Hasvik kommune Kommunedelplan havn Utarbeidet av Hasvik kommune i samarbeid med Alta Utviklingsselskap AS

Transkript

1 Utarbeidet av i samarbeid med Alta Utviklingsselskap AS Breivikbotn, 28. mai 2003 Høringsutkast

2 Side 2 av 2 INNHOLD 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn Mandat Prosess Avgrensninger i planarbeidet Oppfølging av havneplanen Rammebetingelser Rammebetingelser fra overordnet myndighet Lov om havner og farvann St. meld. nr. 46 ( ) Nasjonal transportplan Fylkesplan for Finnmark Kystverket Gjeldende kommunale planer Plansituasjonen Stedsanalyser Kystsoneplanen Hasvik som utviklingskommune Mål og rammer Et utviklingsprogram og dets organisering Overordnet beskrivelse av samfunns- og havneutvikling i kommunen Generelt Næringsutvikling Fiskeflåten Fiske-/rekeindustri Oppdrett Tilpasninger i fiskerinæringen Reiseliv Trafikk Risikobetraktninger Fritidshavn Fritidsbåter Overordnede retningslinjer for utvikling av havnene Hovedmål Delmål Retningslinjer Beskrivelse og løsningsforslag for det enkelte område Breivikbotn Innseiling og miljøforhold Manøvreringsforhold og funksjonalitet Beskrivelse av kaier Behov for tiltak Havneområde Hasvik Innseilings- og miljøforhold Manøvreringsforhold og funksjonalitet Beskrivelse av kaier Behov for tiltak Havneområde på land Sørvær Innseiling og miljøforhold Manøvreringsforhold og funksjonalitet Beskrivelse av kaier Behov for tiltak Havneområde på land... 18

3 Side 3 av Øvrige havner Breivik Dønnesfjord Hasfjord Hasvåg Handlingsprogram prioritering av tiltak - økonomiske konsekvenser Overordnede og lokale prioriteringskriterier Prioritering av tiltak Økonomiske konsekvenser av kommunale investeringstiltak Organisering av arbeidet med utvikling og drift Litteraturliste Vedlegg... 23

4 Side 4 av 4 1 SAMMENDRAG Gjeldende Havneplan for ble vedtatt av kommunestyret februar 94. Forutsetningene og rammene for sjørettet virksomhet i kommunen har endret Formannskapet tok derfor i møte den initiativet til utarbeiding av en ny kommunedelplan for virksomheten innenfor havnedistriktet. Strategisk næringsplan for Hasvik (6) trekker opp mål og retningslinjer som legges til grunn for utviklingen av Hasvik som kommune. Det som har betydning for havneutvikling er tatt med her. I er fiskerinæringa selve berettigelsen for at vi bor her. Fiskerinæringa i Hasvik må være konkurransedyktig og lønnsom på land og sjø. Arbeidsplasser i næringa må framstå som interessante og attraktive for unge mennesker. Havner og fiskevær skal spesielt være innbydende og funksjonelt innrettet for alle brukere. Lov om havner og farvann (Lov av 8. juni 1984 nr. 51, heretter forkortet Havneloven) skal bidra til å legge forholdene til rette for planlegging, utbygging og drift av havner og trygging av ferdselen. Med hjemmel i Havneloven har kommunen tatt initiativet til og fått godkjent en utvidelse av havnedistriktets grenser til å omfatte hele kommunens sjøareal ut til grunnlinjen. I NTP legger staten opp til at utbygging av fiskerihavner skal skje med bakgrunn i en samlet fylkesdelplan for havner. Dette spørsmålet er behandlet i Fylkesplan for Finnmark kf. avsnitt 3.2. Nasjonal transportplan legger ellers ingen særlige føringer for utvikling av havnene i. Kystverket 5 distrikt har vært i kontakt med kommunen vedrørende utarbeiding av egen anleggsplan. Kommunen har i november 2002 gitt innspill til denne planen etter oppfordring fra Kystverket. Tiltak som gjelder Breivikbotn og Sørvær er vurdert i denne planen. I brev av fra KRD gis status som utviklings og nyskapningskommune for en periode på 6 år. Bakgrunnen er s vanskelige stilling etter konkursen i HRkonsernet og deres tre bedrifter i kommunen. Havneplanarbeidet samordnes arbeidet i utviklingsprogrammet. har en relativt betydelig hjemmeflåte som har vært et viktig grunnlag for landbasert virksomhet. Totalt er det registrert 84 båter hjemmehørende i kommunen mer enn halvparten er under 10 m. Hjemmeflåten i Hasvik vil alene levere nærmere tonn årlig. Fremmedflåten har imidlertid stor betydning. I flg. Råfisklaget ble det i 2001 levert over tonn (8.600 tonn rund vekt) fiskeråstoff til anleggene i kommunen - med en førstehåndsverdi på kr 90,6 mill. I gode år ligger tallene tradisjonelt enda høyere. De siste ti år har det vært ett anlegg på hvert av de større tettstedene i kommunen. Rekeindustrianlegg på Hasvik og fiskeindustrianlegg i Breivikbotn og på Sørvær. I kommunen finnes det 4 lokaliteter for oppdrett i Dønnesfjord og 1 lokalitet i Kipparfjorden Det er oppdrettsanlegg i begge disse områdene. Disse eies av Dåfjord-gruppen og har tre konsesjoner. Innenfor rammen av Utviklingsprogrammet satses det på å utvikle reiselivsnæringen i Hasvik ved bransjerettet satsing på Havfiske og andre eksklusive opplevelses i Hasvik. Havfiskefestivalen på Sørvær har satt stedet og på kartet som Storfiskens rike. Dette prosjektarbeidet vil trolig gi viktige innspill som gjelder tilrettelegging for sjørettede aktiviteter innen fritidssegmentet. Det finnes pr 01. desember 2002 i alt 55 fritidsbåter inkl 10 med sommerplass. Et vesentlig trivselsmoment for mange som bor i kommunen er å ha fritidsbåt. I tillegg kommer det aspekt at Hasvik kommune som havfiskesenter trekker til seg fremmede båter i samme segment i stadig større grad Det må arbeides for å få sammenheng mellom ulike tiltak og skape et inntrykk av gjestfri havn for tilreisende fritidsbåter.

5 Side 5 av 5 Prioriterte tiltak i planen: 1 Sørvær Industrikaia ved bedriften 2 Breivikbotn Modifikasjon molo 3 Sørvær Mudring/ utdyping av havna og fjerning av skjæret utenfor Spira 4 Breivikbotn Utfylling av indre havn samt anskaffelse av flytebrygge 5 Hasvik 1 element på 12,5 m til flytebrygga

6 Side 6 av 6 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Gjeldende Havneplan for ble vedtatt av kommunestyret februar 94. Forutsetningene og rammene for sjørettet virksomhet i kommunen har endret seg en del siden. Gjeldende plan fanger ikke opp disse endringene. Bl.a. har kommunen tatt initiativet til og fått godkjent en utvidelse av havnedistriktets grenser til å omfatte hele kommunens sjøareal ut til grunnlinjen. Formannskapet tok derfor i møte den initiativet til utarbeiding av en ny kommunedelplan for virksomheten innenfor havnedistriktet. 2.2 Mandat Formannskapet fattet i møte den følgende vedtak: Hasvik formannskap vedtar å iverksette prosjektet Hasvik havnevesen organisering og forskrifter. Oppdraget gis til ALUT AS ved Ole Kr. Severinsen som prosjektleder under løpende samarbeidsavtale, dette i tråd med allerede utførte prosjekter i Alta og Loppa kommuner. Det nedsettes følgende prosjektgruppe: Odd-Egil Simonsen Hans P. Rasmussen Bjørn Karlsen Adm.sjefen evt. annen Adm.sjefen representeres av Arild Jensen. 2.3 Prosess Arbeidet med havneplanen startet opp umiddelbart etter vedtaket i formannskapet. Det ble imidlertid et lengre avbrudd i arbeidet i den perioden kommunen bearbeidet sin dokumentasjon i forbindelse med godkjenning som utviklingskommune og søknad om programbevilgning. Parallelt med planarbeidet har kommunen søkt om utvidelse av havnedistrikt ref. pkt og utarbeidet forskrifter om havneavgifter og orden. Planarbeidet ble varslet i november Et utkast til plan ble behandlet av Havnestyret i februar 2003 og vedtatt sendt ut på høring. I forbindelse med høringen har det vært avholdt flere møter med brukerinteresser. Havneplan utvalget har hatt 5 utvalgsmøter møter som ledd i høringen av berørte instanser 2.4 Avgrensninger i planarbeidet Kystverket har fastsatt forskrift om havnedistrikt i sjøen for. Grensene for havnedistriktet følger nå kommunegrensen ut til grunnlinjen. Denne planen gjelder Hasvik havnedistrikt etter de nye grensene. Gjennom denne havneplanen fastsettes også grenser for havnedistrikt på land. Det er lagt opp til at avgiftsområde på land følger grensene for havneområde. Tiltakene konsentreres i utgangspunktet om de tre store havnene Hasvik, Breivikbotn og Sørvær kf. Strategisk næringsplan.

7 Side 7 av Oppfølging av havneplanen Havneplanen forutsettes rullert hvert 4. år sammen med Økonomiplanen og Kommuneplanen. Strategisk næringsplan bearbeides for tiden av Hasvik utvikling KF. Justeringer av prioriteringslista med tiltak og kostnader gjøres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Havneplanen skal gjelde for perioden Ansvaret for oppfølging av planen legges til administrasjonssjefen. Den daglige oppfølgingen er lagt til havneadministrasjonen ved teknisk etat.

8 Side 8 av 8 3 RAMMEBETINGELSER 3.1 Rammebetingelser fra overordnet myndighet Lov om havner og farvann Lov om havner og farvann (Lov av 8. juni 1984 nr. 51, heretter forkortet Havneloven) skal bidra til å legge forholdene til rette for planlegging, utbygging og drift av havner og trygging av ferdselen. Loven fastlegger ansvarsdelingen i havneforvaltningen mellom staten og kommunene. Loven gir bestemmelser om kommunens styringsorgan for havner og farvann, geografiske grenser for kommunens myndighetsutøvelse, kommunens oppgaver og myndighet, havneavgifter og havneplanlegging St. meld. nr. 46 ( ) Nasjonal transportplan Våren 1997 ba Stortinget regjeringen om å legge fram en stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) for perioden Fiskeridepartementet vil i kommende planperiode gjennom investeringer og oppgraderinger i farledsnettet medvirke til ytterligere utvikling av effektive og sikre sjøtransportkorridorer langs kysten til utlandet. I tillegg kommer arbeidet med å legge til rette for økt havnesamarbeid. Med økende bruk av containere som lastbærer for bl.a. fiskeeksport og deler av prosessindustrien, er det viktig å styrke godsruter langs kysten fra Agder og nordover. I NTP legger staten opp til at utbygging av fiskerihavner skal skje med bakgrunn i en samlet fylkesdelplan for havner. Dette spørsmålet er behandlet i Fylkesplan for Finnmark kf. avsnitt 3.2. Nasjonal transportplan legger ellers ingen særlige føringer for utvikling av havnene i. 3.2 Fylkesplan for Finnmark I Fylkesplan for Finnmark heter det om havner: Det er kommunene og næringslivet som i hovedsak eier og har ansvaret for infrastrukturen i havnene. Fylkeskommunen kan gi anbefalinger til sentrale myndigheter. I tillegg disponerer fylkeskommunen midler som kan nyttes til utbygging av kommunal infrastruktur i havner, for eksempel næringsareal og kaier. For fiskerihavnene vil det viktigste være at dybdeforhold og skjerming er av en standard som tilfredsstiller dagens og framtidas behov. Havnene må ikke være en begrensende faktor i forhold til å betjene fiskerinæringa. Dette gjelder både for fiskeflåten og for fiskeindustrien. Viktige nye store havnesatsinger i Finnmark har vært utbygging i Svartnes i Vardø og mudring i Vadsø. Fylkesplanen slår fast et delmål for havneutvikling er. Havner med infrastruktur, dybdeforhold og skjerming med en standard som tilfredsstiller dagens og framtidas behov. Fylkesplanen trekker opp følgende strategier:. Ved behov vil ytterligere havner bli planlagt og prioritert i fylkesplanperioden. Fylkeskommunen vil stimulere dette arbeidet ved å yte økonomisk støtte til planleggingsarbeidet. Som en oppfølging av utredningen Fra tiltakssone til Svalbardsone vil man arbeide aktivt for økte statlige havnebevilgninger til fylket. Tiltakene som foreslås, tar utgangspunkt i Nasjonal Transportplan : I NTP legger staten opp til at utbygging av fiskerihavner skal skje med bakgrunn i en samlet fylkesdelplan for havner. En slik plan vil bli utarbeidet. Samarbeidspartnere: Finnmark fylkeskommune, Fiskeridirektoratet region Finnmark, Kystverket, kommuner.

9 Side 9 av Kystverket Kystverket 5 distrikt har vært i kontakt med kommunen vedrørende utarbeiding av egen anleggsplan. Kommunen har i november 2002 gitt innspill til denne planen etter oppfordring fra Kystverket. Tiltak som gjelder Breivikbotn og Sørvær er vurdert i denne planen. Kystverket har orientert kommunen om at de ønsker å avvikle bunnkjettingene som er lagt ut i enkelte av havnene i kommunen. Kommunen planlegger tiltak som vil bidra til å gjøre bunnkjettingene overflødige. Kommunen ber derfor Kystverket sette fjerningen av bunnkjettingene inn i en framdriftsplan som kan samordnes utbygging av disse tiltakene. 3.4 Gjeldende kommunale planer Plansituasjonen Kommunen har arbeidet kontinuerlig med å utvikle sine planer. Plansituasjonen framgår av tabellen nedenfor: Kommuneplan Vedtatt Merknad Kommuneplan Revideres i inneværende år Strategisk næringsplan Høst 2002 Revideres høst 2003 i regi av HUT Havneplan Kystsoneplan Arealplan Stedsanalyser Et av tiltakene i Utviklingsprogram Hasvik er gjennomføring av såkalte stedsanalyser. I den senere tiden er det blitt mer vanlig at det foretas stedsanalyser som grunnlag for utvikling av byer og tettsteder. En slik vinkling av planarbeidet er spesielt viktig i tettsteder som lever av og med fiske og hvor havnefunksjoner med industrielt preg utgjør en vesentlig del av sentrumsfunksjonen. Økt vektlegging av trivsel, funksjonalitet og trafikksikkerhet innebærer at framtidig planlegging på dette feltet må få sterkere preg av tverrsektoriell samhandling. Stedsanalysene vil gi viktige innspill til gjennomføring av havneplanen Kystsoneplanen Kommunen vedtok i 2000 areal- og kystsoneplan for Kommunen En ny oppdrettslokalitet i Kipparfjorden er allerede tatt i bruk. Planen har dessuten bestemmelser om båndlegging av Breivikfjorden mot bruk til oppdrettsformål. Det er i denne planen gjort lite for å sikre nye områder til tradisjonelle oppdrettsformål. Bakgrunnen for dette har vært å unngå å låse bruken områder mot framtidig alternativ utnyttelse. 3.5 Hasvik som utviklingskommune Mål og rammer I brev av fra KRD gis status som utviklings og nyskapningskommune for en periode på 6 år. Bakgrunnen er s vanskelige stilling etter konkursen i HRkonsernet og deres tre bedrifter i kommunen. Kommunen bes om å utarbeide søknad om programbevilgning til gjennomføring av et omfattende utviklingsprogram med egen organisering. I søknaden ble følgende overordnede mål lagt til grunn:

10 Side 10 av 10 Innen 2006 skal minimum de arbeidsplassene som er gått tapt gjennom konkurser og innskrenkninger innen fiske- og rekeindustri i kommunen være erstattet med nye og varige arbeidsplasser, slik at Hasviksamfunnet fremstår som et mindre sårbart samfunn. Følgende visjoner i Strategisk Næringsplan for legges til grunn for delmålene i utviklingsarbeidet: Hasvik-samfunnet skal være et attraktivt samfunn å leve, bo og arbeide i, i alle livets faser. I Hasvik vil man arbeide aktivt for å styrke nærings- og befolkningsutvikling, med basis i de tre sentrene Sørvær, Breivikbotn og Hasvik Et utviklingsprogram og dets organisering For å sikre nødvendig fokus i arbeidet skal innsatsen rettes inn mot et fåtall satsingsområder eller programområder. Programmet vil konsentrere seg om tre programområder: Næringsutvikling. Kompetanseutvikling Stedsutvikling og infrastruktur. Kommunen har valgt å etablere et kommunalt foretak med navnet Hasvik i utvikling KF. Foretaket er gitt i oppdrag å gjennomføre utviklings- og nyskapningsarbeidet i Hasvik. Det forutsettes at det gis bevilgninger til gjennomføring av programarbeidet og til foretakets drift i programperioden.

11 Side 11 av 11 4 OVERORDNET BESKRIVELSE AV SAMFUNNS- OG HAVNEUTVIKLING I KOMMUNEN 4.1 Generelt Fiskerinæringen har en helt avgjørende betydning for. Nær 100 % av sysselsettingen innen primærnæringer og industri dreier seg om fisk. Befolkningen (vel innbyggere) er i hovedsak konsentrert om de tre tettstedene Hasvik, Breivikbotn og Sørvær. Disse tre stedene har hver sin motor når det gjelder sysselsetting og økonomi. rekeindustri i Hasvik samt fiskeindustri i Breivikbotn og på Sørvær. Disse bedriften var eiet av det Tromsø-baserte konsernet HR Sea Products AS. (HR-gruppen). I januar 2002 vedtok styret for HR-gruppen å melde oppbud for morselskapet. Bostyret vedtok umiddelbart å melde oppbud i datterselskapene. Det innebar at selskapets bedrifter i kommunen umiddelbart stanset driften. Konsekvensene ble at ca 110 mennesker ble uten arbeid og at en etter forholdene betydelig økonomisk virksomhet opphørte på tre steder i kommunen samtidig. Etter dette har søkt om og oppnådd å få status som utviklingskommune kf Næringsutvikling Fiskeflåten har en relativt betydelig hjemmeflåte som har vært et viktig grunnlag for landbasert virksomhet. Totalt er det registrert 85 båter hjemmehørende i kommunen mer enn halvparten er under 10 m. Fordeling av fiskere og fiskefartøy mellom stedene var i 2002 slik: Sted Fiskere Fiskefartøy Hasvik/Hasfjord Breivikbotn Sørvær/ Breivik Totalt Det har blitt færre større båter. På den andre siden har effektiviteten til de mindre båtene blitt bedre, slik at fangstkapasiteten har økt selv om antall fartøyer har gått ned. Fiskeflåten bunkrer og kjøper inn en del varer og tjenester lokalt Sesongfisket på Breivikfjorden er viktig og trekker til seg mange fiskere noe avhengig av hvor tilgjengelig fisken er i andre områder av kysten vår. Fremmedflåten er viktig ettersom den totalt sett en betydelig etterspørrer av varer og tjenester lokalt. Hjemmeflåten i Hasvik vil alene levere nærmere tonn årlig - fordelt med tonn til Sørvær, 250 tonn til Hasvik og 450 tonn til Breivikbotn. Fremmedflåten har imidlertid stor betydning. I flg. Råfisklaget ble det i 2001 levert over tonn (8.600 tonn rund vekt) fiskeråstoff til anleggene i kommunen - med en førstehåndsverdi på kr 90,6 mill. I gode år ligger tallene tradisjonelt enda høyere Fiske-/rekeindustri De siste ti år har det vært ett anlegg på hvert av de større tettstedene i kommunen. Rekeindustrianlegg på Hasvik og fiskeindustrianlegg i Breivikbotn og på Sørvær. Siden 1996 har alle tre anleggene vært eiet og drevet av HR Sea Products AS, Tromsø (HR-gruppen). I januar 2002 ble det åpnet konkurs i konsernet. Anleggene i Hasvik gikk med i denne konkursen, men ble underlagt eget bostyre. Disse anleggenes sysselsettingsmessige og økonomiske betydning er selvfølgelig veldig stor: Fiskerne får levert sin fisk her og mottar oppgjør for dette. Fiske- og rekeindustrien handler og kjøper enkelte tjenester lokalt

12 Side 12 av 12 Fiske- og rekeindustrien sysselsetter mange mennesker og sikrer kjøpekraft Rekefabrikken er demontert slik at dette er en virksomhet som er opphørt i Hasvik Oppdrett I kommunen finnes det 4 lokaliteter for oppdrett i Dønnesfjord og 1 lokalitet i Kipparfjorden Det er oppdrettsanlegg i begge disse områdene. Disse disponeres av Dåfjord-gruppen som har tre konsesjoner for laks. En fjerde konsesjon er på utlån til oppdrettsanlegg i Loppa kommune. Denne aktøren har imidlertid gått til skifteretten og bedt om bistand til en akkord. Det er ikke eget lakseslakteri i kommunen Tilpasninger i fiskerinæringen Etter konkursen i HR-konsernet opphørte alt mottak av fisk ved faste anlegg i kommunen. Dette skjedde like før sesongen på Breivikfjorden. Norges Råfisklag organiserte midlertidig mottak ved mottaksfartøy. Anlegget i Breivikbotn ble i en kortere periode leid ut for mottak av fisk. Nå er anlegget i Breivikbotn solgt til Breivikbotn fiskeindustri AS som eies av Arvid Nergård. Anlegget på Sørvær er solgt til Aafjord Seafood AS som har betydelig innslag av lokalt eierskap. Når det gjelder rekefabrikken på Hasvik, kan det ikke påregnes ny drift basert på tidligere driftskonsept. Kommunen har derfor i regi av sitt utviklingsprogram lagt opp til et målrettet akkvisisjonsarbeid Reiseliv Sørøya med sine ville og vakre natur er blitt et yndet feriemål for opplevelses- og fritidsferie for turister fra inn- og utland. Dette er en næring i vekst, og kan med de rette håndgrep bli en av de viktigste næringene i kommunen. Innenfor rammen av Utviklingsprogrammet satses det på å utvikle reiselivsnæringen i Hasvik ved bransjerettet satsing på Havfiske og andre eksklusive opplevelses i Hasvik. Havfiskefestivalen på Sørvær har satt stedet og på kartet som Hasvik storfiskens rike. Dette prosjektarbeidet vil trolig gi viktige innspill som gjelder tilrettelegging for sjørettede aktiviteter innen fritidssegmentet. 4.3 Trafikk Det finnes ikke tilgjengelig transportstatistikk brutt ned på mindre havner. Transportbærerne er Godstransport i rute (godsbil med ferge) Fiskefartøy bringer i land betydelig kvantum fisk (8.500 tonn i 2001) Transport ferdige produkter med båt og bil Persontransport med hurtigbåt buss/ferge fly 4.4 Risikobetraktninger Sørøya ligger utsatt til i forhold til hovedledene langs kysten og mange vil huske julegaven kommunen fikk i 1994 da den russiske krysseren Murmansk slet seg under slep og drev i land rett utenfor Sørvær ytterst på Sørøya. En idyllisk skjærgård var plutselig forvandlet til en utrivelig skipskirkegård.

13 Side 13 av 13 Siden den gang har trafikken langs kysten vår økt og innslaget av risikopregede transporter i form av tankere med russisk olje er en viktig del av denne økningen. Kommunen har i flere sammenhenger pekt på dette trusselbildet overfor sentrale myndigheter og trukket fram to viktige perspektiv oljevernberedskap og lostjenester. 4.5 Fritidshavn Fritidsbåter Det finnes pr 01. desember 2002 i alt 55 fritidsbåter inkl 10 med sommer. Et vesentlig trivselsmoment for mange som bor i kommunen er å ha fritidsbåt. Det må legges til rette for dette. I tillegg kommer det aspekt at som havfiskesenter trekker til seg fremmede båter i samme segment i stadig større grad Dette er positivt og må ses på som en del av reiselivssatsingen. Kommunen er kommet med i Kystguiden, men manglende kapasitet for gjestende fritidsbåter er en utfordring. Det mangler tilrettelegging i form vanntilførsel og avfallshåndtering. Det må arbeides for å få sammenheng mellom ulike tiltak og skape et inntrykk av gjestfri havn for tilreisende fritidsbåter. Aktuelle tiltak: Båtopptrekk ved Finnroren på sørsiden av Hasvik havn. Det må tilrettelegges for å sjøsette båter i Dønnesfjord. Dette må også ses i sammenheng med innføring av avgift for gjestende fritidsbåter. Innkreving av avgift må tilrettelegges på en hensiktsmessig måte.

14 Side 14 av 14 5 OVERORDNEDE RETNINGSLINJER FOR UTVIKLING AV HAVNENE 5.1 Hovedmål Strategisk næringsplan for Hasvik (6) trekker opp mål og retningslinjer som legges til grunn for utviklingen av Hasvik som kommune. Det som har betydning for havneutvikling er tatt med her. I er fiskerinæringa selve berettigelsen for at vi bor her. Fiskerinæringa i Hasvik må være konkurransedyktig og lønnsom på land og sjø. Arbeidsplasser i næringa må framstå som interessante og attraktive for unge mennesker. Havner og fiskevær skal spesielt være innbydende og funksjonelt innrettet for alle brukere. 5.2 Delmål Havner og kaianlegg skal fremstå som attraktive og hensiktsmessige for brukerne. Det er viktig å ta vare på miljøet i havnene. Det er fasaden vår utad. 5.3 Retningslinjer Helt vitalt for fiskerihavner er det at havnearealene har tilstrekkelig skjerming og rolighet. Arbeidet for å oppnå dette er derfor svært viktig. Havnene i Hasvik er ikke ferdige før de er "komplette" iht. til havneplanen. Sentralt i så måte står tiltak som går på sikkerhet og arbeidsmiljø. I havnemiljøet må fiskerne ha tilgang på nødvendig service, lager, buer etc. I et fiskevær er havna viktig for alle innbyggere og besøkende. Havnemiljøet bør derfor fremstå som attraktivt for alle, med fellesfunksjoner som alle kan ta del i. Det er viktig å ta vare på verdifull sjøbruksbebyggelse. Opprydding og vedlikehold av gamle kaianlegg er gode trivselsfremmende tiltak. Vi ønsker å tilrettelegge for fritidsbåter og havfiske I denne sammenheng står godt skjerma havner, funksjonelle brygger og tilstrekkelig kaiplass helt sentralt. Godt og aktivt samarbeid mellom kommunen, eiere og alle brukere av havner og sjøområdene er nødvendig om man skal lykkes.

15 Side 15 av 15 6 BESKRIVELSE OG LØSNINGSFORSLAG FOR DET ENKELTE OMRÅDE 6.1 Breivikbotn Innseiling og miljøforhold Fiskerihavn med stor trafikk under fiske på Breivikfjorden. Innseilingen til Breivikbotn fiskerihavn er åpen og grei. Havnen er beskyttet av en 250 m lang molo mot vest og en kortere, 50 m lang molo i nordøst. Navigerbar innseilingsbredde mellom moloene er ca. 80 m Manøvreringsforhold og funksjonalitet Den siste utførte forlengelse av moloen var ment å skulle gjøre havnebassenget bedre beskyttet mot sjøgang fra nord-vest. Havnebassengets østlige del er imidlertid blitt vesentlig mer urolig enn før forlengelsen av moloen og det er behov for å bedre rolighetsforholdene i havnen. Alternativt kan en utdyping av indre havn være en løsning. Havnebassengets størrelse er ca. 40 dekar med vanndybder i ytre del på 6-7 m og i indre del på 2-4 m. Innredningen av havna beskrives i vedlegg nr 2. Vinterstid kan det i kuldeperioder være fare for isdannelse i havna. Slik isdannelse kan være skadelig for fartøyene som trafikkerer havna. Enkelte båter er fortøyd slik at det hindrer ferdselen i havna Beskrivelse av kaier Det er følgende kaier med tilhørende arealer i Breivikbotn havn i dag: Ref. Kaitype Eierskap Antall liggem. Tilgj. areal 1. Flytebrygge Kommunal 50*2,5 2. Breivikbotn Fiskeriservice Kommunal 70 2 da. 3. Industrikai Privat da. 4. Almenningskai Kommunal Behov for tiltak Nr Tiltak Kostnad Ansvar Kommentar 1. Roligheten i havnas østlige del må bedres. Kf. Kystverkets planarbeid reduserer uroligheten med ca. 2. Utfylling av indre havns sørlige del for forankring av flytebrygge. Anskaffelse ligger inne i prosjektet. 30%. Utforming av utfyllingen vurderes i stedsanalysen Havneområde Havneområdet på land framgår av beskrivelsen i vedlegg 3.

16 Side 16 av Hasvik Innseilings- og miljøforhold Hasvik havn er lokalisert på sørsiden av Sørøya med innseiling fra det dype og åpne Sørøysundet. Innseilingen fra havet kan karakteriseres som åpen og grei og under normale værforhold uten fare for skipsfarten Manøvreringsforhold og funksjonalitet Hasvik havn har gode funksjonelle egenskaper. Havnen er beskyttet av to moloarmer på ca. 250 m hver med en moloåpning på midten med bredde ca. 60 m mellom dybdene 8-9 m. Det er bygget en utenforliggende molo som har skapt gode rolighetsforhold. Ytre del av havnebassenget har dybder på 6-7 m mens indre del har dybder på 4-5 m. Dybdeforholdene ved industrikaia er ikke tilstrekkelig i forhold til alle båter som er aktuelle. Av praktiske og estetiske hensyn må det vurderes å sanere nothjellkaia og legge ut flytekaier av betong. Innredningen av kaia framgår av vedlegg nr Beskrivelse av kaier Hasvik havn er kommunens innfallsport når det gjelder kommunikasjoner. Havnen er derfor både industrihavn og trafikkhavn. Det er følgende kaier med tilhørende arealer i Hasvik havn i dag ref. nummerering i vedlegg 5: Ref. Kaitype Eierskap Antall liggem. Tilgj. areal 1. Den nye fergekaia Offentlig Dampskips-/allmennings- Kommunal 50 0,6 da. og liggekai 1 3. Fiskeindustrikai Privat 60 1 da metringen Kommunen 3*12,5 5. Flytebrygge (Kongebr.) Båtforeningen 8*5 6. Fiskeriservice Privat 55 0,5 da. 7. Kommunal liggekai Kommunal 8. Flytebrygge Kommunen 75 m*2,5 9. Flytebrygge fritidsbåter Kommunen 20*2, Behov for tiltak Nr Tiltak Kostnad Ansvar Kommentar 1. Det etableres båtopptrekk i Finnroren 2. Vurdere sanering av nothjelkaia og tilpasning til framtidas behov for kaiplass 3. Det er behov for ny industrikai for utskiping av stein fra regulert brudd ved Svartoksen 4. Utbygging av kai i tilknytning til fryselager ved rekefabrikken Utbygging av kai i tilknytning til fryselager ved rekefabrikken. Prosjektet omfatter utfylling og bygging av 1 Den gamle fergekaia.

17 Side 17 av Flytebrygger på Hasvik som ble flyttet, burde erstattes med 1 element på 12,5 m. 6. Det er behov for utdyping ved industrikai betongkai i lengde på 60 m i forlengelse av eksisterende industrikai. Et forprosjekt er utarbeidet av Paulsen RI AS, Alta på oppdrag fra kommunen. Prosjektet er kostnadsberegnet til kr 10 mill. Denne prioriteringen må revurderes om de næringspolitiske forutsetningene på Hasvik endrer seg Havneområde på land Havneområdet på land i Hasvik framgår av vedlegg Sørvær Innseiling og miljøforhold Fiskerihavn med stort innslag av fremmedflåte. Innseilingen til Sørvær havn er åpen og grei. Havnen er dekket av en 600 m lang molo mot sjøgang fra sektoren nord-sørvest. Navigerbar seilingsbredde i innløpet til havnen er ca. 100 m med 20 m vanndybde Manøvreringsforhold og funksjonalitet Havnebassenget har et samlet sjøareal på ca. 100 dekar og er oppdelt i et ytre, midtre og indre havneområde. Sørvær havn karakteriseres som en meget god havn med høy rolighetsgrad under normale forhold. Ved særlige værforhold sydvestlig vind kombinert med springflo kan forholdene i havna bli ekstreme. Dette er viktig å se i forhold til reiselivsnæringen. Innredningen av havna framgår av vedlegg nr Beskrivelse av kaier Stedet er en typisk fiskerihavn med følgende kaianlegg ref. til nummerering i vedlegg nr 6: Ref. Kaitype Eierskap Antall liggem. Tilgj. areal 1. Lastekai Kystverket 25 4,0 da. 2. Holmenkaia Kommunal 80 2,0 da. 3. Redningsskøytekai Kommunal Fiskeriservice Privat Flytebrygge Spira Kommunen 12,5*2,5 6. Fiskeindustrikai Privat 7. Flytebrygge Kommunen 25*2,5 8. Almenningskai Kommunen 30 0,5 da.

18 Side 18 av Behov for tiltak Nr. Tiltak Kostnad Ansvar Merknad 1. Industrikaia ved 7,0-9,0 mill. Bedriften/ Det foreligger et forprosjekt. fiskebruket må utbedres kommunen 2. Skjæret i havna må Kystverket Utenfor Spira. fjernes 3. Det er behov for mudring/utdyping av havna på Sørvær 2 Kystverket Kystverket har foretatt lodding og fiskerne har fått saken til uttalelse. 4. Opparbeide plass til flytebrygge. Prosjektet omfatter også anskaffelse av flytebryggen. Kommunen Havneområde på land Havne området på land i Sørvær framgår av vedlegg Øvrige havner Breivik Innseilingen til Breivik havn er åpen. Havnebassenget er meget stort og havnen er svært urolig i vestlig og sydvestlige vinder spesielt etter at store deler av moloen ble revet i storm rundt Følgende kaier finnes i havnen: Ref. Kaitype Eierskap Antall liggem. Tilgj. areal 1. Mottakskai privat Flytebrygge privat - Havneområde er ikke fastlagt Dønnesfjord Kaiene her er i stor grad knyttet til oppdrettsvirksomhet. Oppdrettskaia bør vurderes avhendet til oppdrettsvirksomheten. Ref. Kaitype Eierskap Antall liggem. Tilgj. areal 1. Ligge-/bunkerskai Kommunal Flytebr. Elvestrand Kommunal 10*3 3. Oppdrettskai Kommunal 20 Tiltak: Det må legges til rette for utsetting av småbåter ved flytebrygga. Det må foretas utdyping ved flytebrygga på Elvestrand. Samtidig burde lages en enkel sjeté for skjerming av flytebrygge og båtopptrekk. 2 Fiskarlaget har tatt opp dette med Kystverket kf. eget brev

19 Side 19 av Hasfjord Rester av kaia ved tidligere fiskebruk er kondemnabel og må saneres. Stedet har en privat flytebrygge samt en privat fast kai på 9 m. Havneområde på land er ikke fastlagt Hasvåg Innseilingen til Hasvåg er normalt grei for de båter som benytter havnen. i vest og sydvestlige vinder kan det være vanskelig å komme inn i havnen. Det er en naturlig havn. Havnen karakteriseres som god havn for den flåten som benytter den. Etter den sist foretatte utsprengning for å utdype havnebassenget, er det ikke blitt rensket skikkelig opp. Foran en av de private kaier er det f.eks. endel steinblokker som er til stor sjenanse ved anløp av kaien. Ref. Kaitype Eierskap Antall liggem. Tilgj. areal 1. Industrikai 3 Kommunal 45 1,0 da 2. Tidl. fiskeriservice Privat 60 2,0 da Havneområdet på land er beskrevet i vedlegg 8. 3 Brukes ikke til sitt egentlige formål

20 Side 20 av 20 7 HANDLINGSPROGRAM PRIORITERING AV TILTAK - ØKONOMISKE KONSEKVENSER 7.1 Overordnede og lokale prioriteringskriterier Tiltakene i Havneplanen må ses i sammenheng med prioriteringer som gjøres i Utviklingsprogram Hasvik. Tiltak som kan sikre fiskeindustrien i kommunen langsiktige og stabile arbeidsforhold gjennom bedre konkurransedyktighet, økt sikkerhet og bedre arbeidsmiljø for fiskeflåten Tiltak som er en forutsetning for utnyttelse av andre naturressurser. Tiltak som kan bidra til en positiv utvikling innen reiseliv 7.2 Prioritering av tiltak Her er prioritert de viktigste tiltak: Sted Prosjekt Kommentar Ansvar Pris 1 Sørvær Industrikaia ved bedriften Kommunen/ Kr 7-9 mill bedriften. 2 Br.botn Modifikasjon molo For bedre rolighet Kystverket/ 20 mill. kommunen 3 Sørvær Mudring/ utdyping av havna og fjerning av skjæret utenfor Spira Kystverket/ kommunen 4 Br.botn Utfylling av indre havn samt anskaffelse av flytebrygge 5 Hasvik 1 element på 12,5 m til flytebrygga Heve standard og plass for flytebrygge Kommunen Kr Kommunen Mindre tiltak som faller utenfor økonomiplanens prioriteringer, er ikke prioritert her, men tatt med på prioriteringen under hvert sted. 7.3 Økonomiske konsekvenser av kommunale investeringstiltak Innpassing av tiltakene i tid må ses i sammenheng med rullering av kommunens økonomiplanen. En del av tiltakene må ses i sammenheng med det arbeidet som gjøres i forbindelse med stedsutvikling under Hasvik i Utvikling.

21 Side 21 av 21 8 ORGANISERING AV ARBEIDET MED UTVIKLING OG DRIFT Arbeidet med å utvikle og drive Hasvik havn etter retningslinjene i denne planen krever fokus på oppgavene. Det innebærer at det må være både kapasitet, kompetanse og engasjement til dette. Det er mange måter å organisere arbeidet på: Avdeling/etat i kommunen er en vanlig organisasjonsform Ofte har dette vært knyttet til teknisk etat ettersom forvaltningen av havna og anleggstekniske innretninger har mange sammenfallende oppgaver. Denne organiseringen har mange praktiske fordeler, men resulterer ofte i svekket fokus på oppgavene som har med utvikling og oppfølging av havna. Havnevesen er den vanligste organisasjonsformen i mellomstore havner under ledelse av et havnestyre og havnesjef/havnefogd. Dette gir god fokus på arbeidsoppgaver, men arbeidsdelingen mellom kommunen som styringsorgan og havna som forrentningsmessig enhet kan bli diffus og gi opphav til unødvendige konflikter. Eget kommunalt foretak er en annen organisasjonsform som er mye brukt. Dette innebærer en organisering med mye, men veldefinert ansvar lagt ut til et foretak med et eget styre. Arbeidet er under vanlige driftsforhold oversiktlige og ikke mer krevende i det daglige enn at det bør kunne skjøttes av en delstilling avhengig av ressurstilgangen. Det anbefales at det ansvaret for havna legges til en delt stilling ved teknisk etat inntil det er høstet mer erfaring med innkreving av havneavgifter og øvrig forvaltning.

22 Side 22 av 22 9 LITTERATURLISTE 1. Situasjonsbeskrivelse, i samarbeid med Alta Utviklingsselskap, juni Utviklings- og nyskapningsarbeidet i - Strategisk plan med handlingsplan , i samarbeid med Alta Utviklingsselskap AS, oktober Brev gis status som utviklings og nyskapningskommune, KRD, Brev Statsbudsjettet for 2002 kap. 552 post 56 utviklings- og nyskapningsstatus til, KRD, Kommuneplan ,, Strategisk næringsplan ,, Havneplan,, Økonomiplan for

23 Side 23 av VEDLEGG 1. Kart Hasvik havnedistrikt 2. Situasjonsplan Breivikbotn havn 3. Kart Breivikbotn havneområde 4. Situasjonsplan Hasvik havn 5. Kart Hasvik havneområde 6. Situasjonsplan Sørvær havn 7. Kart Sørvær havneområde 8. Kart Hasvåg havneområde

24 Vedlegg 1. Punkt nr. 7 Hammerfest kommune Punkt nr. 8 Langkeila Punkt nr. 6 Gamnes Brattli Gammelgård Dønnesfjord Dørup Dønnesfjordbotn Åfjord Sørvær Sandvika Sandenes Børstrand Silnes Per-Iversheim Høyvika Breivikbotn Hansvoll Breivik Punkt nr. 5 Haraldseng Bårvik Kvithellardalen Lillebotn Hasfjord Risvåg Hasvåg Punkt nr. 9 Meltefjorden Hasvik Lo pp ak om m un e Punkt nr. 10 Alta kommune km Punkt nr. 11 Midtbukta Punkt nr. 4 Punkt nr. 1, 2 og 3 Hasvik Havnedistrikt Roren Sennanes Nerdalen

25

26

27

28

29

30

31