Klima- og energiplan for Fredrikstad kommune Vedtatt av Bystyret 6. juni 2013

Transkript

1 Klima- og energiplan for Fredrikstad kommune Vedtatt av Bystyret 6. juni 2013

2 Innhold Kap. 1. Innledning s Hvorfor arbeide med klima og energi? s Nasjonale klima- og energimål s Klimaarbeid i vår region s Klimaplanlegging i vår kommune s Kommunens handlingsrom s Måleenheter i planen s Kvoter og opprinnelsesgarantier s. 6 Kap. 2. Status og utvikling s Hvordan har vi arbeidet med klima og energi? s Utslipp av klimagasser og forbruk av energi s Hvordan blir framtiden? s. 11 Kap. 3. Mål og tiltak s Areal og transport s. 13 Konsentrert by- og tettstedsutvikling s. 13 Endrede reisevaner Få flere til å sykle / gå s. 14 Mer restriktiv parkering s. 16 Bompenger s. 16 Tilrettelegging for ladbare biler s Avfall s. 20 Deponi og metanutslipp s. 20 Avfall brukt i energiproduksjon s. 20 Kildesortering til material- og energigjenvinning s. 21 Klimaeffekt for ulike avfallsfraksjoner s Stasjonær energi i kommunale bygg s Vann og avløp s Landbruk s. 32 Jordbruk s. 32 Skogbruk s Kjøring i kommunal tjeneste s Utdanning s Kunnskapsbygging s. 41 Kap. 4. Hvordan jobber kommunen med klima? s Hvordan følger vi opp tiltakene og effekten av disse? s Utredning av effekt av tiltak s. 44 Vedlegg: - Mål, tiltak, ansvar og indikatorer fra Klima- og energiplan Oversikt over tiltak fra Klima- og energiplan Klimaindikatorer i Fredrikstad kommune - Retningslinjer for Fredrikstad kommunes klimafond - Klimabelastning for avfallsbehandling (Notat fra Østfoldforskning) - Beregnet effekt av økt sykkelandel (Notat fra Civitas) - Bygg koblet til fjernvarme / Oversikt over varmepumper Klima- og energiplan

3 Forord Fredrikstad kommune rullerer sin klima- og energiplan for andre gang. De to foregående planene fokuserte på å gi et bilde av forbruk av energi og utslipp av klimagasser i Fredrikstad-samfunnet. Den siste av disse planene, fra 2007, satte i tillegg fokus på det kommunale handlingsrommet knyttet til klima- og energiarbeid. Denne planen har måttet bli annerledes: Statistisk Sentralbyrå gir ikke lenger ut energi- og klimagasstatistikk på kommunenivå. Vi har derfor ikke hatt tilgang på gode tall som sier noe om utslippene fra alle kilder i Fredrikstad. Vi har derfor rendyrket grepet fra Klima- og energiplanen fra 2007 og utelukkende fokusert på det kommunale handlingsrommet. Hovedintensjonen med planen er å definere mål knyttet til de områdene der vi som kommune har handlingsrom, samt foreslå klima- og energisparetiltak. Tiltakene som presenteres i planen er foreslått og utredet av kommunens fagfolk, noen ganger i samarbeid med konsulenter. Tiltak skal følges opp i det kontinuerlige klima- og energiarbeidet som følger etter at denne planen er vedtatt, og prioriteringer må skje i plan- og budsjettarbeidet. Kommunens nyetablerte klimafond gir gode muligheter for iverksetting av offensive tiltak i egen organisasjon. To viktige aspekter ved klimautfordringene har ikke blitt behandlet i denne planen: Klimatilpasning: Klimatilpasningsarbeidet er viktig og omfattende og skal gjøres som en egen plan. Fredrikstad har allerede en klimatilpasningsanalyse, og denne skal rulleres i 2013/2014. Indirekte utslipp knyttet til forbruk: De indirekte utslippene knyttet til vårt forbruk er store og betydningsfulle i klimasammenheng. Metodisk er de imidlertid vanskelige å måle fordi utslippene ofte finner sted andre steder i verden og i en kompleks produksjons- og transportsammenheng. Vi har derfor ikke kunnet gi en oversikt over de indirekte utslippene verken for Fredrikstad-samfunnet eller for Fredrikstad kommune som organisasjon med de ressursene vi har til rådighet. En tverrfaglig prosjektgruppe med representanter fra seksjonene Regulering og teknisk drift, Utdanning og oppvekst og Miljø og samfunnsutvikling har ledet arbeidet med planen. I tillegg har åtte arbeidsgrupper som tilsvarer avsnittene i kapittel 3 arbeidet for å definere mål og tiltak. Klima- og energiplan

4 1. Innledning 1.1 Hvorfor jobbe med klima og energi? Klimaendring er et komplekst tema. FN opprettet derfor FNs klimapanel i 1988 for å sikre en objektiv kilde til informasjon om årsakene til klimaendring, de potensielle miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvensene av klimaendringer og mulighetene for å tilpasse seg og begrense dem. Hovedkonklusjonene fra FNs klimapanel er at kloden blir varmere, at dette er menneskeskapt og at vi så langt bare har sett begynnelsen på klimaendringene. Fig 1.1: Global middeltemperatur for perioden (Avvik fra normalperioden ) Kilde: National Oceanic and Atmospheric Administration, 2012 / Klimaendringer vil i framtiden bl.a. føre til at arter forsvinner, mennesker vil rammes av flom og mangle drikkevann. Dette vil igjen ha effekter på helse og matforsyning, se figur 1.2. Side 1

5 Fig 1.2: Mulige konsekvenser av klimaendringer. Kilde: UNEP, GRID Arendal, 2009 / Utslipp av klimagasser er tett knyttet til samfunnsutviklingen. Hvor mye mennesker påvirker klimaet avhenger av flere faktorer, som størrelse på verdens befolkning, hvordan varer blir produsert og forbrukt, forbruk av energi samt transport av mennesker og varer. Globalt ser vi en økning i utslippene på ca. 3 % årlig, men denne veksten er svært ulikt fordelt for ulike regioner - se figur 1.3. Skal klimaproblemet begrenses tilstrekkelig må de globale utslippene reduseres med prosent innen Dette vil kreve endringer i både produksjons-, energi- og forbruksmønsteret vårt. Fig 1.3: Figuren illustrerer den globale veksten i utslipp av CO 2 fordelt på regioner fra 1990 til Kilde: World Resources Institute / CA.IT, 2012 / miljøstatus.no Side 2

6 Regnet per innbygger ligger de norske CO 2 -utslippene på samme nivå som gjennomsnittet for landene i Vest-Europa. De norske utslippene per innbygger er under halvparten av utslippene i USA, men betydelig høyere enn gjennomsnittet for utviklingslandene. Fig 1.4: Figuren viser CO 2 -utslipp per innbygger i noen utvalgt land. Tallene er fra Kilde: Verdensbanken / Cicero. Kommunene er viktige aktører for å redusere Norges utslipp av klimagasser og for å legge om energibruken. Kommunen som forvalter av lovverk, planlegger, driftsorganisasjon, kunnskapsformidler og pådriver har muligheter for å ivareta og utforme rammebetingelser mot et mer bærekraftig lokalsamfunn med reduserte klimagassutslipp. Det anslås at om lag 20 % av de nasjonale klimagassutslippene er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak (St. meld. nr. 34, ). Alle kommuner er derfor pålagt å drive kommunal klima- og energiplanlegging, jf. statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. 1.2 Nasjonale klimamål Norge har i St. melding nr. 21 ( ) Norsk klimapolitikk og gjennom klimaforliket satt seg mål for å begrense Norges utslipp av klimagasser. Klimaforliket er den avtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene og deler av opposisjonen på Stortinget under behandlingen av klimameldingen. I tråd med klimaforliket har den norske klimapolitikken følgende overordnede mål: Redusere utslippene frem til 2020: Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Gjennom Klimameldingen og klimaforliket er det slått fast at det er realistisk å ha et mål om å redusere utslippene i Norge med millioner tonn CO 2 -ekvivalentar i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert i tråd med eksisterende regelverk under Kyotoprotokollen. Karbonnøytralitet senest i 2030: Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i Side 3

7 1.3 Klimaarbeid i vår region Fylkesplanen har følgende mål for klima og energi: Østfold skal være klimagassnøytralt innen 2030, og innen 2020 skal klimagassutslipp ligge 20 % under 2005-nivå. Minimum 50 % skal tas gjennom lokale tiltak. Innen 2012 skal det oppnås en reduksjon i klimagassutslippene på 10 % i forhold til 2005-nivå. En rekke strategier er foreslått for å nå klima- og energimålet. Fylkesplanens arealstrategi bygger på areal- og transportprinsipper med fortetting og transformasjon som virkemiddel. Dette er en videreføring av Areal- og transportplan for Nedre Glomma. Målet i arealplanleggingen er å gi redusert transportbehov og mer miljøvennlig transport, og dermed redusert energibehov og reduserte klimagassutslipp. I Nedre Glomma har kommunene inngått en avtale om arealregnskap basert på fylkesplanen. Det er inngått en femårig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma. Partene er Østfold fylkeskommune, Statens Vegvesen og Sarpsborg og Fredrikstad kommuner. Målsettingen er å utvikle Nedre Glomma som en attraktiv, konkurransedyktig og bærekraftig region basert på virkemidler inne areal- og transportsektoren. Dette innebærer blant annet å tilrettelegge for, og utvikle, et mer miljøvennlig transportsystem. Det jobbes med en bypakke i Nedre Glomma som tar for seg et helhetlig transportsystem og finansieringsløsning. Parallelt har Østfold fylkeskommune søkt Samferdselsdepartementet om en belønningsavtale basert på klimaforliket. En eventuell avtale vil gjøre at vi kan gjennomføre tiltak tidligere enn dersom vi må vente på realisering av bypakka. I 2012 ble Klima Østfold 2012 opprettet. Dette er et nettverk som består av 17 av fylkets kommuner, Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold. Deltakerkommunene skal samarbeide på en måte som styrker partenes vedtatte klimapolitikk innenfor tema som kan gi synergieffekter. Et nytt forskningsprosjekt (KlimaReg) finansiert av Oslofjordfondet skal i løpet av de neste tre årene styrke data- og metodegrunnlag og utvikle bedre verktøy for kommunale og regionale energi- og klimaplaner. Østfold fylkeskommune er prosjekteier med Fredrikstad kommune, NHO Østfold, Energiforum Østfold og flere private selskaper som partnere. Det faglige arbeidet ivaretas av Østfoldforskning i samarbeid med Universitetet for Miljø og Biovitenskap og NCE Smart. 1.4 Klimaplanlegging i vår kommune Fredrikstad kommune var tidlig ute med å lage klima- og energiplan. Allerede i 2001 var den første planen ferdig. Denne ble så rullert i Etter den tid har kunnskapen om klimaendringene ytterligere blitt bedre og vi har også etablert en bedre forståelse av hvilke tiltak som er effektive. CIVITAS har på oppdrag fra KS utarbeidet nyttige veiledere og verktøy i klimaarbeidet, og vår deltakelse i Framtidens Byer, et samarbeid mellom staten og landets 13 største byer der målet er å redusere klimagassutslippene, har gitt oss bedre kompetanse på ulike klimaspørsmål. Det er ikke bare klima- og energiplanen som har betydning for klimaarbeidet. Av de med størst betydning nevnes: Side 4

8 Kommuneplanens samfunnsdel ( ) Kommuneplanens arealdel ( ) Den til enhver tid gjeldende handlingsplan for kommunen Sykkelhovedplanen (2009) Handlingsprogrammet for Framtidens Byer Bypakke Nedre Glomma En eventuell fremtidig belønningsordning Dessuten finnes nasjonal lovgivning som gir oss føringer knyttet til klima- og energi. Her er Plan- og bygningsloven særlig viktig. 1.5 Kommunens handlingsrom Denne planen fokuserer på de områdene der kommunen har handlingsrom til å gjennomføre tiltak knyttet til klima og energi: Areal og transport Kommunen er en viktig tilrettelegger av miljøvennlige transportmåter for innbyggerne: Arealplanlegging er et virkemiddel som gir kommunen mulighet til å redusere transportomfang ved å lokalisere boliger, handel og arbeidsplasser på en slik måte at transportarbeidet blir minst mulig. For Fredrikstad sin del betyr dette innenfor definerte lokalsentra, tettstedet (jf. fylkesplan for Østfold) og ikke minst innenfor byområdet. Arealutvikling er et langsiktig virkemiddel i klimasammenheng, og gevinstene blir større og lettere å oppnå om regionen som helhet er koordinert i forhold til dette. Kommunen kan ta initiativ til å utarbeide og vedta bypakke for å fremme miljøvennlige transportformer. Kommunen er også ansvarlig for kommunale veier og er utbygger av gang- og sykkelveier langs kommunale veier. Parkeringspolitikk er et virkemiddel som kommunen kan benytte for å begrense privatbilismen. Kommunen utfører selv en betydelig mengde transportarbeid gjennom de ulike tjenestene vi leverer, særlig innen helse og tekniske tjenester. Avfall Kommunen har et overordnet ansvar for håndtering av husholdningsavfall: Kommunen samler inn restavfall og tilbyr ordninger for kildesortering til befolkningen. Videre kan kommunen sikre muligheter for å levere gjenstander til ombruk på gjenvinningsstasjonen på FREVAR. I Fredrikstad løses disse oppgavene i et samspill mellom kommunenes renovasjonsavdeling og det kommunale foretaket FREVAR. Kommunen er selv en betydelig avfallsprodusent gjennom driften av egne virksomheter. Stasjonær energi Fredrikstad kommune har stor mulighet til å påvirke til redusert energibruk og omlegging til fornybare og klimaeffektive energiressurser i bygg gjennom flere ulike roller: Kommunen eier nesten kvadratmeter og drifter et omfattende vann og avløpssystem. Kommunen eier kommunal grunn. Kommunen er utbygger for nye bygg til offentlige formål. Kommunen er myndighet og premissleverandør i arealplan og byggesaker. Side 5

9 Landbruk Kommunen har oppgaver knyttet til forvaltning, veiledning og næringsutvikling i landbruket. Kommunene har også ansvar for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Kommunen er selv en aktør innen landbruket: Kommunen eier og drifter selv ca. 10 % av skogen og ca. 5 % av jorda. Kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid Kommunen er gjennom ansvar og drift av grunnskoler og barnehager en viktig kunnskapsleverandør. Kommunen kan også velge å ta rollen som kunnskapsbygger overfor befolkningen for å bygge legitimitet for en offensiv miljøpolitikk. Partnerskap Kommunen er ofte del av et partnerskap i ulike prosesser. Her kan kommunen påvirke gjennom å spille inn relevante klima- og energiaspekter i tråd med vedtatt politikk. Et eksempel på dette er mulighetsstudien for FMV-området. Kommunens som arbeidsgiver Fredrikstad kommune er en stor arbeidsgiver og sysselsetter ca årsverk fordelt på ca ansatte. Vi har som arbeidsgiver stor innflytelse når det gjelder å tilrettelegge for klimavennlig atferd blant arbeidstakerne samt å bidra til kunnskapsbygging knyttet til klima. 1.6 Måleenheter i planen I denne planen brukes to måleenheter: CO 2 for klimagassutslipp fra fossile energibærere og kwh for strøm. Strømforbruket regnes ikke om til CO 2 fordi det finnes mange og sprikende omregningsfaktorer: De laveste faktorene opererer med tilnærmet 0 g CO 2 /kwh fordi nesten all kraft som produseres i Norge er fornybar. De høyeste omregningsfaktorene nærmer seg 600 g CO 2 /kwh ut fra en tanke om at vi befinner oss i et europeisk kraftmarked og at vi ved å spare en kwh i Norge reduserer en kwh kullkraft i et annet land. NVE bruker omregningsfaktoren 307 g CO 2 /kwh når de oppgir sin varedeklarasjon for strøm. Dette tallet reflekterer ikke CO 2 -utslippet knyttet til norsk produksjon av kraft, men er et tall for sammenhengen mellom kraft og CO 2 -utslipp når vi tar hensyn til eksport og import av kraft og at andre land kjøper opprinnelsesgarantier fra Norge. Valg av omregningsfaktor vil gi store konsekvenser for hva man kan bruke CO 2 -tall som er omregnet fra kwh til: Dersom man velger en høy omregningsfaktor for strøm kan man få forbrenning av olje i en lokal oljekjele til å bli mer klimavennlig enn å varme opp bygget med strøm. De ulike omregningsfaktorene er nyttige til ulike formål og kan brukes på en meningsfylt måte når de settes inn i en konkret sammenheng. I denne planen forsøker vi imidlertid å oppgi et så objektivt bilde som mulig av situasjonen i Fredrikstad kommune, og velger derfor å oppgi den enheten for strøm som er mest objektiv; kwh. Når vi i andre sammenhenger skal beregne klimaeffekten av for eksempel konkrete enøk- eller energiomleggingstiltak vil vi fra gang til gang vurdere hva som er den riktigste omregningsfaktoren. 1.7 Kvoter og opprinnelsesgarantier Fredrikstad kommune kjøper per januar 2013 verken klimakvoter eller opprinnelsesgarantier for kommunalt strømforbruk. Side 6

10 KLIMAKVOTER En klimakvote er en rett til utslipp av klimagasser. Hver klimakvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO 2. Den internasjonale klimaavtalen fra Kyoto begrenser Norges og andre industrilands adgang til å slippe ut klimagasser. Det norske kvotesystemet omfatter utslipp fra blant annet offshoreinstallasjoner, store fjernvarmeanlegg og industrien. Hvert år må disse virksomhetene levere inn klimakvoter tilsvarende sitt utslipp av klimagasser. De totale utslippene av klimagasser fra virksomheter i kvotesystemet kan ikke være høyere enn antall klimakvoter tilgjengelig. En kommune er ikke kvotepliktig, men kan velge å kjøpe frivillige kvoter. Kjøp av frivillige klimakvoter fører til at utslippsrettigheter blir tatt ut av sirkulasjon og slettet. Dermed blir mulighetene for at andre kan ha dette utslippet, for eksempel en bedrift, tilsvarende redusert. Det blir dermed færre utslippsrettigheter i omløp, og utslippene av klimagasser går ned. Norge er tilsluttet EUs kvotemarked. I Norge kan vi derfor kjøpe klimakvoter fra EU-land (EUA-kvote). I tillegg kan vi kjøpe klimakvoter fra prosjekter som begrenser utslippene av klimagasser i utviklingsland (CER-kvote). Prisene på disse kvotene er per februar 2013 ca. kr 55,- for en EUA kvote og ca. kr 25,- for en CER-kvote kjøpt gjennom Klima- og forurensningsdirektoratet. Begge kvotetypene er FN-godkjente. FN har et omfattende system for å sikre at slike prosjekter faktisk begrenser utslippene av klimagasser. Blant annet må det dokumenteres at prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten salg av klimakvoter. Klimakvotene blir først utstedt når prosjektet har gitt målbare, reelle utslippsreduksjoner. Dersom man eksempelvis skulle kjøpe kvoter som tilsvarer utslippet fra Fredrikstad kommunes maskin- og bilpark ville dette med kvoteprisene per februar 2013 koste kr ,- dersom man kjøper EUA-kvoter. (Disse antas å ha en større reel klimaeffekt enn en CER-kvote.) Dersom man skulle kompensert for utslippene knyttet til forbruket av fyringsolje ville dette koste ca. kr ,-. Denne planen foreslår ikke kjøp av klimakvoter som en del av klimastrategien. Hovedfokuset i planen er å gjennomføre reelle tiltak for å redusere egne utslipp. Kjøp av klimakvoter er ingen motsetning til dette, og kan fint supplere arbeidet med konkrete reduksjoner i egen organisasjon dersom Fredrikstad kommune på sikt ønsker å jobbe mot for eksempel klimanøytralitet. OPPRINNELSESGARANTIER FOR STRØM En opprinnelsesgaranti er et verdipapir som fungerer som et bevis på at elektrisk kraft er produsert med fornybare energikilder. Eksempler på dette er vannkraft og vindkraft. I Norge utstedes opprinnelsesgarantiene av Statnett på forespørsel fra kraftprodusenter. Hensikten med opprinnelsesgarantiene er å øke produksjonen av fornybar energi. Hvert år offentliggjør NVE en nasjonal varedeklarasjon for elektrisitet. Den viser den gjennomsnittlige miksen av kilder for elektrisitet forbrukt i Norge i året som gikk. I 2011 ble det i Norge utstedt 114,6 millioner opprinnelsesgarantier, noe som tilsvarer 114,6 TWh. Det ble eksportert opprinnelsesgarantier tilsvarende 98,1 TWh og importert 8,3 TWh. Ettersom kunder i andre land kjøper opprinnelsesgarantier fra norske kraftleverandører, og Norge importerer vesentlig mindre kraft med opprinnelsesgarantier fra utlandet, kan man hevde at det norske strømforbruket blir tilsvarende mindre fornybart: NVEs varedeklarasjon for strøm brukt i Norge i 2011 gir et CO 2 utslipp på 307 g/kwh. Side 7

11 Fig 1.5: Varedeklarasjon for strøm brukt i Norge i Utslipp av CO2 knyttet til denne miksen er 307 g CO2 / kwh. Dette reflekterer ikke CO2 utslippet knyttet til norsk produksjon av kraft, men er et tall for sammenhengen mellom kraft og CO2-utslipp som gir mening innenfor ordningene med varedeklarasjoner og opprinnelsesgarantier. Kilde NVE. Det er omdiskutert hvorvidt det er riktig å bruke kjøp av opprinnelsesgarantier i et klimaregnskap som et tiltak for å gjøre regnestykket knyttet til energiforbruket mer klimavennlig. Videre argumenterer skeptikerne av ordningen med at ordningen så langt ikke har bidradd til økt fornybar andel av energiproduksjonen, og at det man i realiteten gjør, er å skyve kostnader over på miljøbevisste forbrukere. Vi har ikke gjort kjøp av opprinnelsesgarantier til en del av klimastrategien til Fredrikstad kommune. Hovedfokuset i planen er å gjennomføre reelle enøk-tiltak for å redusere eget energiforbruk. Kjøp av opprinnelsesgarantier er ingen motsetning til dette, og kan fint supplere arbeidet med konkrete reduksjoner i egen organisasjon dersom Fredrikstad kommune på sikt ønsker å jobbe mot for eksempel klimanøytralitet. Dette vil imidlertid ha en relativt høy kostnad: Kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti for alle kommunale bygg vil kunne koste mellom kr ,- og ,-. Et unntak i forhold til strategien i avsnittet over er knyttet til bruk av elbiler i egen drift: For å unngå diskusjoner om klimaeffekten knyttet til å gå over fra fossilt drevne biler til elbiler velger vi å kjøpe opprinnelsesgarantier for all strøm som brukes av elbiler i kommunal tjeneste etter hvert som disse kjøpes inn. Dette kan løses på en av to måter: Fredrikstad kommune blir medlem i Norsk Elbilforening som på vegne av sine medlemmer kjøper strøm med opprinnelsesgaranti. Dette vil koste fra kr 1 000,- til kr 3 000,- årlig avhengig av type medlemskap. Fredrikstad kommune kjøper strøm med opprinnelsesgaranti fra sin strømleverandør. Påslaget er ca. 1 øre per kwh. For en elbil med en kjørelengde på km (= kwh per år) vil dette koste kr 20,- årlig per bil. Side 8

12 2. Status og utvikling 2.1 Hvordan har vi arbeidet med klima og energi? Etter oppstart av planarbeidet har det blitt klart at SSB ikke lenger gir ut klima- og energistatistikk på kommunenivå. Metodegrunnlaget for fremskaffing av slike tall var ifølge SSB selv for dårlig, og de fraråder dermed også å bruke tall fra den gamle tidsserien som beslutningsgrunnlag. Vi har dermed ikke tilgang på gode tall som sier noe om det totale forbruket av energi og de totale utslippene av klimagasser i Fredrikstad som geografisk område. Vi har derfor gått bort fra å lage et geografisk klimagassregnskap for Fredrikstad. I stedet fokuserer vi på definere mål og foreslå tiltak for å spare energi / redusere utslipp av klimagasser - se kap.3. Som en del av planarbeidet har det blitt gjennomført en prosess i organisasjonen for å fremskaffe flere og bedre tall knyttet til klimaindikatorer i Fredrikstad kommune som organisasjon og samfunn. På sikt får vi dermed et bedre grunnlag for å følge utviklingen i Fredrikstad basert på tall vi selv kan fremskaffe. (Se vedlegget «Klimaindikatorer i Fredrikstad kommune».) I vedlegget «Oversikt over tiltak fra Klima- og energiplan 2007» gis en kortfattet oppsummering av hva som har skjedd i forhold til tiltakene som ble vedtatt i forrige plan. Det har også vært gjennomført viktige klimatiltak som ikke var definert i forrige plan. Vi vil særlig trekke frem følgende områder hvor vi har oppnådd resultater i klima- og energiarbeidet de siste årene: Østfold fylkeskommune har som det første fylket i landet vedtatt en langsiktig arealstrategi for hver av de fire regionene i fylket. I Nedre Glomma har partene, basert på fylkesplanen, inngått en avtale om et regionalt arealregnskap som regulerer fordelingen av framtidige utbyggingsarealer over tid og mellom kommunene. Arealregnskapet følges opp i kommuneplanens arealdel. I Fredrikstad er det blant annet satt som mål at 90 % av all ny boligbygging skal skje innenfor tettstedsgrensa, og av dette, 50 % innenfor byområdet. Rammene til sykkelarbeidet har vært økende, og selv om det tar tid å ferdigstille sykkelveier, så har kommunene kommet godt i gang. I perioden ble det bygget 15 km gang- og sykkelvei i Fredrikstad. Kommunen har investert store beløp innen vann og avløp for å tette drikkevannsrør og separere vann- og avløpsnettet. Dette har primært en klimatilpasningseffekt, men sparer samtidig store mengder strøm. Kommunen er godt i gang med utfasing av oljefyrer. Beslutningen knyttet til nærvarmeanlegget på Manstad er et eksempel på en klimavennlig energikonvertering. Pilotprosjekt flerbrukshall Lisleby med 50 % reduksjon av CO 2 i oppføring og drift er vedtatt. Erfaringer herfra vil gi oss verdifull kunnskap når andre kommunale bygg skal prosjekteres og bygges. Plastsortering for husstandene er innført. Side 9

13 2.2 Utslipp av klimagasser og forbruk av energi Som nevnt i kap. 2.1 mangler vi presise tall for klimagassutslippene i Fredrikstadsamfunnet: Vi kjenner ikke den nøyaktige totale mengden CO 2 og vi vet ikke med sikkerhet hvordan utslippene fordeler seg fra de ulike kildene i samfunnet. Basert på SSB siste publiserte kommunestatistikk for klimagassutslippene i Fredrikstad fra 2009 anslår vi likevel at utslippene fordeler seg på følgende måte: Industri og bergverk Energiforsyning Øvrig oppvarming Jordbruk Andre prosessutstlipp Vegtrafikk Annen mobil forbrenning Fig 2.1: Anslag over fordelingen av klimagassutslipp fra ulike kilder i Fredrikstad fra Kilde: SSB/Statistikkdatabanken. Tallene er i tusen tonn CO 2. Total mengde er tonn CO 2. Det utarbeides lokale energiutredninger for alle kommuner i Norge, jf. Forskrift om energiutredninger. Disse skal oppdateres minst annet hvert år. Utredningen gir informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom økt kunnskap skal utredningen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Det er områdekonsesjonæren, det vil si nettselskapet som har konsesjon til å levere strøm i den aktuelle kommunen, som har ansvar for å oppdatere utredningen. I Fredrikstad er det Fredrikstad EnergiNett AS og Fortum som er ansvarlig for den lokale energiutredningen. Den lokale energiutredningen fra 2011 leverer presise tall for strøm- og fjernvarmeforbruket til kunder i Fredrikstad. Disse to energibærerne dekker ca. 2/3 av det totale forbruket. Tallene for de andre energibærerne stammer fra de tidligere nevnte SSB-tallene og er derfor av variabel kvalitet og relevans. Med de forbehold som er tatt i forhold til tallenes kvalitet fordeler det stasjonære energiforbruket i Fredrikstad seg slik på de ulike energibærerne: Elektrisitet Gass 1169 Biobrensel Avfall Petroleumsprodukter Fig 2.2: Stasjonært energiforbruk i Fredrikstad i 2009 i GWh. Energien fra kategorien «avfall» brukes til fjernvarme og produksjon av industridamp. Side 10

14 GWh Fordeler vi forbruket på de ulike sektorene ser bildet slik ut: 0,40% 0,90% Husholdninger 35,70% 45,90% Tjenestyting Industri 20% Primærnæring Fritidsboliger Fig 2.3: Energiforbruk i Fredrikstad i 2009 fordelt på sektorer. I følge den lokale energiutredningen fra 2011 hadde husholdningene i Fredrikstad et forbruk på kwh per husholdning. Tilsvarende snitt for Norge var kwh per husholdning. Forbrukstallene stammer fra Trenden er at forbruket har holdt seg noenlunde stabilt etter Forbruket av petroleumsprodukter har blitt redusert, forbruket av strøm har holdt seg noenlunde konstant, mens forbruket av fjernvarme har økt. 2.3 Hvordan blir framtiden? Energi Figur 2.4 viser utviklingen i energiforbruk i Fredrikstad i perioden (temperaturkorrigert) fordelt på energibærere, og prognose for forventet utvikling fram mot Det er en økning i bruk av avfall til fjernvarmeproduksjon, og dette er forventet å erstatte en god del av olje-/elforbruket. Øvrig oljeforbruk forventes også redusert, og forbruket konvertert til elektrisitet eller biobrensel. Modellen tar ikke høyde for det fremtidige forbudet mot bruk av olje til oppvarming. Tar vi dette med i betraktning er det sannsynlig at oljeforbruket reduseres mer enn det kurven viser. Som følge av TEK10, og etter hvert passivhusstandard, er det forventet en betydelig effektivisering av energiforbruket. (Modellen tar kun høyde for TEK 10, ikke passivhusstandard.) På grunn av befolkningsveksten forventes likevel en forbruksøkning, totalt på 130 GWh fra 2009 til Historisk Prognose Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Spillvarme Avfall Figur 2.4: Utviklingen i energiforbruk i Fredrikstad i perioden fordelt på energibærere og prognose for forventet utvikling fram mot Side 11

15 GWh Figur 2.5 viser utviklingen i energiforbruk i Fredrikstad i perioden (temperaturkorrigert) fordelt på brukergrupper, og prognose for forventet utvikling fram mot Det er lagt inn at befolkningsøkning fører til økt forbruk innen tjenesteytende næringer og husholdninger, men det er ikke lagt inn endringer i industriaktivitet og primærnæringen Historisk Prognose Husholdninger - Fjernvarme til husholdninger Tjenesteytende Fjernvarme til tjenesteytende Primærnæring Fritidsbolig Industri Figur 2.5: Utviklingen i energiforbruk i Fredrikstad i perioden fordelt på brukergrupper og prognose for forventet utvikling fram mot Nasjonal klimapolitikk På nasjonalt nivå forventes en stigning i klimagassutslippene fram til ca Etter dette forventes en reduksjon slik at man i 2030 omtrent befinner seg på dagens utslippsnivå. Framskrivningene er basert på vedtatt nasjonal politikk og gir anslag for utslippene ved en videreføring av dagens virkemiddelbruk (Nasjonalbudsjettet 2011). Fig 2.5: Utslipp av klimagasser i Norge fra 1990 til 2010 med framskriving til Kilde: Finansdepartementet, KLIF og SSB 2012 / miljøstatus.no. Det er ikke mulig å lage en tilsvarende graf som indikerer utviklingen av klimagasser i Fredrikstad på grunn av manglende tallmateriale. Side 12

16 3. Mål og tiltak I dette kapittelet beskriver vi status for de viktigste klima- og energiområdene hvor kommunen har handlingsrom. Til hvert tema foreslås kommunens målsetting samt konkrete tiltak som vil bidra til at vi nærmer oss målet. En oppsummering av mål og tiltak finnes også som et vedlegg til planen. 3.1 Areal og transport MER KONSENTRERT BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING Fredrikstad kommune har siden kommunesammenslåingen i 1994 jobbet målrettet for en mer konsentrert by- og tettstedsutvikling. Fylkesplan for Østfold, med vedtak i fylkestinget i 2009 og endelig godkjenning i Statsråd september 2011, skisserer Arealstrategi for Østfold. Et viktig grep i fylkesplanens arealstrategi er å se regionalt på de arealressursene vi har, slik at kommunene oppnår en samordning og ser ut over egne kommunegrenser når det planlegges. Kommunene i Nedre Glomma har derfor gjennomført arealregnskap som sier noe om behov og rekkefølge for utbygging av de ulike arealene i Nedre Glomma. Dette arbeidet har blitt fulgt opp gjennom kommuneplanens arealdel Som oppfølging av kommunedelplan for Fredrikstad byområde og Fylkesplan for Østfold skisserer boligbyggeprogrammet i arealdelen en utvikling på boligsiden som tilsier at minst 50 % av framtidig boligbygging skal skje innenfor byområdet, 40 % innenfor tettstedet (jf. Fylkesplanen) og resterende 10 % som vedlikeholdende boligbygging innenfor definerte lokalsentre. Østfold fylkeskommune, Statens Vegvesen Region Øst, Fredrikstad og Sarpsborg kommune har en femårig samarbeidsavtale om felles areal- og transportutvikling ( ). Hensikten med avtalen er å sikre helhetlig og koordinert virkemiddelbruk hos partene på disse områdene. Som en del av denne avtalen skal det våren 2013 gjøres en handels- og lokaliseringsanalyse for Nedre Glomma, nettopp for å se på hva som er riktig lokalisering med hensyn til transportreduksjon, nettopp av arbeidsplasser og handelsfunksjoner. Dersom gjennomsnittlig reiselengde med bil skal reduseres, må befolkningen reise sjeldnere, kortere og velge andre transportmidler enn bil på en større andel av reisene. Byutvikling som fortetting vil vanligvis bidra til at reiselengdene blir kortere og bilandelene lavere enn om utviklingen skjer som byspredning (Tennøy, 2011, «Tett fremfor spredt arealutvikling og «riktig lokalisering» bidrar til gjennomsnittlig kortere avstander mellom målpunkter. Dette bidrar til at flere kan og vil sykle eller gå, og til at områdene kan betjenes mer effektivt med kollektive transportmidler.» (Tennøy, 2011, Side 13

17 1.1 Mål - Mer konsentrert by- og tettstedsutvikling: Minst 50 % av framtidig boligbygging skal skje innenfor byområdet. 40 % innenfor tettstedet. (Jf. Fylkesplanen) 10 % som vedlikeholdende boligbygging innenfor definerte lokalsentre. (Målene er i tråd med kommuneplanens arealdel ) I denne planen defineres ikke tiltak knyttet til denne målsettingen fordi tiltakene allerede ligger i arealdelen. Gjennomsnittlig resultat fra perioden er: 22 % av total boligbygging er innenfor byområdet 65 % av total boligbygging er innenfor tettstedet 13 % av total boligbygging er vedlikeholdende boligbygging i omlandet ENDREDE REISEVANER FÅ FLERE TIL Å GÅ/SYKLE Sammenhengende sykkelveinett av høy standard forbedrer syklistenes sikkerhet, trygghet og fremkommelighet. Slik tilrettelegging kan fremme sykkelbruken på daglige reiser og til rekreasjon og bidra til å begrense bilbruken. En rapport fra Transportøkonomisk institutt konkluderer med at den samfunnsøkonomiske nytten av et sammenhengende gangsykkelveinett i norske byer trolig er fire-fem ganger større enn kostnadene og har høyere lønnsomhet enn de fleste veiprosjekt (Sælensminde, 2011). Den største effekten i forhold til klimagassutslipp fåes ved kombinasjon av tiltak, både restriktive og tilretteleggende, enten i form av tiltak for sykkel, gange eller kollektiv. Gjennom femårig samarbeidsavtale for areal- og transport i Nedre Glomma jobber kommunen med denne samordningen av tiltak. Nedre Glomma Sykkelby, som består av Sarpsborg og Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og Statens Vegvesen, har satt som mål å doble andelen sykkelreiser på kort sikt (fire år). Både fysisk tilrettelegging og holdningsskapende arbeid skal bidra til å nå målet. Fredrikstad kommune har etablert en intern koordineringsgruppe for sykkelarbeidet som skal sørge for at vedtatte planer blir realisert. Kommunen har også etablert Fredrikstad sykkelforum for å styrke arbeidet med sykkel gjennom et samarbeid med viktige lokale aktører. Gjennom satsingsområdet Bedre bymiljø i Framtidens byer ( ) arbeides det med lokal forankring av Nasjonal gåstrategi (2012). Nasjonal transportplan sier følgende om Statens vegvesens gåstrategi: «Byer og tettsteder bør bli mer tilrettelagt for gange gjennom langsiktig utvikling av mer konsentrert by- og tettstedsstruktur, og ved at fotgjengere prioriteres i planlegging etter plan og bygningsloven. Gangnettet skal gi effektive forbindelser tilpasset lokale forhold, og kan eksempelvis differensieres i hovedruter, øvrig gangnett og snarveier. Det bør legges særlig vekt på å utvikle trygge, sikre og attraktive skoleveier i 2 km radius rundt skoler. Tilrettelegging for gående gjør det også mer attraktivt å bruke kollektive transportmidler.» Dagens sykkelandel i Fredrikstad er 5,3 %. Sykkelandelen ligger over 5,3 % i avstander opp til 5 km. Høyest er den for reiser mellom 1 og 2 km. På avstander over 8 km faller Side 14

18 sykkelandelen under gjennomsnittet. RVU 2006 for Nedre Glomma viser at 24 % av alle bilreiser var under 2 km og 55 % under 5 km. Klima og topografi tatt i betraktning, har regionen et stort potensial for sykkelbruk. Sykkelhovedplanen (2009) skisserer over 20 sykkelhovedruter i et hovednett og foreslår en prioritert rekkefølge for utbygging av ruter, hvor ruter nærmest sentrum prioriteres. Målet satt i planen er 16 % sykkelandel. Dette forutsetter en betydelig endring av befolkningens reisevaner. Det arbeides med å få etablert flere tellepunkter for sykkel i Nedre Glomma, dette vil gi bedre grunnlag for å vurdere effekt av tiltak. Per i dag har vi et tellepunkt på fv109 (Steffensjordet) som viser 50 % økning i ÅDT fra I november 2012 vedtok Bystyret gratis ferge som ledd i arbeidet med bedre tilrettelegging for gående og syklende. Vedtaket omfatter gratis ferge mellom Gamlebyen og sentrum, mellom Gressvik og Gamlebyen og mellom Lisleby og Sellebakk. Fergen er en del av hovedsykkelnettet. Klimaeffekten er vanskelig å beregne i antall tonn, men tellinger i januar 2013 viser en økning på 40 % flere reisende med Gamlebyfergen i forhold til januar Byfergen har hatt en økning i antall reisende på hele 80 % i januar 2013 sammenlignet med samme periode i Mål Endrete reisevaner % av alle reiser skal gjøres med sykkel, jf. hovedsykkeplanen. 1.3 En økt andel av Fredrikstad kommunes ansatte reiser klimavennlig til og fra jobb. Tiltak: Fullføre tiltak i tråd med anbefalingene i sykkelhovedplanen Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: * millioner kr (2006-tall). Fullføre tiltak i tråd med anbefalingene i vedtatt sykkelhovedplan. Gitt at vi i 2023 når et mål om 16 % sykkelandel mot dagens 5,3 vil besparelsen være: tonn CO 2 - ekvivalenter totalt for perioden Effekten forutsetter en kombinasjon med restriktive tiltak. * I tillegg til klimaeffekten har tiltaket effekt på lokal luftforurensning, støy og folkehelse. Om beregningen av tiltakets klimaeffekt: Det forutsettes en lineær økning i sykkelandelen fra dagens i 2014 til oppnådd mål i Civitas og Numerika har utviklet en modell for beregning av virkninger på klimagassreduksjon ved overføring av bilreiser til sykkel og gange. (Se vedlegg). Modellen forutsetter samme fordeling av sykkelandeler på de ulike avstandsbåndene som i dag, men på et høyere nivå. Grunnlagsdata er ellers hentet fra nasjonal RVU Modellen forutsetter at alle utslippsreduksjoner fra bil- og kollektivreiser overføres til sykkelreiser. Underliggende veitrafikkvekst drives i modellen kun av fremskrevet befolkningsvekst. Det er ikke forutsatt endringer i antall daglige reiser per person eller reiselengde. Side 15

19 1.3.1 Utarbeide en mobilitetsplan for Fredrikstad kommune som organisasjon Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: * Foreløpig usikkert hva dette vil koste. Kostnad knytter seg til to faser: - Prosesskostnad knyttet til utarbeidelse av en mobilitetsplan - Gjennomføring En mobilitetsplan drøfter vår organisasjons potensial og mål for endring av ansattes reisevaner til og fra arbeid, samt hvilke tiltak som bør og kan iverksettes. Gjennom en eventuell avtale om belønningsmidler vil kommunen forplikte seg til å redusere transportveksten, blant annet gjennom å se på hvordan det kan tilrettelegges bedre for at egne ansatte reiser mer miljøvennlig. Klimaeffekten er for tidlig å kvantifisere. Den avhenger av hvor stor andel av arbeidsreisene som endres fra bil til sykkel, gange eller kollektiv. MER RESTRIKTIV PARKERING En mer restriktiv parkeringspolitikk må ses i sammenheng med kollektivbetjening og tilgjengeligheten til fots og med sykkel. Dette har igjen sammenheng med arealbruken og lokalisering av bosted og arbeidsplass. Det er også vesentlig at det gjøres i samarbeid med regionen for øvrig. Det skal i 2013/14 gjennom samarbeidsavtalen for areal- og transport i Nedre Glomma gjøres en felles parkeringsutredning for regionen. Det vil derfor ikke bli foreslått konkrete mål og tiltak i denne klima- og energiplanen. Bilbruken kan påvirkes ved å begrense antall parkingsplasser som tilbys, hvor plassene lokaliseres i forhold til aktuelle reisemål, hvem som kan benytte plassene og parkeringens varighet. Slik styring av tilbudet kan enklest skje i forbindelse med kommunens behandling av nye utbyggingsprosjekter gjennom bestemmelser med hjemmel i Plan- og bygningsloven (Usterud Hansen, 2011, Begrensning av parkeringstilbudet kan blant annet skje gjennom: Boligsoneparkering og maksimumsparkering ved bolig i nyregulerte områder. Maksimumsnormer for parkering ved arbeidsplassen i nyregulerte områder. Redusere antall langtidsplasser i sentrum for å redusere bruk av bil til arbeidsreiser. BOMPENGER Bompenger har som formål å finansiere veiprosjekter. I tillegg vil en helhetlig bomring kunne føre til endret reisemiddelfordeling. Tiltaket vil dermed kunne føre til økt etterspørsel etter kollektivtjenester og et godt utarbeidet sykkelveinett. Fredrikstad har et vedtak om bompenger for å finansiere en bypakke fra Statens vegvesen gjør nå nødvendige utredninger slik at bystyrene og fylkestinget kan bli forelagt sak om bompengefinansiering av bypakke i Nedre Glomma våren I Fredrikstad vil bompengeinnkreving tidligst starte opp i 2016/17. I forbindelse med arbeidet som Statens vegvesen gjør, vil det i løpet av våren 2013 bli gjort effektberegninger av ulike alternativer. Side 16

20 TILRETTELEGGING FOR LADBARE BILER Satsning på elbil, og andre ladbare biler som plug-in-hybrider, er et klimatiltak som erstatter fossile energibærere med fornybar strøm. Dersom en elbil erstatter en ny, fossilt drevet bil med gjennomsnittlig drivstofforbruk og en kjørelengde på km årlig, reduseres CO 2 utslippene med ca. 2,5 tonn årlig per bil, forutsatt at det kjøpes opprinnelsesgarantier for strømforbruket. Staten har bidratt med store økonomiske incitament for å øke andelen elbiler på norske veier. Dette har skjedd samtidig som bilbransjen har lansert nye, og vesentlig bedre, modeller enn de som var på markedet for kun kort tid siden. Dette har ført til en enorm vekst i salgstallene: I 2011 var det registrert 3891 ladbare biler i Norge, mens tallet for 2012 økte til I Fredrikstad har antallet ladbare biler doblet seg fra september 2011 til september I Fredrikstad finnes det få offentlig tilgjengelige ladepunkter, og foreløpig ingen mulighet for hurtiglading. Sistnevnte er imidlertid i prosess og både Fredrikstad kommune, Østfold Fylkeskommune og Transnova har bevilget midler til delfinansiering. Lademuligheter utenfor hjemmet er viktig for å gi eiere av elbiler tilstrekkelig sikkerhet for en bilbruk mest mulig lik vanlige biler. Det vil si at man i tillegg til den daglige kjørelengden må kunne etterfylle strøm for å rekke lenger før man er tilbake til basen. Kommunen har et relativt stort handlingsrom for å stimulere til at innbyggere og næringsliv velger elbil fremfor en fossilt drevet bil gjennom å tilrettelegge for lademuligheter. Kommunen kan også selv kjøpe slike kjøretøy i egen drift og tilrettelegge for at ansatte kan kjøre ladbar bil til og fra jobb, samt på tjenesteoppdrag. (Se flere mål og tiltak om sistnevnte i kap 3.6 Kommunale kjøretøy.) Mål Ladeinfrastruktur og tilrettelegging for ladbare biler Fredrikstad kommune skal bidra til å øke andelen elbiler i Fredrikstad gjennom å etablere infrastruktur for lading: Arbeidsgiver og byggeier: 1.4 Bedre lademuligheter for ladbare biler ved eksisterende og nye kommunale bygg: Både arbeidsplasser og besøksbygg. Planmyndighet: 1.5 Bruke kommunens rolle som planmyndighet til å stimulere til etablering av ladeinfrastruktur ved alle nye områder for bebyggelse og anlegg. Tilrettelegge for befolkning, besøkende og næringsliv i Fredrikstad: 1.6 Bedre tilgangen til ladeinfrastruktur ved noen kommunale parkeringsplasser. Antallet ladestasjoner skal økes frem mot 2020 i tråd med utviklingen av behovet. 1.7 Bidra til mulighet for hjemmelading for den delen av befolkningen som ikke bor i enebolig. Kommunen etablerer en støtteordning til formålet. Alle ladepunkter som Fredrikstad kommune etablerer, eller støtter økonomisk, skal være fremtidsrettet med tanke på sikkerhet og funksjonalitet. Plug-in-hybrider skal ha samme tilgang til ladeinfrastruktur som elbiler. Side 17

21 Tiltak: Ladepunkt ved Fredrikstad kommunes virksomheter og publikumsbygg Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Etablere ladestasjoner ved utvalgte, større Investeringsbehov kr kommunale arbeidsplasser og besøksbygg ,- for første * Bygg hvor det er enkelt å bygge ut, som har mange ansatte og som har aktivitet store deler av døgnet, prioriteres. Dette vil i praksis stort sett dreie seg om utbygging ved sykehjem og fase. Senere investeringer avhenger av utvikling i behov. skoler som har idrettshaller knyttet til seg. Dessuten vil Kongstenhallen bli prioritert pga. stort besøk. Det skal etableres ladepunkt på minst 5 % av parkeringsplassene. I tillegg skal det legges til rette for en senere utvidelse av antall ladepunkter på minst 10 % av plassene frem mot Alle nye bygg som Fredrikstad kommune bygger, og som har parkeringsareal, skal ha ladestasjoner i et omfang som er i tråd med tiltak nr Ladepunkter i reguleringsplaner Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Oppfordre forslagsstiller til reguleringsplaner om å legge fram strøm til parkeringsplasser i følgende omfang: Ingen utgifter for Fredrikstad kommune. * Bolig med felles parkeringsanlegg: En per boenhet Parkering for ansatte: Min. 20 % av parkeringsplassene Næring/besøksbygg: Min. 10 % av parkeringsplassene Når kommuneplanens arealdel skal rulleres vurderes det å innføre dette som en bestemmelse ved alle nye områder for bebyggelse og anlegg Ladepunkter i sentrum/gamlebyen/værste Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Etablere normalladepunkter ved fire lokaliteter i sentrum/gamlebyen/værste senest innen utløpet av Ladepunktene skal primært lokaliseres i parkeringshusene. Det skal kun unntaksvis etableres ladepunket på gateplan. (For eksempel i Gamlebyen.) Antallet ladestasjoner skal økes frem mot 2020 i tråd med utviklingen av behovet. Investeringsbehov kr ,- for første fase. Senere investeringer avhenger av utvikling i behov. * Side 18

22 1.6.2 Gratis parkering også i kommunale p-hus Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Installere elektroniske styringssystemer ved innog utkjøring av parkeringshusene som slipper elbiler gratis inn og ut. Elbileier må på forhånd ha registrert seg som bruker av kommunens parkeringshus og bedt om å få tilsendt elektronisk brikke. Dette er fra januar 2013 under utprøving i Apenesfjellet P-hus. Ca. kr ,- per P-hus. * Vurdere ladepunkter ved annet anleggsarbeid Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Ved ombygging av gater og plasser, oppgradering av elektriske anlegg osv. skal det alltid vurderes om lokaliteten er velegnet til å etablere ladepunkter eller om det skal tilrettelegges for at det enkelt kan etableres ladepunkter på et senere tidspunkt. Dette innebærer å legge rør i bakken evnt også legge fram strøm. Variabelt * Støtte andre aktører Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Støtte borettslag, og eventuelt andre tilsvarende aktører, som ønsker å etablere ladepunkter for den delen av befolkningen som ikke bor i enebolig, slik at også disse kan lade hjemme. Kriterier for økonomisk støtte må utarbeides. Årlig bevilgning til å støtte etablere av ladepunkter tilknyttet boliger, kr ,- * * Etablering av ladeinfrastruktur i Fredrikstad vil gjøre bruken av elbil lettere både for Fredrikstads befolkning og besøkende. Tilstedeværelsen av ladepunkter vil bidra til å gjøre det lettere for potensielle elbilkjøpere å velge elbil fremfor en bil som bruker fossilt drivstoff. Etablering av ladeinfrastruktur kan således bidra til å utløse flere elbilkjøp. Dersom en elbil erstatter en ny, gjennomsnittlig fossilt drevet bil med kjørelengde på km årlig, reduseres CO 2 utslippene med ca. 2,5 tonn årlig per bil forutsatt at det kjøpes opprinnelsesgarantier for strømforbruket. Side 19

23 3.2 Avfall Avfallssektoren har betydning for klimaarbeidet: Den gir positive bidrag i form av energigjenvinning samtidig som deponiet er en kilde til klimagassutslipp (metan) i Fredrikstad. Metanutslipp fra deponi er imidlertid et avtakende problem ettersom det etter deponiforbudet i 2009 ikke lenger deponeres nytt organisk materiale: Utslippene reduseres over tid etter hvert som det organiske avfallet brytes ned. DEPONI OG METANUTSLIPP Utslipp fra deponiet på FREVAR er beregnet til å være ca tonn CO 2 -ekvivalenter årlig. I 2010 ble det etablert deponigassoppsamling på den aktive delen av FREVARs deponi. Det er vedtatt at oppsamlingen skal utvides til en større del av deponiet i Metangassen som samles opp fakles. Gjennom dagens oppsamling reduseres utslippene med ca tonn årlig. En kan forvente en dobling i reduksjonen ved neste trinn i utbygging av oppsamlingen utslipp uten tiltaket utslipp med oppsamling av deponigass etappe 1 utslipp med oppsamling av deponigass etappe 2 Figur 3.2: Grafen viser utslipp av CO 2 uten oppsamling av deponigass og utslipp med tiltaket som er gjennomført (etappe 1), og reduksjonen som følge av tiltak i 2013 (etappe 2). AVFALL BRUKT I ENERGIPRODUKSJON Det kommunale foretaket FREVAR gjenvinner avfall til energi i form av høytrykksdamp som primært brukes av industrikunder på Øra. En mindre andel av den produserte energien leveres til Fredrikstad fjernvarme AS. Fra FREVARS energigjenvinningsanlegg ble det i 2012 levert ca. 200 GWh energi. Bedriftens energiproduksjon reduserer industriens forbruk av olje med tonn hvert år. Fra oppstarten av energigjenvinningsanlegget i 1984 til i dag er mer enn 2 millioner tonn avfall blitt energigjenvunnet. FREVAR har også en omfattende produksjon av biogass. Råstoffet som brukes til biogassproduksjonen er organiske restfraksjoner fra industri og husholdninger. Biogass er tilnærmet klimanøytralt og kan bidra til vesentlig reduksjon i klimagassutslippene fra transportsektoren. Biogass har dessuten lavere utslipp av nitrogenoksider og partikler sammenliknet med diesel. I 2013 åpner FREVAR et nytt anlegg som vil kunne produsere nok biogass til å forsyne de ca. 100 biogassbussene som skal gå i rutetrafikk for Østfold kollektivtrafikk. En del biogass brukes også til lokal produksjon av fjernvarme og strøm som benyttes i FREVARs avløpsrenseanlegg. Side 20

24 KILDESORTERING TIL MATERIAL- OG ENERGIGJENVINNING Avfallssektoren bidrar også positivt i klimasammenheng. Energien fra FREVAR og Bio-El sine energigjenvinningsanlegg leverer både damp til industrien og varme til fjernvarmenettet som igjen erstatter strøm og fossile energibærere hos bedrifter og husstander. I 2012 stammet 89 % av energien som Fredrikstad Fjernvarme AS leverer fra avfall. Kildesortering er et tiltak som har en viss klimabetydning fordi klimagassutslippene reduseres gjennom gjenvinning av resursene. I nasjonal klimapolitikk er ikke resirkulering et sentralt element sett i forhold til det store potensialet for reduksjon av CO 2 -utslipp innenfor transportsektoren, petroleumssektoren og industrien. For en kommune som ikke har virkemidler innen de to sistnevnte sektorene vil det å tilrettelegge for kildesortering ha en større betydning sett i forhold til handlingsrommet. Nasjonale myndigheters mål er 80 % material- og energigjenvinning og regjeringen lar det være opp til den enkelte kommune hvilken vekt man vil legge på kildesortering versus energigjenvinning. I Fredrikstads husstander materialgjenvinnes 39 %. 57 % går til energigjenvinning. Til sammen gir dette en material- og energigjenvinningprosent for husholdningsavfallet i Fredrikstad på 96 % Materialgjenvinning 39% Energigjenvinning 57% Deponi 4% Fig 3.3: Fordeling av avfallet fra husstandene i Fredrikstad etter sluttbehandlingsmåte. Tallene er i tonn og fra Fraksjon Mengde 2011 Sluttbehandling Restavfall, tonn Energigjenvunnet FREVAR. husholdning Papir og papp, husholdning tonn Til sentralsortering ved Norsk Gjenvinning AS og selges videre til papirbedrifter. GVS* Glass/metall emballasje 645 tonn 9,8% er metall. Alt leveres til Syklus AS for materialgjenvinning. Metaller, GVS* tonn Til materialgjenvinning. Plastemballasje 270 tonn Til sentralsortering i Sverige og Tyskland og selges til bedrifter som råstoff til nye produkter. Farlig Avfall 487 tonn 185 tonn til deponi, 302 tonn til materialgjenvinning. EE-avfall tonn Til materialgjenvinning. Tekstiler 480 tonn Fretex samler inn. Treavfall, GVS* tonn 3912 tonn til materialgjenvinning, 441 tonn til energigjenvinning. Park og tonn Til kompostering. hageavfall Restavfall GVS* tonn 101 tonn til energigjenvinning, tonn til deponi. Usortert, GVS* tonn Sentralsortering og energigjenvinning ved Borregaard. Sum tonn * Gjenvinningsstasjonen ved FREVAR. Fig 3.4: Mengder av ulike avfallsfraksjoner samlet inn av Fredrikstad kommunes renovasjonsavdeling eller levert til FREVAR i (Tabellen er endret ) Side 21

25 I januar 2012 innførte Fredrikstad kommune plastsortering for husholdningene. De innsamlede mengdene er 270 tonn, og husstandene er flinke til å sortere riktig. Dette tiltaket gir en netto årlig klimaeffekt på 430 tonn CO 2 i forhold til et forbrenningsscenario. Fredrikstad kommune har ikke et tilbud til husstandene om innsamling av matavfall. Matavfall kastes som restavfall og energigjenvinnes ved FREVAR. Usikkerhet rundt valg av sorteringsløsning hos både husstandene og mottaksanlegg forsinker prosessen med å innføre kildesortering av matavfall for husholdningene. Det finnes flere sorteringsløsninger: Sortering ved kilden, det vil si hos husstanden. Maskinell sortering: Flere avfallstyper samles i samme beholder ved husstanden og sorteres ved et anlegg. Optisk sortering: Forskjellige fargede poser for ulike avfallstyper legges i samme beholder hos husstanden og sorteres sentralt. Alle disse alternativene har sine fordeler og ulemper, samt at det er store forskjeller knyttet til investeringer. Utsortering av matavfall vurderes i tilknytning til prosjektet Biogass Østfold 2015 der blant annet Fredrikstad kommune deltar. KLIMAEFFEKT FOR ULIKE AVFALLSFRAKSJONER Østfoldforskning har beregnet klimaeffekten av gjenvinning av ulike avfallsfraksjoner. I modellen identifiseres utslipp knyttet til transport og avfallsbehandling, samt klimanytten som oppnås for de ulike sluttbehandlingsalternativene. Denne klimanytten knytter seg til unngåtte utslipp fordi materialer og energi fra avfallshåndteringen erstatter ny produksjon av materialer og energi. Differansen mellom disse beskriver netto klimanytte ved ulike behandlingsalternativer. Modellen baserer seg på nasjonale tall. Aluminium er den fraksjonen som gir høyest klimanytte å sortere ut per kg fordi gjenbrukt aluminium erstatter energikrevende produksjon av jomfruelig aluminium. (Se fig. 1 i vedlegget «Klimabelastning for avfallsbehandling».) Aluminium gir nesten 5 ganger større klimanytte å materialgjenvinne enn plast som er nummer to på listen. Det er viktig å være oppmerksom på at figur 3.5 under viser klimanytten per kg avfall. Den viser ikke den totale klimanytten dersom vi også tar mengdene den enkelte husstand produserer i betraktning. Eksempelvis er våtorganisk i vekt blant de største fraksjonene, noe som ville gitt høye søyler i en figur som viste klimanytte per faktisk sortert materiale fra husstandene. Side 22

26 Forbrenning med energiutnytting (erstattar norsk fjernvarmemiks, 2008) Materialgjenvinning Forbrenning med energiutnytting (erstattar norsk fjernvarmemiks, 2008) Materialgjenvinning Forbrenning med energiutnytting (erstattar norsk fjernvarmemiks, 2008) Materialgjenvinning Forbrenning med energiutnytting (erstattar norsk fjernvarmemiks, 2008) Materialgjenvinning Forbrenning med energiutnytting (erstattar norsk fjernvarmemiks, 2008) Materialgjenvinning Forbrenning med energiutnytting (erstattar norsk fjernvarmemiks, 2008) Biologisk behandling; biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff Forbrenning med energiutnytting (erstattar norsk fjernvarmemiks, 2008) Forbrenning med energiutnytting (erstattar norsk fjernvarmemiks, 2008) kg CO2-ekv./kg avfall 3 Netto klimagassutslepp per kilo avfall ved avfallshandtering Resultat for glass, metall, papir, papp, tre og restavfall frå OR (2009), plast frå OR (2011) og våtorganisk til biogassproduksjon frå OR (2012) Glassemballasje Metallemballasje (basis: 10% al/90% stål) Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk avfall Treavfall Restavfall Figur 3.5: Figuren viser netto klimanytte per kilo avfall knyttet til forskjellige typer sluttbehandling av ulike avfallstyper. Figuren sier kun noe om klimaeffekter. Bildet kan bli et annet dersom man foretar en mer helhetlig miljøanalyse med flere miljøindikatorer. Kilde: AR 02.13, Ingunn Saur Modahl, Østfoldforskning, Modellen bruker nasjonale gjennomsnittstall og det vil derfor kunne være mindre endringer i figuren dersom vi hadde hatt Fredrikstad-tall tilgjengelig. Vi antar at en av de vesentligste endringene ville vært en større klimanytte ved forbrenningsalternativene for alle fraksjonene. Dette fordi FREVAR leverer energi til industrikunder som reduserer sitt forbruk av olje. Denne klimaeffekten antas imidlertid å kunne bli redusert på sikt dersom energimarkedet utvikler seg slik at FREVAR kunder ville valgt andre energibærere enn olje som alternativ til damp fra FREVAR. Side 23

27 Mål Reduserte klimagassutslipp knyttet til avfall 2.1 Øke andelen husholdningsavfall som går til materialgjenvinning med et prosentpoeng årlig. Det skal fokuseres på de avfallsfraksjonene som gir størst klimanytte å sortere. Tiltak: Mer informasjon til husstandene for å øke andel avfall til materialgjenvinning med ett prosentpoeng Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Prioritering av arbeidstid i renovasjonsavdelingen samt utgifter til PR. Økt informasjonsarbeid til husstandene om kildesortering. Klimaeffekten vil variere med hvilke fraksjoner husholdningene bedrer seg på. Ett prosentpoeng økning utgjør ca. 180 tonn mer kildesortert avfall til materialgjenvinning. Dersom vi anslår et scenario med følgende fordeling av det ekstra sorterte avfallet: 10 % metall, 40 % glass og 50 % plast blir effekten ca. 1,5 kg CO 2 per kg avfall*. Et slikt scenario vil gi ca. 300 tonn årlig spart CO 2. * Scenarioet er valgt utfra følgende forutsetninger: Det satses på de fraksjonene som gir høyest klimanytte: Plast og metall. Glass er også med fordi det antas at også denne mengden vil øke parallelt med metallet ettersom de leveres til samme returpunkt. Matavfall til produksjon av drivstoff har også stor klimanytte men er ikke med i scenariet ettersom det foreløpig ikke er tatt en beslutning på dette. Avfallsverter lærer elever fra 4. klasse om kildsorteringsordningene i Fredrikstad Avfallssafari for 4. klassinger Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Avhenger av hvilket opplegg som velges: Skolebesøk eller at klassene drar på befaring. Klimaeffektene av tiltaket er indirekte og derfor ikke målbart i tonn CO 2. Side 24

28 Utrede kostnader og effekter ved å levere våtorganisk avfall fra sykehjem til biogassproduksjon Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Arbeidstid knyttet til utredning. En eventuell innsamling antas å gi høyere renovasjonsutgifter. Utrede kostnader og praktiske forhold knyttet til utsortering og renovasjon for å få levert våtorganisk avfall fra sykehjemmene til produksjon av biogass. Våtorganisk avfall brukt til biogass for transportformål har en høy klimagasseffekt: 0,2 kg CO 2 per kg avfall. Det har tidligere vært diskutert hvorvidt det skal innføres avgift i porten for levering av avfall på FREVAR. Dagens ordning med gratis levering antar vi fører til økt trafikk: Det passerer ca biler porten på FREVAR årlig. (Tallet inkluderer biler i næring.) Siden det er gratis å levere med personbil er det mange som tar hyppige turer med lite avfall. Ved en eventuell innføring av avgift for personbiler antas det at flere vil samle opp større mengder per gang, noe som reduserer transporten. Dessuten tar husholdninger fra Sarpsborg turen fordi levering av avfall koster penger der. Dette generer unødvendig transport. Dersom vi anslår at det ved en innføring av avgift i porten blir 25 % færre privatbiler og hver av disse turene i gjennomsnitt ville vært 10 km tur/retur vil en innføring av avgift redusere CO 2 utslippene med 10 tonn. Side 25

29 3.3 Stasjonær energi i kommunale bygg Fredrikstad kommune eier og drifter ca m 2 og forbruker opp mot 70 GWh årlig. Kommunen har et ansvar for å redusere energiforbruket og dermed utslippene av klimagasser i tråd med nasjonale og regionale mål og forpliktelser. Energikilde Forbruk 2009 Forbruk 2010 Forbruk 2011 Forbruk 2012 Formålsbygg m m m2 Ikke klar Strøm fastkraft Brensel - olje Ikke klar Strøm elkjele Ikke klar Fjernvarme SUM Forbruk per m 2 per år 232 kwh/m kwh/m kwh/m 2 Figur 3.6: Samlet energiforbruk i kommunalt eide og leide bygg målt i kwh. Under følger en oversikt over status innen de viktigste energisparings- og energiomleggingstiltakene Fredrikstad kommune har gjennomført de siste årene: Utbygging av sentral driftskontroll Erfaringer fra andre kommuner viser at energiforbruket reduseres med opp til 25 % gjennom energiledelse og riktig styringsverktøy. Dette fordi anleggene kan overvåkes og styres fra en driftssentral. Fredrikstad kommune er i ferd med å etablere en slik driftssentral for overvåking av tekniske anlegg som ventilasjonssystemer, varmesystemer etc. Det skal etableres team som skal ha ansvar for sentral driftskontroll. (Pr. jan 2013 er to driftsoperatører ansatt.) Til nå er 27 kommunale bygg tilknyttet SD-anlegget og alle vaktmesterne har fått grunnleggende opplæring. De 27 byggene utgjør ca. 30,7 % ( m 2 / m 2 ) av bygningsarealet som Fredrikstad kommune eier. EOS- oppfølgingssystem EOS er et web-basert energioppfølgingssystem som henter energidata fra energimålerne som et grunnlag for å effektivisere energioppfølgingen i et bygg. EOS mottar de målte verdier via SD-anlegget. Slik gir EOS en effektiv oversikt over forholdet mellom energiforbruk og utetemperatur, samt forholdet mellom de enkelte energikildene i et bygg. Dessuten varsles det når grenseverdiene overstiges slik at man raskt oppdager feil. I tillegg er EOS er et verktøy for å finne hvor det er størst potensial for å gjøre enøk-tiltak. EOS er kjøpt inn og installert og det jobbes med å få oppfølgingssystemet på plass. Alle formålsbygg skal overvåkes av EOS. Flisanlegg på Gaustad Fredrikstad kommune har inngått en avtale med Norsk Bioenergi AS om å bygge et nærvarmeanlegg basert på flisfyring. Nærvarmeanlegget er planlagt å levere 1,2 MWh varmt vann årlig. Det er en erstatning for olje og elkjeler. Flis er CO 2 -nøytralt og utbyggingen reduserer klimagassutslippet fordi det kommer til å redusere forbruket av strøm og olje. Fem av de kommunale byggene som ligger i nedslagsfeltet til anlegget er befart og vurdert: Manstad barneskole konverteres fra olje til flisfyring. Vestbygda ungdomsskole er bygget med flisfyring som spiss- og reservelast. Side 26

30 Nytt klubbhus til Lervik og nytt menighetssenter skal bygges ved Gaustadhallen og kobles til nærvarmeanlegget. Gaustadhallen konverteres fra elektrisk til et vannbårent varmeanlegg. Dette gjelder oppvarming av basseng, ventilasjon og varmt vann. Fjernvarme I konsesjonsområdet for Fredrikstad Fjernvarme AS får Fredrikstad kommune dekket sitt behov for energi til oppvarming av tappevann, romoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft. 97 % av energien som leveres fra Fredrikstad fjernvarmes hovednett er basert på energigjenvinning av avfall. De siste 3 % er basert på en miks av olje (1 %) og el (2 %). Alle kommunale bygg som er knyttet til fjernvarme får varme fra hovednettet. Fredrikstad kommune har per mai bygg/anlegg som er knyttet til fjernvarme. Oppvarming i disse byggene har stort sett vært olje og elkjeler. I dag brukes kun fjernvarme til oppvarming av disse byggene. I tråd med vedtaket i kommuneplanen er alle som skal foreta vesentlig ombygging eller rehabilitering innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme pålagt å knytte seg til anlegget. Innføring av passivhusstandard antas å medføre at energibehovet i denne type bygg reduseres betydelig i forhold til dagens nybygg. Det pågår for tiden en utredning i fagmiljøer om hvorledes fjernvarme kan utnyttes i forhold til passivhus. I ny plan- og bygningslov ( 27-5) gis kommunen anledning til å gjøre unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Varmepumper Fredrikstad kommune har hatt stor fokus på varmepumper som erstatning for olje og elektrisk oppvarming. Det er installert 25 varmepumper (luft/vann eller vann/vann) av forskjellige dimensjoner i både nye og gamle bygg. Varmepumper blir alltid vurdert i nye bygg og i rehabiliteringsprosjekter. Utfasing av oljefyr Fredrikstad kommune har de siste årene faset ut 14 oljekjeler i kommunale bygg. Anlegg som blir fjernet erstattes med fjernvarme innenfor konsesjonsområdet. Bygg som er utenfor konsesjonsområdet benytter pelletsanlegg, flisanlegg eller varmepumper i kombinasjon med elektrisitet. Energimerking Fredrikstad kommune har avsatt 1,5 millioner til kartlegging og gjennomføring av energimerking i Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg krever at det foreligger energiattest for yrkesbygg over m 2. Ti skoler skal energimerkes i Prioriteringen er basert på areal og hvor det ikke er planlagt rehabilitering. Utfordringen er at de fleste byggene er gamle og at flere bygg mangler FDV - dokumentasjoner, samt tegninger. Fredrikstad kommune oppnår med dette å sette fokus på reduksjon av energibruken og bedre indikasjon på hvilken byggeteknisk tilstand bygningene er i. Det blir fremstilt tiltakslister med forslag til energieffektiviserende tiltak som kan gjennomføres i bygningene. Etter at energimerking er gjennomført er det ønskelig å få utarbeidet en plan for ENØK i byggene og gjennomføre de viktigste tiltaksforslagene. Energiattesten er gyldig i 10 år og kan oppdateres etter at tiltakene er gjort. Side 27

31 Mål Stasjonær energi i kommunale bygg 3.1 Spesifikt energiforbruk i kommunale bygg skal reduseres med 20 % innen Fredrikstad kommune skal på sikt fase ut alle fossile energikilder og gå over til fornybare energikilder i alle kommunale bygg. 3.3 Fredrikstad kommune skal aktivt prøve ut nye former for fornybar energi og nye energiløsninger. Tiltak: Bedre styring av tekniske anlegg som varme, belysning og ventilasjon i kommunale bygg Bedre energistyring Beskrivelse: Kostnad: Energieffekt: Personalressurser er allerede avsatt. Erfaringsmessig gir dette en reduksjon på 5-20 % avhengig av utgangspunktet Holdningskampanje om energiledelse og -forbruk for vaktmestre og brukere i kommunale bygg Beskrivelse: Kostnad: Energieffekt: Arbeidstid Gjennomføre en holdningskampanje om energiledelse/-forbruk for vaktmestre og brukere i kommunale bygg. Lage en instruks/rutine for bruk av energi. Skal bidra til at målet om 20 % reduksjon oppnås innen Utarbeide en oversikt over oljekjeler og -forbruk i kommunale bygg Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Ca. kr ,- til ,-. Utarbeide en oversikt over hvilke bygg som har oljekjeler og hvor mye disse er i bruk. Deretter vurderes rekkefølgen på utfasing. Skal føre til reduserte utslipp av CO 2 fra oljekjeler. Side 28

32 Ved å bygge et nærvarmeanlegg på Rolvsøy vil man kunne få fjernet olje- og elkjeler på tre eksisterende bygg: - Rekustad skole - Rolvsøyhallen - Rolvsøy sykehjem og utvidelsen med nye omsorgsboliger. Et slikt nærvarmeanlegg kan også betjene et eventuelt nytt boligfelt og Nærvarmeanlegg på Rolvsøy * Beskrivelse: Kostnad: Klima- og energieffekt: Det knytter seg kostnader til å utrede tiltaket. Et nærvarmeanlegg i denne størrelsesorden vil koste ca. 8 millioner. Flisanlegget på Gaustad er en modell som kan benyttes. Rolvsøy sykehjem har en el kjele som grunnlast og oljekjele som spisslast. Rekustad skole har også oljekjel. I 2011 var oljeforbruket for disse to byggene liter. En energiomlegging vil gi 4 tonn sparte CO 2 utslipp årlig fra oljefyrene. I tillegg ville vi konvertert elkjeler som tilsammen bruker 1.2 GWh. * Tiltaket må sees i sammenheng med en eventuell utbygging av fjernvarmenettet i området. Montere solfangere på bygg med svømmehall og bygg som har bergvarme. Det er for å lade borehullene sommerstid og oppvarming av bassengvannet. Dette gjelder kun bygg utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Prøve ut solfangere Beskrivelse: Kostnad: Energieffekt: Kostnader er vanskelig å anslå og må utredes i hvert enkelt tilfelle. På en skyfri sommerdag kan man oppnå en innstrålingen på 8,5 kwh/m Foretrekke bruk av varmeveksler til oppvarming av forbruksvann Beskrivelse: Kostnad: Energieffekt: Foretrekke bruk av varmeveksler til oppvarming av forbruksvann fremfor varmtsvannsbereder der det er mulig. Variabel Konvertering fra elektrisitet. Disse målene og tiltakene må integreres i neste rullering av byggehåndboka. Side 29

33 3.4 Vann og avløp Fredrikstad kommune drifter 176 avløpspumpestasjoner. Strømforbruket til disse er ca. 4,4 GWh årlig. 20 % av vannet som distribueres til forbruker må trykkforsterkes til høyereliggende bebyggelse. 3,2 millioner kubikkmeter vann trykkforsterkes årlig og til dette brukes kwh årlig. (0,2 kwh per kubikkmeter vann.) Strømforbruk til pumper Strøm til kloakkpumping: 4,4 GWh Strøm til trykkforsterkning: 0,6 GWh Totalt strømforbruk: = 5,0 GWh Årlig produseres 16 millioner kubikkmeter vann i Fredrikstad kommune. Det medgår 1 Kwh til produksjon av 1 kubikkmeter vann. Produksjonen av den samlede mengden drikkevann i Fredrikstad forbruker dermed 16 GWh. 36 % av drikkevannet kommer aldri frem til forbruker, men lekker ut gjennom et utett ledningsnett. Før det ble avsatt økte ressurser til lekkasjesøking i 2010, var lekkasjeprosenten hele 42 %. Mål Redusert energiforbruk innen vann og avløp 4.1 Lekkasjeprosenten skal ned fra 39 % til 35 % innen (Jf. RTDs handlingsplan ) 4.2 Det relative energiforbruket til drift av avløpspumpestasjoner skal ikke øke. Tiltak: For å nå målet om en lekkasjeprosent på 35 må det utføres lekkasjesøking Redusere lekkasje av drikkevann Beskrivelse: Kostnad: Energieffekt: Årlig driftsutgift på kr ,-. (Allerede avsatt.) Ved måloppnåelse spares årlig ca. 1 GWh. Dersom årlig vedlikehold ikke utføres økes strømforbruket med % Vedlikehold av pumper Beskrivelse: Kostnad: Energieffekt: Penger er avsatt på driftsbudsjett. Reduksjonen i energiforbruk før og etter vedlikehold er ca %. Over tid gror avløpsledningene. Pluggkjøring rengjør rørene slik at pumpemotstanden blir mindre. Det er omfattende å foreta pluggkjøringer, derfor gjøres dette med et visst tidsintervall Pluggkjøring av rør Beskrivelse: Kostnad: Energieffekt: Dette tas over driftsbudsjettet. Aktiviteten er avhengig av tilgjengelige ressurser samt tilgjengeligheten til anlegget. Reduksjonen i energiforbruk før og etter pluggkjøring kan være opp mot 30 %. Side 30

34 Forbruk (kwh) Figuren under viser effekten pluggkjøring og vedlikehold har på energiforbruket knyttet til avløpspumpestasjoner: Den blå kurven viser energiøkning pga. slitasje i pumpene, den røde kurven viser hvordan energiforbruket stiger etter hvert som rørledningene tetter seg. Hvert tredje år kjører man plugg og rengjør rørene. Da vil energiforbruket synke til utgangspunktet. Det totale energiforbruket (grønn linje) øker da i 3 år, for så å falle, for så å øke i 3 år, osv. Den lilla kurven merket «kwh uten tiltak», er et teoretisk merforbruk hvis vi ikke gjør noen tiltak; dvs. ikke vedlikeholder og ikke plugg-kjører kwh (slitasje) kwh (pluggkjøring) kwh totalt År Fig 3.7: Effekten pluggkjøring og vedlikehold har på energiforbruket knyttet til avløpspumpestasjoner. Side 31

35 3.5 Landbruk JORDBRUK Jordbruket står for 8 % av de samlede norske klimagassutslippene, og er den viktigste kilden til utslipp av metan og lystgass ( Det meste av metanutslippene kommer fra drøvtyggernes fordøyelse, mens resten oppstår ved gjødsellagring. Størsteparten av utslippene av lystgass fra jordbruk skyldes bruk av nitrogenholdig kunstgjødsel og husdyrgjødsel. Utslippene påvirkes av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt hva som dyrkes. Resten av lystgassutslippene stammer hovedsakelig fra dyrkede myrer, nedbrytning av vekstrester som halm i jorda og gjødsellagring. I tillegg kommer utslipp av CO 2 fra forbrenning av olje til oppvarming og diesel til landbruksmaskinene. Disse utgjør rundt 1 % av de samlede norske klimagassutslippene. Vi har ikke tilsvarende tall for Fredrikstad. I St. melding nr. 39 ( ) (Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen) har regjeringen satt seg som mål å gjennomføre utslippsreduksjoner i jordbruket på 1,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter innen Dette skal blant annet skje gjennom: 30 % av husdyrgjødsel skal gå til biogassproduksjon. 10 % reduksjon av nitrogengjødsel i jordbruket. 10 % årlig økning i produksjonen av bioenergi. Øke andelen av økologisk landbruk til 15 %. Landbruksforvaltnings rolle knyttet til klima i dag handler primært om rådgiving overfor gårdbrukerne knyttet til følgende tema: Riktig gjødsling Bedre grøftetilstand Minske jordpakking Redusert jordarbeiding / Ikke høstpløying Dieselforbruk i landbruket I Fredrikstad har vi ca daa med dyrket mark. Gjennomsnittlig bearbeides hvert dekar maskinelt i 3 timer. Maskinene bruker i snitt 10 liter per time. Dette utgjør omtrent 2 millioner liter diesel årlig. Det er et potensiale for å minske utslipp av CO 2 fra landbruksmaskiner ved å øke andelen biodiesel, men dette er et statlig anliggende. Kommunen har ingen påvirkningskraft knyttet til drivstofforbruket utover å stimulere til drivstoffbesparende teknikker. Driftsmessig god løsning Landbruket i Norge har gjennomgått en meget stor strukturrasjonalisering. Dette er en prosess som synes å vedvare på så vel landsplan som i Fredrikstad. Siden 1992 har antall gårdsbruk her i landet gått ned fra gårdsbruk til ca i dag. Det skjer med andre ord en omfattende brukssammenslåing. I den sammenheng er det meget viktig å danne bærekraftige bruk med en rasjonell arrondering av jordteigene så vel i størrelse som i avstand. Dette er et viktig grep for å effektivisere driften og for å redusere innsatsfaktorer som arbeidstid, energi og drivstoff og derved redusere utslipp av klimagasser og slitasje på offentlige veier. Fredrikstad kommune bør følge opp dette med bakgrunn i Rundskriv M- 3/2011 og Konsesjonsloven. Grøfting Utslipp av lystgass fra dyrket mark øker når arealene er dårlig drenert. I Fredrikstad er det foretatt lite drenering etter Avvikling av tilskudd til drenering gjorde lønnsomheten til Side 32

36 dette liten. Krav til mer effektiv drift har de siste åra ført til større driftsenheter og bruk av større traktorer og maskiner. Dette har ført til store problemer med jordpakking. En kombinasjon av dårlig drenering og dårlig jordstruktur gir lavere avlinger og økt fare for klimautslipp. Vi anslår at ca. 10 % av den dyrka marka har meget dårlig grøftetilstand, 20 % dårlig tilstand og 20 % bra tilstand. Omkring 50 % er tilstrekkelig drenert. Grøftenes varighet er i gjennomsnitt 30 år. Det vil si at det er et årlig behov for å grøfte daa. Med et stort etterslep antar vi at det i neste tiårs periode bør grøftes daa årlig. Fra 2013 har Landbruksdepartementet innført et tilskudd på kr pr daa grøftet areal. Dette vil øke interessen for grøfting. Nitrogengjødsling Tall fra SSB viser at det i Fredrikstad blir brukt ca. 1,5 2 kg mer nitrogen per daa, enn det som blir nyttiggjort av åker- og engvekstene. Dette utgjør omtrent 15 % av tilført nitrogen i husdyr og mineralgjødsel. Dette vil si at en reduksjon i bruken av nitrogen på inntil 10 % ikke vil få negativ påvirkning på avlingsnivået. Avrenning til bekker og vassdrag Det har lenge vært fokus på jordavrenning fra dyrket mark til bekker og vassdrag. Slik avrenning drar med seg næringsstoffer som igjen gir oppblomstring av uønsket fauna i vassdragene. Dette er en uheldig situasjon og er skadelig for både klima og miljø. I den senere tid har det blitt rettet større fokus på avrenning av fosfor. Landbruket har utført tiltak i form av gjødselplaner og miljøplaner for å redusere bruk av fosfor i den grad kulturplantene trenger dette. Avrenning av fosfor og andre miljøfarlige stoffer fra punktutslipp fra husholdningene i Fredrikstad kommune følges opp med bakgrunn i Vanndirektivet. Husdyrgjødsel For å sikre en best mulig utnyttelse av husdyrgjødselen, må den brukes i vekstsesongen. Dette krever en lagerkapasitet for minst 12 måneders gjødselproduksjon. Dagens krav er lager for 8 måneder, noe som ofte fører til spredning av gjødsel etter innhøsting. Selv med rask nedmolding, blir lekkasjen av nitrogen og andre næringsstoffer stor. Økt lagerkapasitet for å hindre gjødselspredning etter innhøsting vil for mange bønder være en økonomisk utfordring. Kommunen kan gi tilskudd til utbedring av lager gjennom SMIL-ordningen (spesielle miljøtiltak i landbruket). Bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogass. FREVAR samarbeider med landbruket i nærområdet for levering av husdyrgjødsel til biogass. Prosessen er ikke avklart. Forsøk på å etablere mindre, lokale biogassanlegg har vist seg ikke å være økonomisk lønnsomt. En videre satsning på slike anlegg vil kreve nye økonomiske virkemidler. Side 33

37 Mål jordbruk 5.1 Reduksjon i dieselforbruket på landbruket på 1 % årlig. 5.2 Flere husdyrbruk skal ha lagerkapasitet til et års produksjon av husdyrgjødsel % redusert nitrogen gjødsling. 5.4 Drenering av dyrket mark økes til daa per år. 5.5 Ingen nybygg / vesentlig ombygde bygg skal ha olje som energibærer. Tiltak: Økokjøring i landbruket Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Landbruksforvaltningen øker innsatsen til rådgiving / kunnskapsbygging om økokjøring. Arbeidstid og kursholdere. Dagens antatte forbruk på 2 millioner liter diesel representerer et utslipp på tonn CO 2. Klimaeffekten av økokjøring vil avhenge av deltakelse og oppfølging i næringen. 1 % årlig forbedring utgjør 53 tonn CO og Bidra til at alle husdyrbruk skal ha lagerkapasitet til et års produksjon Veiledning om bruk av gjødsel Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Økt bruk av arbeidstid i landbruksforvaltningen. Landbruksforvaltningen øker innsatsen på rådgiving / kunnskapsbygging om viktigheten av: - Tilstrekkelig lagerkapasitet. Økt lagerkapasitet vil for mange gårdbrukere representere en betydelig utgift. Redusert gjødsling reduserer utslipp av lystgass, men er vanskelig målbart. - Riktig gjødsling. Den som gjødsler mer enn det som er nødvendig for avlingen vil a en økonomisk gevinst av å redusere gjødslingen. Landbruksforvaltningen øker innsatsen på rådgiving / kunnskapsbygging om viktigheten av mer grøfting gjennom bruk av økonomiske virkemidler Veiledning om, og støtte til, grøfting av dyrket mark Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Økt bruk av arbeidstid i landbruksforvaltningen. Fredrikstad kommune gir kr 500,- i støtte per daa til maks 500 daa for grøfting som ikke mottar annen offentlig støtte. Årlig utgift: kr ,-. Økt grøfting reduserer utslipp av lystgass, men er vanskelig målbart. Side 34

38 5.5.1 Energiomlegging fra olje til ny fornybar energi i veksthus, korntørkere og driftsbygninger Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Økt bruk av arbeidstid i landbruksforvaltningen. Landbruksforvaltningen øker innsatsen på rådgiving / kunnskapsbygging om energiomlegging ved nybygg og ombygging, blant annet gjennom info om Innovasjon Norges støtteordninger. Et gårdsbruk som for eksempel bruker liter fyringsolje vil redusere utslippet med 260 tonn CO 2. SKOGBRUK Skogen i Norge øker sterkt i volum og i tilvekst. Siden 1925 er stående volum fordoblet til 736 millioner m 3. Årlig tilvekst har økt fra 10,7 til 25,5 millioner m 3, og den årlige tilveksten binder rundt halvparten av landets klimagassutslipp. Høy tilvekst og varig bruk av treprodukter sikrer best karbonbinding i skog. I St.melding nr. 39 er det lagt til grunn at det er mulig å øke den årlige produksjonen av trelast med 1,25 millioner m 3 nasjonalt. Forbruket av bioenergi i Norge i dag utgjør 16 TWh, men regjeringen har som mål å øke uttaket med inntil 14 TWh innen Produktivt skogareal i Fredrikstad er ca dekar. Den stående kubikkmassen er omtrent 1 million m 3 og skogen i Fredrikstad har en tilvekst på rundt m 3 i året. Hvis hele tømmertilveksten fra skogene i Fredrikstad ble brukt til oppvarming ville det gitt ca. 58 millioner kwh eller nok energi til oppvarming av husstander i kommunen i ett år. Det er mulig å øke både tilvekst og dermed øke hogstkvantum gjennom en aktiv skjøtsel av skogen uten å forringe naturmangfoldet. Skog som vokser binder CO 2. Dess mer den vokser, jo mer CO 2 bindes. I gjennomsnitt kan 1 m 3 tømmer binde om lag 1,5 tonn CO 2 pr. år. Med et tømmervolum på snaut 1 million m 3 binder skogene i Fredrikstad opp ca. 1,5 millioner tonn CO 2. Dette frigjøres først når tømmeret eller foredlingsproduktene brennes eller råtner. Det er derfor viktig å ha mest mulig ung og veksterlig skog i kommunen. Dagens årlige tilvekst binder ca tonn CO 2. Til sammenlikning tilsvarer dette ca. halvparten av utslippet fra den samlede bilparken i Fredrikstad. Gjennom forskningsprosjektet KlimaReg vil Østfoldforskning og UMB gjennomføre analyser for å dokumentere hvordan skogen i Fredrikstad kan forvaltes best mulig for å begrense klimagassutslipp i vekstfasen og ved utnyttelse av ressursene, samtidig som biologisk mangfold og økonomisk forsvarlig drift sikres. Mål - skogbruk 5.6 Stimulere til økt uttak av virke fra kommuneskog uten at det biologiske mangfoldet forringes. 5.7 Rask og tettere gjenplanting av hogstflater og økt suppleringsplanting. 5.8 Kartlegge kommunens mulige produksjonsarealer for uttak av biovirke. Side 35

39 Tiltak: Kommunen har egne bioenergianlegg. Disse kan sikres råstoff fra gjennom uttak fra kommuneskog Produksjon av energiflis til egne bioenergianlegg Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Det knytter seg kostnader til uttak, transport og oppflising, anslagsvis kr 90,- per m 3 ferdig flis. Tiltaket har en klimaeffekt såfremt det øker nettoproduksjonen i skogen. 1 m 3 ny skog binder 1,5 tonn CO 2 pr. år Stimulere skogbrukerne til rask gjenplanting og suppleringsplanting Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Økt bruk av arbeidstid i landbruksforvaltningen. Landbruksforvaltningen øker innsatsen på rådgiving / kunnskapsbygging om aktiv skogskjøtsel som øker CO 2 binding. Tiltaket har en klimaeffekt såfremt det øker nettoproduksjonen i skogen. 1 m 3 ny skog binder 1,5 tonn CO 2 pr. år. Redusere planteavstanden i plantefeltene i kommuneskogen fra 220 cm til 180 cm Større planteantall i plantefeltene Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Ca. 50 % økning av den årlige utplantingskostnaden: Kr 525,- per år per da. 53 tonn CO 2 bundet i 35 m 3 skog per år per da Kartlegge tilgangen på biomasse- og hogstavfallsressurser/ Vurdere hvor stor andel som kan utnyttes i et helhetlig perspektiv Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Økt bruk av arbeidstid i landbruksforvaltningen. Fredrikstad kommune har inngått et samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap. Temaer som blir belyst er: - Ressurspotensialet i stående skog. - Ressurspotensialet i hogstflater og hogstavfall. - Forvaltning av skogen i et 100 års perspektiv. Gir et faglig grunnlag for en bedre forvaltning av ressursene. Dette vil kunne få stor klimaeffekt. Side 36

40 3.6 Kjøring i kommunal tjeneste Fredrikstad kommune har et transportbehov særlig knyttet til helse- og tekniske tjenester. Dette transportarbeidet resulterte i 2011 i et utslipp på tonn CO 2. I tillegg bruker ansatte private biler til møtevirksomhet og liknende. Dette transportarbeidet resulterte i 2011 i et utslipp på 220 tonn CO Kommunale bensinbiler Kommunale dieselbiler Ansattes bensinbiler Ansattes dieselbiler Fig 3.8: Oversikt over andel av klimagassutslippene knyttet til kommunale kjøretøy og ansattes kjøring i tjeneste. Tallene er tonn CO 2. Den kommunale bilparken per 2011 består av: 276 personbiler, varebiler og pickuper 36 lastebiler 12 utrykningskjøretøyer brann 18 minibusser 20 maskiner (Gravemaskiner, traktorer, veghøvel, hjullaster osv.) 40 tilhengere, kompressorer og andre småmaskiner Bil og maskinparken bruker i hovedsak fossilt drivstoff. Fredrikstad kommune har per januar 2013 to renovasjonsbiler og seks små tjenestebiler på biogass. Disse kjører til sammen ca km i løpet av et år. I tillegg har FREVAR 10 biogassbiler som brukes i driften på anleggene. Kommunen har gode erfaringer med de små tjenestebilene som går på biogass. Virksomhet renovasjon har imidlertid hatt store problemer med ståtid på de to kjøretøyene som går på biogass. Østfold fylkeskommunes satsning på biogassdrevne busser vil med stor sannsynlighet endre denne situasjonen og Fredrikstad kommune vil derfor i denne planens periode vurdere innkjøp av tyngre kjøretøy som går på biogass. Vi antar at 20 % av kommunens tunge kjøretøy (unntatt utrykningskjøretøy) vil gå på biogass innen Mål Kjøring i tjeneste Kommunale kjøretøy: 6.1 Kommunens bil- og maskinpark skal redusere de samlede utslipp av klimagasser med 20 % innen Dette skal oppnås ved å anskaffe lette og tunge kjøretøy som er elektrisk drevet eller går på biogass. * Det skal etableres ladestasjoner ved virksomheter som anskaffer elbiler. Tilrettelegging for kjøring med private ladbarebiler i tjeneste: 6.2 Sammenfaller med mål 1.4 og tiltak i kap. 3.1 Areal og transport. Sykling på tjenestereiser: 6.3 Bedre tilrettelegging for at ansatte kan sykle på tjenesteoppdrag. * For elektriske kjøretøy skal det kjøpes opprinnelsesgarantier for strømmen som brukes. Side 37

41 Tiltak: Anskaffe elbiler Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Anskaffe tilstrekkelig med elbiler for å nå utslippsreduksjonsmålet. Merkostnaden vil primært knytte seg til å etablere ladeinfrastruktur. Kostnaden er variabel. 2,5 tonn CO 2 årlig per elbil Anskaffe biogassbiler Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Anskaffe biogassbiler der det er praktisk mulig i forhold til plassering av fyllestasjoner, bilstørrelse og bruksområde. For små tjenestebiler anslås det en økt investeringskostnad på kroner pr bil. Kostnaden for lastebiler er vanskelig å beregne fordi markedet er i stor utvikling. 2,5 tonn CO 2 årlig per elbil. Alle faste sjåfører skal kurses i økokjøring innen utgangen av Økokjøring Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Ved bruk av interne instruktører ca kroner pr avdeling i tillegg til kursdeltakeres arbeidstid. Erfaringsmessig 5 % drivstoffbesparelse der kurs er gjennomført Tilrettelegging for kjøring med private ladbare biler i tjeneste Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Utgiften til ladestasjon er variabel. Utgift for tilrettelegging av strøm for senere utvidelse er lav. Etablere ladeinfrastruktur som beskrevet i kap. 3.1 Areal og transport. En slik tilrettelegging vil også gjøre det enklere for ansatte å kjøre med ladbare bil til og fra arbeid. Tilstedeværelsen av ladere bidrar til å gjøre det lettere for potensielle elbilkjøpere å velge elbil fremfor en fossilt drevet bil. Side 38

42 6.3.1 Alle større kommunale virksomheter legger til rette for at ansatte kan sykle på tjenesteoppdrag Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Ca. kr per sykkel. Ca kr ,- per el-sykkel Alle større virksomheter som har et transportbehov som kan dekkes av sykkel tilrettelegger slik at ansatte kan bruke sykkel på tjenesteoppdrag. Virksomhetene vurderer selv om el-sykkel eller vanlig sykkel er mest hensiktsmessig. For hver reduserte km bilkjøring sparer vi 170 g / CO 2. Vurdere el- / biogassbiler i noen virksomheter Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Vurdere å innføre el-/ biogassbiler i virksomheter med stort behov for kjøring og der ansatte i dag benytter private kjøretøy. Utgift til kjøp/leasing av el- /biogassbil samt etablering ladeinfrastruktur i virksomhetene. Tidligere kjøregodtgjørelse spares. 2,5 tonn CO 2 årlig per elbil. Side 39

43 3.7 Utdanning Bærekraftig utvikling og klima dekkes av flere fag i skolen og kunnskapsbyggingen hos barna knyttet til klima foregår i hele oppveksten og skolegangen. Skoler og barnehager i Fredrikstad har lenge hatt fokus på klima og miljø. Idébanken under kan brukes av skoler og barnehager for å gjøre undervisningen knyttet til klimaspørsmål interessant og spennende. Den tar utgangspunkt i skolens læreplan, men kan benyttes av barnehager også. Temaer: Kildesortering og gjenbruk Energi og transport Hovedpunkter fra kompetansemålene i læreplanen: Hvordan kildesortere? Hvorfor kildesortere? Hvilke energikilder har vi? Hva er fornybare energikilder? Hvorfor er fornybare energikilder viktig? Konsekvenser for miljøet, lokalt og globalt. Idébank for tiltak: Delta på miljødagen Garbagiamysteriet Miljøfyrtårn Telysjakten Garasjesalgdagen Avfallssafari Markere Earth Hour Regnmaker skole Mobilitetsuka Beintøft Smart til jobben Klima generelt / bærekraftig utvikling Hvordan påvirker menneskelige aktiviteter naturområder / klimaforandringer? Ulike interessegruppers syn på påvirkningen Tiltak for bærekraftig utvikling? Læringsbesøk på Inspiria Hvaler nasjonalpark Miljøfyrtårn NyVigra Den naturlige skolesekken 7.1 Mål - Økt aktivitet i skoler og barnehager knyttet til temaene: Kildesortering og gjenbruk Energi og transport Klima generelt / bærekraftig utvikling Tiltak: Økt gjennomføring av aktiviteter om klima og miljø Beskrivelse: Kostnad: Klimaeffekt: Økt fokus i virksomhetene. Alle skoler og barnehager gjennomfører årlig minst en av aktivitetene innenfor hvert av temaene nevnt over. Klimaeffektene av tiltaket er indirekte og derfor ikke målbare i tonn CO 2. Side 40