LIMNOLOGISK, LOKAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET I GJERSJØVASSDRAGET

Transkript

1 1 LIMNOLOGISK, LOKAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET I GJERSJØVASSDRAGET ste UTGAVE (Utbedres i løpet av 2015/2016) Øivind Løvstad Limno-Consult Norwegian Institute of Applied Limnology Dr. phil Øivind Løvstad, LIMNO-CONSULT Haugerudsenteret 1-7. P.B. 21, 0616 Oslo Mobiltlf: limno@online.no

2 2 INNHOLD Side: Konklusjoner 3 1. Innledning Eutrofiering og andre virkningstyper 1.2 Overvåkingsprogrammet 2. Resultater. Vannkvalitet Langsiktig utvikling 6 og (alger) 2.1 Gjersjøelva og Gjersjøen 2.2 Kantorbekken og Kolbotnvann 2.3 Greverudbekken 2.4 Tussebekken og Tussetjern 2.5 Dalsbekken 2.6 Fåleslora 3. Referanser 22 Vedlegg 1. Materiale og metoder 24 Klassifiseringssystemet Innsjøprøver Bekke- og elveprøver

3 3 KONKLUSJONER Overvåking av vannkvalitet og tiltak mot forurensning integreres slik at effektene av tiltak blir størst mulig til en lavest mulig pris. Det er eutrofiering (virkninger av næringsstofftilførsler) som fortsatt er den viktigste forurensningstypen. Fordi fosfor er den viktigste faktor for virkninger av eutrofiering vil de viktigste tiltakene fortsatt være rettet mot å redusere fosfortilførsler til resipientene. Følgelig bør det bli lagt hovedvekt på en fosforbasert kjemisk og biologisk vannovervåking (virkningstype eutrofiering). På grunn av økt nedbygging av nedbørfeltet vil det i fortsettelsen være en utfordring å legge vekt på andre virkningstyper som partikler, salt (målt som konduktivitet) og metaller (for eksempel jern). Data som anvendes er et resultat av overvåking i Oppegård, Ski og Ås kommune. NIVA har vært konsulent for Oppegård. Limno-Consult har vært konsulent mer eller mindre siden 1996 og har jobbet for PURA i perioden Denne rapporten er finansiert av Oppegård Velforening. En del av tabellene og konklusjonene er tatt fra rapporter skrevet for Ski og Ås kommune. Resultatene viser at fosforkonsentrasjonen (målt som total fosfor () eller total reaktivt fosfor ()) ofte ikke har økt nevneverdig eller er for nedadgående. Samtidig viser resultatene at saltholdigheten (målt som konduktivitet) er høy eller økende. (I Gjersjøen har konduktiviteten økt fra 77 til over 240 µs/cm siden 1955). Den økologiske tilstand målt ved hjelp av algeindikatorer (planktonalger (P-ALG) og begroingsalger B-ALG)) viser at samtlige av hovedlokalitetene (bl.a. de største tilførselsbekkene til Gjersjøen) har en økologiske tilstand som er moderat eller dårlig dvs. lokalitetene er at risk og det kreves tiltak). Dette skyldes bl.a. høy konduktivitet og/eller høye konsentrasjoner av potensielt giftige metaller. Det vil bli lagt betydelig større vekt på å undersøke den økologiske tilstand i henhold til EUs vanndirektiv i Behov for tiltak: Dette gjelder spesielt lokaliteter som har moderat eller dårligere økologisk tilstand. Viktige tiltak er fortsatt å redusere tilførsler av kloakkfosfor fra tettsteder og spredt bebyggelse. I tillegg er det viktig å redusere gjødslingen av fosfor i landbruksområder. Det må bli større kontroll av utlekkingen av salter og metaller som følge av kjemikaliebruk i landbruket og nedbygging, dvs. avrenning fra tettsteder, veier og deponier. Nedbygging av større arealer må planlegges mer nøye. For enkelte vannforekomster som er sterkt forurenset kan det være nødvendig å bestemme best mulig økologisk potensial og utvikle såkalte Byvasssdrag med så høyt biologisk mangfold som mulig. Gjersøvassdraget i Oppegård kommune er inndelt i følgende vassdrag: - Gjersjøelva og Gjersjøen - Kantorbekken og Kolbotnvann - Greverudbekken - Tussebekken og Tussetjern - Dalsbekken - Fåleslora

4 4 1. INNLEDNING 1.1 EUTROFIERING OG ANDRE VIRKNINGSTYPER Eutrofiering Eutrofieringen er et resultat av økte næringsstoffer med økt algevekst som resultat. Graden av eutrofiering måles som trofigrad (5 klasser) og mengde og andel av blågrønnbakterier og alger. Fosfor er vanligvis den mest vekstbegrensende faktor for blågrønnbakterier og alger. Eutrofieringen er nå mer eller mindre under kontroll. Fortsatt er det imidlertid problemer med kommunalt avløp, spredt bebyggelse og landbruksavrenning. Landbruket kan medføre betydelig erosjon og dermed partikkelforurensning som gir økte fosforkonsentrasjoner.. Ofte problemer med ikke tilfredsstillende avløpssystem i nedbygde områder (viktig å være klar over at ingen systemer er 100% tette). Virkningstyper som kan virke samtidig og påvirke eutrofieringen (bl.a. trofigraden og andelen blågrønnbakterier og problemalger) Virkningene størrelse er ofte avhengig av utslippsstørrelse eller resipientens nedbørfeltstørrelse (dvs. forurensning som direkte eller indirekte skyldes arealbruk (f.eks. jordbruk eller nedbygging av arealer. Dette fører til endringer i en rekke vannkvalitetsparametere (fundamentale limnologiske parametere). Ofte fører forurensningen til endret/redusert biologisk mangfold og dårligere.. Spesielt kan endringene være store i forbindelse med anleggsarbeide. Spesielt uheldig for vannmiljøet er veisalting og opprettelse av deponier, spesielt øverst i det tilhørende nedbørfelt (se punkt 1 og 2 nedenfor). De nedenfor nevnte effekter gjelder i større eller mindre grad hele Osloregionen (rundt Indre Oslofjord) (se for eksempel Løvstad 2004, 2009, 2011, 2013). 1.. Økt nitrogenkonsentrasjon. - Anleggsarbeide. Gjelder ofte i anleggsfasen (ofte over µg N/l). Dette skyldes bruk av sprengstoff. Vil vanligvis avta gradvis etter anleggsarbeide, men det er uklart hvordan konsentrasjonen kommer tilbake til opprinnelig tilstand. Fjerning av vegetasjonen vil antageligvis ha noe betydning for omsetningen og avrenningen i området. - Deponier/fyllinger. Fra enkelte deponier kan nitrogenavrenningen være betydelig. - Landbruksarealer. Spesielt kan avrenning fra landbruksarealer som følge av nitrogengjødsling være betydelig. 2.. Økt konduktivitet og metallkonsentrasjon - konsentrasjon av salter (ofte økning på over 200 µs/cm) og høyere konsentrasjon av metaller (for eksempel Fe (jern), Mn (mangan), Al (aluminium) og Cu (kobber) - Nedbygging/Anleggsarbeide. Her skyldes dette bl.a. kjemikalier brukt under sprengnings- og anleggsarbeidet, utlekking fra bygningsmaterialer og økt frigjøring av salter fra fjellgrunnen (som er sprengt til stein og grus som gir økt kontaktflate/areal til vannet). Denne deponieffekten er et tema som bør få økt oppmerksomhet. - Deponier/Fyllinger. - Veisalting. Direkte salting av vei er et betydelig problem. - Landbruksarealer. Avrenning fra landbruksarealer kan være betydelig. Noen områder har kalkgrunn (kalkrike bergarter) og har relativt høy konduktivitet og kalsiumkonsentrasjon men også her kan det være en betydelig økning.

5 5 I perioden har det vært en betydelig økning i konduktiviteten i mange lokaliteter (Under utredning) 3.. Endret fargetall (humusavrenning). - Fjerning av myr/skog. Grøfting. Fargetallet vil variere betydelig dersom all myr og skog fjernes (ofte betydelig reduksjon fra over 100 mg Pt/l til under 30 mg Pt/l). - Graving/overdekking av myr. Det motsatte kan skje dersom myr- og skogvegetasjon overdekkes/graves i. Ofte kan det da observeres økte tilførsler av rødebrunt vann (Sterkt jernholdig). Høye konsentrasjoner av metaller kan ofte måles. - Endrede klima/nedbørforhold. De endrede nedbørforholdene har stor innvirkning på avrenningsforholdene og økt fargetall er observert i mange vassdrag. 4.. Økt ph ( fra mindre enn 5-6 til over 8). Dette skyldes fjerning av forsurende stoffer knyttet til humusrikt vann, fjerning av skog og myrjord og fjerning av skog/natur. Biologisk materiale er skiftet ut med mer basiske bygningsmaterialer. Økosystemet er ikke lenger naturlig. I områder med kalkgrunn vil ph verdien også kunne øke noe. 5.. Økt turbiditet (mengde partikler i vannet) ved høy nedbørintensitet. Avbøtende tiltak kan være å lage sedimentasjonsbassenger. Økt fosforkonsentrasjon, spesielt ved høy turbiditet knyttet til høy nedbørintensitet. 6.. Gifteffekter (toksisitet). Spesielt økt konduktivitet og lavere biologisk mangfold i forurensede vassdrag gir grunnlag for å anta gifteffekter. Dette må imidlertid undersøkes nærmere med bl.a. toksisitetstester (se også punkt 2) 1.2 OVERVÅKINGSPROGRAMMET Program for overvåking av vannkvalitet i Gjersjøvassdragets vannforekomster (lokaliteter) gjennomføres hvert eller annethvert år avhengig av lokalitet og konsulent som anvendes. Data som anvendes er et resultat av overvåking i Oppegård, Ski og Ås kommune. NIVA har vært konsulent for Oppegård. Limno-Consult har vært konsulent mer eller mindre siden 1996 og har jobbet for PURA i perioden Denne rapporten er finansiert av Oppegård Velforening Hovedformålet er å bedre informasjonen om tilstand og utvikling i lokale vannforekomster, øke kunnskapen om forurensningskilder og gi et bedre grunnlag for planlegging av tiltak. Vannforekomster klassifiseres med vannkvalitet og tilstand for bestemte virkningstyper. I overvåkingen benyttes grad av eutrofiering (påvirkning av plantenæringsstoffer) til klassifisering av tilstand. Fosfor, begroingsalger, planktonalger og de viktigste nøkkelparameterne. I tillegg bestemmes i noen grad (status).

6 6 2. RESULTATER. VANNKVALITET Langsiktig utvikling og (alger) 2.1 Gjersjøelva og Gjersjøen Stasjon GJE1 - Gjersjøelva , , , , , middel ,65 TOC=6,8 økologisk tilstand Eutrofiering : Klasse: 1. (klassifiseringen for lite streng?) Høy konduktivitet Økologisk tilstand (alger): Langsiktig utvikling: Forverring? Mål ikke oppnådd. Fremtidige tiltak: Kommunalt avløp/ landbruksavrenning/ Salt- og metallavrenning Stasjon GJE - Gjersjøen Siktedyp (m) , , , Mg våtvekt/l Eutrofiering : Klasse 1-2 (klassifiseringen for lite streng?) Høy konduktivitet. en har økt fra mindre enn 80 til over 225 siden 1954/1955. Målte verdier av konduktivitet i Gjersjøen/Gjersjøelva i perioden Johansen NIVA-rapporter PURA Økologisk tilstand (alger): Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke oppnådd. Fremtidige tiltak: Kommunalt avløp/landbruksavrenning/salt- og metallavrenning Mål: ( < 10 µg P/l; god )

7 7 2.2 Kantorbekken og Kolbotnvann Stasjon KAN1 - Kantorbekken økologisk tilstand , , , middel TOC = 15 Eutrofiering : Klasse: 4 Høy konduktivitet Økologisk tilstand (alger): Klasse 3 (moderat) Langsiktig utvikling: Mål ikke oppnådd. Fremtidige tiltak: Kommunalt avløp/ Salt- og metallavrenning Stasjon KOL Kolbotnvann Siktedyp (m) Eutrofiering : Klasse: 3? Høy konduktivitet Økologisk tilstand (alger): Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke oppnådd Mål: ( <20 µg P/l; god ) Mg våtvekt/l Stasjon SKR1 - Skredderstubekken , ,

8 8 Eutrofiering : Klasse: 3-4 Høy konduktivitet. Høy nitrogen Økologisk tilstand (alger): Klasse 3 (moderat) Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke oppnådd Stasjon AUG1 - Augestadbekken , , ,9 13 Eutrofiering : Klasse: 3 Høy konduktivitet. Høy nitrogen Økologisk tilstand (alger): Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke oppnådd Stasjon MID - Midtoddbekken Eutrofiering : Klasse:? Økologisk tilstand (alger): Langsiktig utvikling: Mål ikke oppnådd

9 9 2.3 Greverudbekken Stasjon GRE1- Greverudbekken økologisk tilstand , , middel ,8 >30 variasjon ,8 TOC = 5 Eutrofiering : Klasse: 3 Høy konduktivitet Økologisk tilstand (alger): klasse 4 (dårlig) Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke oppnådd. Fremtidige tiltak: Kommunalt avløp/ golfbane-landbruksavrenning/ Salt- og metallavrenning Stasjon GRE Eutrofiering : Klasse = Klasse = = Økologisk tilstand (alger): Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke oppnådd Stasjon GRE3/3B Eutrofiering : Klasse: 3 Økologisk tilstand (alger): Klasse 3 (moderat) Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke oppnådd

10 10 Stasjon GRE Eutrofiering : Klasse:? Økologisk tilstand (alger): klasse 3 (moderat) Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke oppnådd

11 Tussebekken og Tussetjern (se Ski kommune Stasjon TUS1 -Tussebekken økologisk tilstand , , , , , , Middel ,5 TOC =8, variasjon Eutrofiering : Klasse: 2-3 høy konduktivitet Økologisk tilstand (alger): klasse 3 - moderat Langsiktig utvikling: Negativ? Mål ikke oppnådd. Fremtidige tiltak: Kommunalt avløp/ landbruksavrenning/ Salt- og metallavrenning Stasjon TUS Middel 4 Eutrofiering : Klasse: 2 høy konduktivitet Økologisk tilstand (alger): klasse 2 god/moderat Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke helt oppnådd

12 12 Stasjon Tussetjern TUS Siktedyp (m) ,2? ,5? ,1? SJEKK , , middel 21 1, ,5 48 0,73 Eutrofiering : Klasse: 2-3 Økologisk tilstand (alger): klasse god Langsiktig utvikling:?. Mål ikke oppnådd Mål: ( µg P/l; god ) Stasjon FOS Fosstjern. Prøvetaking 1 m dyp. Siktedyp: 0,9 m ,5 82 Eutrofiering : Klasse = 5 = Økologisk tilstand (alger): Langsiktig utvikling: Mål ikke oppnådd Stasjon ASU-N. Assuren nord. Prøvetaking 1 m dyp. Siktedyp: 1,5 m ,43 60 Eutrofiering : Klasse 1-2 Økologisk tilstand (alger): Langsiktig utvikling: Mål ikke oppnådd

13 13 Stasjon ASU1 Assurbekken før utløp i Tussetjern , Eutrofiering : Klasse = 2 = høy konduktivitet Økologisk tilstand (alger): Langsiktig utvikling: Mål? Stasjon VEV1 Vevelstadbekken før samløp med Tussebekken ,4 56? ,0 67? ,1 65? Eutrofiering : Klasse: 3-4 høy konduktivitet Økologisk tilstand (alger): 4 - dårlig Langsiktig utvikling: Mål ikke oppnådd Stasjon TUS Middel 8 Eutrofiering : Klasse: 2-3 Økologisk tilstand (alger): klasse 3 - moderat Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål nær ved å oppnås

14 14 Stasjon TUS Middel 8 Eutrofiering : Klasse: 2? Økologisk tilstand (alger): klasse 3 - moderat Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål nær ved å oppnås Stasjon TUS Middel 16 Eutrofiering : Klasse 2-3 Økologisk tilstand (alger): klasse 3 - moderat Langsiktig utvikling: Forbedring? Mål ikke oppnådd Stasjon TUS Middel 9 Eutrofiering : Klasse: 2-3 Økologisk tilstand (alger): klasse 3 god/moderat Langsiktig utvikling: Forbedring?. Mål oppnådd

15 15 Stasjon TUS Middel 2 Eutrofiering : Klasse: 2 Økologisk tilstand (alger): klasse 2 god Langsiktig utvikling: Forbedring?. Mål oppnådd Stasjon KAR Karlsrudtjern. Prøvetaking 1m dyp. Siktedyp: 1,3 m. Siktedyp (m) ,5 82 0,61 Eutrofiering : Klasse: 1-2 Økologisk tilstand (alger): klasse 1 meget god Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke oppnådd

16 Dalsbekken Stasjon DAL1 - Dalsbekken Alge-klasse Eutrofiering , , , , , , middel ,7 TOC = variasjon Eutrofiering : Klasse: 3. Høy konduktivitet. Økologisk tilstand (alger): klasse 3 - Moderat Langsiktig utvikling: Ingen signifikant endring. Mål ikke oppnådd. Fremtidige tiltak: Kommunalt avløp/ landbruksavrenning/ Salt- og metallavrenning Stasjon DAL Middel 15 PH Farge Eutrofiering : Klasse 3 Økologisk tilstand (alger): klasse 3 - moderat Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke oppnådd

17 17 Stasjon DAL3 PH Farge Middel 20 - Eutrofiering : Klasse: 3 Høy konduktivitet. Økologisk tilstand (alger): klasse 3 - moderat Langsiktig utvikling: Forbedring?. Mål ikke oppnådd Stasjon DAL Middel 131 Eutrofiering : Klasse: 4-5 Høy konduktivitet. Økologisk tilstand (alger): klasse 3 - moderat/dårlig Langsiktig utvikling: Forbedring?. Mål ikke oppnådd Stasjon DAL Middel 17 Eutrofiering : Klasse: 3-4 Økologisk tilstand (alger): klasse moderat/dårlig Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke oppnådd

18 18 Stasjon BLB1 - Blåveisbekken Middel 31 Eutrofiering : Klasse: 3-4 Økologisk tilstand (alger): klasse 4 moderat/dårlig Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke oppnådd Stasjon BLB2 inn , Middel 27 Eutrofiering : Klasse: 3 Høy konduktivitet. Økologisk tilstand (alger): klasse 4 - moderat/dårlig Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke oppnådd

19 19 Stasjon MID - Midtsjøvann Siktedyp (m) , , , ,4? , , , middel 51 1, ,8 43 1,69 Eutrofiering : Klasse: 3-4 partikkelpåvirket. Økologisk tilstand (alger): klasse 3 - moderat Langsiktig utvikling: Negativ. Mål ikke oppnådd Mål: ( µg P/l; god ) Stasjon NRE - Nærevann Siktedyp (m) , , , ,7? , , , ,44 Eutrofiering : Klasse: 3-4 partikkelpåvirket Økologisk tilstand (alger): klasse 3 - moderat Langsiktig utvikling: Negativ. Mål ikke oppnådd Mål: ( µg P/l; god ) Mg våtvekt/l økologisk tilstand Mg våtvekt/l

20 20 Stasjon ROB1 - Roåsbekken Middel 12 Eutrofiering : Klasse: 2-4 Økologisk tilstand (alger): klasse 4 - dårlig Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål oppnådd Stasjon ROB2 - Roåsbekken Middel 15 Eutrofiering : Klasse: 2-3 Økologisk tilstand (alger): klasse 2 - god Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål oppnådd Stasjon ROB3 Roåsbekken Middel 17 2 Eutrofiering : Klasse: 2-3 Økologisk tilstand (alger): klasse 2 - god Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål oppnådd

21 Fåleslora Stasjon FÅL1 - Fåleslora , , , middel , Eutrofiering : Klasse: 2-3 Meget høy konduktivitet, høy nitrogen Økologisk tilstand (alger): klasse 3 (moderat) Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke oppnådd. Fremtidige tiltak: Kommunalt avløp/ landbruksavrenning/ Salt- og metallavrenning Stasjon FÅL1B Eutrofiering : Klasse:2-3? Høy konduktivitet Økologisk tilstand (alger): Klasse 3 (moderat) Langsiktig utvikling: Forbedring. Mål ikke oppnådd

22 22 3. REFERANSER Johansen, K.S., En limnologisk undersøkelse av Gjersjøen. Cand. Real Oppgave. Universitetet i Oslo Løvstad, Ø., m.fl Rapporter. Asker, Enebakk, Frogn, Oppegård, Oslo, Skedsmo, Ski og Vestby og Ås kommuner. Løvstad, Ø., GJERSJØVASSDRAGET LIMNOLOGISK UNDERSØKELSE AV GREVERUDBEKKEN Limno-Consult rapport for Oppegård velforening. NIVA Diverse NIVA-rapporter. PURA Diverse rapporter + datafiler. Cox, E.J., Identification of Freshwater Diatoms from Live Material. Chapman & Hall London. 158pp. David, M.J., Whitton, B.A. & Brook, A.J The Freshwater Algal Flora of British Isles. An Identification Guide to Freshwater and Terrestrial Algae. Secon Edition. Cambridge. University Press. New York. 878 pp. Geitler, L Heft 12: Cyanophyceae. Die Susswasser-Flora Deutchlands, Österreichs und der Schhweiz. Heft 12: Cyanophyceae. Jena. Verlag von Gustav Fischer. 481 pp Komarek. J & Anagnostitidis, K., Cyanoprokaryota. 1. Teil/Part 1: Chroococcales. Spektrum. Akademischer Verlag. 548 pp. Komarek. J & Anagnostitidis, K., Cyanoprokaryota. 2. Teil/Part 2: Oscillatoriales. Spektrum. Akademischer Verlag. 759 pp. Løvstad, Ø., Blågrønnbakterier og kiselalger som algeindikatorer på forurensning i bekker og elver. Vannkvalitetsklassifisering. SFT-dokument 91: s. Løvstad, Ø., 2015 under utarbeidelse: NÆRINGSSTOFFERS BIOTILGJENGELIGHET (Spesielt fosfor). LIMNO-CONSULT rapport Løvstad, Ø., 2015 under utarbeidelse: FOSFORBASERT ANALYSE AV PLANKTONISKE ALGER OG BLÅGRØNNBAKTERIER ( FYTOPLANKTON ) I INNSJØER. LIMNO-CONSULT rapport Løvstad, Ø., 2015 under utarbeidelse: FOSFORBASERT ANALYSE AV BENTHISKE ALGER OG BLÅGRØNNBAKTERIER ( BEGRIONGSALGER ) I RENNENDE VANN. LIMNO-CONSULT rapport Løvstad, Ø., & Stabell, T., LIMNOLOVA Limnologisk, Lokal Vannkvalitetsovervåking. Et biologisk klassifiseringssystem for bruk i den lokale overvåkingen av ferskvannsforekomster. Rapport Ski kommune. 28 s Løvstad, Ø. & Wold, T., Biologisk vannkvalitet i Oslo Kommune 2001 og langsiktig utvikling Oslo Kommune. Vann- og avløpsetaten, Avløp og Miljø. Rapport. 15 s.

23 23 Løvstad, Ø., A phosphorus based biological system and threshold indicators. Foredrag/publikasjon S.I.L kongress i Montreal, Canada Omhandler både begroingsalger og bunndyr. Verh. Internat. Verein. Limnol. 30 (4): Schneider, S.C. & Lindstrøm, E-A., The periphyton index of trophic status PIT: a new eutrophication metric base on non-diatomaceous benthic algae in Nordic rivers. Hydrobiologia 665: Sladecek, V., System of water quality from the biological point of view. Arch. Hydrobiol. Beiheft s. Utermöhl, H., Zur Vervollkommung der quantitativen Phytoplanktonmethodik. Mitt. Int. Ver. Theor. Angew. Limnol. 9: : Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver.

24 24 VEDLEGG 1. MATERIALE OG METODER 1. KLASSIFISERINGSSYSTEMET Viktige parametere i henhold til EUs vanndirektiv i det aktuelle vannområdet (Indre Oslofjord med omegn under marin grense) Se : Vannkategori: ELV, INNSJØ Økoregion: ØSTLANDET Klimaregion - Høyde over havet (m.o.h.): LAVLAND: < 200 m.o.h. Kalkinnhold (mg Ca/l): Moderat kalkrik 4-20 Kalkrik >20 Humusinnhold Klare < (farge i mg Pt/l) Humøse Turbiditet Klare < 10 (STS i mg tørrstoff/l) Leirpåvirket > 10 Eutrofiering klassifisering. Grenseverdier for klasseinndeling (5 klasser) avhengig av kalkinnhold, humusinnhold og turbiditet Klasse 1-5 Svært god (SG), God (G), Moderat (M), Dårlig (D), Svært dårlig (SD) INNSJØER ØKOLOGISK TILSTAND/EUTROFIERING Innsjøer er ofte av type 10 eller 11 Fosfor (total fosfor (i µg P/l) Type (nr.) 8 og 10 Økologisk Ca moderat/høy tilstand Humus lav Ref 6 SG G M D SD >42 >65 Planktonalger (biovolum i mg våtvekt/l) Type (nr.) Økologisk Tilstand 8 og 10 9 og 11 9 og 11 Ca moderat/høy Humus høy Ref 0,28 0,34 SG <0,64 <0,77 G 0,64-1,04 0,77-1,24 M 1,04-2,35 1,24-2,66 D/ 2,35-5,33 2,66-6,03 SD >5,33 >6,03

25 25 ELVER - ØKOLOGISK TILSTAND: Elver og bekker er ofte type 9 eller 10 Fosfor (total fosfor og total reaktivt fosfor (i parentes) er ofte ca 50% av. Benevningen er i µg P/l) Type (nr.) 7 og 9 Økologisk Ca moderat/høy tilstand Humus lav 8 og 10 Ca moderat/høy Humus høy Ref <9 (<4,5) <11 (5,5) SG 9-15 (4,5-7,5) (5,5-10) G (7,5-12,5) (10-14,5) M (12,5-19) (14,5-29) D (19-32,5) (29-49) SD >65 (>32,5) >98 (>49) *Strengere krav, spesielt dersom resipienten er en stor dyp innsjø, må vurderes fra tilfelle til tilfelle Begroingsalger (indeksverdi PIT (EU-metode) og LC-trofiklasse (eutrofiering fosforbasert). LC = Limno-Consults gamle metode. Type (nr.) Alle typer (Ca > 1 mg Ca/l) PIT Ref 6,71 SG <9,5 1 3 G 9, M D >5 SD > Alle typer LC-klasse Korrelasjonskoeffisenten mellom PIT og LC-klasse er > 0,8

26 26 2. INNSJØPRØVER Prøvetaking. Prøver ble ofte samlet inn 3 6 ganger i perioden juni september på hver innsjøstasjon og det ble det tatt prøver fra 1 m dyp (eller blandprøver 0 2(4) m) Analyse. Ofte ble de kjemiske parametrene analysert på akkreditert laboratorium (NIVA, ALS, EUROFINS, NORD-ANALYSE ). Analyse av alger ble utført av LIMNO-CONSULT Analysemetoder. Analyse av parametere ordnet etter virkningstyper. VIRKNINGSTYPE Parameter Metode/forklaring Eutrofiering Fytoplankton -planktonalger (P-ALG) som mengde i mg våtvekt/l og % sammensetning Kvantitativ bestemmelse med omvendt mikroskop. Utermöhl 1958 Klorofyll a NS 4766 Total fosfor NS-EN 1187 NS-EN ISO 6878 Total nitrogen NS 4743 (4746) Partikler og humus Turbiditet (FTU) NS-EN ISO 7027 Fargetall = Vannets farge Siktedyp (m): NS-EN ISO 7887, NS 4787 Hvit secchiskive. Siktedypet er avhengig av vannets farge og partikler (inkl. alger) Ionesammensetning/forsuring NS-ISO 7888 Ca - Kalsium (mg/l) NS-EN ISO 7980 ph NS 4720 Planktonalger fytoplankton (P-ALG). Det ble tatt kvantitative prøver fra 1 m dyp (eller 0 2 (4) m blandprøver) for fytoplankton (som ble tilsatt Lugol) og telt ved hjelp av et Nikon omvendt mikroskop. Det ble analysert for både total algebomasse (i mg våtvekt/l) og algesammensetning

27 27 3. BEKKE- OG ELVEPRØVER Prøvetaking. Det ble tatt prøver en til 12 ganger pr. år på forskjellige stasjoner Analyse Ofte ble de kjemiske parametrene analysert på akkreditert laboratorium (NIVA, ALS, EUROFINS, NORD-ANALYSE ). ble analysert på Ski kommunes laboratorium (SKILAB) Analyse av alger ble utført av LIMNO-CONSULT. Analysemetoder. Analyse av parametere ordnet etter virkningstyper. VIRKNINGSTYPE Parameter Metode/forklaring Eutrofiering Begroingsalger (BALG) Mikroskopisk bestemmelse av indikatorer. Løvstad 1991, SCHNEIDER 2011 Total fosfor NS-EN 1187 NS-EN ISO 6878 Total reaktivt fosfor NS men justert for eventuelle partikler i blankprøve etter tilsetning av molybdat og ascorbinsyre Se NS-EN ISO 6878 ikke oppsluttet. Total nitrogen NS 4746 Partikler og humus Turbiditet (FTU) NS-EN ISO 7027 Fargetall = Vannets farge NS-EN ISO 7887, NS 4787 Ionesammensetning/pH NS-ISO 7888 Ofte malt i felt ph NS 4720 Ofte målt i felt Begroingsalger (B-ALG). Prøvene ble tilsatt Lugol eller rødsprit (se egen prøvetakingsprosedyre) og indikatorene ble analysert ved hjelp av et Nikon omvendt mikroskop.