget ark i deltakerheftet. Veileder repeterer begrepet verdi. Målet med øvelsen er at deltakerne skal trene på å prioritere sine verdier knyttet til valg av yrke/utdanning. De skal trene på å finne ut hva som er viktigst for dem og hva som ikke er så viktig. Hver deltaker får et ark med mange verdier skrevet ned. Øvelsen går slik: 1. Les gjennom alle verdiordene 2. Stryk alle de verdiene som ikke er viktige for deg ved valg av yrke/utdanning 3. Plukk ut de tre viktigste verdiene 4. Rangere disse etter viktighet for deg at familien min støtter meg skape noe nytt eller bedre ærlighet påvirke fellesskap bli berømt lære mye hjelpe andre ha høy status se resultater av arbeidet mitt ha det gøy trygghet tjene mye penger bruke evnene mine være meg selv jobbe alene bidra i samfunnet selvstendighet spenning ha makt KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 33

34 DEL C: SELVINNSIKT C8: HVA PÅVIRKER MEG? Individuell øvelse med felles diskusjon i gruppa: for å bli bevisst på hva som påvirker dem i deres valg. Eget ark i deltakerheftet. Veileder repeterer begrepet status og går gjennom hva som menes med påvirkning. Veileder kan tegne, forklare på tavlen og gi eksempler på hva som kan påvirke. Se nedenfor. Deltakerne fyller ut hva og hvem de tenker påvirker dem i deres valg. Venner Foreldre Venner Kjønn Individuelle faktorer Deltaker Kunnskap Sosial bakgrunn Selvforståelse Status 34 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

35 DEL C: SELVINNSIKT C9: KULTURSJOKK-KURVEN Deltaker-veileder samtale eller diskusjon i plenum. Tavle. Mange av deltakerne er nyankomne til Norge og er i en prosess for å tilpasse seg en ny tilværelse. Kurven nedenfor illustrerer hvordan fasene kan se ut i en slik sosialiseringsprosess. Deltakerne skal prøve å plassere hvor de befinner seg i forhold til denne kurven. Øvelsen kan gjøres individuelt eller i plenum. KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 35

36 DEL C: SELVINNSIKT C10: KARTLEGGING AV LIVET MITT Deltaker-veileder samtale: Deltakerne skal føle seg respektert for den bakgrunn de har med seg, se hva de kan bruke videre og hva de må tilegne seg. Dette er for å bevisstgjøres tiltak for å komme videre med utdannings- og yrkesliv, på kort og på lang sikt. Eget ark i deltakerheftet. Inspirasjon til figurene er hentet fra Peavys «leveromskartlegging». Alle mennesker vil ha med seg erfarin ger og opplevelser som er viktige bakgrunnsfaktorer for valg og tenkning i det videre liv. Overganger i livet vil være symbolisert av «broer» hvor man bevisstgjøres hva man har med seg og hva man må tilføre for å komme seg videre i livet. Deltakerne må føle seg respektert for sin bakgrunn og kultur samtidig som veiledere må motivere og inspirere deltakerne til å tilegne seg det nye ting. Når deltakerne begynner å se for seg visse valg for framtiden, trenger de hjelp og motivasjon til å sette seg gode, realistiske mål. I den proses sen er det viktig at veileder hjelper deltakeren til å sette delmål, for at ikke framtidsdrømmer skal virke uoppnåelige. Ved å sette delmål vil deltakeren også bli bevisst at å oppnå et mål kan ta tid. MEG Skole: i hjemlandet mitt Dette kan jeg: Jobber: Fritid: Familie og venner: Hva har skjedd? MEG Skole: i Norge nå Dette kan jeg: I denne samtalen vil veilederens evne til å lytte, respektere, konkretisere og motivere være sentral. Bolig: Hva var viktig: Jobber: Familie og venner: Fritid: Deltakerne bør reflektere over hva som må skje framover for at de skal nå målene de har satt opp om fem år. De bør også oppfordres til å tenke over og skrive ned hva som kan hindre dem på veien mot målene sine. Jobber: Skole: Dette kan jeg: Fritid: MEG mine drømmer 5-9 år Bolig: Hva er viktig nå: Hva må skje fremover? Se også oppsummeringshjulet i neste øvelse. Familie og venner: Hva er viktig nå: Hva kan hindre meg? Bolig: 36 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

37 DEL C: SELVINNSIKT C11: MIN OPPSUMMERING Deltaker veileder samtale: Deltakerne skal føle seg respektert for det de har med seg av bakgrunn og erfaring, se hva de kan bruke videre, hva de må tilegne seg av nye ting og bevisstgjøres på hvilke tiltak som må til for å komme videre i kort og langt perspektiv. Oppsummeringshjulet. Eget ark i deltakerheftet. Her oppsummeres det deltakeren har arbeidet med. Deltaker og veileder fyller ut arket sammen. Det er viktig at det er deltakeren som snakker mest, veilederen intervjuer. Det kan være naturlig å starte med punktet Andre personer og så følge sirkelen rundt. Etterpå ber veileder deltakeren sette opp på et blankt ark: Tre ønsker for veien videre. Deretter har veileder og deltaker en dialog om følgende, veileder noterer: Hva kan hindre deltakeren i å nå målene? Hva trenger deltakeren hjelp til for å nå målene og hvem kan hjelpe? Hvilke delmål bør deltakeren sette seg framover (konkrete tiltak) for å øke sjansen for å nå målene? MIN OPPSUMMERING Utdanning/jobb valg Andre personer som er viktige for meg Arbeid/yrke i fremtiden Verdier dette er viktig for meg navn: Annet som er viktig for meg Ferdigheter dette kan jeg Interesser dette liker jeg å gjøre Fritid dette bruker jeg tid på KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 37

38 38 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

39 DEL D: SØKE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

40 DEL D: SØKE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING D1: UTDANNINGSPROGRAM Individuell øvelse: Fordype seg i tilbudet i videregående opplæring. Presentasjon i plenum. Eget ark i deltakerheftet. PC og tilgang til internett. Deltakerne skal sette seg bedre inn i opplæringstilbudet i videregående opplæring, som en forberedelse til å søke skoleplass. Bruk eget ark i deltakerheftet. Oppgave: Nå skal du fordype deg i de utdanningsprogrammene du er mest interessert i. Bruk nettstedene vilbli.no samt utdanning.no og skriv svarene på arket. På vilbli.no kan du også finne oversettelser til eget språk. Velg 1 eller 2 yrker du er interessert i. 1. Hvis du skal utdanne deg til dette yrket, hvilket utdanningsprogram bør du velge på videregående skole? Hva heter utdanningen i Vg1 og i Vg2? 2. Er det flere enn ett utdanningsprogram du kan gå på for å utdanne deg til dette yrket? Hvilket eller hvilke? 3. Hvilke skoler kan du søke på når du skal gå Vg1? Finn ut hvor skolene ligger. Hvordan må du reise for å komme deg dit? 4. Hvilket fag gleder du deg mest til å ha? Hvilket fag tror du blir vanskeligst? 40 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

41 DEL D: SØKE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING D2: MIN PRAKSISPLASS Individuell øvelse: Deltakeren må finne ut av det praktiske i forhold til praksisplass/ jobb. Eget ark i deltakerheftet. Praktisk og nyttig øvelse for at deltakerne skal sette seg inn i nødvendig informasjon før de skal ut i praksis eller utplassering. Bruk spørsmålsarket i deltakerheftet. Deltakerne skal svare på alle spørsmålene. D2: Søke videregående opplæring MIN PRAKSISPLASS Oppgave: Før du skal ut i praksis, utplassering eller praksiskurs, skal du svare på disse spørsmålene: 1. Hvor skal du ha praksis og hva er adressen? Finn hjemmesiden til bedriften og skriv opp nettadressen. 2. Hva er åpningstiden? Hvor lenge skal du være der? Hvor lang pause får du? 3. Fortell om hva de gjør i denne bedriften? (Produserer/selger/kjøper/jobber med tjenester) Hvor mange er det som jobber der, tror du? 4. Hva tror du dine arbeidsoppgaver skal være? Må du bruke uniform? KARRIEREVEILEDNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE - deltakerhefte 25 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 41

42 DEL D: SØKE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING D3: MINE ERFARINGER FRA PRAKSIS Individuell øvelse: Deltakeren må reflektere over egne erfaringer etter utprøvinger i skole og arbeidsliv. Eget ark i deltakerheftet. Bruk eget skjema i deltakerheftet. Deltakerne skal fylle ut alt som passer. Jobberfaring Videregående skole Utdanningstorg Åpen dag Annet Sted: Dato og omfang: Hva var bra? Hva var ikke så bra? Hva er viktig for meg nå? Akkurat nå vil jeg helst velge: denne utdanningen/dette yrket 42 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

43 DEL D: SØKE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING D4: SØKNAD OM SKOLEPLASS Individuell oppgave. PC og tilgang til internett. Eget ark i deltakerheftet. Videregående opplæring i skole eller bedrift 1. Registrere søknad på vigo.no innen 1.februar eller 1.mars. Du trenger MinID eller bankid og din egen mobiltelefon for å kunne gjøre det. 2. Sende inn papirsøknad til inntakskontoret i hjemfylket ditt. Dette må være med i søknaden: Utskrift av internettsøknaden. Pedagogisk rapport fra skolen. Grunnskolevitnemål fra hjemlandet/norge. (Siste halvårsvurdering hvis du er elev i grunnskolen.) Eventuelle andre vitnemål. Dokumentasjon på oppholdstillatelse. Eventuell dokumentasjon på norskopplæring. Eventuelt sakkyndig vurdering fra PPT. Voksenopplæring - for voksne over 25 år 1. Registrere søknad på vigo.no. Veiledende frist er 1.mars. Du trenger MinID eller bankid og din egen mobiltelefon for å kunne gjøre det. 2. Laste opp dokumentasjon på vigo.no eller sende inn papirer til inntakskontoret i hjemfylket ditt. Dette må være med i søknaden: Grunnskolevitnemål fra hjemlandet/norge. (Siste halvårsvurdering hvis du er elev i grunnskolen.) Eventuelle andre vitnemål. Dokumentasjon på oppholdstillatelse. Eventuell dokumentasjon på norskopplæring. Eventuell dokumentasjon på arbeidspraksis (attester fra arbeidsgiver som viser arbeidsperiode og stillingsprosent). vigo Interkommunalt selskap KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 43

44 44 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

45 DEL E: SØKE JOBB KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 45

46 DEL E: SØKE JOBB E1: MINE VISITTKORT Individuell oppgave. Eget ark i deltakerheftet. Deltakerne skal bevisstgjøres og finne ord for å beskrive sine sterke sider. De ordene de kommer fram til kan brukes som utgangspunkt for å skrive jobbsøknad og for å trene til intervju. For å fylle ut de forskjellige kortene kan de spørre venner, familie eller veileder om hva de mener, eller de kan prøve å tenke seg hvordan andre vil beskrive dem. Venner vil gjerne vektlegge andre ting enn f.eks. mamma, men begge kan ha gode poeng. Hvordan tror du andre vil beskrive deg? : Mine 3 beste egenskaper: 3 ting jeg liker å gjøre: Min viktigste erfaring fra jobb eller privat: Mine mål: 46 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger

47 DEL E: SØKE JOBB E2: MITT NETTVERK Individuell- eller gruppeøvelse. Eget ark i deltakerheftet. Veileder går gjennom hva som menes med begrepet nettverk. Deltakeren skal lage sitt eget nettverkskart: 1. Skriv navn på personer du kjenner eller har møtt i Norge, som har jobb, inn i tegningen nedenfor. 2. Hvor jobber disse personene og hva jobber de med? Skriv det ned under navnene. 3. Hvem av dem kan det være nyttig for deg å snakke med, for å stille spørsmål om utdanning eller jobb? 4. Er det andre viktige personer i nettverket ditt som bør være med? Lag gjerne flere streker. For å få jobb er det lurt at jeg snakker med: KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger 47

48 DEL E: SØKE JOBB E3: LAGE EN CV Tips: Individuell oppgave. Lages digitalt på PC. Eget ark i deltakerheftet. Eksempelet som er vist er forenklet og beregnet på ungdom med lite erfaring. Gode tips for flere maler, også for erfarne voksne, finnes på f.eks: cvnerden.no, jobbportalen.no, uio.no/studier/karriere/cv-og-soknad/, nav.no En CV (curriculum vitae, latinsk for livsløp) er et sammendrag av hva man har oppnådd så langt i livet. Når man sender en jobbsøknad, er det vanlig at det sendes med en CV som skal gi en kortfattet og ryddig oversikt over hvilken utdanning og arbeidserfaring man har, i tillegg til kurs, tillitsverv og annet. Deltakerne finner et eksempel i deltakerheftet sitt, men skal lage sin egen. De kan hente digitale eksempler på f.eks. cvnerden. no, som gir et godt ryddig oppsett, men som kan tilpasses individuelt. Husk å minne deltakerne på at den siste utdanningen skal stå øverst, det samme med jobberfaring, slik at den ferskeste erfaringen alltid kommer først. Personalia CURRICULUM VITAE Navn: Amina Saida Adresse: Alexanders gate 2b, Lillestrøm Født: 30. januar 1996 Mobil: E-post: AS96@gmail.com Sivilstand: Single, ingen barn Utdanning Innføringsklassen på Lillestrøm vgs 2014 Fullførte grunnskole i Pakistan Arbeidserfaring Ryddehjelp i min fars butikk, kveld og helg i 2 år. Hente og levere varer, varepåfylling og prising Sommervikar på Lilleby eldresenter i 6 uker. Hjalp de eldre med ulike aktiviteter. Kurs Dommerkurs i fotball LFK (2 dager), våren 2015 PC kunnskaper Behersker vanlige dataverktøy (Office-pakken). Språk Behersker norsk godt, muntlig og skriftlig. Behersker urdu flytende, skriftlig og muntlig (morsmål) Behersker engelsk godt, muntlig og skriftlig. Interesser/hobbyer/verv Liker å være med venner, trener fotball 3 dager i uken og er medlem i Røde Kors, Lillestrøm 48 KARRIEREVEILEDNING - ressurshefte for veiledere og pedagoger