Klage til Sivilombudsmannen - Omkjøringsvei - Åkra sør til Veakrossen

Transkript

1 Klage til Sivilombudsmannen - Omkjøringsvei - Åkra sør til Veakrossen Det klages med dette på vedtak fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) av vedrørende godkjenning av Kommunedelplan 668 for Fv 47 på strekningen Åkra sør til Veakrossen. Vedtaket som påklages er vedlagt klagen som Vedlegg 9. Klagen fremsettes på vegne av grunneiere som berøres direkte av vedtaket ved at deres respektive eiendommer ligger innenfor gjeldende kommunedelplan. Klagen fremsettes videre på vegne av følgende interesseorganisasjoner som alle har saklig interesse av sakens utfall: Fremtiden i våre hender Haugaland Karmøy Bonde og småbrukarlag Sabima Haugaland Natur og ungdom Naturvernforbundet i Rogaland Norsk Ornitologisk Forening Fullmakter fra grunneiere og interesseorganisasjoner er vedlagt klagen. Til orientering har Statens vegvesen i samarbeid med Rogaland fylkeskommune og Karmøy kommune, igangsatt arbeidet med å utarbeide en detaljreguleringsplan for ny fv. 47, på strekningen Åkra sør til Veakrossen. Klagen går i hovedsak på følgende forhold: 1. Vedtaket fra KMD tilfredsstiller ikke naturmangfoldslovens (nml) 7 krav til begrunnelse for offentlige myndighetsbeslutninger, herunder viser ikke vedtaket hvordan prinsippene er kommet inn i den konkrete saken og hvilken vekt de er tillagt. 2. Vedtaket fra KMD oppfyller heller ikke kravene i forvaltningsloven 17 og 25 om at et forvaltningsorgan skal «påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes» og krav til proporsjonalitet mellom vedtakets begrunnelse og hvor inngripende vedtaket er, jf. også nml. 9 og Plangrensen til Kommunedelplanen går innenfor Heiavatnet naturreservat. Det er ikke gitt dispensasjon fra vernevedtaket etter nml 48 eller foretatt den avveiningen som kreves etter Det skulle vært gjennomført en konseptvalgutredning og KS1 for prosjektet.

2 Kort om prosjektet og det aktuelle området Planen omfatter ny veitrasé fra Åkra Sør til Veakrossen, vest i Karmøy kommune. FV47 passerer i dag gjennom sentrum av Åkrehamn. Veien fungerer her som handlegate, boliggate og gjennomkjøringsvei. Trafikktallene (ÅDT) er mye lavere sør (2016: 4853) for Åkrehamn enn i sentrum og nord for Åkrehamn (2016: 12425). Mye av trafikken er derfor knyttet til målpunkt i sentrum. Strekningen er på ca. 5,5 km. I tillegg kommer to hovedtilknyttingsveier. Det er ikke utarbeidet et arealregnskap for prosjektet. Kostnadene er med kostnadsnivå for 2015 anslått til mellom kr mill. Det er lagt inn 25 % usikkerhetsmargin. Avbøtende tiltak, herunder bla. oppsamlingsveier langs traséen er ikke tatt med i kostnadsberegningen. Kostnadsestimatet for samme prosjekt var i 2009 kr 226 mill. Planlagt trasé går gjennom landbruks- og kulturlandskap samt våtmarksområder. Planen vil få konsekvenser for bla. kystlynghei som er en utvalgt naturtype, og for flere rødlistearter (hubro, åkerrikse, vipe, storspove, gjøk, sanglerke og sivspurv). Konsekvensen er at planlagt omkjøringsvei vil gi betydelige inngrep i og oppsplitting av et stort sammenhengende natur- og kulturlandskap med viktige landbruks-, natur-, frilufts- og landskapsverdier. Omkjøringsveien kommer i sterk konflikt med viktige regionale og nasjonale jordverninteresser i tillegg til at planlagt trasé vil ha store negative konsekvenser for naturmangfold av nasjonal og vesentlig regional verdi. Sakens faktum er godt dokumentert og oppsummert i flere av vedleggene, herunder en oppsummering av Ecofact-rapportene. Det vises særlig til vedlegg 4 og 7. Kort om kommunedelplanen og sakens historikk Karmøy kommune godkjente i februar 2011 kommunedelplan (KDP) for ny Fylkesvei (Fv) fra Åkra sør til Veakrossen, alternativ 3. Veien skulle føre trafikken utenfor Åkrehamn sentrum. Det forelå innsigelse fra Fylkesmannen i Rogaland til alternativ 1, 3 og 4 (alle alternativ som gikk øst for Heiavatnet Naturreservat). Fylkesmannen åpnet imidlertid for å godta alternativ 4 med visse tilpasninger. Partene ble ikke enige under meklingen, og planen ble derfor opphevet av Miljøverndepartementet i oktober Miljøverndepartementet sin begrunnelse oppsummeres slik i opphevingsvedtaket: «Som det framgår ovanfor er alle dei utreda vegalternativa i strid med nasjonale og regionale naturmangfalds-, landbruks-, friluftslivs- og landskapsinteresser. Departementet meiner at desse verdiane er så høge at det ikkje kan forsvarast å bygge ut ny fylkesveg 47 etter nokre av dei utreda alternativa. Departementet rår til at det blir tatt kontakt med fylkesmannen og fylkeskommunen for å sjå om ei bearebeiding av alternativ 4 kan gje grunnlag for ein trase som partane er samde om og som ikkje kjem i konflikt med

3 nasjonale naturmanfaldverdiar. Motsegna frå Fylkesmannen i Rogaland er dermed tatt til følgje.» De ulike alternativene fremgår av kartet under. Alternativ 4 er det eneste alternativet hvor anlegget går vest for Heiavatnet naturreservat. Det ligger på felles trase med alternativ 3 fra sør, men går nordover etter Killingtjørn og vest for Heiavatnet frem til eksisterende veg på Heiå. I mars 2014 ble rådmannen bedt om å starte arbeidet med omkjøringsvei på nytt. I vedtaket fra kommunestyret stod det at: «Arbeidet skal ta utgangspunkt i alt. 3, godkjent i kommunestyret (...)». Med grunnlag i dette vedtaket innhentet administrasjonen 5 tilleggsutredninger (fra konsulentselskapet Ecofact Sørvest) som kun gjaldt alternativ 3. Notatene omhandlet hubro, åkerrikse, naturtyper, hydrologi og landskapsbilde/nærmiljø/friluftsliv. (Notatet om hubro er gitt begrenset offentlighet, og ligger ikke på nettet. Vi har fått oversendt dokumentet fra kommunen der deler av dokumentet er sensurert.) Kommunen forsøkte også å legge alternativ 3 inn i kommuneplanens arealdel ifm. rullering. Den fremmet derfor Fylkesmannen innsigelse mot kommuneplanens arealdel, og vegen ble så fjernet fra kommuneplanen før vedtak.

4 Den ble nytt planforslag for KDP behandlet av Formannskapet, som besluttet å legge forslaget ut på høring. Det ble inngitt 5 offentlige og 14 private merknader. Fylkesmannen fremmet innsigelse mot planen gjennom merknad av Denne ble begrunnet slik: «Omkjøringsveien vil gi betydelige inngrep i og oppsplitting av et stort sammenhengende naturog kulturlandskap med viktige landbruks-, natur-, frilufts- og landskapsverdier. Omkjøringsveien kommer i sterk konflikt med viktige regionale og nasjonale jordverninteresser. Regionalplan Haugalandet og kommuneplan for Karmøy legger opp til at bolig- og næringsveksten vil skje fra Åkra og nordover/østover, noe som gjør at trafikkveksten i framtida vil komme nord for Åkra. Behovet for en omkjøring fra sørsiden rundt Åkra vil derfor ikke være til stede, og er ikke forankret i overordnede arealplaner.» Den ble det gjennomført mekling mellom Fylkesmannen og kommunen, uten at dette førte frem. Karmøy kommunestyre godkjente planen (alternativ 3) den med 43 stemmer mot 2 (sak 9/16). I kartet under er kommunedelplanen (traseen) lagt oppå kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen sendte så saken til departementet for endelig avgjørelse. I sitt oversendelsesbrev av viser Fylkesmannen til at forholdene ikke har endret seg til det bedre siden planen ble opphevet i Det har også blitt vedtatt regional plan for areal og transport på Haugalandet, og ny kommuneplan, som begge fastslår at boligveksten skal skje mot nord og øst på Åkra, slik at det ikke lenger er behov for den aktuelle omkjøringsvegen. Klima- og miljødepartementet (KLD) fikk som sektormyndighet Fylkesmannens innsigelse til uttale. KLD uttalte i brev av at det ikke foreligger nye forhold i saken som tilsier at 2012-opphevingsvedtaket bør settes til side. Tvert imot viser de nye utredningene om arter og naturtyper at det er mer konfliktfylt å bygge alternativ 3 enn antatt i forrige runde. KLD mente at

5 veien vil ødelegge et regionalt viktig naturområde. Det er usikkert om den samfunnsmessige nytten ved tiltaket vil veie opp for disse ulempene, og KLD anbefalte derfor at innsigelsen fra Fylkesmannen skulle tas til følge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) godkjente planen den KMD sin vurdering er svært kort. Under gjengis vurderingen i sin helhet. «Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til vurderingene som er mottatt fra fylkesmannen og involverte departementer med underliggende etater. Her fremkommer det at det er flere viktige hensyn og interesser som må veies opp mot hverandre. Hensynet til lokaldemokratiet og målet om å legge til rette for mer lokal tilpasning av arealpolitikken tillegges stor vekt. Som Klima- og miljødepartementet påpeker, vil ny Fv. 47 etter foreslått trase få konsekvenser for viktige verdier knyttet til naturmangfold, friluftsliv og landskap. Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til at Karmøy kommune gjennom planarbeidet er kjent med disse verdiene i området, og mener at det er mulig å finne tilfredsstillende avbøtende tiltak. Det er vedtatt retningslinjer til kommunedelplanen med føringer om hvordan hensyn til landskapsbilde, naturmiljø og landbruk skal følges opp i kommende reguleringsplan. Departementet legger til grunn at disse retningslinjene følges opp i det videre planarbeidet.»

6 Nærmere redegjørelse av klage på KMDs vedtak av : 1. Vedtaket fra KMD tilfredstiller ikke naturmangfoldslovens (nml) 7 krav til begrunnelse for offentlige myndighetsbeslutninger jf og 49 Rettslig utgangspunkt: Det følger av nml. 7 at: 7.(prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Dette er en «skal»-bestemmelse, som krever at offentlige myndigheter, herunder KMD, foretar en vurdering etter nml. 7 første punktum jf. 8 til 12, og at denne vurderingen skal fremgå av beslutningen. Tilsvarende følger av både forarbeider, retningslinjer og litteratur. Miljøverndepartementets uttalelser når det gjelder saksbehandling for slike saker gir klare føringer for saksbehandlingen. Se: Det fremkommer bl.a. her at: For å sikre mest mulig ensartet forvaltning i tråd med prinsippene, kreves det i 7 i naturmangfoldloven at vurderingen og vektleggingen av prinsippene skal framgå av beslutningen. Det innebærer en plikt til å synliggjøre hvordan prinsippene er vurdert i den enkelte sak, i hvilken grad de er relevante, og hvilken vekt de er tillagt. Dersom planvedtaket berører naturtyper som er truet eller nær truet på Norsk rødliste for naturtyper 2011, verdifulle naturtyper Norge har et særlig ansvar for, truete eller nær truete arter på Norsk Rødliste for arter 2010 eller verdifulle arter Norge har et særlig ansvar for, skal prinsippene i 8-12 tillegges større vekt. Det vises også til sak fra Sivilombudsmannen - Sak , der departementet ifm. vedtak knyttet til et reingjerde, i likhet med vår sak, heller ikke hadde foretatt en vurdering etter naturmangfoldloven 7 første punktum jf. 8 til 12. Sivilombudsmannen konkluderte her med at den manglende vurderingen av naturmangfoldloven var en saksbehandlingsfeil. Nevnte sak er godt begrunnet og har mange paralleller til vår sak, slik at den etter vårt skjønn har stor overføringsverdi.

7 Fra ingressen hitsettes: Departementet har hevdet at vurderingene "rent faktisk" ble gjort i konsekvensutredningen og to tilleggsutredninger i saken og har derfor ansett vedtaket som gyldig. Det har imidlertid ikke vist til spesifikke deler av utredningene som helt eller delvis kunne tenkes å erstatte vurderingene som skulle ha blitt gjort etter naturmangfoldloven. Departementet må videre selv foreta vurderingene etter naturmangfoldloven. Jeg er på denne bakgrunn kommet til at departementet må foreta en ny vurdering av vedtakets gyldighet. Det følger av Norsk Lovkommentar (Rettsdata) kommentar av Cathrine Aulie til nml. 7 note 36 at: «Begrunnelsen for offentlige myndighetsbeslutninger skal vise hvordan prinsippene er kommet inn i den konkrete saken og hvilken vekt de er tillagt, jf. Ot.prp. s Naturmangfoldloven supplerer den generelle begrunnelsesplikten etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven eller fvl.) 25 (for enkeltvedtak).» Vedtaket av i vår sak fra KMD tilfredsstiller åpenbart ikke kravene til de vurderingene / avveiningene som skal foretas etter naturmangfoldloven. Av vedtaket fremkommer det ikke hvorvidt 8-12 er lagt til grunn for beslutningen, og heller ikke vektingen av disse hensynene. Av vedtaket fra KMD er heller ikke hensynet til verneområdet (Heiavatnet naturreservat) tillagt særlig vekt jf. nml. 49. Planen berører flere rødlistede arter (bla. hubro, åkerrikse og vipe), to naturreservater, samt en utvalgt naturtype etter nml. 52 (Kystlynghei - se: Vedtaket er derfor i strid med nml. 7 og lider således av en saksbehandlingsfeil. Saksbehandlingsfeilen er heller ikke av en slik karakter at vedtaket likevel er gyldig etter forvaltningsloven 41, sml. bla. Sivilombudsmannens Sak

8 2. Departementets begrunnelse tilfredstiller ikke forvaltningsloven 17 og 25 krav til sakens opplysning samt begrunnelse Forvaltningslovens 17 fastslår generelt at forvaltningsorgan skal «påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Det gjelder et prinsipp i forvaltningsretten om at jo mer alvorlig saken er, desto større krav stilles det til saksforberedelsen. Etter fvl. 17 må sakens opplysning tilpasses etter sakens alvorlighet, hvor viktige opplysningene kan være for resultatet osv. Det fremgår også av naturmangfoldloven 8 at «Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» Dette prinsippet må også anvendes her. I vår sak er flere sentrale faktorer ikke utredet i forkant av at vedtak treffes. Dette påpekes også av bla. Fylkesmannen (se vedlegg 5). Oppsummert knytter den mangelfulle utredningen seg i hovedsak til følgende forhold: Kunnskap om konsekvens av inngrepet for rødlistede arter som vipe (sterkt truet), gjøk (nær truet), sivspurv (nær truet), storspove (sårbar) og sanglerke (sårbar) er ikke utredet. Alle disse artene befinner seg innenfor området der vegen planlegges anlagt - ref. Artsdatabanken ( For vipe, som på samme måte som hubro er kategorisert som sterkt truet, går den planlagte traseen gjennom flere kartlagte hekkelokaliteter - se bla. vedlegg 11. Effekten av adkomstveier/samleveier er ikke utredet foruten de to hovedadkomstveiene mot Åkrehamn. Effekten mulig ekspandering av Åkrehamn, med omkjøringsvei som ny østre grense for utbyggingsområder, er ikke utredet. Det foreligger heller ingen kunnskap/utredning om betydning av avrenning (typisk ved salting av vei) til naturreservatet Heiavatnet i driftsfasen. Det er imidlertid nevnt tiltak som vil kunne motvirke slik avrenning. Trafikkgrunnlaget som er lagt til grunn er for dårlig utredet og baserer seg på feil faktum. Konsekvensutredningen legger til grunn trafikkvekst sør for Åkra, noe trafikkdata (vedlegg 10) viser er galt. Det er heller ikke foretatt undersøkelser knyttet til hvor stor andel av trafikken gjennom Åkrehamn som er gjennomgangstrafikk noe som vil være en særdeles viktig faktaopplysning ift. effekten av en omkjøringsvei. Dette kunne relativt enkelt vært gjort ved å sammenstille og analysere bompasseringer for Åkra sør (Liknes) og Veakrossen. I tillegg til å være i strid med fvl. 17 vil det også være i strid med nml. 9 («føre-var prinsippet») når det ikke foreligger utredninger som knytter seg til konsekvens av inngrepet for rødlistede arter.

9 Den samlede belastningen av økosystemene er ikke i tilstrekkelig grad lagt til grunn, jf. også nml. 10. Det gjelder både der veien er tenkt plassert. Det er heller ikke utarbeidet et arealregnskap som viser hvor mye av de ulike arealtyper som blir beslaglagt. Det er heller ikke vurdert / tatt med hva gjelder tilførselsveier som må på plass som en følge av veien. Videre er heller ikke effekten av en potensiell videre utbygging av Åkrehamn der den nye veien utgjør østre grense vurdert. Dette blir trukket frem i flere av uttalelsene / tilrådningene til saken, og er også tidligere uttalt av Karmøy-ordfører Jarle Nilsen. En ytterligere utbygging av Åkrehamn mot øst / omkjøringsveien vil medføre at et betydelig antall dekar vil bli omdisponert fra LNF til utbyggingsformål - med de konsekvenser dette vil ha. Et av de avbøtende tiltak som er foreslått for å erstatte landbruksjord er nydyrking. Som nevnt foreligger det ikke et arealregnskap slik at vi ikke vet hvor mye areal som i tilfelle må erstattes, men nydyrking av erstatningsjord vil potensielt gå utover den utvalgte naturtypen kystlynghei som ligger som et belte øst for dagens landbruksstruktur i det aktuelle området. Konsekvensene av dette er heller ikke utredet. Rent generelt er det også slik at man kan ikke erstatte fulldyrket mark eller overflatedyrket mark med beitemark. Med grunnlag i de ovennevnte forhold anses saksforberedelsen som mangelfull da særlig sett hen til sakens alvorlighet. Enkeltvis, men ikke minst samlet, innebærer dette at vedtaket er i strid med fvl. 17 og nml. 9 og 10, og lider således av en saksbehandlingsfeil. Saksbehandlingsfeilen er heller ikke av en slik karakter at vedtaket likevel er gyldig etter forvaltningsloven 41 Manglende begrunnelse etter fvl 25: Forvaltningsloven 25 stiller krav om at vedtak må begrunnes. Bestemmelsen gjelder for departementet på tilsvarende måte som for øvrige forvaltningsorgan. Den kommer imidlertid kun direkte til anvendelse på enkeltvedtak. En kommunedelplan er som hovedregel ikke et enkeltvedtak, ettersom den ikke får direkte virkning for et begrenset antall personer. Fvl. 25 bygger imidlertid på alminnelige, ulovfestede prinsipper for forvaltningens saksbehandling. Disse prinsippene kommer utvilsomt til anvendelse for departementet i en sak som den aktuelle. Vedr. departementets begrunnelsesplikt vises det bl.a. til Frode Innjord, Plan- og bygningsloven med kommentarer s. 121: «Av bestemmelsene i siste ledd og siste ledd følger det videre at departementets planvedtak ikke kan påklages, hvilket ytterligere skjerper de alminnelige kravene til forsvarlig saksbehandling.»

10 Woxholth skriver i Forvaltningsloven med kommentarer s 458 flg. at: «Reglene om begrunnelsens innhold i 25 må ses på som typiske minimumsregler. Bestemmelsen er utformet slik at kravene til begrunnelsens innhold til en viss grad avhenger av behovet i den konkrete sak. Det er derfor ofte grunn til å vurdere om man bør gi en mer utfyllende begrunnelse enn det som strengt tatt kreves etter 25.» (...) «begrunnelsen bør være grundigere jo mer inngripende og alvorlig avgjørelsen er for parten» (...) «Særlig i tilfelle der forvaltningen er i tvil om resultatet, kan det være riktig å gi en mer fyllestgjørende begrunnelse enn loven foreskriver» «Begrunnelsesplikten i 25 går ikke så langt at det er nødvendig å redegjøre for hvorfor partens konkrete anførsler ikke er tatt til følge. Det er derfor ingen plikt til å imøtegå alt det parten har anført. Se Ombudsmannens Årsmelding 1986 s 106. Men dersom begrunnelsen ikke redegjør kort for at partens anførsler er vurdert, kan det gi ham grunn til å tro at de er oversett. Det kan derfor ofte være grunn til å nevne kort at anførslene er tatt i betraktning, men at de ikke er av betydning eller av avgjørende betydning for vedtaket, jfr Justisdepartementets veiledning s 29. Dommen inntatt i Rt 1961s 878 illustrerer at det kan være nødvendig å gjengi direkte at en eller flere av partens anførsler har vært vurdert, men at de ikke er tillagt (avgjørende) vekt. Se også Lovavdelingens uttalelse jnr 3492/87E. (Jfr Matheson og Woxholth, Lovavdelingens uttalelser, Oslo 1990, s 547.) Krav til proporsjonalitet mellom vedtakets begrunnelse og hvor inngripende vedtaket er følger også av sak fra Borgarting lagmannsrett - LB , der lagmannsretten uttaler følgende ift. 25:, men det er klart at kravene som stilles til begrunnelsen må avpasses etter hvor inngripende vedtaket er. Det er på det rene at departementet til en viss grad alltid vil måtte begrunne sine vurderinger. I motsatt fall vil man ikke kunne kontrollere at forvaltningens vedtak bygger på gyldige vurderinger. I opphevingsvedtaket av 2012 skriver Departementet følgende: «Som det framgår ovanfor er alle dei utreda vegalternativa i strid med nasjonale og regionale naturmangfalds-, landbruks-, friluftslivs- og landskapsinteresser. Departementet meiner at desse verdiane er så høge at det ikkje kan forsvarast å bygge ut ny fylkesveg 47 etter nokre av dei utreda alternativa. Departementet rår til at det blir tatt kontakt med fylkesmannen og fylkeskommunen for å sjå om ei bearbeiding av alternativ 4 kan gje grunnlag for ein trase som partane er samde om og som

11 ikkje kjem i konflikt med nasjonale naturmangfaldverdiar. Motsegna frå Fylkesmannen i Rogaland er dermed tatt til følgje.» Departementets begrunnelse for ikke å ta innsigelsen i 2015 til følge gjengis i sin helhet slik: «Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til vurderingene som er mottatt fra fylkesmannen og involverte departementer med underliggende etater. Her fremkommer det at det er flere viktige hensyn og interesser som må veies opp mot hverandre. Hensynet til lokaldemokratiet og målet om å legge til rette for mer lokal tilpasning av arealpolitikken tillegges stor vekt. Som Klima- og miljødepartementet påpeker, vil ny Fv. 47 etter foreslått trase få konsekvenser for viktige verdier knyttet til naturmangfold, friluftsliv og landskap. Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til at Karmøy kommune gjennom planarbeidet er kjent med disse verdiene i området, og mener at det er mulig å finne tilfredsstillende avbøtende tiltak. Det er vedtatt retningslinjer til kommunedelplanen med føringer om hvordan hensyn til landskapsbilde, naturmiljø og landbruk skal følges opp i kommende reguleringsplan. Departementet legger til grunn at disse retningslinjene følges opp i det videre planarbeidet.» I 2012-vedtaket la Miljøverndepartementet til grunn at naturmangfolds-, landbruks-, friluftslivsog landskapsinteressene var av nasjonal og regional verdi, og at kommunens vurderinger tilknyttet disse interessene ikke var holdbar. I 2015-vedtaket har KMD, uten noen nærmere begrunnelse, kommet til motsatt konklusjon når det gjelder viktigheten av de ovennevnte miljøinteressene, til tross for at det i ettertid er dokumentert at disse interessene kommer enda dårligere ut ved alternativ 3 enn man trodde i At konsekvensene var mer alvorlige enn antatt i 2012 er klart fremhevet for KMD i Klimaog miljødepartementets konklusjon i brev av (KLDs uttalelse til KMD ifm. Fylkesmannens innsigelse). Fylkesmannen skriver også i sin innsigelse at kommunens vedtak er uriktig bl.a. på grunn av de endrede regionale føringene for fremtidig boligutbygging, jf. pkt. 4.1 over. Dette gir departementet en klar oppfordring til å undersøke kommunens trafikkberegninger ytterligere. Slik departementets begrunnelse nå er formulert, er det umulig å vite hvorvidt det er gjort ytterligere undersøkelser av dette forholdet, eller hvordan departementet har vurdert Fylkesmannens påstander om uriktig faktum. Slik vedtaket nå er formulert, er det umulig å etterprøve hvorvidt departementet faktisk har lagt riktig faktum til grunn, hvilke hensyn som er tatt, samt hvordan disse hensynene er vektet. Konsekvensen av planen er meget dramatiske for berørte grunneiere, samt naturmangfolds-, landbruks-, friluftslivs- og landskapsinteressene av nasjonal og regional verdi. Dette stiller også sterkere krav til begrunnelsen for vedtaket enn hva som faktisk er tilfellet.

12 KMD har i vår sak lagt stor vekt på lokalt selvstyre. I LB uttaler lagmannsretten side 5 at: Videre finner lagmannsretten at det er begrenset rom for å legge vekt på det lokale selvstyret i en sak hvor det er funnet å foreligge nasjonale interesser. I vår sak er det godt dokumentert at det foreligger nasjonale interesser. Vedtaket er ikke tilstrekkelig begrunnet iht. fvl. 25 og lider således av en saksbehandlingsfeil. Saksbehandlingsfeilen er heller ikke av en slik karakter at vedtaket likevel er gyldig etter forvaltningsloven 41. Som en tilleggsopplysning er det ikke usannsynlig at den reelle grunnen til at det hele kan virke til å være hastverksarbeid, at det på vedtakstidspunktet ( ) var veldig nær en regjeringskrise - da ifm. budsjettforhandlingene med støttepartiene. Antakelig har lokale politikere på Stortinget - og da særlig fra regjeringspartiene H og Frp - presset på for å få et vedtak i favør av en omkjøringsvei, noe som altså ble resultatet. Se bla. artikkel fra : Se også: 3. Plangrensen til Kommunedeplanen går innenfor Heiavatnet naturreservat, jf. nml. 48 og 49 Plangrensen til Kommunedeplanen går innenfor Heiavatnet naturreservat. Tiltaket er i strid med vernevedtakets formål og bestemmelsene i forskriften - se særlig 1-3. Se bla. Forskrift for Heiavatnet naturreservat: og Faktaark for Heiavatnet naturreservat: Det er ikke gitt dispensasjon fra vernevedtaket etter nml 48 eller foretatt den avveiningen som kreves etter 48. Som vist på kartet nedenfor går plangrensen innenfor Heiavatnet naturreservat. Selv om selve veikroppen går noen meter utenfor grensen for naturreservatet vil influensområdet gå innenfor plangrensen - herunder støy, avrenning osv. Fagnotatet fra Ecofact angående Naturtyper (side 11 flg.) konkluderer med at veitraseen vil ha middels til stor negativ konsekvens for området som helhet og at tiltaket påvirker verneverdiene nevneverdig. Avbøtende tiltak vil ikke kunne gjøre noe med det store inngrepet. Til slutt, ved den konkrete vurderingen i nml. 48, er det åpenbart at anleggelsen av veien som sådan ikke faller innenfor bestemmelsen vilkår om vesentlig samfunnsinteresse. Flere av høringsinstansene påpeker den manglende nytteverdien av veien. Det vises også til vedlegg 10

13 som viser at det ikke har vært en trafikkøkning for Åkra-sør, tvert imot har det vært en stabil kurve fra Det er en dom fra Borgarting lagmannsrett - LB ang. vurderingen av vilkårene for dispensasjon etter 48 som er relevant å se hen til ift. den konkrete vurderingen. Overlapping mellom veiplan og verneområde for Heiavatnet naturreservat: Ettersom det ikke foreligger dispensasjon etter nml. 48 fra vernevedtak for Heiavatnet naturreservat foreligger en saksbehandlingsfeil. Saksbehandlingsfeilen er heller ikke av en slik karakter at vedtaket likevel er gyldig etter forvaltningsloven 41. I alle tilfeller er det slik at nml. 49 kommer til anvendelse ettersom tiltaket vil innvirke negativt på verneverdiene i Heiavatnet naturreservat. I vedtaket fra departementet fremkommer det ikke i hvilken grad hensynet til disse verneverdiene er tillagt vekt, noe som er en saksbehandlingsfeil. Saksbehandlingsfeilen er heller ikke av en slik karakter at vedtaket likevel er gyldig etter forvaltningsloven 41.

14 4. Manglende Konseptvalgutredning Det er krav om at for prosjekter med antatt kostnad over 750 mill. kr skal det gjennomføres konseptvalgutredning og KS1. g+%28ks1%29/konseptvalgutredning-kvu-og-ks1 Konseptvalgutredning og KS1 skal gjøres for prosjekter med antatt kostnad over 750 mill. kr. Det er Samferdselsdepartementet som beslutter om det skal gjennomføres en KVU- og KS1- prosess. I 2009 ble veiprosjektet estimert å koste kr 226 mill. I 2015 ble prosjektet anslått å koste mellom kr 500 og 800 mill. Dette basert på kostnadsnivå i Det er lagt inn 25 % usikkerhetsmargin. Når vi nå snart er i 2018, med prisstigning på entreprenørtjenester samt prisstigning generelt er det grunn til å anta at kostnadene for veiprosjektet vil bli over 750 mill. Når vi i tillegg vet at det i estimatet fra 2015 på mellom 500 og 800 mill, ikke er medtatt avbøtende tiltak ifm. bla. potensielle miljøtiltak (se for øvrig vedtaket fra KMD, der det legges til grunn at retningslinjene til kommunedelplanen, som gir føringer for hvordan natur, landskap og landbruk skal hensyntas, følges opp i kommende reguleringsplan), samt at oppsamlingsveier langs traseen ikke er tatt med i kostnadsberegningen, er det god grunn til å anta at de totale kostnadene for veiprosjektet vil overstige 750 mill. Dette innebærer at det skulle vært gjennomført en konseptvalgutredning og KS1 for prosjektet. I alle tilfeller burde en slik utredning vært på plass gitt det høye konfliktnivået i saken knyttet til særlig miljøinteresser og landbruk/kulturlandskap.

15 Vedlegg De viktigste vedleggene er følgende: Vedlegg 1: Planforslag med konsekvensutredning av (tilsvarende for begge rundene av vegsaken, men der kun alt. 3 var aktuelt i runde 2) Vedlegg 2: Beslutning fra Klima- og miljødepartementet av (runde 1) Vedlegg 3: Sak til offentlig ettersyn av Vedlegg 4: Saksfremlegg fra Fylkesrådmannen av Vedlegg 5: Innsigelse fra Fylkesmannen av Vedlegg 6: Oversendelse av kommunedelplan for behandling i KMD fra Karmøy kommune med relevante vedlegg inkludert av Vedlegg 7: Høringsuttalelse fra Miljødirektoratet av Vedlegg 8: Høringsuttalelse fra Miljødepartementet av Vedlegg 9: Beslutning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av Vedlegg 10: Trafikkdata (ÅDT) for perioden 2010 til 2016 for hhv. Åkra-sør (Liknes) og målepunkt nord for Åkra (veakrossen) Vedlegg 11: Rapport angående vipe fra Arnt Kvinnesland av Vedlegg 12: Ecofact rapport Hubro av Andre kilder: Artsdatabanken: Forskrift for Heiavatnet naturreservat: Faktaark for Heiavatnet naturreservat: Utvalgt naturtype - Kystlynghei: Vipeprosjekt i regi av Karmøy kommune - Vern vipa: Plankart: kommunedelplan-for-fv-47-akra-sor-veakrossen-plan-668/kart-akra-veakrossen-kdp-plan-668- ved.pdf