Oppfølging av tiltakene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet. Sluttrapport 2018

Transkript

1 Oppfølging av tiltakene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Sluttrapport 2018

2 1 Innhold Innledning... 2 Oppsummering og konklusjon Kampanjer og informasjon (kapittel 5.1) Trafikantopplæring (kapittel 5.2) Utvikling av føreropplæringen og førerprøven (kapittel 5.3) Ungdomstiltak (kapittel 5.4) Tiltak rettet mot eldre trafikanter (kapittel 5.5) Trafikanttiltak rettet mot MC-førere (kapittel 5.6) Tiltak rettet mot innvandrere (kapittel 5.7) Tiltak rettet mot yrkessjåfører (kapittel 5.8) Behov for å vurdere regelverksendringer knyttet til trafikantatferd (kapittel 5.9) Kontroll av trafikanter (kapittel 6.1) Kontroll av kjøretøy (kapittel 6.2) Tilsyn (kapittel 6.3) Straff og sanksjoner (kapittel 6.4) Kjøretøytiltak - Forskrifter og tekniske krav (kapittel 7.1) Tiltak for snøscootere og ATV (kapittel 7.2) Intelligente transportsystemer (ITS) i kjøretøy (kapittel 7.3) Verktøy for planlegging og prioritering av veginvesteringer (kapittel 8.1) Investeringer på riksvegnettet (kapittel 8.2) Drift og vedlikehold (kapittel 8.3) Varsling og sikring av arbeid på veg (kapittel 8.4) Fartsgrenser (kapittel 8.5) Areal- og transportplanlegging (kapittel 8.6) Intelligente transportsystemer (ITS) på veg (kapittel 8.7) Varsling, førstehjelp og behandling (kapittel 9.1) E-Call (kapittel 9.2) Ulykkesdata (kapittel 9.3) Sikkerhetsstyring (kapittel 10.1) Trafikksikkerhet i virksomheter (kapittel 10.2) Organisatoriske prosesser for å bringe trafikksikkerhetsarbeidet videre (kapittel 10.3) Valg av sikre kjøretøyer (kapittel 10.4)... 75

3 2 Innledning I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg står det at: «Tiltaksplanen vil bli fulgt opp gjennom årlige rapporter til Samferdselsdepartementet. I disse vil det bli vist hvordan vi ligger an i forhold til etappemålet og tilstandsmålene. Etter år 2 og 4 vil det i tillegg bli laget en statusgjennomgang med hensyn til gjennomføring av oppfølgingstiltakene.» Denne sluttrapporten etter fire år inneholder en statusgjennomgang av de 122 oppfølgingstiltakene som de nasjonale aktørene har forpliktet seg til å gjennomføre. Vurderingen er gjort våren Hvert tiltak er plassert i en av fire kategorier: Tiltak. Tiltak. Tiltak. Tiltak. Tiltaket er gjennomført/ferdigstilt Tiltaket er startet opp, men ikke ferdigstilt Tiltaket er ikke påbegynt Det er tatt en beslutning om at gjennomføring av tiltaket ikke er hensiktsmessig Tiltaksplanen inneholder også en rekke tiltak fra andre aktører. I denne oppsummeringen er det ikke rapportert for tiltakene til fylkeskommunene, storbykommunene, interesseorganisasjonene eller andre aktører. Oppsummering og konklusjon Etter gjennomgangen, er 68 tiltak gitt statusfarge grønn, 28 gitt statusfarge gul og 24 gitt statusfarge rød. 2 tiltak er av ulike årsaker ikke hensiktsmessig å gjennomføre, og har fått farge grå. De fleste tiltaksområdene har en ganske jevn fordeling av grønne, gule og røde tiltak. Tre områder skiller seg likevel ut med lav oppfølgingsgrad. Dette er tiltak rettet mot yrkessjåfører, intelligente transportsystemer (ITS) i kjøretøy og valg av sikre kjøretøy. Her vil det være behov for økt innsats i neste planperiode. Etter en helhetlig gjennomgang, kan det virke som om samarbeidstiltak der flere aktører er involvert er de vanskeligste å gjennomføre. Forklaringen på dette kan være at disse tiltakene ofte inneholder nye virkemidler og arbeidsmåter, i tillegg til å kreve ekstra ressurser. Flere av tiltakene er videreført i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg , enten i samme form eller noe endret. Dette er spesifikt omtalt for de enkelte tiltak.

4 3 1. Kampanjer og informasjon (kapittel 5.1) Tiltak 1 Statens vegvesen og politiet vil utvikle og gjennomføre en ny fartskampanje rettet mot ungdom og unge voksne. Ansvar: Statens vegvesen (Trafikant- og kjøretøyavdelingen/transportavdelingen) og politiet Kontaktperson fra Statens vegvesen: Rita Aarvold (Trafikksikkerhetsseksjonen) Kontaktpersoner fra politiet: Roar Skjelbred Larsen og Dag Gjærum En ny fartskampanje rettet mot ungdom og unge voksne ble utviklet og lansert høsten Målgruppen for kampanjen har vært vanlige unge menn som kjører km/t over fartsgrensen, og målet var å gjøre det sosialt uakseptabelt å kjøre for fort. Det ble bevisst valgt å ikke fokusere på de såkalte «verstingene», da disse er en relativt liten gruppe, og er vanskelige å nå gjennom tradisjonelt kampanjearbeid. Kampanjen het «Ungdom og fart». Unge mennesker er en utfordrende målgruppe og kampanjen har hatt som mål å snakke til unge på deres språk i deres kanaler. Kampanjen ble videreført i 2015 og 2016, og avsluttet desember Det har blitt gjennomført kontinuerlige evalueringsundersøkelser som viser at kampanjen har fått mye oppmerksomhet og er godt mottatt i målgruppen. Endelig sluttevaluering ferdigstilles av Sintef våren Følgende materiell er utarbeidet: The Kid (hovedfilm): Fartsovertredelser er umodent og skaper ikke tilhørighet 4 Informasjonsfilmer (animasjon). Tema: (1) Fartsovertredelser er umodent, (2) Restfart, (3) Fart etter forholdene og (4) Misforståelsen Bakomfilm (Om kampanjen og The Kid): - Intervju med regissør, reklamebyrå, psykolog, politiet, Statens vegvesen Som far så sønn (film rettet mot foreldre): Holdninger til fart og fartsatferd går i arv Kampanjeside Facebookside Facebook konseptet Baksetet - To jenter «overtok» facebooksiden i en uke og vi produserte en rekke små filmer for å informere og aktivisere målgruppen på facebook Bruk av mange ulike «influencere» for å nå direkte ut til målgruppen i deres form, stil og tone. Influencernes filmer er publisert i deres egne kanaler og på kampanjens facebookside. Kampanjeskiltet «På hvilken side av fartsgrensen er du på» har vært oppe over hele landet i ukene Filmen «Som far så sønn» har blitt vist i flere mengdetreningskurs, der dette har vært mulig. Kampanjen har hatt to kampanjepulser hvert år, hvor første puls har vært lagt samtidig med politiets TISPOL fartskontrolluke. Kampanjen har i sin helhet blitt utviklet og implementert av Statens vegvesen, men politiet har stilt seg bak budskapet og står som avsender for kampanjen i filmene «The Kid» og «Som far så sønn». Tiltaket er videreført i tiltak 6 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

5 4 Tiltak 2 Statens vegvesen vil utvikle og gjennomføre en ny bilbeltekampanje. Ansvar: Statens vegvesen (Trafikant- og kjøretøyavdelingen/ Kommunikasjonsavdelingen) Kontaktpersoner: Ingunn Haavi Finstad (Kommunikasjonsavdelingen) og Rita Aarvold (Trafikksikkerhetsseksjonen) Kampanjen «Belte i buss» ble igangsatt i 2015, i tett samarbeid med NHO Transport, Norsk Transportarbeiderforbund og Yrkestrafikkforbundet, i tillegg til aktører i bussbransjen. Målgruppen er alle som har mulighet til å ha på seg belte på bussen. Sekundærmålgruppen er bussjåfører. Målet er å øke kunnskapen og bevisstheten, for slik å øke beltebruken. Det ble i 2015 gjennomført kontroller av passasjerer og sjåfører i buss vår og høst, uten at det ble ilagt gebyr for manglende bruk av belte. Fra og med høsten 2016 ble det ilagt gebyr for manglende bruk av belte. Kombinasjonen kommunikasjon og kontroll er en viktig suksessfaktor for kampanjen. Følgende materiell er utarbeidet: «Barnekontrolløren»: Kampanjefilm hvor to barn er kontrollører, og formidler hvilke fare det er for medpassasjerene om du selv ikke fester beltet. Den nettbaserte testen «Hvor tung blir du i fart» Plakater, klistremerker og flyers som er trykket og sendt til busser over hele landet Digitale annonser, som er gjort tilgjengelig for busselskap og bransjeorganisasjoner via vegvesen.no Facebook-siden Bruk av «influencere» for å nå ut til en yngre målgruppe, med to filmer publisert i deres egne kanaler Det er gjennomført årlige evalueringsundersøkelser, som viser at kunnskapen og bevisstheten om beltebruk i buss har økt siden oppstarten i Utfordringene er fortsatt knyttet til vaner og sosial aksept. Respondentene oppgir at påminnelser fra bussjåfør og kontroller er det som skal til for å øke beltebruken. Kampanjen vil bli videreført. Basert på resultater fra evalueringene vil kommunikasjonen spisses mer mot unge i alderen år. Tiltak 3 Statens vegvesen vil inngå et samarbeid med NHO Transport, Norges Lastebileierforbund, Norsk transportarbeiderforbund og Yrkestrafikk-forbundet, med sikte på å øke bruken av bilbelte blant førere av tunge kjøretøyer. Ansvar: Statens vegvesen (Transportavdelingen) Kontaktperson: Rita Aarvold (Trafikksikkerhetsseksjonen) Statens vegvesen har et samarbeid med NHO Transport, Yrkestrafikkforbundet og Norsk Transportarbeiderforbund i forbindelse med belte-i-buss kampanjen. Målgruppen for kampanjen er foruten busspassasjerene også buss-sjåførene.

6 5 Dette tiltaket er videreført i tiltak 24 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Det er ikke innledet noe direkte samarbeid med interesseorganisasjonene om beltebruk blant førere av andre tunge kjøretøyer enn buss. Tiltak 4 Trygg Trafikk vil gjennomføre kurs om sikring av barn i bil i alle fylker minst annethvert år. Ansvar: Trygg Trafikk Kontaktperson: Tori Grytli Trygg Trafikk sine kurs om sikring av barn i bil tilbys til forhandlere, helsepersonell og kontrollpersonell i politiet og Statens vegvesen. I planperioden er det gjennomført kurs i de fleste av landets fylker. Tiltaket er videreført med justeringer gjennom tiltak 28 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 5 Trygg Trafikk vil videreføre kampanjen «Tryggest bakovervendt» og gjennomføre årlige tellinger. Ansvar: Trygg Trafikk Kontaktperson: Tori Grytli Det anbefales at barn i bil sitter bakovervendt så lenge som mulig, helst til de minst har fylt fire år. Trygg Trafikk gjennomfører hvert år en tilstandsundersøkelse som viser andel barn i alderen 1 3 år som sikres bakovervendt. Registreringene foretas i hovedsak utenfor barnehager og skoler, og omfatter alle landets fylker. Fra og med 2015 er registreringene av bakovervendt sikring utført i samarbeid med politiet i store deler av landet. Registreringene samkjøres med politiet sine kontroller. Registreringene viser at omfanget av bakovervendt sikring er økende. Ved den første registreringen som ble utført i 2010, var 20 prosent av barn i alderen 1-3 år sikret bakovervendt. Ved tellingene i 2017 var andelen økt til 63 prosent. Omfanget av bakovervendt sikring av barn i bil inngår som eget tilstandsmål i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Trygg Trafikk og If forsikring kjører i juni hvert år Kampanjen Tryggest bakovervendt. En viktig del av kampanjen er rettet mot butikker som selger sikkerhetsutstyr for barn i bil. Hvert år deltar i størrelsesorden butikker i kampanjen. Kampanjen omfatter også aktivitet rettet mot media. Tiltaket er videreført i tiltak 25 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

7 6 Tiltak 6 Trygg Trafikk vil legge til rette for lokale aktiviteter og markeringer på den nasjonale refleksdagen. Ansvar: Trygg Trafikk Kontaktperson: Ann-Kathrin Årøen Trygg Trafikk har i hele planperioden lagt til rette for å markere den nasjonale refleksdagen. Trygg Trafikk samarbeider med Sparebank1 om aktivitetene på refleksdagen nasjonalt. Alle fylkene har aktivitet hvert år, men i ulik målestokk og med deltakelse fra ulike trafikksikkerhetsaktører. Det har i planperioden blitt gitt varierende grad av føringer fra Trygg Trafikk sentralt til de lokale arrangementene. Fra 2015 har distriktslederne fått større mulighet for å tilpasse aktiviteten til behovet i sitt fylke. Det har i hele perioden vært samarbeid med er kunstner/profilert aktør for å lage årets refleks. I 2014 var det Nicolay Aamodt, i 2015 Apparatjiik, i 2016 Moods of Norway og i 2017 Kari Traa. I 2017 tok Trygg Trafikk for første gang i bruk SnapChat- filter i forbindelse med refleksdagen. Markeringen av den nasjonale refleksdagen skal avstedkomme medieomtale i alle fylker. Hvert år utarbeides en medierapport/medieanalyse der medieomtalen blir dokumentert. Tiltaket er videreført i tiltak 79 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 7 Trygg Trafikk vil gjennomføre årlige tellinger av fotgjengerrefleks, og følge opp med mediearbeid. Ansvar: Trygg Trafikk Kontaktperson: Ann-Kathrin Årøen Trygg Trafikk har i planperioden gjennomført årlige reflekstellinger blant voksne fotgjengere. Tilstandsutviklingen med hensyn til refleksbruk inngår som eget tilstandsmål i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tilstandsmålet for perioden var 50 prosent refleksbruk. I 2016 ble det gjort noen endringer i vektingen mellom resultatene fra de ulike registreringspunktene, slik at resultatet gir et riktigere bilde av refleksbruken på nasjonalt nivå. Status pr 2017 er en refleksbruk på 40 prosent. Reflekstellingene følges opp med mediearbeid. Hvert år utarbeides en medierapport/medieanalyse der medieomtalen blir dokumentert.

8 7 Tiltak 8 Trygg Trafikk vil gjøre kjent blant designere og studenter og arbeide for å stimulere til integrering av refleks i yttertøy. Ansvar: Trygg Trafikk Kontaktperson: Tori Grytli Det har ikke vært noe aktivitet i dette tiltaket i hele planperioden. Det ble tidlig besluttet at vi ikke skulle bruke ressurser på dette. Tiltak 9 Trygg Trafikk vil utvikle og igangsette en ny sykkelhjelmkampanje. Ansvar: Trygg Trafikk Kontaktperson: Ann-Kathrin Årøen Trygg Trafikk startet i 2017 en sykkelhjelmkampanje på nett kalt «Verre er det ikke» i samarbeid med Tryg forsikring. Kampanjen gikk i sosiale medier i sommermånedene. Denne kampanjen videreføres i Tiltaket er videreført i tiltak 76 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 10 Statens vegvesen vil videreføre samspillskampanjen «Del veien». Ansvar: Statens vegvesen (Trafikant- og kjøretøyavdelingen/region sør) Kontaktpersoner: Signe Gunn Myhre (Statens vegvesen, Region sør) og Rita Aarvold (Trafikksikkerhetsseksjonen) Kampanjen ( ble, etter et forprosjekt i 2012, lansert i juni Kampanjen var en bestilling fra Samferdselsdepartementet. Den skulle etter planen gå til og med 2017, men ELM (etatsledermøte i Statens vegvesen) har vedtatt en videreføring i Hovedmålet med kampanjen er todelt: 1. Sykkelulykkene skal ikke øke når sykkelbruken øker 2. Konfliktnivået mellom syklister og bilister skal dempes Følgende materiell er utarbeidet: Hovedfilm Ni liv, med alle budskap innbakt, bruker kjendis (Thor Hushovd) og humor for å vekke oppmerksomhet To kortfilmer med tema blikkontakt og treningssykling Åtte opplæringsfilmer, konkret på hvert budskap

9 8 Fire filmer innenfor temaet «Absurd aggresjon» om lik rett til å bruke vegen (vis hensyn) Blindsonefilm: Hold deg unna blindsonen, klippet i ulike varianter Stand-materiell som rollups, brosjyrer, annonser og vimpler Landingssiden og på Facebook (Del veien) Kampanjeskilt Del veien Presentasjoner til ulike formål Kampanjeevaluering viser høy oppmerksomhet og god avsender-id. Budskapet oppfattes som relevant. Kampanjen har bidratt til en større ydmykhet og forståelse mellom syklister og bilister. Det er signifikante forbedringer på flere viktige parametere, både når det gjelder holdninger og atferd. Kampanjeskiltene har dokumentert god effekt. Evalueringen viser signifikante forbedringer på de budskapene vi har terpet på. Skiltene skal leve videre, også etter kampanjeperioden. Videreføring av tiltaket i perioden er omtalt i kapittel i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 11 Statens vegvesen vil ta initiativ til en kartlegging av distraksjon som medvirkende årsak til trafikkulykker og vurdere tiltak for å forebygge dette. Ansvar: Statens vegvesen (Trafikant- og kjøretøyavdelingen og Trafikantavdelingen) Kontaktperson: Rita Aarvold (Trafikksikkerhetsseksjonen) Det har blitt iverksatt flere tiltak for å innhente kunnskap om temaet distraksjon i trafikken. Representanter fra Statens vegvesen var på studietur til USA i november 2014, for å få bedre innsikt i hvordan det arbeides med temaet distraksjon. Statens vegvesen Region øst arrangerte et dagsseminar om distraksjon 4/ Statens vegvesen Region vest fikk tildelt distraksjon som «utviklingsoppgave» i I resultatavtalen mellom vegdirektøren og regionvegsjefen sto det at regionen skulle gjøre en «litteraturstudie og gjennomgang av UAG-rapportene for å vurdere hvilke kunnskap de gir om distraksjon som årsak til ulykker». Arbeidet ble påbegynt, men har ikke blitt sluttført. TØI har på oppdrag gjennomført to prosjekter om distraksjon og uoppmerksomhet: o Litteraturstudie og survey i befolkningen o «Uoppmerksomhet bak rattet: Omfang, konsekvenser og tiltak», TØI rapport 1481/2016. Det er utarbeidet et temaanalyse basert på ulykkesrapporter fra Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper: «Jeg så ham ikke. Temaanalyse om uoppmerksomhet ved dødsulykker i trafikken», TØI rapport 1535/2016 På bakgrunn av dette har Statens vegvesen vedtatt å lansere en kampanje om distraksjon. Kampanjen har fått navnet «Oppmerksomhetskampanjen» og lanseres juni Tiltaket er videreført i tiltak 30 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

10 9 2. Trafikantopplæring (kapittel 5.2) Tiltak 12 Trygg Trafikk vil, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, utarbeide støttemateriell om trafikksikkerhet til trafikkopplæringen i barnehagene. Ansvar: Trygg Trafikk og Utdanningsdirektoratet Kontaktperson fra Trygg Trafikk: Kristin Eli Strømme Kontaktperson fra Utdanningsdirektoratet: Frode Midtgaard Trygg Trafikk har gjennomført mange tiltak rettet mot trafikkopplæring i barnehagene, men det planlagte tiltaket i samarbeid med Utdanningsdirektoratet er utsatt fordi man ønsket å tilpasse tiltaket den nye rammeplan for barnehagen gjeldende fra 1. august Trygg Trafikk vil begynne dette arbeidet 2. tertial Trygg Trafikk har gjennomført følgende tiltak: Trygg Trafikk har holdt barnehagekurs som støtter barnehagene i årsplanarbeidet. Dette er en viktig arena for å spre støttemateriell og bidra til økt trafikkompetanse blant barnehagepersonale. Trygg Trafikk har godkjent en rekke Trafikksikre barnehager gjennom ordningen Trafikksikker kommune. Dette er den viktigste arenaen for å spre støttemateriell. Det er laget en egen veileder for Trafikksikker barnehage. I juni 2016 re-lanserte Trygg Trafikk ny Barnas Trafikklubb. Klubben er laget med tanke på å styrke trafikk i barnehagenes årsplaner, og at arbeidet skal skje i nært samarbeid med foreldrene. Det legges opp til praktisk trening i nærmiljøet. Tiltaket er videreført med justeringer gjennom tiltak 31 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 13 Trygg Trafikk vil, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, arbeide med å øke andelen grunnskoler som har trafikkopplæring i sine lokale planer til 95 prosent. Ansvar: Trygg Trafikk og Utdanningsdirektoratet Kontaktperson fra Trygg Trafikk: Kristin Eli Strømme Kontaktperson fra Utdanningsdirektoratet: Frode Midtgaard Målsettingen om at 95 prosent av grunnskolene skal ha trafikkopplæring i sine lokale planer er ikke nådd, og arbeidet fortsetter primært gjennom satsningen på Trafikksikker skole, men også gjennom oppdaterte læringsressurser. Trygg Trafikk har gjennomført følgende tiltak: Oppdatering av digitale læringsressurser: - Grunnleggende opplæring for de første trinnene - Gå-prøve for de første trinnene (ny i 2015) - Sykkelopplæring for trinn med sykkelprøve (nytt digitalt materiell i 2015) - Filmer til sykkelopplæringen - Informasjonsmateriell til pedagoger og foreldre

11 10 Trygg Trafikk utarbeidet og distribuerte høsten 2015 en veileder til alle landets skoler i forbindelse med forskriftsendring om sykling til skolen. Se også tiltak 16. Tiltak 14 Trygg Trafikk vil utvide ordningen med trafikksikkerhetsambassadører til å omfatte skoler i alle fylker. Ansvar: Trygg Trafikk Kontaktperson: Ragnhild Meisfjord / Kristin Eli Strømme Dette tiltaket sees i nær sammenheng med tiltak 13 (lokale planer) og tiltak 116 (Trafikksikker kommune). I perioden har Trygg Trafikk hatt en ambassadørordning, med lærere i skolen som har hatt et særlig ansvar for å lage og dele sine lokale læreplaner. 17 av 19 fylker har hatt trafikksikkerhetsambassadører. De har gått på treårskontrakter med Trygg Trafikk, og det har vært gitt økonomisk støtte til disse lærerne. Det har vært to årlige samlinger for trafikksikkerhetsambassadørene og i tillegg kontakt ved behov. Ordningen med trafikksikkerhetsambassadører er fra 2016 erstattet med et skolenettverk som er skapt gjennom ordningen Trafikksikker kommune. Viktige tiltak for skolenettverket er kurs og samlinger lokalt, fylkesvis og regionvis. Tiltak 15 Trygg Trafikk vil videreutvikle digitalt materiell til sykkelopplæring, sykkelprøver og sykkeldager og gjøre dette kjent for skolene. Ansvar: Trygg Trafikk Kontaktperson: Ragnhild Meisfjord / Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk har laget materiell til skolens sykkelopplæring i 60 år. Fortsatt tilbys trykt materiell, men siden 2015 er alt sykkelmateriell tilgjengelig digitalt og gratis på Trygg Trafikk sine nettsider. Sykkelprøven ligger også digitalt, noe som gir mulighet for å følge med på antall brukere. Det vises til første kulepunkt under tiltak 13. Trygg Trafikk leder et forskningsprosjekt som gjennomføres av Sintef. Her studeres barns oppmerksomhet når de sykler. Prosjektet prøver ut en opplæringsmodell for å finne ut mest mulig om hva slags opplæring som bør anbefales. Siste fase i forskningsprosjektet er å revidere gjeldende opplæringsmateriale, ut fra resultatene som framkommer. I tillegg vil det bli brukt ressurser på å gjøre ny kunnskap kjent for skolene.

12 11 Tiltak 16 Trygg Trafikk vil, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, utarbeide informasjonsmateriale om barn og sykling. Informasjonen skal gis til alle landets grunnskoler. Ansvar: Trygg Trafikk og Utdanningsdirektoratet Kontaktperson fra Trygg Trafikk: Ragnhild Meisfjord / Kristin Eli Strømme Kontaktperson fra Utdanningsdirektoratet: Frode Midtgaard Det er mye oppmerksomhet rundt sykling til skolen, særlig etter endring av forskrift til Opplæringsloven høsten Trygg Trafikk har spilt en sentral rolle i informasjonsarbeidet rundt dette, blant annet ved at det i forbindelse med forskriftsendringen ble sendt ut en veileder til alle landets skoler. Se også tiltak 13. For å hjelpe den enkelte skole med å lage retningslinjer for sykling, blir det også laget en egen lysark-presentasjon til veilederen. Sammen med flere andre aktører (Foreldreutvalget for Grunnopplæringen, Syklistenes landsforening, Statens vegvesen og Helsedirektoratet) laget Trygg Trafikk i 2014 en brosjyre som heter Sykle til skolen, der aktørene sammen oppfordrer skoler og foreldre til å la bilen stå og la barn sykle og gå. Trygg Trafikk, Foreldreutvalget for Grunnopplæringen, Syklistenes landsforening, Miljøagentene, Statens vegvesen, politiet og Helsedirektoratet har siden skolestart 2016 samarbeidet om prosjektet Hjertesone tryggere skolevei. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet, og mange viser interesse. Utdanningsdirektoratet er ikke med på Hjertesone-prosjektet. Tiltaket er videreført med justeringer gjennom tiltak 46 og 49 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 17 Utdanningsdirektoratet vil, i samarbeid med Trygg Trafikk, legge til rette for at minst 25 prosent av alle ungdomsskoler skal tilby Trafikk som valgfag innen utgangen av planperioden. Ansvar: Utdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk Kontaktperson fra Utdanningsdirektoratet: Frode Midtgaard Kontaktperson fra Trygg Trafikk: Ragnhild Meisfjord / Kristin Eli Strømme Tall fra grunnskolens informasjonssystem, GSI, viser at målet nesten ble nådd allerede skoleåret 2014/2015, som var det første året valgfaget trafikk ble tilbudt på alle tre trinn. Dette året var det 24,5 prosent av skolene som meldte inn at de tilbyr valgfaget. I skoleåret 2015/2016 hadde 26 prosent av alle ungdomsskoler valgfaget trafikk, og prosentandelen er stabil. Trygg Trafikk gjennomfører årlig nettverksmøter med lærere i hele landet. Målet for møtene er å informere om gyldige modeller, fagets innhold, samt å dele læringsressurser og idéer. Trygg Trafikk har bistått aktivt ved de to studiestedene som tilbyr etter- og videreutdanning for lærere som vil kvalifisere seg til å holde trafikalt grunnkurs som en del av valgfaget. Dette gjelder Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Oslo og Akershus. Trygg Trafikk har stimulert lærere til å ta denne utdanningen.

13 12 Trygg Trafikk ledet læreplanarbeidet for Utdanningsdirektoratet, og har utviklet digitale læringsressurser. Tiltaket er videreført med justeringer gjennom tiltak 50 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 18 Trygg Trafikk og Utdanningsdirektoratet vil utvikle støttemateriell til valgfaget Trafikk og revidere veiledningen i tråd med endringer i Trafikkopplæringsforskriften gjeldende fra januar 2014 og etter erfaringer fra praksis. Ansvar: Trygg Trafikk og Utdanningsdirektoratet Kontaktperson fra Trygg Trafikk: Kristin Eli Strømme /Ragnhild Meisfjord Kontaktperson fra Utdanningsdirektoratet: Frode Midtgaard Veileder til valgfaget Trafikk er revidert etter endringer i Trafikkopplæringsforskriften og ligger på nettsidene til Utdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk. Trygg Trafikk laget først forslag til årsplan for valgfaget. Deretter er det laget en lærebok som er distribuert over hele landet. Tiltaket er videreført i tiltak 50 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 19 Trygg Trafikk vil videreutvikle Real Life Auto og arbeide for at antall brukere skal øke med 20 prosent sammenliknet med Ansvar: Trygg Trafikk Kontaktperson: Ragnhild Meisfjord Antall brukere av e-læringskurset Real Life Auto har for 2017 vært rekordhøyt, med 4809 av totalt 8724 brukere som fullførte hele kurset. Mellom 50 og 70 prosent av bruken kommer fra aktiviteten i #Erdusikker? (#EDS). Gitt at det ikke legges mer vekt på å generere bruk av kurset utenom #EDS, vil spørsmålet om å fortsatt inkludere Real Life Auto i konkurransen #EDS være svært avgjørende for antall brukere. At den frivillige deltakelsen fra #EDS er så høy tyder på at Real Life Auto oppleves som et meningsfylt og bra tilbud, det samme budskapet formidles også direkte fra en del ungdommer som deltar. Real Life Auto ble først laget for lærlinger, og er senere videreutviklet med tanke på annen ungdom i samme aldersgruppe. Kurset treffer målgruppen svært godt, med klart størst bruk blant åringer. Litt flere gutter enn jenter bruker RLA, og ca 1/3 av brukerne har førerkort. 80 prosent av brukerne finner kurset via skolen, 7 prosent via Trygg Trafikks nettside. Aktiviteten er størst i de fylkene der programmet/kurset er lagt inn som en del av konkurransen #Erdusikker? Trygg Trafikk vil fortsette å drifte Real Life Auto og i perioden vurdere hvilke oppdateringer som kan være aktuelle. Tiltaket er videreført i tiltak 52 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

14 13 Tiltak 20 Trygg Trafikk vil årlig ta kontakt med studiesteder for lærerutdanning, både barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning, for å tilby kurs, veiledning og støtte. Ansvar: Trygg Trafikk Kontaktperson: Ragnhild Meisfjord Trygg Trafikk har videreutviklet kursinnholdet både i Barnehagelærerutdanningen og i Grunnskolelærerutdanningen. Det tilbys kurs til alle de aktuelle studiestedene over hele landet. Gjennom kursene våre spres kunnskap om trafikksikkerhetsarbeid i barnehage og skole. Kursene knyttes opp til rammeplan og læreplaner. Evalueringene av kursene viser at innholdet er relevant og at det formidles på en god måte. Kursene er foreløpig gratis. Våren 2018 holdes kurs i 7 fylker (Aust-Agder, Vest-Agder, Vestfold, Buskerud, Sogn og Fjordane, Østfold og Hedmark). Høsten 2018 ser ut til å bli travel med mange kurs over hele landet. Tiltaket er videreført i tiltak 32 og 37 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

15 14 3. Utvikling av føreropplæringen og førerprøven (kapittel 5.3) Tiltak 21 Statens vegvesen vil styrke informasjonsarbeidet om betydningen av mye privat øvingskjøring og et tett samarbeid mellom trafikkskoler, foresatte og elever. Det er et mål at omfanget av privat øvingskjøring skal øke fra et gjennomsnitt på omlag 100 timer i dag til 140 timer innen utgangen av planperioden. Ansvar: Statens vegvesen (Trafikant- og kjøretøyavdelingen) Kontaktperson: Lars-Inge Haslie (Trafikantseksjonen) Det er etablert en prosjektgruppe i Statens vegvesen for økt øvingskjøring. Styrking av informasjonsarbeidet har i 2016 og 2017 vært fokusert om informasjonsmøtene om øvingskjøring som avholdes i regionene, og facebooksiden «øvelseskjøring». Det er etablert en selvbetjeningsløsning for påmelding til informasjonsmøtene, og disse har godt oppmøte. Det foreligger ikke oppdaterte tall på gjennomsnittlig antall timer privat øvingskjøring. På grunn av mangel på ressurser, er det heller ikke etablert en ny teknisk løsning for gjennomføring av en tilstandsundersøkelse som kan si noe om dette. Arbeidet vil bli prioritert sammen med utvikling av nytt teoriprøvesystem i Prosjektgruppen for økt øvingskjøring vil i neste planperiode initiere et samarbeidsforum som skal utarbeide forslag til forpliktende tiltak rettet mot trafikklærere, elever og foresatte for å bidra til økt øvingskjøring. Dette inngår som tiltak 55 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 22 Statens vegvesen vil utvikle en app med veiledning for opplæring og mulighet for å registrere øvingskjøringen med tid og omfang. Ansvar: Statens vegvesen (Trafikant- og kjøretøyavdelingen) Kontaktperson: Lars-Inge Haslie (Trafikantseksjonen) Det er tatt en beslutning om at dette tiltaket ikke blir gjennomført slik det opprinnelig var tenkt. Årsaken til dette er at andre aktører har utviklet tilsvarende apper (f.eks. Gjensidige sin app for registrering av privat øvingskjøring, som gir fordeler knyttet forsikringen dersom det kan dokumenteres minst km privat øvingskjøring). Intensjonen som lå i tiltak 22 vil også delvis bli ivaretatt gjennom tiltak 21 (jf. opprettelse av prosjektgruppe som skal se nærmere på hvordan vi skal styrke informasjonen om føreropplæringen ytterligere - se omtale av tiltak 21).

16 15 Tiltak 23 Statens vegvesen vil vurdere krav til videreutdanning for trafikklærere som ikke har trafikkutdanning på høgskolenivå. Disse kravene ses i sammenheng med godkjenning for å undervise i de obligatoriske delene av føreropplæringen. Ansvar: Statens vegvesen (Trafikant- og kjøretøyavdelingen) Kontaktperson: Lars-Inge Haslie (Trafikantseksjonen) En arbeidsgruppe med representanter fra Statens vegvesen, Trafikkforum, ATL og høyskolene i Oslo/Akershus og Nord-Trøndelag har sett nærmere på hvordan utdanningen av trafikklærere i Norge skal videreutvikles. Arbeidsgruppa har utarbeidet en rapport datert desember 2015, der det blant annet foreslås at det innføres krav om etterutdanning for trafikklærere og faglige ledere ved trafikkskoler i Norge. Trafikklærerne pålegges å delta i fem dagers etterutdanning i løpet av fem år, og faglige ledere i åtte dagers etterutdanning i løpet av fem år. Kravet om etterutdanning skal gjelde alle, uavhengig av om de har trafikklærerutdanning på høyskolenivå eller ikke. Dette betyr at forslaget går noe utover det som ligger i ordlyden i tiltak 23. I dag mangler hjemmel i Vegtrafikkloven til å kunne pålegge trafikklærerne etterutdanning. Det er i forbindelse med forslaget om obligatorisk etterutdanning foreslått en lovendring som skal gi hjemmel for å kunne pålegge slik utdanning. Forslaget om ny lovhjemmel inngår i et større arbeid som omfatter flere lovendringer, også kalt «Hjemmelsprosjektet». Det forventes at lovhjemmelen vedtas i 2018, og at forskriftsarbeid og innføring av krav til etterutdanning tidligst kan innføres i Tiltaket er videreført i tiltak 57 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 24 Statens vegvesen vil iverksette etterutdanning av sensorer og kvalitetssikring av førerprøveavvikling. Ansvar: Statens vegvesen (Trafikant- og kjøretøyavdelingen) Kontaktperson: Lars-Inge Haslie (Trafikantseksjonen) Forskrift om krav til førerprøvesensorer m.m. (sensorforskriften) fra 2011 trådte i kraft i Her kreves etterutdanning for sensorer annet hvert år. Første runde med etterutdanning ble igangsatt i For sensorer til førerkortklasse B (bil) kreves minimum åtte dager etterutdanning. For sensorer til førerkortklasse A (MC) kreves ytterligere to dager. Tiltaket videreføres i tiltak 57 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

17 16 4. Ungdomstiltak (kapittel 5.4) Tiltak 25 Statens vegvesen vil, sammen med politiet og Trygg Trafikk, arbeide for å innføre obligatoriske kurs i kombinasjon med relevant ny kjøretøyteknologi for dem som av ulike grunner mister førerretten i prøveperioden. Ansvar: Statens vegvesen (Trafikant- og kjøretøyavdelingen) Kontaktpersoner fra Statens vegvesen: Arvid Mytting (Trafikantseksjonen), Torbjørn Tronsmoen (Seksjon for Trafikantatferd) og Stein-Helge Mundal (Kjøretøyseksjonen) Kontaktperson fra politiet: Elisabeth Rise (Politidirektoratet) Kontaktperson fra Trygg Trafikk: Bård Morten Johansen Trygg Trafikk har utarbeidet en skisse til et prosjekt, der målet er å finne ut om en kombinasjon av kursprogram og atferdsregistrator bidrar til å påvirke atferden hos de som har fått inndratt førerretten i prøveperioden. Målgruppen er unge førere i alderen år som har fått inndratt førerretten på grunn av andre forhold enn kjøring i ruspåvirket tilstand. Dette vil i hovedsak gjelde unge førere som er tatt for grove fartsovertredelser. Det er satt av FoU-midler i 2018 for å arbeide videre med det skisserte prosjektet fra Trygg Trafikk. Dette gjennomføres i regi av Trygg Trafikk, i nært samarbeid med Vegdirektoratet og Kriminalomsorgen. Tiltaket er videreført i tiltak 58 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 26 Politiet vil øke kontrollinnsatsen overfor risikosøkende ungdom i prøveperioden. Ansvar: Elisabeth Rise (Politidirektoratet) I Politidirektoratets Strategiplan for polititjeneste på veg pekes det på at politiet må ha høy oppmerksomhet rettet mot unge førere, da disse har mindre erfaring og ofte høyere risikovillighet enn andre førere. Dette legges til grunn for politiets kontrollvirksomhet. Det er imidlertid en utfordring at det ofte er svært vanskelig å se hvor gamle førerne er før kjøretøyene blir plukket ut til kontroll. Andelen av åringer av anmeldte fartsforhold fra kontroll utgjorde rundt 30 prosent i årene Etter 2010 har andelen vært under 30 prosent og ned mot 25 prosent siste 2 år. I anmeldte fartsovertredelser fra ATK utgjør åringer rundt 10 prosent. Dette er tilnærmet stabilt over hele perioden. Vi ser en jevn nedgang i andel åringer anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand, fra 27 prosent i 2005 til 20 prosent i 2017.

18 17 Tiltak 27 Trygg Trafikk vil gjennomføre et metodeutviklingsprosjekt basert på ung-til-ung formidling. Ansvar: Trygg Trafikk Kontaktperson: Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk har gjennomført og evaluert prosjektet #ErDuSikker? (#EDS). #EDS er en trafikkkonkurranse for elever på videregående skoler som bygger på følgende kunnskap: Ung-til-ung formidling fungerer bedre enn voksenformidling (peer education). Aktiv deltagelse gir bedre effekt enn å være passiv mottager av et budskap. Tiltak må vare over en viss tid for å skape endring. Innholdet skal være engasjerende og lett å dele med andre. Konkurransen består av oppdrag som kommuniseres gjennom nettside, plakater og sosiale medier. Stor deltagelse gir mange poeng. Det er frivillig for elevene å delta. I 2017 deltok nesten 40 skoler fra hele landet med potensielt deltakere. Konkurransen engasjerte og hadde 7197 aktive elever i løpet av de tre konkurranseukene. Konkurransen drives av elevene på skolen gjennom ung-til-ungformidling. #EDS ble effektevaluert av Transportøkonomisk institutt høsten Konklusjonen er i hovedsak at «et tiltak slik som #EDS har enkelte effekter på ungdoms trafikksikkerhet. Disse er vanskeligere å finne på spesifikke typer atferd, og særlig der ungdommen er flinke fra før, slik som på setebeltebruk og oppmerksomhet i trafikken. Kunnskap om bruk av refleks viste seg å forandre seg til det bedre som følge av #ErDuSikker?» Prosjektet kan vise til gode resultater, og er besluttet videreført i 2018 med sikte på drift nasjonalt fra Tiltaket er videreført med justeringer gjennom tiltak 52 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 28 Statens vegvesen og Trygg Trafikk vil ta initiativ overfor forsikringsselskapene for å etablere nye skadereduserende ordninger overfor ungdom. Ansvar: Statens vegvesen (Transportavdelingen) og Trygg Trafikk Kontaktperson fra Statens vegvesen: Guro Ranes (Trafikksikkerhetsseksjonen) Kontaktperson fra Trygg Trafikk: Bård Morten Johansen Tiltaket er ikke gjennomført. Kapasitetsproblemer har gjort at det ikke har vært mulig å sette i gang en systematisk kartlegging.

19 18 Tiltak 29 Statens vegvesen vil, i samarbeid med politiet og Trygg Trafikk, ta initiativ til en samlet vurdering av innsatsen mot ungdomsulykker, for å få bedre kunnskap om hvilke tiltak som gir best effekt. Ansvar: Statens vegvesen (Transportavdelingen), politiet og Trygg Trafikk Kontaktperson fra Statens vegvesen: Rita Aarvold (Trafikksikkerhetsseksjonen) Kontaktperson fra politiet: Elisabeth Rise (Politidirektoratet) Kontaktperson fra Trygg Trafikk: Bård Morten Johansen Statens vegvesen inviterte norske forskningsinstitutter til å levere et (mindre) arbeidsdokument om ungdomsulykker i trafikken og hva man mener har fungert av trafikksikkerhetstiltak overfor unge bilførere. Det skulle også drøftes mulige tiltak for framtiden. Forskingsinstituttene IRIS, Trivector, Rambøll, TØI og Sintef leverte innspill. Arbeidsdokumentene vil være nyttige i videre arbeid for å redusere ungdomsulykker.

20 19 5. Tiltak rettet mot eldre trafikanter (kapittel 5.5) Tiltak 30 Statens vegvesen vil gjennomføre tiltak for å øke deltakelsen på Bilfører 65+. Ansvar: Statens vegvesen (Trafikant- og kjøretøyavdelingen) Kontaktperson: Rolf Brandtzæg (Trafikantseksjonen) Bilfører 65+ har vært forankret i nasjonale trafikksikkerhetsplaner siden Hovedmålgruppen er personer med førerrett i førerkortklasse B som fyller 70 år inneværende år, men også personer i yngre og eldre aldersklasser kan delta. Vegdirektoratet har etablert (og bidrar i) et eget nettverk for Bilfører 65+. Vegdirektoratet står videre for årlig utsendelse av infobrev til 70-årskullet og gjennomfører sentral opplæring av kursholdere. Statens vegvesen sine regioner har som oppgave å organisere kursene, sørge for at de gjennomføres og bidra i det nasjonale nettverket for Bilfører 65+. I 2017 deltok 7800 personer på kurs, som utgjør ca. 20 prosent av 70-årskullet med førerkort. Det er utarbeidet læreplan og undervisningsmateriell for opplæring av nye kurslærere. Det er tatt i bruk elektronisk brevutsendelser. Av målgruppen er det i overkant av 43 prosent som mottar brev gjennom digipost. Tiltaket er videreført i tiltak 62 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 31 Statens vegvesen vil utrede om Bilfører 65+ bør gjøres obligatorisk for alle bilførere over 75 år. Dersom det blir besluttet at Bilfører 65+ skal være obligatorisk, vil Statens vegvesen utarbeide en læreplan for kurset. Ansvar: Statens vegvesen (Trafikant- og kjøretøyavdelingen) Kontaktperson: Rolf Brandtzæg (Trafikantseksjonen) fra april 2016 EU sitt tredje førerkortdirektiv stiller krav om at førerkortet må fornyes fra fylte 75 år (personlig frammøte på trafikkstasjon for framvisning av helseattest). Helsedirektoratet har, i samarbeid med Politidirektoratet og Vegdirektoratet, gitt ut rapporten Eldre og førerkort (februar 2015). I rapporten foreslås det å innføre et obligatorisk kurs (70+) som bilførere må ha vært gjennom før de fornyer førerkortet sitt ved 75-årsalderen. Statens vegvesen vil følge utviklingen for kursdeltagelsen, og på bakgrunn av dette vurdere om et obligatorisk kurs vil være hensiktsmessig.

21 20 Tiltak 32 Helsedirektoratet vil gjennomgå regelverket for førerkort med sikte på å bedre meldingsrutinene fra lege, psykolog og optiker til fylkesmannen (helsekrav for førerkort). Ansvar: Helsedirektoratet Kontaktperson: Bente Moe Status 2018 Vedlegg 1 til førerkortforskriften er revidert og iverksatt 1. oktober Meldepliktforskriften gjennomgås i sammenheng med prosjekt "Digitalisering av førerkortforvaltningen" som er et samarbeid mellom E-helsedirektoratet, Vegdirektoratet, Politidirektoratet og Helsedirektoratet. Tiltak 33 Statens vegvesen vil, i samarbeid med relevante aktører, utarbeide et opplegg for trafikksikkerhetskurs som kan avholdes på eldresentre, aktivitetssentre og liknende. Kurset skal i første rekke fokusere på eldre i rollen som fotgjengere. Ansvar: Statens vegvesen (Trafikant- og kjøretøyavdelingen) Kontaktperson: Torkel Nødtvedt (Trafikantseksjonen) Tiltaket er gjennomført. Trafikksikkerhetsmateriell er utarbeidet, to pilotgjennomføringer er evaluert og materiell er justert ut fra erfaringer og evalueringer. Pilotene fant sted i Kleive utenfor Molde og i Elverum. Pensjonistforbundet (PF) arbeider nå med å skaffe kursholdere blant sine medlemmer. Statens vegvesen skal ifølge avtalen med PF vedlikeholde materiell, delta i skolering av kursholdere og registrere aktivitet på området. PF skal planlegge og gjennomføre kursene, og ambisjonen er å starte kursaktivitet høsten Tiltaket er videreført i tiltak 61 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 34 Statens vegvesen vil, i samarbeid med relevante aktører, gjennomføre en prosess etter OLA-metoden, med eldre trafikanter som tema. Ansvar: Statens vegvesen (Transportavdelingen) Kontaktperson: Sigurd Løtveit (Trafikksikkerhetsseksjonen) Formålet med en OLA-prosess er at de medvirkende aktørene i fellesskap skal komme fram til tiltak som vil bidra til å løse en sikkerhetsutfordring. Det inngås deretter forpliktende avtaler om hvilke tiltak den enkelte aktør skal gjennomføre. Et oppstartsnotat for arbeidet med Eldre-OLA er datert 7. august Det blir her skissert en prosess med tre heldagsmøter (møte nr 1: Legge fram og diskutere faktagrunnlag, møte nr 2: Diskutere forslag og idéer til løsninger og møte nr 3: Gjennomgang av tiltak som den enkelte aktør vil forplikte seg til å gjennomføre).

22 21 Møte nr 1 ble avholdt 15. desember Foruten Statens vegvesen deltok representanter fra Pensjonistforbundet, Finans Norge, ATL, Personskadeforbundet LTN, Seniorsaken, Skadeforebyggende Forum, Trygg Trafikk, UP og Helsedirektoratet. Etter møte nr 1 trakk Politiet og ATL seg fra arbeidet. I tillegg førte langvarig sykdom til at prosessen stoppet opp. Det er senere besluttet at tiltaket ikke skal sluttføres. Dette skyldes en kombinasjon av manglende interesse fra sentrale aktører og liten tro på at prosessen ville ført fram til nye tiltak utover det som allerede ligger i tiltaksplanen.

23 22 6. Trafikanttiltak rettet mot MC-førere (kapittel 5.6) Tiltak 35 Statens vegvesen vil legge til rette for å gjennomføre en årlig trafikksikkerhetsdag for motorsykkel i hver region, fortrinnsvis forankret i de fylkesvise MC-foraene. Ansvar: Statens vegvesen (Trafikant- og kjøretøyavdelingen/regionene) Kontaktperson: Lars-Inge Haslie (Trafikantseksjonen) Det er opprettet et nettverk med MC-distriktskontakter, som møtes en gang i året. Nettverket har diskutert opplegg for gjennomføring av de årlige trafikksikkerhetsdagene for MC. Tilbakemeldinger viser at det gjennomføres årlige trafikkikkerhetsdager i alle regionene. Mange steder gjøres dette i nært samarbeid med NMCU. Tiltaket er videreført i tiltak 81 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 36 Statens vegvesen vil utrede muligheter for, og konsekvenser av, å heve aldersgrensen for førerrett for lett motorsykkel (A1) fra 16 til 18 år. Ansvar: Statens vegvesen (Trafikant- og kjøretøyavdelingen) Kontaktperson: Lars-Inge Haslie (Trafikantseksjonen) TØI har utarbeidet en rapport (TØI rapport 1419/2015 Økt førerkortalder for lett motorsykkel? Mulig virkning for trafikksikkerhet) der det er sett på mulige konsekvenser for trafikksikkerheten av å: Øke førerkortalderen for lett MC fra 16 til 18 år. Senke aldersgrensen for 3- og 4-hjulsmopeder over 150 kg (inkludert mopedbiler) fra 18 til 16 år. Statens vegvesen støtter ikke uten videre de forutsetningene som er lagt til grunn rapporten, og vil derfor gjøre nærmere vurderinger av ulykkessituasjonen. Statens vegvesen leverte en vurdering av aldersgrensen for lett motorsykkel til samferdselsdepartementet i april Tiltak 37 Statens vegvesen vil initiere etablering av trafikksikkerhetsteam med motorsykkeleksperter, som kan benyttes til bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid for førere av lett motorsykkel og moped. Ansvar: Statens vegvesen (Trafikant- og kjøretøyavdelingen) Kontaktperson: Lars-Inge Haslie (Trafikantseksjonen)

24 23 Nord universitet, trafikklærerutdanningen, lager en læreplan med lærerveiledning som ferdigstilles våren 2018 og kan benyttes på noen utvalgte videregående skoler høsten Vinteren 2018/2019 må det avklares hvilken kompetanse de som skal være veiledere/mc-eksperter skal ha, og hvordan de skal avlønnes. Etter en slik avklaring etableres et korps med veiledere/ MC-eksperter. Tiltaket er videreført i tiltak 82 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

25 24 7. Tiltak rettet mot innvandrere (kapittel 5.7) Tiltak 38 Statens vegvesen vil bidra til at introduksjonsprogrammet inneholder nødvendig informasjon om det norske førerkortsystemet, trafikkreglene, sikring av barn i bil, håndheving og trafikkultur. Ansvar: Statens vegvesen (Transportavdelingen/Trafikant- og kjøretøyavdelingen) Kontaktperson: Rita Aarvold (Trafikksikkerhetsseksjonen) Det ble avholdt møte mellom Statens vegvesen og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 30. mai 2016, der oppstart av arbeidet med dette tiltaket var tema. Det ble imidlertid ikke fattet noen konkrete beslutninger om det videre arbeidet. Tiltak nr 38 har en litt uklar formulering, men antas å være tenkt rettet mot asylsøkere/flyktninger i mottak (som ikke har fått fast opphold). Dette dreier seg om to ulike informasjonsordninger: Informasjon for voksne asylsøkere i mottak Norsk kultur og norske verdier (nyutviklet 50 timers undervisningsopplegg som ikke forelå da tiltaksplanen for ble utarbeidet) Trafikksikkerhet er tema i flere av emnene i opplegget «Norsk kultur og norske verdier». I tillegg vil Statens vegvesen utvikle et 45 minutters grunnleggende kurs om trafikksikkerhet, med sikte på at det skal inngå som pensum i ordningen «Informasjon for voksne asylsøkere i mottak». Dette inngår som tiltak 66 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltak 39 Statens vegvesen vil, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet, integrere trafikksikkerhet og norsk trafikk-kultur i kurset Norsk og samfunnskunnskap. Ansvar: Statens vegvesen (Transportavdelingen/Trafikant- og kjøretøyavdelingen) Kontaktperson: Rita Aarvold (Trafikksikkerhetsseksjonen) Det ble avholdt møte mellom Statens vegvesen og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 30. mai 2016, der oppstart av arbeidet med tiltaket var tema. Det ble imidlertid ikke fattet noen konkrete beslutninger om det videre arbeidet. Norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere er et opplegg for innvandrere fra land utenfor EU/EØS som har en oppholdstillatelse som danner grunnlag for å søke om permanent opphold. I læreplanen for opplæringen er det en veiledende opplisting av aktuelle tema, der «transport i lokalmiljøet og enkle trafikkregler» inngår. Statens vegvesen (Region øst) har utarbeidet et undervisningsopplegg som kan dekke dette temaet, og der fokus er på grunnleggende trafikksikkerhetsopplæring. Opplegget vil i første omgang bli tilbudt kommuner i Oppland. Basert på erfaringer fra Oppland lages et justert opplegg i samarbeid med Kompetanse Norge, som vil bli

26 25 tilbudt til alle kommuner som gir opplæring i Norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Tiltaket er videreført i tiltak 67 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg (utarbeide et justert og kvalitetssikret opplegg som kan tilbys alle kommuner). Tiltak 40 Statens vegvesen vil utarbeide informasjonsmateriell om trafikksikkerhet på aktuelle språk. Materialet vil bli distribuert gjennom relevante kanaler, trafikkskoler og aktuelle nettsteder. Ansvar: Statens vegvesen (Transportavdelingen/Trafikant- og kjøretøyavdelingen) Kontaktperson: Rita Aarvold (Trafikksikkerhetsseksjonen) Statens vegvesen har fått oversatt viktig trafikksikkerhetsinformasjon til ni språk; somalisk, urdu, tyrkisk, thai, polsk, persisk, arabisk og kurdisk (sorani). Dette er de språkene som de største innvandrergruppene snakker. Informasjonen er også oversatt til engelsk. Temaene som er oversatt er: Førerens ansvar- Kjøretips Når uhellet er ute Øvelseskjøring Bli sett - husk refleks- redder liv Fart Belte i bil og buss Syklist Sikring av last i personbil Stopp og sov De oversatte tekstene ble lagt på en ny nettside på vegvesen.no/other-languages. Statens vegvesen har også hatt stand på Melafestivalen, med demonstrasjon av Veltepetter og Bråstoppen og utdeling av brosjyrer om ulike trafikksikkerhetstema. Standen ble godt besøkt. Tiltak 41 Trygg Trafikk vil distribuere «Barn i bil» - brosjyren på andre språk til alle landets helsestasjoner, og arbeide for å gjøre brosjyren mer kjent og brukt i innvandrermiljøer. Ansvar: Trygg Trafikk Kontaktperson: Tori Grytli Brosjyren Sikkerhet i bil er oversatt til 10 språk; arabisk, engelsk, polsk, slovensk, somali, sorani, thai, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Denne tar for seg både barn og voksnes sikkerhet i bil. Brosjyren ha tidligere vært distribuert til helsestasjonene, men er i ferd med å bli utdatert. Den ligger fortsatt tilgjengelig på nettet.