Årsrapport for Klima- og energiplan Vedlegg til Fredrikstad kommunes årsrapport

Transkript

1 Årsrapport for Klima og energiplan 2017 Vedlegg til Fredrikstad kommunes årsrapport

2 Innledning Klima og energiplanen ble vedtatt i Denne årsrapporten beskriver hva som har skjedd med tiltakene i planen, samt utviklingen av klimaindikatorene siden Målsettinger i andre planer som berører reduksjon av klimagasser er også med i denne årsrapporten. Utviklingen beskrives med piler, mens grad av måloppnåelse beskrives med tall: Skalaen går fra 1 5, der 1 innebærer at tiltaket ikke er startet opp, mens 5 betyr at tiltaket er gjennomført eller gjennomføres regelmessig i tråd med beskrivelsen av tiltaket. Verdiene 2 4 sier noe om i hvor stor grad et tiltak er gjennomført i forhold til målsettingen. Pilenes retning indikerer om tallet går opp eller ned, men ses også i relasjon til målsetting: Dersom en økning er liten sett i forhold til målsettingen, vil ikke pilen peke oppover. Rett pil brukes når det ikke er vesentlige endring fra tidligere år, eller der økningen/reduksjonen er svak sett i forhold til Klima og energiplanens målsetting. Pilenes farge viser om utviklingen er positiv i en klimasammenheng. Grønt = Positivt. Orange = Negativt. Både pilene og tallene har vært gjenstand for tolkning foretatt av fagpersonene som er ansvarlig for tiltaket. Innholdet i rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom mange seksjoner og virksomheter: Teknisk drift: Maskinsentralen, Parkering og transport, Renovasjon, Etat for bygg og eiendom og Etat kommunalteknikk Oppvekst og omsorg: Stab Økonomi og organisasjonsutvikling: Avdeling for anskaffelse og bevilling Kultur, miljø og byutvikling: Geomatikk og Regulering og byggesak. Bærekraftig samfunnsutvikling har sammenstilt rapporten. Det presiseres at Klima og energiårsrapporten ikke er en uttømmende oversikt over klimaog energitiltak som er gjennomført i Klima og energiårsrapporten beskriver primært hva som har skjedd med tiltakene i Klima og energiplanen vedtatt i 2013 for følgende tema: Areal og transport, s. 3 Avfall, s. 7 Stasjonær energi i kommunale bygg, s. 9 Tekniske anlegg, s. 11 Kjøring i kommunal tjeneste, s. 12 Kunnskapsbygging, s. 14 Innkjøp, s.15 Bevilgninger fra Klimafondet, s. 15 2

3 Areal og transport Hvor folk bor og jobber er av stor betydning for valg av reisemiddel. Valgene som tas knyttet til arealbruk i dag vil prege utslippene fra transportsektoren i mange tiår fremover. Areal og transportplanlegging anses derfor som det viktigste en kommune kan satse på i klimaarbeidet. Arealbruk og boligbygging Mål i Klima og energiplan: Mer konsentrert by og tettstedsutvikling Status Andel av total boligbygging Aggregert i perioden Utvikling Byområdet (Mål 50 %) 21 % 29 % 8 % 38 % 33 % 31 % Tettstedet (Mål 40 %) 66 % 60 % 76 % 44 % 49 % 54 % Lokalsentre (Mål 10 %) 13 % 11 % 16 % 18 % 18 % 15 % Biltrafikk Mål i Bypakka: Nullvekst for personbiltrafikken innen utløpet av 2017 ligger som et premiss for de statlige investeringene gjennom belønningsmidler, bypakkemidler og eventuelt senere byvekstavtaler i Nedre Glomma. For perioden har det vært en økning på 1,6 %. Denne økningen skyldes vekst i gjennomgangstrafikken på E6. I begge byene har personbiltrafikken gått ned. For de ni trafikktellepunktene i Fredrikstad har samlet utvikling vært slik, sett i forhold til 2013: Status Utvikling Utvikling i personbiltrafikken 100 % +1 % + 1 % 3 % 0,8 % En mer detaljert oversikt over passeringer ved de ulike tellepunktene for hvert år finnes i Årsrapport for belønningsordningen 2017 Nedre Glomma. Veksten i transportbehovet skal tas med kollektivtransport, i tillegg til sykkel og gange. Vi ser en økning i kollektivtransport i perioden : Status kollektiv Utvikling Antall passasjerer i Nedre Glomma ,2 % Antall passasjerer med Glommaringen ,4 % Antall passasjerer med fergene % * * Ca. 30 % av fergepassasjerene har med sykkel. 3

4 I 2013 ble fergene gratis. Dette førte til at antall passasjerer økte med 130 % fra 2012 til Sykkel Mål i utkast til ny sykkelhovedplan: 12 % av alle reiser i Nedre Glomma skal gjøres med sykkel Målet for sykkelandel er redusert noe i forhold til tidligere målsetting. Dette skyldes at den siste sykkelhovedplanen har en felles målsetting for Nedre Glommaregionen. Status sykkel Utvikling Andel reiser med sykkel * 5 % 6 % 6 % 6 % 6 % Syklistenes Landsforenings tilfredshetsbarometer 24 plass 18 plass 18 plass 16 plass 16 plass Sykkeltelling **: Steffensjordet (ÅDT) Nygaardsgata *** Mosseveien *** Wilbergjordet *** Km ny gang og sykkelvei 0, ,1 0 Antall sykkelparkeringsplasser ved skolene Antall sykkelparkeringsplasser i sentrum som driftes av kommunen * Tall er tatt fra reisevaneundersøkelsen gjennomført av Transportøkonomisk institutt på oppdrag fra Statens Vegvesen. Undersøkelsene gjøres hvert 4. år. Siste RVU er fra 2013/2014. ** Sykkeltellinger har større usikkerhet enn telling av biler siden syklistene kan velge mellom flere ulike steder å passere et tellepunkt. Tellesøylene er mer et tiltak for å fokusere på at flere bør sykle, enn det er et vitenskapelig grunnlag for måling av transportvaner. *** Antall passeringer Vi ser en svak nedgang i antall syklister ved de automatiske tellepunktene. Tallene er imidlertid usikre og Byferga rapporterer om økt antall syklister. Nedgangen ved noen av tellepunktene kan skyldes endret sykkelrute slik at syklistene ikke lenger passerer tellesøylen i Nygaardsgata, og dermed sykler ut av statistikken. Manuelle tellinger fanger opp alle syklister fra Fredrikstad sentrum til Kråkerøy. Samlet for de tre bruene økte antallet syklister per dag fra 800 til 890 fra 2013 til 2016, en økning på11 prosent. For alle tellinger i 2016 er det verdt å merke seg at sykehuset Østfold har flyttet siden forrige telling, jfr. nedgang på sykkeltellesøyle i Nygaardsgata. 4

5 Ansattes reiser til og fra jobb Mål i Klima og energiplan: En økt andel av Fredrikstad kommunes ansatte reiser klimavennlig til og fra jobb Status Det er verken satt av økonomiske eller personalressurser for å jobbe med mobilitetsplan for Fredrikstad kommune. En mobilitetsplan som drøfter organisasjonens potensial og mål for endring av ansattes reisevaner til og fra arbeid, samt hvilke tiltak som bør og kan iverksettes, er en nødvendig start på arbeidet med mer klimavennlige arbeidsreiser. Fredrikstad kommune er kommunens største arbeidsgiver og har således en påvirkningskraft i forhold til en relativt stor andel av befolkningen. En satsning på klimavennlige arbeidsreiser i Fredrikstad kommune vil dermed være et viktig tiltak for oppnå målene i Bypakke Nedre Glomma. Østfoldforskning analyserte i 2016 forholdet mellom klimagassutslippene knyttet til ansattes reiser til og fra jobb og klimagassutslippene knyttet til energiforbruk og energimiks i alle skolebygg for Fredrikstadskolene. Analysen viser at CO 2bidraget fra arbeidsreiser nesten er i samme størrelsesorden som klimagassutslipp knyttet til energibruk i bygningene: Det gjennomsnittlige CO 2bidraget fra energiforbruket i bygget lå på 0,52 tonn/ansatt, mens det gjennomsnittlige CO 2bidraget og fra reiser til/fra jobb lå på 0,39 tonn/ansatt i snitt. Det er dermed et stort potensiale for å redusere klimagassutslippet fra reiser til og fra jobb, noe som viser viktigheten av å starte arbeidet med mobilitetsplanlegging i organisasjonen. Ansvaret for mobilitetsplanlegging er ikke definert og er det eneste tiltaket i Klima og energiplanen som ikke er tildelt noen virksomhet. Ladepunkt for ladbare biler Mål i Klima og energiplan / Strategi for ladeinfrastruktur Bedre lademuligheter for ladbare biler ved eksisterende og nye kommunale bygg Følgende kommunale bygg har offentlig tilgjengelig ladepunkt. (Antall ladepunkt står i parentes til sammen 25.) Kongstenhallen (6) Østsiden sykehjem og aldershjem (2) Borge ungdomsskole (4) Lislebyhallen (4) Værste (2) Glemmen sykehjem (2) Fredrikstad korttidssenter (2) Kråkerøy ungdomsskole (3) Bedre tilgang til ladeinfrastruktur ved noen kommunale parkeringsplasser Følgende kommunale parkeringsplasser har offentlig tilgjengelig ladepunkt. (Antall ladepunkt står i parentes til sammen 9.) Cityterminalen (3) Her vil det i løpet av 2018 bli etablert 5 nye ladestasjoner. St. Hans fjellet (0) Her vil det i løpet av 2018 bli etablert 5 nye ladestasjoner. 5

6 Apenesfjellet (4) I tillegg er det 3 hurtig/semihurtigladere som driftes av Fortum. Gressvikbrygga har 3 hurtig/semiladere som driftes av Fortum K60 Værste (2) Parkeringsforskriften sier at det ved parkeringsområder med mer enn 50 pplasser skal være 6% pplasser med lademulighet, eller et tilstrekkelig antall parkeringsplasser med lademulighet. Veidirektoratet har tolket «tilstrekkelig antall» som at elbilister skal kunne forvente å finne ledig ladeplass. Frist er 1. juli Bruke kommunens rolle som planmyndighet til å stimulere til etablering av ladeinfrastruktur Status: Det ble stilt krav om etablering av ladeinfrastruktur i 3 vedtatte reguleringsplaner i Av 13 godkjente planer var det 6 som kunne være aktuelle for et slikt krav. Føringene fra «Strategi for etablering av ladeinfrastruktur» blir nevnt i oppstartmøter. Bidra til mulighet for hjemmelading for boligselskap gjennom en kommunal støtteordning Status: Det ble i 2017 gitt støtte til 5 boligselskap og til sammen 12 ladepunkter. Siden ordningen startet opp i 2015 har kommunen støttet 10 boligselskap med til sammen 25 ladepunkt. Dette vurderes som svært kostnadseffektive ladepunkt. 6

7 Avfall Mål i Klima og energiplan: Øke andelen husholdningsavfall som går til materialgjenvinning med ett prosentpoeng årlig. Det skal fokuseres på de avfallsfraksjonene som gir størst klimanytte å sortere. Status: Husholdningsavfall Endring i % Materialgjenvinning 38,55 % 34,79 % 9,75% Energigjenvinning 56,76 % 61,03 % 7,52 % Renovasjonsavdelingen har ikke utstyr til å veie avfallet som hentes i de kommunale virksomhetene, men volumet på containerne gir en indikasjon på mengder: Kommunale virksomheter Endring i % Restavfall (basert på containervolum) m m 3 23,20 % Papp/papir (basert på containervolum) m m 3 31,55% Kommunen har ikke et system for å måle mengden av andre kildesorterte fraksjoner som plast, glass og metall fra kommunale virksomheter. Det er ikke gjennomført et klimagassregnskap for avfallsbehandlingen i Vi minner derfor om beregningen som ble foretatt i 2016 av Østfoldforskning: Figur: Klimaregnskap knyttet til behandlingen av husholdningsavfallet som oppsto i Fredrikstad i perioden Den orange delen av søylene representerer klimagassutslippene knyttet til avfallsbehandling, den blå delen representerer videretransport etter omlasting og den grønne delen klimagassreduksjonene knyttet til erstattet materiale og energi som behandlingsformen medfører. 7

8 Analysen baserer seg på avfallsmengdene som er samlet inn av Renovasjonsavdelingen, samt avfallet som husholdningene selv leverer til gjenvinningsstasjonen på Frevar. Kilde: Østfoldforskning. Differansen mellom de positive og negative søylene i figuren over representerer netto klimanytte knyttet til avfallsbehandlingen: Figur: Netto klimanytte knyttet til behandlingen av husholdningsavfallet som oppsto i Fredrikstad i perioden Kilde: Østfoldforskning. Dette tilsvarer utslippene fra ca biler i et år. 8

9 Energi i bygg Mål i Klima og energiplan: Spesifikt energiforbruk i kommunale formålsbygg skal reduseres med 20 % innen 2017 Fredrikstad kommune skal fase ut alle fossile energikilder og gå over til fornybare energikilder i alle kommunale bygg Fredrikstad kommune skal prøve ut nye former for fornybar energi og nye energiløsninger Utvikling Energiforbruk Prosentvis endring i temperaturkorrigert spesifikt energiforbruk [kwh/ m 2 ] i forhold til referanseåret % + 2 % 2 % 1 % 2 % 3 % 3% I perioden er energiforbruket redusert med 3 %. Reduksjonen er betydelig mindre en målsetningen, men utviklingen de siste årene er positiv. Samlet temperaturkorrigert energiforbruk for formålsbygg i 2017 er 58 GWh. Figuren under viser det temperaturkorrigerte energiforbruket, fordelt på de ulike bygningskategoriene: Figur: Figur: Temperaturkorrigert energiforbruk i 2017 fordelt på bygningskategori. Figuren under viser utviklingen i det spesifikke energiforbruket i kommunale formålsbygg de siste 3 årene. kwh/m Figur: Utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk i de ulike typene kommunale formålsbygg i perioden Blå søyler: Orange søyler: Grå søyler:

10 kwh (temperaturkorrigert) tonn CO2ekv Østfoldforskning har beregnet klimagassutslippene knyttet til energiforbruket i kommunale bygg. I perioden er klimagassutslippene redusert med 17,5 % samtidig som totalt areal har økt med 12 %. Dette gir et redusert spesifikt utslipp på 27 % per m 2. Figuren under viser utvikling i totale klimagassutslipp, fordelt på ulike energibærere. Beregningen har lagt til grunn lave utslipp forbundet med fjernvarme (1 28 g CO 2ekv per kwh). Utslipp ved bruk av elektrisitet, baserer seg på norsk produksjonsmiks med import (25 g CO 2ekv per kwh) Elektrisitet Fjernvarme Oljekjel Biokjel Sum Figur: Klimagassutslipp i perioden , fordelt på ulike energibærere Reduksjonen av klimagassutslippene drives hovedsakelig av reduksjon i bruk av fossil fyringsolje. Figuren under viser stor reduksjon i bruk av fossil fyringsolje i perioden : Figur: Energiforbruket knyttet til bruk av fossil fyringsolje i Fredrikstad kommunes formålsbygg i perioden Fredrikstad kommune har planlagt utfasing av fossil fyringsolje, så klimagassreduksjon fra dette tiltaket vil fortsette. Dersom klimagassutslippene knyttet til energiforbruket i kommunale formålsbygg skal reduseres ytterligere, må også elektrisitetsforbruket reduseres. 10

11 Tekniske anlegg Vann og avløp Mål i Klima og energiplan Lekkasjeprosenten skal ned fra 39 % til 35 % innen 2016 Status Lekkasjeprosenten er redusert fra 39 % til 26 % og målsettingen er dermed overoppfylt. Mål i Klima og energiplan Det relative energiforbruket til drift av avløpspumpestasjoner skal ikke øke Status Endring Energiforbruk knyttet til VA kwh kwh NA kwh Veilys Det er ikke knyttet noen mål til veibelysning i Klima og energiplan. Ettersom det utgjør relativt store strømmengder rapporteres likevel forbruket av strøm Endring Strømforbruk kwh kwh kwh kwh 11

12 Antall biler og maskiner Kjøring i kommunal tjeneste Kommunale kjøretøy Mål i Klima og energiplan Kommunens bil og maskinpark skal redusere de samlede utslipp av klimagasser med 20 % innen Dette skal oppnås ved å anskaffe lette og tunge kjøretøy som er elektrisk drevet eller går på biogass Kommunale kjøretøy * Endring Elbiler Biogasskjøretøy * El og biogasskjøretøy utgjorde i % av bilparken. Figuren under viser at klimagassutslippene fra kommunens bil og maskinpark primært knytter seg til bilparken og i liten grad til anleggsmaskinene. Vi ser også at klimagevinsten av de utslippsfrie bilene spises opp av et økt antall biler. I perioden har antall anleggsmaskiner vært relativt stabilt, men antall kjøretøy i bilparken har økt. Det er langt igjen til målet om 20 % reduksjon innen 2020 og gapet mellom målsetting og faktiske utslipp har økt de siste årene. Vi ser imidlertid en liten nedgang fra 2016 til 2017: Bilpark Anleggsmaskiner Mål Antall biler 0 Figur: Tonn CO 2 fra kommunes bil og maskinpark sett i forhold til klimamålsetting og antall kjøretøy. 12

13 Tjenestekjøring med private biler En del av transportarbeidet som utføres i kommunal tjeneste skjer med ansattes private biler. Figuren under gir en oversikt over omfanget fra 2012 frem til og med Figur: Kjørte kilometer i tjeneste med ansattes private biler i perioden Kjøring med privat elbiler er ikke inkludert i tallene. Tjenestekjøring med ansattes private biler er beregnet til 273 tonn CO 2 for Sett i forhold til de samlede klimagassutslippene fra den kommunale bilparken i 2017, utgjorde klimagassutslippene fra tjenestekjøring med private biler 15 %. Det er en stor økning i ansattes reiser foretatt med elbil: Figur: Kjørte kilometer i tjeneste med ansattes private elbiler i perioden Miljøvennlig transport i tjeneste Mål i Klima og energiplan Bedre tilrettelegging for at ansatte kan sykle på tjenesteoppdrag Et stort antall virksomheter har fått midler fra Klimafondet til kjøp av tjenestesykler. I 2017 ble det bevilget midler til 73 elektriske tjenestesykler. De to foregående årene ble det bevilget midler til 13 elektriske/vanlige sykler. Den store økningen i 2017 antas å skyldes etableringen av rammeavtale som gjør det vesentlig enklere for virksomhetene å anskaffe syklene. Flyreiser i tjeneste Det settes ingen målsettinger knyttet til reduksjon i flyreiser i Klima og energiplanen, men utviklingen følges likevel: Klimagassutslippene knyttet til flyreisene som er kjøpt gjennom reisebyrået kommunen har avtale med var i tonn CO 2e. Dette er en økning fra 100 tonn i Utslippstallene kan være underestimert ettersom det er mulige at det kjøpes flybilletter utenfor rammeavtalen. 13

14 Kunnskapsbygging Kommunale skoler og barnehager Mål i Klima og energiplan: Økt aktivitet i skoler og barnehager knyttet til kildesortering og gjenbruk, energi og transport, klima generelt/ bærekraftig utvikling Status for gjennomføring av tiltak Endring Andel skoler som gjennomfører minst en aktivitet knyttet til: Kildesortering og gjenbruk Energi og transport Klima generelt Andel barnehager som gjennomfører minst en aktivitet knyttet til: Kildesortering og gjenbruk Energi og transport Klima generelt 86 % 68 % 41 % 100 % 66 % 50 % 92 % 60 % 64 % 100 % 93 % 100 % Miljøfyrtårn Mål i Klima og energiplan: Tilrettelegge for Miljøfyrtårnarbeid i private og kommunale virksomheter Målsettingen for andelen Miljøfyrtårn er konkretisert i løpet av perioden til 100 % innen Status for Miljøfyrtårn Endring Antall kommunale Miljøfyrtårnvirksomheter Andel kommunale Miljøfyrtårnvirksomheter 31 % 32 % 31 % 32 % 36 % Det er store forskjeller mellom de ulike virksomhetskategoriene når det gjelder prosentandelen sertifiserte Miljøfyrtårn: Helse og velferd Administrasjon Skoler Barnehager Figur: Andel miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter, markert i orange, sett i forhold til det totale antallet virksomheter av samme type. Alle omsorgssentrene startet prosessen i 2017 og forventes å være sertifisert i løpet av

15 Miljøårshjulet Mål i Klima og energiplan: Engasjere befolkningen gjennom aktivitetene i Miljøårshjulet Følgende aktiviteter med fokus på klima ble gjennomført i 2017: Earth Hour, Garasjesalgdagen, Verdens miljødag, Mobilitetsuka, Sykle til jobbenaksjonen og Vintersykkelkampanjen. Innkjøp Det er ikke definert mål knyttet til innkjøp i Klima og energiplanen. Følgende indikatorer måles likevel: Status innkjøp Endring Antall miljøsertifiserte leverandører med rammeavtale * Kg innkjøpt kopipapir Prosentandel Svanemerkede anskaffelser innenfor noen områder hvor det finnes slike varer: Kontorrekvisita Møbler og inventar Medisinsk forbruksmateriell 32,4 % 4,1 % NA 34,7 % 2,1 % 8,8 % 14 % 4 % 8 % 39 % 10 % 1 % * Andelen miljøsertifiserte leverandører er 50 %. I 2016 var andelen 58 %. Det presiseres at utvalget av indikatorene over på langt nær er dekkende for den viktige rollen offentlige innkjøp representerer i klimasammenheng. Den indirekte miljøbelastningen som innkjøp representerer har blitt anslått å utgjøre 50 % av miljøbelastningen fra offentlig sektor. Det er dermed store klimautslipp å spare ved å stille krav til lavere klimafotavtrykk ved varer og tjenester som kjøpes inn av kommunen. Bevilgninger fra Klimafondet Det har i 2017 blitt brukt kr , fra Klimafondet til ulike klimatiltak. I tillegg har det blitt brukt ca. 0,5 mill nok til rentbrennende ovner. Midler har primært blitt brukt til elektriske tjenestesykler. Dessuten er 50 % av den innvilgede summen til prosjekt «Redusert energiforbruk i husholdninger» utbetalt til Smart Energi. Saldo for Klimafondet var per kr ,. Det var per innvilget søknader som gjenstår å utbetale til følgende tiltak: Pilotprosjekt for solceller i private husstander, prosjekt «Redusert energiforbruk i husholdninger», «Klimavennlige menyer» og elektriske tjenestesykler. Til sammen utgjør dette ca. 1,1 millioner kroner. 15