Prøveprosjekt. Forslag til ny arbeidstidsordning. Bell 412

Transkript

1 Prøveprosjekt Forslag til ny arbeidstidsordning Bell 412 Luftforsvaret ved Forsvarsstaben har fått godkjenning av lederne av hovedsammenslutningene i Staten og statens personaldirektør av å se på nye arbeidstidsordninger som et prøveprosjekt for helikopterskvadron Bell 412. Per Egil Rygg Generalmajor Generalinspektør for Luftforsvaret

2 Innhold 1 Arbeidstidsordning for Bell (helikopter) Bakgrunn Prosjektmål MÅLSETNING MED FORSØKSORDNINGEN FRA KMD Ny arbeidstidsordning Prøveperiode FORSKNING/EVALUERING Ansvar og rapportering LUFTVING DIF LUFTFORSVARET FST Finansiering og ressursbehov Styrende dokumenter... 5 Side ii

3 1 Arbeidstidsordning for Bell (helikopter) Luftforsvarsstaben (LST) er invitert, via Forsvarsstaben, fra Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) samt hovedsammenslutningene vedrørende prøveprosjekter i Staten som kan gi en effektivisering og fornying. LST har i dialog med sine undergitte avdelinger og fått inn gode innspill som igjen danner grunnlag for prosjektet. Det er en omforent forståelse hos arbeidsgiver, de tillitsvalgte og vernetjenesten om disse innspill. 2 Bakgrunn Helikoptermiljøet i Luftforsvaret er organisert under Bardufoss flystasjon/139 luftving, og ledes av en luftvingsjef. 339 skvadronen, som er en av skvadronene under luftvingen, opererer Bell- 412 flåten. Hovedsete av skvadronen er lokalisert på Bardufoss, mens resten opererer ut fra Rygge. Bell-412 miljøet sin hovedoppgave er styrkeproduksjon, opplæring av nytt personell og vedlikehold av operative utsjekker for personellet. Videre skal skvadronen støtte totalforsvaret med oppgaveløsning nasjonalt og internasjonalt. Helikopterstyrken støtter også og gir bistand til politi -og lensmannsetaten (bistandsinstruksen/håndhevelsesbistand), og står pr i dag på beredskap for å kunne bistå dem. Det er meget utfordrerne innen dagens avtaleverk å løse oppdragene mot det sivile samfunn, og parallelt styrkeprodusere i henholdt til gitte krav. De begrensede mulighetene dagens avtaler/bestemmelser gir, for å kunne finne gode fleksible løsninger innenfor arbeidstid, har virket negativt inn på arbeidsmiljøet. 3 Prosjektmål Målsettingen med prosjektet er å prøve å skape fleksibilitet og forutsigbarhet for både ansatte og arbeidsgiver. Dette ved å gi mulighet for en komprimering av arbeidsplanen i perioder. Det er et viktig moment for partene lokalt at det gis mulighet for en fleksibilitet som gir arbeidstakere innflytelse på egen arbeidstid gjennom reell medbestemmelse, og kan bidra til et godt arbeidsmiljø og en god og ansvarlig ledelse. Det er videre en mulighet for at denne fleksibiliteten kan redusere de negative virkningene av dagens arbeidstidsordninger for personellet. Dette gir en mulighet til å prøve ut arbeidstidsordninger som er ønsket av de ansatte, lokal sjef, vernetjenesten og de tillitsvalgte. Dette mener LST vil ha en positiv effekt på arbeidsmiljøet og virke mindre belastende for personellet. 3.1 Målsetning med forsøksordningen fra KMD Målet med førsøkene fra KMD sin side er å oppnå resultater innen ulike temaer, og det bør tilstrebes en best mulig allsidig dekning av følgende temaområder: En mer livsløpsorientert og aldersorientert personellpolitikk Et styrket arbeidsmiljø med større trygghet mot trusler og vold Arbeidstidsordninger som bygger opp under helse, miljø og sikkerhet, innenfor lov og avtaleverk Større bruk av heltid for å redusere omfanget av deltid og midlertidig tilsetting Bedre tilrettelegging for å redusere sykefravær Frigjøring av tid til økt kompetanseutvikling innenfor arbeidstiden Strategisk utvikling av ansattes kompetanse, og andre temaer de lokale parter finner det hensiktsmessig.

4 Overtidsbruk Ressursbruk/ressurspådrag 4 Ny arbeidstidsordning Ny arbeidstidsordning er basert på følgende: Det har tidligere vært utredet hvordan man kunne få en bedret arbeidstidsordning for denne gruppen av personell, men det har aldri vært prøvd ut og vi vet derfor lite om hvilke positive synergier en form for turnus vil kunne få for denne gruppen. Vårt forslag er at man prøver ut en ny modell som legger opp til at mannskapene er tilstede 120 dager - 24/ 7, 60 dager normalt arbeidstid (N/A), og 180 dager fri. Det understrekes at de 180 dager med fri ikke genereres av selve arbeidstidsordningen, da ett årsverk normalt ligger på arbeidsdager. Ordningen vil derfor gi 50 til 60 dager ekstra fritid. I vårt forslag vil det i de 120 dager med 24/7 tilstedeværelse på jobb kunne gis fritt tilvist kvarter og fri kost for de ansatte som en del av ordningen. Det er viktig å presisere at man skal følge vernebestemmelsene for militær luftfart (BML) i tilstedeperioden. Vernet og flytrygging som er regulert i BML er strengere enn hva som er regulert i arbeidsmiljøloven. BML gir i utgangspunktet 10 timer sammenhengene passiv tid hvorav 8 av disse timer skal gis som søvn, samt at den har begrensninger på samlet flytid pr dag. BML gir ikke rom til, jfr AML 10-8 tredje ledd, å avtale seg ned til 8 timer døgnhvile. Følgende personellgruppe er i målgruppen for ordningen og kan benyttes i prosjektet; teknisk, mission support og operativt personell innenfor 339 skvadronen. Det skal utarbeides en årlig plan for når personellet skal på jobb for å sikre forutsigbarhet, samt at AML 10-3 (arbeidsplan) gjelder fullt ut. Den maksimale daglige arbeidstid reguleres av BML og kan ikke fravikes. Det skal være mulig for partene i ettertid å ha innsyn i arbeidstidene for å se arbeidstid, hviletid og fritid. Det skal fremforhandles en form for særavtale for ny arbeidstidsordning for prosjektperioden 5 Prøveperiode Prøveperioden settes til 2 år. Tentativ oppstartstidspunkt er satt til 1. august Prøveperioden skal forløpende evalueres. 5.1 Forskning/Evaluering Arbeidsgiver har en hypotese om at denne forsøksordningen med nye arbeidstidsordninger skal kunne bidra til: et bedre arbeidsmiljø oppgaveløsningen blir bedre Prøveprosjektet skal det gjennomføres forskning på/evalueres, noe som vil bli ivaretatt av en ekstern aktør. Hvordan dette skal gjennomføres er ennå ikke fastslått, men vil i hovedsak dekke temaområdene nevnt i pkt Ansvar og rapportering Luftving Partene ved 139 Luftving skal følge opp forsøksvirksomheten i det ordinære partssamarbeidet på informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter og i AMU. Rapportere til DIF annen hver måned, beregnet fra 1.mars 2016.

5 6.2 DIF Luftforsvaret Partene på driftsenhetsnivå (LST) følger opp forsøksvirksomheten i det ordinære partssamarbeidet på informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter og i LFAMU. Rapporter til FST, KMD og andre etater iht etablerte rutiner for prøveprosjekter relatert til forsøksvirksomhet i Staten. 6.3 FST Partene i Forsvaret etablerer en referansegruppe med Hovedsammenslutningsrepresentasjon der hvor også vernetjenesten er med, og annen hver måned. 7 Finansiering og ressursbehov Det er primært arbeidsgivers ansvar å finansiere forsøk/utvikling i staten. KMD og hovedsammenslutningene kan bidra med ressurser til prosjektledelse, dokumentasjon av forsøkene rådgivning, forskning og eventuell annen støtte. KMD og hovedsammenslutningene har ikke bevilget penger til prosjektet, da det for øyeblikket er vanskelig å forutse eventuelle merkostnader. Det må påregnes noe møtevirksomhet før oppstart og i evalueringsperioden, beregnet pr gang til ca kr 5000,- pr reise/opphold for hver deltaker. Arbeidsgiver dekker eventuelle merkostnader til prøveprosjektet. Kostnader knyttet til prosjektet skal innrapporteres til prosjektleder ved oblt Rolf Gulestø, LST/P. 8 Styrende dokumenter 1. Hovedtariffavtalen i staten (HTA) 2. Bestemmelse for militær luftfart (BML) 3. Arbeidsmiljøloven (AML) 4. Lokal informasjon- og samarbeidsavtale i Luftforsvaret 5. Arbeidstidsavtale for Forsvaret 6. Arbeidstidsavtale for Luftforsvaret 7. Luftforsvarets lønnspolicy