Språkets rolle i hatretorikk og mobbing

Transkript

1 21. MARS 2018 Språkets rolle i hatretorikk og mobbing Anne Birgitta Nilsen Professor OsloMet

2 @ANNE_BIRGITTA

3 Mobbing og hatprat mot funksjonshemmede «Herregud, hun er så stygg at jeg må gå på badet og spy". «Hvordan kan man la et sånt misfoster komme til

4 Hatprat Hatretorikk Mobbing Netthets

5 Hatefulle ytringer krenker menneskeverdet tendenser til rangering av mennesker der noen anses som mer og andre som mindre verdige rangeringen er synlig i språkbruken når noen mennesker representeres i skjellsuttrykk som «jævla homse» og «jævla jøde» Vi trenger en språklig bevissthet rundt hatprat.

6 Trender i ordforrådet sier noe om samfunnet Pakkis er ut Islamisering er in (folk er redde for muslimene) Skjellsord i skolegården Mongo, jøde, homse

7 Intensjon og effekt

8 Hva er hatprat? Hatprat kan være rettet mot både individer og grupper Hatprat sikter mot sitt publikums følelser Hatpratens funksjon er å rakke ned på Hatpratens konsekvenser er svekket anseelse og umenneskeliggjøring

9 Hatretorikk Det fordomsfulle språket

10 Retorikk Logos: appellerer til fornuften hos tilhørerne Patos: appellerer til følelsene hos tilhørerne Etos

11 Sjangerskjema for hatprat Innhold Appell Språkhandling Funksjon Varighet Offer Konspirasjonsteorier, ideer om egen overlegenhet, anti-ismer og fobier. Individuelle særtrekk. Følelser Å sverte Å spre og forsterke negative holdninger og oppfatninger overfor mennesker Gjentatte handlinger Gruppe eller individ som vanskelig kan forsvare seg

12 Sjangerskjema fortsetter Tilhørere/ lesere Potensielle konsekvenser for ofrene Potensielle konsekvenser for samfunnet Ukritiske, likegyldige eller kunnskapsløse mennesker Utrygghet, frykt og angst Svekket anseelse, verdighet, status og selvbilde Utenforskap Dehumanisering Hatkriminialitet Oss-dem-perspektiver og utenforskap Sosiale skillelinjer Negative betydningsforskyvninger Terrorisme

13 Rasisme En rapport fra Antirasistisk senter fra 2017 viser at en av arenaene hvor ungdommene i størst grad melder fra om opplevelser med rasisme, er i skolen. Aller mest gjelder dette for barne- og ungdomsskolen, men også i videregående skole er det utbredt.

14 Hatpratens virkemidler Presupposisjon Følelsesladde symboler «Bevar Norge norsk» Potensielt voldtektsoffer

15 Konspirasjonsteorier Konspirasjonsteoriene bygger på en oppfatning om en skjult sammensvergelse. Sammensvergelsen skal i henhold til teoriene gå ut på at en folkegruppe i all hemmelighet sniker seg inn på en annen for å utrydde dem eller deres kultur og religion.

16 Sion vises protokoller Jødenes hemmelige planer om å overta verdensherredømmet Her fant nazistene sine sterkeste argumenter for utryddelsen av jødene.

17 Eurabia Eurabia-teorien sier at muslimene er i ferd med å invadere Europa uten at vi som bor her, forstår at det er dette som foregår. Muslimene står bak en hemmelig plan om maktovertakelse i Europa. Teorien sier også at en del av den politiske eliten herunder EUs sentrale organer er innforstått med situasjonen, og at de både har akseptert og støtter opp under invasjonen.

18 Snikislamisering Snikislamisering er et begrep med en sterk forbindelse til Eurabia.

19 Sammensatte tekster

20

21 RETORISKE SPØRSMÅL FANGER

22 Retoriske spørsmål Har din datter opplev en kulturell berikelse fra det muslimske samfunnet ennå?

23 Eurabia

24 Splittende retorikk Oss mot dem Setter grupper opp mot hverandre

25 Er dette hatretorikk?

26 Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer be/hatefulleytringer_web.pdf Begrepet er ikke definert

27 Arven etter Osama bin Laden Konspirasjonsteorien om

28 Korstogene Det var fredag den 22. sha aban i år 492 etter hidjra, 15. juli 1099, at frankerne etter førti dagers beleiring hadde erobret Den hellige stad. Flyktningene skalv fremdeles når de snakket om det, og blikket deres ble stivt, som om de ennå så for seg disse lyshårete krigerne i tunge rustninger som strømmet ut i gatene med trukne lanser, som drepte kvinner, menn og barn, som plyndret hjemmene og ødela moskeene. (Maalouf, 1998:10)

29 Ekstreme islamisters hatretorikk Menneskeheten må beskyttes fra folk i Vesten som: er ikke-troende og involverte i all slags djevelske handlinger og har perverterte verdier og en avvikende livsstil er sekulære, liberale som tillater alt Gud har forbudt, mens de forbyr alt han har tillatt. insisterer på at universet ble til ved en tilfeldighet, og tror ikke på Gud og hans skaperverk. håner muslimens tro, fornærmer Guds profeter, brenner koranen og sprer usannheter om Sharia invaderer muslimske land, bomber, dreper og lemlester muslimer med droner og jagerfly og allierer seg med undertrykkende regimer i muslimske land.

30 Rektruttørenes propaganda Fyrer opp under ungdommens frustrasjoner. Deres mangel på muligheter og opplevelse av utenforskap. Snakket om integrering er bare tøv, for det europeiske samfunnet vil egentlig ikke ha dem. Det er bortkastet tid å forsøke å få en plass i samfunnet. Ungdommene vil aldri få jobb. Ingen ansetter muslimer. Det er bedre ikke å omgås de vantro. Europeiske kvinners såkalte frihet bunner ikke i noe annet enn en grov utnyttelse av kvinner som ikke skjønner sitt eget beste. Halvnakne går de rundt til mennenes forlystelse og tror de er frigjorte, men de er ikke frie. De er lenket til moteindustrien som former dem til sexobjekter for kåte og ustyrlige menn.

31 Kafir kuffar: vantro Mullah Krekar refererte til karikaturtegneren som en krigende vantro

32 Språk er makt Gjennom språkbruk kan folk spre usanne rykter om et individ eller en folkegruppe. Språkbruken gir makt dersom noen tror på ryktene, og dersom ryktene spres videre.

33 Hans Rotmo: Svarte telt «Asylsøkeran kryr som lopp og lus og bur i forsamlingshus Der det va dans musikk og ville fan er det bønnestund fem gong fer

34 Metaforer

35 Mobbing skaper utenforskap Det gjør også hatretorikk Mobbing er handlinger som skaper utenforskap eller som potensielt kan skape utenforskap. Hatretorikk er språklige handlinger som skaper utenforskap eller som potensielt kan skape utenforskap.

36 RESULTAT FORM INNHOLD SITUASJON ANALYSESKJEMA MOBBING Sted Deltakere Sosiale roller Maktrelasjon Tema Budskap Intensjon Motivasjon Appell Modalitet Semiotiske ressurser Varighet Effekt Potensielle konsekvenser

37 SITUASJON INNHOLD FORM RESULTAT Sted: Fysisk møte eller sosiale medier Deltakere Offer: En person med lav status som gruppen mener fortjener å bli snakket til eller om på en negative måte Mobber: En dominerende person, kan være marginalisert eller sosialt integrert Tilskuerne: Ukritiske, likegyldige eller redde tilskuere som kan la seg lede av hatefulle ytringer mot en gruppe eller mot en person. Sosiale roller Maktrelasjon Tema Intensjon Motivasjon Appell Dominerende Underordnet Asymmetrisk Negative representasjoner av offeret: rykter, løgner, usanne historier Individuelle svakheter hos offeret Å straffe noen Få makt og status Patos (rettet mot tilhørernes følelser) Virkemidler Skriftlig, verbal, ikke-verbal, gester, tale, skrift, bilder, videoer Varighet Gjentatte handlinger eller med potensiale for å gjentas Effekt Potensielle konsekvenser Spre negative følelser, holdninger og oppfatninger av en person Offeret: Krenket verdighet, usikkerhet, frykt, dårlig rykte og omdømme, lav status og selvfølelse, skam, traumatisering Klassen: dårlig psykososialt miljø basert på usikkerhet og frykt

38 Jenny 12 år og Erik 11 år

39 SITUASJON INNHOLD FORM RESULTAT Deltakere Jenny 12 år Erik 11 år Tilskuere: andre elever og gymlærer Sosiale roller Jenny: coach Erik: spiller som trenger coach Maktforhold Tema Motivasjon Intensjon Appell Virkemidler Varighet Effekt Mål Mulige konsekvenser Jenny: populær, sterke muntlige ferdigheter Erik: upopulær, svake muntlige ferdigheter Negative representasjoner av Erik som mindre selvstendig og kvalifisert spiller Oppnå mer makt Å mindregjøre og irritere Erik Eriks temperament og følelse av bli angrepet Tilskuernes humor Verbal og non-verbal, intonasjon, sarkasme og overdrivelser Gjentatte handlinger Spre oppfatninger av Erik som mindre kvalifisert Å utløse Eriks aggresjon, underholde tilskuerne, manipulere læreren Erik: krenket verdighet, usikkerhet, svekket status og selvfølelse Jenny: Mer makt og status Elevene I klassen: usikkerhet

40 Hva gjør vi med hatprat? Lærer oss å gjenkjenne hatprat Øver oss på å gjennomskue virkemidlene i hatprat Øker kunnskap om kildekritikk Stiller opp for hverandre Skaper aksept for annerledeshet

41 Straffeloven Trussel om vold: 227 Vold: 271 Planlagt vold: 279 Krenke en annens fred: 390a Rasismeparagrafen 185 forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer Politiets interne register

42 Takk for oppmerksomheten! tch?v=q2nxys59vkc