KUNNSKAPGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KUNNSKAPGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020"

Transkript

1 KUNNSKAPGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

2 Innhold 1. «Verktøykasse» i arbeidet mot klimautfordringen 3 2. Folkemengden i kommunene mot Antall innbyggere i kommunene per km FoU-midler til grønn verdiskaping i Vestfold 6 5. Utslipp av klimagasser i Vestfold 7 6. Utslipp av klimagasser i Vestfold fordelt på samfunnssektorer 8 7. Klimagassutslipp fra stasjonær virksomhet 9 8. Samlet energiforbruk for årene Samlet energiforbruk i 4 fylker fordelt på energibærere Gjennomsnittlig vindstyrke i søndre Solenergi i Norge Produksjon av biobasert varme i Vestfold Energibrønner i Vestfold Oslofjorden som energikilde Verdikjeden for biogass Energiforbruk i yrkesbygg i Norge Energiforbruket i kommunale bygg Energiforbruk og energikostnader i kommunale bygg Veibelysning og tekniske anlegg Energikilder brukt i kommunale bygg i Direkte utslipp av CO2 per personkilometer for forskjellige transportmidler Klimagasser fra kjøretøy i Vestfold CO2-utslipp fra persontransport i Vestfold og regionen Daglige reiser i region sør Transportvaner i Vestfold Bilparken i Vestfold Kjørte km med personbil og varebil tilhørende i Vestfold Netto innpendling i de 5 største kommunene Årsdøgntrafikk Antall passasjerer med buss per år i Vestfold i hele 1000 reiser Passasjerer over Torp Lufthavn Godstransport i Vestfold Energistasjoner for kjøretøy i Vestfold års stormflo Nedbør i Vestfold Døgnmiddeltemperatur og vekstsesong Kvikkleiresoner Miljøledelse Kommunenes arbeid med klima- og energiplaner Kommunale utslipp av klimagasser fra oppvarming og kjøling av bygg 23 KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 2

3 1. «Verktøykasse» i arbeidet mot klimautfordringen Fornybar energi Klima- Teknologi FoU Samarbeid, holdninger og kommunikasjon Transportenergi Drivstoff KLIMAUTFORDRINGEN Grønn Verdiskaping Klimatilpasning Klimaøkonomi Areal- og transportplanlegging ATP Miljøriktig innkjøp KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 3

4 2. Folkemengden i kommunene mot 2040 Antall innbyggere i Vestfold forventes å øke med om lag personer fram mot Antall eldre over 67 øker mer enn de andre aldersgruppene. Framskrevet folkemengde i kommunene i Vestfold (middel nasjonal vekst) Sande er den kommunen hvor det forventes høyest vekst med hele 43%. Andebu følger etter med 38% og Holmestrand med i underkant av 30%. I Tønsberg forventes en vekst på nesten 27%, deretter følger Re med 24%. Alle kommunene vil få en vekst i antall innbyggere. Med god infrastruktur både i forhold til motorvei og Intercity-utbyggingen og forholdsvis rimelige tomtepriser i de største vekst-kommunene, kan man anta at mange av de nye innbyggerne i Vestfold vil basere seg på å pendle til Drammen og Oslo-området. I en klima og miljøsammenheng blir det viktig at jernbanen, men også buss, tar de fleste av disse arbeidsreisen. 0Framskrevet folkemengde i Vestfold KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 4

5 3. Antall innbyggere i kommunene per km2 De tettest befolkede områdene i Vestfold ligger langs kysten, med byene Tønsberg, Sandefjord og Horten i tet. Nøtterøy har også en høy befolkningstetthet. Larviks grenser går langt utenfor bykjernen og kommer dermed på linje med tettstedsområdene. I områdene hvor det bor færrest innbyggere per km2 er også (naturlig nok) kollektivtilbudet dårligst utbygd og ferdselen er i stor grad basert på privat bil. Den konsentrerte befolkningen syd-øst for E-18 tilsier at det her er grunnlag for et godt utviklet kollektivtilbud. Innbyggere per km2 i kommunene i Vestfold Kilde: SSB KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 5

6 4. FoU-midler til grønn verdiskaping i Vestfold Oslofjordfondet Oslofjordfondet utlyser midler innenfor teknologi, energi, klima og miljø for næringslivet, offentlig sektor og forskningsinstitusjoner. Fondet har finansiert 10 bedriftsprosjekter innen miljø og teknologi med et samlet beløp på 13,2 mill. kr. Fire høgskoleprosjekter er finansiert med til sammen 5,9 mill. kr. Utvalgte indikatorer for FoU og Innovasjon Vestfold 2012 Forskningsrådet Forskningsrådets program kalt ENERGIX har etter 2012 finansiert fem industrielle prosjekter med til sammen 22,4 mill. kr, og to høgskoleprosjekter med til sammen 14,5 mill. kr. Innovasjon Norge Fra Miljøteknologiordningen er det i 2013 og 2014 tildelt 4,9 mill. kr til bedrifter i Vestfold. Innen Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter er det i samme periode tildelt 2,8 millioner kroner. EU-programmer Det er tildelt midler til 11 prosjekter i Vestfold fra EUs 7. rammeprogram med til sammen 20 mill. kr. Kilde: NFR, Indikatorrapport 2014 FoU-støtteordninger KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 6

7 5. Utslipp av klimagasser i Vestfold I følge Statistisk Sentralbyrå viser klimagassutslippet en konstant økning fra 1991 til Grafen er et speilbilde av det samlete utslippet av klimagasser fra kilder i Vestfold i perioden 2009 til Utslipp av klimagasser i Vestfold Den positive nedgangen de siste to årene kan være et resultat av bevisste miljøtiltak i industrien, nedleggelse av produksjons-bedrifter, mindre forbruk av fyringsolje og parafin til oppvarming mv. Det kan også være en følge av finanskrisen i Europa. Den nederste figuren viser «det klimatiske fotavtrykket» for hver innbygger i Vestfold. Figuren har ikke med internasjonale flyreiser. Tilsvarende er det ikke tatt med utslipp som følge av produksjon og transport av varer som produseres i andre land, men som selges i Norge. CO2-utslipp per innbygger i Vestfold Utslipp av klimagasser i Vestfold KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 7

8 6. Utslipp av klimagasser i Vestfold fordelt på samfunnssektorer Industrien og veitrafikken er de største utslippskildene i Vestfold, som det også er i resten av landet. Den andre store kilden til utslipp av klimagasser er industribedriftene. Utslipp av klimagasser i Vestfold 2012 Fordelt etter kilder Utslippet fra industrien har gått noe ned i perioden , mens utslippet fra veitrafikken har økt. Utslipp fra husholdninger utgjør en avtakende andel av det samlete utslippet. Utfasing av fyringsolje og parafin som varmekilde er en viktig årsak til dette. Utslippet fra jordbruket ligger så å si på det samme i denne perioden. Oppvarming bidrar med et lavere utslipp i perioden. Utslipp av klimagasser i Vestfold KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 8

9 7. Klimagassutslipp fra stasjonær virksomhet Av Vestfolds samlete utslipp av klimagasser står industrien for tilnærmet 35%. Utslipp av klimagasser fra stasjonær virksomhet i Vestfold 2012 Esso Slagentangen står for det største enkeltutslippet i Vestfold. Dette har holdt seg relativt stabilt de siste 12 årene, til tross for at produksjonen har økt og er nå oppe i 6,0 millioner årstonn råolje. Esso Slagen har hatt en forbedret energi-effektivitet i sin produksjon, og er nå nede på 73% på den såkalte ELI-indeksen. Dette er nest best blant raffineriene i Exxon-konsernet. Statistikken baserer seg på årlige rapporter fra virksomheter med utslippstillatelse/ konsesjon. Utslipp av CO2 fra landbasert industri - Vestfold Utslipp av klimagasser fra landbasert industri, Vestfold Kilde: SSB / Miljødirektoratet / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 9

10 8. Samlet energiforbruk for årene Det samlete energiforbruket i Vestfold er rundt 9 terrawattimer pr år (TWh). Det samlete energiforbruket i Vestfold viser en fallende tendens. Samlet energiforbruk i Vestfold Forbruket til stasjonære formål er tre ganger større enn forbruket til transportformål. I denne statistikken regnes imidlertid ikke energiforbruk til utenriks flytransport og sjøtransport inn. I 2009 var stasjonært energiforbruk i industri og bergverk på 2,82 TWh, mens forbruket i husholdningene var på 2,19 TWh. Forbruket stasjonært i tjenesteytende næringer var på 2,08 TWh. Energiforbruk til transportformål viser en stabil tendens. Energibruk i Vestfold, fordelt på stasjonært og mobilt forbruk Denne statistikken er ikke regionalisert etter 2009, grunnet usikkerhet i beregningene. Energiforbruk i Vestfold Kilde: SSB, Tabell: 06926: Energibruk, etter kilde og forbruksgruppe (K) (avslutta serie) KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 10

11 9. Samlet energiforbruk i 4 fylker fordelt på energibærere De fire fylkene er svært ulike når det gjelder hvilke energibærere som benyttes. Alle fylkene har mellom 40 og 48 % av sitt totale energiforbruk dekket av elektrisitet. Samlet energiforbruk fordelt på energibærere i fire østlandsfylker Forbruk i % som gjennomsnitt for årene For de øvrige energibærerne er det industriens behov som gir utslagene. Med gass forstås i første rekke gass fra fossile kilder (naturgass, propan- / butangass). Det er flere industribedrifter i Vestfold som benytter gass. Der det er etablert ledningsnett for naturgass (for eksempel i Vestfold) kan dette gi utslag i disse kurvene. Energiforbruket pr innbygger er et speilbilde av omfanget av energikrevende industri i fylkene. Vestfold kwh / innbygger Østfold kwh / innbygger Buskerud kwh / innbygger Telemark kwh / innbygger Energiforbruk i Vestfold Kilde: SSB / Statistikkbanken / tabell: Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 11

12 10. Gjennomsnittlig vindstyrke i søndre Vindressurser er et fokusområde innen fornybar-sektoren i Norge og i Europa. Dette utnyttes av vindmøller på land og til havs. 6 7 m/s i midlere vindstyrke anses som en nedre grense for lønnsom utnyttelse. Vindstabiliteten er i tillegg avgjørende, betegnet som antall brukstimer pr år. Vestfold har et relativt beskjedent potensiale for å utnytte vindressurser. Det er imidlertid et potensiale på i visse områder, særlig langs kysten. Industrialiserte områder kan også være interessante av flere grunner, blant annet nærhet til bruker. Det er pr i dag ingen vindmøller i drift i Vestfold. Vindmøller på arealer som allerede er industrialisert kan utgjøre et potensiale. Det øverste kartet viser midlere vindstyrke gjennom året. Det nederste kartet viser antall brukstimer i året for ei vindmølle med 50 meters høyde. KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 12

13 11. Solenergi i Norge Innstrålingen av solenergi gjennom året i Vestfold er stor i norsk målestokk, og potensialet er større enn det som er vurdert tidligere. Innstrålingen av solenergi er uavhengig av lufttemperaturen. Antall soltimer, solvinkelen og skydekke er viktigere. Innstrålingen en kald og klar vinterdag med snødekt mark kan være betydelig. Solenergi kan enten fanges med solceller for produksjon av elektrisitet, eller i solfangere for overføring som vannbåren varme. Forbedret teknologi og industriell produksjon gjør slike anlegg stadig mer økonomisk konkurranse-dyktige. Solbasert elektrisitet kan dekke mye av strømforbruket i boliger, for eksempel lavenergihus eller plusshus. En utfordring er gode løsninger for samvirking med kraftnettet. Solfanget varme kan levere vannbåren varme og til tappevann, og kan kombineres med andre fornybare energikilder i bygg. Solfangere er en vesentlig bidragsyter til samlet energiforsyning i Europa ellers. Norsk solenergiforening Fornybar.no Kilde: Fornybar.no KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 13

14 12. Produksjon av biobasert varme i Vestfold Det er en under-avvirkning på rundt m3 i Vestfoldskogene. En stor del av dette består av lauvtrevirke som ikke har stor industriell verdi. Produksjon og avvirkning av skog i Vestfold Med et energipotensiale på 700 kwh / løskubikkmeter er dette et samlet energipotensiale for Vestfold på mer enn 330 GWh. Dagens kalkulerte produksjon av varme i Vestfold basert på bioenergi er rundt 100 GWh. Det er altså et potensiale for å tredoble varmeproduksjonen basert på skogsvirke fra Vestfold. Å produsere energi fra treflis og pellets er en verdikjede med følsomme fortjeneste-marginer. Fra 2015 er det to store fjernvarmeverk i Vestfold som har flis som grunnlast Kilen Varmesentral i Tønsberg, og Sandefjord fjernvarme. Det er en rekke nærvarmeanlegg (under konsesjonsgrensen) som er basert på flis og pellets. Kalkulert produksjon av biovarme fra ulike energibærere Vestfold 2014 Det er et potensiale for å etablere nærvarmeanlegg basert på bioenergi for leveranse til boligkomplekser og næringsog industriområder Bioenergi i Vestfold - Norsk Bioenergiforening Kilde: Skog og landskap / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 14

15 13. Energibrønner i Vestfold Varmepumper basert på energi fra berggrunnen er i sterk utvikling i Vestfold. Årsvarmefaktoren (SCOP) - forholdet mellom energi til å drive anlegget og levert energi - ligger normalt mellom 3 og 4. Felles for alle varmepumper er at de også kan gi kjøling. Bergvarmeanlegg i Vestfold En grunn for økningen i varmepumpeanlegg er at dette er en løsning for å oppfylle energiforsyningskravet i Byggeteknisk forskrift TEK 10. Det er til sammen 614 bergvarme-/ grunnvannsanlegg med en samlet installert effekt på 6,5 GW. Med en årsvarmefaktor (SCOP) på 3,5 er det en kalkulert avgitt effekt på 21,6 GWh. Langt de fleste anleggene er etablert for enkelthusholdninger / enkeltbygg. Det er 57 anlegg med 1-3 brønner tilknyttet yrkesbygg. Brønnparker er definert som anlegg med 4 eller flere brønner. De største av disse er Campus på Bakkenteigen, Sandefjord lufthavn Torp og Færder videregående skole i Tønsberg. Bergvarmeanlegg i Vestfold etter byggtype / størrelse Det er et betydelig potensiale i å utnytte grunnvarme-ressursene. Forbedret kunnskap om grunnforhold og vannstrømmer, styringssystemer og kombinasjoner med andre energikilder vil utløse potensiale for varmelagring, kjøling og høyere utnyttelse ved framtidige anlegg. Bergvarme i Vestfold Energibrønner i Vestfold- kommunekart Kilde: NGU / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 15

16 14. Oslofjorden som energikilde Langs Vestfoldkysten er det et stort energipotensiale i sjøvann som hentes ut med varmepumpeanlegg. Horten Fjernvarme, Hammerdalen fjernvarme i Larvik har konsesjon etter Energiloven (fjernvarmekonsesjon) for vareforsyning basert på sjøenergi. I Horten er det en installert sjøvarmepumper med effekt på 5,7 MW. Sammen med gass og el som spisslast er det beregnet en produksjon på 25,4 GWh. Bildet viser konsesjonsgrense og lokalisering av varmesentraler i Horten. Sjøvann hentes i en 1500 meter lang ledning på 100 meters dyp. I Hammerdalen er det installert sjøvarmepumper med effekt på 3,0 MW, og samlet planlagt produksjon er 17 GWh. Et annet stort sjøvarmeanlegg drives av Brunstad Convention Centre i Stokke. Sjøvarmepumpeanlegg leverer primært varme i lavtemperaturskiktet ut til kundene. Sjøvarmepumpeanlegg kan også levere energi til kjøling av bygg. En samlet oversikt over sjøbaserte varmepumpeanlegg i Vestfold foreligger ikke. NVE fjernvarmekonsesjoner Kilde: NVE, konsesjonsområde KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 16

17 15. Verdikjeden for biogass Arbeidet med å etablere en verdikjede for produksjon og utnyttelse av biogass som drivstoff er nevnt som Vestfolds største kollektive klimatiltak. Å utnytte matavfall sammen med husdyrgjødsel til produksjon av biogass gir den beste klimanytten i forhold til andre behandlingsformer av avfallet. Netto klimanytte er av Østfoldforskning beregnet til tonn CO2 pr år (byggetrinn1). Renovasjonskjøretøyene Busser i Vestfold og Telemark Kommunale tjenestebiler Bedrifter med miljøfokus Taxier, landbruket, personbiler Råstoffet for produksjon av biogass er matavfall fra husholdninger i Vestfold og Grenland, husdyrgjødsel, organisk avfall fra matvarebutikker og restauranter og næringsmiddelbedrifter i regionen. Byggetrinn 1 er vedtatt og under realisering, med oppstart av biogassfabrikken høsten Verdikjeden for biogass er avhengig av et utall aktører, fra den enkelte husholdning til transportselskaper og gårdbrukere. Å lede CO2-gass fra oppgraderingsanlegget sammen med biogjødsel til veksthus som innsatsfaktorer i matproduksjon er en plan som kan gi en betydelig lokal verdiskaping. Det vil i tillegg forsterke verdikjedens klimanytte. Biogjødsel Oppgradert biogass CO2-gass til veksthus For hele Vestfoldsamfunnet, og spesielt skoleverket, gir anlegget en stor mulighet til å bygge et kompetansesenter for ressursanalyser, kretsløpstenking, gjenbruk og verdikjeder knyttet til avfall og landbruk. Byggetrinn tonn 7,0 mill Nm tonn Byggetrinn tonn 9,0 mill Nm tonn Byggetrinn tonn 16,0 mill Nm tonn GREVE Biogass Kilde: Vesar AS / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 17

18 16. Energiforbruk i yrkesbygg i Norge Energiforbruket i offentlige og private yrkesbygg er et produkt av byggets konstruksjon og alder, byggets formål, ulike behov for energi og hvordan bygget driftes. Brukstid gjennom året og behov / bruk av kjøling er viktige faktorer. Energiforbruk pr m2 oppvarmet areal (BRA) i ulike bygningsgrupper - nasjonale tall Med spesifikk tilført energibruk menes mengden tilført energi i løpet av ett år dividert på oppvarmet areal. De tallene som presenteres her er både temperaturkorrigert til normalår og stedskorrigert. En tilsvarende statistikk har vi ikke for ulike typer yrkesbygg i Vestfold. Det er imidlertid under oppbygging en statistikk for energibruk i ulike kommunale byggtyper. Enova: Byggstatistikk 2013 Kilde: Enova, Byggstatistikk 2013 KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 18

19 17. Energiforbruket i kommunale bygg I gjennomsnitt brukes det en energimengde på 168 kwh / m2 i kommunale bygg i Vestfold. Det er primært energiforbruket til oppvarming som skal måles, men andre strømforbrukende aktiviteter som skolekjøkken, dusj, maskiner, teaterlys osv. teller med. Skoler med / uten egen gymsal eller svømmebasseng vil gi store utslag i statistikken på bygningsnivå. Energiforbruket i kommunale bygg i Vestfold målt som kwh / m2 bruttareal Snitt av 2012 og 2013 Brukstider for byggene spille en stor rolle for det årlige energiforbruket. Helseinstitusjoner har åpent hele døgnet alle dager i året. Skoler har normalt lite varmebehov i sommermånedene, mens kulturbygg har varierende bruksmønster. Et system for behovsstyring av energiforbruket i enkeltrom og enkeltforbrukskilder vil gi vesentlige utslag i det enkelte byggets forbruk av energi gjennom et år. En tilsvarende statistikk foreligger ikke for private yrkesbygg i Vestfold. Energiforbruk i kommunale bygg i Vestfold 2012 og 2013 Kilde: SSB / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 19

20 18. Energiforbruk og energikostnader i kommunale bygg Kommunene i Vestfold bruker årlig mer enn 164 millioner kilowattimer (164 GWh) på oppvarming og drift av sine bygg (rapportert som formålsbygg til KOSTRA). Energiforbruket i kommunale bygg i Vestfold 2012 og 2013 Dette har en årlig kostnad på over 119 millioner kroner. Det er skolebyggene som har det største energibehovet i Vestfoldkommunene sett under ett, deretter følger institusjonsbyggene. Arealet av kommunenes skoler utgjør 49% av det det kommunale bygningsarealet. Institusjonsbyggene utgjør til sammen 20 %, mens administrasjonsbygg, førskolebygg, idrettsbygg og kulturbygg utgjør mellom 7% og 10% hver av samlet bygningsareal. Skoler og institusjonsbygg representerer ¾ av alle energikostnader for å drifte kommunenes bygningsmasse. Energiutgifter for kommunale bygg i Vestfold, etter bygningskategori. Snitt for årene Energikostnader i kommunale bygg i Vestfold 2012 og 2013 Kilde: SSB / Kostra / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 20

21 19. Veibelysning og tekniske anlegg KOSTRA-rapporteringen til SSB inneholder statistikk om antall lyspunkter langs kommunale og fylkeskommunale veier, hvor kommunene har driftsansvar og kostnader knyttet til disse. Veilys i Vestfold veier med kommunalt driftsansvar I Vestfold er det i alt lyspunkter langs disse veiene, med årlige driftskostnader på 29 millioner kroner i En vesentlig del av dette er strømkostnader. I tillegg kommer veibelysning langs øvrige fylkeskommunale veier og riksveier. Vestfold fylkeskommune og Statens Vegvesen samarbeider om to prosjekter for behovsstyring av energibruk og ledbelysning. Med erfaringer fra dette er det et potensiale i å samarbeide om å redusere driftskostnadene til belysning langs det øvrige veinettet. SSB vil fra og med 2013 rapportere om energiforbruk i kommunaltekniske anlegg veibelysning, vannverk, pumpestasjoner, renseanlegg, idrettsanlegg m.v. Disse representerer samlet et betydelig energiforbruk i offentlig sektor. Veibelysning langs offentlig vei i Vestfold Kilde: SSB / Kostra / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 21

22 20. Energikilder brukt i kommunale bygg i 2013 Kommunene rapporterer årlig til SSB om energiforbruk fordelt på energikilder for kommunale bygg (KOSTRA). Energiforbruket i kommunale bygg fordelt på energikilder 2013 Kommunene rapporterer for 2013 et samlet energiforbruk på 164 millioner kwh (164 GWh) for oppvarming, kjøling og belysning av bygg. Figuren viser hvordan dette energiforbruket fordeler seg på ulike energikilder, målt i GWh. Den altoverveiende energikilden for å drifte kommunale bygg er elektrisk strøm. Statistikken produseres årlig, som en del av Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA). Kommunenes energiforbruk i bygg fordelt på energikilder Kilde: SSB / Kostra / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 22

23 21. Kommunale utslipp av klimagasser fra oppvarming og kjøling av bygg Oppvarming og kjøling av bygg har et utslipp av klimagasser avhengig av hvilken energibærer som benyttes. Det altoverveiende energiforbruket og klimapåvirkningen i kommunale bygg stammer fra bruk av elektrisitet, med henholdsvis 86,3% energibruk og 85,6% klimagassutslipp. Utslipp av klimagasser fra energiforbruket i kommunale bygg i 2013 Tall i tonn CO2-ekvivalenter Det samlete kommunale forbruket av fyringsolje i 2013 tilsvarte 4,8 GWh, eller omregnet til i overkant av 0,4 millioner liter fyringsolje. Forbruket er synkende, og tilsvarer nå 2,9% av energiforbruket. Tilsvarende nedgang er det for naturgass, som nå utgjør 0,7% av kommunenes energibehov. Bioenergi og fjernvarme har en økende tendens, med hhv 4,2% og 5,9% av energidekningen og hhv 0,4% og 5,4% andel av klimagassutslippet. Kommunale utslipp av klimagasser fra stasjonære kilder. Her brukes følgende omregningsfaktorer: Elektrisitet 109 g CO2 / kwh Fjernvarme 173 g CO2 / kwh Fyringsolje 273 g CO2 / kwh Naturgass 202 g CO2 / kwh Bioenergi 10 g CO2 / kwh Kilde: SSB / Kostra / Vestfold klima og energiforum KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 23

24 22. Direkte utslipp av CO2 per personkilometer for forskjellige transportmidler I figuren er det illustrert generelt hvilket utslipp av klimagasser det medfører å transportere en person en kilometer med ulike transportmidler. Det ligger en rekke forutsetninger bak disse grafene. Det er blant annet benyttet følgende erfaringstall: 1,7 personer pr bil 30 % passasjerdekning i buss Tallene er fra SSB (2008) og viser de samlete utslippene av CO2, CH4 og N2O i CO2-ekvivalenter. Cicero Klimagassutslipp og reisevaner Kilde: Cicero Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder. KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 24

25 23. Klimagasser fra kjøretøy i Vestfold Det er de lette kjøretøyene som står for de største utslippene i Vestfold. I grunnlagsdokumentene for Nasjonal transportplan regner de med en økning på ca. 1,7% i trafikkarbeidet for perioden , og en økning på ca. 1,4% i perioden Godstrafikken er beregnet å øke med ca. 2% i perioden Utslipp av klimagasser fra kjøretøy Vestfold Utslippene fra dette trafikkarbeidet vil ikke bli proporsjonalt med økning. Et større innslag av el-biler og hybridbiler, godstrafikk over på f.eks. biogass m.m. vil gi et lavere utslipp. Det vil også en stadig forbedret teknologi i forhold til bedre utnyttelse i bensinmotoren. Utslipp av klimagasser i Vestfold Mobil virksomhet. Kilde: SSB KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 25

26 24. CO2-utslipp fra persontransport i Vestfold og regionen Med utgangspunkt i den nasjonale reisevaneundersøkelsen har Cicero- Senter for klimaforsking - i januar 2014 utarbeidet en rapport for Statens Vegvesen-region Sør: «Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder?» Figuren viser tydelig privatbilens dominans. Innenlands flytransport følger deretter. Internasjonale flyturer omfattes ikke av denne statistikken. Beregninger utført av Cicero viser at nordmenns flyreiser utenlands har en større negativ klimaeffekt enn utslippet fra den samlete persontransporten i Norge. Hele landet Region sør Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Buskerudbyen Vestfoldbyen Grenlandsbyen Agderbyen Utenom byregionene Utslipp i kg CO2-ekvivalenter per person per dag Til fots Sykkel Kollektiv Bil Fly Annet Klima Kilde: Cicero Klimautslipp og reisevaner Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder. KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 26

27 25. Daglige reiser i region sør Andel reiser til fots og med sykkel er uforandret gjennom de tre siste periodene for reisevaneundersøkelse. Hoved-transportmiddel for daglige reiser Kollektivandelen har økt med 1%. Antall reiser der bilføreren er alene i bilen har økt fra 59% til 63%. På bare 10% av reisene var det en passasjer i bilen, mot 14% i forrige måling. Dette er et foreløpig sammendrag av RVU Kilde: UA-rapport 57/2015 Foreløpige resultater KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 27

28 26. Transportvaner i Vestfold Gjennomsnittspersonen i Region Sør gjennomførte 3,2 daglige reiser i 2009, med en samlet lengde på 40,6 km. Dette medførte et utslipp på 3,4 kg CO2-ekvivalenter pr dag. De tre figurene viser nøkkelinformasjon om det daglige reisevanemønsteret for hver person i Vestfold. Antall reiser pr døgn er fordelt på reisenes lengde og transportmidler. Transportert distanse pr døgn er fordelt på reiselengder og transportmidler. Klimagassutslippet knyttet til transport gjennom døgnet er fordelt på er fordelt på reiselengder og transportmidler. Antall reiser Antall reiser Distanse i km Distanse i km Til fots Sykkel Kollektiv Bil Fly Annet Utslipp i kg CO 2 -ekv. Utslipp i kg CO 2 -ekv <1 km 1-2,9 km 3-4,9 km 5-9,9 km10-19,9 km >20 km Cicero Klimagassutslipp og reisevaner KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 28

29 27. Bilparken i Vestfold Vegdirektoratet fører en eksakt statistikk over bilparken i Vestfold. Statistikken kan for eksempel fordeles etter hovedgrupper av kjøretøy. Den kan også detaljeres ned til kommunenivå (eierens bostedskommune). Kjøretøybestanden i Vestfold 2014 Ved utgangen av 2014 var det til sammen kjøretøy i Vestfold. Personbilen utgjør over halvparten av dette. Det er mer enn varebiler og lastebiler i Vestfold. Det var registrert 377 busser. Antallet biler per person er tilnærmet 0,6 i Vestfold, en økning fra 0,5 biler i Vi ser at idet i våre nabofylker har det vært en jevn vekst på antall biler over disse seks årene. Antall elbiler i Norge når snart I Vestfold finnes det mer enn elbiler. Siste kvartal 2014 økte salget med nesten 30% i forhold til kvartalet før. Biler per 1000 innbyggere personbiler og varebiler Kjøretøyer i Vestfold Kilde: SSB KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 29

30 28. Kjørte km med personbil og varebil tilhørende i Vestfold Statistisk Sentralbyrå utarbeider statistikk for kjørte kilometer ut i fra eierens bosted. For Vestfold ser vi i denne statistikken en svak økning i antall kjørte km fra 2010 til Samlet kjørelengde med personbil og varebil i Vestfold / Kjørelengde pr innbygger varierer betydelig fra kommune til kommune. Dette er langt på vei et bilde av bosettingsmønsteret i Vestfold - hvilke avstander som er mellom bosted og arbeidsplass, hjem og skole, butikker og kulturtilbud. Det kan også være et bilde av innbyggernes avstand til kollektivtrafikkårer som avlaster privatbilismen. Men dette er et tema som trenger en grundigere analyse. Denne problematikken representerer noe av bakteppet for og ambisjonen i den regionale planen for bærekraftig arealpolitikk. Denne regionale planen har reduksjon av klimagassutslipp som en bærende faktor i utviklingen av Vestfoldsamfunnet. Kjørelengde per innbygger i Vestfold, fordelt etter bostedskommune / 2013 Kjørelengde for Vestfolds innbyggere i Kilde: SSB KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 30

31 29. Netto innpendling i de 5 største kommunene Blant fylkes fem største kommuner, skiller Tønsberg seg ut som den med betydelig netto innpendling gjennom hele perioden Nøtterøy, Larvik og til dels Horten har stor netto utpendling. Netto innpendling i de fem største Vestfold-kommunene Sandefjord har i denne perioden nær balanse mellom inn- og utpendling. Et godt utbygd kollektivtilbud til og fra Tønsberg og de andre byene i Vestfold er derfor sentralt. Netto innpendling til noen Vestfoldkommuner Kilde: SSB KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 31

32 30. Årsdøgntrafikk Statens Vegvesen teller årsdøgnstrafikk på utvalgte målepunkter i fylket. Ev 18 Skoger er et målepunkt på motorveien helt nord i fylket, mens Ev 18 Solum/Vassbonn brua ligger helt i syd. Tellingene viser at det er langt høyre trafikk i nord enn det er i sør. Trafikken i nord øker også mer enn den gjør i sør. Årsdøgntrafikk på utvalgte strekninger i Vestfold Trafikken på fylkesveien ved Bommestad har holdt seg relativt stabil og ved Undersbo er trafikken redusert i perioden. På fylkesveien ved Olsrød kan man se en økning. Årsdøgntrafikk på utvalgte veistrekninger Kilde: SSB KUNNSKAPGRUNNLAG FOR RPKE / 32

Kunnskapsgrunnlag for Regional plan for klima og energi 2016-2020 Vedlegg til planen

Kunnskapsgrunnlag for Regional plan for klima og energi 2016-2020 Vedlegg til planen Kunnskapsgrunnlag for Regional plan for klima og energi 216-22 Vedlegg til planen «Verktøykasse» i arbeidet mot klimautfordringen Klimaøkonomi Klimatilpasning KS Fornybar energi Klima- Teknologi FoU Transportenergi

Detaljer

Regional plan klima og energi

Regional plan klima og energi Foreløpig kunnskapsoversikt for planprogrammet til Regional plan klima og energi Vedlegg til planprogrammet «Verktøykasse» for å redusere utslipp av klimagasser Klimaøkonomi Klimatilpasning KS Transportenergi

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Innsatsområde 1: Mer produksjon av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen : Invitere aktuelle aktører til møte

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer