Musikkvideo. Aktører: Timeantall:

Transkript

1 TITTEL MUSIKKVIDEO. Komponering av tekst og melodi, innspilling av sang og musikkvideo. BAKGRUNN I samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen kommer dette undervisningsopplegget i musikkfaget, som kan brukes tverrfaglig med skriving. Prosjektet er utprøvd i praksis gjennom flere år i skolen, og har vært brukt på 9. trinn. Selv om det passer best på 9. eller 10. trinn, kan undervisningsopplegget like gjerne brukes på de andre trinnene i ungdomsskolen. Dette undervisningsopplegget er utarbeidet av to lærere som har jobbet med praktiskorientert musikkundervisning på ungdomstrinnet i ca. 15 år, hvorav 12 sammen på Alstad ungdomsskole i Bodø. De har bakgrunn fra mange områder innenfor musikkyrket, som ulike band, kor, korps og revy. Deres erfaring er at den praktiske musikkundervisningen skaper best grunnlag for engasjement og resultat på ungdomstrinnet. Derfor har innfallsvinkelen utelukkende vært at fundamentert i praksisen. Dette undervisningsopplegget er et musikkprosjekt som er koblet opp mot norskfaget, som de to lærerne også underviser i. MÅLSETTING Når vi skulle finne et passende prosjekt, var det naturlig for oss at vi tok et av prosjektene som vi har brukt i flere år, og som vi har veldig god erfaring med. Dette opplegget går ut på både å skrive en tekst og komponere en melodi. De skal altså lage sin egen låt. Videre skal elevene spille inn låten, og lage musikkvideo til den. Dette er et stort prosjekt som tar litt tid, derfor har vi klart avgrensede delmål. At alle elevene blir involvert i prosessen fra idé til utvikling av konsept- realisering- framføring At alle elevene har eierskap til produksjonen At hver enkelt elev får mulighet til å utvikle seg på minst ett av områdene innen produksjon, og får mulighet til å vise dette for andre At elevene utvikler forståelse for en prosess som forutsetter samhandling mellom ulike aktører At elevene kan se og reflektere over egen rolle i et produksjonsfellesskap PROSESSBESKRIVELSE Rammefaktorer Aktører: Elever på ungdomstrinnet. Vi har gjennomført dette på 9. Trinn, og nå også i valgfaget sal og scene, men det kan selvfølgelig også gjennomføres på 10. trinn. Musikklærere og norsklærere. Kunst og håndverk kan også kobles inn hvis ønskelig. Timeantall: 3 5 komprimerte timer av norskfaget. Herunder kommer tekstskriving og planlegging av filming/storyboard. En time musikk per klasse per uke i ca. tre (3) mnd. I tillegg 1

2 anbefaler vi at filmings- og redigeringsdelen blir gjennomført som et heldags læringsoppdrag. Man kan også koble inn kunst og håndverksfaget i dette prosjektet om man ønsker det. Klasserom: Man er avhengig av å ha tilgang til rundt tre klasserom/grupperom. Størrelsen avhenger av antall elever på de enkelte gruppene. Ressurser: Prosjektet kan gjennomføres med en lærer, men det anbefales å være to lærere. I dette prosjektet er det naturlig å ha et samarbeid med norsklærer i forbindelse med tekstskrivingen og arbeidet med storyboard. Når det gjelder filminnspilling og redigering, kan det være naturlig å samarbeide med kunst og håndverkslærerne. Avhengig av størrelsen på klassen, anbefaler vi grupper på opptil personer. Teknisk utstyr: Her finnes det en del muligheter. Minstemålet er en kassegitar, mens det ideelle er fullt bandutstyr. Til selve opptaket av musikken har vi brukt et par varianter. Den enkleste metoden er en digital opptaksmaskin (vi har brukt Boss BR 900) der vi kobler den til miksebordet, og tar opp det meste i ett opptak. Kvaliteten på opptakene kan variere, men elevene har vært fornøyde. I det siste har vi brukt programmet Logic Pro X til MAC, og lagt inn instrument for instrument. Dette tar en del lengre tid, men man har da mulighet til å redigere i etterkant, og få et bedre resultat. En annen mulighet er å bruke ipad/ nettbrett og programmet GarageBand. Når vi kommer til filmdelen, er det også her flere muligheter. Her kan det filmes med alt fra iphone til mer avanserte kameraer. Redigering kan foregå på PC med Windows Moviemaker, eller andre lignende programmer. Her tager man hva man haver. Materiell: Det meste vi trenger av materiell kommer inn under teknisk utstyr. Kostymer og det som ellers behøves til innspillingen ordner vi på enklest mulig vis. Det vil si at elevene ordner dette selv, og tar med hjemmefra. Publikum: Det ferdige produktet her er musikkvideoen. Den kan vises for alle på trinnet, hele skolen, foreldremøtet, og så videre. Her er det opp til de involverte å være med å bestemme. TILKNYTTING TIL KOMPETANSEMÅL NORSK Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film, og framføre tolkende opplesing og dramatisering Presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og 2

3 Kommentar: formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Elevene jobber med sammensatte tekster og lyrikk i dette prosjektet. De lærer hvordan man kan bruke både språklige bilder og film til å uttrykke et budskap. De må reflektere over hvordan de kommuniserer både muntlig og visuelt. Fra lærerens side er det viktig å hjelpe til, uten å ta over prosjektet. Alle må delta og få et eierforhold til oppgaven. Utdrag fra hovedområder i læreplanen Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også tilpasset språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen. Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet begrep tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlig presentasjon av ulik art. Sentralt i norskfaget er utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til mottaker og til formål med teksten. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. MUSIKK Musisere Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter. Velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene. Øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangre med vekt på rytmisk musikk. Bruke relevante faglige begreper o presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk. 3

4 Komponere Lytte Bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner. Komponere har musikkopplevelse og musikalsk skaping som faglig fokus og omfatter skapende arbeid med musikk. Uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare. Kommentar: I en oppgave som dette går læreplanmålene over i hverandre. Å musisere, komponere og lytte blir ofte tre sider av samme sak. Når elevene får være med på å lage både tekst, musikk, og i tillegg visualisere uttrykket gjennom film, gjør de seg mange erfaringer og refleksjoner underveis. De må også bruke notasjon og skjemaer for både planlegging og innstudering. I tillegg får de kjennskap til digitale innspillingsteknikker. Hvis man ønsker å koble på kunst og håndverk, kan man underbygge det med følgende mål i kunnskapsløftet: Kunst og håndverk Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon, samt idéutvikling, problemløsing og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeidet med visuell kommunikasjon i ulike medier. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Bruke ulike redskaper i arbeid med bilder utfra egne interesser Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram Tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler Vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill Dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner PLAN FOR GJENNOMFØRING DE ULIKE FASENE Introduksjonsfasen: 1 2 timer Først vil vi fortelle litt om hav dette prosjektet skal ende opp i. Etterpå skisserer vi en tidsplan for de ulike delmålene underveis. I norskfaget er dette prosjektet en del av sammensatte tekster og lyrikk. Det er naturlig å se noen utvalgte musikkvideoer for så å snakke om budskap i sammensatte tekster. I denne tiden må elevene komme fram til forskjellige tema som kan være utgangspunkt for teksten som de skal skrive. Denne fasen kan gjennomføres i norskfaget. Skrivefasen: 2 timer Siden grupper på elever er i største laget til at alle skal kunne jobbe sammen, kan det være en fordel å dele inn i mindre grupper som jobber med sine egne vers. I starten må de bli enige om en struktur i rytme og oppbygging. Hvis de blir enige om hva de 4

5 forskjellige versene skal omhandle, for eksempel i forhold til perspektiv og tidsaspekt, er det godt mulig å jobbe parallelt med flere vers. Det kan også være fordelaktig å omrokere på tekstskrivingsgruppene fra time til time. Vår erfaring er at det ofte kan være nødvendig å gjøre omskrivinger når elevene skal få tekst og melodi til å harmonere. Da er noe av utfordringen å endre ordlyd uten å forandre meningsinnholdet. Komponeringsfasen: 2 timer Når teksten er skrevet har elevene som regel en idé om hvordan låten må være i forhold til tema og budskap i teksten. Elevene synes ofte at dette er en vanskelig fase, og derfor pleier vi å gi dem et sett med akkorder som hører sammen og ofte går igjen i poplåter. I kan gi dem utgangspunkt i akkorder som a- moll, C, F og G, og la dem finne rekkefølge og rytme på akkordene. Av og til gir vi tips om å starte på en annen akkord i refrenget. I denne fasen av prosjektet jobber elevene enten på akustisk gitar eller piano. De pleier å ta opp ideer på telefonene sine, slik at de ikke skal glemme dem fra gang til gang. Her er lærerens jobb å være fødselshjelper og gi elevene trygghet på at det de gjør er bra, samt gi dem praktiske tips. Innøvingsfasen: 4 5 timer Innøvingsfasen har som utfordring å skulle tilpasses hver enkelt elev, slik at alle føler de har noe fornuftig å bidra med. Instrumenteringen til sangen avhenger av hva den enkelte elev ønsker, og hva skolen har av tilgjengelig utstyr. Det er ikke noe i veien for at elever kan ta med seg instrumenter hjemmefra hvis de ønsker det, og det er heller ikke noe i veien for at de kan øve og spille inn en sang med bare akustiske instrumenter, som for eksempel gitar, ukulele og vokal. (Hvis det skal være fullt band, har vi erfart at det er veldig viktig å finne en elev som behersker slagverk, slik at kompet blir mest mulig stabilt). I denne fasen er det veldig gunstig med noen rom man kan sende ut de forskjellige instrumentgruppene til. En mulig inndeling er tromme og bass / gitarister/ keyboard / vokal. Lærerne kan gå rundt og veilede de forskjellige gruppene, og etter hvert som de behersker spillingen bra, kjøre gruppene sammen. I tillegg til å lære elevene gitargrep og de generelle instrumenttekniske utfordringene, må lærer også hjelpe til og komme med forslag i forhold til hvordan man kan arrangere låten, med tanke på dynamikk, instrumentering, solo, kor og så videre. Det er samtidig viktig at lærer ikke tar helt styringen, men at elevene til syvende og sist bestemmer, eller i alle fall sitter igjen med følelsen av at de selv har bestemt hvordan de vil ha det. Det handler om å still de rette spørsmålene. Innspilling av lydspor: 2 3- timer Denne fasen er avhengig av hvilket utstyr man har til rådighet, og hvor nøye man vil være. Når det gjelder forslag til utstyr man kan bruke, er dette beskrevet under rammefaktorer. 5

6 En mulighet er å spille inn alle spor samtidig. Da er man avhengig av at elevene kan sangen veldig godt, men har samtidig mulighet til å gjøre seg ferdig med denne fasen på en time. Vi har gjort dette noen ganger, og det har fungert bra med enkelte grupper, og ikke så bra med andre grupper. Det er også mulig å ta alle instrumentene på en gang, og legge vokal på i ettertid. Resultatet blir da litt bedre uten at man bruker så veldig mye lengre tid. Det aller beste syne svi imidlertid er å ta seg tiden til å legge spor for spor. Da har man de beste forutsetningene for best mulig resultat. Det kan da være lurt at lærer legger ut et ledespor i forkant med gitar og vokal, slik at for eksempel trommeslageren har noe å forholde seg til når han skal legge på sitt eget spor. Denne metoden har vi brukt ofte, og synes det absolutt er verdt tidsbruken. Alle disse mulighetene og variantene fungerer, og det er egentlig opp til hver enkelt hvilken man vil benytte seg av. Planlegging av filming: 1 2 timer Før elevene setter i gang med filmingen, må de ha en god og detaljert plan over hva som skal filmes. Vår erfaring er at mange vil prøve å forsterke teksten ved å framstille den billedlig, og det første diskusjonstemaet blir rollefordelingen. Noen vil være foran kamera, mens andre vil jobbe bak. Når de skal fortelle en historie med film bør de fylle ut et storyboard (en visuell representasjon av hvordan en ferdig film skal se ut). Storyboardet beskriver hver nye kamerainnstilling, og gir et overblikk over hvilke vinkler av gitte rom som er nødvendig å visualisere. Her må de planlegge hver minste detalj som skal filmes, og de må ta stilling til hvor det skal filmes. Når de jobber med storyboardet blir de selv bevisst hvordan de skal klare å fortelle det de vil formidle. Dette fungerer som en slags oppskrift for selve filmingen. Det er en god øvelse i å vise (ikke fortelle) det du ønsker å formidle. Dette har direkte overføringsverdi til språklige virkemidler i norsk, og det er derfor naturlig å bruke norsktimer til denne fasen. Filming- og redigeringsfasen: 5 6- timer Her kan man dele opp film og redigering, eller man kan ta det på en og samme dag. Våre erfaringer er at å ta det i en lengre økt på en dag er den beste måten å gjøre det på. Vi pleier å definere det som et heldags læringsoppdrag. Da sender vi ut elevene på morgenen, slik at de kan filme de scenene de vil ha med. De har da selvsagt med seg sangen sin enten på mobil eller PC, slik at de kan spille den under filmingen. De kan da enten bruke skolens kamera, eget kamera, eller mobiltelefonen til filmingen. De fleste alternativene går fint, bare man er sikker på at det går greit å få overført filene til redigeringsverktøyet etterpå. Hvis selve filmsekvensen er godt planlagt, bør hele filmingen kunne gjennomføres på en halv dag. Når de er ferdige med filmingen, returnerer de tilbake til skolen og starter redigeringen. Vu har brukt både Windows Moviemaker, og imovie, og begge fungerer bra til dette. Noen elever bruker egen PC/ MAC, og de redigeringsprogrammene de selv er vant til å bruke. Her opplever vi ofte at elevene er minst like flinke som oss lærere, og at de rekker å bli ferdige i løpet av den halve dagen de har til rådighet. Vår jobb her er å gjøre dem oppmerksomme på de virkemidlene som er vanlige i musikkvideoer. 6

7 EVALUERING/ VURDERING Etter introduksjonsfasen er det lurt å samtale med elevene om hvilke vurderingskriterier som skal ligge til grunn for dette prosjektet, slik at alle vet hva som kreves og forventes av dem. Det kan være lurt å ha disse hengende på musikkrommet, og at vi jevnlig minner elevene om disse, for eksempel ved oppstart av timene. Vi vil legge ved eksempel på vurderingskriterier vi ofte kommer fram til. Dette prosjektet kan passe på alle trinn i ungdomsskolen, men man må kunne forvente, og stole på at elevene evner å jobbe selvstendig i deler av prosjektet. Ellers er det verdt å merke seg at man sammen med elevene kan finne de kriteriene som passer dette prosjektet. Erfaringsmessig kommer som regel de samme kriteriene opp, da gjerne etter små hint fra lærer. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER 7