KAN IKKE LEGGES NED! KYSTJEGERKOMMANDOEN. Ordning for militært tilsatte side 8. Fagmilitært råd side 12. En dag i Kabul. side

Transkript

1 Ordning for militært tilsatte side 8 Fagmilitært råd side 12 Befalsbladet Norges Offisersforbund Nr En dag i Kabul side 22 KYSTJEGERKOMMANDOEN KAN IKKE LEGGES NED! side 28 37

2 TEMATITTEL Svensker har 47 ord for snø Bare ett for bil VOLVO V70 LIMITED EDITION Med V70 Limited Edition Momentum og Summum modell, får du uten tillegg i prisen med utstyrspakker for kr ,-. Og er du i tillegg medlem av Norges Offiserforbund, får du ytterligere rabatt hos din forhandler. MEDLEMMER AV NORGES OFFISERFORBUND FÅR YTTERLIGERE MEDLEMSRABATT VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING SOM VARMER VOLVOCARS.NO 2 l NOF 4/2015 Gj. sn. forbruk 4,3 6,2 l/100 km. CO2-utslipp g/km. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha annet enn annonsert utstyr.

3 KAIPAK Størrelser: 28 l (unisex), 38 l, 58 l Materiale: G-1000 HeavyDuty Eco: 65% polyester, 35% bomull Vekt: 1050 / 1600 / 2100 g ) Egen væskekontroll Klargjort med lomme og fester for væskesystem samt åpning for drikkeslange. 2) Orden og oversikt Utvidbart topplokk med lommer, elastiske sidelommer og frontlomme med glidelås gjør det lett å organisere pakkingen. De større modellene har også et par lommer på hoftebeltet. 3) Smart feste Nytt feste for vandrestaver som integreres i ryggsekkens kompresjonsremmer. Skjulte hemper på 38- og 58-litersmodellene gjør det mulig å feste isøkser med den samme smarte konstruksjonen. 4) Veldreid profil Ryggen har en tydelig profil med avlastende polstring på skuldrene og ved hoftene mens luften får bedre mulighet til å sirkulere i mellomrommet. 5) Balanse i steget Fast rygglengde holder vekten nede samtidig som at tyngdepunktet kommer nærmere ryggen. 6) Et grønnere valg Sydd i øko-versjonen av vår kraftigste g-1000-vev med gjenvunnet polyester og økologisk bomull. FJÄLLRÄVEN KAIPAK AVANSERT ENKELHET de som ferdes mye ute, koker med årene ned antallet hjelpemidler og funksjoner til noen få som de virkelig har nytte av. Med Kaipak har vi skapt en enkel, funksjonell ryggsekk som bygger på mange vandreres samlede erfaringer. Den viktigste funksjonen er en god meis for å holde humøret på topp når du bærer tungt og går langt. Med Fjällrävens slitesterke friluftsmateriale G-1000 HeavyDuty Eco med gjenvunnet polyester og økologisk bomull får du også en ekstremt utholdende følgesvenn. Perfekt på lange og korte turer med plass til en oppakning på 58, 38 eller 28 liter. Les mer om Kaipak og se alle farger og størrelser på.

4 INNHOLD FOTO: PRIVAT EN DAG I KABUL: Sikkerhetssituasjonen i Kabul krever et formidabelt sett av beskyttelse for å bringe kunnskap og trening frem til den afghanske hæren der de er. Pansrede kjøretøyer og soldater som vokter enhver bevegelse i de usikrede omgivelsene, mens vestlige sivile og militære mentorerer og trener afghanerne slik at de selv kan ta grep om landets sikkerhet etter hvert. Les mer på side LEDEREN HAR ORDET 05 KONTAKT OSS Hvem gjør hva i NOF. 06 NOF AKADEMIET Kursoversikt og utdanningstilbud. 07 NOFKA/NEON Elev- og kadettkonferansen ORDNING FOR MILITÆRT TILSATTE (OMT) Hær - Sjø - Luft. 12 FAGMILITÆRT RÅD 16 ATF 17 KOMPENSASJONSAVTALEN 18 FLYKTNINGKRISEN I EUROPA Miltek. 22 AFGHANISTAN En dag i Kabul. 27 VERNEPLIKTSORDNINGEN En fremtidig vernepliktsordning. 28 KYSTJEGERKOMMANDOEN Kyststaten. Kystjegerne. Kuttforslaget. Kontroversen. 40 SYKKELTUR I ITALIA. Rekondisjonering. 42 JENS CHRISTIAN HAUGE Strateg i krig og fred. 44 NOFs FORSIKRINGER 46 MIN REGION 48 FIF 3.0 Nytt logistikksystem. 50 FYFO-FORUM Er du klar for Birken?. 52 PRODUKTNYTT Birkebeinerski og allround alpinski. 52 JULEGAVETIPS Spennende gaver til ham og henne 56 UNDERHOLDNING Lunch og NOF quiz. 58 VERVEPREMIER 59 MEDLEMSFORDELER Ansvarlig redaktør: Egil André Aas. Redaktør: Markus Källvik. Redaksjonskomité: Markus Källvik, Kennet Bergland, Torbjørn Liestøl, Torbjørn Bongo, Eigil Jespersen og Christer Lindseth. Redaksjonen Avsluttet: 2. desember Annonsehenvendelser: mka@nof.no. Redaksjonell/teknisk produksjon: LO Media, Storgt. 33, 0179 Oslo, Thomas Løland design/layout. Trykk: BK Grafiske, Sandefjord. ISSN Befalsbladet er trykket i Svane-merket trykkeri. Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen regning og uttrykker ikke nødvendigvis redaksjonens syn. Forsidefoto: Torbjørn Kjosvold. 4 l NOF 4/2015

5 LEDER 2016 Veien hvor vi går oss vill? «Veien blir til mens du går», er et ordtak jeg mener passer godt i disse tider. Vi nærmer oss slutten på 2015, et år med mang en utfordring, mens 2016 ser ut til å kreve enda mer. Omorganiseringer, transformasjon, sentralisering, ny langtidsplan, modernisering er ord vi finner igjen i de prosessene vi er i og de vi skal i gang med. Ord og utrykk vi lenge har kjent til, men nå med et innhold som er større enn noen gang. I denne sammenheng stiller jeg spørsmål om hvem som sitter med helhetsoversikten og kontroll på samtidsutfordringen? Har noen risikovurdert det vi nå er og skal i gang med samtidig, hvor mye som skal være på plass i løpet av det kommende året? Jeg mottar tilbakemeldinger om at omfanget allerede nå er så stort at dette er i ferd med å «knekke nakken» på de ansatte som gjør jobben. Hvordan skal Forsvaret klare å håndtere denne store utfordringen? Må det vurderes å skyve på noe? Blir det riktig å gjennomføre et nedtrekk personellmessig, på HR-siden? Dette skaper usikkerhet for denne personellgruppen, som er og blir involvert i nesten alt vi nå skal igjennom. Ny ordning for militær tilsetting skal tre i kraft 1. januar I skrivende stund har vi fortsatt ikke fått etablert lønnssystemet som skal understøtte ordningen, og vi venter i spenning på at dette skal falle på plass. Her er det hovedsammenslutningene og Kommunal -og moderniseringsdepartementet (KMD) som har det siste ordet. Så starter løpet med utlysning av stillinger, samt konvertering av stillinger som skal være i OR-søylen. I så måte blir det viktig for oss i NOF å være en pådriver for at alle personellkategoriene vi etablerer med virkning fra 2016, blir ivaretatt på en god måte. Landsstyret i Norges Offisersforbund har også i denne sammenheng sagt i en egen uttalelse at kulturen som skal bygges i det nye systemet må fokusere på å bygge fellesskap og samhold i Forsvaret og avdelingene. Så skal forbundet være med å bidra, slik at vi ikke ender opp med at «veien blir til mens du går deg vill». Ønsker dere alle en god og fredfull jul og et riktig godt nytt år! Forhandler Tariff: Bente Langenes Henriksen Tlf E-post: bh@nof.no Økonomiansvarlig: Morten Arvnes Tlf: E-post: ma@nof.no Østlandet Torbjørn Liestøl, Mobil: E-post: tl@nof.no Utgiver: Norges Offisersforbund, Møllergata 10, 0179 Oslo, Sentralbord tlf.: , Faks: , Militær linje: , Internett: E-post: post@nof.no Sekretariatet Forbundsleder: Egil André Aas Tlf E-post: eaa@nof.no Forhandler forsikring og personell: Chris Lindseth Tlf E-post: cl@nof.no Stabssjef: Odd-Einar Eilertsen Tlf E-post: oee@nof.no Troms og Finnmark Pål B. Nygaard Mobil: E-post: pbn@nof.no Jan Helge Andersen Tlf E-post: jha@nof.no Tor Egil Vangstad Tlf E-post: tev@nof.no Farhad V. Fard Tlf E-post: ff@nof.no Informasjonsansvarlig: Markus Källvik Tlf E-post: mka@nof.no Nordland Bjørn Tore Woll Tlf E-post: btw@nof.no FRITV/HTV FLO Kennet Bergland Tlf E-post: kb@nof.no Nestleder: Torbjørn Bongo Tlf E-post: tb@nof.no Rekrutteringsansvarlig: Kenneth Askjem Tlf E-post: ka@nof.no Vestlandet Thor Manum Tlf E-post: tm@nof.no NEON Renathe Kvamsø Tlf: E-post: neon@nof.no Leder forhandlingsavd: Eigil Jespersen Tlf E-post: ej@nof.no Kompetanseansvarlig: Kjell-Oddvar Mathisen Tlf: E-post: kom@nof.no Espen Lockert Tlf E-post: elo@nof.no NOFKA Tore V. Weel Tlf: E-post: nofka@nof.no Forhandler Tariff: Staale I. Reiten Tlf E-post: sir@nof.no Seniorkonsulent: Elisabeth Lange Tlf E-post: el@nof.no Midt-Norge Kristian Espenes Tlf E-post: ke@nof.no Pensjonistutvalg (PU) E-post: pensjonist@nof.no 4/2015 NOF l 5

6 NOF AKADEMIET VINTER/VÅR 2015/16 NOF -AKADEMIET: Kompetanseheving av medlemmer og tillitsvalgte er et satsningsområde for Norges Offisersforbund. Aktivitetsplan: Basiskurs i Oslo: Februar/mars 2016 Basiskurs i din region: Hør med din FRITV Felleskonferanse med NTL og NFF: Mai/juni 2016 LO STAT: Som en del av NOF-Akademiet har alle våre medlemmer og tillitsvalgte tilgang på et unikt kurstilbud gjennom LO Stat. Kurset er gratis. Reise og opphold dekkes av LO Stat. Kurset gir rett til permisjon, jf. Hovedavtalen staten, 34, pkt. 2 (tillitsvalgte) og 34, pkt. 5 (ansatte). LO Stat kan tilby deg følgende kurs og studier: LO Stat kurs: Tidspunkt: Kurssted: Søknadsfrist: Organisasjonskunnskap Sørmarka Organisasjonskunnskap Sørmarka Lover og avtaler i staten Sørmarka Forhandlinger i staten Sørmarka Fagbevegelsen og samfunnet Sørmarka Personalpolitikk Sørmarka Omstilling i staten Sørmarka Skift og turnus i staten Sørmarka Forvaltningspolitikk Bergen/Sørmarka AOF-KURS: AOF er LOs samarbeidspartner når det gjelder utdanning av tillitsvalgte. Toppskolering er et tilbud til de som har gjennomført grunnopplæringen i eget forbund, og som ønsker et bedre grunnlag for å kunne utføre sine oppgaver som tillitsvalgte. Gjennom denne utdanningen vil du møte tillitsvalgte fra alle LOs forbund. LO Stat dekker toppskoleringen fra AOF på følgende kurs: LO-skolen Arbeidsrett Arbeidsmiljø i endring Miljøarbeid i bedrift og samfunn Genèveskolen Veilederkurs Yorkshire-skolen Skal du gjennomføre kurs eller studier utenom NOF-Akademiet? Da kan du søke om LO Stats utdanningsstipend. Søknadsfrist: 15. januar Se Påmelding: 6 l NOF 4/2015

7 NOFKA/NEON PÅ DEKK: Vi er strålende fornøyd med årets høstkonferanse. En oppegående og engasjert gjeng det blir moro å følge i framtiden, sier stabssjef Odd-Einar Eilertsen. ELEV- OG KADETT- KONFERANSEN 2015 Årets elev- og kadettkonferanse ble arrangert helgen 30/10 01/11. Her hadde 42 befalselever og kadetter samlet seg for å velge nytt styre både i NEON (befalselever) og NOFKA (kadetter), samt utarbeide nye handlingsplaner for begge utvalg. KJELL-ODDVAR MATHISEN (tekst) Det hele foregikk på båten DFDS, hvor en svært motivert og engasjert gjeng hadde møtt. Vår nestleder Torbjørn Bongo holdt et solid foredrag om OMT og FMR, to temaer som var av betydelig interesse og som bidro til å skape gode diskusjoner. Som et avbrekk presenterte Kjell Edvard Fixdal det å være organisert i praksis, gjennom historier og tydelige eksempler. Presentasjonen var lagt fram på en unik og humoristisk måte som var enkel å forstå, i tillegg til at deltakerne fikk en realistisk oppfatning av arbeidslivets utfordringer. Deltakerne uttrykte at det er viktig å få fram de historiske aspektene, og at gode eksempler tydeliggjorde budskapet og forståelsen. Vi i Norges Offisersforbund må takke alle frammøtte for en lærerik og motiverende helg. Samtidig gratulerer vi våre utvalg NEON og NOFKA med et godt gjennomført valg, og ikke minst ønsker vi dem lykke til i kommende periode. Våre nyvalgte ledere i NEON og NOFKA, Renathe Kvamsø og Tore Weel, er godt fornøyde med handlingsplanen som hvert av utvalgene hadde laget. De er enige om at deltakerne har vært med å sette gode og utfordrende mål for de nye styrene. De nyvalgte lederne har følgende oppfordring til sine medelever og kadetter: «Ikke nøl med å kontakte ditt styre hvis du trenger hjelp!» 4/2015 NOF l 7

8 OMT ORDNING FOR MILITÆRT TILSATTE MÅLET GITT veien er ikke klar Stortinget har vedtatt, Forsvarsdepartementet har gitt retningslinjer, Forsvarssjefen har laget en implementeringsplan. Til tross for dette, er ikke veien til innføring av Ordning for Militært tilsatte (OMT) klar. Flere viktige spørsmål gjenstår. TORBJØRN BONGO (tekst) VEDTAKET ER GJORT. Stortinget fattet i juni vedtak om innføring av ny ordning for militært tilsatte (OMT), hvor de viktigste endringene var en todeling av offiserskorpset i en OF- og en OR-søyle, samt inkludering av vervede i samme ordning som befal. Forsvarsdepartementet ga allerede i juli ut sine retningslinjer for den nye ordningen. Viktigst her var at man slo fast at alle på gradsnivåene fra kaptein/kapteinløytnant og OR 6 og lavere skal være underlagt et beordringssystem, samt at det ble slått fast hvor mange år du må gå som OF 1-Fen og OF 1- LT, samt hvor mange år som OR 2 til OR 5 II.grad før du får opprykk til neste gradsnivå, normalavansementet. Forsvarssjefen ga i oktober ut sin gjennomførings- og milepælsplan, hvor noen av de viktigste beskrivelsene er innenfor hvilke tidsfrister de ulike elementene skal gjennomføres. Kort oppsummert skal de fleste stegene skje i løpet av 2016, mens det vil være en periode med overgangsordninger frem til OVERKJØRING. Forsvarssjefen gjorde det. Forsvarsdepartementet gjorde det. Og flertallet på Stortinget gjorde det. De tilsidesatte viktige og tunge argumenter fra NOF og de øvrige organisasjonene. Og dette var ikke spørsmål om man skal iverksette ordningen, men hvordan man skal gjøre det. Det er vist svært liten vilje til å lytte til de innspill som ansatte og organisasjonene har fremmet. En slik manglende vilje til å lytte, er sjelden en vinneroppskrift ved store omstillinger. Og OMT er kanskje den største vi har stått overfor det siste tiåret. Vil en person som i dag er på søknadssystemet, tvinges over på et beordringssystem, eller vil det være overgangsordninger? Foto: Aleksander Fremstad, Forsvaret. FRIVILLIG KONVERTERING. FSJ har slått fast at ingen som er født i 1963 eller tidligere skal konverteres til OR-korpset. For de øvrige som i dag er ansatt som OFoffiserer, skal de uten Bachelor og/eller kvalifiseringskurs konverteres til OR-korpset, men med mulighet for unntak på individnivå med basis i realkompetanse. Videre skal det være en overgangsperiode frem til 2020 hvor konvertering skal være basert på frivillighet. Hva som skjer etter 2020 er fremdeles uavklart. UAVKLARTE SPØRSMÅL. Selv om målet er gitt, er det fremdeles uavklarte spørsmål, og stadig nye dukker opp. Forhold til lønn er ikke endelig avklart. Annet er hva som skjer hvis du som følge av omstilling påberoper deg en OR-stilling. Har du da frivillig søkt deg over, og kanskje til og med ned i grad? Vil en person som i dag er på søknadssystemet, tvinges over på et beordringssystem, eller vil det være overgangsordninger? Hva skjer med normalavansementet til de som skulle hatt opprykk snart, men i den nye ordningen må vente mye lenger? Vil du i den nye ordningen kunne nekte å bli tvangsbeordret, eventuelt når og hvor mange ganger? Og hvordan blir det nye utdanningssystemet for både OF- og OR-korpset? VEIEN VIDERE LYTT! Selv om vi er i gang med innføringen av den nye ordningen for militært tilsatte (OMT), så er ikke veien frem klar. Og ennå har vi neppe avdekket alle spørsmål og problemstillinger som følger med. På denne veien er rådet til både politikere, sentralarbeidsgiver og lokale arbeidsgivere lytt! 8 l NOF 4/2015

9 OMT ORDNING FOR MILITÆRT TILSATTE FOTO: ALEKSANDER FREMSTAD, FORSVARET. OMT I HÆREN Prosessene med innfasing av OMT i Hæren går så langt på skinner. Selv om det er utallige spørsmål om innholdet og veien videre med OMT også i Hæren, er det ingen tvil om at fremdriften er der. PÅL B. NYGAARD, HTV NOF Hæren (Tekst) IKKE GLEM OFFISERENE! Det legges ned ett omfattende arbeid i Hærens P-seksjoner for å komme i mål pr Dette skjer sammenfallende med en rekke andre prosesser som er lagt tidsmessig oppå hverandre. Selve militærordningen trer i kraft 1. januar 2016, men vi vet at mye arbeid skal munne ut i en godkjent OPL/F pr. 1. august Her vil nye stillingsbeskrivelser med dertil nytt kodeverk være en viktig nøkkel. Det er viktig å ha i bakhodet at selve implementeringsperioden strekker seg frem til utgangen av Selv om stillingen man sitter i blir overført til OR, kan den enkelte sitte i stilling inntil videre i sin offisersgrad. Volumforholdet mellom OF- og OR-søyla er ikke fastsatt av Stortinget i vedtaket om OMT. Arbeidsgruppen i FMR har anbefalt en prosent fordeling mellom OF- og OR-søyla, i tidsperspektivet frem mot Partsnivået i DIF hæren møtes 17. desember, der sorteringen av hvilke stillinger som skal være OF og OR skal drøftes, samt signaliserer arbeidsgiver at man har til hensikt å senke gradsnivået på de kompanisjefsstillingene (tilsv.) som i dag er majorstillinger i HRS-avdelinger. Arbeidsgivers begrunnelse for å nivellere og senke grader, er at disse skal tilpasses og gi bedre effekt av beordringssystemet som gjeninnføres pr. 1. januar Hærens våpenskole (HVS) og Forsvarets kompetansesenter Logistikk (FKL) har fått oppgaven med å utarbeide kompetansekodeverket til OR for hele Hæren innen tidsfrist 1. mars Dette kodeverket legges til grunn når stillingsbeskrivelsene drøftes medio juni Det er å håpe at lønnsrammer for OR-søyla er på plass i god tid før påskeferien, ellers ligger det an til korrigering av tidslinjalen. Tilsetting av Hærens første 27 sjefssersjanter (avdelingens sjefssersjant) går gjennom Forsvarssjefens råd i starten av desember. Her vil Hærens bataljoner (nivå 4) samt Hærens nivå 3-avdelinger få sine første sjefssersjanter. Dernest skal det lyses ut sjefssersjanter på kp-/esk-/bttnivået senere i Implementering av OR-søyla har naturligvis mye fokus i disse tider. Landsstyret i NOF hadde egen orienteringssak om OMT på vårt møte i november. Landsstyret ga her en uttalelse, der NOF også skal ha fokus på at offiserer i OF-søyla skal gis lønnsmessig uttelling ift. formell kompetanse og det ansvar som ligger i OF-stillinger. 4/2015 NOF l 9

10 OMT ORDNING FOR MILITÆRT TILSATTE OMT I SJØFORSVARET KMN Helge Ingstad på høsttokt til Svalbard. Foto: Marthe Brendefur, Forsvaret THOR MANUM, HTV Sjøforsvaret (tekst) Forsvarsjefen gav vinteren 2014 ut et oppdrag til flere DIF-er om å utrede hvordan innføring av et OR-system skal kunne implementeres i egen DIF. Etter en litt forsiktig tilnærming rundt forholdet til en «OF-/OR-standard», i lys av arbeidet med ny befalsordning, etablerte Sjøforsvaret en partssammensatt arbeidsgruppe våren Partene startet med 14 dagers møter utover sensommeren 2014, med faste arbeidsmøter/dialogmøter på siden av det ordinære HA-/TA-løpet. Møtene hadde faste agendapunkter med løpende møteoppsummeringer/konklusjoner og anbefalinger til bruk for Sjøforsvarets utvikling mot en ny befalsordning. Fra arbeidsgivers ståsted ville Sjøforsvaret bygge videre på den delegerte disponeringsfullmakten med tilhørende handlingsrom for nytilsetting av avdelingsbefal. Egentlig ønsket Sjøforsvaret flere fullmakter, noe som også HTV NOF støtter opp om. Partene i Sjøforsvaret hadde gjennom en tid nå gjennomført GIS-råd med disponering, og til slutt også nytilsetting av avdelingsbefal. Sett fra oss i Sjøforsvaret var rådsarbeidet gjennomført med stor grad av ryddighet, seriøsitet og alvor, slik et rådsarbeid skal være. Videre ønsket Sjøforsvaret å få nødvendig forvaltningsfleksibilitet innenfor ny OMT. Sjøforsvaret er en kompetanseorganisasjon som må ha gode nok forvaltningsverktøy til å håndtere dynamikken inn mot maritim sektor i hele sin bredde. Sjøforsvarets utfordring har vært å holde på personellet få lang nok ståtid i den spisse enden. I forhold til ståtid ble det tidlig klart at Sjøforsvaret trenger forutsigbarhet, noe som er sammenfallende med personellets ønsker. Dermed ble det tidlig fremmet et volumkrav om at Sjøforsvaret skal gis størst mulig fleksibilitet til lang tilsetting (yrkestilsetting/t60). I skrivende stund er ikke volumkravet avklart, men dette må gå Sjøforsvarets vei. Det ble tidlig klart for partene i Sjøforsvaret at vi ikke trengte en «NATO-standard», men en «norsk standard» bygget på følgende rammeverk: Åpning for at stillinger kan bekles av begge kategorier, Sjøforsvaret er ikke gitt nok årsverk (ÅV) til å ha rene stillinger. Gode grads- og lønnsmessige verktøy som gjør at personellet kan få utvikling i stillingen over tid skape mindre rotasjon og horisontal stabilitet. Respekt for forsvarsgrenens realkompetansebehov knyttet til fagutdanning og sertifikatkrav, uavhengig av kategori. Nylige utgitte overgangsordninger kan gi Sjøforsvaret noe av denne fleksibiliteten. I skrivende stund er riktignok ikke alt på plass, men uansett er HTV NOF Sjøforsvaret mest spent på forvaltningen av regelverket. Nytt regelverk tilsier ingen automatikk i viljen til å tenke en mer fleksibel forvaltning! Som et ledd i tilnærmingen til OF/OR gjennomførte Sjøforsvaret to forsøksprosjekter (OMT pilotprosjekter) våren 2015 om bord på fregatten KNM Thor Heyerdahl og kystvaktskipet KV Svalbard. Hensikten med pilotene var å identifisere utfordringer knyttet til implementeringen av OMT i Sjøforsvaret. I stort var dette nyttige prosjekter som understreket og forsterket de utfordringene som var tenkt på i forkant av OMT-arbeidet. Ikke minst fremkom det klare anbefalinger på hvordan OR-distinksjonene bør se ut i Sjøforsvaret. Parallelt med innføringen av OMT, jobber partene i Sjøforsvaret med Sjøforsvarets strategiske konsept en omstilling som skal bidra til at Sjøforsvaret styrker sin operative struktur. Så erfarer partene i Sjøforsvaret utfordringer når en omstilling av struktur skal samkjøres med et OMT-løp som «isolert sett» ikke er en omstilling. Vi skaper en del personellmessige konsekvenser som må håndteres i løpet av omstillingen. Medlemmer som er berørt, kan ta kontakt med oss tillitsvalgte for å få avklart eget ståsted. 10 l NOF 4/2015

11 OMT ORDNING FOR MILITÆRT TILSATTE OMT I LUFTFORSVARET TOR EGIL VANGSTAD, HTV i Luftforsvaret (Tekst) EN ORDNING DREVET FREM AV ANDRE KREFTER. Bakgrunnen for den nye ordningen bør være kjent for de fleste. De årlige personellutskiftningene var på et slikt nivå at behovet for endringer syntes akutt. Særlig opplever jeg at Hæren var en viktig pådriver for en ny ordning, der målet var å øke kompetansenivået på lavere og midlere nivå, og ikke minst å øke ståtiden blant vervede og avdelingsbefal, som i 2013 var på hhv. 1,5 og 3,5 år i Hæren. I tillegg hadde Hæren etter et tiår med fokus på INTOPS sett verdien av NATO-interoperabilitet, og gradssystemet var intet unntak. Den nye ordningen gikk fra idé til resultat, og ordningen ble vedtatt i Stortinget til tross for skarpe advarsler fra NOF om at en videreutvikling av dagens enhetsbefalssystem ikke synes å ha vært tilstrekkelig vurdert. Iveren etter å etterkomme sterke interessekrefter i Forsvaret syntes tydelig. Bakgrunnen for ordningen kan til dels være gjenkjennbar for Luftforsvaret, men ulempen er at de ikke har eierskap til oppstartsprosessen. LUFTFORSVARETS HOLDNING. Så hvordan stiller da Luftforsvaret seg til denne ordningen? Etter å ha deltatt i ulike fora der OMT omtales og behandles i Luftforsvaret, så synes det klart for meg at NOFs holdning til den nye ordningen kanskje ikke står så langt unna hvordan Luftforsvaret stilte seg da skissen til ordningen ble lagt på bordet. Luftforsvaret skal virkelig berømmes for å ha anvendt den gamle ordningen til det beste, spesielt ved at unge teknikere yrkestilsettes på GBU-nivå idet de får utsjekkene sine når de blir fenrik. Luftforsvaret har i så måte anerkjent aldersuavhengig kompetanse, og gir de unge de beste forutsetninger for et langt og forutsigbart tilsettingsforhold. For all del, vi har utfordringer med personellflukt i Luftforsvaret også, men jeg opplever å få gehør i Luftforsvaret når jeg argumenterer for at vi ikke trengte en ny ordning for å kunne gi personell en livslang tilsetting, og dermed unngå at personellet sluttet for å starte en sivil karriere. Luftforsvaret er nå i en situasjon der de må forholde seg til en personellordning som En flyteknisk befalsskoleelev ved Luftforsvarets befalsskole jobber på et F-16 jagerfly ved Bodø flystasjon. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvaret. er drevet frem av andre interesser, og som Luftforsvaret ikke har et godt nok forankret eierskap til. Dette er utfordrende, og kan by på store lederskapsutfordringer i tiden som kommer. Når Luftforsvarets sersjantmajor forsøker å appellere til dem som er i målgruppen for spesialistsøylen, vil mye av lufta gå ut av ballongen hvis det blir tydelig for personellet at Luftforsvarets ledere kanskje ikke har den store troen på ordningen selv. Både GIL og Luftforsvarets sersjantmajor har derfor en stor utfordring med å overbevise både ledere og ansatte om at ordningen også vil kunne gi Luftforsvaret merverdi. FORNUFT OG FØLELSER I TEKNISK BRAN- SJE. Teknisk bransje synes å være spesielt berørt av den nye ordningen. Jeg tror mange teknikere i dag vil kunne innrømme at lederutdanningen som gis som en del av teknikerutdanningen på Kjevik, kanskje ikke er like relevant for alle teknikere. Flere teknikere ser at lederutdanningen de fikk ikke kommer til anvendelse de første årene etter utdanningen, og utdanningen kan da nærmest virke negativt ved at personellet opplever et misforhold mellom forventet tjeneste og faktisk tjeneste uten lederansvar. Det finnes mange gode grunner til at lederutdanning nå blir gitt teknikerne. Én av grunnene som kan synes å ha blitt brukt fra et arbeidsgiverperspektiv, er tilsettingsmuligheten som åpner seg når personellet blir gitt GBU. Uten GBU begrenser tilsettingsforholdet seg til maks tre 3-årskontrakter som vervet. Med GBU praktiserer som nevnt, Luftforsvaret yrkestilsetting for flere kategorier av teknikere. Når den nye ordningen nå åpner for tilsetting til både 35 og 60 år uten lederutdanning, benytter Luftforsvaret anledningen til å fjerne lederutdanningen. I praksis starter nå en storstilt degradering av stillinger innenfor teknisk bransje i Luftforsvaret. Stillinger uten leder-, fag- eller opplæringsansvar blir i utgangspunktet OR 2-4. Dette trigger følelsene hos berørt personell. Det er viktig å presisere at degraderingen først og fremst må tolkes som en gradsmessig degradering. En virkelig degradering blir det først hvis Luftforsvaret nå i tillegg nedjusterer lønnsnivået til disse teknikerne. Lønnsnivået er allerede under hardt press pga. markedskrefter på sivil side av leirgjerdet, og i våre øyne ville det vært risikabelt å legge lønnsnivået enda lavere enn i dag. Vi venter i spenning på konkrete signaler fra Luftforsvarets ledelse på hvordan nedjustering i grad vil påvirke lønnsnivået, og vi ser i tillegg med bekymring på hvordan dette vil kunne påvirke rekrutteringsgrunnlaget til teknisk bransje. Luftforsvaret er i prosess med disse avklaringene, og jeg vet at det jobbes hardt med å få dette på plass. Personellet venter i spenning. Det haster med å få rammene på plass. 4/2015 NOF l 11

12 FMR Fagmilitært råd SOM FORVENTET, LITT OVERRASKENDE OG FORTSATT KUTT Forsvarssjefen la 1. oktober frem sitt fagmilitære råd (FMR) i forkant av at Regjeringen skal legge frem sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Rådet ble som forventet, men samtidig overraskende og med nye kutt, både i operativ struktur og i baser. TORBJØRN BONGO (tekst) LANG PROSESS. Arbeidet med Forsvarssjefens fagmilitære råd i forbindelse med ny langtidsplan for Forsvaret startet opp over ett år før det ble fremlagt. Fra det forslaget som ble lagt frem for lokal drøfting i DIFene medio august i år og frem til det endelige rådet som ble presentert på en fullbooket pressekonferanse 1. oktober, er det bare gjennomført mindre endringer. Samtidig er disse viktige nok, og særlig viktig var beslutningen om ikke å foreslå å flytte TmBN fra Rena til Skjold. Noe som NOF advarte sterkt imot både i lokale og sentrale drøftinger. HÆREN. Er den forsvarsgren som kanskje kommer best ut. De tunge investeringene gjennomføres, luftvern reetableres, det styrkes både ved GSV og GP. Samtidig videreføres Hæren på et absolutt minimum for en forsvarlig hær, med kun en brigade. HEIMEVERNET. Må nok en gang tåle forslag om tunge kutt mann foreslås fjernet, ett distrikt lagt ned, og det samme med SHV. Flytting av HV-skolen på Dombås er fremmet for femte gang, og HVUB flyttes fra GP til Værnes. Og FSJ har kun tatt høyde for at HV skal passe på egne militære objekt. Det er meget nærliggende å tro at FSJ her satser på politisk mobilisering mot disse kuttene, også denne gang. SJØFORSVARET. Minefartøyene erstattes av autonome containerløsninger, Skjoldklassen utfases på sikt, antall ubåter kuttes fra seks til fire, Kystjegerkommandoen/ TBS legges ned, Kystvakten kuttes med to fartøyer og landorganisasjonen splittes og flyttes til Ramsund og Bergen. Sittende FSJ Kuttliste z Heimevernet soldater + ett distrikt + SHV z Kystvakt: Kutt fra 15 til 13 fartøyer - flyttes z Kutt av seks Orion-fly. z Kutt i helikopterstøtten til Hæren alle Bell 412 til Rygge z Kutt i antall ubåter fra seks til fire z Legger ned Kystjegerkommandoen z Legger ned seks Korvetter (Skjold-kl) i Sjøforsvaret z Legger ned to militære flyplasser i Nord. (Andøya Bardufoss) z Flytte Kjevik til Værnes z CTO stab og driftsavdeling fra Kolsås til Jørstadmoen z Forsvarets musikk kuttes, alt til Oslo. forsvarssjef har på ingen måte skånet egen forsvarsgren. LUFTFORSVARET. Orion foreslås utfaset og Andøya flystasjon nedlagt. Samtlige Bell-helikopter foreslås flyttet til Rygge, og kun dedikert støtte til spesialstyrkene og politiet. Fellesledelse av helikopter fra Bardufoss og helikopterstøtten til Hæren forsvinner. Usikkerhet rundt Bardufoss flystasjon. Evenes blir kampflybase nord, med lokalisering av nytt, mindre ISR-fly og to drone-skvadroner. Flere avdelinger i Luftforsvaret foreslås lokalisert på Værnes, inklusive alt av dagens aktivitet på Kjevik. FLO. Det er ikke varslet store endringer i FLO, men disse vil naturlig komme som resultat av de andre endringene. Men FSJ går langt i å anbefale løsninger på logistikkområdet som baserer seg på «outsourcing». Dette fremstår fremmet på prinsipielt grunnlag, men uten å ta hensyn til hva som faktisk er billigst, og tilsynelatende uten gode vurderinger knyttet til beredskap og evne til leveranse i skarpe situasjoner. CYBER. Den største endringen som kommer her, er forslaget om å flytte CTO Stab 12 l NOF 4/2015

13 FMR FSJ ønskeliste hvis han får enda mer penger: 1. Videreføre anti-ubåtkapasitet i nye overvåkingsplattformer, det vil si anskaffelse av fullverdige maritime patruljefly. 2. Videreføre en struktur på seks ubåter og anskaffe seks nye fra Styrke den landmilitære evnen og tilstedeværelsen i landet gjennom å etablere en ny brigade med tilhørende materiell. 4. Anskaffe nye helikoptre til Hæren. 5. Øke antallet presisjonsvåpen. Anbefalt operativ struktur og Driftsavdeling fra Kolsås til Jørstadmoen, totalt ca. 250 mann. Det som var mest overraskende er at dette forslaget ikke var en del av drøftingsgrunnlaget medio august, og later til å ha kommet inn i siste liten. Å fremme et slikt forslag uten noen form for involvering av ansatte og tillitsvalgte, og med et meget sparsomt grunnlag, fremstår som meget kritikkverdig. TALLGRUNNLAG. Selv om organisasjonene har vært involvert på DIF- og sentralt nivå, og fått anledning til å fremme synspunkter på de forslag som er foreslått, har vi en meget stor bekymring; Forsvarssjefen har nektet oss innsyn i grunnlagsdokumentene for forslagene, og herunder de økonomiske beregningene. Det later til at man ikke ønsker å bli tittet i kortene. Det samme skjedde for fire år siden, i forkant av gjeldende langtidsplan. Også den gangen advarte vi om feil beregninger og for lave kostnader. Vi nøyer oss med å nevne kostnadene til flytting av GIL, Mågerø, omstillingkostnader i Luftforsvaret og etableringen på Ørland. Regnestykker som i etterkant har vist seg å sprekke betydelig, og det med flere milliarder kroner. IKKE NOK. Selv om Forsvarssjefen i sin hovedanbefaling går betydelig ut over de opprinnelige rammer som forsvarsministeren gav ham, medfører forslaget hans betydelig kutt, og svekker vår operative evne. Og ikke minst: forslaget til Forsvarssjefen medfører at forsvarsbudsjettets andel av BNP faller fra dagens 1,5 prosent av BNP til kun 1,1 prosent av BNP. Dette stikk i strid med NATO-målsetningen om å øke til 2 prosent av BNP. Økonomisk profil for FSJ hovedanbefaling Økonomisk profil for FSJ hovedanbefaling. Selv om FSJ går utover sine opprinnelige rammer, medfører forslaget fallende budsjetter, og fall til 1,1 prosent av BNP. NATO-MÅLSETNINGEN. NATO-samarbeidet er et solidaritetssamarbeid med gjensidige forpliktelser både militært og økonomisk. Norge er helt avhengige av de militære forpliktelsene. Da må vi også stille opp for de økonomiske forpliktelsene i alliansen. Denne meget viktige erkjennelsen var grunnlaget for oppropet som 13 ulike organisasjoner i november gikk sammen om til regjering og storting om å ta denne forpliktelsen på alvor. Oppropet finner du på side 45. 4/2015 NOF l 13

14 FMR Fagmilitært råd POLITISK KAMP. ET STYRKET MILITÆRT FORSVAR? Forsvarssjefen har anbefalt. Politikerne har tatt fatt. Forsvarskampen er nå et politisk spørsmål, til Stortinget avgjør striden forsommeren Kampsakene er mange. Økonomien er viktigst. DAG LERAAND (tekst) Forsvarssjefens anbefalinger gir solid næring til debatten. Mest til protester mot forslag om nedtrekk og nedleggelser. Mye til det avgjørende spørsmålet om økonomiske rammer. Noe mindre til nytenkende modeller og langt mindre til Forsvarets rolle som samfunnsaktør. Altså: Omtrent som for fire år siden, åtte år siden, osv. Play. Repeat. Stop. NÆRKAMP. Allerede har forsvarsministeren fått ei bøtte innspill til sitt pågående arbeid med den nye Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP). En stor del av de inviterte innspillene kommer fra fylkeskommuner og kommuner. Det fører selvsagt til klare meldinger om lokalisering. Forsvarssjefen mener det er nødvendig å kutte mer i strukturen. Da ryker både avdelinger og baser, som vist i foregående artikkel om det fagmilitære råd (FMR). Da entrer fagbevegelsen slagfeltet. Forbundene må kjempe for arbeidsplassene. Det må også vertskommunene. Også ordførere er tillitsvalgte og tar opp kampen. Det er bare å google «Forsvaret + kamp + Marianne Bremnes + Jonny Solsvik» så havner en midt i den pågående striden med to av ordførerne som mest kraftfullt har blåst varselsignal. De er bekymret for arbeidsplasser. Men vel så viktig: for sikkerhet og trygghet i nord. Forsvarets operative tyngdepunkt er i nord. Der truslene er størst, er behovene også størst. Så spør man: styrker Forsvarssjefens anbefalinger sikkerheten i nordområdene? Svekkes den? Svaret avhenger av premisser og faktorer. Det viktigste bør være: føler man seg trygg på at det framtidige Forsvaret admiral Haakon Bruun- Hanssen anbefaler skaper økt trygghet? «Nei,» sier Marianne Bremnes (Ap). Harstad-ordføreren ser overhodet ikke logikken i å nedlegge Kystjegerkommandoen, aller minst nå når behovet for avdelingen vel er større enn noen gang, for oversikt over og innsats i de kystnære, sårbare områdene. «Nei,» sier Jonny Solsvik (H). Andøyordføreren ser slett ikke fornuften i å avvikle basen på Andøya og svekke kapasiteten innen maritim overvåking i en usikker tid når både vår nærmeste allierte, USA, og befolkningen meget tydelig etterspør kapasiteten. Nærstrid blir det også mange andre steder, ikke minst om Heimevernet og helikopterstøtte, om lokaliseringer på Sortland og Kjevik. OMKAMP. Forsvarsministerens forslag vil ikke i ett og alt følge Forsvarssjefens anbefalinger. Hun vil fange signaler, og unngå skjær i stortingsfarvannet. Åpen, saklig debatt kan føre fram. Luftforsvaret får kanskje beholde sin generalinspektør på Rygge. Til forståelig forbannelse nordpå, særlig i Bodø. Stortinget har besluttet at GIL skal dit, selv om retorikk og logikk fra GI-utflyttingen fra Oslo tilsier at han burde vært på Ørlandet Heimevernet foreslås kraftig redusert. Igjen. Sjøheimevernet avviklet. Senterpartiet har for lengst rykket ut til forsvar av HV. Landsrådet skal heller ikke ignoreres. Støtten til HV er sterk, og avvikling av både HV 11 og SHV vil møte mye motbør. Musikken foreslås kraftig redusert. Igjen. Forsvarets musikk skal halveres og resten sentraliseres på ett sted, underforstått i Oslo. Dermed ryker fort fire korps rundt om i landet. Og er det noe Stortinget har grepet inn i før, så er det korps-nedleggelser! FEMKAMP. Slaget vil stå i Stortinget. Lobbyvirksomheten vil bli intens. Kampene vil fort stå om de nære ting, de mest konkrete; om en base eller avdeling, et fartøy eller korps. Striden må løftes opp på et høyere nivå, med en helhetlig tilnærming. Økonomi: Budsjettrammene bestemmer det meste. Det store politiske spørsmålet må bli om Norge er villig til å investere hva det koster å holde seg med et troverdig terskelforsvar, for å kunne holde stand til allierte forsterkninger kommer. Forsvarssjefen har lagt opp til en betydelig økning av forsvarsbudsjettet. Han har knapt tatt for hardt i. Stridsevne: Evnen til å føre strid er avgjø- 14 l NOF 4/2015

15 FMR Slaget vil stå i Stortinget. Lobbyvirksomheten vil bli intens. Kampene vil fort stå om de nære ting, de mest konkrete: Om en base eller avdeling, et fartøy eller korps. Striden må løftes opp på et høyere nivå, med en helhetlig tilnærming. Foto: Tanja R. Tenate Aakerøy, Hæren. rende. Først og fremst til alliert unnsetning er på plass. En rekke enkeltspørsmål må ses i denne sammenhengen, inklusive HVs størrelse og evne og omfanget på alliert trening. Eksempelvis: Styrker det evnen til å ta imot allierte, og dermed stridsevnen, å legge ned Åsegarden som alliert treningssenter? Beredskap: Evnen til rask reaksjon er kritisk. Mer enn noen gang handler det om å være godt forberedt. Første forutsetning er situasjonsbildet, altså kvaliteten på etterretning. Som bl.a. kystjegere og Orionfly bidrar til i kyst- og havdomenet og som foreslås nedlagt eller svekket. Å fjerne Bellhelikoptrene fra brigaden styrker heller ikke beredskapen. Struktur: Stridsevne og reaksjonsstyrke skapes av strukturen. En balansert struktur, med de rette nødvendige elementer på rett sted, er formelen for å få mest mulig kraft ut av budsjettmidlene; det er kabalen Forsvarssjefen har foreslått, som statsråden skal massere. Strukturen må ikke minst tenke på hvor stridsevnen best skapes og trengs. Kultur: Forsvarsevnen avhenger av menneskene. En av forutsetningene for å få Forsvarets medarbeidere til å yte sitt ytterste og folket til å støtte Forsvaret er en god kultur, bygd nedenfra, forsterkes ovenfra. Dette er ledelse; holdninger og verdier. Men også kultur i form av kunnskap, historie, tradisjon: musikk og museer som foreslås strupt. VALGKAMP. Forsvar er for viktig til å overlates til politikerne. Politikk kan ikke overlates til generalene. En fornuftig forsvarspolitikk, satt inn i en bred sammenheng, skapes av et opplyst samfunn hvor folket velgerne forstår hva som står på spill, og hva som kreves. Den videre debatt må inn i valgkampen om to år. I mellomtiden må Stortinget velge: Stortinget plikter å sette Forsvaret inn i en totalberedskapssammenheng. Stortinget må sette forsvar og sikkerhet inn i en nordområdesammenheng; knyttet opp til ressursforvaltning og næringsutvikling. Nasjonalforsamlingen må bekrefte at Norge fortsatt er helt avhengig av alliert støtte. På dette samlede grunnlag må Stortinget trekke sine overveide konklusjoner treffe sine kloke valg. Etter å ha lyttet. Godt. 4/2015 NOF l 15

16 AFT ATF fortsatt under reforhandling Reforhandling av ATF startet i juni Når vi i desember fortsatt sitter rundt bordet, betyr det at partene ønsker å finne en løsning gjennom forhandlinger. Når vi har brukt så lang tid på forhandlingene, betyr det at det er vanskelig. STAALE I. REITEN (tekst) Det ble foretatt en evaluering i forkant av forhandlingene, der arbeidsgiver i hovedsak er fornøyd med avtalen som verktøyet for å gjennomføre Forsvarets aktivitet. Norges Offisersforbund har imidlertid flere utfordringer som vi ønsker å løse gjennom forhandlingene. Dette har vi vært klare på til arbeidsgiver, og baserer oss på tilbakemelding fra forbundets lokalavdelinger, tillitsvalgte og medlemmer. Dette er knyttet til både vernet i avtalen, økonomien og den praksis som er etablert i forståelsen av avtalen. Vi har i perioden fått tilbakemelding på arbeidsforhold som oppfattes som mer belastende og mindre forutsigbare etter at ATF kom på plass, blant annet ved at en større del av arbeidstiden blir omfordelt til kvelds- og nattarbeid. Selv om organisasjonene ikke har noe formelt samarbeid om reforhandlingene, snakker vi godt sammen og forsøker å samarbeide der vi har felles utfordringer. Det er planlagt et siste møte før jul, 14. desember, for å forsøke å lande en avtale. Vi vil komme tilbake med informasjon om resultatet fra dette møtet så snart det foreligger. Staale I. Reiten Arbeidstidsbestemmelser for Forsvaret Forsvarsdepartementet (FD) og arbeidstakerorganisasjonene inngikk en egen unntaksavtale. Denne protokollen ble brukt som grunnlag for å forhandle frem en ny arbeidstidsavtale i Forsvaret (ATF) til erstatning for ATM som kom på plass på begynnelsen av 80-tallet. NOF og NTL kom ikke til enighet med arbeidsgiver, og tvisten ble derfor løst i en særskilt nemnd, der forbundet i hovedsak ble dømt inn i enigheten mellom arbeidsgiver og de øvrige organisasjonene. Vi fikk likevel medhold på tre viktige områder: 1. Lokal involvering ved gjennomsnittsberegning: Gjennomsnittsberegning gir lokal arbeidsgiver rett til å planlegge med at den enkelte kan pålegges å jobbe inntil 54 timer i uken, mot normalt 37,5 timer (uten at man får overtidsbetaling). Uten vårt tillegg kan arbeidsgiver bare iverksette når arbeidsplan legges. Vårt tillegg slår fast at det skal være lokal involvering med de lokale tillitsvalgte før en slik ordning overhodet kan tas i bruk 2. Vernegrense på antall vakt- og øvingsdøgn: Grensen vil ikke påvirke de som har normal eller litt over normal øvings- og vaktbelastning. For de som har meget høy belastning, vil tillegget gi den enkelte mulighet til å si nei. Men skulle den enkelte ha mulighet ut fra egen vurdering i forhold til totalbelastning og familie, kan en ut fra frivillighet gå 140 døgn vakt- eller øvingsdøgn. 3. Flyoperativ: Denne slår fast at støtte til luftoperativ virksomhet skal følge arbeidsmiljøloven, og at det kun i svært spesielle unntakstilfeller kan fravikes. Denne bestemmelsen gjelder normal drift. I tillegg kan også disse gruppene bli pålagt vakt- og øvingsaktivitet. 16 l NOF 4/2015

17 KOMPENSASJONSAVTALEN KOMPENSASJONSAVTALEN Hvor står vi og hvor går vi? NOF kan ikke akseptere forringelse av personellets rettigheter, og når første tilbud var dårligere enn gjeldende avtale, ble det en tung og langvarig prosess. BENTE L. HENRIKSEN (tekst) Særavtale om merutgiftsdekning, ulempeog risikokompensasjon for Forsvaret ble reforhandlet tidligere i år, men det var vanskelig å bli enig med arbeidsgiver. Den største utfordringen var få nye friske midler til å forbedre avtalen. Kompensasjonsavtalen Kompensasjonsavtalen regulerer forhold knyttet til ulempe, risiko og utgiftskompensasjon. En del av avtalen bygger på andre statlige avtaler, men der Forsvaret er spesiell er det laget egne kompensasjoner for ulempe og risiko. Pendling og flytting utgjør de økonomisk største delene av avtalen. NOFS KRAV. NOFs hovedkrav var indeksregulering ift. forsvarspesifikke aktiviteter. Det er viktig for oss at personellet som lojalt stiller opp og tar den største belastningen og den høyeste risikoen opprettholder sin kjøpekraft. Vi krevde blant annet aktivitetsbasert risikokompensasjon på noen områder, månedlig sats for enkelte aktiviteter og at nye aktiviteter tilkommer risikotillegg. Videre krevde vi fleksibilitet for pendlere gjennom å åpne for at det ved spesielle behov kan innvilges pendlerrettigheter utover fem år. NOF krevde flere reiser til enslige og at man opptjener reiser ved fravær fra hjemmet utover én arbeidsuke. Tjenesten i Forsvaret innebærer til tider en risiko og ulempe utover det som kan forventes. Økonomiske incentiver vil i seg selv ikke kunne kompensere for denne risikoen, men NOF har forsøkt å redusere opplevelsen av den totale belastningen dette medfører gjennom å økonomisk verdsette den enkelte aktivitet. Når satsene ikke reguleres, blir kompensasjonen mindre for hvert år som går. Arbeidsgiver var ikke villig til å finansiere verdiutvikling i avtalen. Samtlige arbeidstakerorganisasjoner gikk derfor til brudd og tok saken til Statens lønnsutvalg (SLU). Arbeidsgivers tilbud svekket kjøpekraften i avtalen med opp mot 10 prosent på de forsvarsspesifikke tilleggene. SLU ga oss dessverre ikke medhold i en fast reguleringsmekanisme i avtalen. De kunne ikke vurdere Forsvarets forpliktelser til å vedlikeholde verdien av sine avtaler, og dømte oss inn i arbeidsgivers siste tilbud. NOF mener likevel at det var lurt å ta saken inn til SLU, da kjennelsen gir nye muligheter til å reforhandle satsene for risiko og ulempetillegg allerede fra 1. januar Denne muligheten ville vi ikke hatt dersom vi hadde akseptert tilbudet uten å kjøre saken videre. HVA ER OPPNÅDD. Til tross for bruddet og skuffelsen over resultatet, opplever vi likevel at noe er oppnådd gjennom årets forhandlinger. Dette er blant annet følgende: Sjøtjenestetillegg er tatt inn i avtalen Flybesetningstillegg er tatt inn i avtalen Nye aktiviteter er kommet inn under særlig risikofylt arbeid Risikonivå 1 og 2: døgnsatsen økt til henholdsvis B ltr. 110 og B ltr. 110x6 Redningsmenn med regelmessig heisoppdrag tilstås mnd.sats Økt antall reiser for enslige pendlere/ samværsrett til 20 t/r pr. år Hjem utenfor Norge: Fast sum og mulighet til å akkumulere reiser Uniformsgodtgjørelsen er økt NOF har fått partsrettighet på vedlegg 2, Kompetanseheving grenaderer/matroser Nye kvarterstandardbestemmelser iverksatt fra 1. sep Kompenseres: Nå får alle som hopper fallskjerm et kompensasjonstillegg per dag det hoppes. VEIEN VIDERE. Kompensasjonsavtalen ble gjeldende fra 1. januar 2015 til 31. desember 2016, med tilbakevirkende kraft for tillegg som har økt. Viktig at den enkelte påser at etterreguleringene gjennomføres, og at man blir kompensert for de nye aktivitetene som har kommet inn i avtalen. Dette kan være utfordrende, da aktiviteten sannsynligvis ikke er loggført tidligere, og ikke automatisk blir kompensert. NOF er klar over de økonomiske utfordringene Forsvaret har, men håper arbeidsgiver ser viktigheten av å investere i personellet. Vi vil kreve reforhandling av satsene fra 1. januar 2016 og forberede nye forhandlinger ved avtalens utløp. Vi vil utarbeide nye krav med bakgrunn i NOFs handlingsprogram og innspill fra personellet ute. Vi takker for mottatte innspill, og oppfordrer medlemmene til å fortsette å vise engasjement og være aktive bidragsytere. NOF ser frem til nye forhandlinger, og vil arbeide videre for regulering av Forsvarets særavtaler slik det gjøres i staten for øvrig. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD, FMS 4/2015 NOF l 17

18 MILTEK FLYKTNINGKRISEN I EUROPA, en sikkerhetspolitisk utfordring? Hver dag ser vi bilder og får nyheter om en stadig økende mengde flyktninger som nå strømmer inn i Europa. Flere tar til orde for at grensene må stenges, mens andre snakker om vårt ansvar for mennesker på flukt. Flyktningene skaper mange og store utfordringer for alle land i Europa, og terrorhandlinger som de vi så i Paris i midten av november, gjør ikke disse utfordringene mindre. MILITÆRTEKNIKK (tekst) Opp gjennom årene har det vært en rekke store flyktningkriser rundt om på kloden, mens Europa stort sett har vært skånet fra virkelig store flyktningantall helt siden 2. verdenskrig. Etter krigen og fram til i dag er det bare flyktningstrømmen som følge av krigen på Balkan, som kan sies å ha hatt noe omfang. I alt regner man med at ca. 1 1,5 millioner mennesker, hovedsakelig bosniere, flyktet fra det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet. Sett i forhold til for eksempel flyktningkriser rundt om i verden, er dette forholdsvis små tall. Den største flyktningkrisen i moderne historie er trolig Afghanistan. Sovjetunionen rykket inn i landet i 1979, og sovjetstyrkene stod i landet fram til I løpet av disse årene anslås det at over 6 millioner afghanere flyktet til nabolandene Pakistan og Iran. Sovjethæren trakk seg ut av landet i 1979, noe som resulterte i nesten 12 år med mer eller mindre sammenhengende borgerkrig. I denne perioden flyktet ytterligere en million mennesker. Situasjonen ble ikke stort bedre da Taliban tok kontroll over størstedelen av landet. I perioden anslås det at enda en million afghanere forlot landet, slik at da NATO rykket inn i Afghanistan i 2001 og fjernet Taliban-regimet, antas det at om lag 7 8 millioner afghanere levde i landflyktighet. I dag, ca. 15 år senere, har mellom 5 og 6 millioner av disse returnert frivillig til Afghanistan, etter å ha levd mer enn 20 år i flyktningasyl. Og selv om det fortsatt er et stort antall afghanere som lever i asyl i utlandet, samt at nye grupper afghanere er på flukt, både internt i landet og til andre land, regnes flyktningreturen til Afghanistan etter NATOs intervensjon som den desidert største i FNs historie. Syriske flyktninger på vei gjennom Slovenia til Tyskland. (Foto: Robert Cotič/ Slovenske stat) I dag er det selvsagt flyktningkrisen i Syria og Irak som er den største i omfang, med mer enn ca. 4 millioner flyktninger til nabolandene, og anslagsvis 7 millioner internt fordrevne. Men også i Afrika har vi store flyktningstrømmer, særlig fra Somalia, Eritrea, Sør- Sudan og Den sentralafrikanske republikk. STORE POLITISKE UTFORDRINGER FOR EUROPA. De fleste flyktninger som kommer til Europa i forbindelse med flyktningkrisen kommer fra områder med krig og konflikt, og dermed oppfyller mange av kravene til beskyttelse. Utfordringen for Europa er at så mange kommer på så kort tid, noe som i første omgang representerer et kortsiktig problem med å framskaffe mottaksplasser og å dekke grunnleggende humanitære behov. Samtidig representerer også den store flyktningstrømmen en langsiktig utfordring, som rent praktisk innebærer å skaffe et så stort antall mennesker mer permanent bosetting, språkopplæring og kulturforståelse, arbeid og utdannelse. Kort sagt det som ofte omtales som integrering. På politisk hold har flyktningkrisen også rammet EU og skapt tvil om to viktige EUprosjekter: Schengen-avtalen og Dublinavtalen. Schengen-avtalen regulerer EUs grensesamarbeid og passfrihet innad i Schengen-området, mens Dublin-avtalen regulerer hvordan enkelte EU-land skal forholde seg til flyktninger som allerede er registrert i andre EU-land. Etter reglene i Dublin-avtalen, skal flyktningene registreres i det første EU-landet de kommer til. Men her har førstelinjelandene i Sør- og Øst-Europa, særlig Italia og Hellas, vært så alene og overbelastet at de i mange tilfeller har latt flyktningene dra videre nordover. Dette har også i mange tilfeller vært flyktningenes ønske; ikke minst har Tyskland og Sverige vært sett på som attraktive mål for flyktningene. Dette antas å skyldes at den tyske riks- 18 l NOF 4/2015

19 MILTEK Et irsk marinefartøy henter opp flyktninger fra en overfylt båt. I tillegg til flyktningstrømmen fra Syria er det fortsatt også et stort press av flyktninger fra Afrika som gjerne vil inn i Europa. (Foto: Irlands Marine) kansleren Angela Merkel erklærte at Tyskland vil sette til side Dublin-konvensjonen, og gi asyl til alle migranter fra Syria, uansett om de har ankommet et annet EU-land først. Tilsvarende gikk også den svenske regjering for noe tid tilbake ut med at «alle syrere som kommer til Sverige vil få opphold». Dette, i tillegg til at svenske velferdsordninger for flyktninger oppleves som gode sammenlignet med mange andre land i Europa, har gjort at Sverige står høyt oppe på flyktningenes ønskeliste. Det er også forhold som tyder på at det norske Stortingets vedtak om å ta imot 8000 kvoteflytninger har hatt noe av den samme effekten, og bidratt til at en forholdsvis stor andel flyktninger også har Norge som mål. Selv om både den tyske og den svenske regjeringen senere har moderert sine løfter, virker det ikke som om dette har hatt nevneverdig innflytelse på hvilke land flyktningene ønsker å reise til. Dette har bl.a. medført at den svenske regjeringen har sett seg nødt til å innføre streng grensekrontroll på enkelte grenseoverganger. POLITISK SPLID I EUROPA. Politisk har flyktningkrisen skapt betydelig splid mellom de europeiske landene, og enkelte hevder at hele eller viktige deler av EU-samarbeidet kan bli satt ut av funksjon. På mange måter er det å gi beskyttelse til mennesker på flukt en av de ideologiske grunnvollene i et EU basert på et liberalt og demokratisk verdigrunnlag, med et selvbilde som en av verdens sterkeste forsvarere av de universelle menneskerettighetene. Dermed er det svært vanskelig for EU å stenge grensene for mennesker som har et beskyttelsesbehov. Resultatet er at EU mottar flyktningstrømmen, mens de nasjonale regjeringene i EU-landene nærmest «kappes» om å gjøre sine land minst mulig attraktive for flyktningene. EUs forsøk på å få medlemslandene til å inngå en forpliktende avtale om fordeling av et antall flyktninger, har heller ikke vært mulig å gjennomføre, da flere land, ikke minst i Øst- Europa, har motsatt seg dette. Men også land i vest, da særlig Storbritannia, har bidratt til at enkelte mener hele EU kan bli splittet som følge av flyktningkrisen. Regjeringen i Storbritannia har varslet at landet skal ha en folkeavstemning om EU-medlemskapet og en reforhandling av EU-avtalen innen ett år. Flyktningkrisen og hvordan den håndteres vil trolig ha sterk innvirkning på hvordan britene stemmer, og vil trolig være sterkt medvirkende for hva slags forhold Storbritannia vil få til EU i framtiden. TRUER EUROPAS SIKKERHET OG STABILI- TET? Fra flere hold har det vært pekt på at en så stor innvandringsstrøm som den vi nå opplever kan medføre uroligheter, terrorhandlinger og i verste fall påvirke den politiske stabiliteten i mottakerlandene. Angrepet i Paris, der det antas at en av terroristene var av syrisk opprinnelse, har i høyeste grad aktualisert dette spørsmålet. Samtidig har det tidligere blitt registrert at personer tilknyttet terrororganisasjoner har kommet til Europa sammen med båtflyktninger fra Nord-Afrika. Frykten for at flyktningstrømmen også 4/2015 NOF l 19

20 MILTEK Flyktningleiren Zaatari camp i Jordan. Nesten syriske flyktninger bor i denne leiren, og totalt bor nå nesten syriske flyktninger i Jordan. Dette innbærer at i løpet av få år har den syriske befolkningen i Jordan økt til å utgjøre over 20 prosent av Jordans opprinnelige befolkning på ca. 6,5 millioner. (Foto: U.S. Department of State) kan bringe med seg terrorister, har ikke minst blitt forsterket av at IS selv gikk ut og annonserte at mer enn 4000 av deres folk allerede var kommet inn i EU som flyktninger. Få tror imidlertid at dette tallet er riktig; IS har i sin propaganda flere ganger tidligere overdrevet ganske kraftig. Imidlertid må det påregnes at det er et antall personer i det store antall flyktninger som ikke søker trygghet og en økonomiske bedre framtid, men kommer til Europa for å begå terrorhandlinger. Og sett ifra IS og andre terrororganisasjoners side, er det liten tvil om at flyktningstrømmen er en gylden mulighet til å styrke sitt terrornettverk i mottakerlandene. Samtidig er også flyktningkrisen en gylden mulighet for menneskesmuglere og kriminelle nettverk. Flyktningene betaler store beløp for å komme seg til Europa, noe som igjen bidrar til å bygge opp sterke økonomiske fundament for mafia og andre kriminelle organisasjoner. I Europa vil økonomisk sterke kriminelle grupper kunne skape uro og utrygghet, men trolig ikke politisk ustabilitet. I andre land, slik som eksempelvis Libya, som allerede er politisk svært svekket, vil sterke kriminelle nettverk kunne bidra til å drive landet ut i ytterligere uroligheter, kaos og borgerkrig. I tillegg til terror og kriminalitet blir det også hevdet at flyktningstrømmen faktisk kan true Europas stabilitet. Om dette trusselbildet er reelt, vil være avhengig av antall flyktninger som kommer, og hvordan mottakerlandene lykkes med å integrere disse. Så lenge, med det antall flyktninger som er kommet til Europa fram til i dag, vil dette trolig kunne håndteres på litt sikt i de fleste europeiske landene. Usikkerhetsmomentet er hvor omfattende flyktningkrisen blir i årene som kommer. Situasjonen i Syria vil etter alt å dømme ikke løse seg i løpet av kort tid, og risikoen er snarere større for at borgerkrig og uroligheter kan spre seg til en rekke andre land. Allerede nå er situasjonen i Libya nærmest borgerkrigslignende, og flere land i Midtøsten og Nord-Afrika beveger seg i dag på randen av uroligheter, kaos og borgerkrig. I verste fall kan Syria-tilstandene spre seg til folkerike land som for eksempel Egypt, Nigeria, Etiopia, Iran eller Jemen, og i en slik situasjon kan vi oppleve at flyktningstrømmen til Europa bli mangedoblet. På sikt er det da en risiko for at flyktninggrupper vil utgjøre store befolkningsandeler i enkelte europeiske land, og i neste omgang kan krav om endring av samfunnsforholdene bli fremmet. Allerede i dag har enkelte ekstreme islamistiske grupperinger i Europa reist krav om at Sharia-lover skal gjelde for den muslimske delen av befolkningen. Her skal det understrekes at disse ekstreme kravene ikke har særlig bred støtte, verken i den muslimske befolkningen eller befolkningen for øvrig. Sannsynligheten for en utvikling der store innvandrergrupper direkte kan skape ustabilitet, må derfor anses som svært lite sannsynlig, men på lengre sikt kan det ikke avvises. Det er en fare for dette særlig dersom Europa ikke lykkes med integreringen av innvandrerne, men at større innvandrergettoer som ligger på siden av samfunnet 20 l NOF 4/2015

21 MILTEK for øvrig, dannes. En slik tendens med dannelse av parallelle samfunn utenfor storsamfunnet har vi allerede sett i flere europeiske land, men fram til nå har disse «utenforsamfunnene» vært relativt små. Den andre sikkerhetsmessige utfordringen som flyktningstrømmen representerer, er framveksten av motkrefter i mottakerlandene. Mange har pekt på tilstrømningen til innvandringskritiske partier, ofte omtalt som høyrepopulistiske partier, og at dette truer stabiliteten i Europa. Imidlertid må det understrekes at de aller fleste politiske partier som har profilert seg på streng begrensing av innvandringsstrømmen, så langt også har markert seg som demokratiske partier som følger demokratiets spilleregler. Mer grunn til bekymring er de ulike grupperinger som både har market seg som innvandringsfiendtlige og med en antidemokratisk grunnholdning. Tilsvarende islamistgruppene samler også disse innvandringsfiendtlige frustrerte, ofte unge mennesker og en kultur for vold og terror dyrkes fram. I dag er slike grupperinger mer eller mindre synlige i de aller fleste europeiske land, og oppslutningen er økende. I seg selv utgjør slike grupperinger en sikkerhetstrussel i form av voldshandlinger og terrorhandlinger, ofte rettet mot flyktningmottak, moskeer, osv. I Sverige har flere flyktningmottak blitt satt i brann, og i Europa har det gjennom flere år vært stadige angrep mot moskeer. Men den største trusselen fra disse gruppene er at de vanskeliggjør integreringen av innvandrere og forsterker «utenforsamfunnene» i innvandrerbefolkningen. Slike grupperinger og ekstreme innvandrergrupper kan gjennom vold og gjengjeldelse for vold, bidra til en generell økning i kløften mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. Resultatet kan bli større frustrasjon og et økt antall personer som søker seg til ekstreme grupperinger, både blant innvandrere og i den øvrige befolkningen. KAOS OG BORGERKRIG? Selv om det per i dag må antas at faren for at store innvandrergrupper direkte truer samfunnsstabiliteten i de europeiske landene er svært liten, er det flere eksempler internasjonalt på at samfunn endrer seg på en svært uheldig måte når store innvandrergrupper trenger inn i landene. Det mest nærliggende eksempelet er selvsagt Libanon, som fram mot slutten av 1960-tallet ofte ble omtalt som Midt-Østens Sveits, fordi landet var så fredelig. Imidlertid fikk landet mer enn palestinske flyktninger i perioden etter at staten Israel ble opprettet i 1948, og i dag bor mer enn palestinere i asyl i Libanon, ca. halvparten i flyktningleire. Dette store antallet flyktninger medførte at balansen mellom de ulike religionene i landet ble endret, noe som igjen førte til økt uro mellom folkegruppene. I 1975 brøt det ut full borgerkrig i landet. Etter den tid har landet vært svært politisk ustabilt, dels også invadert av både Israel og Syria i perioder. Denne svært skjøre staten har siden 2012 mottatt mer enn 1 million syriske flyktninger, og mange libanesere frykter nå at balansen mellom ulike befolkningsgrupper og religioner igjen skal bli forrykket og at landet skal trekkes ned i nye uroligheter og nytt kaos. Russere legger ned blomster utenfor den franske ambassaden i Moskva i solidaritet etter terrorangrepet i Paris i 15. november i år. Vil flyktningstrømmen til Europa øke faren for slike angrep? (Foto Stolbovsky) Et annet, men ikke like dramatisk eksempel, er situasjonen i Kenya. Landet har siden kollapsen av staten Somalia i 1991, mottatt ca somaliske flyktninger. De fleste av disse bor i flyktningleire nord i landet. Kenya hadde opprinnelig en befolkning med ca. 11 prosent muslimer, og ca. 83 prosent kristne. Etter at al-qaida i 1998 sprengte en bombe utenfor den amerikanske ambassaden i hovedstaden Nairobi, der mer 200 mennesker ble drept og anslagsvis 4000 mennesker skadet, har forholdet mellom den kristne og den muslimske befolkningen blitt tilspisset. I ettertid har dette forholdet blitt enda mer konfliktfylt på grunn av stadig flere islamistiske terrorangrep i Kenya; det siste nå i vår var angrepet på Garissauniversitetet i 2015, der mer enn 150 studenter ble drept. Angrepene er gjennomført av muslimske ekstremister, hovedsakelig tilknyttet den somaliske Al-Shabaab-gruppen, som gjennom det store antallet somaliske flyktninger nå har fått et solid fotfeste i Kenya. Disse terroristene hevder i sin retorikk at det nordlige Kenya nå er et muslimsk område, og de vil derfor drive ikke-muslimene vekk fra muslimsk jord. Resultatet er et økt konfliktnivå mellom muslimer og ikke-muslimer generelt i Kenya, og et stadig sterkere politisk krav om at de somaliske flyktningene må sendes tilbake til Somalia. INTEGRERING ER NØKKELEN. Nær sagt et tverrpolitisk miljø i både Norge og resten av Europa peker på integrering som det virkemiddelet som skal motvirke uheldige sider av innvandringen. Imidlertid har svært få land lykkes i særlig stor grad med integreringen, til tross for at flyktningstrømmen til Europa de siste 30 årene har vært relativt beskjeden sammenlignet med hva vi ser nå. Enkelte hevder også at flyktningkrisen er en stor fordel for Europa, og at flyktningene kan veie opp for Europas demografiske «krise», med lave fødselstall og en stadig økende andel eldre som krever mer av velferdsstatens ressurser til pensjoner og pleie. Imidlertid forutsetter begge disse resonnementene at flyktningene kommer i arbeid. Dersom flyktningene blir gående uten å komme i arbeid, vil både integreringen bli svært vanskelig og flyktningene vil ikke kunne bidra i sine nye hjemland, men snarere bli en ny stor gruppe som belaster velferdssystemene. I Norge har man i noen grad lykkes med å sysselsette flyktninger og innvandrere. Men Norge har hatt et ekstremt gunstig arbeidsmarked de senere år sammenlignet med de aller fleste euroepiske land. For land som allerede har prosent arbeidsløshet blant ungdom, vil muligheten for å få tilstrømmende flyktninger i arbeid i praksis være umulig. Særlig siden flyktningene ikke snakker språket eller kjenner kulturen, og mange i tillegg sliter psykisk med dramatiske traumer. I disse landene vil de fleste nyankomne flyktninger måtte basere sitt livsgrunnlag på ulike offentlige velferdsordninger, noe som igjen kan bidra til å skape konflikt mellom landets befolkning som betaler for disse velferdsordningene. Europa står overfor store utfordringer når det gjelder flyktningkrisen, og slike hendelser som terroraksjonene i Paris gjør ikke disse utfordringene mindre. Og skulle forholdene, ikke bare borgerkrigen i Syria, spre seg til andre land i Midt-Østen, kan flyktningkrisen få fundamentale konsekvenser. 4/2015 NOF l 21

22 AFGHANISTAN ROGER HELMERS (tekst og foto) Kabul River. Elva som renner gjennom hovedstaden, nordøstover mot byen Jalalabad, og inn i Pakistan. Den en gang så mektige flommen av vann har det samme navnet også i nabolandet. Et tegn på at Afghanistans hovedstad var mektig i tidligere tider. Men nå er elva, lik store deler av byen, full av søppel. Grå, triste, til dels deformerte betongmurer på hver side. Fattige mennesker trasker nedover langs elveleiet til det som nå minner mer om en bekk etter en lengre tørke. De samler søppelet i plastposer. Det skal bli brensel for å holde varmen i den kalde delen av året. Kulden er en mektig fiende. Blir det kaldt nok, fryser folk i hjel. Lufta fylles ytterligere med røyk og forurensning, for her brennes alt som brennes kan. Vegetasjonen er snau i dette området. De fattigste er kontinuerlig på jakt etter det som holder dem i live. Forbereder seg til det som kommer. Slik har de overlevd i tusener av år. Noe vi også gjorde i vår del av verden, men som vi har glemt fordi velstanden nå er innenfor en armlengdes avstand for oss. Jeg skimter dem gjennom det skitne vinduet på den tykkpansrede vogna idet vi kjører langs grusveien som går parallelt med elva. På vei ut til en afghansk militærleir som ligger i byen. Ut for å rådgi og trene afghanerne slik at de til slutt selv skal ta tak i sin sikkerhetssituasjon. Nå når de vestlige styrkene i stor grad har trukket seg ut. Jeg har hatt et sekstitalls turer gjennom dette kaoset av mennesker, biler, støv, sand, snø, gjørme og krig. Det har gått bra så langt. Det kraftige kjøretøyet jeg sitter i er spesialbygget for å tåle eksplosjoner med en viss kraft. Veibomber og raketter. Selvmordsbombere. De har tråkket inn på busser og sprengt seg selv i luften i lang tid nå. Men en av de kanskje mest brutale episodene jeg har sett så langt, var på det teateret i Kabul hvor oppsetningen nettopp var historier om selvmordsbombere. På første rad satt det en ekte en, som trakk i snora og gjorde teateret til et inferno som drepte mange, deriblant unge mennesker. Virkeligheten gikk til drama og tilbake til virkeligheten. Slik er livet her, slår jeg fast. Men her sitter jeg fortsatt etter snart 13 måneder i denne farlige byen på ei fjellslette 1800 meter over havet. Støyen fra den kraftige vifta fyller rommet i EK-vogna. Innretningen som gjør sitt beste for at eventuelle fiender langs veiene skal være ute av stand til å sette av veibomber med fjernstyring, som for eksempel mobiltelefon. Soldatene i vogna snakker seg imellom på sambandet. Oppdaterer hverandre på den stadig skiftende situasjonen i trafikkmylderet på utsiden. Soldaten på motsatt side av meg bemanner en såkalt fjernstyrt våpenstasjon. Den står oppe på taket av vogna, og soldaten følger hele tiden med på en skjerm som er hans øyne på utsiden. Han er alvorlig og fokusert og lar kamera gli inn i alle mulige kroker hvor noe mistenkelig kan gjemme seg. Jeg er kun passasjer. Det er nemlig mine kolleger og meg de skal frakte ut til afghanerne som skal trenes og rådgis. Soldatene er såkalte «Guardian Angels». Det har skjedd at afghanere som vestlige har stolt på, plutselig har åpnet ild. «Insiders Threat» kalles det. Trusselen på innsiden. Afghanere som infiltrerer oss for å kunne gjennomføre et angrep. Dårlig behandling kan også være en årsak til denne trusselen. Flere vestlige har fornærmet dem i påhør av andre afghanere. Og tar du fra dem æren, er det ikke Utstyrt med militær kunnskap og en god porsjon afghansk kulturforståelse, forsøkes det kontinuerlig med utgangspunkt i de vestlige militære systemer å transformere det til noe afghanerne kan benytte for å lede sine militære avdelinger i krig og fred. Alt filtrert gjennom en tolk. (Foto: Privat) Roger Helmers Karlsen gir råd til en av kontorsjefene ved logistikkseksjonen i den afghanske hærens ledelse. Undervisningen foregår på stedet, og dersom situasjonen ikke er altfor prekær, tar man av kroppspansringen og møter afghanerne med like kriterier. 22 l NOF 4/2015

23 AFGHANISTAN Sikkerhetssituasjonen i Kabul krever et formidabelt sett av beskyttelse for å bringe kunnskap og trening frem til den afghanske hæren, der de er. Pansrede kjøretøyer og soldater vokter enhver bevegelse i de usikrede omgivelsene, mens vestlige sivile og militære mentorerer trener afghanerne slik at de selv kan ta grep om landets sikkerhet etter hvert. (Foto: Privat) så mye igjen. Så mange har ofret sitt eget liv for å gjøre slutt på de som har trakassert dem. Så langt har jeg ikke blitt rammet. Men jeg er selv bevæpnet, kroppspansret og vaktsom. Det handler om å hele tiden sjekke stemningen. Behandle dem pent. Være høflige. Jeg ser igjen ut av det tilsølte vinduet, og ser en mann som har satt seg på huk for å gjøre sitt fornødne. Offentlige toaletter er et sjeldent syn; det kan ofte se ut som hele byen brukes til det. Jeg lar blikket gli ned på setebeltet mitt. Trekker i remmene på den firepunkts selen for å sjekke om det er stramt nok. De aller fleste som har blitt rammet av en veibombe mot kjøretøy har ikke blitt drept av sprengkraften direkte, men av at kjøretøyene har rullet rundt og at passasjerene har blitt slått i hjel. Jeg slurver aldri med det. Dette er små tiltak som kan redde liv og helse. Hjelm, setebelte, skuddsikker vest, hansker og hørselvern. Våpnene ladd. Og forsøke å ha minst mulig metall på innsiden av vesten. Den er laget av det sterke materialet kevlar, og kan stoppe eller dempe kuler, men en kan risikere å få en mobiltelefon halvveis inn i kroppen, noe som også kan være dødelig. Vognene i kolonnen stopper opp ved leirporten. En soldat fra den afghanske hæren sjekker understell for magnetminer eller andre eksplosiver, med et inspeksjonsspeil. Så slipper vi å dra noe elendighet inn i leirene. Til og med små barn er benyttet til å sette eksplosivene fast. For en liten slant fra en bakmann som oftest venter i skyggene, har det hendt at de har dukket opp ved kjøretøyene som har stått fast i trafikken, vist sine tannløse smil til sjåføren og samtidig festet magnetbomben med sine små barnehender. Med ett er barna blant fiendene våre. Vognene grupperer ut slik at de dekker områdene rundt bygningene vi skal inn i. Rundt leiren på utsiden av de lave murene står det halvferdige boligblokker som ifølge afghanerne har blitt bygget av et halvt dusin mann over en tidsperiode på 10 år. Baklemmen skramler og hydraulikken senker lemmen ned til bakken. Jeg klatrer ned. Sørger for at pistolen sitter festet i hylsteret foran på vesten. Lar blikket sveipe over området. Ser om det er gemyttlig stemning blant dem som krysser gårdsplassene. Lar blikket sveipe over boligblokkene. Ser etter bygningsarbeiderne. Hvis de er der og jobber i ro og fred, er det godt tegn. For da er sjansen mindre for at det ligger en skarpskytter der oppe og forsøker å prikke oss her nede. Vi er et team på seks mann som splittes i to grupper og går i hver vår retning. Vi kommer inn i en korridor. Brune dører, alle med hengelåsbeslag. Vi skal inn i det som ligger nederst til høyre. Der skal jeg snakke med en oberst som heter Salem. Si Salem, ikke Zalem, for det er et stygt ord, tipser tolken Sayed meg før vi banker på døren til kontoret hans. Jeg passer på å øve meg på at s-en blir tydelig. Oberst Salem er nesten to meter. Han møter oss med å legge hånden på hjertet og deretter håndhilse, mens han sier det tradisjonelle «Salaam Oaleikom». Mannen i 50-årene har en bart som har grodd godt over overleppen, 4/2015 NOF l 23

24 AFGHANISTAN og som strengt tatt burde vært trimmet. Han bærer en kamuflasjeuniform, slik den amerikanerne brukte blant annet under krigen i Kosovo, med et bleknet, utvasket navneskilt i plast som forteller oss hvem han er og at han tilhører den afghanske hæren. Inne på det lille, kummerlige kontoret er det fire pulter, hvorav kun én av dem er utstyrt med en computer med skriver. Dekket til med en duk. Resten av pultene er fylt av bunker med papirer. Oppe på et skjevt arkivskap i metall, står en liten reise-tv som sender såpeoperaer og nyheter gjennom et rullende og snøfylt bilde. Vi setter oss ned i de nedslitte sofaene med treskårne rygglener. Murveggene har en gang vært lyseblå, men er stort sett skallet av. Oberst Salem blåser i den altfor lange barten sin, og konstaterer at dette er en ny, tung dag i hans militære liv da vi spør ham hvordan det går. Han er sjefen for destruering av kjøretøy, og de amerikanske kravene til dokumentasjon er langt fra det han har fått inn fra korpsene ute i landet. Han peker på en bunke med papirer som er en halv meter høy. Byråkratiet er massivt. Dokumenter er det nok av. Det er svært lite som er automatisert. Koalisjonen har donert datamaskiner, og de finnes på de fleste kontorer, men det er langt mellom de som kan bruke dem. Så er det noen som har grunnleggende kunnskaper, men knapt klarer å lage lister. Eskene fra EDB-selskapet «Dell» brukes til benker og bord. Til å lagre andre hauger med dokumenter. Den aller største utfordringen er likevel at disse datamaskinene ikke er på nett, verken internt eller på internett. Alle lister skrives ut. Og dokumenter til godkjenning går fra kontor til kontor og signeres manuelt. Så det som vi tar som en selvfølge i vår del av verden, er en tung affære i dette landet. Så Salem må sende dette ut igjen til flere av de seks korpsene som den afghanske hæren blant annet utgjør. Og det vil ta tid. Han anslår to måneder i beste fall. Han sukker oppgitt. Vi sier adjø til Salem og hans kolleger og vandrer lenger ned i korridoren. Jeg banker på en gammel dør utstyrt med hengelås. Sender tolken inn, først etter at soldaten har sett over og sikret området. Vi hilser igjen på afghansk vis. Bak et skrivebord sitter oberst Basir. En likegyldig skikkelse. Han er sjef for Troop Support Directorate, Amerikanske og britiske soldater risikerer liv og helse hver dag ved å frakte rådgiverne rundt i Kabul. Takket være høyst profesjonelle soldater og godt pansrede kjøretøy, går de fleste transportetappene bra, selv om det skjer at vestlige liv går tapt. den tredje på noen måneder. For de byttes ut rett som det er, disse offiserene i ledelsen. Enten de tvinges til å pensjonere seg, eller suspenderes på grunn av korrupsjon. Vel, det er det vi kaller det. Men afghanere har sin lojalitet til hverandre, til sin familie, til sin klan eller stamme. I tillegg kan man kjøpe offisersgrader her. Så mange er kunnskapsløse og ofte plassert i sentrale stillinger fordi de er i familie med noen i ledelsen. Som igjen medfører at noen skyr oss når vi stiller faglige spørsmål. Mens andre har faktisk erfaring og kunnskap til å få til noe. Oberst Basir er en av dem. Føydalsystemet gjennomsyrer hele landet. Lojaliteten ligger hos klanoverhoder og krigsherrer. Demokrati er en vestlig konstruksjon som ikke er veldig gammel hos oss heller, og ekstremt utfordrende i dette landet, fordi det først og fremst handler om lojalitet til institusjoner og ikke personer. Obersten ser trett ut. I tillegg til alt materiell han skal forvalte, har han ansvaret for hærens budsjett. 6 milliarder dollar fra USA til de militære styrkene, hvor hæren dominerer. For noen år siden var det dobbelt så mye. I sin naivitet ga man pengene til afghanerne. Som en investering i kampen mot terror i et forsøk på å dempe den globale terroren, ved å gi dem midler til å gjenoppbygge landet. Men mye av det har allerede gått i lommene på sentrale personer. Den tidligere presidenten Hamid Karzai sies å være god for 1,5 milliarder dollar. En kan jo bare gjette hvor han har fått det fra. Men hva er så korrupsjon i deres øyne? De som spiser av lasset blir hardt straffet når myndighetene avdekker det som skjer. Men skal vi forstå fenomenet fra afghansk side, må vi også forstå hvordan de ser på denne vestlige pengestrømmen inn til landet. For oss er det en investering i sikkerhet. For dem er det en gave. Noe de tar for seg av, og vil dele med familien, med klanen, med stammen, med frender. Fordi de føler de fortjener det. I tillegg er det ingen nevneverdig industri i landet som kan produsere verken reservedeler eller annet militært utstyr. Afghanerne fikk prøve seg med uniformer. Men det endte opp med at de kjøpte dem fra billigste leverandør fra Kina. Etter en vask endret fargen seg. Og alt er ubrukelig. Hundrevis av millioner dollar rett ut vinduet. Så i sum kan de ikke forvalte disse pengene selv. De er tatt av budsjettet deres. Sagt med andre ord, skal den vestlige koalisjonen sørge for forvaltningen og bruken av pengene. Sikre at utstyret har kvalitet og dekker behovene. Dermed er pengene ute av rekkevidde for afghanere som mener de fortjener det. Ikke gi oss penger, sukker Basir. Det er altfor fristende å forsyne seg av lasset. 24 l NOF 4/2015

25 AFGHANISTAN Jeg er enig og nikker. Teen blir satt på bordet. Aldri med sukker, kun en liten karamell på skålen. Borte i sofaen sitter hans nestkommanderende, en oberst med skjegg som en mulla, og leser Koranen. Hvis han ikke dupper av. Såpeoperaen fra TV forstyrrer ham neppe. Jeg smiler da jeg tenker på hvordan en kollega av meg beregnet fordelingen av arbeidskraften deres: en tredjedel jobber, en tredjedel er kun til stede og gjør lite, og den siste tredjedelen er ikke der i det hele tatt. Men alle får lønn. Jeg er ferdig hos Basir for denne gangen. Er du på jobb i morgen? spør jeg ham mens jeg trykker hånden hans på vei ut. Insh Allah, svarer han. «Om Gud vil.» I begynnelsen trodde jeg det var fordi de var redde for å bli drept hjemme eller på vei til jobben. Men det slår meg etter hvert at de aldri vet om de blir suspendert eller «pensjonert» på kort varsel. På neste kontor sitter det fem offiserer. Jeg håndhilser på alle. TV-en suser og går her også. Sjefen, oberstløytnant Gul Mohammad, en liten kar med ekstremt tykke briller, smiler da han ser meg, og hilser meg med den høyeste stemmen han kunne finne frem denne dagen. Mannen er ekspert på uniformer og soldatenes personlige utstyr. Jeg forteller ham at USA har kjøpt inn et svært parti som kommer inn om noen måneder, og råder ham til å lage en plan for distribusjon slik at de som har det største behovet får først. Gul Mohammad smiler og spør meg om jeg vil ha te. Jeg takker nei og forteller ham at jeg drakk det på nabokontoret. Selvfølgelig skal vi lage en plan, sier han og smiler. Jeg spør ham om hvordan den kommer til å se ut. Han svarer at den må gå til sjefen for godkjenning. Til generalen, presiserer han. Jeg vet at han snakker meg etter munnen. Hva med de tre neste årene? spør jeg. Har du en plan for dem? Gul Mohammad rister på hodet. Det tar vi når vi kommer dit, svarer han. Når vi får utstyret. Det er én av mange utfordringer i dette landet, tenker jeg der jeg sitter. For afghanerne lager ingen plan før de får utstyr. De bruker heller ikke penger før de har dem i hånden. Derfor er det vanskelig å få dem til å forstå hvorfor de må lage budsjett. De beregner heller ikke forbruk av utstyr til bruk i operasjoner, men de forsøker å skaffe mer med en gang noe er gått ut fra lager. Slik at lageret er toppet. De forbereder seg nemlig alltid til dårligere tider. For er det noe de er sikre på, så er det at tidene endrer seg. Om oftest til det verre. Jeg skal gjøre som du sier, men når du drar så går jeg tilbake til å gjøre det jeg alltid har gjort. Uttalelsen er mot de vestlige lærekreftene og er kjent i den afghanske hæren. Den kan umiddelbart virke uhøflig og avvisende. Men det er utfordringer med å endre deres handlingsmønster når resten av omgivelsene gjør det på den afghanske måten. Vi ser jo verden med våre vestlige, moderne øyne, og vil jo helst at afghanerne gjør det samme. Men de lever i en annen tid, og tiden er knapp. Det er langt til mål, tenker jeg idet jeg setter hjelmen på hodet og spenner meg fast ved siden av soldaten som styrer maskingeværet på taket, før vi starter på veien Rådgivningen og støtten som gis må være tilpasset det faktum at afghanerne har en helt annen kultur og dermed driver kommando og kontroll på en helt annen måte. Rådgiverens viktigste oppgave er å skaffe seg situasjonsforståelse, slik at han kan støtte opp under afghanernes prosesser. tilbake til leiren. Det tar en generasjon å endre det hvis vi virkelig vil det. Men det aller viktigste er om afghanerne kan ta landet tilbake og sørge for at det er et trygt og godt sted. For dem. Og at verden blir et bedre sted for oss. Slaget foregår nå ute i landets regioner, og det er afghanerne som tar både kampene og tapene. Det er mindre innslag av vestlig støtte. Men det er fortsatt utfordringer med å få utholdenhet i de afghanske operasjonene. Å klare å planlegge gjennom å anskaffe materiell over tid og dermed sikre at de klarer å opprettholde momentum. At de afghanske sikkerhetsstyrkene klarer å knuse opprøret og dermed arnestedet for terrorisme. Men landet er geografisk utfordrende og utilgjengelig og muligheten for å gjemme seg i de afghanske og pakistanske fjellandskapene er stor. Kampen handler til syvende og sist om befolkningens velvilje. Taliban vokste seg sterke fordi alternativet var en korrupt afghansk regjering på den tiden. Taliban («talib» betyr elev) etablerte skoler hvor de underviste i Koranen og dermed ga mange unge menn håp og et åndelig innhold i livet. For så å få dem til å slåss en kamp mot de «vantro». Taliban brakte beskyttelse til områder og landsbyer, men de innførte også de strenge sharialovene. Så den viktigste måten å vinne krigen på for den sittende regjeringen, er å vise at de er et bedre alternativ. Det vestlige nærværet vil sikre at demokratiet etableres i landet. Men hvordan skal man innføre det i dette landet med et føydalsystem? Hvis man best skal forstå hvordan Afghanistan er organisert, kan man gå tilbake til vår egen middelalder. Da jarler og småkonger regjerte områder. Skaffet befolkningen beskyttelse mot at skatter ble betalt. Ofte med jordbruksvarer fra husmenn. Gi og ta. Slik er det i store deler av Afghanistan i dag. Krigsherrer rår områdene. Jordbruksvarer er ofte opiumet som går til det illegale markedet og blir heroin. Og det er kun 33 prosent av landet som har tilgang til elektrisitet, som oftest ustabil, og flesteparten har kun tilgang i deler av døgnet. Det betyr at nesten 70 prosent av landets befolkning ikke har elektrisitet. Med andre ord sitter rundt 21 millioner av landets rundt 30 millioner i et mørke, uten kunnskap om internett, uten å være en del facebookgruppe, uten TV og uten å høre radio. Vet disse i det hele tatt hvem presidenten er? Skjønner vi fra de vestlige land hvilken enorm ulempe det er? Vet vi i det hele tatt hva som foregår der ute i de mange dalførene og på de mange slettene i det enorme landet? Over meg svever dragene. De gjør de alltid over Kabul. Det er mange drageløpere her; en av dem er jo kjent for oss. Afghaneren har ikke noen gode svar på hvorfor de fryder seg over disse trepinnekonstruksjonene som er kledd med papir høyt over hodet på oss, men bare peker på steder hvor de selv fløy med dem da de var unge. Den berømmelige kampsesongen er i gang. Truslene hamrer inn. Opprørere trekker inn til Kabul i hundretalls. Våpenbeslag daglig. De sivile og sikkerhetsstyrkene har blitt sprengt i lufta eller skutt i filler. Jeg venter i spenning. Krysser fingrene for at vi skal slippe å bli rammet enten på veien eller i leiren. Bli skadd eller drept. Eller oppleve at andre blir det. Men én ting er helt sikkert. Det kommer til å skje noe. En dag i Kabul. Eller uendelig mange flere. 4/2015 NOF l 25

26 NYHET! GRATIS FRAKT OVER 1500,-

27 VERNEPLIKTSORDNINGEN En fremtidig vernepliktsordning EGIL ANDRÉ AAS, forbundsleder NOF (tekst) OPPNEVNING OG AVLEVERING. Vernepliktsutvalget ble oppnevnt ved regjeringsvedtak 11. september Utvalget ble i sitt mandat bedt om å vurdere de fagmilitære, forsvarspolitiske og samfunnsmessige perspektivene ved verneplikten, og å anbefale en fremtidig vernepliktsordning basert på Forsvarets behov. Tidligere forbundsleder i NOF, Peter A. Moe, ble oppnevnt som felles representant blant organisasjonene i Forsvaret. Ordfører på Andøya, Jonni Solsvik, ble leder av utvalget. Utvalget presenterte sin rapport tirsdag 27. oktober 2015 på Den gamle krigsskole (T 10), og overrakte den til forsvarsministeren. Samlet sett fremstår rapporten som en sterk markering av hvor viktig vernepliktsordningen er for forsvaret av landet og for løsning av Forsvarets oppgaver. Norges Offisersforbund er tilfreds med utvalgets klare konstatering av dette. FOTO: ANETTE ASK, HÆREN VERNEPLIKTENS LEGITIMITET. Vi er også tilfredse med at utvalget grundig har drøftet vernepliktens legitimitet og forankring i befolkningen. Her ligger nok mye av bærekraften i selve vernepliktsordningen, når befolkningen oppfatter verneplikten som nødvendig for forsvaret av landet, at de vernepliktige oppfattes å gi et direkte bidrag til Forsvarets operative evne og at de vernepliktige selv oppfatter tjenesten som meningsfull og meritterende. DIFFERENSIERT TJENESTETID. Utvalget foreslår en førstegangstjeneste på 6, 12 eller 18 måneders tjeneste, hvor 12 måneder vil være det normale. Å åpne opp for 18 måneders tjeneste etter frivillighet er svært gunstig for de fagområdene som har den lengste utdanningstiden, for å få mer tid til nyttetjeneste. At utvalget foreslår en vesentlig økning av godtgjøringen de siste 6 månedene av en 18 måneders førstegangstjeneste er bra. KRAV TIL FORSVARET. Under drøftelsene av innføringen av allmenn verneplikt retter utvalget en alvorlig pekefinger mot Forsvaret. Utvalget forventer at innføringen Soldat fra OPFOR-styrken, kampeskadronen (KESK), under 2. bataljons instrumenterte trening på Rena. av allmenn verneplikt vil bidra til økt kvinneandel i Forsvaret. Utvalget mener derfor at Forsvaret umiddelbart må sørge for at personlig bekledning og utrustning samt kaserneforhold tilpasses økt kvinneandel. Som forbundsleder i Norges Offisersforbund føler jeg skam på vegne av Forsvaret for at dette ennå ikke har kommet i orden etter 40 år med kvinner i Forsvaret. TRENET OG ØVET RESERVE. Forsvarssjefens styrkebrønn foreslås nedlagt. Den skal etter utvalgets mening erstattes av en identifisert og trenet reserve i hver forsvarsgren, som er stor nok til at den enkelte avdeling, stasjon eller fartøy kan bemannes med trenet og samøvet personell innenfor gitt beredskapstid. Reserven foreslås å øve fra én til tre uker i året, og bemannes direkte fra førstegangstjenesten. De som ikke fordeles til reserven, overføres direkte til Heimevernet. Dette er bra for HV som får tilgang på frisk kompetanse, og det er bra for Forsvaret som bør flytte kompetansebygging gjennom trening og øving høyere opp på prioriteringslisten. 4/2015 NOF l 27

28 KYSTJEGERKOMMANDOEN KYSTSTATEN. KYSTJEGERNE. KUTTFORSLAGET. KONTROVERSEN. Norge er en kyststat. Kystsonen er kritisk. Kystjegerkommandoen er en konvensjonell avdeling. Og åpenbart kontroversiell: Stridsdyktig og omstridt. Sikkerhetssituasjonen er mer usikker enn på lenge. Særlig i nord der trusselen er størst. Hvor KJK er. Forsvarssjefen vil nedlegge. Flere etterspør klokskapen. STORTINGET har siste ord. DAG LERAAND (Tekst) Operatører fra KJK benytter BK i Afghanistan Foto: Stine N. Brekke, Sjørforsvaret. 28 l NOF 4/2015

29 KYSTJEGERKOMMANDOEN Etterspurt kapasitet De er lette. De er raske. De er meriterte. Kystjegerne er anvendelige. Mye brukt. Kystjegerkommandoen er en konvensjonell og kontroversiell avdeling. Det er en kampavdeling som kjempes om. Kystjegerne har vært i hardt vær før. Det er dét de er trente for. Klare for. Nå pågår en annen kamp; en både faglig og politisk kamp om avdelingens framtid. Hvor jegerne selv ligger lavt. Denne striden avgjøres av andre. TRONDENES: Det er ikke tvil om at vi er hos en operativ avdeling når vi besøker KJKs hovedkvarter på Trondeneshalvøya i Harstad. Hos en avdeling som har vært i kamp, som har tatt tap. Med soldater som er vant til å stå sammen i strid. En sammensveiset gjeng som står samlet også nå selv om de ikke aktivt kan delta i kampene. Men de står opp for avdelingen. Som de mener fortsatt har stor verdi for Sjøforsvaret og Forsvaret; for landsdelen og Norge. Andre er mer i tvil. Samtidig som de blir lovprist, og er mer dekorert enn noen nåværende norsk avdeling, er Sjøforsvarets fremste kampavdeling anbefalt nedlagt. Av Forsvarssjefen; admiralen. Kystjegerne er åpne for at han har sine grunner. Men hvilke? Andre enn økonomiske? De har ikke framkommet. Og hvordan forsvare de minimale innsparingene opp mot det relativt store tapet av reaksjonsevne, stridsevne. Ikke minst her i nord? SKAPT FOR KYST. KJK er skapt for kysten. Langt på vei synes KJK, som har vært operativ siden 2001, som skapt for den situasjonen Norge nå befinner seg i femten år etter. Altså for noe helt annet enn de operasjoner avdelingen til nå er mest kjent for: kamp i Afghanistan. Altså veldig langt unna saltvann. Og ferskvann, for den saks skyld. KJK er ikke en spesialstyrke, men en spesialisert avdeling. En kystkapasitet i kyststaten Norge. Med base i forsvarsfylket Troms selve tyngdepunktet for forsvaret av Norge. Forlagt, trent og øvd på kysten av de sikkerhetspolitiske stadig viktigere nordområdene. Hvor Forsvaret må operere både i innlandet og på kysten. Heimevern og hæravdelinger gjør også det; for ikke å snakke om spesialstyrkene. Men KJK er eneste norske avdeling som har dette som hovedoppgave. En helprofesjonell, stående avdeling med nasjonal beredskap på få dager og i praksis timer mer enn dager. Opprettelsen av KJK skjedde som følge av at Kystartilleriet ble omstilt og nedlagt. Den ble opprinnelig designet som en marinestyrke på 500 mann, og 1000 fullt oppsatt. Den ambisjonen er for lengst oppgitt, og avdelingen teller nå drøyt hundre operatører, inklusive stabspersonell som også har operative funksjoner. SKAPT FOR NORD. KJK er skapt i nord. Den er ikke spesifikt ment for innsats her, men ikke minst i dagens situasjon er det lett å se at avdelingen er som skapt for denne landsdelen, og framfor alt Troms og Finnmark. Det er på kysten her den er trent og øvd, og har sin store verdi. I 2015 har den øvd innsetting i Finnmark med gode resultater. Og ikke bare dét. KJK er også skapt for Sjøforsvaret; for å samvirke, for å støtte. Ikke minst generalinspektøren for Sjøforsvaret (GIS). KJK fyller Marinens hull i kampevne og kapasitet som det ikke er alternativer til. Men som mangler taktisk etterretning. Så undres man: Hvordan kan GIS stille seg bak forslaget om å legge ned avdelingen? Hvordan ser han egentlig på KJK? Befalsbladet fikk en uttalelse fra GIS, kontreadmiral Lars Saunes, om KJKs betydning for Sjøforsvaret på e-post. Her berømmer han avdelingen, og legger ikke skjul på at han fortsatt, i overskuelig framtid, har bruk for den type kompetanse og kapasitet KJK har. Men som han altså står i fare for å miste. «Kystjegerkommandoen er en kvalitativt svært god avdeling som har bidratt i betydelig grad til løsning av Forsvarets oppgaver, spesielt i forbindelse med operasjoner i Afghanistan,» innleder GIS. Og fortsetter: «Sjøforsvaret har fortsatt behov for de kapasitetene KJK leverer. Selv om ny teknologi i form av ubemannede sensorer på sikt kan overta noen av de oppgavene i framtiden så er disse systemene enda ikke anskaffet. Videre er det deler av KJKs oppdrag som ikke kan løses av ny teknologi og som må videreføres i sin nåværende form.» Altså: På sikt kan ny teknologi løse deler av oppdraget, men bare deler. Hva gjør man så i mellomtiden? Hvis KJK legges ned allerede i 2017? Hva er alternativet? Nettopp dét er hovedankepunktet for mange: Hva er alternativet? FSJ anbefaler å legge ned KJK, uten å legge fram noen realistiske alternativer for å løse oppdraget, fastslår NOF i sitt høringsnotat til Forsvarssjefen. Forbundet framholder videre at anbefalingen «ikke fullt ut anerkjenner [enhetens] oppdaterte oppdragsportefølje», hvor bl.a. «evnen til å understøtte allierte landgangsoperasjoner på norsk territorium blir betydelig svekket». NTL Forsvaret er dertil sterkt kritisk til anbefalingen om å nedlegge Sjøheimevernet. I et felles høringsnotat til FD peker NTL Forsvaret og NOF på at det må vurderes om det ikke kan oppnås synergier mellom SHV og KJK. For å sikre kysten. 4/2015 NOF l 29

30 KYSTJEGERKOMMANDOEN Foreslått nedlagt Den er etterspurt. Den har kjempet. Den er gripbar. Likevel: KJK trengs ikke. Eller gjør den faktisk det? I dag er KJK Marinens eneste kampavdeling med base i Nord-Norge. Der trusselen er størst. Som opplest og vedtatt. Herunder i de kystnære områder med hybridkrigføring. Og terror. På kysten, hvor Norge er avhengig av å ta imot alliert forsterkning. Hvor en motstander vil søke å skaffe seg størst mulig overtak. Fakta fra FMR z Forsvarssjefen la 1. oktober 2015 fram sitt fagmilitære råd (FMR). Det inneholder hans anbefalinger til regjeringen, ved forsvarsministeren. z FSJ anbefaler at KJK som avdeling legges ned allerede i den nye planperiodens første år, altså i Bordings- og styrkebeskyttelseskapasiteten videreføres fra Haakonsvern. z FSJ innstiller på at bl.a. overvåkings- og målidentifiseringskapasiteten til KJK erstattes av andre midler, særlig ubemannede luftbårne systemer (UAS). Disse innfases rundt z FSJ vil nytte kompetansen til personellet i andre deler av strukturen, vesentlig i Sjøforsvaret som skal konsentrere sin baseaktivitet i Haakonsvern og Ramsund. Trondenes fraflyttes. z FSJ har i FMR ikke eksplisitt begrunnet hvorfor han anbefaler nedleggelse, men det ligger i kortene at økonomiske innsparinger er hovedårsaken hvor noen kapasiteter må oppgis. Kystjegerne bruker ofte Stridsbåt 90 som innsettingsplattform. Foto: Forsvaret. LAKSEVÅG: Norge er en maritim nasjon. Som må ha et sterkt sjøforsvar, en potent marine. Gradvis er havområdene blitt prioritert på bekostning av kysten. Dét er ikke udelt klokt, mener Ståle Ulrichsen, forsker ved Sjøkrigsskolen. Og klokt er det definitivt ikke å legge ned KJK, mener han. Forskeren tar ikke mange forbehold når han vurderer anbefalingen om å nedlegge avdelingen han karakteriserer som en av Forsvarets mest anvendelige, fleksible og verdifulle. Ikke bare for en militær styrkesjef, men også for den politiske ledelsen. Militære maktmidler er tross alt et politisk redskap. Ulrichsen mer enn undres over konklusjonen, når KJK så til de grader oppfyller FSJs primærpremisser for framtidig forsvarsevne: etterretning og beredskap. SKAPT FOR EFFEKT. Det er derimot lett å se bakgrunnen for konklusjonen som ligger i FMR-prosessen, mener forskeren. Her har generalinspektørene måttet oppføre noen hovedønsker, og samtidig måttet velge bort noe. GIS har definert havet som kjernen for å løse sitt oppdrag. Kapasitetene i utkanten blir da straffet: KJK og P 3 Orion. Selv om begge leverer tungt både på etterretning og beredskap. Avdelingen leverer noe av det aller viktigste for forsvaret av kysten, framholder forskeren: Det er en ISTAR-avdeling som leverer taktisk etterretning og ildledelse og egen ild med til dels tunge, organiske presisjonsvåpen. Styrken er veldig gripbar, fastslår Ståle Ulrichsen, som ikke kan begripe at noen vil legge ned en så verdifull styrke. Som, brukt riktig, «vil ha en vesentlig verdi som styrkemultiplikator». Hvis noe må velges bort, er det opp til FSJ å tverrprioritere og anbefale. Like fullt skal den endelige avdømming skje på politisk nivå i Stortinget. Før det skal det komme et politisk forslag fra regjeringen, gjennom FD. Spørsmålet er da, anfører Ulrichsen, om vi her får en virkelig ny vurdering presentert for Stortinget, eller kun en videreføring av tenkingen bak FMR. Forskeren peker her på den integrerte strategiske ledelsen, og om departementet som regjeringskontor vil komme opp med en selvstendig vurdering, med flere premisser og hensyn lagt inn før konklusjonen trekkes og forslagene fremmes for Stortinget. Ståle Ulrichsen er redd for konsekvensen av å avvikle KJK. Det vil, mener han, «skape et strategisk hull fienden kan utnytte», særlig hvis også Sjøheimevernet, i tråd med FSJs anbefaling, også legges ned, og at kystkorvettene deretter forsvinner. Ved «Kystjegerkommandoens evne til å operere både i sjø- og landdimensjonen gjør at den i slike operasjoner bringer inn komplementære kapasiteter som ikke kan erstattes av øvrige maritime enheter.» Forsvarets doktrine for maritime operasjoner (1. desember 2015). 30 l NOF 4/2015

31 KYSTJEGERKOMMANDOEN kysten står da bare Indre Kystvakt igjen. At den skal ha noen militær betydning, er en ren illusjon. SKAPT FOR STRID. KJK er skapt som stridende avdeling. Samtidig har det vel alltid vært strid om den. Mest i Forsvaret, mindre på Stortinget. Derfra har det alltid vært helt klart at KJK er verdt å videreføre. Diskusjonen har gått høyere i Forsvaret. Også med god grunn. For kanskje har det ikke alltid vært like lett å se behovet for avdelingen. Se verdien. Før nå. Selv om den for lengst har vist sin verdi. KJK er skapt for strid. Nå skaper den strid. Korrigering: Forsvarssjefen har skapt strid ved å foreslå avdelingen nedlagt. FSJ har selvsagt, i prinsippet, hele sin ledelse bak seg når han anbefaler nedlegging, og lojaliteten stikker dypt. Én som likevel ikke har funnet å kunne tie er Sjøkrigsskolens sjef og inntil nylig KJKs sjef: kommandør Jon Ivar Kjellin. Under et folkemøte i Harstad i oktober stilte han seg særs kritisk til anbefalingen, som han kalte «svært oppsiktsvekkende» og uforståelig. «Jeg har prøvd å finne logikken,» uttalte Kjellin. Kommandøren fant den ikke. Ikke han heller. Logikken blir ikke mer åpenbar etter dette: 1. oktober anbefaler FSJ å nedlegge KJK. Nøyaktig to måneder senere, 1. desember, trer Forsvarets nye doktrine for maritime operasjoner i kraft. Med forord av FSJ. Hvor KJKs betydning nok en gang framheves, inklusive som mulig «forutsetning for etablering av sjøkontroll» ved en nasjonal krise. NOFs hovedtillitsvalgte for Hæren, Pål B. Nygaard, har gitt opp å lete fram logikken på flere punkter i FMR. Og hærmannen har ingen problemer med å se den store verdien av sjøkapasiteten KJK. Det er en åpenbar logisk brist, mener Nygaard: FSJ peker på den avgjørende betydningen både av Forsvaret i Nord-Norge og evnen til å ta imot allierte styrker i landsdelen, der hovedinnsettingen vil skje. Samtidig anbefaler han noe som innebærer å svekke en kritisk kapasitet som kan være avgjørende for å sikre sjøkontroll og mottak. Det er snakk om enorme mengder materiell og personell som skal tas inn sjøveien i Harstad Ofotenregionen. Men det er her mange av de røde prikkene finnes. Nedleggelsene. Det er et paradoks, og mer enn det: Det er dumskap. Vi trenger de operative, reaksjonssterke kapasitetene vi har i nord. For vi har på ingen måte mer enn vi trenger, understreker Pål En av Kystjegerne rappellerer her ned fra KNM Helge Ingstad i Middelhavet, som en del av en dansk-norsk styrke og løser oppdraget med å støtte FN og OPCWs gjennomføringen av sikkerhetsrådsresolusjon 2118 om destruksjon av syriske kjemivåpen. Foto: Simen Rudi, Hæren. En av operatørene trener på behandling av såret personell under OPS RECSYR. Foto: Simen Rudi, Hæren. Nygaard. Han minner om at det heller ikke lenger er marinejegere fast stasjonert i nord; de er i Bergen. Kystfortene er for lengst lagt ned. Vi fikk KJK til erstatning. Som også skal bort. Nå må det bli slutt på å utarme forsvaret av kysten! Det er en illusjon å tro at brigaden kan løse KJKs oppdrag på kysten, fastslår Nygaard. Ved en krise og opptrapping vil den settes inn andre steder, være brukt. Vi har én, liten brigade, og den kan ikke brukes mer enn én gang. Og knapt nok det. Vi trenger alt vi har også KJK. Og Hæren har en flanke som må sikres. På kysten. 4/2015 NOF l 31

32 KYSTJEGERKOMMANDOEN Soldater fra Kystjegerkommandoen beskyttet det norske lasteskipet «Taiko», som fraktet Syrias kjemiske stridsmidler til destruksjon. Foto: Hæren. Verdifull erfaring Den er prøvd i kamp. Den har unik operativ erfaring. Den har stor verdi. For Forsvaret og for alliansen. Få norske avdelinger har bredere operativ erfaring enn KJK fra både land- og sjøoperasjoner. Kystjegerne innehar kompetanse som er verdsatt i Sjøforsvaret, som kompletterer kapasiteter i Forsvaret for øvrig, og som er sterkt etterspurt i alliansen. Spesielt innen ISTAR, med etterretning og mållokalisering. HARSTAD: Stemningen i vertskommunen Harstad er entydig: Kystjegerne er en del av byen og befolkningen stiller seg bak avdelingen. Ikke fordi den skal beskytte Harstad. Men fordi soldatene har slått rot her, trives her. Og fordi de skaper trygghet. Vi som bor ved kysten vet å verdsette avdelinger som bidrar til sikkerhet, som skaper trygghet, understreker ordføreren i Harstad, Marianne Bremnes (Ap). Fra samme dag FMR ble lagt fram, har hun frontet Forsvaret i nord. Selvsagt er vi som politikere her opptatt av landsdelen, av innbyggernes trygghet. Men dette handler ikke fra vår side om en nord sør-kamp. Det dreier seg som om et tillitsvekkende og troverdig norsk forsvar, understreker hun. Vi må alle ta inn over oss at forsvaret av Norge, skjer mest av alt i nordområdene, og fra Nord-Norge. Med Troms som selve forsvarsfylket, og med Ofoten Hålogaland som helt avgjørende for trening og mottak av allierte styrker. SKAPT FOR INNSATS. Kystjegerkommandoen er en pragmatisk, fleksibel avdeling med et bredt operativt erfaringsgrunnlag basert på robusthet i bunn, forklarer sjef KJK, kommandørkaptein Klaus Johansen. Det er en av få norske avdelinger som virkelig har fått vist at den kan løse hovedoppgaven sin i kamp. KJK er skapt for operativ innsats, og er blitt brukt i en rekke operasjoner. De mest omfattende har vært i Afghanistan. Erfaringene herfra har overføringsverdi, sier Johansen til Befalsbladet. Han peker på at eksempelvis informasjonsinnhenting i et landdomene er hva avdelingen også må beherske her hjemme. Teknikker, prosedyrer er det samme og det er stor overføringsverdi. Men ett er hva vi får gjort ved øvelser i Norge, noe helt annet er mestringsfølelsen en får i reelle kampsituasjoner. Kysten består ikke kun av sjø, men også av land. Situasjonsbildet KJK er satt til å skape må omfatte både sjø- og landsiden, forklarer kommandørkapteinen. Og det skal bibeholdes over tid. Derfor er kystjegerne i stand til å klare seg lenge uten etterforsyning og er mobile med egen kapasitet. De er i stand til å komme seg langt og raskt på, bokstavelig talt, egen kjøl. Aksjonsradiusen er stor, reaksjonsevnen likeså. Med egne stridsbåter, og operatører som kjenner området, som kan naturen. Som tar seg fra Troms til Finnmark på få timer, uten å være avhengig av annen transport slik de har demonstrert i flere øvelser. Ikke bare er KJK øvd i Nord-Norge og testet ute: Avdelingen er, understreker Johansen, den eneste i Forsvaret som er dedikert for innsats på kysten, for samvirke med alle typer egne og allierte styrker. Og det er ikke uvesentlig i et land som Norge. Vi har verdens nest lengste kyst. 75 prosent av 32 l NOF 4/2015

33 KYSTJEGERKOMMANDOEN befolkningen bor langs kysten, og 70 prosent av den kommersielle transporten går sjøveien. Da sier det seg selv at kontroll med kysten er viktig, både for en motstander, og dermed og enda mer: for oss selv og våre allierte. Og for å sikre grunnlaget for kystbefolkning, samferdsel og næringsliv. Til tross for utstrakt bruk ute: KJK er primært til for forsvar hjemme. Oppgavene er mange. (For mange, vil en del mene!) Blant de viktigste ved en skjerpet konflikt, og ved mottak av allierte styrker, er å bidra til kontroll over kystområder. Sikre, klarere og beskytte strender og havner, kontrollere fartøy og borde skip. Sikre akser for alliert unnsetning. Det er fra hjemmebasen på Trondenes at KJK er satt inn: i Afghanistan og Adenbukta; Troms og Trøndelag. I Middelhavet og på Finnmarkskysten. Hjemmebasen er umåtelig viktig for enhver operativ avdeling. Det er herfra man planlegger og forbereder, trener og øver, deployerer og samles. Stabilitet og forutsigbarhet, der det kan oppnås, er av den største betydning for en avdeling som så ofte er på farten. Derfor er en luftet tanke om relokalisering til Ramsund et ikketema blant kystjegerne. Ramsund er ikke egnet. Ikke ønsket. Knapt økonomisk. En av de oftest framholdte styrkene til KJK er avdelingens kultur; samholdet som følger av år med trening, av skarpe operasjoner hvor det har stått om liv og kolleger som har falt. Samholdet som er helt avgjørende for en stridende avdeling. Det skapes ikke over natta, det er resultatet av mange års utvikling. Ikke minst av at mange av operatørene har trent, øvd og kjempet sammen i årevis. At ståtiden på operatørene er rundt åtte år i snitt, er i seg selv en enorm styrke. Hvilket også indikerer hva det vil kreve av tid, for ikke å snakke om øvrige ressurser, hvis en skulle legge ned, for så å se at det var et feilgrep og måtte rekonstruere avdelingen for å gjenskape kapasiteten. SKAPER STOR VERDI. Ståle Ulrichsen ved Sjøkrigsskolen sukker over det han karakteriserer som en altfor dominerende blårusstenkning i forsvarsutredningen. Hvor helt avgjørende forhold ikke kommer med, fordi de ikke kan kvantifiseres i regneark. Den operative verdien til en operatør i en avdeling som KJK, eller hele avdelingen som et system, framkommer ikke i Excel, konstaterer han. Derfor må politiske myndigheter se ut over regnestykkene; de må også se den store verdien forsvarsevnen kystjegerne skaper. Og det til en relativt lav kostnad. Den er veldig billig, fastslår Ståle Ulrichsen. Argumentene for å legge ned KJK er økonomiske. De holder ikke, fastslår Ulrichsen. Erstatning skal komme med teknologi. Det holder ikke, fortsetter han. Teknologien endrer seg fort. Noe som er formidabelt neste år, er utdatert året etter. Det som derimot har konstant verdi, er folkene avdelingen. Samtrente soldater, i systemer som KJK, kan ikke verdsettes høyt nok, mener forskeren. Jeg kjenner dem. En fantastisk gjeng. Og verdien kan ikke kvantifiseres. Den kan ikke verdsettes høyt nok. Vurderingen til forskeren ved Sjøkrigsskolen tiltredes helt og holdent av nestlederen i Norges Offisersforbund, Torbjørn Bongo, som selv kommer fra Sjøforsvaret: Verdien av KJK må ses i forhold til krigstidsoppgavene. Først og fremst for å sikre sjøfronten særlig ved mottak av allierte styrker. Klarer vi ikke å sikre mottak av disse, som i all hovedsak vil komme der hvor KJK både er forlagt, trent og øvd, ja, da er det knapt vits med resten av Forsvaret. For å sette det på spissen! Argumenterer Bongo. Som legger til at avdelingens svært høye beredskap også er av stor verdi. Inklusive når det er behov for å rykke ut observere, rapportere. Sjøforsvaret er styrket, og skal forsterkes ytterligere. Men mangler fortsatt maritim taktisk etterretning, framholder Torbjørn Bongo. KJK ser på seg selv som også en etterretningskapasitet, en ISTAR-avdeling. Dette, medgir Bongo, er en av stridens kjerner innad i Forsvaret: Kan KJK faktisk gi GIS det beslutningsgrunnlag han trenger? Eller er det sånn, at GIS og operative sjefer må ha bedre maritim etterretning, og at KJK må spesialiseres enda mer i den retningen? Med en tydeligere oppgave innenfor et mer komplett system? Som et enda mer verdifullt bidrag til sjøtaktisk ledelse? Vi må få lagt diskusjonen om hvorvidt «Norges viktigste strategiske ansvarsområde er i nord. Norges interesser må sikres og beskyttes.» Ekspertgruppen: «Et felles løft» (mai 2015) Operatører fra Kystjegerkommandoen i gummibåt under en innsettingsfase på vinterøvelsen Cold Response Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret. KJK skal videreføres eller ikke, død, fastslår NOFs nestleder. Vi må heller diskutere hvordan vi skal utvikle KJK til å bli en enda mer verdifull kapasitet. Med flere funksjoner. Og mest av alt innen taktisk etterretning og strid i kystsonen. Og når vi først har dem, her i nord, legger Torbjørn Bongo til: Selvsagt er også KJK en del av en høyst nødvendig, men svært mangelfull, samlet beredskap mot terror. De har alltid vist at de kan være raskt til stede. De kan sikre området, skape oversikt, forberede aksjon fra andre. KJK har et uutnyttet potensiale innen samfunnssikkerhet og -beredskap. De høyverdige beredskapsressursene er i hovedsak sentralisert i sør. 4/2015 NOF l 33

34 KYSTJEGERKOMMANDOEN Operatør fra Kystjegerkommandoen går skipatrulje langs kystlinjen under vinterøvelsen Cold Response Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret. 34 l NOF 4/2015

35 KYSTJEGERKOMMANDOEN Uten videre verdi? KJK er anbefalt nedlagt. Uten god grunn. Annet enn økonomi. Altså kun én faktor. Forsvarspolitikk er fortsatt politikk. Forsvaret er et politisk instrument, og hva slags militært forsvar vi skal ha besluttes av politiske myndigheter. Av Stortinget. Etter at regjeringen har foreslått retninger og rammer, strukturer og systemer, vedtar de 169 stortingsrepresentantene hvordan Forsvaret skal utvikles. På lang sikt. I det korte bildet. LØVEBAKKEN: Stemningen på Stortinget kan snu kortene. Det er på ingen måte gitt at våre fremste folkevalgte følger Forsvarssjefens anbefalinger i ett og alt. Heller ikke i spørsmålet om KJK. Spørsmålet er særlig hva Høyre gjør. Det vil vise seg. KJK har flere støttespillere på Stortinget. Ikke minst representanter nordfra ser verdien av en gripbar, reaksjonssterk avdeling som både kan operere i kystområdene generelt og dertil raskt settes inn på den potensielt sårbare Finnmarkskysten. Hvor mange som så vil støtte videreføring av KJK, vil vise seg på vårparten. Før det skal statsråden legge fram sitt syn. Meningsforskjellene må ventes å gå både mellom de ulike partiene og innad i enkelte av dem. Ikke minst i Høyre. SKAPER DEBATT. Forslaget om å nedlegge KJK har allerede skapt debatt. Mer vil komme. Fra flere og med forskjellige tilnærminger. En videreføring av KJK gjør at også Nord-Norge har en operativ og gripbar kapasitet ved et eventuelt terroranslag. Ikke minst dét legger Martin Henriksen (Ap) vekt på. Vi har ikke spesialstyrker i nord lenger, og det vil ta tid å få dem opp. Kystjegerne er her, og kan ta seg raskt fram, uttaler han til Befalsbladet. Henriksen er sterkt opptatt av at Forsvaret i nord ikke må svekkes, og at den opplevde tryggheten til befolkningen må styrkes. Da kan ikke flere avdelinger, som KJK eller Alliert treningssenter på Åsegarden legges ned, fastslår han. Fra et trygghets ståsted er det ikke minst viktig å ha beredskap mot terror. Terrortrusselen er trolig størst i Oslo, i hovedstaden. Men det betyr ikke at den også ikke finnes i nord! Mot en hurtigrute, et rådhus. Mot en skole, et konsertlokale. Og de samlede truslene i nord er mer sammensatte enn sørpå, understreker Troms-representanten. Da blir det helt meningsløst å legge ned en åpenbart verdifull avdeling som KJK. Der Martin Henriksen tillater seg å være krystallklar, er hans kollega på Troms-benken, Regina Alexandrova (H), mer forsiktig. Naturlig nok ettersom hun tilhører partiet som bestyrer Forsvarsdepartementet. Som skal framlegge sine forslag først på senvinteren. Men også hun med mangeårig bakgrunn som hæroffiser berømmer KJK for «uvurderlige bidrag og støtte til andre styrker hjemme og ute», spesielt i Afghanistan. «Jeg registrerer samtidig,» skriver Alexandrova i en kommentar til Befalsbladet, «Forsvarssjefens anbefaling i fagmilitært råd, den analysen som ligger bak og at kompetansen personellet fra Kystjegerkommandoen er foreslått videreført som en bordings- og styrkebeskyttelseskapasitet.» Nå vil regjeringen gå nøye gjennom FMR Fakta fra KJK z Kystjegerkommandoen ble opprettet i 2001 på Trondenes, erklært operativ høsten Det er en liten, profesjonell avdeling, særlig for kystnære operasjoner. z KJK er en integrert del av Kysteskadren i Sjøforsvaret Norges sjømilitære kampkraft, og dens eneste operative avdeling i Nord-Norge. z KJK er samtrent, og øver regelmessig sammen med allierte styrker enten de øver i Norge eller på krysstrening i utlandet. z KJK er en spesielt trent, utrustet og organisering avdeling for operasjoner i det kystnære området, alene eller som del av en maritim styrke. z KJK er mobil med egne lette og hurtiggående fartøyer og kjøretøyer spesielt tilpasset operasjoner i vårt værharde kystmiljø og i langs land i kystsonen. z KJK er den eneste avdelingen i Sjøforsvaret med primæroppgave å innhente informasjon om aktiviteter i kystsonen, for å gi en styrkesjef et beslutningsgrunnlag. z KJK er en selvstendig avdeling som med egne ressurser kan oppklare og nøytralisere trusler i kystnære områder på sjøen eller fra land. z Fra 2015 tilhører Taktisk båtskvadron (TBS) igjen KJK. Operatør fra KJK under patruljering i Nord-Norge. Foto: Equipnor. 4/2015 NOF l 35

36 KYSTJEGERKOMMANDOEN Operatører fra KJK under trening i Nord-Norge. Foto: Equipnor. og andre innspill i sin helhet. «Jeg ser frem til at vi på Stortinget skal få behandlet langtidsplanen. Vårt felles mål må være å sikre at vi har et forsvar med økt operativ evne og større slagkraft enn dagens, og at vi får en struktur som står seg økonomisk over tid. Jeg vil ikke forskuttere noen beslutninger nå, men vi må, uansett utfall, sikre at KJKs spesielle spisskompetanse ikke blir borte,» skriver Alexandrova, som på Stortinget er blant dem som skal behandle proposisjonen. Som medlem av utenriks- og forsvarskomiteen. Høyres representanter er forsiktige i en tidlig fase av den politiske prosessen. Harstad Høyre har derimot tatt tydelig stilling, og uttaler: «Kystjegerkommandoen/Taktisk båtskvadron på Trondenes i Harstad videreføres» samtidig som høyrelaget mener det bør utredes hvordan denne ressursen kan utnyttes bedre sammen med spesialstyrkene. Harstads Arbeiderparti-ordfører, Marianne Bremnes, deler Forsvarssjefens prioritering av etterretning, for å få en best mulig forståelse av situasjonen; et situasjonsbilde. Men vi som bor her hvor kritiske situasjoner fort kan oppstå, er minst like opptatte av at noen kan håndtere situasjonen, sier hun. KJK er et vesentlig, betryggende bidrag både til å forstå situasjonen, og å håndtere den. Raskt. SKAPER SPØRSMÅL. Det er etablert en tradisjon med brede forlik i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk på Stortinget. Det har lederen for utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap), for lengst uttalt at det største opposisjonspartiet inviterer til. Signalene fra statsråden, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H), er ikke avvisende. Et forlik vil typisk gå på de økonomiske rammer og de store linjer. Hvor det særlig vil bli lagt vekt på at Stortinget ikke må 36 l NOF 4/2015

37 KYSTJEGERKOMMANDOEN NOF til strid vedta ambisjoner og strukturer som ikke følges av fullfinansiering. Der har man kanskje lært. Dilemmaet for enhver politiker som ser verdien av en kapasitet som KJK, og som både instinktivt og logisk vil trykke på ja-knappen, blir da: Hvis KJK skal inn, hva må da gå ut? Hvis rammen ikke blir stor nok. Kanskje kan en politisk tilnærming, vel så mye som en såkalt fagmilitær, være denne: Hva gir størst verdi? Hvor oppnås relativt størst operativ effekt og opplevd trygghet av samfunnets investeringer i forsvar og sikkerhet? Den er også en arbeidsplass. Den har mange støttespillere. Forsvarsutvikling er også fagforeningsspørsmål. Selv Forsvaret må, som arbeidsgiver, forholde seg til fastlagte spilleregler. Selv militærmakten må underkaste seg avtaleverk. Også Forsvarssjefen må lytte til fagforeningene. Som, på sin side, først og fremst må ivareta sine medlemmers interesser. Men også se lenger til det beste for nasjonen. NOF: Innsatsen til fagbevegelsen kan påvirke utviklingen. Norges Offisersforbund tok tidlig opp kampen for å bevare Kystjegerkommandoen og holder fortsatt fanen høyt. Målet er klart: KJK skal bestå. Middelet er enkelt: Saklig argumentasjon. Påvirkning. Kampen om KJK kan synes fåfengt all den tid en samlet forsvarsledelse, i prinsippet, stiller seg bak Forsvarssjefens anbefaling om nedlegging. Sånn har vi imidlertid aldri sett på det, understreker Bjørn Tore Woll. Vi har hele tida sett det som fullt mulig å vinne fram. Både fordi det er jobben vår, og fordi vi har en god sak. En god avdeling. Som regional tillitsvalgt i teigen har Woll vært en av NOFs fremste faneførere i kampen for KJK, sammen med arbeidsplasstillitsvalg Harry Skoglund, og flere andre. Med forbundsledelsen og landsstyret i ryggen. Fra dag én. STILLER SPØRSMÅL. Vi tar aldri FMR som noen fasit, framholder Bjørn Tore Woll. Det er ett av flere råd og innspill i en lang prosess. Jo, FMR har selvsagt en helt spesiell tyngde. Ja, det anses som selve det fagmilitære rådet. Men det er andre med betydelig fagmilitær kompetanse som trekker helt andre konklusjoner. Blant dem soldater også ledere mye tettere på hva KJK er og kan, og som er hoderystende til anbefalingen. Soldater med støvlene på. Som vet hva avdelingen er verdt. Sånn sett, forklarer Woll, er KJK på mange måter en takknemlig sak å fronte. Fordi det er så mange gode argumenter for videreføring. Fordi det er så lett å stille relevante, kritiske spørsmål til anbefalingen. Og som jeg ennå ikke har sett gode svar på. Ikke annet enn det ene, at her kan det spares penger. Som i realiteten er småpenger, til en svært høy operativ kostnad! Og, forteller Woll videre: Jeg spurte forsvarssjefen om han ikke likevel ville være glad, hvis det lot seg gjøre å finne rom for KJK innenfor de økonomiske rammer. Jeg tolker smilet hans som et ja. SAMLER STØTTE. NOF tok tidlig tet i kampen for å berge KJK. Først under selve FMR-prosessen, på flere fronter og forskjellig vis. Deretter med full tyngde i høringsrunden, og etter at rådet ble lagt fram. Arbeidet nå, opp mot proposisjonen, og deretter til komitébehandlingen konkluderer, går ut på å samle støtte for vårt syn: At KJK er alt for verdifull til å utraderes som følge av en ubegrunnet anbefaling fra forsvarsledelsen, og et i verste fall ubetenksomt vedtak i Stortinget. Vi merker at mange på både lokalt og sentralt politisk hold, er mottakelig for saklig, opplysende informasjon. Som setter KJK inn i et større bilde. Et helt annet enn en marginal budsjettbesparelse. Bjørn Tore Woll har bl.a. utfordret vertskommunen Harstad til å ta tak. Til å engasjere både seg selv og regionen; til å kaste seg inn i kampen for å bevare en kapasitet av stor betydning for landsdelens sikkerhet og trygghet. Her har vi fått et veldig godt politisk engasjement, med en ordfører som har gått i front. Og i NOF står vi på til stortingspresidenten blåser i fløyta. Til KJK er sikret. 4/2015 NOF l 37

38 ANNONSE Julen er en familiehøytid, men også en høytid for brann Julen byr på ribbe og pinnekjøtt, glitrende juletrær og koselige kvelder med levende lys. Samtidig er også julen høytid for brann, med hele 50 prosent fl ere branner i desember enn ellers i året. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv hjem i medlemskapet ditt? Økonomisk trygghet hvis ulykken er ute er bra, men det beste er jo at det aldri skjer. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig. Her får du råd og tips om hvordan du kan sikre deg og familien din mot brann. Tips og råd Vær sikker på at elektrisk utstyr, ildsteder og piper er i forskriftsmessig stand. Slå av kokeplater. Trekk ut kontakten av kaffetrakter/strykejern når disse ikke er i bruk. Begrens bruken av skjøteledninger. Bestill elektriker hvis det er behov for fl ere stikkontakter. Forlat aldri rom med stearinlys tent og hold brennbart materiale unna levende lys. Flytt søppelkassen vekk fra huset, slik at brann i søppelkasse ikke sprer seg til boligen. Kontrollér røykvarslerne jevnlig, og bytt batterier. Sørg for at brannslokkingsutstyret er lett tilgjengelig og i god stand Flere gode tips og råd fi nner du på hoytidforbrann.no Sjekk alle fordelene dine i appen eller på lofavør.no Ring Medlemsservice tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo lofavør.no post@lofavor.no Norges Offisersforbund

39 Spar inntil 35% på dine forsikringer En tryggere hverdag for deg og dine til en lavere pris gjennom Forsvarets Personellservice Bettina, Elisabeth og Kristin i Forsvarets Personellservice ønsker alle en god jul og ett riktig godt nyttår! For mer informasjon ta kontakt med oss på telefon: for en hyggelig forsikringsprat eller på mail: sparebank1@fp.no

40 REKONDISJONERING MED NOF OG EXPA PÅ SYKKELTUR GJENNOM ITALIA Etter en hyggelig flyreise fra Gardermoen til Roma stod 20 deltakere spente på utsiden av Leonardo da Vinci International Airport. BJØRN TORE WOLL (tekst og foto) Jeg var i gang med min første sykkeltur som reiseleder. Det var kun en kort tur i bussen før vi var i gang med første måltid, på restaurant «La dolce vita» det søte liv. Noen ble litt skremt over frityrstekte sardiner, men som alt annet: etter skepsis kommer overraskelser. Det ble en ny smaksopplevelse. Vi skulle sykle fra kyst til kyst, så det var naturlig at vi tok en liten spasertur for å vinke farvel til Middelhavet, før vi skulle starte på turen som til slutt ville ta oss over til Adriaterhavets kyst. Etter en og halv times busstur landet vi i Rieti, hvor syklene ble utlevert og tilpasset. Mange spente syklister ivret etter å møte sitt verktøy for turen. Noen diskusjoner om hvor stor sykkelen skulle være, men i møte med vår andre turguide Rudolfo Massi, løste det meste seg. Første natten tilbragte vi på Villa Potenziani en herskapelig bygning fra Vi følte oss som fintfolk da vi fikk servert god mat og drikke i den store spisestuen Il Ristorante «Belle Epoque». Etter en god natts søvn var alle klar for sykling og den første mestringen av sykkel, og vi rullet ned til sentrum og til stedet som kalles «piazza s rufo centro d Italia» hjertet av Italia. Videre hadde vi en flott etappe bortover og litt opp opp opp til Greccio, hvor vi inntok lunsjen og kjente hvorfor Frans av Assisi valgte dette stedet for sin meditering og sine gode tanker. Vel ferdig med lunsjen var vi i gang igjen, men denne gangen kom regnet, og jeg tenkte at her må vi ha kontakt med «værgudene». Jeg snakket med dem og jaggu lystret de ikke. Vi utsatte 15 minutter og vips så var det klarvær igjen. Det ble selvsagt tid til en italiensk is og kaffe ved innsjøen Piedeluco før vi var fremme ved dagens endepunkt Montefranco og igjen 5 6 retters middag. Ordet «fatcamp» ble et faktum! Turen fra Montefranco via Spoleto og videre til Foligno forløp i fantastiske omgi- 40 l NOF 4/2015

41 REKONDISJONERING september 2016 Bli med Norges Offisersforbund (NOF) og Expa på en spennende sykkeltur gjennom den fantastiske regionen Marche i Italia. Dette er området som ofte kalles «Italia i miniatyr». En utrolig flott region med et bølgende og grønt landskap, med flotte fjell i innlandet og lange, fantastiske strender langs Adriaterhavskysten velser, og ikke minst en av turens bratteste bakker. Beskrevet som litt opp opp bort ned ned og opp opp opp. Den var det mange som virkelig måtte ta i et tak for å komme opp, men ingenting er umulig, og man fikk kjenne på den deilige mestringsfølelsen. Været var på vår side, og i samme øyeblikk som vi kom til hotellet begynte det å dryppe litt, men det la ingen demper på stemningen, tvert imot. Turen fra Foligno til Assisi innebar flere stopp. Først en utmerket espresso og ispause på Montefalco før det var inspeksjon av druer på Cantina Antonelli, hvor vi fikk føle på hvordan vin blir til og foredlet. Deretter full 5-retters lunsj med de lokale vinene. Det var en fantastisk opplevelse. Videre gikk turen innom det helt spesielle overnattingstedet med flyvende senger og tårn på rommet. På de flate strekkene ved Assisi hadde vi en liten velt, men den ble løst utmerket med riktig fallteknikk. Turen fra hjembyen til Frans av Assisi og til Sassoferato bød på både bakker og muligheten for høy fart for de som ønsket det. Noen tok utfordringen om ekstratur, og noen roet ned. Kveldens transport til den lokale pizzeriaen er vel noe alle vil huske. Neste dags etappe innebar på ny en henvendelse til «værgudene»; den planlagte lunsjen og stopp ved bassengkanten ble helt fantastisk. Ikke minst var det en ny opplevelse å få servert musserende vin med kanapeer på siste bakketopp før lunsj. Etter en lang stopp bar det videre i det bølgende landskapet i Marce fram til Borgo Monte Maggiore. Småkneikene som beskrevet tidligere på dagen, syntes noen begynte å bli vel seige. Uteservering og VM på sykkel var en suveren avslutning på en super dag. Turens roligste etappe var videre til Adriaterhavet med innlagt stopp hos en lokal slakter, og kaffe (med trøndermat i) og verdens beste isbar i Fano. Avslutning med sykling langs strandkanten til turens endepunkt i Pesaro er noe eget. Noen handlet og koste seg, og noen tok bonusturen «strada panoramico». Som gjennom hele turen ledet vår fantastiske Rudolfo Massi an. Kvelden ble avsluttet i gamlebyen med bilde og film-framvisning og fellesbilde av alle som gjennom gode expa-verdier hadde blitt honorert med «la maglia rosa», den rosa ledertrøyen som ble høytidelig utdelt under hver av turens middager. Alle ville ha ny tur, og det ble rett og slett besluttet at neste års tur går sept i Marce rundt. Takk til alle NOFere og dere andre for en super tur, nye vennskap og kanon selskap. Vi ses i september neste år. 4/2015 NOF l 41

42 HISTORIE Jens Christian Hauge Strateg i krig og fred Han var frihetskjemperen som ledet motstanden under krigen. Han bygget landet da freden var vunnet, og han var en av strategene som ga Norge en ny trygg forankring i utenriks- og sikkerhetspolitikken. (Jens Stoltenberg, 2006) KNUT WERNER-HAGEN (tekst) I år er det 100 år siden Jens Christian Hauge ble født. Hvem var mannen som spilte en så viktig rolle i norsk politikk gjennom nesten et halvt århundre? VENDEPUNKTET. Høsten 1941 markerte et vendepunkt for den 27 år gamle juristen Jens Christian Hauge. Han ble dømt til 100 dagers fengsel for å ha drevet straffbar propaganda for kong Haakon VII, i forbindelse med sine forelesninger på Universitetet i Oslo. Etter sonet dom tok han kontakt med sin venn Knut Møyen for å få råd om hvordan han kunne komme med i motstandsarbeidet. Det han ikke visste, var at Knut Møyen var leder for militærorganisasjonen (Milorg) på Østlandet. Hauge ble Møyens «skygge», og da Møyen måtte rømme til Sverige sommeren 1942, satt plutselig Jens Christian Hauge med ansvaret. De påfølgende månedene var vanskelige for Milorg opprullingene fortsatte. Til tross for tilbakeslagene, klarte de å stabilisere situasjonen. I løpet av 1943 fikk Hauge en ledende stilling i hele organisasjonen. Dette til tross for sin manglende militære bakgrunn og unge alder. VÆPNET INNSATS? En vanskelig sak for Hjemmefrontens ledelse var spørsmålet om hvorvidt Milorg skulle gjøre væpnet innsats eller ikke. Spesielt blant de sivile medlemmene, men også fra enkelte med militær bakgrunn, ble det reist tvil om det ville være fornuftig å la motstandsbevegelsen gjøre væpnet innsats. Landet var jo okkupert av flere hundre tusen tyske soldater. Hvilken effekt ville væpnet innsats ha, og hva ville konsekvensene bli i form av represalier mot den norske sivilbefolkningen? Jens Christian Jens Christian Hauge og Einar Gerhardsen. Jens Christian Hauge, z Juridisk embetseksamen 1937 z Sjef MILORG z Forsvarsminister z Høyesterettsadvokat 1954 z Justisminister 1955 z Styreverv i en rekke statlige bedrifter FOTO: PRIVAT Hauge gikk sterkt inn for å forberede Milorg på væpnet innsats. Han mente det ville være av stor betydning enten landet måtte befris ved en alliert invasjon, eller i det mer sannsynlige tilfellet, at tyskerne kapitulerte. Uansett ville det være av stor betydning for norsk selvbevissthet etter krigen. Jens Christian Hauge var ikke alene om dette synet, men han hadde en stor del av æren for at linjen ble valgt, og han gjorde generelt sett en formidabel jobb med å organisere motstandsbevegelsen i den siste halvdel av krigen. Milorg-sjefen bidro til at motsetninger innad ble bilagt, og sørget for at organisasjonen kommandomessig ble underlagt Forsvarets overkommando i Storbritannia. Ved krigens slutt var samtlige militære motstandsgrupper i Norge underlagt Milorg. Vi unngikk dermed splittelse og motsetninger, slik de oppstod i andre europeiske land. På denne måten ble Jens Christian Hauge en viktig brobygger både hjemme i Norge og i samkjøringen av utefront og hjemmefront. ARKITEKT FOR GJENOPPBYGGINGEN AV FORSVARET. Våren 1945 ønsket hjemmefrontens leder, Paal Berg, å ha Hauge med på laget i forsøk på å danne en samlingsregjering. Bergs plan fikk imidlertid ikke tilstrekkelig oppslutning, og Hauge ble isteden sekretær for Einar Gerhardsen. Med dette hadde Jens Christian Hauge tonet politisk flagg. Etter valget samme høst ble han forsvarsminister i Einar Gerhardsens regjering. I de påfølgende år tok den unge forsvarsministeren regien på en storstilt fornying av Forsvaret. For Hauge var satsning på ny teknologi et viktig punkt, og politisk innflytelse på det militærindustrielle området ble avgjørende. Forsvarets forskningsinstitutt ble opprettet allerede i 1946, og Institutt for atomenergi fulgte to år senere. Omorganisering av Marinens hovedverft i Horten og våpen- og ammunisjonsfabrikkene på Kongsberg og Raufoss, var en del av den samme strategien. Ikke uten grunn oppstod det problemer underveis, ikke minst på grunn av Jens Christian Hauges meget selvbevisste ledelsesform. Hele tre generaler tok sin hatt og gikk i løpet av de første årene etter krigen, (Ruge, Hansson og Helset). Til syvende og sist handlet stridighetene mye om hvor beslutningene skulle tas: på det fagmilitære plan eller ved en sterkere politisk styring. Forsvarsministeren fikk det som han ville. 42 l NOF 4/2015

43 HISTORIE FOTO: PRIVAT Jens Christian Hauge - den unge forsvarsministeren. NYE UTENRIKSPOLITISKE LINJER. Etter den 2. verdenskrig gikk Norge tilbake til en alliansefri linje i utenrikspolitikken. Man satset på at Norge kunne spille en rolle som brobygger mellom øst og vest i den stadig mer tilspissede situasjonen som oppstod i Europa. Den unge forsvarsministeren hadde liten sans for denne linjen. Han hadde erfaring fra nær kontakt med de allierte under krigen, og la tidlig opp til et utvidet samarbeide med Storbritannia. Hauge var en pådriver for etableringen av Tysklandsbrigaden i Resultatet av denne saken var at vi påtok oss å stille med en brigade på 4000 mann, som en del av okkupasjonsstyrkene i Tyskland. Mannskapene ble rullert hver 6. måned. Brigaden stod under britisk kommando, og ble værende i Tyskland frem til Også når det gjaldt utdanning og materiellanskaffelser, ble kontaktene knyttet med vår tidligere krigsallierte i vest. Da situasjonen mellom Sovjetunionen og Vestmaktene tilspisset seg utover mot slutten av 1940-tallet, ble det aktuelt å gjenopprette et vestlig militært forsvarssamarbeid. I Norge var meningene delte, spesielt innad i Arbeiderpartiet. Det var flere alternativer. En fortsatt alliansefri linje var en mulighet. Et annet alternativ var nordisk forsvarssamarbeid. Å vende tilbake til krigstidens allianse var en tredje mulighet. Mye av årsaken til at Arbeiderpartiets ledelse samlet seg om den atlantiske linjen, lå i Jens Christian Hauges fortrolige vennskap med statsminister og partiformann Einar Gerhardsen. Som tidligere statsminister Kåre Willoch uttrykte det: «Hauge fikk Arbeiderpartiet til å forstå at også Norge måtte finne sin plass i det vestlige samarbeide, dette som endte med at Norge ble medlem av NATO.» DEN SOSIALDEMOKRATISKE SAMFUNNS- REFORMATOREN. Da Einar Gerhardsen gikk av som statsminister i 1952, fulgte Hauge ham ut av regjeringen. Dette ble på mange måter starten på en ny linje i hans karriere. Han gjenopptok sin advokatpraksis, og kom etter hvert til å utøve stor innflytelse og makt gjennom en rekke styreverv i det norske næringsliv. De nære båndene til Arbeiderpartiet ble opprettholdt, og mye av nøkkelen til Hauges suksess lå nettopp i den kontakt og tillit han hadde opparbeidet seg gjennom krigstiden og i sin politikerperiode. «Som privatpraktiserende advokat ble Hauge en advokat for samfunnskollektivet i skjæringsfeltet mellom jus, politikk og næringsdrift,» skrev professor Rune Slagstad i Aftenposten våren I 1978 ble Jens Christian Hauge utnevnt til «Årets kulturpersonlighet» av Dagbladet. Begrunnelsen la blant annet vekt på hans rolle som styreleder ved Nationaltheateret. Da man begynte å bla bakover i avisens klipparkiv, fant man snart ut at Hauge hadde hatt en finger med i spillet (ofte hele hånden) i mye av det viktigste som hadde skjedd i Norge siden krigsårene. Professor Rune Slagstad beskriver Hauge som «undergrunnsstrategen som ble en offentlig entreprenør, en sosialdemokratisk samfunnsreformator, som visste hva han ville, hvorfor han ville det han ville og evnet å reflektere over det han hadde villet». 4/2015 NOF l 43

44 NOFs FORSIKRINGER NOFs LOfavør reiseforsikring NÅ ENDA BEDRE Våre forsikringer er kontinuerlig under utbedring, og vi jobber hele tiden for å være markedsledende på dette området. Hensikten er at du som medlem skal være trygg på at du er dekket ved alle anledninger, på en enkel og oversiktlig måte. Nå har vi gjort reiseforsikringen vår enda bedre. Visste du at reiseforsikringen er gyldig fra det sekund du forlater hjemmet, eller forlater arbeidsplassen? Den gjelder både på fritidsreiser, tjenestereiser og ved avbestillinger. FØLGENDE ENDRINGER GJELDER FRA 1. JANUAR 2016: VARIGHET ENKELTREISE: økes fra 60 til 70 dager REISEGODS økes fra inntil ,- til ,REISEGODS ENKELTGJENSTANDER MED TILBEHØR: økes fra inntil ,- til ,REISEULYKKE DØD: Under 20 år: økes fra ,- til ,Mellom 20- og 70 år: økes fra ,- til ,Mellom 70- og 75 år (uendret): inntil ,REISEULYKKE MEDISINSK INVALIDITET: Under 20 år: økes fra inntil ,- til ,Mellom 20- og 70 år: økes fra inntil ,- til ,Mellom 70- og 75 år: inntil ,- (uendret) BEHANDLINGSUTGIFTER: Barn: økes fra inntil ,- til ,Voksne: økes fra inntil ,- til ,Avbestilling av planlagt reise: økes fra ,- til ,Ansvar: økes fra inntil ,- til ,Utover disse nyhetene under reiseforsikring, så gjelder de samme vilkårene som tidligere. Norges Offisersforbund ønsker alle medlemmer en riktig trygg og god jul! 44 l NOF 4/2015

45 FORSVARET AV NORGE Forsvarssjefens nylige avgitte råd om hva Norge trenger trenger vi mer? Vi støtter hovedtrekkene i det fagmilitære rådet til forsvarssjefen. Rådet er faglig godt begrunnet og er en god start. Men det er, som forsvarssjefen stadig understreker, et minimumsforsvar. Dersom Norge blir utsatt for en alvorlig prøve, vil et minimumsforsvar bli for spinkelt. Det skaper usikkerhet rundt hvordan Norge vil greie å håndtere situasjonen. Forsvarssjefen har indirekte erkjent at han har måttet ta hensyn til hva han tror er økonomisk mulig å få politikerne med på. Forsvaret er bygget så mye ned de siste årene, at selv det å komme tilbake til et minimumsforsvar er et stort, økonomisk krafttak. Vi, som representerer mange med sterk tilknytning til Forsvaret og norske borgere som har et levende engasjement for forsvaret av Norge, trenger ikke ta de samme hensyn. Vi kan si hva vi mener Norge faktisk trenger. Er det Forsvaret vi har, med NATO i ryggen, sterkt nok til å forebygge voldsmakt mot Norge? Det er viktig at Norge gjennom NATO-alliansen etablerer en tilstrekkelig voldsforebyggende terskel. Våre omgivelser må vite at det å bruke makt mot Norge, med NATO i ryggen, vil få så store konsekvenser politisk og militært, at man tenker seg nøye om før man går til et slikt skritt. Våre omgivelser må vite at Norge vil motta hjelp fra våre allierte i tide, og at vi kan yte motstand lenge nok. Våre omgivelser må også vite at vi kan ta imot den hjelpen vi får ved å yte den nødvendige beskyttelsen knyttet til mottaket av allierte styrker. Det vil gjøre det enklere for våre allierte å ta beslutningen om å komme til Norges unnsetning når vi faktisk trenger det. Forsvaret vårt er ikke det forsvaret vi har besluttet at vi skal ha Norge er medlem av NATO. Det gir oss rettigheter, men også plikter. Blant annet å holde oss med et robust forsvar som kan takle negative svingninger i de sikkerhetspolitiske omgivelsene. Trusselbildet er nå endret. Forsvarsbudsjettene har over flere år vært i utakt med de faglige og politiske ambisjonene som har blitt formulert. Konsekvensen er at Forsvaret ikke lenger er i stand til å løse sine grunnleggende oppgaver på en betryggende måte. Fartøyer ligger til kai, fly er ikke i lufta og hær- og heimevernsavdelinger øver ikke nok. Det er alvorlig. Ansvaret for dette ligger ikke hos de avdelinger og ansatte i Forsvaret som hver dag, under stadig mer krevende rammevilkår, gjør en fantastisk jobb både hjemme og ute. Ansvaret ligger hos de bevilgende myndigheter. Regjeringen synes å mangle vilje til å følge opp sine forpliktelser til NATO I 2015 bruker Norge ca. 1,4 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til forsvarsformål. På NATO-toppmøtet i Wales i september 2014 sluttet Norge seg til at alle NATOs medlemsland i løpet av de neste 10 år skulle heve sine forsvarsbudsjetter til 2 prosent av egne BNP. Norges regjering synes å være lite interessert i å oppfylle dette vedtaket. Det bekymrer oss at vi ikke stiller de samme krav til oss selv som til andre. Ikke minst fordi det sender helt feil signaler til alliansen i en tid der vår framtid kan bli avhengig av at solidariteten i NATO er sterk og ikke svak. Dersom Norge, som ett av verdens rikeste land, mener at det ikke er viktig å gjennomføre vedtaket kan vi heller ikke forvente at andre medlemsland tar sine forpliktelser i NATO tilstrekkelig på alvor. Gitt at NATO er garantisten for Norges selvstendighet og sikkerhet, bør en slik uklarhet bekymre oss. Hva med Forsvaret vårt hvis vi fortsetter som før? I likhet med en rekke tidligere regjeringer har heller ikke nåværende regjering bevilget nok penger til Forsvaret i sine årlige budsjettforslag. Dersom vårt lands myndigheter fortsetter med forsvarsbudsjetter som ikke kompenserer for den reelle prisveksten i forsvarssektoren, slik tilfellet har vært de siste 20 år, legger vi grunnlaget for et militært forsvar som ikke gir noen mening. En slik utvikling er stikk i strid med den brede folkelige oppslutningen om at vi skal ha et militært forsvar som er i stand til å beskytte landets borgere også mot et militært angrep fra en annen stat eller fiendtlige grupperinger. VI FORVENTER FØLGENDE AV REGJERINGEN 1. Norge må følge opp 2-prosentmålet fra NATO-toppmøtet i Wales. I den nye langtidsplanen for Forsvaret må det finnes en opptrappingsplan for Forsvaret, slik at Norge viser at vi faktisk har til hensikt følge opp de forpliktelsene vi påtar oss i formelle vedtak i internasjonale fora. 2. Norge må snarest mulig få på plass en budsjettmekanisme i statsbudsjettet som bidrar til automatisk og årlig oppjustering av forsvarsbudsjettene i tråd med den reelle prisveksten i forsvarssektoren. 3. Regjeringen må sørge for å fullfinansiere Forsvaret i tråd med gjeldende langtidsplan. Gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen bør dette skje umiddelbart. I år mangler Forsvaret ca. 1,2 mrd. kr til tilstedeværelse, trening, øvelser og vedlikehold. Budsjettforslaget for 2016 vil ikke bøte på dette. OPPROP 11. NOVEMBER 2015 NORGES OFFISERSFORBUND NOF BEFALETS FELLESORGANISASJON BFO NORGES FORSVARSFORENING NORGES RESERVEOFFISERSFORBUND NROF NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER NVIO KVINNERS FRIVILLIGE BEREDSKAP KFB INSTITUTT FOR FORSVARSOPPLYSNING IFO DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN SJØMILITÆRE SAMFUND NORGES LOTTEFORBUND LUFTMILITÆRT SAMFUND NTL/F NORSK TJENESTEMANNSLAG/FORSVARET PEFO PERSONELLFORBUNDET 4/2015 NOF l 45

46 MIN REGION Troms og Finnmark Jan Helge Andersen Tlf E-post: Pål B. Nygaard Mobil: E-post: Et hektisk år er snart over, og en av de store endringene i Forsvaret er at vi får innført Ordning for militært personell (OMT). I Hæren er prosessen med tilsetting av kommandersersjanter (OR8), mestersersjanter (OR8) og sersjantmajor (OR9) godt i gang i Brigade Nord og i de andre avdelingene i Hæren. I første omgang skal det tilsettes ca. 25 stykker på dette gradsnivået fra 1. januar. Stillingene har blitt utlyst via Forsvarets portal, intranett, og det har vært godt med søkere til de fleste stillingene i Hæren. Etter at søknadsfristen var utløpt, har de kvalifiserte søkerne vært gjennom intervju, slik at arbeidsgiver får et enda bedre grunnlag for å tilsette den som er best egnet til å bekle stillingen. Stillingene skal rådsbehandles i Forsvarsjefens råd i uke 50, og forhåpentligvis med kunngjøring av resultatet i uke 51. Forsvarssjefen (FSJ) overleverte sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren (FMIN) 1. oktober i år. Et av de mer drastiske forslagene er å flytte helikoptrene i 339-skvadronen til Rygge og fjerne den dedikerte helikopterstøtten til Hæren. Disse helikoptrene er spesielt viktige for Brigade Nord og GSV, både for å få personell raskt på plass ved krise og krig, og for å imøtekomme NATOs tidskrav for medisinsk evakuering. Ingen må være i tvil at dersom Hæren ikke har dedikert helikopterstøtte, vil det få store konsekvenser for den operative evnen. Som følge av dette kan ikke NOF støtte FSJ råd på dette området. Vi setter vår lit til politikerne og håper at de opprettholder denne meget viktige støtten til Hæren det fortjener våre soldater! Til slutt vil vi få ønske deg og dine en riktig god jul og et godt nytt år! Nordland Bjørn Tore Woll Tlf E-post: btw@nof.no De lokale tillitsvalgte i Hålogaland og nordre del av Nordland har tatt opp kampen ift. Forsvarets fremtid. Etter at Forsvarssjefen la frem sitt fagmilitære råd, har våre tillitsvalgte og medlemmer lokalt brukt sin fagmilitære ekspertise til å vurdere rådene. Når mange av forslagene skaper usikkerhet, ikke bare om egen eksistens, men spesielt ift. fornuftige, kloke operative valg, reagerer mange. De militært tilsatte, har ikke for vane å si ifra, men nå opplever jeg at veldig mange i min region faktisk gjør det de sier ifra. Alle rådene er sikkert intelligent og godt vurdert, sier de, men mange hevder at klokskapen ikke er fremtredende. Det er vel et av kjernepunktene i kampen. Hvem har rett og hva er riktig avgjørelse? Jeg mener at politikerne som skal ta beslutningen må lytte til det jeg vil kalle «underskogens fagmilitære råd». Det som er lagt frem ift. endring/nedlegging/flytting av alliert trening, maritim overvåkning MPA, Kystvaktas ledelse, og ikke minst KJK alt dette er uklokt ift. situasjonen Norge er i og det samfunnet har behov for. Dette er en risiko vi ikke har råd til å ta. Medlemmene er enige og sier stopp! Forsvarssjefen har skapt en viktig debatt gjennom sitt råd, og skal ha ros for det, men politikere må nå ta ansvaret og sikre at vi gjør valg gjennom å lytte og ikke gjøre endringer bare for endringenes skyld de må virke og være kloke! Midt-Norge Kristian Espenes Tlf E-post: ke@nof.no Det har vært en travel høst både lokalt og sentralt. ATF-forhandlingene er i skrivende stund ikke sluttført, ny intopsavtale er i prosess og skal være på plass med virkning fra , bare for å nevne noe. I tillegg implementeres den nye militærordningen (OR/OF) fra og med , noe som krever enormt mye jobbing både for Forsvaret og arbeidstakerorganisasjonene. Det gjøres også mye godt arbeid lokalt. Den viktigste saken som har vært og er oppe nå i høst/vinter, er arbeidsgivers økende bruk av «OAkoden», og spesielt for aktiviteter som tidligere har vært definert som øvelser. Dette skaper utrolig mye frustrasjon ute ved de berørte avdelingene, og er en sak NOF prioriterer høyt. KADETTER: I 2008 fikk vi i forbindelse med lønnsoppgjøret satt av penger til et rekrutteringstillegg for kadetter med forsørgeransvar. Det har i det siste versert rykter om at det nå er innført krav om at en forsørger egne barn for å motta tillegget, mot tidligere da man også fikk tillegget dersom samboer/ektefelle ikke hadde inntekt over ltr. 10. Dette er positivt feil. Ltr. 10 er imidlertid fjernet nå, og vi har i møte med arbeidsgiver blitt enige om å regulere innslagspunktet etter grunnbeløpet i folketrygden (1G = kr ,-). Med virkning fra 1. november 2015, vil kadetter som har samboer/ektefelle som tjener mindre enn 3G ha rett på rekrutteringstillegget. For de som har barn fungerer ordningen som før. Til sist vil jeg ønske alle medlemmer i inn- og utland en riktig god jul og et godt nytt år! 46 l NOF 4/2015

47 MIN REGION Vestlandet Thor Manum Tlf E-post: Espen Lockert Tlf: Epost: I farvannet av McKinsey og FMR nærmer vi oss slutten på et hektisk år. Og med det står både implementeringen av OMT og personell-løpet for GIS sitt strategiske konsept for døren. Det foregår så mye med alle disse omstillingene per nå, at vi ikke er i nærheten av å ha spalteplass her i min region til en brøkdel av prosessene vi tar del i. Noe av det mest vesentlige som skjer fremover er endringene som gjøres for forskjellige stillinger ved nesten samtlige avdelinger. Vi vet det er mye urolighet og usikkerhet blant medlemmene nå som personell-løpet begynner å skje. NOFkontoret i Sjøforsvaret oppfordrer den enkelte til å søke så mye informasjon som overhodet mulig, slik at man tar kontroll over egen hverdag når personell-løpet går! Vi sender ut relevant info så ofte vi kan på fis-basis, og anbefaler dere alle til å faktisk lese det vi skriver. Felles info blir dog veldig generell, så hvis det er spesifikke ting dere lurer på rundt noe som helst av dette, tar dere bare forbindelse med enten Thor eller Espen, som vil være mer enn behjelpelige med å gi dere den infoen vi har. Vi tar også mer enn gjerne turen ut til avdelingene for å holde infomøter og briefer ved behov. Det siste fordrer dog at både vi og dere har tid, og at dere lar oss vite om dere ønsker et slikt møte, samt hjelper oss bittelitt med fasiliteringen rundt det ved din avdeling. Østlandet Torbjørn Liestøl, Mobil: E-post: tl@nof.no Tor Egil Vangstad Tlf E-post: tev@nof.no OMTV/HTV FLO Det dreier seg mye om ny ordning for militært tilsatte om dagen. Her kommer noen refleksjoner om prosessen så langt, men først noen ord om rollen som tillitsvalgt. Vi skal selvfølgelig understøtte Stortingets vedtak om innføring av ny personellordning. Samtidig skal vi etterprøve, nyansere og problematisere både enkeltelementer og prosess. Det innebærer at vi må tørre å stille de vanskelige spørsmålene, gi ærlige tilbakemeldinger og komme med begrunnede argumenter. Dette gjør vi ikke for å ødelegge for innføringen, Farhad Fard Tlf E-post: ff@nof.no snarere tvert imot, det er vårt bidrag til å gjøre ordningen så bra som mulig. Heldigvis opplever jeg at de aller fleste forstår og respekterer rollen, selv om det kan gå en kule varmt på sak. Så til selve innføringen. Rekkefølgen gir uten tvil utfordringer. Vi starter innføringen av ny ordning uten å ha på plass hverken nye forvaltningsregler eller nytt lønnssystem. Det er greit at dette er en kalkulert risiko, men det gjør jobben vanskeligere for alle parter. Informasjonsbehovet oppleves som stort, uten at vi strengt tatt vet veldig mye. Hæren tilsetter i disse dager en rekke befal i OR-8- og OR-9-stillinger. I prosessen vektlegges personlige egenskaper høyt. Søkere vurderes og intervjues for å kunne selektere på et best mulig grunnlag. Til slutt sendes innstillingen til Forsvarsjefens råd for tilsettinger for beslutning. Jeg vil berømme Hærens midlertidige sersjantmajorer for solid arbeid i intervjuene. Spørsmålet jeg stiller meg er om vi kulturelt er modne for å se løytnanten gå forbi majoren i konkurransen, med personlige egenskaper som hovedargument. Til slutt vil jeg bare føye meg inn i rekken av de som virkelig håper på en julegave i form av nye lønnsrammer for alle i et nytt system. Kennet Bergland Tlf E-post: kb@nof.no Overgang til etat, innføring av ny ordning for militært tilsatte, FMR og utfordrende økonomi i Forsvaret. Alt påvirker både den nye etaten, Forsvarsmateriell og FLO. Det neste året vil kunne bli særlig omstillingspreget for mange i FLO av i dag. OR/OF. FLO har i skrivende stund ikke involvert partene i prosess i retning av å definere den enkelte stilling. Dette skal drøftes og synliggjøres, levert som et krav til FLO. LØNN. Også ny etat favnes av Hovedtariffavtalen (HTA) i staten, herunder lokale lønnsforhandlinger HTA Særlige og endrede forhold som treffer deg kan, uavhengig av prosessen, være grunnlag for en ny vurdering av din lønn. Ta kontakt med din tillitsvalgte om du trenger tips! MILITÆR KOMPETANSE I FORSVARS- MATERIELL. Vi er kjent med rykter om at etaten er tenkt sivilisert over tid. Arbeidsgiver har avkreftet en konkret intensjon om sivilisering per tid. NOF ser like fullt et økt trykk i retning av sivilisering av ikke-operative stillinger i Forsvaret generelt. NOF mener at rett militær kompetanse er kritisk viktig også fremover. FORTSATT STØTTE. Fase II og III i opprettelsen av Forsvarsmateriell vil sannsynligvis medføre vesentlige organisatoriske endringer. NOF vil fortsatt representere deg, uavhengig om du blir værende igjen i FLO eller overføres til ny etat. Vi skal påse at regler og avtaleverk blir fulgt. Vi skal borge for en reell medvirkning i tråd med Hovedavtalen i staten. God jul, godt nytt år! 4/2015 NOF l 47

48 FIF 3.0 Klart for nytt LOGISTIKKSYSTEM Fra januar 2016 tar Forsvaret i bruk FIF 3.0. Det gir 7600 ansatte innen logistikk, økonomi og HMS nye og bedre arbeidsverktøy, og i tillegg får alle ansatte et nytt HMS-verktøy. MARTHE BOYE HAAKONSEN (tekst) Den nye logistikk-, HMS- og økonomiløsningen i FIF er svært omfattende og innebærer betydelige forbedringer for Forsvaret. Den største gevinsten er at vi får et helthetlig forvaltningssystem for hele Forsvaret. Det vil si at vi nå kan planlegge alle ressursene våre i ett og samme system, forklarer prosjektleder Tommy Gripp Lund i Logistikkprosjektet. KREVENDE INNFØRING. I løpet av 2016 skal FIF 3.0 være implementert, noe som kan by på utfordringer. Det nye systemet er helt avhengig av gode data som vedlikeholdes kontinuerlig, og dette er noe alle avdelinger i Forsvaret er ansvarlige for å bidra til. Utfordringen blir om disse dataene er tilgjengelige, slik at vi klarer å holde tidsplanen vår, forklarer oberstløytnant Lund. Ny teknologi innebærer dessuten nye måter å utføre arbeidsoppgaver på. Det er svært viktig at fagmyndighetene gir instrukser om hvordan systemet skal tas i bruk, og at alle avdelinger\ følger disse retningslinjene, hvis ikke, vil det ikke fungere etter intensjonen, utdyper han videre. Hvor store endringene blir for den enkelte ansatte, er avhengig av fagområde. Mange må lære seg et nytt system, og i tillegg må en del ansatte innen vedlikehold, materiellforvaltning og deployert løsning arbeide i både gammelt og nytt system i en periode. Det blir tungvint for ansatte å jobbe i to systemer samtidig, men det må til. Vi innfører FIF 3.0 til ulike tidspunkt for å opprettholde tilfredsstillende beredskap i Forsvaret. Data for hvert våpensystem må flyttes over fra gammelt system til nytt, og alle data kan ikke flyttes samtidig, forklarer Lund. Ansatte som jobber innen økonomi og styring, anskaffelse, forsyning, HMS og Plan for innføring av FIF 3.0: Forsvarets våpensystemer driftsettes i FIF 3.0 til ulike tidspunkt i strukturforvaltning, tar FIF 3.0 i bruk 4. januar De som jobber med vedlikehold, materiellforvaltning eller deployert løsning, vil ta FIF 3.0 i bruk til ulike tidspunkt i løpet av 2016, avhengig av hvilke våpensystemer de arbeider med. ENKLERE SAMARBEID. Hærens, Sjøforsvarets og Luftforsvarets egne logistikksystemer (EDBVT, DNF og IMAS) skal derfor fases ut og erstattes av SAP i løpet av Vi får et nytt system som erstatter flere andre. Ledere vil kunne bruke mindre tid på å sammenstille rapporter og mer på operativ ledelse, fordi all informasjonen finnes i samme system. Det gir et korrekt og oppdatert situasjonsbilde, som medfører at vi kan reagere raskere, forteller oberstløytnant Lund. I FIF 3.0 skal data kun registreres én gang og deretter gjenbrukes på tvers av avdelinger, fagområder og prosesser. For logistikkmedarbeidere vil det medføre at noe mer data enn tidligere må registreres. Når alt foregår i samme system blir det imidlertid enklere å samarbeide og planlegge på tvers av fagområder, for eksempel mellom forsyning og vedlikehold. Slik kan Forsvaret i større grad unngå situasjoner der en fregatt blir liggende til kai, eller et helikopter blir stående på bakken, fordi delen som trengs ikke er tilgjengelig, utdyper oberstløytnant Lund. OMFATTENDE OPPLÆRING. Alle som trenger det, får tilpasset opplæring. Alle ansatte i Forsvaret får tilgang til det nye HMSverktøyet fra januar 2016, og skal fullføre et e-læringskurs, mens rundt 5000 ansatte skal delta på mer omfattende klasseromkurs. Kursene gjennomføres over en tidsperiode, fra november 2015 og gjennom 2016, ut ifra når den enkelte skal ta FIF 3.0 i bruk. Innkallinger til opplæring sendes ut i god tid i forkant. Søk etter Logistikkprosjektet på intranett for å lære mer. 48 l NOF 4/2015

49 PENSJONISTUTVALGET NOF/PENSJONISTUTVALG informerer om sin aktivitet Vi i Norges Offisersforbund har i mange år hatt et eget pensjonistutvalg (PU). Utvalget skal blant annet være forbundets rådgivende organ i spørsmål som angår forbundets pensjonister. KJELL TVEITEN (tekst) PU mente det var viktig å bedre dialogen med pensjonistene for å få frem deres mening om aktuelle spørsmål, slik som pensjon og forsikring, og samtidig bedre kontakten med eget lokallag. Flere alternativer ble drøftet, men PU bestemte seg til slutt for å gjennomføre konferanser for forbundets pensjonister. For å finansiere konferansene ble det på landstyremøte i 2008 vedtatt å innføre en aktivitetsstøtte på kr 150,- pr. år. NOF/PU har så i etterkant arrangert regionvise konferanser i Oslo (2008 og 2012), Bodø (mai 2009), Ørland (okt. 2009), Bergen (sep. 2010), Kjevik (feb. 2011), Bardufoss (sep. 2011), Rygge (feb. 2012) og Harstad (sept. 2013). Etter konferansen i Oslo i 2012 ble det foretatt en evaluering. Det ble besluttet å dele landet i bare to regioner. En i nord og en i sør. I tillegg skulle våre nesten-pensjonister (medlemmer fra ca. 55 år) inviteres, og vi ville prøve å få til et mer sosialt opplegg med overnatting under konferansene. Konferansen i Harstad i 2013 var den første etter det nye opplegget, med stor deltakelse. Her snakket vi særlig om den nye pensjonsreformen som ble iverksatt 1. januar 2011, og hvilken betydning dette har for personell med særaldersgrense, tjenestepensjon og samordningen til folketrygden når vi passerer 67 år. Foredragsholder var Tone Westgaard fra Statens pensjonskasse, som svarte på mange finurlige spørsmål fra deltakerne. Ellers ble forbundets forsikringsordninger gjennomgått av FRITV Thor Manum. PU er veldig fornøyd med den nye konferanseformen, og tilbakemeldingen fra medlemmene var også meget gode. I 2015 ble konferansen for Sør-Norge I 2016 planlegges en konferanse for Nord-Norge på Sydspissen i Tromsø i dagene mai for 45 personer med overnatting i enkeltrom. Foto: Martin Jutkvam arrangert om bord på Color Line, med tur/ retur Oslo-Kiel med 40 deltakere. Påmelding var så stor at loddtrekning måtte til. I 2016 planlegges en konferanse for Nord-Norge på Sydspissen i Tromsø mai - for 45 personer med overnatting i enkeltrom etter følgende tentative program: Foredrag fra Statens pensjonskasse om nye pensjonsreformen/tjenestepensjon, fleksibelt uttak av folketrygd mm Foredrag i regi av PU ordning for militært personell Erstatningsordningen for internasjonal tjeneste Forbundets forsikringer/advokatforsikring/kontingenttrekk Sosialt samvær Fremmøte lunsj/avreise lunsj Utlysning/påmelding til konferansen vil skje tentativt i februar/mars med skriv til medlemmene. Konferansen vil ha størst verdi for medlemmer mellom 55 og 67 år. Vi håper våre pensjonistmedlemmer i nord setter av datoene for konferansen mai. 4/2015 NOF l 49

50 FYFO-FORUM Er du klar for Birken? Kurt Jomar Breistrand er godt i gang med det andre året som kadett på Luftkrigsskolen. Han er en ivrig langrennsløper med merket i Birken som største mål for denne vinteren. Vi har bedt ham om å komme med noen treningstips. FOTO: STEFANO ZATTA - MADSHUS HARALD RISHOVD (tekst) Kurt Jomar (35) startet med seriøs langrennstrening for noen få år siden, og har trent mye på ski det siste året. Lange turrenn står øverst på lista. Besteplasseringen så langt er topp 20 av drøye 6000 i Försvarsmaktsvasan, en egen konkurranse for yrkesmilitære som går i samme drøye 90 km lange spor som selve Vasaloppet og arrangeres sammen med Öppet Spår mandagen før. Han er også en ildsjel i Luftkrigsskolens langrennsgruppe. Kurt kommer opprinnelig fra Selbu, men har bodd i Trondheim siden 1997, en by som passer perfekt for alle som liker å lange ut innover i marka. FRITHJOF NANSEN. Få ting er «norskere» enn det å gå på ski. To parallelle skispor som beveger seg innover i terrenget er et kjent motiv både fra gamle malerier, postkort og tidsskrifter. Det er mange år siden Frithjof Nansen uttalte at skiløping i fri natur er «idrettenes idrett». Fremdeles er det ingen land i verden som har et så glødende forhold til skiløping som aktivitet og langrenn som idrett, som oss nordmenn, noe gode deltakere i Birkebeinerrennet viser. LANGE TRADISJONER I BIRKEN. Birken er en tøff test av fysisk form. Mange yrkesmilitære går rennet med stor iver og bruker mye av året til å forberede kroppen på den 54 kilometer lange turen fra Rena til Lillehammer. Det kreves ikke så store treningsmengder for å fullføre med relativt god stilkarakter, men hvis du har ambisjoner om merket, er treningsopplegget veldig viktig. SKI, STAVER OG STØVLER. Godt utstyr er viktig, men det trenger ikke å ta helt av! Det viktigste er at skiene har et spenn som passer til deg, både med tanke på teknikk, vekt og fysisk form. Husk at slitne lår og legger gjør det vanskeligere å få feste etter mange mil på skiene velg et spenn som er lett å trå ned for god kontakt med snøen. Dernest må skiene ha en sålestruktur som passer føret på renndagen. Lever dem inn til slip et par uker før Birken, så rekker du å teste strukturen før selve løpet. Nøyer du deg med ett par ski, anbefales ofte såkalte tørrsnøski ski med et relativt lavt spenn og lang smøresone for tørrvoks. Vil du gardere deg med to par ski, så velger du et par tørrsnøski og et par våtsnøski for klisterføre. Støvlene må passe foten din, egne seg til klassisk teknikk og ikke minst være varme. Hvis du ikke er veldig dyktig på ski, eller sliter med ustabile ankler, så er såkalte kombistøvler med en avstivet mansjett ofte å foretrekke på grunn av større stabilitet sideveis. Stavene bør selvsagt være lette, men må også tåle ublid behandling i store startfelt. PÅ KROPPEN. Kle deg lagvis. Innerst mot kroppen bruker du syntetisk sportsundertøy som effektivt transporterer svetten vekk fra kroppen, slik at du føler deg tørrere. Ofte er dette tilstrekkelig under det ytterste laget; er det kaldt, trekker du på deg en tynn ullgenser i tillegg. Ytterst har du et vindtett lag. Husk at ytterlaget også må kunne ventilere bort fuktighet og varme, det vanligste er en lett jakke i vindtett mikrofiber med god ventilasjon på ryggen, og en bukse med mikrofiber i front og et mer pustende materiale på baksiden. Dette er tilstrekkelig så lenge du er i bevegelse. Hvis du tenker at turen også skal inneholde en lengre rast, eller at været er utrygt, så kan du med fordel legge en isolasjonsjakke i sekken. På hendene bruker du tynne langrennshansker med forsterket grep. På hodet bruker du en tynn langrennslue i kombinasjon med en hodebøyle med 50 l NOF 4/2015

51 FYFO-FORUM Hva skjer i kroppen? Langrenn er en kondisjonsidrett som gir en solid og sunn treningseffekt for hjerte, kretsløp, lunger og luftveier samt muskulaturen i omtrent hele kroppen. En sterk langrennsløper har god kjernestyrke i midje, buk og rygg, solid stakestyrke i overkroppen og kraft nok i låra til kjappe, solide fraspark selv etter 50 km på ski. Liker du å lese om skiløping? Eller har du en samboer som løper på ski? Her er to sikre julegavetips til ekte skientusiaster: «Hva jeg snakker om når jeg snakker om langrenn»: Forfatter Thorkild Gundersen i samtale med kjente personer om deres forhold til langrenn. ISBN/EAN: «Birken»: Forfatter Thor Gotås. Alt om Birkebeinerrennet, spennende personligheter, artige historier og mye mer. ISBN To forslag til treningsuker Kurt Jomar skal gå Birkebeinerrennet for første gang i vinter, og har laget en treningsplan basert på grunnleggende prinsipper. Målet er å klare merket. Øktene i disse programmene kjøres primært på ski, men kan også kjøres som løping eller på rulleski. Han poengterer at man må være grundig med oppvarmingen før og nedtrappingen etter hver økt. Husk dessuten tørt skift til å dra på deg før du setter deg i bilen og kjører hjem forkjølelse er langrennsløpernes verste fiende! TRENINGSUKE I SLUTTEN AV DESEMBER: Her er vi fremdeles i en grunntreningsfase. Fokus er volum, teknikk og restitusjon. Intensitetssonene er de samme som beskrives på olympiatoppen.no. MANDAG: 6x4 minutter intervaller, i4 + en økt med svømming TIRSDAG: 1 2 timer rolig langtur, i1 ONSDAG: 6x10 minutter terskelintervaller, i3 TORSDAG: Styrketrening i slynge, fokus på kjerne- og stakemuskulatur FREDAG: 1 2 timer rolig langtur, i1 eventuelt fridag HELGA: 3 4 t rolig langtur, i1 TRENINGSUKE I SLUTTEN AV FEBRUAR: Nå er det bare tre uker igjen til Birkebeinerrennet, og spissingen av formen starter. Kjør intervallene hardt, samtidig som du må tørre å la to av langturene være helt rolige. Likt antall økter, men generelt kortere intervaller og en gradvis nedtrapping mot rennet. MANDAG: 5x2 minutter intervaller, i4 i5 TIRSDAG: 1 2 timer rolig langtur, i1 ONSDAG: 7x6 minutter terskelintervaller, i3 TORSDAG: Svømming. Teknikktrening friteknikk (snill med kroppen, god trening) FREDAG: 1 2 timer rolig langtur, i1 LØRDAG: 10x2 minutter kortintervaller i3 i4 som del av en lengre tur SØNDAG: 3 4 t rolig langtur, i1 ørevarmere. På føttene har du ett eller to par ikke altfor tykke ullsokker. Skal du på en lengre tur med sekk, putter du ekstra lue, hansker og sokker i sekken. RESTEN AV UTSTYRET. Det er ikke vanskelig å bruke en god månedslønn på langrenns-utstyr. Hva du vil gjøre er selvsagt opp til deg, men du bør i hvert fall investere i et bord med en smøreprofil samt elektrisk smørejern og det du trenger av tørrvoks, klister, glidvoks, skirens og andre prepareringsprodukter. I sin enkleste form kommer du langt med to til tre tørrvokser for området 0 C til ca. -12 C, en voks for våt nysnø, universalklister, en universalglider, skirens, rensepapir, en nylonbørste samt en pleksisikling. Vil du lære mer om skipreparering, anbefales filmene på www. swixschool.no. 4/2015 NOF l 51

52 PRODUKTNYTT Artikkel laget av Harald Rishovd. Birkebeinerski Utvalget av langrennsski er stort. Her er noen eksempler på aktuelle modeller for Birken både topp racingski for deg med ambisjoner om merket, og litt «snillere» modeller for deg som vil ta det mer som en tur. Både Atomic, Madshus og Salomon valgte ski med integrert fell da vi ba om mosjonsski kanskje på tide å revurdere synet på smørefrie ski? Madshus Terrasonic IGS Lette langrennsski med integrert fell i stedet for tradisjonell smøresone for festevoks, er vinterens store nyhet. Kom for fullt på slutten av forrige vinter, nå er det bånn gass fra alle de store produsentene! Fellen på Terrasonic IGS er laget av en kombinasjon av nylon og Mohair for best mulig glid på alle snøtyper. Innsvinget midje for bedre kontroll i dårlige spor. Lengder: cm Mål: mm Salomon Aero 9 Skin Revolusjonerende smørefri marka- og treningsski med integrert fell som gir sikkert feste og god glid. Krever ingen kunnskap om smøring. Her er det bare å feste støvlene til bindingene og legge i vei innover i marka, uten å tenke på festesmøring. Mindre tid i smøreboden betyr mer tid i skisporet Mål: mm Lengder: cm Veil pris kr 3750,- inkl. binding Veil pris kr Veil pris kr 7200,- 3499,- FOTO: STEFANO ZATTA/MADSHUS Fischer Speedmax Classic Cold NIS Disse har du sett mye på tv! AirCore HM karbonkjerne gir skiene liv, stabilitet og lav vekt, mens karbon i tupp og bakski gir god pendel. Har spesielt gode egenskaper på finkornet snø og kaldt føre. Laget med lengre trykksone som passer best på fastere underlag. Finnes også som Speedmax C-Special og Speedmax Classic Plus. Mål: mm Lengder: cm Madshus Redline Classic Topp racingski for konkurranser på høyt nivå, enten det handler om Norgescup, 5-mila i Kollen eller Birken. Skiene har den velkjente 3D-konstruksjonen til Madshus med en superlett PR100 X kjerne, Triaxial karbonramme og lynrask P200 Nano såle. Finnes også som Cold og Plus for tørr eller fuktig snø. Lengder: cm Mål: mm Veil pris kr 3900,- 6999,- Veil pris kr Atomic Sport Pro Skintec Er du glad i å gå fort på ski, men ikke så glad i å legge på festesmøring? Da er Sport Pro Skintec et interessant alternativ. Rask, smørefri ski med integrert fell i sålen; her trenger du bare å legge på glider i glidsonene framme og bak før du langer ut mot nye mål. Finnes også som egen dameutgave. Lengder: cm Mål: mm 52 l NOF 4/2015

53 Allround alpinski Utvalget av alpinski er større enn noen gang, og det er antall bruksområder også. Skal du på skiferie, er det smart å klare seg med ett par ski i bagasjen. Her er noen aktuelle til-alpenemed-kun-ett-skipar-modeller. FOTO: PETER MATHIS/VÖLKL SKIS Allroundski herre Völkl 100Eight Völkl har høstet stor suksess med sine frikjøringsski. Nye 100Eight er utviklet for å være den perfekte allroundskien for kjøring i og utenfor preparert bakke. 3D-konstruksjon gir lav egenvekt og lav svingvekt, noe som kombinert med rikelig innsving, rocker og taper gir en utrolig lettkjørt og anvendelig ski. Finnes også som 100Eight Pink for damer. Radius: 22 m (181 cm) Mål: mm Lengder: cm K2 Pinnacle 95 Allsidig frikjøringsski med en tredelt kjernekonstruksjon. Tre og metall langs kantene øker vridningsstivhet, kantgrep, stabilitet og fleks. Midje, tupp og bakski av et lettere komposittmateriale reduserer vekt og dermed også svingvekten betraktelig. Lettsvingt og rask på kant gir egenskaper som en bred carvingski i bakken. All-Terrain Rocker i tupp og bakski samt en lang taper. Veil pris kr Radius: 17 m (184 cm) Mål: mm Lengder: cm EVI 350 Violent Dette er den mest allsidige modellen EVI Skis lager. Er bygget med glassfibersandwich rundt en kanalfrest kjerne av poppel og ask. Den har nok innsving til at det drar godt i bakken, samtidig som den klarer alt av snø og føre. Super ski for deg som vil gå alt fra topptur i løssnø til å kjøre hardpreparert bakke med samme utstyr. Radius: 21m (182 cm) Mål: 106 mm midje Lengder: cm Veil pris kr 6499,- 7746,- Veil pris kr Allroundski dame NORDICA Cinnamon 72 CA EVO Nordica har et rykte for å lage raske, raceinspirerte ski. Cinnamon er en lettsvingt ski bygget rundt en sandwichkonstruksjon med delt trekjerne og glassfiber. Gir nok kraft til skjærende svinger på alle snøforhold i bakken. Moderat profil gir mindre aggressive svinginnganger. Kommer med N ADV P.R. EVO bindinger med DIN Mål 122, ,5 Radius 13,5 m (160 cm) Lengder cm Blizzard Black Pearl Lett frikjøringsski til dame. Allsidige under alle forhold; byr på gode egenskaper i bakken, flyter bra i puddersnø og er lett nok til å bruke til skibestigning. Har en solid sandwichkonstruksjon, lav rocker framme og bak og Flipcore trekjerne. Passer like bra med vanlige alpinbindinger som turbindinger med gåfunksjon. Radius: 17 m (166 cm) Mål: mm Lengder cm Veil pris kr Veil pris kr 6499,- 5999,- 6999,- med bindinger Taper: At skien smalner jevnt fra tuppen og bakover. Gir bedre stabilitet i dyp puddersnø. Rocker: Omvendt spenn (tenk gyngestol). Gjør det lettere å starte en sving med brede ski. Sandwichkonstruksjon: At kjernen er limt med flere lag på hverandre. Innsving: At midjen er smalere enn tupp og bakski. Avgjør skiens svingradius. 4/2015 NOF l 53

54 JULEGAVETIPS Artikkel laget av Harald Rishovd. Julegavetips Julen nærmer seg; her har du noen spennende gavetips til ham og henne. Avansert GPS-klokke Suunto Traverse er en ny og avansert GPS-klokke for deg som ferdes mye i naturen, enten det handler om tur, trening eller øvelse. Byr på avansert høydemåling via FusedAlti, måling av antall høydemeter per time og totalt antall høydemeter. Har også tilstrekkelig bakgrunnslys til at du finner utstyret i teltet uten å måtte bruke hodelykten. GPSantennen er integrert rundt klokkehuset. Track-back, 100 timers batteritid med aktiv GPS/GLO- NASS, klokkehus av kompositt og rustfritt stål og reim av 24 mm bred gummi. Veier 80 gram Veil pris kr 3600,- Veil pris kr 4990,- Ta med deg «stereoanlegget» på tur Vi har tidligere presentert vellydende rørforsterkere fra amerikanske Peachtree her i Befalsbladet. Shift er en ny kombinert hodetelefonforsterker og DAC som passer perfekt som julegave for offiserer som nyter musikk med god lyd når muligheten byr seg sammen med et par bra hodetelefoner og musikk via en høyoppløst strømmetjeneste er resultatet så bra at man nærmest må klype seg i armen. Veil pris euro 819 uten bindinger FOTO: COLOURBOX.COM Veil pris kr 5999,- Liten, vakker og velspillende rørforsterker Se for deg følgende: Et lite rom med dempet belysning, en god lenestol, et par nye album på spillelisten, et par små og lettdrevne høyttalere og en liten rørforsterker som gløder svakt. Fristende? Da kan det hende at du bør sjekke ut den vesle N3 fra Miniwatt. Forsterkeren byr bare på 3,5 watt pr kanal, men disse er til gjengjeld av en svært så vellydende karakter. Har du et par lettdrevne høyttalere med snill impedanskurve, så holder dette til å la stemmen til Kari Bremnes forføre deg. Du har vel en «Growler»? Det vokser stadig frem nye mikrobryggerier, og flere av dem selger brygg i «løs vekt». Da er det kjekt med en solid flaske som du kan putte i sekken og sykle bortom bryggeriet for å fylle opp. Hydro Flask Wide Mouth Growler er isolert og fungerer som en termos som holder drikken kald i 24 timer og varm i 6 timer. Den store åpningen gjør den enkel å helle av, lett å rengjøre og den passer også på en del av de vanligste håndholdte vannrenserne på markedet. Funker selvsagt like bra til kakao og saft som til øl. Laget i 18/8 Pro Grade rustfritt stål med pulverlakkert utside og er helt fri for BPA og phalater. Veil pris dollar 55$ Snøbrettkjøring på japansk Trodde du at snøbrettkjøring bare handler om kule kids og syke hopp? Tro om igjen, i Japan har det vokst frem en sterk, alternativ snøbrettkultur som raskt sprer seg mot vår del av verden. Det hele handler om å bruke fjellet til å kjøre surfinginspirerte svinger. Kjørere som Taro Tamai og Kazushi Yamauchi er allerede presentert i mange snøbrettfilmer, og brett fra nisjeprodusenter som Gentemstick og Moss brer seg mot vår del av verden. Moss U4 er siste versjon av et brett som har blitt produsert og videreutviklet gjennom 25 år. Det er 151 cm kort, og fungerer til alt fra carving i preparert bakke til kreativ leik i tett skog. Lurer du på hva dette handler om? Søk på Snowsurf på Youtube l NOF 4/2015

55 Leica D-Lux Ingen andre kameraprodusenter har satt sitt preg på historien som tyske Leica. D-Lux er et brukervennlig kompaktkamera med 16,8 mp bildebrikke. Kombinert med et skarpt objektiv som tilsvarer et mm, en blenderåpning fra gode f1.7 og hele som høyeste ISO-verdi, er dette et tur-, reise- og hverdagskamera for deg som mener noe med fotografiene og ikke bare knipser bilder! Veil pris kr Bærbar godlyd Musikk og god lyd er en viktig del av livet for mange av oss. Problemet kan være å ta med hele stereoanlegget på tur. Med dagens strømmemuligheter har det heldigvis åpnet seg mange nye muligheter. Aero- Sphere er en serie med portable høyttalere fra sveitsiske Geneva. Modellen Large har høstet glimrende kritikker i for eksempel fagbladet Lyd & Bilde, som kaller den for et «musikalsk Columbusegg». De fem (!) innebygde forsterkerne yter til sammen 100 watt, og den aktive høyttaleren lyder like bra som den ser ut. Veil pris kr 6995,- Veil pris kr 4599,- *inkl. pulsbelte Veil pris kr 949,- 2799,- Funksjonell skijakke for damer Norrøna Lofoten Alpha er en revolusjonerende skijakke som gir høy grad av isolasjon samtidig som den puster godt. Kan brukes som en skalljakke for å gi beskyttelse mot vind og noe vann, eller som et mellomlag under en annen jakke og fortsatt tilby gode pusteegenskaper. Har et mykt og stille yttermateriale, og kan komprimeres kraftig. Polartec Alpha 100 isolasjon, PowerStretch mansjetter og forbedret hette. Veier kun 410 gram i str. medium dame. Veil pris kr 9595,- Trenger du en løpetrener? Har du planer om UltraBirken Løp neste sommer? Da trenger du en løpeklokke som hjelper deg å styre øktene. Forerunner 630 er den mest avanserte løpeklokka fra Garmin noensinne. Med funksjoner for løpedynamikk og nye fysiologiske målinger, får du informasjon som ikke har vært tilgjengelig tidligere. Aktivitetsmåling og tilkobling mot Connect IQ gir økt motivasjon og mulighet for å tilpasse enheten med ulike apper, klokkeskjermer og datafelt. *inkludert HRM-Run pulsbelte Hold varmen i vinter En body i merinoull er både komfortabel og hjelper deg å holde varmen. I tillegg unngår du kuldegliper i korsryggen. Men det samme plagget kan være litt tungvint når man må på toalettet. Løsningen er den smarte Zipbody-en til Northern Playground. Den er laget i ull for å varme der du trenger det mest, og har glidelås for å brette ned hele stumpen. Laget av 70 % merinoull, 26 % polyester og 4 % polyamid. 4/2015 4/2015 NOF NOF l 55 l 55

56 UNDERHOLDNING 56 l NOF 4/2015