Regional plan for klima og energi

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlag for Regional plan for klima og energi Vedlegg til planen (I en nettbasert versjon vil det være aktive lenker til utdypende dokumenter)

2 «Verktøykasse» i arbeidet mot klimautfordringen Klimatilpasning KS Fornybar energi Klimaøkonomi Klima- Teknologi FoU Samarbeid, holdninger og Kommunikasjon Transportenergi Drivstoff Klimautfordringen Grønn Verdiskaping Areal- og transportplanlegging ATP Miljøriktig innkjøp

3 Folkemengden i kommunene mot 24 Antall innbyggere i Vestfold forventes å øke med om lag 25. personer fram mot 24. Antall eldre over 67 øker mer enn de andre aldersgruppene. Sande er den kommunen hvor det forventes høyest vekst med hele 43%. Andebu følger etter med 38% og Holmestrand med i underkant av 3%. I Tønsberg forventes en vekst på nesten 27%, deretter følger Re med 24%. Alle kommunene vil få en vekst i antall innbyggere. Med god infrastruktur både i forhold til motorvei og Intercity-utbyggingen og forholdsvis rimelige tomtepriser i de største vekst-kommunene, kan man anta at mange av de nye innbyggerne i Vestfold vil basere seg på å pendle til Drammen og Osloområdet. I en klima og miljøsammenheng blir det viktig at jernbanen, men også buss, tar de fleste av disse arbeidsreisen. Framskrevet folkemengde i Vestfold Lardal Tjøme Nøtterøy Stokke Andebu Re Hof Sande Svelvik Larvik Sandefjord Tønsberg Holmestrand Horten Framskrevet folkemengde i kommunene i Vestfold (middel nasjonal vekst) Kilde: SSB

4 Antall innbyggere i kommunene per km 2 De tettest befolkede områdene i Vestfold ligger langs kysten, med byene Tønsberg, Sandefjord og Horten i tet. Nøtterøy har også en høy befolkningstetthet. Larviks grenser går langt utenfor bykjernen og kommer dermed på linje med tettstedsområdene. I områdene hvor det bor færrest innbyggere per km2 er også (naturlig nok) kollektivtilbudet dårligst utbygd og ferdselen er i stor grad basert på privat bil. Den konsentrerte befolkningen syd-øst for E- 18 tilsier at det her er grunnlag for et godt utviklet kollektivtilbud. Innbyggere per km2 i kommunene i Vestfold Lardal Tjøme Nøtterøy Stokke Andebu Re Hof Sande Svelvik Larvik Sandefjord Tønsberg Holmestrand Horten Kommunene i Vestfold Innbyggere per km Kilde: SSB

5 FoU-midler til grønn verdiskaping i Vestfold Oslofjordfondet Oslofjordfondet utlyser midler innenfor teknologi, energi, klima og miljø for næringslivet, offentlig sektor og forskningsinstitusjoner. Fondet har finansiert 1 bedriftsprosjekter innen miljø og teknologi med et samlet beløp på 13,2 mill kr. Fire høgskoleprosjekter er finansiert med til sammen 5,9 mill kr. Forskningsrådet Forskningsrådets program kalt ENERGIX har etter 212 finansiert fem industrielle prosjekter med til sammen 22,4 mill kr, og to høgskoleprosjekter med til sammen 14,5 mill kr. Innovasjon Norge Fra Miljøteknologiordningen er det i 213 og 214 tildelt 4,9 mill kr til bedrifter i Vestfold. Innen Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter er det i samme periode tildelt 2,8 millioner kroner. EU-programmer Det er tildelt midler til 11 prosjekter i Vestfold fra EU s 7. rammeprogram med til sammen 2 mill kr. FoU-støtteordninger Utvalgte indikatorer for FoU og Innovasjon Vestfold 212 Kilde: NFR, Indikatorrapport 214

6 Tonn CO 2 pr innbygger Utslipp av klimagasser i Vestfold I følge Statistisk Sentralbyrå viser klimagassutslippet en konstant økning fra 1991 til 21. Grafen er et speilbilde av det samlete utslippet av klimagasser fra kilder i Vestfold i perioden 29 til 212. Den positive nedgangen de siste to årene kan være et resultat av bevisste miljøtiltak i industrien, nedleggelse av produksjons-bedrifter, mindre forbruk av fyringsolje og parafin til oppvarming m.v. Det kan også være en følge av finanskrisen i Europa. Den nederste figuren viser «det klimatiske fotavtrykket» for hver innbygger i Vestfold. Figuren har ikke med internasjonale flyreiser. Tilsvarende er det ikke tatt med utslipp som følge av produksjon og transport av varer som produseres i andre land, men som selges i Norge. tall i 1 tonn CO , Utslipp av klimagasser i Vestfold CO 2 -utslipp per innbygger i Vestfold ,87 5,9 5,6 5,34 5, 4, Utslipp av klimagasser i Vestfold , 2, 1, Kilde: SSB og,

7 Utslipp i 1 tonn CO 2 -ekvivalenter Utslipp av klimagasser i Vestfold fordelt på samfunnssektorer Industrien og veitrafikken er de største utslippskildene i Vestfold, som det også er i resten av landet. Den andre store kilden til utslipp av klimagasser er industribedriftene. Utslippet fra industrien har gått noe ned i perioden , mens utslippet fra veitrafikken har økt. Utslipp fra husholdninger utgjør en avtakende andel av det samlete utslippet. Utfasing av fyringsolje og parafin som varmekilde er en viktig årsak til dette. Utslippet fra jordbruket ligger så å si på det samme i denne perioden. Oppvarming bidrar med et lavere utslipp i perioden. Utslipp av klimagasser i Vestfold 212 Fordelt etter kilder Utslipp av klimagasser i Vestfold Kilde: SSB og

8 tonn CO 2 -ekvivalenter Klimagassutslipp fra stasjonær virksomhet Av Vestfolds samlete utslipp av klimagasser står industrien for tilnærmet 35%. Esso Slagentangen står for det største enkeltutslippet i Vestfold. Dette har holdt seg relativt stabilt de siste 12 årene, til tross for at produksjonen har økt og er nå oppe i 6, millioner årstonn råolje. Esso Slagen har hatt en forbedret energi-effektivitet i sin produksjon, og er nå nede på 73% på den såkalte ELI-indeksen. Dette er nest best blant raffineriene i Exxon-konsernet. Statistikken baserer seg på årlige rapporter fra virksomheter med utslippstillatelse/ konsesjon. Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Oppvarming i andre næringer og husholdninger Industri og bergverk - prosessutslipp Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Utslipp av klimagasser fra stasjonær virksomhet i Vestfold 212 tall i 1 tonn CO 2 Avløp og avløpsrensing Avfallsdeponigass Utslipp av CO 2 fra landbasert industri - Vestfold 3 Utslipp av klimagasser fra landbasert industri, Vestfold Kilde: SSB og Miljøldirektoratet Sum Vestfold Av dette Esso Norge Slagentangen

9 Tall i GWh Tall i GWh (merk avkuttet skala) Samlet energiforbruk for årene Det samlete energiforbruket i Vestfold er rundt 9 terrawattimer pr år (TWh). Det samlete energiforbruket i Vestfold viser en fallende tendens. Forbruket til stasjonære formål er tre ganger større enn forbruket til transportformål. I denne statistikken regnes imidlertid ikke energiforbruk til utenriks flytransport og sjøtransport inn Samlet energiforbruk i Vestfold I 29 var stasjonært energiforbruk i industri og bergverk på 2,82 TWh, mens forbruket i husholdningene var på 2,19 TWh. Forbruket stasjonært i tjenesteytende næringer var på 2,8 TWh. Energiforbruk til transportformål viser en stabil tendens. Denne statistikken er ikke regionalisert etter 29, grunnet usikkerhet i beregningene. Energiforbruk i Vestfold Kilde: SSB, Tabell: 6926: Energibruk, etter kilde og forbruksgruppe (K) (avslutta serie) Energibruk i Vestfold, fordelt på stasjonært og mobilt forbruk Stasjonær energibruk Mobil energibruk

10 % av fylkets totalfobruk Samlet energiforbruk i 4 fylker fordelt på energibærere De fire fylkene er svært ulike når det gjelder hvilke energibærere som benyttes. Alle fylkene har mellom 4 og 48 % av sitt totale energiforbruk dekket av elektrisitet. For de øvrige energibærerne er det industriens behov som gir utslagene. Med gass forstås i første rekke gass fra fossile kilder (naturgass, propan- / butangass). Det er flere industribedrifter i Vestfold som benytter gass. Der det er etablert ledningsnett for naturgass (for eksempel i Vestfold) kan dette gi utslag i disse kurvene. 5, 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5, Samlet energiforbruk fordelt på energibærere i fire østlandsfylker Forbruk i % som gjennomsnitt for årene Vestfold Østfold Buskerud Telemark Energiforbruket pr innbygger er et speilbilde av omfanget av energikrevende industri i fylkene., Vestfold 37 5 kwh / innbygger Østfold 45 kwh / innbygger Buskerud 44 kwh / innbygger Telemark 82 4 kwh / innbygger Energiforbruk i fire fylker fordelt på energibærere Kilde: SSB, Statistikkbanken, tabell 6926

11 Gjennomsnittlig vindstyrke i søndre Vestfold Vindressurser er et fokusområde innen fornybar-sektoren i Norge og i Europa. Dette utnyttes av vindmøller på land og til havs. 6 7 m/s i midlere vindstyrke anses som en nedre grense for lønnsom utnyttelse. Vindstabiliteten er i tillegg avgjørende, betegnet som antall brukstimer pr år. Vestfold har et relativt beskjedent potensiale for å utnytte vindressurser. Det er imidlertid et potensiale på i visse områder, særlig langs kysten. Industrialiserte områder kan også være interessante av flere grunner, blant annet nærhet til bruker. Det er pr i dag ingen vindmøller i drift i Vestfold. Vindmøller på arealer som allerede er industrialisert kan utgjøre et potensiale. Det øverste kartet viser midlere vindstyrke gjennom året. Det nederste kartet viser antall brukstimer i året for ei vindmølle med 5 meters høyde. NVE Vindkraft Fornybar.no Kilde: NVE / Kjeller Vindteknikk As

12 Solenergi i Norge Innstrålingen av solenergi gjennom året i Vestfold er stor i norsk målestokk, og potensialet er større enn det som er vurdert tidligere. Innstrålingen av solenergi er uavhengig av lufttemperaturen. Antall soltimer, solvinkelen og skydekke er viktigere. Innstrålingen en kald og klar vinterdag med snødekt mark kan være betydelig. Solenergi kan enten fanges med solceller for produksjon av elektrisitet, eller i solfangere for overføring som vannbåren varme. Forbedret teknologi og industriell produksjon gjør slike anlegg stadig mer økonomisk konkurransedyktige. Solbasert elektrisitet kan dekke mye av strømforbruket i boliger, for eksempel lavenergihus eller plusshus. En utfordring er gode løsninger for samvirking med kraftnettet. Solfanget varme kan levere vannbåren varme og til tappevann, og kan kombineres med andre fornybare energikilder i bygg. Solfangere er en vesentlig bidragsyter til samlet energiforsyning i Europa ellers. Norsk solenergiforening Fornybar.no

13 GWh Produksjon av biobasert varme i Vestfold Det er en under-avvirkning på rundt 3 m 3 i Vestfoldskogene. En stor del av dette består av lauvtrevirke som ikke har stor industriell verdi. Med et energipotensiale på 7 kwh / løskubikkmeter er dette et samlet energipotensiale for Vestfold på mer enn 33 GWh. Dagens kalkulerte produksjon av varme i Vestfold basert på bioenergi er rundt 1 GWh. Det er altså et potensiale for å tredoble varmeproduksjonen basert på skogsvirke fra Vestfold. Å produsere energi fra treflis og pellets er en verdikjede med følsomme fortjeneste-marginer. Fra 215 er det to store fjernvarmeverk i Vestfold som har flis som grunnlast Kilen Varmesentral i Tønsberg, og Sandefjord fjernvarme. Det er en rekke nærvarmeanlegg (under konsesjonsgrensen) som er basert på flis og pellets. Det er et potensiale for å etablere nærvarmeanlegg basert på bioenergi for leveranse til boligkomplekser og nærings- og industriområder. Bioenergi i Vestfold Norsk Bioenergiforening Kilde: Skog og Landskap og Kubikkmeter - m Produksjon og avvirkning av skog i Vestfold Kalkulert produksjon av biovarme fra ulike energibærere Vestfold Tilvekst 17 3 Avvirkning 5 2 Flis Pellets Halm ved

14 Antall anlegg Antall anlegg Energibrønner i Vestfold Varmepumper basert på energi fra berggrunnen er i sterk utvikling i Vestfold. Årsvarmefaktoren (SCOP) - forholdet mellom energi til å drive anlegget og levert energi - ligger normalt mellom 3 og 4. Felles for alle varmepumper er at de også kan gi kjøling. En grunn for økningen i varmepumpeanlegg er at dette er en løsning for å oppfylle energiforsyningskravet i Byggteknisk forskrift TEK 1. Det er til sammen 614 bergvarme-/ grunnvannsanlegg med en samlet installert effekt på 6,5 GW. Med en årsvarmefaktor (SCOP) på 3,5 er det en kalkulert avgitt effekt på 21,6 GWh. Langt de fleste anleggene er etablert for enkelthushold-ninger / enkeltbygg. Det er 57 anlegg med 1-3 brønner tilknyttet yrkesbygg. Brønnparker er definert som anlegg med 4 eller flere brønner. De største av disse er Campus på Bakkenteigen, Sandefjord lufthavn Torp og Færder videregående skole i Tønsberg. Det er et betydelig potensiale i å utnytte grunnvarmeressursene. Forbedret kunnskap om grunnforhold og vannstrømmer, styringssystemer og kombinasjoner med andre energikilder vil utløse potensiale for varmelagring, kjøling og høyere utnyttelse ved framtidige anlegg. Bergvarme i Vestfold Energibrønner i Vestfold- kommunekart Bergvarmeanlegg i Vestfold Bergvarmeanlegg i Vestfold etter byggtype / størrelse Husholdning Yrkesbygg Brønnpark Kilde: NGU

15 Oslofjorden som energikilde Langs Vestfoldkysten er det et stort energipotensiale i sjøvann som hentes ut med varmepumpeanlegg. Horten Fjernvarme, Hammerdalen fjernvarme i Larvik har konsesjon etter Energiloven (fjernvarmekonsesjon) for varmeforsyning basert på sjøenergi. I Horten er det en installert sjøvarmepumper med effekt på 5,7 MW. Sammen med gass og el som spisslast er det beregnet en produksjon på 25,4 GWh. Bildet viser konsesjonsgrense og lokalisering av varmesentraler i Horten. Sjøvann hentes i en 15 meter lang ledning på 1 meters dyp. I Hammerdalen er det installert sjøvarmepumper med effekt på 3, MW, og samlet planlagt produksjon er 17 GWh. Et annet stort sjøvarmeanlegg drives av Brunstad Convention Centre i Stokke. Sjøvarmepumpeanlegg leverer primært varme i lavtemperaturskiktet ut til kundene. Sjøvarmepumpeanlegg kan også levere energi til kjøling av bygg. En samlet oversikt over sjøbaserte varmepumpeanlegg i Vestfold foreligger ikke. NVE fjernvarmekonsesjoner Kilde: NVE, konsesjonsområde

16 Verdikjeden for biogass Arbeidet med å etablere en verdikjede for produksjon og utnyttelse av biogass som drivstoff er nevnt som Vestfolds største kollektive klimatiltak. Å utnytte matavfall sammen med husdyrgjødsel til produksjon av biogass gir den beste klimanytten i forhold til andre behandlingsformer av avfallet. Netto klimanytte er av Østfoldforskning beregnet til 16 2 tonn CO 2 pr år (byggetrinn1). Råstoffet for produksjon av biogass er matavfall fra husholdninger i Vestfold og Grenland, husdyrgjødsel, organisk avfall fra matvarebutikker og restauranter og næringsmiddelbedrifter i regionen. Byggetrinn 1 er vedtatt og under realisering, med oppstart av biogassfabrikken høsten 215. Verdikjeden for biogass er avhengig av et utall aktører, fra den enkelte husholdning til transportselskaper og gårdbrukere. Å lede CO 2 -gass fra oppgraderingsanlegget sammen med biogjødsel til veksthus som innsatsfaktorer i matproduksjon er en plan som kan gi en betydelig lokal verdiskaping. Det vil i tillegg forsterke verdikjedens klimanytte. For hele Vestfoldsamfunnet, og spesielt skoleverket, gir anlegget en stor mulighet til å bygge et kompetansesenter for ressursanalyser, kretsløpstenking, gjenbruk og verdikjeder knyttet til avfall og landbruk. GREVE Biogass Biogjødsel Kilde: Vesar AS Renovasjonskjøretøyene Busser i Vestfold og Telemark Kommunale tjenestebiler Bedrifter med miljøfokus Taxier, Landbruket, Personbiler og Oppgradert biogass CO 2 -gass til veksthus Byggetrinn 1 15 tonn 7, mill Nm 3 7 tonn Byggetrinn 2 15 tonn 9, mill Nm 3 9 tonn Byggetrinn 3 3 tonn 16, mill Nm 3 16 tonn

17 kwh / m2 BRA 17 Energiforbruk i yrkesbygg i Norge Energiforbruket i offentlige og private yrkesbygg er et produkt av byggets konstruksjon og alder, byggets formål, ulike behov for energi og hvordan bygget driftes. Brukstid gjennom året og behov / bruk av kjøling er viktige faktorer. 5 4 Energiforbruk pr m 2 oppvarmet areal (BRA) i ulike bygningsgrupper - nasjonale tall Med spesifikk tilført energibruk menes mengden tilført energi i løpet av ett år dividert på oppvarmet areal. De tallene som presenteres her er både temperaturkorrigert til normalår og stedskorrigert En tilsvarende statistikk har vi ikke for ulike typer yrkesbygg i Vestfold. Det er imidlertid under oppbygging en statistikk for energibruk i ulike kommunale byggtyper. Enova: Byggstatistikk 213 Kilde: Enova, Byggstatistikk 213

18 kwh / m 2 BTA / år Energiforbruket i kommunale bygg I gjennomsnitt brukes det en energimengde på 168 kwh / m 2 i kommunale bygg i Vestfold. Det er primært energiforbruket til oppvarming som skal måles, men andre strømforbrukende aktiviteter som skolekjøkken, dusj, maskiner, teaterlys osv. teller med. Skoler med / uten egen gymsal eller svømmebasseng vil gi store utslag i statistikken på bygningsnivå. Brukstider for byggene spille en stor rolle for det årlige energiforbruket. Helseinstitusjoner har åpent hele døgnet alle dager i året. Skoler har normalt lite varmebehov i sommermånedene, mens kulturbygg har varierende bruksmønster Energiforbruket i kommunale bygg i Vestfold målt som kwh / m 2 bruttareal Snitt av 212 og Et system for behovsstyring av energiforbruket i enkeltrom og enkeltforbrukskilder vil gi vesentlige utslag i det enkelte byggets forbruk av energi gjennom et år. 5 En tilsvarende statistikk foreligger ikke for private yrkesbygg i Vestfold. Energiforbruk i kommunale bygg i Vestfold 212 og 213 Kilde: SSB / Kostra og

19 Energiforbruk og energikostnader i kommunale bygg Kommunene i Vestfold bruker årlig mer enn 164 millioner kilowattimer (164 GWh) på oppvarming og drift av sine bygg (rapportert som formålsbygg til KOSTRA). Dette har en årlig kostnad på over 119 millioner kroner. Det er skolebyggene som har det største energibehovet i Vestfoldkommunene sett under ett, deretter følger institusjonsbyggene. Arealet av kommunenes skoler utgjør 49% av det det kommunale bygningsarealet. Institusjonsbyggene utgjør til sammen 2 %, mens administrasjonsbygg, førskolebygg, idrettsbygg og kulturbygg utgjør mellom 7% og 1% hver av samlet bygningsareal. Skoler og institusjonsbygg representerer ¾ av alle energikostnader for å drifte kommunenes bygningsmasse. Energikostnader i kommunale bygg i Vestfold 212 og 213 Kulturbygg Idrettsbygg Institusjonsbygg Skolebygg Førskolebygg Administrasjonsbygg Energiforbruket i kommunale bygg i Vestfold 212 og kwh Energiutgifter for kommunale bygg i Vestfold, etter bygningskategori. Snitt for årene % 11 % 6 % 9 % 7 % Kilde: SSB /Kostra og 46 % Administrasjonsbygg Førskolebygg Skolebygg Institusjonsbygg Idrettsbygg Kulturbygg

20 Antall Kostnader ( i 1 kr) Veibelysning og tekniske anlegg KOSTRA-rapporteringen til SSB inneholder statistikk om antall lyspunkter langs kommunale og fylkeskommunale veier, hvor kommunene har driftsansvar og kostnader knyttet til disse. I Vestfold er det i alt 41 lyspunkter langs disse veiene, med årlige driftskostnader på 29 millioner kroner i 213. En vesentlig del av dette er strømkostnader. I tillegg kommer veibelysning langs øvrige fylkeskommunale veier og riksveier. Vestfold fylkeskommune og Statens Vegvesen samarbeider om to prosjekter for behovsstyring av energibruk og led-belysning. Med erfaringer fra dette er det et potensiale i å samarbeide om å redusere driftskostnadene til belysning langs det øvrige veinettet Veilys i Vestfold veier med kommunalt driftsansvar Antall Kostnader SSB vil fra og med 213 rapportere om energiforbruk i kommunaltekniske anlegg veibelysning, vannverk, pumpestasjoner, renseanlegg, idrettsanlegg m.v. Disse representerer samlet et betydelig energiforbruk i offentlig sektor. Veibelysning langs offentlig vei i Vestfold Kilde: SSB, KOSTRA

21 Energikilder brukt i kommunale bygg i 213 Kommunene rapporterer årlig til SSB om energiforbruk fordelt på energikilder for kommunale bygg (KOSTRA). Kommunene rapporterer for 213 et samlet energiforbruk på 164 millioner kwh (164 GWh) for oppvarming, kjøling og belysning av bygg. Figuren viser hvordan dette energiforbruket fordeler seg på ulike energikilder, målt i GWh. Den altoverveiende energikilden for å drifte kommunale bygg er elektrisk strøm. Statistikken produseres årlig, som en del av Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA). Kommunenes energiforbruk i bygg fordelt på energikilder Energiforbruket i kommunale bygg fordelt på energikilder 213 9,7 4,8 1,2 6,9 141,5 Elektrisitet Fjernvarme Fyringsolje Naturgass Bioenergi Kilde: SSB /Kostra og

22 Kommunale utslipp av klimagasser fra oppvarming og kjøling av bygg Oppvarming og kjøling av bygg har et utslipp av klimagasser avhengig av hvilken energibærer som benyttes. Det altoverveiende energiforbruket og klimapåvirkningen i kommunale bygg stammer fra bruk av elektrisitet, med henholdsvis 86,3% energibruk og 85,6% klimagassutslipp. Det samlete kommunale forbruket av fyringsolje i 213 tilsvarte 4,8 GWh, eller omregnet til i overkant av,4 millioner liter fyringsolje. Forbruket er synkende, og tilsvarer nå 2,9% av energiforbruket. Tilsvarende nedgang er det for naturgass, som nå utgjør,7% av kommunenes energibehov. Bioenergi og fjernvarme har en økende tendens, med hhv 4,2% og 5,9% av energidekningen og hhv,4% og 5,4% andel av klimagassutslippet. Kommunale utslipp av klimagasser fra stasjonære kilder Her brukes følgende omregningsfaktorer: Elektrisitet 19 g CO 2 / kwh Fjernvarme 173 g CO 2 / kwh Fyringsolje 273 g CO 2 / kwh Naturgass - 22 g CO 2 / kwh Bioenergi - 1 g CO 2 / kwh 971 Utslipp av klimagasser fra energiforbruket i kommunale bygg i 213 Tall i tonn CO 2 -ekvivalenter Kilde: SSB /Kostra og Strøm Fjernvarme Fyringsolje Naturgass Bioenergi

23 Direkte utslipp av CO 2 per personkilometer for forskjellige transportmidler I figuren er det illustrert generelt hvilket utslipp av klimagasser det medfører å transportere en person en kilometer med ulike transportmidler. Det ligger en rekke forutsetninger bak disse grafene. Det er blant annet benyttet følgende erfaringstall: 1,7 personer pr bil 3 % passasjerdekning i buss Tallene er fra SSB (28) og viser de samlete utslippene av CO 2, CH 4 og N 2 O i CO 2 -ekvivalenter. Cicero 214. Klimagassutslipp og reisevaner Utslipp (gram CO 2 -ekvivalenter per personkilometer) Fly Drosje Ferge Bil Motorsykkel Buss Tog Sykkel Til fots Kilde: Cicero 214. Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder.

24 Tall i 1 tonn CO2-ekvivnnter Klimagasser fra kjøretøy i Vestfold Det er de lette kjøretøyene som står for de største utslippene i Vestfold. I grunnlagsdokumentene for Nasjonal transportplan regner de med en økning på ca. 1,7% i trafikkarbeidet for perioden , og en økning på ca. 1,4% i perioden Godstrafikken er beregnet å øke med ca. 2% i perioden Utslippene fra dette trafikkarbeidet vil ikke bli proporsjonalt med økning. Et større innslag av el-biler og hybridbiler, godstrafikk over på f.eks. biogass m.m. vil gi et lavere utslipp. Det vil også en stadig forbedret teknologi i forhold til bedre utnyttelse i bensinmotoren. Utslipp av klimagasser i Vestfold Mobil virksomhet Utslipp av klimagasser fra kjøretøy Vestfold Kilde SSB Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Dieseldrevne motorredskaper Kilde: SSB

25 CO 2 -utslipp fra persontransport i Vestfold og regionen Med utgangspunkt i den nasjonale reisevaneundersøkelsen har Cicero- Senter for klimaforsking - i januar 214 utarbeidet en rapport for Statens Vegvesen-region Sør: «Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder?» Figuren viser tydelig privatbilens dominans. Innenlands flytransport følger deretter. Internasjonale flyturer omfattes ikke av denne statistikken. Beregninger utført av Cicero viser at nordmenns flyreiser utenlands har en større negativ klimaeffekt enn utslippet fra den samlete persontransporten i Norge. Klima Hele landet Region sør Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Buskerudbyen Vestfoldbyen Grenlandsbyen Agderbyen Utenom byregionene Utslipp i kg CO2-ekvivalenter per person per dag Kilde: Cicero 214. Klimautslipp og reisevaner Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder. Til fots Sykkel Kollektiv Bil Fly Annet

26 Daglige reiser i region sør. Andel reiser til fots og med sykkel er uforandret gjennom de tre siste periodene for reisevaneundersøkelse. Kollektivandelen har økt med 1%. Antall reiser der bilføreren er alene i bilen har økt fra 59% til 63%. På bare 1% av reisene var det en passasjer i bilen, mot 14% i forrige måling. Hoved-transportmiddel for daglige reiser Dette er et foreløpig sammendrag av RVU 213. UA-rapport 57/215 Foreløpige resultater

27 Transportvaner i Vestfold Gjennomsnittspersonen i Region Sør gjennomførte 3,2 daglige reiser i 29, med en samlet lengde på 4,6 km. Dette medførte et utslipp på 3,4 kg CO 2 -ekvivalenter pr dag. Antall reiser De tre figurene viser nøkkelinformasjon om det daglige reisevanemønsteret for hver person i Vestfold. Antall reiser pr døgn er fordelt på reisenes lengde og transportmidler. Transportert distanse pr døgn er fordelt på reiselengder og transportmidler. Klimagassutslippet knyttet til transport gjennom døgnet er fordelt på er fordelt på reiselengder og transportmidler. Utslipp i kg CO 2 -ekv Distanse i km3 <1 km 1-2,9 km 3-4,9 km 5-9,9 km1-19,9 km >2 km Til fots Sykkel Kollektiv Bil Fly Annet Cicero 214. Klimagassutslipp og reisevaner Kilde: Cicero 214. Klimautslipp og reisevaner

28 Bilparken i Vestfold Kjøretøybestanden i Vestfold Vegdirektoratet fører en eksakt statistikk over bilparken i Vestfold. Statistikken kan for eksempel fordeles etter hovedgrupper av kjøretøy. Den kan også detaljeres ned til kommunenivå ( eierens bostedskommune). Ved utgangen av 214 var det til sammen kjøretøy i Vestfold. Personbilen utgjør over halvparten av dette. Det er mer enn 18 1 varebiler og 2 7 lastebiler i Vestfold. Det var registrert 377 busser Personbil Buss Kombibil Varebil Lastebil Moped og motorsykler Antallet biler per person er tilnærmet,6 i Vestfold, en økning fra,5 biler i 23. Vi ser at idet i våre nabofylker har det vært en jevn vekst på antall biler over disse seks årene. Antall elbiler i Norge når snart 5.. I Vestfold finnes det mer enn 2 elbiler. Siste kvartal 214 økte salget med nesten 3% i forhold til kvartalet før Biler per 1 innbyggere personbiler og varebiler Kjøretøyer i Vestfold Østfold Buskerud Vestfold Telemark

29 Kjørte km per innbygger Samlet kjørestrekning, tall i millioner km Kjørte km med personbil og varebil tilhørende i Vestfold Statistisk Sentralbyrå utarbeider statistikk for kjørte kilometer ut i fra eierens bosted. For Vestfold ser vi i denne statistikken en svak økning i antall kjørte km fra 21 til 213. Kjørelengde pr innbygger varierer betydelig fra kommune til kommune. Dette er langt på vei et bilde av bosettingsmønsteret i Vestfold - hvilke avstander som er mellom bosted og arbeidsplass, hjem og skole, butikker og kulturtilbud. Det kan også være et bilde av innbyggernes avstand til kollektivtrafikkårer som avlaster privatbilismen. Men dette er et tema som trenger en grundigere analyse. Denne problematikken representerer noe av bakteppet for og ambisjonen i den regionale planen for bærekraftig arealpolitikk. Denne regionale planen har reduksjon av klimagassutslipp som en bærende faktor i utviklingen av Vestfoldsamfunnet. Kjørelengde for Vestfolds innbyggere i Samlet kjørelengde med personbil og varebil i Vestfold Kjørelengde per innbygger i Vestfold, fordelt etter bostedskommune 213 Kilde: SSB

30 Netto innpendling i de 5 største kommunene Blant fylkes fem største kommuner, skiller Tønsberg seg ut som den med betydelig netto innpendling gjennom hele perioden Nøtterøy, Larvik og til dels Horten har stor netto utpendling. Sandefjord har i denne perioden nær balanse mellom inn- og utpendling. Et godt utbygd kollektivtilbud til og fra Tønsberg og de andre byene i Vestfold er derfor sentralt Netto innpendling i de fem største Vestfold-kommunene Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Nøtterøy -2 Netto innpendling til noen Vestfoldkommuner Nto inn 28 Nto inn 29 Nto inn 21 Nto inn 211 Nto inn 212 Nto inn 213 Nto inn Kilde: SSB

31 Årsdøgntrafikk Statens Vegvesen teller årsdøgnstrafikk på utvalgte målepunkter i fylket. Ev 18 Skoger er et målepunkt på motorveien helt nord i fylket, mens Ev 18 Solum/Vassbonn brua ligger helt i syd. Tellingene viser at det er langt høyre trafikk i nord enn det er i sør. Trafikken i nord øker også mer enn den gjør i sør. Trafikken på fylkesveien ved Bommestad har holdt seg relativt stabil og ved Undersbo er trafikken redusert i perioden. På fylkesveien ved Olsrød kan man se en økning Årsdøgntrafikk på utvalgte strekninger i Vestfold Årsdøgntrafikk på utvalgte veistrekninger - Ev 18 Skoger Ev 18 Solum/ Vassbonn brua 1) Fv 4 Bommestad Fv 33 Undersbo Fv 311 Olsrød Kilde: SSB

32 Antall passasjerer med buss per år i Vestfold i hele tusen reiser. Det totale passasjerantallet med buss har økt kraftig de siste 15 årene. Rute-hyppigheten har økt på ruter i tettbygde strøk. Det er store forskjeller mellom kommunene. Økningen på antall passasjerer har vært økende i sju kommuner og størst i Stokke. I åtte kommuner har det vært en nedgang i antall passasjerer. Nedgangen har vært størst i Svelvik Mål 214 Vestviken Kollektivtrafikk Årsrapport 213 Kilde: VKT 213

33 Passasjerer over Torp Lufthavn SSB måler antall passasjerer over Torp Lufthavn, men ikke kjørte km for flyene. Hvilke klimagassutslipp denne trafikken fører til kan vi dermed ikke si så mye om. Det vi vet er at utenlands flyvningene (målt i antall passasjerer) er redusert fra 29 til 213, mens innenlands flyvningene er økt. Vi vet også at en personkilometer med fly medfører nær dobbelt så mye CO2 utslipp som en personkilometer med personbil. Passasjerer over Torp Lufthavn Antall passasjerer over Torp Lufthavn, innenlands- og utenlandsflygninger Kilde: SSB Innenlands Utenlands

34 Antall containere Antall tonn i 213 Godstransport i Vestfold Veitrafikk med tunge kjøretøyer er beregnet å være den tredje største kilden til klimagassutslipp i Vestfold. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag tilgjengelig om godstransport gjennom Vestfold og innen Vestfold for å konkretisere strategier og tiltak for å redusere energiforbruket og klimagassutslippet. Vestfold har en rekke logistikk-knutepunkt for omlasting og lokaldistribusjon av gods og varer. Transporten skjer med ordinære lastebiler og varebiler. En ny godsterminal på Nykirke vil påvirke godsstrømmene i fylket. Larvik Havn har størst trafikk med containere og ro-roløsninger med og uten trekkvogn blant havnene i Vestfold og Telemark. En stor andel av containerne losses og lastes lokalt i Larviksområdet. Larvik havn og Brevik havn er begge typiske eksporthavner. Fra 215 vil den såkalte Jyllandskorridoren være i drift med godstransport med tog fram til Hirtshals. Videre til Norge vil transporten gå etter det såkalte RoRo- / RoPax- prinsippet (Roll on Roll off). Plan for intermodal godstransport Telemark og Vestfold * TEU er et mål for containere, og 1 TEU tilsvarer en 2 fot container Intermodal trafikk over havner Containere Hengere/ semi uten trekkraft Lastede og lossede containere* Vogntog/ godsbiler Grenland havn Larvik havn Sandefjord havn Grenland havn Larvik havn Drammensregionen IKS

35 Energistasjoner for kjøretøy i Vestfold Antall og lokalisering av bensinstasjoner i Vestfold er tilpasset markedet over lang tid. Nye former for drivstoff og energi til transport er med rask fart inn i samferdselssektoren, men dette er ikke planlagt og tilrettelagt. Framtidas «bensinstasjoner» vil ha et multitilbud av energiformer til trafikantene. Det offentlige har en rolle som planlegger og tilrettelegger for nye, klimavennlig former for transportenergi. Det er naturlig å tenke planlegging for ulike behov. Transport over lengre distanser trenger lett tilgjengelige og raske fyllemuligheter for eksempel av biogass, hydrogen og elektrisitet. Installasjonene er kostbare, og har et stort energiforbruk i drift. Energi til lokal transport av varer og tjenester innen Vestfold, arbeidsreiser og handlereiser kan dekkes av enklere fyllemuligheter, for eksempel semi-hurtigladere for el-biler og nattfylling av biogass for flåtekjøretøyer. Både næringslivet og offentlige virksomheter bør legge forhold tilstrekkelig til rette for sine kunder og besøkende som har en elektrifisert bilpark. Pr i dag er mobiliteten i realiteten begrenset til trygg kjøreavstand fra hjemmet. klimabiler.no nobil.no Energistasjoner for transport i Vestfold pr 214 Energistasjoner for kjøretøy i Vestfold Antall stasjoner Kilde: Klimabiler.no og

36 Høyde i cm 1 års stormflo Mange nye bygninger i urbane strøk har i de senere årene blitt lagt helt nede ved havet. Dette er en trend i ikke bare i Vestfold og Norge, men også over store deler av verden. Ved kysten er vi vant til flo og fjære, men en stormflo kan overraske de fleste. Det er gjort framskrivninger for stormflo ved en rekke målepunkter i Vestfold. Høyden på 1 års stormflo kan i dag legge deler av bebyggelsen nært havet under vann og fremover vil dette bare øke. Det regnes med en usikkerhet på +/- 2 til 25 cm for alle beregningene vist i tabellen. Tallene er her for havnivået (høyden på vannstanden). Bølgehøyden kommer i tillegg til dette. Miljødirektoratet Stormflo og havnivåstigning i Les også om forsuring av havet og vanskeligere kår for sukkertare Beregnet høyde på 1-års stormflo i Vestfold i to tidsperioder fra år 2 Kilde: Miljødirektoratet år 25 år 21

37 Nedbør i Vestfold Års-nedbør for Østlandet En midlere framskriving for Østlandet viser at antall dager med mye nedbør vil øke med 65,4 prosent fram mot år 21. Nedbørmengden på dager med mye nedbør anslås å øke med 14,4 prosent gjennom samme periode. Kilde: Klima i Norge 21 Nedbør på Østlandet Observert nedbørutvikling i Norge gjennom det 2. århundret, og beregnede framskrivninger for det 21. århundret. Verdiene er gitt i prosent av observert middelnedbør i perioden Observert nedbørutvikling er glattet, og viser variasjoner på 1-års (lys blå) og 3-års (mørk blå) tidsskala. Framskrivningene (grå linjer) er vist som beregnet gjennomsnittlig trend. Høy og lav framskrivning er stiplet, mens middels framskrivning er heltrukken. Eksempelframskrivninger er avmerket som punkter. Kilde: Klimastatus i Norge 21

38 Døgnmiddeltemperatur og vekstsesong Antall dager med døgnmiddeltemperatur over 2 C i perioden Kart over lengden av vekstsesongen i perioden Klimastatus Norge: skogoglandskap.no. Klimaet i Vestfold Kilde: Klimastatus i Norge 21

39 Kvikkleiresoner Kartlagte kvikkleiresoner viser områder som kan være utsatt for store kvikkleireskred. Sonene er klassifisert med hensyn til faregrad, konsekvens og risiko. Slike kart er utviklet for så å si hele Vestfold. I perioder med mye nedbør og etter flom øker faren for kvikkleireras. Kartene er et hjelpemiddel i arealplanlegging og benyttes for å prioritere sikringstiltak. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at i alle områder med marine avsetninger må det vises aktsomhet for mulige forekomster av skredfarlig kvikkleire, også utenom kartlagte kvikkleiresoner. Kartene finner du på NVE her.

40 Miljøledelse Miljøledelse og energiledelse i en virksomhet handler om systematisk arbeid for forbedringer. Det er etablert flere standarder for miljøledelse, som også følges av en sertifiseringsordning. Miljøfyrtårn-standarden er tilrettelagt for små og mellomstore bedrifter og virksomheter med et nasjonalt marked. EMAS er særlig brukt i store virksomheter og produksjonsbedrifter ofte med et europeisk marked. ISO 141 er et velegnet verktøy for store organisasjoner i et internasjonalt marked, gjerne konsern. Grønt flagg har en pedagogisk tilnærming. Mange barnehager bruker dette ledelsessystemet. Blått flagg er tilpasset skip, båter, marinaer og havneanlegg. Les mer om miljøledelse her Miljøfyrtårnsertifikater i Vestfold Kilde:

41 Kommunenes arbeid med klima- og energiplaner Alle kommunene i Vestfold har en gjeldende vedtatt klima- og energiplan. Disse skal revideres i hver kommunestyre- periode. Pr august 212 hadde de 14 kommunene planlagt totalt 677 store og små tiltak som skulle gjennomføres i perioden. Disse fordelte seg med 42 tiltak der kommunen er samfunnsaktør, og 257 tiltak for kommunens egen virksomhet. Det anbefales en sterkere prioritering av tiltak og forankring mot økonomiplan og kommuneplanens arealdel. Undersøkelser fant følgende temaer aktuelle for samarbeid mellom flere kommuner: Informasjon på internett om lokale klima- og energispørsmål Miljøledelse i form av Miljøfyrtårnsertifisering Oppbygging av energiteknisk kompetanse Bestillerkompetanse for energioppgradering av bygninger Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging Kommunenes klima- og energiplaner omhandler energibruk til stasjonære formål og transportformål, og klimapåvirkningen av dette. Planene kan i grove trekk inndeles etter følgende hovedsystematikk: Kommunen som aktør og samfunnsutvikler Mobil energibruk areal og transport Stasjonær energibruk og utbygging Næringsliv og industri Landbruk Avfall Private boliger, holdninger og påvirkning Kommunen som organisasjon og drifter av egne bygg og anlegg Mobil energibruk kommunal transport Stasjonær energibruk egne bygg Kommunale anlegg Innkjøp og miljøledelse Kilde: