Regional strategi for folkehelse

Transkript

1 Regional strategi for folkehelse SAMMENDRAG FRA GRUPPEARBEIDET UNDER KICKOFF 7. MARS 2013 Bearbeidet av Jonn Syse, Høgskolen i Vestfold 17 grupper med til sammen ca 85 deltakere gjennomførte gruppearbeidet. Det var lagt opp til en modell for gruppearbeid slik (jfr eget støtteark for gruppearbeidet): Gruppene konstituerte seg selv, med 4 6 deltakere i hver gruppe. Før gruppearbeidet skulle alle notere sine momenter fra baksiden av programmet til gule lapper, ett moment per lapp og inntil 5 lapper. Gruppearbeidet startet med at deltakerne i gruppen leste opp én lapp av gangen og leverte til gruppeleder som plasserte lappen på den gule pappskiven under et fritt valgt temaområde. Dette gikk på rundgang til alle hadde lest opp og festet inntil 5 gule lapper. Deretter skulle hver deltaker avgi 5 stemmer ved at hver enkelt satt streker på det/ de temaområdet/ne de syns var viktigst. Til slutt skulle gruppen velge ett moment som skulle konkretiseres på pappskive to. Det var opp til gruppen selv å velge temaområder 1 og hvordan det valgte momentet skulle konkretiseres 2, men det var gitt noen eksempler som kunne brukes. Mange hadde valgt å følge disse. Generelt kan det også sies at mange grupper fulgte denne modellen for gruppearbeidet så langt vi kunne registrere. Andre valgte andre framgangsmåter for å få fram innspill til arbeidet med strategien. Noen leverte svært rikholdige og detaljerte konkretiseringer. Alle plakatene ble dokumentert ved at det ble tatt bilde av alt som ble produsert. Her følger en kort oppsummering av det viktigste bidraget fra gruppene. Deretter har vi utdypet dette med bidrag fra enkelte av gruppene. Vi har også tillatt oss å benytte et par av de fine tegningene som ble produsert. Mange av gruppen hadde fokus på viktigheten av tidlig innsats overfor barn og unge med barnehage og skole som viktige arenaer. Flere trakk også fram viktigheten av å koble sosiale og fysiske effekter av tiltak/ aktiviteter. Psykisk helse ble trukket fram av flere av gruppene som et viktig tiltaksområde. Et annet moment som mange var opptatt av var at tilbud måtte ha en lav terskel. I dette ble det av mange trukket fra viktigheten av å samarbeide med frivillige organisasjoner. Tilrettelegging for fysisk aktivitet ble trukket fram av flere grupper. Herunder bruk av hverdagsaktiveter/ stimulering til litt ekstra i hverdagen, ett eksempel var gåbusser. Mange hadde fokus på betydningen av å redusere sosiale forskjeller/ fattigdomsbekjempelse. Dermed adresseres også betydningen av å ha tilbud som fanger de som trenger det mest. Tverrsektorielt samarbeid ble av mange trukket fram som viktig. I det lå både samarbeid mellom alle sektorer i for eksempel kommunen, men også mellom ulike forvaltningsnivåer og mellom offentlig og private aktører. Det var også grupper som framhevet betydningen av et godt kosthold, spesielt i barnehage og skole. Slagordet ernæring fremmer læring var benyttet av én av gruppene. Til slutt medtas behovet for økt kompetanse. I dette lå både kunnskap om sammenhengen mellom ulike tiltak og effekten av disse på folkehelsen, og behovet for kompetanse hos sentrale instanser for ulike gruppers behov. 1 Fysisk aktivitet - Kosthold/ ernæring - Tobakk/ rusmisbruk - Psykisk helse Annet 2 Målgruppe(r) - Forventet gevinst - Datagrunnlag Kunnskapsgrunnlag Opplæringsbehov - Arbeidsmåter/prosess - Sosial ulikhet i helse Konsekvensutredninger - Tverrsektorielt - Hvordan evaluere Plan Økonomi/ ressurser MED MER 1

2 Relasjonsbygging ( Livet går i kroppen ) Primær: En familie som fungerer Tidlig innsats Det gode bosted/ naboskap, nyvaska klær Øke lese og skriveferdigheten Sekundær: Øke kunnskapen Lærer/ logoped annen støtte Fysisk aktivitet. Barn og unge Tverrsektorielt samarbeid. Forebygging Utdanning av lærere, skole/sfo ift fysisk aktivitet. Viktig med gode lærere slik at aktivitet blir gøy! Viktig å skape gode vaner tidlig. Eierskap glede! For å nå barn og unge som ikke får oppfølging på fysisk aktivitet/ sunt kosthold hjemme inn i arenaer som barnehage, skole, frivillige org. Styrke frivillige organisasjoner som driver med gode tiltak Informasjon/ Kompetanse ut til foreldre, utdanningsinstitusjoner, frivillige org. Styrke helsestasjonstilbudet. Fokus på fysisk aktivitet, kosthold her. Lettere å nå familier som trenger informasjon Hverdagsaktivitet. Flere gåbusser til/ fra skole! Alle må ta ansvar egen helse/ barns helse Grønn resept! NAV oppfølging av sykemeldte (med pil til punktet over) Tilrettelegging av anlegg og områder som innbyr til aktivitet. Tilbud i nærmiljøet Kost og ernæring i barnhage og skole Kompetanseheving av barnehageansatte + SFO og lærere Gratis frukt og grønt til barnehagene og skolene ( klasse) Tid og rom for trivelig spisemiljø i skolene Gratis skolemat til alle (i henhold til retningslinjene SH dir) Skolehager gjeninnføres Mat som pedagogisk aktivitet Redusere reklame for usunne matvarer rettet mot barn/ unge Fokus på kost/ ernæring for eldresenter/ pensjonistforeninger (økt samarbeid mellom skoler/ sykehjem Partnerskapsavtaler?) Se tegning neste side: 2

3 Tidlig innsats Barnehage/ skole Strukturelle, lavterskel tilbud Samarbeid på tvers av generasjoner, organisasjoner, etater m.v. Større pedagog / voksentetthet i skole/ bhg Øremerkede midler Mangfold av tiltak/ områder Sikre at alle barn ungdommer kan delta i fritidsaktivitet Sikre barn/ unge arenaer for friluftsliv/ idrett uansett økonomisk situasjon Synliggjøring av de frivilliges arbeid o individ o organisasjoner Aktivisere vanskeligstilte familier (barn). Rimelig aktiviteter Stimulere frivillige lag og foreninger til å ta et utvida samfunnsansvar (nå flere målgrupper) Stort / uendelig spekter av aktiviteter. Fysisk, sosialt, kulturelt Kommunene bør støtte dette Sikre vedvarende drift o kommunal o frivillig Langsiktig varig drift 1. Markedsføring 2. Lett å oppsøke (lav terskel) Utstyrssentraler 3

4 Forankring av folkehelseperspektiv i alle sektorer/ virksomheter (kommune, stat) (2 stemmer) Tenke strukturelt og langsiktig relasjonsbygging tverrfaglig systemer Sosial ulikhet utjevning. Støtte kommunene i arbeidet for å utjevne sosial ulikhet. Gi midler til bredde /barneidrett og kultur. Friluftsliv Sunn mat i barnehage og skole Fokus på opplæring og næringsutvikling i hele Telemark Folkehelseperspektivet med sammenheng mellom nasjonalt regionalt lokalt nivå Felles forståelse for hva det innebærer å utjamne forskjeller krever kunnskap Møtesteder. Frivilligsentral som kan samle på tvers Lavterskeltilbud Flere turveier/stier. Ressurser til vedlikehold og etablering Friluftsliv der aller er vinnere Tilbud til unge drop out/ uføre Turvenner 4

5 Etterspørselskravet hvor viktig de uheldige påvirkningene er for den enkeltes folkehelse Kunnskap Konsekvenser Tiltak Oppfølging Frivillige organisasjoners rolle i folkehelsearbeidet Målgruppe: Alle aldre Forventet gevinst: Styrking av sosiale relasjoner, nettverk, økt hverdagsaktivetet, deltakelse Datagrunnlag: Informasjon og opplysning om frivillige, befolkningsundersøkelser Kunnskapsgrunnlag Opplæringsbehov, Kunnskapsheving, utdanning av instruktører Sosial ulikhet i helse Konsekvensutredninger Frivillige organisasjoner: Idrettslag, Pasientorganisasjoner, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Turistforeningen, Bilorganisasjoner, Menigheter/ religiøse grupper, Velforeninger, Speidergrupper, Frivillighetssentraler Barns psykiske helse Utfordringer: Økende antall barn og unge med psykiske problemer Frafall fra videregående skole Rus Fattigdom Manglende gode voksenrelasjoner Mål: Tryggere og robuste barn rustet for livet Tiltak: Øke kompetansen blant de som jobber med barn/ unge Forebyggende programmer i skolen Zippyys venner Styrke helsestasjon/ skolehelsetjeneste Aktiv ung Frisklivssentral for unge gode rollemodeller Fra utenforskap til fellesskap Jobbe på tvers av alders og samfunnsgrupper/ kulturer Trivsel gir bedre helse Meningsfylt hverdag: noen har bruk for deg Gjensidig avhengighet/ gjensidig glede Metodikk på å jobbe på tvers av generasjons og folkegrupper Opplæringsbehov Styrke folks tro på at de kan hjelp andre/ troen på egen omsorgsvilje Samarbeid på tvers av organisasjoner og foreninger 5

6 6

7 Mentale helsen påvirker alle områder. Når dette svikter får det følger for alt i livet Hvordan forbedre? Frivillig arbeid Yte etter evne i arbeidslivet eller frivillig arbeid Unngå drop out i skole og arbeidsliv Nettverksbygging/ møtesteder Imøtekommenthet Tilrettelegging Utjevne klasseforskjeller Ivaretakelse Toleranse for mangfold/ ujevnheter Inkludering Kunnskap om psykisk helse i opplæringssituasjoner Økt fysisk aktivitet, fokus kosthold Tiltak for unge voksne + fremmedspråklige Tiltak som senker stresset i hverdagen Tannhelse for alle Bedre forebygging/ info fra fødsel fokusere på helsesøsters roll Bruke eldre som en ressurs brobygging mellom generasjoner 7