Regional plan for folkehelse i Vestfold

Transkript

1 Høringsforslag, Fylkestinget 21. juni 2018 Regional plan for folkehelse i Vestfold Handlingsprogram

2 2 Handlingsprogram FORMÅL Dette handlingsprogrammet følger opp Regional plan for folkehelse i Vestfold ene handlingsprogrammet er den konkrete innsatsen til strategiene som er valgt for å nå samfunnsmålene i planen. Gjennomføringen involverer fylkeskommunen og sam arbeidsaktører. ene har ulik grad av konkretisering. Noen er videreførte fra tidligere år, noen er del av større satsninger, mens andre er under utvikling sammen med sam arbeidsaktører. Handlingsprogrammet inneholder også en liste med indikatorer. Hensikten med indikatorene er å følge utviklingen på viktige helseutfall, samt påvirkningsfaktorer for helsetilstanden. For de fleste indikatorene er det angitt hva som er ønsket utvikling. Det er ikke innenfor rammene av denne planen alene å påvirke utfallet i alle disse indikatorene. Dette er utfall og forhold som kan påvirkes gjennom folkehelsearbeid og samfunnsplanlegging for øvrig, og ved et tydelig og prioritert folkehelseperspektiv på alle samfunnsområder. Fremme helse og trivsel for alle, og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller.

3 3 SAMFUNNSMÅL 1 Folkehelseperspektivet er tydelig og prioritert innenfor alle samfunnsområder INDIKATORER: Redusert sosial ulikhet i dødelighet (SSB) Reduserte utdanningsgradienter for egen rapportert helse (FHUS) Redusert barne fattigdom (SSB) Styrke det kunnskapsbaserte og systematiske folkehelse arbeidet, og rette oppmerksomhet mot forhold som skaper og opprettholder sosial ulikhet Fremme sam arbeid og samskaping på tvers av nivåer, sektorer og sammen med innbyggerne Oversiktsarbeid: Være pådriver for å framskaffe kunnskap om helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Fylkeskommunen gjør tilgjengelig data om helsetilstand og påvirkningsfaktorer og bistår kommunene med analyser. Det skal gjennomføres en ny befolkningsundersøkelse for innbyggerne i Vestfold. Ungdata skal gjennomføres for tredje gang for elever fra ungdomskole og videregående skole. Sosiale ulikhetsfaktorer: Synliggjøre og spre kunnskap om effekter av bakenforliggende sosiale ulikhetsfaktorer i folkehelsenettverket og på andre arenaer. Fylkeskommunen bidrar med oversikt over forhold som skaper og opprettholder sosial ulikhet, eksempelvis deltakelse i arbeidslivet, ufrivillig deltid, utenforskap. I tillegg er det behov for kunnskapsutvikling om sosial bærekraft i arealplanlegging, som for eksempel betydning av mangfold i boligtilbud for sosial samhørighet. Kompetanse for gjennomføring og evaluering av folkehelsetiltak: Fylkeskommunen legger til rette kurs for kommunene, innrettet mot tiltak i Program for folkehelsearbeid og tiltak i kommunenes partnerskaps avtaler med fylkeskommunen og andre prosjekt samarbeid. Nettverksarbeid og samskaping: Utvikle og understøtte folkehelsearbeidet i fylket gjennom systematisk nettverksarbeid. Fylkeskommunen leder Folkehelsenettverket i Vestfold, og støtter opp om ulike folkehelseaktørers kunnskapsutvikling og erfaringsdeling. Videreføre partnerskapsavtaler med kommunene. Det legges vekt på å utvikle samarbeid og samskaping mellom offentlig sektor, frivilligheten og innbyggerne. Videreføre Samarbeidsrådet for folkehelse i Vestfold med rådgivende mandat innen blant annet Program for folkehelsearbeid, Trygge lokalsamfunn, oppfølging av Regional plan for folkehelse og oversiktsarbeid. Ungdomsmedvirkning: Videreføre og -utvikle arbeidet med ungdomsmedvirkning. I samarbeid med kommunene viderefører fylkes kommunen innsatsen gjennom Ung i Vestfold, Ungdommens stemme og nettverk om arbeidsmetoder. Aktuelle innsatser: møte ungdommer, blant annet med digitale løsninger, som kan involvere ungdom uformelt der de er. I samarbeid med kommunene jobber fylkeskommunen for å spre kunnskap om innbyggermedvirkning generelt, gjennom å etablere strukturer som støtte for innbyggerinvolvering og sosialt entreprenørskap. Regional plan for helhetlig opplæringsløp og Strategiplan for videregående opplæring Elevmedvirkning og arbeid med livsmestring i skolen.

4 4 SAMFUNNSMÅL 2 Nærmiljø og lokalsamfunn utvikles kontinuerlig som ressurser for helse og trivsel INDIKATORER Stabil eller økning i deknings grad for nærnatur, grøntstruktur, lekeplasser, nær miljøanlegg o.l. som tilfredsstiller tilgang for alle aldersgrupper (VFK) Økning i deltakelse på Vestfoldbibliotekets arrangementer (VFK) Nedgang i andel som er plaget av støy (SSB, FHUS) Nedgang i trangboddhet (SSB) Redusert bolig segregasjon (SSB) Reduksjon i antall drepte og hardt skadde (Statens vegvesen) Reduksjon i antall hoftebrudd med 10 % (SIV) Ivareta helsefremmende fysiske og sosiale nær miljøkvaliteter i samfunnsplanleggingen Redusere skader, ulykker og utrygghet Gjennomføre Program for folkehelsearbeid i kommunene. Tema geografisk områdetilnærming og nærmiljøet som ressurs for utsatte grupper og framtidige livssjanser. Satsing på helsefremmende nærmiljøer Samarbeide med kommunene og andre aktører om planlegging, investeringer og andre tiltak for at nærmiljøene skal bli mer helsefremmende. Erfaringer fra blant annet Prosjekt Nærmiljø og Vital Cities videreføres, med vekt på innbyggermedvirkning, kunnskapsdeling og spredning av gode eksempler. Arbeidet tar sikte på å få ulike aktører som er deltakere i utviklingen av et nærmiljø til å jobbe sammen om å finne fram til og styre faktorene som fremmer god helse, gjerne i form av pilotprosjekter og utprøving av nye arbeidsmetoder. Kartleggingsprosjekter universell utforming: Søke om støtte fra nasjonal tilskuddsordning om kartleggingsmidler. Videreføre og videreutvikle samarbeidet om Trygge lokalsamfunn i Vestfold: Fylkeskommunen fortsetter å gi tilskuddsmidler til aktivitet i kommunene. Aktuelle temaer er fallforebygging, utviklet som felles satsning med deltakende kommuner. Trafikksikkerhetsarbeid, rusforebygging og nærmiljøtiltak. Gjennomføre Prosjekt skadedata. Et femårig prosjekt ( ) for å komplettere, analysere og formidle data fra Sykehuset i Vestfold om skader og ulykker til bruk i det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet. Prosjektet tar utgangspunkt i et samarbeid mellom Sykehuset i Vestfold, Statens vegvesen og Vestfold fylkeskommune om å stedfeste ulykker for gående og syklende, og utvikles til å omfatte flere temaer og samarbeidsparter. Regional transportplan Et universelt utformet og innrettet transporttilbud som virkemiddel for inkludering og deltakelse i samfunnslivet. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Sosial bærekraft i arealplanleggingen for bedre folkehelse og universell utforming, særlig ved fortetting i by og tettsteder. Strategisk kultur- og idrettsplan Fremme fysisk aktivitet, opplevelser og fellesskap for alle gjennom idrett og friluftsliv, kunst- og kulturopplevelser, styrking av frivillighet og formidling av kulturarv. Trafikksikkerhetsplan Trafikksikkerhetsarbeid med sikte på å nå målene om reduksjon i antall drepte og hardt skadde.

5 5 SAMFUNNSMÅL 3 Innbyggerne opplever trygghet, tilhørighet og mulighet til å bidra i samfunnet INDIKATORER Økning i opplevelse av medvirkning blant ungdom (Elevundersøkelsen). Økt valgdeltakelse (SSB) Økt inkludering i arbeidslivet (NAV) Redusert frafall i videregående skole (VFK/FHI) Bevare en høy andel organisert i frivillige lag og foreninger (Ungdata, SSB) Økning og utjevning av sosio-økonomiske forskjeller i andel som er fornøyde med til værelsen (FHUS) Redusert andel med psykiske plager for alle grupper (FHUS) Økning i andel som opplever sterk grad av sosial støtte for alle grupper (FHUS) Økning i andel som opplever høy grad av «Sence of coherence» for alle grupper (FHUS) Reduksjon i andel som opplever mobbing (Ungdata/ elevundersøkelsen) Reduksjon i antall selvmord (FHI). Styrke og utvikle en aktiv og inkluderende frivillighet Fremme mangfold og inkludering, og motvirke utenforskap i alle faser av livet Styrke god psykisk helse og livskvalitet i befolkningen Frivillighet, sivilsamfunn og sosial inkludering: Etablere et interkommunalt samarbeid om en frivillighetspolitikk for sosial inkludering. Dette er et tiltak innen Program for folkehelsearbeid. Inkludering i arbeidslivet for unge: Bidra i oppfølging av samarbeidsavtalen «Flere unge i fast arbeid», med Verdiskaping Vestfold. Avtalen forplikter partnerskapet til å arbeide aktivt for å løse utfordringene for unge på arbeidsmarkedet. Digital hverdag: Fylkeskommunen vil i samarbeid med kommunene og folkebibliotekene, vurdere modeller for hvordan man i fellesskap kan fremme digitale ferdigheter, digital dømmekraft og motvirke digitale skiller i samfunnet. Livsmestring: Arbeid med læringsmiljø og psykisk helse i videregående opplæring følges opp gjennom Strategiplan for videregående opplæring i Vestfold i samarbeid mellom utdanningsavdelingen og folkehelse seksjonen. Program for folkehelsearbeid: Programmet har som formål å fremme psykisk helse og livskvalitet og forebygge rus. Det skal legges vekt på å styrke forhold i omgivelsene som fremmer barn og unges mestring, tilhørighet, deltakelse og opplevelse av mening. Barn og unge 0-24 år er en prioritert målgruppe. og metoder utvikles lokalt. Programmet skal også bidra til å fremme kommunebasert evaluering og forskning. Helsefremmende og forebyggende fagutvikling i kommunene: Samarbeid om å styrke kompetanseutvikling på tvers av fag om kommunenes oppgaver etter folkehelseloven, med vekt på helse fremmende og forebyggende innsats. Samarbeidsavtaler med frivillig sektor om psykisk helsearbeid: Styrke frivillig organisasjoner rolle i arbeidet med psykisk helse. Utvikle og inngå samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen og utvalgte organisasjoner innenfor avgrensede temaer. Strategisk kultur- og idrettsplan Folkehelseperspektivet skal være en tydelig dimensjon i samarbeidet mellom fylkeskommunen og frivillige organisasjoner. Fylkesbibliotekets rolle som pådriver for digital inkludering og dømmekraft blant innbyggerne. Regional plan for verdiskaping og innovasjon: Folkehelseperspektivet er å fremme en næringsutvikling som kan bidra til økt sysselsetting, og motvirke utenforskap og sosiale helseforskjeller. Regional plan for helhetlig opplæringsløp og Strategiplan for videregående opplæring Folkehelseperspektiv er elevmedvirkning og arbeid med livs mestring i skolen. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk: Folkehelseperspektivet er betydningen av sosial bærekraft, blant annet i utvikling av bomiljøer og bylivskvaliteter.

6 6 SAMFUNNSMÅL 4 Vilkårene for helsefremmende levevaner er forbedret INDIKATORER Reduserte sykehus innleggelser v. alkohol relaterte diagnoser (FHI)(Elevundersøkelsen). Reduksjon i skadelig alkoholbruk (FHUS) Reduksjon i alkoholbruk og hasj/marihuana blant ungdom (Ungdata) Fortsatt reduksjon i bruk av tobakk (FHUS, FHI, Ungdata) og ingen sosio-økonomisk gradient i bruk av tobakk (FHUS) Økning i andel som oppfyller nasjonale mål om fysisk aktivitet (FHUS, FHI) Reduksjon i stillesitting, aldersfordelt (FHUS) Følge utviklingen i BMI i alle grupper (FHUS) Økning i andel som spiser frukt, grønt, fisk, vurdert opp mot nasjonale mål (FHUS, SSB, FHI) Redusert inntak av sukkerholdig drikke (FHUS, SSB, FHI) Reduksjon i andel med kariestilfang mellom 12 og 18 år (VFK) Redusere skadelig bruk av alkohol, bruk av andre rusmidler og tobakk Senke terskelen for fysisk aktive hverdagsliv FRI: Tannhelsetjenesten på besøk i skoleklasser på ungdomsskolen. Hensikten er å gi informasjon og rekruttere til det tobakksfore byggende programmet FRI. Støtte opp under frivilligheten som rusfritt alternativ for ungdom. et inngår i Program for folkehelsearbeid i kommunene i perioden Ansvarlig alkoholpolitikk i kommunene: Ivareta forebyggings potensialet i kommunenes alkoholpolitikk, gjennom ruspolitiske handlingsplaner. Temaet er aktuelt i samarbeid om Trygge lokalsamfunn. Tilrettelegge for trygg, aktiv transport: Mobilisere innbyggerne til å endre reisevaner, for å øke andeler som sykler, går og reiser kollektivt. Fylkeskommunen legger til rette for å hente ut positive folkehelseeffekter av økt fysisk aktivitet, og samtidig bidra til å nå målet om nullvekst i persontransporten ved å samordne tiltak for å endre reisevaner med investeringer for sykkel, gange, trygghet for myke trafikanter og kollektivtransport. Trygg sykkelparkering: Prioritere trygg sykkelparkering på skole, kollektivknutepunkt og møtesteder. Fylkeskommunen som skoleeier legger til rette for trygg sykkelparkering på skolene. Idrett utenfor konkurranse. Stimulere idrettslag som har tilbud uten konkurranse deltakelse gjennom å tilby halltider og treningstid. Stimulere til at aktivitetene skjer med ungdomsmedvirkning på aktivitetstilbud og ledelse. 60 minutter fysisk aktivitet på skolen: Fylkeskommunen vil legge til rette for en erfarings- og kompetansearena i samarbeid med KS BTV og frivillig sektor, om å øke fysisk aktivitet i skolen. HOPP-prosjektet i Horten og følgeforskningen av dette, kan være en kilde inspirasjon og erfaringsoverføring. Hensikten er å finne løsninger for å oppfylle stortingsvedtak om 60 min fysisk aktivitet i grunnskolen. Regional transportplan Den regionale transportplanen skal fremme aktiv transport (gående og syklende) og ivareta trafikksikkerhets arbeid. Strategisk kultur- og idrettsplan Fremme fysisk aktivitet, opplevelser og fellesskap for alle gjennom idrett og friluftsliv, kunst- og kultur opplevelser og gjennom å styrke frivillighet og formidling av kulturarv. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Sikre og styrke nærmiljø som er godt egnet for fysisk aktivitet og rekreasjon, blant annet i form av tilgang til områder egnet for friluftsliv i nærheten der folk bor. Dette kan gjelde grønnstruktur, kystlandskap og kulturmiljøer. Gjøre sunt kosthold attraktivt og tilgengelig Fiskesprell: Fylkeskommunen viderefører det statlige programmet Fiskesprell med mål om å øke konsum av sjømat hos barn og unge. I første omgang: Videreføre kursvirksomhet i videregående opplæring til BUA-elever og gjennomføre kurs for barnehage- og SFO-ansatte Sunn mat for elever: Bedre tilbudet av sunn mat for elevene i Vestfold. Fylkeskommunen, ved Utdanningsavdelingen og Kulturavdelingen (seksjon for folkehelse), arbeider for at tilbudet av sunn mat for elevene blir bedre.

7 Vestfold fylkeskommune Svens Foyns gt 9N, 3126 Tønsberg Tlf: