Barnehageforestilling eleven som kulturformidler

Transkript

1 TITTEL MÅLSETTING Barnehageforestilling eleven som kulturformidler. Undervisningsopplegg for 10.trinn BAKGRUNN I samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen kommer nå dette undervisningsopplegget i musikkfaget, som kan brukes tverrfaglig med skriving og regning. Prosjektet er utprøvd i praksis gjennom mange år på skolen. Dette opplegget har 10. trinn gjennomført som prosjekt hver eneste høst i snart ti år. Dette undervisningsopplegget er utarbeidet av to lærere som har jobbet med praktiskorientert musikkundervisning på ungdomstrinnet i ca. 15 år, hvorav 12 år sammen på Alstad ungdomsskole i Bodø. De har bakgrunn fra mange områder innenfor musikkyrket, som ulike band, kor, korps og revy. Deres erfaring er at den praktiske musikkundervisningen skaper best grunnlag for engasjement og resultater på ungdomstrinnet. Derfor har innfallsvinkelen utelukkende vært fundamentert i praksisen. Fire klasser på ca. 100 elever får i oppgave å sette sammen ei forestilling for barnehagebarn i alderen 3-6 år. Hele forestillingen bør ikke være lengre enn en vanlig time, altså 60 minutter. I denne beskrivelsen er prosjektet delt inn i de forskjellige fasene elevene må gjennom fram mot selve forestillingen. At alle elevene blir involvert i prosessen idé utvikling av konsept realisering framføring At alle elevene har eierskap til produksjonen At hver enkelt elev får mulighet til å utvikle seg på minst ett av områdene innen produksjon, og får mulighet til å vise dette for andre At elevene utvikler forståelse for en prosess som forutsetter samhandling mellom ulike aktører At elevene kan se og reflektere over egen rolle i et produksjonsfellesskap PROSESSBESKRIVELSE Rammefaktorer Aktører: Elever på 10. trinn. Musikklærere På selve forestillingsdagen bidrar også de lærerne som har timer med klassen/ klassene den dagen. Evt. valgfagslærere/ kunst og håndverklærere Timeantall: Én time musikk pr. klasse pr. uke i ca to mnd. Klassene har i tillegg pleid å få et halvdagsoppdrag på ca 3 timer i tiden før gjennomføringen av forestillingen. Dette er fint for å finpusse de ulike numrene, fullføre kulissearbeid og/ eller arbeid med kostymer. Når dagen for forestillingen er kommet, brukes hele dagen til dette. 1

2 Klasserom: Man er avhengig av å ha tilgang til rundt tre klasserom. Størrelsen avhenger av antall elever på de enkelte numrene. Publikum: Vi har valgt å invitere de nærliggende barnehagene. Antallet varierer fra ca barn. Ressurser: Prosjektet kan gjennomføres med en lærer, men det anbefales å være to lærere. Det kan være naturlig å ha et samarbeid med kunst og håndverk i forbindelse med kulisse- og kostymelaging. Evt. valgfagsgrupper som «Design og redesign» og «Sal og scene». Vår tilknytning til andre fag, kommer vi nærmere inn på. Teknisk utstyr: Dette avhenger av utstyrssituasjonen på hver enkelt skole, og det er uansett ikke avgjørende for gjennomføringen av prosjektet. Tidligere har vi på vår skole gjennomført dette akustisk, men i de senere årene har vi benyttet oss av det tekniske utstyret vi har til rådighet på vår skole. Dette innebærer lyd- og lysanlegg, samt diverse bandutstyr. Ved mangel på bandutstyr, kan man bruke kassegitarer, piano og eventuelt singback/ karaoke- versjoner. Materiell: Dette avhenger av budsjettet man har til rådighet. På vår skole har vi laget rammer som kan benyttes år etter år. Vi dekker disse med gråpapir, og maler de kulissene vi trenger. Noen av kulissene, slik som hus og skog, kan brukes om igjen. Teatersminke brukes også på forestillingen. Elevene sminker seg selv og hverandre. PLAN FOR GJENNOMFØRING DE ULIKE FASENE - INTRODUKSJONSFASEN Tidsbruk: ca. to skoletimer Ettersom at vi har gjennomført dette opplegget i mange år, og har filmet flere av forestillingene, pleier vi å vise noen klipp slik at elevene skal få et inntrykk av hva dette skal ende opp i. Siden forestillingen ligger såpass langt fram i tid, er det avgjørende at målet er klart definert hos elevene for å beholde trykket i timene. Uansett ser vi det som veldig viktig at elevene skal få være aktivt med å bestemme programinnholdet selv. Innledningsvis er det derfor veldig naturlig å spørre elevene om de kjenner noen som går i barnehage, og hva de tror at disse ungene vil like å se. På dette tidspunktet vil det komme opp mange ulike sjangre. Det er viktig å poengtere at de står fritt til å velge blant mange forskjellige uttrykksformer. Vi kommer vanligvis fram til en blanding som vi kan dele inn i disse sjangrene: Sang/Band Eventyr /Sketsj/Drama Dans Trylleshow Sangleker med ungene 2

3 Etter en idemyldring ender vi ofte opp med 2-4 grupperinger i hver klasse. Dette betyr at vi til sammen ender opp med ca 15 nummer til forestillingen. Det er viktig at man ikke lar elevene bruke for lang tid på å bestemme seg. Etter hvert vil man opparbeide seg en stor idébank, og man vil da kunne hjelpe elevene med å finne et nummer som kan passe for dem. Innøvingsfasen Tidsbruk: 6-8 timer I innøvingsfasen ligger hoveddelen av arbeidet. Læreren går rundt på gruppene, og veileder dem hele veien. Siden det er forskjellige sjangere, kreves det også forskjellige fremgangsmåter for å øve inn stoffet på. Vi vil nå se på hvordan vi jobber med de forskjellige sjangrene. Sang/Band Ofte velger noen å framføre kjente sanger fra barne- tv, teaterstykker og spillefilmer. Da kan man gjøre det på flere måter. Siden vi er flere klasser og vil involvere flest mulig i de forskjellige numrene, er det bra om vi får ett eller flere band som kan akkompagnere noen sanger. Da må vi finne tekst og besifring/akkorder, rett toneart for vokalisten(e). Det er viktig å tilpasse det til deres nivå. Tekst og besifring finner man som regel lett ved å google sangene, mens noen sanger må vi lærere skrive ned tekst og akkorder på selv. Under innøvingen er det lærer sin oppgave å tilpasse slik at alle får utfordringer på sitt nivå. F.eks. på piano kan man velge om eleven skal spille melodi/ motstemme, to- eller tretoneharmonier. De som kan noe fra før, kan bruke begge hendene. Slagverk kan deles mellom to elever, der en tar hi- hat/ cymbaler og den andre tar stortromme og skarptromme. Når det gjelder vokalisten(e), er det viktig at disse hjelpes til å forstå innholdet i teksten, og greie å kommunisere ut tekstinnholdet. Når vi har kommet oss i gang, kan vi etter hvert fokusere på hvordan vi best mulig kan formidle sangen og innholdet i den. Her må elevene prøve å løsrive seg fra teksten og notene slik at de lærer det utenat. Dette er for øvrig et av kriteriene for høy måloppnåelse. Eventyr /Sketsj/Drama Når elevene har valgt hvilket stykke de vil jobbe med, går som regel den første tiden med til å bearbeide stykket. Hvordan skal de framføre stykket? De må ta stilling til hvem som skal ha de forskjellige rollene og om de evt. skal ha en forteller i stykket. Ofte må ei historie omskrives fra fortelling til skuespill, og av og til gjøres moderniseringer i forhold til språket. Noen ganger velger elevene å skrive om et kjent eventyr. Vi har også erfaring med at elevene har laget et eget eventyr basert på eventyrenes kjennetegn. Her blir lærerens jobb å hjelpe elevene med å ta ut de viktigste punktene, slik at eventyret får en helhet. Det er også viktig å påse at alle elevene får en rolle. Noen elever ønsker å ta utgangspunkt i en kjent karakter som f.eks. Kaptein Sabeltann eller Pelle Politibil. Da må de 3

4 enten «transkribere» fra en episode/ bok/ film, eller lage en helt egen historie basert på de ulike karakterene. Kulisse- og kostymearbeidet får en naturlig og viktig rolle i denne sjangeren. Vi prøver å strebe etter at dette ikke skal koste mye. Derfor prøver vi å finne enkle løsninger, og ofte har elvene selv remedier som kan brukes. Dans Vi opplever at elever som har kompetanse innen dans, ofte velger å jobbe selvstendig med denne sjangeren. De er stort sett selvdrevne. Også her er det viktig at de øver på hvordan de vil uttrykke noe slik at det vil fenge målgruppen. Selv om vi lærere ikke kan danse så mye selv, vet vi stort sett hva som er viktig i forhold til en danseframføring, og kan hjelpe dem å forbedre dette. F.eks. er det viktig at dansen er så godt øvd inn at de ikke må se på hverandre for å huske trinn. Det er også veldig vanlig at, kanskje spesielt jenter, har en tendens til å bruke mye tid på å ordne hår og gjøre andre ting som kan forstyrre selve inntrykket av dansenummeret. Selv om det kan virke banalt, er det faktisk enkle grep som kan forbedre inntrykket i stor grad. Trylleshow: Trylleshow har mange av de samme utfordringene og kravene som Eventyr/ Sketsj/ Drama. De må kommunisere med ungene, engasjere dem og ofte ha dem med som deltakere i framføringen. Numrene må også være så godt innøvd at de blir troverdige. Vi har etter hvert utarbeidet en del enkle, men for barnehageungene, imponerende triks. Vi kan f.eks. med hjelp av en stor pappeske, som elevene selv har preparert med en falsk vegg, trylle bort en elev, og trylle han fram igjen. Vår jobb som veiledere her, vil være å hjelpe dem med hvordan de kan kommunisere med ungene. I tillegg er det viktig at elevene er klar over hvor viktig det her er med tydelig tale, og at de er best mulig forberedt på hvordan ungene responderer underveis. De vil da kunne få god kontakt og engasjement hos det unge publikummet. Sangleker med ungene Når vi har en forestilling som varer bortimot en time, er det viktig at ungene blir aktivisert litt underveis. Det er derfor en fordel hvis vi får med et par sang- og danseleker der elevene instruerer barna. Det er aldri noe problem å få med barna på dette, tvert imot. Eksempler på populære innslag i denne sjangeren er fugledansen, historien om de tre små fisk, danse boogie woogie. Vår jobb som veiledere her, vil være å hjelpe dem med hvordan de kan kommunisere med ungene. I tillegg er det viktig at elevene er klar over hvor viktig det her er med tydelig tale og at de er best mulig forberedt på hvordan ungene responderer underveis. De vil da kunne få god kontakt og engasjement hos det unge publikummet. Halvdagsoppdrag: Tett opp mot forestillingen kan det være gunstig med et halvdagsoppdrag, siden musikk kun er et én- timesfag. Dette for å 4

5 få inn de siste detaljene i numrene, samt gjøre ferdig kulisser og kostymer. Her kan det være lurt å legge dette til en dag der musikkrommet er ledig. På dette stadiet er elevene svært selvdrevne, og det er samtidig en forutsetning for at man skal kunne gjennomføre et slikt læringsoppdrag. De får selv planlegge hvor de best vil kunne jobbe disse timene i forhold til materiell og nødvendig utstyr. Alle trenger ikke være på skolen. Forestillingsdagen Forestillingsdagen kan deles i to deler: gjennomkjøring og selve showet. Vi bruker å starte forestillingen klokken 12, slik at vi får tiden fra ca til gjennomkjøring/ generalprøve. Det er viktig å ha en god og nøyaktig kjøreplan for gjennomkjøringen. På forhånd har vi laget et program der vi har satt opp de enkelte numrene i rekkefølge slik at det blir litt spredning i sjangrene. Vi holder oss allikevel klassevis, det vil si at hver klasse fremfører sine nummer etter hverandre. Erfaring tilsier at dette gjør gjennomkjøringen/ generalprøven mye enklere. Det bør settes av ca. 40 minutter til hver klasse til prøver. Da med bare den klassen som skal ha gjennomkjøring til stede. Dette hjelper i stor grad til at selve showet glir bedre, og at pausene mellom innslagene og omrigg blir minimale. Fra ca halv tolv får noen utvalgte elever oppdraget med å stå i døra og ta i mot publikum og følge dem til garderober der de kan kle av seg yttertøy. Det er ekstra stas for barna å bli tatt i mot av utkledde elever i kostymer. Når forestillingen starter er det kun den første klassen som står klar på bakrommet til scenen. Det er viktig å ha en voksenperson plassert der for å holde ro. Med ca 100 aktører kan vi ikke ha alle til stede bak scenen. Under forestillingen blir en lærer stående på et nærliggende rom med resten av elevene. Denne læreren får i oppdrag å sende ned de neste innslagene etter hvert. Det er lurt å henge opp rekkefølgen slik at elevene lett kan følge utviklingen i forestillingen. Etter endt forestilling blir alle elevene igjen for nedrigging. TILKNYTTING TIL KOMPETANSEMÅL Norsk samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster 5

6 og noen klassiske tekster i norsk litteratur beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder Kommentar Elevene skal i denne produksjonen bidra med egne ideer til formidling og bearbeide tekster slik at de treffer målgruppa. Noen ganger produseres også egne tekster. De må tenke nøye gjennom hvordan de vil presentere innslaget i forhold til det visuelle som f.eks. lyd, kulisser og kostymer. Utgangspunktet er enkelt og terskelen bør være lav for å bidra inn i fellesskapet. Det fokuseres på samarbeid, noe opplegget her legger opp til. Når det gjelder tekniske løsninger vil særlig bruk av lyd være relevant, og gjerne også lys dersom det er muligheter for dette. språk- og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. Utdrag fra hovedområder i læreplan Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen. Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk Musikk Musisere bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene 6

7 øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk Komponere Lytte skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner Kommentar og som underholdnings- og forbruksvare Mange av disse punktene er allerede kommentert under beskrivelsen av prosjektet. I denne forestillingen lar vi elevene i stor grad bestemme hva de skal fremføre. De må selv reflektere over hva som passer for denne målgruppen, og hvordan de best mulig kan formidle dette. De må ta hensyn til både form og besetning. De bruker digitale verktøy for å hente inspirasjon og ideer. I innøvelsesprosessen må de benytte seg av nødvendig notasjon, deriblant besifringsspill. I de fleste tilfellene må elevene selv finne kompromisser for hvordan musikken skal framføres. uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk EVALUERING Etter innledningsfasen er det lurt å samtale med elevene om hvilke vurderingskriterier som skal ligge til grunn for dette prosjektet slik at alle vet hva som kreves og forventes av dem. Det kan være lurt å ha disse hengende på musikkrommet, og at vi jevnlig minner elevene om disse f.eks. ved oppstart av timene. Vi vil legge ved eksempel på vurderingskriterier vi ofte kommer fram til. Grunnen til at vi har valgt å legge et slikt prosjekt til 10. trinnet, er at elevene er mer modne for et prosjekt som har såpass høy grad av selvstendig arbeid. Ellers er det verdt å merke seg at man kan sammen med elevene finne de kriteriene som passer til dette prosjektet. Erfaringsmessig kommer som regel de samme kriteriene opp, da gjerne etter små hint fra oss lærere. Eksempel på vurderingskriterier for elevene: Tenk nøye gjennom hvilken rolle og hvilket nivå som kan passe for deg. Det vil bli opplyst ved karakter om hvordan du ligger an underveis. 7

8 Idearbeid og utvikling Kan noe/lav måloppnåelse Eleven deltar i idéarbeidet med noen forslag. Liten grad av: - selvstendighet under innøving - kreativitet - ansvarlighet - inkludering av alle på gruppa Kan godt/middels måloppnåelse Eleven kommer med egne innspill og responderer delvis konstruktivt på andres forslag. En viss grad av: - selvstendighet under innøving - kreativitet - ansvarlighet - inkludering av alle på gruppa Kan veldig godt/høy måloppnåelse Eleven kommer med egne innspill og kan kritisk vurdere disse, og kan lytte godt til andres forslag og bygge videre på dem, se sammenhenger og videreutvikle prosjektet ut fra felles idégods. Høy grad av: - selvstendighet (innøving) - kreativitet - ansvarlighet - inkludering av alle på gruppa Samhandling Eleven tar til en viss grad del i felles avgjørelser og arbeider noen ganger med utgangspunkt i avtalt konsept Eleven bidrar til felles avgjørelser i gruppen. Eleven arbeider ofte med utgangspunkt i avtalt konsept, og kan til en viss grad se sin egen rolle i produksjonsfellesskapet Eleven bidrar til at gruppen (hele, eller en ansvarsgruppe) i fellesskap kommer til enighet om løsninger og tar medansvar for framdriften. Eleven kan arbeide med utgangspunkt i avtalt konsept, både under utvikling og framføring, og kan under presentasjon forholde seg til uforutsette hendelser i samarbeid med de andre elevene på en hensiktsmessig måte. Eleven kan se sin egen rolle i produksjonsfellesskapet. Individuell utvikling på det området de har valgt å jobbe med Eleven viser noe progresjon innen et fokusområde Eleven viser god progresjon innen området han/hun har hatt hovedfokus på. Eleven viser stor progresjon innen området han/hun har hatt hovedfokus på og viser en høy grad av ferdigheter 8

9 Formidling Eleven klarer å delta i framføring foran et publikum. - Liten grad av kommunikasjon med publikum. - bruk av manus/tekst. Eleven kan utføre de variasjonene som er avtalt og øvd inn. - Noe kommunikasjon med publikum - Ikke bruk av manus/tekst Eleven kan foreslå, diskutere og utføre variasjoner i uttrykk og formidling og begrunne forslagene, samt utføre disse i samsvar med felles avtaler. - God kommunikasjon med publikum - Ikke bruk av manus/tekst GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Lese: Tolke og forstå, reflektere: «Musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster.» Kommentar: Elevene jobber med forskjellige uttrykk. Alt fra eventyr, skuespill, sangtekster, der de må tolke innholdet og reflektere over hvordan de skal presentere dette. Her må det også omskrives en del ganger for å gjøre den til deres egen, blant annet til deres egen dialekt, bytte ut ord og uttrykk slik at det blir forståelig for ungene. En del av elevene jobber med musikk, og der lages det formålstjenelige notasjoner for innøvingsprosessen. For noen kan det være enkle akkordskisser, mens det for andre må noteres noter. Uttrykke seg muntlig og skriftlig: Legge fram og diskutere idéer, framføre eventyr/selvlagde sketsjer/skuespill og sanger, presentere sine arbeider for publikum (barnehageungene). Lage planer for gjennomføring, skrive tekster både til invitasjon og konferansierjobben. Jobbe med å formidle innholdet slik at budskapet kommer klart fram til mottakerne. Dette vil også innbefatte jobbing med diksjon og tydelighet. Se tilleggsinformasjon om skriving i estetiske fag. Digitale ferdigheter: Elevene må kunne bruke data for å finne fram til arrangementer av låter, ulike programmer til å lage en flyer eller utarbeidelse av konsertplakat. Til dansenummer og lignende brukes programmer til redigering av låter slik at flere låter kan settes sammen til et nummer (potpurri). Til dette kan vi anbefale gratisprogrammet Audacity. Audacity kan også brukes til å lage karaokeversjoner av låter dersom dette behøves. 9