Utjevne helseforskjellene i løpet av en generasjon. Helseforskjellene kan utjevnes ved å endre de sosiale helsedeterminantene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utjevne helseforskjellene i løpet av en generasjon. Helseforskjellene kan utjevnes ved å endre de sosiale helsedeterminantene"

Transkript

1 Utjevne helseforskjellene i løpet av en generasjon Helseforskjellene kan utjevnes ved å endre de sosiale helsedeterminantene

2 WHO Library Cataloguing-inPublication Data determinants of health: final report of the Commission on sosial determinants of health Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer IS-0254 Utjevne helseforskjellene i løpet av en generasjon: Helseforskjellene kan utjevnes ved å endre de sosiale helsedeterminantene. Endelig rapport fra Kommisjonen for sosiale helsedeterminanter. World Health Organization 2008 Uttrykk brukt i og presentasjonen av innholdet i denne publikasjonen innebærer ingen form for meningsytring fra Verdens helseorganisasjons side når det gjelder rettsstatus for noe land, territorium, by eller område eller deres myndigheter med hensyn til grensefastsettelse eller landegrenser. De stiplede linjene på kartene representerer omtrentlige landegrenser som det kanskje ennå ikke er oppnådd enighet om. 1. Sosioøkonomiske faktorer. 2. Rasjonering av helsetjenester. 3. Tilgjengelighet av helsetjenester. 4. Pasientrettigheter. I. Kommisjonen for sosiale helsedeterminanter Generaldirektøren i Verdens helseorganisasjon har gitt Helsedirektoratet rettighetene til den norske oversettelsen av rapporten. Helsedirektoratet er ansvarlig for den norske utgaven. Oversatt av Allegro AS Språktjenester Trykkeri: 07 Gruppen AS ISBN (NLM-klassifikasjon: WA 525) Rapporten kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/trykksakekspedisjonen Utgitt av Verdens helseorganisasjon i 2008 med tittelen Closing the gap in a generation: health equity through action on the social e-post: At bestemte selskaper eller produkter fra enkelte produsenter er nevnt, innebærer ikke at Verdens helseorganisasjon støtter eller anbefaler disse i forhold til andre av tilsvarende art som ikke er nevnt. Sett bort fra feil og utelatelser, er navn på navnebeskyttede produkter angitt ved bruk av stor forbokstav. Verdens helseorganisasjon har tatt alle rimelige forbehold for å verifisere informasjonen i denne publikasjonen. Det publiserte materialet distribueres imidlertid uten noen form for garanti, verken uttrykkelig eller underforstått. Ansvaret for tolkingen og bruken av innholdet ligger hos leseren. Verdens helseorganisasjon skal ikke under noe omstendighet være ansvarlig for skader som måtte oppstå på grunn av bruken av denne publikasjonen. Denne publikasjonen inneholder kollektive synspunkter fra Kommisjonen for sosiale helsedeterminanter og representerer ikke nødvendigvis Verdens helseorganisasjons vedtak eller politikk. Trykt i Norge Foreslått sitat Foto CSDH (2008). Utjevne helseforskjellene i løpet av en generasjon: Helseforskjellene kan utjevnes ved å endre de sosiale helsedeterminantene. Endelig rapport fra Kommisjonen for sosiale helsedeterminanter. WHO/Marko Kokic; WHO/Christopher Black; WHO/Chris De Bode Genève, Verdens helseorganisasjon Spesifikke fotokrediteringer kan innhentes fra WHO. KOMMISJONEN FOR SOSIALE HELSEDETERMINANTER ENDELIG RAPPORT

3 Forord fra helsedirektøren Sosial rettferdighet betyr liv eller død. Dette er hovedbudskapet fra Verdens helseorganisasjons kommisjon om sosiale helsedeterminanter, hvis sluttrapport du nå holder mellom hendene. I denne formuleringen ligger det to viktige innsikter: For det første: De sosiale og materielle forhold folk fødes til og lever sine liv i, har stor betydning for deres levealder og helse. De rikeste i verdens rikeste land kan forvente å leve mange tiår lenger enn de fattigste i verdens fattigste land og i tillegg er de friskere gjennom hele livsløpet. For det andre: Denne ulike sosiale fordelingen av levekår i og mellom verdens nasjoner er urettferdig fordi den er skapt og opprettholdt av sosiale, økonomiske og politiske strukturer som det står i vår makt å endre. Den urettferdige sosiale fordelingen av levekår gir seg utslag i urettferdige sosiale forskjeller i helse og levealder. I Norge har vi en stortingsmelding som bygger på de samme innsiktene. Stortingsmelding nr. 20 ( ) om nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller setter utjevning av sosiale forskjeller i inntekt, oppvekstvilkår, utdanning, arbeid, arbeidsmiljø, helseatferd og helsetjenester som de viktigste delmålene på veien mot en mer rettferdig fordelt helse. Selv om de norske helseforskjellene er små sett i global målestokk, har vi en lang vei å gå for å nå våre mål om rettferdig fordelt helse. Vi står fortsatt overfor store utfordringer i arbeidet for å skape sosiale forhold som gir like muligheter for god helse. Gode oppvekstvilkår, like muligheter til læring og mestring i skolen, inntektssikring, bekjempelse av økende økonomiske forskjeller, et inkluderende arbeidsliv og gode arbeidsmiljø for alle er avgjørende investeringsfaktorer for god og rettferdig folkehelse i Norge som i de fleste andre land. Oppmerksomhet mot de sosiale faktorene som påvirker helse i Norge er en forutsetning for at vi kan bli en troverdig og aktiv partner for rettferdig fordeling av helse globalt. På samme måte som Brundtlandkommisjonens rapport Vår felles framtid (1987) var en milepel for internasjonalt miljøarbeid, kan Marmotkommisjonens rapport bli en milepel i det globale folkehelsearbeidet. Professor Michael Marmot og hans kommisjon har vist oss hvordan rettferdig fordeling av helse uløselig henger sammen med rettferdig fordeling av ressurser i verden og at dette er noe vi kan gjøre noe med. Rapporten har allerede resultert i en resolusjon i Verdens helseforsamling 2009 (resolusjon WHA62/R14). Bare forpliktende oppfølging vil føre til handling. Helseulikhetene kan utjevnes i løpet av én generasjon. Dette er Kommisjonens optimistiske visjon. Men de mener også at den er realistisk: Vi har kunnskapen om hva som må gjøres og vi har kontroll over virkemidlene alt vi trenger er viljen til å gjøre det. Fra Norges side vil vi gjøre vårt beste for å støtte det internasjonale arbeidet mot sosiale ulikheter i helse. Kommisjonens visjon er også vår visjon. Bjørn Inge Larsen helsedirektør

4

5 Kommisjonen ber om at forskjellene utjevnes i løpet av en generasjon Sosial rettferdighet er et spørsmål om liv og død. Den påvirker menneskers levemåter, og dermed også risikoen for sykdom og tidlig død. Vi ser med glede at den forventede levealderen øker og helsen stadig blir bedre i enkelte deler av verden, samtidig som vi er urolige over at dette ikke skjer andre steder. Et jentebarn som kommer til verden i dag, kan i enkelte land regne med å leve i over 80 år men under 45 år i andre. I det enkelte land er det dramatiske helseforskjeller som har nær sammenheng med sosiale forhold. Slike forskjeller mellom landene og i det enkelte land burde rett og slett aldri forekomme. Disse urettferdige helseforskjellene kunne ha vært unngått. De er en følge av vilkårene for menneskers oppvekst, liv, arbeid og aldring, og av de systemer som er innført for å håndtere sykdom. Mennesker lever og dør under betingelser som i sin tur bestemmes av politiske, sosiale og økonomiske krefter. Den sosiale og økonomiske politikken er helt avgjørende for om et barn kan vokse opp, utvikle seg fullt ut og leve et liv som er rikt og meningsfylt, eller om livet blir forspilt. De helseproblemer som rike og fattige land står overfor, går i økende grad i samme retning. Utviklingen av et samfunn, enten det er rikt eller fattig, kan bedømmes ut fra befolkningens helse, hvordan god helse fordeler seg langs det sosiale spekteret, og i hvilken grad de som har dårlig helse, kan nyte godt av sosial trygghet. I pakt med tanken om sosial rettferdighet ble Kommisjonen for sosiale helsedeterminanter opprettet av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2005 for å samle dokumentasjon om mulige tiltak for å oppnå lik helse for alle og gi impulser til en global bevegelse for å oppnå dette. Samtidig som Kommisjonen har vært i arbeid, er mange land og organisasjoner blitt partnere i arbeidet med å utforme politikk og programmer som skal gjelde for hele samfunnet, og som kan påvirke de sosiale helsedeterminantene og gi en mer rettferdig fordeling av helse. Disse landene og partnerne fører an i en global bevegelse. Kommisjonen oppfordrer WHO og alle lands myndigheter til å ta føringen i det globale arbeidet med sosiale helsedeterminanter, med sikte på å oppnå lik helse for alle. Det er svært viktig at myndighetene, sivilsamfunnet, WHO og andre verdensomspennende organisasjoner nå går sammen om å vedta tiltak som kan gi verdens befolkning et bedre liv. Det er mulig å oppnå en rettferdig fordeling av helse i løpet av en generasjon. Det er det rette å gjøre, og tidspunktet for å gjøre det er nå.

6 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG 1 1 DEL 1: TILRETTELEGGE FOR EN GLOBAL TILNÆRMING TIL EN RETTFERDIG FORDELING AV HELSE 25 Kapittel 1: En ny global dagsorden Kommisjonen for sosiale helsedeterminanter 26 Kapittel 2: Globale helseforskjeller behov for tiltak 29 Kapittel 3: Årsaker og løsninger 35 DEL 2: DOKUMENTASJON, TILTAK, AKTØRER 41 Kapittel 4: Hva slags dokumentasjon har vi, og hvilke tiltak bør iverksettes? 42 Sammenstilling av dokumentasjonen 42 Kommisjonens begrepsramme 42 Vurdering av dokumentasjonen 43 Kommisjonens viktigste områder for handling og anbefalinger 43 Implikasjoner for ulike aktører 44 Kontekstualisering av anbefalingene 46 DEL 3: LEVEKÅR I HVERDAGEN 49 Kapittel 5: Rettferdighet helt fra starten 50 Tiltak for en mer rettferdig start på livet 51 Endring av fastlåste tankemønstre 51 En helhetlig tilnærming til tidlig barndom i praksis 52 Utdanningstilbudet 56 Utdanningsbarrierer 58 Utdanning for jenter 59 Kapittel 6: Et sunt miljø en sunn befolkning 60 Tiltak for å bygge opp livskraftige bomiljøer 63 Deltakerdemokrati i byene 63 Å forbedre urbane levekår 63 Byplanlegging og -utforming som fremmer sunn atferd og sikkerhet 66 Jordrettigheter 69 Levebrødet på landsbygda 69 Infrastruktur og tjenester på landsbygda 70 Folkevandring fra landsbygda til byen 70 Det naturlige miljøet 71 Kapittel 7: Ansettelse på like vilkår og et anstendig arbeid 72 Ansettelse på like vilkår og et anstendig arbeid en målsetting 76 Et støttende internasjonalt miljø 76 Rettferdig medvirkning av arbeidstakere i utformingen av den nasjonale politiske dagsordenen 77 Standarder for et sikkert og anstendig arbeid 80 Usikre ansettelsesforhold 80 Bedre arbeidsvilkår 82 Kapittel 8: Sosial trygghet gjennom hele livsløpet 84 Tiltak for universell sosial trygghet 87 Universelle sosiale trygdeordninger gjennom hele livsløpet 87 Sjenerøsiteten i trygdeordningene 90 Målretting 90 Utvidelse av sosiale trygdeordninger til å omfatte ekskluderte grupper 91

7 Kapittel 9: Helsetjenester for alle 94 Tiltak for å oppnå helsetjenester for alle 96 Primærhelsetjenester for alle 96 Primærhelsetjenester lokal medvirkning og økt innflytelse 97 Forebygging og helsefremmende arbeid 97 Bruk av målrettede helsetjenester for å bygge opp universell dekning 99 Finansiering av helsetjenestene skatt og forsikring 100 Bistand til arbeidsstyrken i helsevesenet 105 DEL 4: MAKT, PENGER OG RESSURSER 109 Kapittel 10: Rettferdig fordeling av helse i all politikk og i alle systemer og programmer 110 En helhetlig tilnærming til rettferdig fordeling av helse 111 Rettferdig fordeling av helse som markør for samfunnsutvikling 111 En helhetlig politikk mekanismer som fremmer rettferdig fordeling av helse i all politikk 112 Betydningen av myndighetenes politikk for rettferdig fordeling av helse 114 Tiltak i helsesektoren 116 Styrking av institusjonene 117 Helsesektoren som katalysator utenfor det offentlige 118 Kapittel 11: Rettferdig finansiering 120 Tiltak for rettferdig finansiering 123 Progressiv beskatning 123 Skatt i en globalisert verden 124 Utviklingshjelp til helse 126 En bistandsramme basert på sosiale helsedeterminanter 126 Gjeldslette 129 Framtidig gjeldsansvar 129 Rettferdig fordeling 130 Kapittel 12: Markedets ansvar 132 Tiltak for å ansvarliggjøre markedet 135 Helsekonsekvensutredninger i økonomiske avtaler 136 Fleksibilitet i avtaler 136 En ansvarlig privat sektor 142 Kapittel 13: Likestilling mellom kvinner og menn 145 Tiltak for økt likestilling vil virke helsefremmende 147 Lovgivning 147 Kjønns- og likestillingsperspektivet 148 Kvinners økonomiske bidrag til nasjonalregnskapet 150 Utdanning og opplæring 151 Deltakelse i økonomien 152 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter 153 Kapittel 14: Økt politisk innflytelse inkludering og medbestemmelsesrett 155 Tiltak for likeverdig medbestemmelsesrett og inkludering 158 Lovgivning som fremmer økt politisk innflytelse rettigheter og representasjon 158 Likeverdig deltakelse i utformingen av politikk 160 Lokale tilnærminger for å oppnå rettferdig fordeling av helse 162 Kapittel 15: God global styring 166 Tiltak for god global styring 170 Rettferdig fordeling av helse et globalt mål 170 Multilateral sammenheng 170 FNs tusenårsmål 171 Forkjempere for global styring av helse 173

8 DEL 5: KUNNSKAP, OVERVÅKING OG FERDIGHETER: GRUNNLAGET FOR HANDLING 177 Kapittel 16: Sosiale helsedeterminanter: overvåkning, forskning og opplæring 178 Tiltak for å styrke kapasiteten til overvåking, forskning og intervensjon 179 Systemer for fødselsregistrering 179 Nasjonale systemer for overvåking av fordelingen av helse 180 Et globalt overvåkingssystem for fordelingen av helse 184 Et utvidet kunnskapsgrunnlag 186 Opplæring i og bevisstgjøring om sosiale helsedeterminanter 188 DEL 6: OPPBYGGING AV EN GLOBAL BEVEGELSE 193 Kapittel 17: Videreføring av Kommisjonens arbeid 194 Grunnlag for vedvarende handling 194 En uavsluttet dagsorden 196 Mål for en rettferdig fordeling av helse 196 Milepæler på veien mot en rettferdig fordeling av helse leveranser på kort og mellomlang sikt 198 VEDLEGG A: LISTE OVER ALLE ANBEFALINGENE BIOGRAFIER REFERANSER AKRONYMER LISTE OVER BOKSER, FIGURER OG TABELLER STIKKORDREGISTER Bidragsytere Kommisjonens arbeid ble drevet fram, inspirert og rettledet av lederen for Kommisjonen og kommisjonsmedlemmene. Rapportens forfatterteam har bestått av Michael Marmot, Sharon Friel, Ruth Bell, Tanja AJ Houweling og Sebastian Taylor. Teamet ønsker å takke alle som har vært med i arbeidet på rapporten, herunder kommisjonsmedlemmene, kunnskapsnettverk, landpartnere, bidragsytere fra sivilsamfunnet og kolleger i Verdens helseorganisasjon (WHO) i Genève. En spesiell takk til Ron Labonte, Don Matheson, Hernan Sandoval (spesialrådgiver for Kommisjonen) og David Woodward. Kommisjonens sekretariat (University College London) ble ledet av Sharon Friel. Teamet besto av Ruth Bell, Ian Forde, Tanja AJ Houweling, Felicity Porritt, Elaine Reinertsen og Sebastian Taylor. Kommisjonens sekretariat (WHO) ble ledet av Jeanette Vega ( ) og Nick Drager (2008). Følgende WHO ansatte har hjulpet til med å organisere og administrere Kommisjonens arbeid: Erik Blas, Chris Brown, Hilary Brown, Alec Irwin, Rene Loewenson (konsulent), Richard Poe, Gabrielle Ross, Ritu Sadana, Sarah Simpson, Orielle Solar, Nicole Valentine og Eugenio Raul Villar Montesinos. Andre ansatte som har bidratt, er bl.a. Elmira Adenova, Daniel Albrecht, Lexi Bambas Nolan, Ahmad Reza Hosseinpoor, Theadora Koller, Lucy Mshana, Susanne Nakalembe, Giorelley Niezen, Bongiwe Peguillan, Amit Prasad, Kumanan Rasanathan, Kitt Rasmussen, Lina Reinders, Anand Sivasankara Kurup, Niko Speybroeck og Michel Thieren. WHO har støttet Kommisjonen på mange måter. Særlig ønsker vi å rette en takk til tidligere generaldirektør JW Lee og nåværende generaldirektør Margaret Chan. Kommisjonen takker assisterende generaldirektør Tim Evans for at han forsvarte arbeidet vårt innenfor organisasjonen, og følgende regionaldirektører for fortløpende støtte: Marc Danzon, Hussein Abdel Razzak Al Gezairy, Nata Menabde, Shigeru Omi, Samlee Plianbangchang, Mirta Roses Perialgo og Luís Gomes Sambo. Vi ønsker også å takke WHOs regionale kontaktpunkter: Anjana Bhushan, Soe Nyunt U (WPRO); Chris Brown (EURO); Luiz Galvao, Marco Ackerman (PAHO AMRO); Davison Munodawafa, Than Sein (SEARO); Benjamin Nganda, Anthony Mawaya, Chris Mwikisa (AFRO); Sameen Siddiqi, Susanne Watts og Mohamed Assai (EMRO). Takk også til de utallige andre kollegene i WHO som har støttet Kommisjonens arbeid, herunder landrepresentantene Meena Cabral de Mello, Carlos Corvalan, Claudia Garcia Moreno, Amine Kebe, Jacob Kumaresan og Erio Ziglio. Vi er kommisjonens landpartnere takk skyldig de mange statlige organer og ansatte som har støttet vårt arbeid med ideer, ekspertveiledning og uvurderlige tilbakemeldinger, men også økonomisk. Særlig ønsker vi å takke Fiona Adshead og Maggie Davies (England og Storbritannia); David Butler Jones, Sylvie Stachenko, Jim Ball og Heather Fraser (Canada); Maria Soledad Barria, Pedro Garcia, Francisca Infante, Patricia Frenz (Chile); Paulo Buss, Alberto Pellegrini Filho (Brasil); Gholam Reza Heydari, Bijan Sadrizadeh, Alireza Olyaee Manesh (Iran); Stephen Muchiri (Kenya); Paulo Ivo Garrido, Gertrudes Machatine (Mosambik); Anna Hedin, Bernt Lundgren, Bosse Peterson (Sverige); Palitha Abeykoon, Sarah Samarage (Sri Lanka); Don Matheson, Stephen McKernan, Teresa Wall (New Zealand) og Ugrid Jindawatthana, Amphon Milintangkul (Thailand). Vi ønsker å takke følgende bidragsytere fra sivilsamfunnet som både har bidratt med informasjon til Kommisjonen og brukt dens datagrunnlag til å kjempe globalt for en tilnærming til helsesystemet bygget på sosiale helsedeterminanter og en rettferdig fordeling av helse: Diouf Amacodou, Francoise Barten, Amit Sen Gupta, Prem John, Mwajuma Masaiganah, Alicia Muñoz, Hani Serag, Alaa Ibrahim Shukrallah, Patrick Mubangizi Tibasiimwa, Mauricio Torres og Walter Varillas. Vi er meget takknemlige overfor alle medlemmene i kunnskapsnettverkene for deres engasjement i forbindelse med innsamling og sammenstilling av det globale kunnskapsgrunnlaget for sosiale helsedeterminanter og rettferdig fordeling av helse. Særlig ønsker vi å takke nettverkenes ledere og koordinatorer: Joan Benach, Josiane Bonnefoy, Jane Doherty, Sarah Escorel, Lucy Gilson, Mario Hernández, Clyde Hertzman, Lori Irwin, Heidi Johnston, Michael P Kelly, Tord Kjellstrom, Ronald Labonté, Susan Mercado, Antony Morgan, Carles Muntaner, Piroska Östlin, Jennie Popay, Laetitia Rispel, Vilma Santana, Ted Schrecker, Gita Sen og Arjumand Siddiqi. Takk også til alle de 25 som gjennomgikk kunnskapsnettverkenes endelige rapporter og til kommentatorene i forbindelse med Kommisjonens arbeid, herunder alle som deltok på møtet i Vancouver, særlig Pascale Allotey, Sudhir Anand, Debebar Banerji, Adrienne Germain, Godfrey Gunatilleke og Richard Horton. Vi har hatt hele tiden hatt et tett samarbeid med andre akademikere og forskere. En spesiell takk går til Robert N Butler, Hideki Hashimoto, Olle Lundberg, Tony McMichael, Richard Suzman, Elizabeth Waters og Susan Watts. The Indigenous Health symposiet som ble holdt i Adelaide, Australia, Three Cities møtet i London, Storbritannia og møtet i New Orleans, USA, ga verdifulle bidrag og dokumentasjon til Kommisjonen. Særlig takk til Nancy Adler, Clive Aspin, Sue Atkinson, Paula Braveman, Lucia Ellis, Daragh Fahey, Gail Findlay, Evangeline Franklin, Heather Gifford, Mick Gooda, Sandra Griffin, Shane Houston, Adam Karpati, Joyce Nottingham, Paul Plant, Ben Springgate, Carol Tannahill, Dawn Walker og David Williams. Kommisjonens møter i Brasil, Canada, Chile, Kina, Egypt, India, Iran, Japan, Kenya, Sveits og USA ville ikke ha vært mulig om det ikke var for støtten fra politiske ledere, statstjenestemenn, WHO kontorer, akademikere og frivillige organisasjoner som har bistått oss under disse besøkene. Kommisjonen og ulike arbeidsgrupper er meget takknemlig overfor de organisasjonene og landene som har bidratt økonomisk, herunder International Development Research Centre, Open Society Institute, Public Health Agency of Canada, Purpleville Foundation, Robert Wood Johnson Foundation, Statens folkhälsoinstitut i Sverige, Storbritannias regjering og WHO. Rapporten er redigert av Lucy Hyatt, utformet av Ben Murray og teamet hos BMD Graphic Design og indeksert av Liza Furnival.

9 Kommentar fra Kommisjonens leder Kommisjonen for sosiale helsedeterminanter ble opprettet av tidligere generaldirektør i Verdens helseorganisasjon, JW Lee. Kommisjonens oppgave var å samle inn, sammenstille og syntetisere global kunnskap om sosiale helsedeterminanter og deres innvirkning på helseforskjellene, samt utarbeide anbefalinger om tiltak som kan utjevne disse forskjellene. Kommisjonens medlemmer, sekretariatet ja, faktisk alle som har vært knyttet til Kommisjonen, hadde et felles, tredelt engasjement: et brennende ønske om sosial rettferdighet, respekt for realitetene og frustrasjon over at det åpenbart gjøres altfor lite for å påvirke de sosiale helsedeterminantene. Riktignok fantes eksempler på land som hadde hatt en imponerende helseutvikling, der i hvert fall noe kunne tilskrives handling i forhold til de sosiale forholdene. Disse eksemplene oppmuntret oss. Men helseforskjellene rir verden som en mare. Et viktig mål for Kommisjonen har vært å fremme en global bevegelse rettet mot de sosiale helsedeterminantene og rettferdig fordeling av helse. Tegn tyder på at vi er på rett vei. Vi mener at vi har nok kunnskap til å anbefale tiltak nå samtidig som det trengs et aktivt forskningsprogram om sosiale helsedeterminanter. Den endelige rapporten fra Kommisjonen for sosiale helsedeterminanter peker ut viktige områder som krever handling, nemlig de daglige levekårene og de underliggende strukturelle drivkreftene som påvirker dem. Rapporten analyserer de sosiale helsedeterminantene og presenterer konkrete eksempler på typer tiltak som har vist seg å være effektive når det gjelder å forbedre helse og utjevne helseforskjellene i land uansett sosioøkonomisk utviklingsnivå. Del 1 beskriver dagens situasjon og forklarer logikken bak behovet for å anvende en global tilnærming for å fremme utjevning av helseforskjellene ved å endre de sosiale helsedeterminantene. Del 1 skildrer omfanget av helseforskjellene mellom og innenfor de enkelte land, beskriver hva Kommisjonen mener helseforskjellene skyldes og peker på hvor løsningene kan ligge. Kommisjonsmedlemmer Del 2 gir en oversikt over Kommisjonens tilnærming til dokumentasjonen og hvor viktig det er å anerkjenne og bruke hele det store mangfoldet av kunnskaper. Del 2 redegjør for grunnlaget for utvelgelse av de sosiale determinantene som skulle undersøkes, og foreslår en begrepsramme for hvordan de gjensidig kan påvirke hverandre. Del 3, 4 og 5 gir en mer detaljert oversikt over Kommisjonens konklusjoner og anbefalinger. Kapitlene i del 3 handler om hverdagslivet de mest synlige sidene ved fødsel, oppvekst og utdanning, levekår og arbeidsvilkår og bruk av helsetjenester. Kapitlene i del 4 omhandler mer «strukturelle» forhold sosial og økonomisk politikk som former oppveksts, leve og arbeidsvilkårene, statens og markedets relative roller når det gjelder å sikre god og rettferdig fordeling av helse, og de omfattende internasjonale og globale forholdene som kan bidra til eller hindre handling på nasjonalt og lokalt plan for å utjevne helseforskjellene. Del 5 fokuserer på dataenes kritiske betydning ikke bare data fra konvensjonell forskning, men også som levende bevis på framgang eller tilbakegang når det gjelder kvaliteten på menneskers liv og helse, som bare kan oppnås gjennom forpliktelse til og kompetanse innen overvåking og kartlegging av helseforskjeller. Endelig tar del 6 for seg de globale nettverkene de regionale forbindelsene til sivilsamfunn verden over, den stadig større gruppen land som viderefører dagsordenen for sosiale helsedeterminanter, den livsviktige forskningen og mulighetene for forandring gjennom global styring og globale institusjoner som Kommisjonen har bygget og som den globale bevegelsen for utjevning av helseforskjellene vil være avhengig av. Vi er særlig takknemlige for kommisjonsmedlemmenes uvurderlige, tilsynelatende uendelige engasjement og bidrag. Deres kollektive veiledning og lederskap ligger under alt hva Kommisjonen har oppnådd. Michael Marmot, leder Kommisjonen for sosiale helsedeterminanter Michael Marmot Frances Baum Monique Bégin Giovanni Berlinguer Mirai Chatterjee William H. Foege Yan Guo Kiyoshi Kurokawa Ricardo Lagos Escobar Alireza Marandi Pascoal Mocumbi Ndioro Ndiaye Charity Kaluki Ngilu Hoda Rashad Amartya Sen David Satcher Anna Tibaijuka Denny Vågerö Gail Wilensky

10 Sammendrag En ny global dagsorden for rettferdig fordeling av helse Våre barn lever dramatisk forskjellige liv, alt etter hvor de er født. I Japan eller Sverige kan de regne med å leve i mer enn 80 år, i Brasil 72 år, i India 63 år, og i flere afrikanske land mindre enn 50 år. Også innad i det enkelte land er det enorme forskjeller i forventet levealder, verden over. De fattigste blant de fattige har en høy grad av sykelighet og tidlig død. Men det er ikke bare de vanskeligst stilte som har dårlig helse. I alle land, uansett inntektsnivå, følger helse og sykdom en sosial gradient: jo lavere sosioøkonomisk posisjon, desto dårligere helse. Det behøver ikke være slik, og det er ikke rettferdig at det er slik. Når systematiske helseforskjeller kan unngås ved å treffe fornuftige tiltak, er de rett og slett urettferdige. Dette er det vi kaller urettferdig fordeling av helse. Å rette opp disse skjevhetene de enorme og opprettelige helseforskjellene mellom landene og i det enkelte land er et spørsmål om sosial rettferdighet. For Kommisjonen for sosiale helsedeterminanter (heretter kalt Kommisjonen) er utjevning av helseforskjeller en etisk nødvendighet. Sosial urettferdighet tar livet av mennesker i stor skala.

11 1 De sosiale helsedeterminantene og rettferdig fordeling av helse Kommisjonen, som ble opprettet for å samle dokumentasjon om mulige tiltak for å fremme en utjevning av helseforskjellene og gi impulser til en global bevegelse for å oppnå dette, er et globalt samarbeidsorgan for beslutningstakere, forskere og medlemmer av sivilsamfunnet, ledet av kommisjonsmedlemmer som har en unik blanding av erfaring fra politikk, akademia og holdningsskapende arbeid. Et viktig poeng er at Kommisjonen retter oppmerksomheten mot land på ulike inntekts- og utviklingsnivåer, både i sør og i nord. Rettferdig fordeling av helse er et spørsmål som angår alle land, og som langt på vei påvirkes av verdens økonomiske og politiske system. Kommisjonen har et helhetlig syn på sosiale helsedeterminanter. Den dårlige helsen blant de fattige, den sosiale helsegradient i det enkelte land, og de store helseforskjellene landene imellom, skyldes en ujevn fordeling av makt, inntekter, varer og tjenester, både globalt og nasjonalt, og dermed også en urettferdig situasjon som umiddelbart og synlig berører befolkningens levekår tilgang til helsetjenester, skolegang og utdanning, vilkår for arbeid og fritid, hjem, lokalsamfunn, landsbyer eller byer og mulighetene for å leve et rikt og meningsfylt liv. Den ujevne fordelingen av helseskadelige faktorer er ikke på noen måte et «naturlig» fenomen, men er resultatet av en farlig blanding av sviktende sosial politikk og velferdsordninger, urettferdige økonomiske ordninger og dårlige politiske løsninger. De strukturelle påvirkningsfaktorene og livsvilkårene i dagliglivet utgjør til sammen de sosiale helsedeterminantene, som forklarer de fleste helseforskjellene mellom landene og i det enkelte land. Verdenssamfunnet kan gjøre noe med dette, men det forutsetter øyeblikkelig og kontinuerlig handling, både globalt, nasjonalt og lokalt. En dypt urettferdig fordeling av makt og økonomiske ordninger på globalt plan står helt sentralt i spørsmålet om rettferdig fordeling av helse. Dette betyr ikke på noen måte at det går an å overse andre tiltak. Nasjonale og lokale myndigheter kan utrette mye, og Kommisjonen er blitt imponert over kraften i sivilsamfunn og bevegelser på lokalplanet som både gir umiddelbar hjelp lokalt og er pådrivere overfor offentlige myndigheter med sikte på å oppnå endring. Selvsagt får klimaendringene store følger for det globale systemet, med konsekvenser for både det enkelte mennesket og for klodens liv og helse.vi må se spørsmålet om utjevning av helseforskjellene i sammenheng med klimaspørsmålet. Verdenssamfunnet må finne en balanse mellom en nødvendig sosial og økonomisk utvikling for hele verdens befolkning, en rettferdig fordeling av helse og presserende tiltak mot klimaendringer. En ny tilnærming til utvikling Kommisjonens arbeid er et uttrykk for en ny tilnærming til utvikling. Helse og rettferdig fordeling av helse er muligens ikke målet for all sosialpolitikk, men det vil være et viktig resultat.ta bare den store betydning som økonomisk vekst tillegges i politikken: Økonomisk vekst er naturligvis viktig, særlig for fattige land, for det innebærer en mulighet for å skaffe til veie ressurser til å investere i et bedre liv for befolkningen. Men veksten i seg selv, uten en hensiktsmessig sosialpolitikk som kan sikre at godene fordeles på en relativt rettferdig måte, bidrar lite til en rettferdig fordeling av helse. Samfunnet har tradisjonelt overlatt spørsmålene om helse og sykdom til helsesektoren. En ujevn fordeling av helsetjenester at de som trenger det mest, ikke får hjelp er riktignok en av de sosiale helsedeterminantene. Men den tunge byrden av sykdom som er ansvarlig for skremmende dødelighetstall, skyldes først og fremst vilkårene for menneskers fødsel, oppvekst, liv, arbeid og aldring. Elendige og ulike levekår er i sin tur en følge av sviktende sosial politikk og sosiale programmer, urettferdige økonomiske ordninger og dårlige økonomiske løsninger. Myndighetene, sivilsamfunnet og lokalsamfunnene, næringslivet, globale fora og internasjonale organisasjoner må med i arbeidet med de sosiale helsedeterminantene. Politikk og programmer må involvere alle nøkkelsektorer i samfunnet, og ikke bare helsesektoren. Når det er sagt, har helseministeren og hans eller hennes departement en helt sentral rolle i arbeidet med å utvirke globale endringer. De kan, på høyeste plan, kjempe for en strategi sentrert om sosiale helsedeterminanter, de kan vise sin effektivitet gjennom god praksis, og de kan hjelpe andre departementer med å utforme en politikk som fremmer en utjevning av helseforskjellene.verdens helseorganisasjon (WHO) må, som et globalt helseorgan, gjøre det samme på verdensbasis. Å utjevne helseforskjellene i løpet av en generasjon Kommisjonen ber om at helseforskjellene utjevnes i løpet av en generasjon. Dette er en ambisjon, og ikke en spådom. Det er i løpet av de siste 30 årene gjort enorme fremskritt på helseområdet, både globalt og i de enkelte landene.vi er optimistiske: vi har den nødvendige kunnskapen om hvordan oppnå betydelig lengre levealder, og dermed få en langt mer rettferdig fordeling av helse.vi er realistiske: arbeidet må begynne nå. Utgangspunktet for å avskaffe de åpenbare urettferdighetene mellom landene og i det enkelte land er å finne i kommisjonens rapport. KOMMISJONEN FOR SOSIALE HELSEDETERMINANTER ENDELIg RAppORT

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

En praksisfortelling fra Innherred samkommune om utjevning av sosiale helseforskjeller - fokus på strategiutvikling og planlegging

En praksisfortelling fra Innherred samkommune om utjevning av sosiale helseforskjeller - fokus på strategiutvikling og planlegging En praksisfortelling fra Innherred samkommune om utjevning av sosiale helseforskjeller - fokus på strategiutvikling og planlegging 1 Dina von Heimburg Folkehelsekoordinator Innherred samkommune 27.08.2014

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i helse

Tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i helse Tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i helse Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Folkehelse og levekår Dødelighet etter inntekt. Aldersjustert, døde pr. 100.000 Menn, 45-59 år 1400 Kvinner, 45-59 år 1400

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING.

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. PROGRAM FOR DAGEN ER: 09.00 Oppmøte for innregistrering - frukt og kaffe. Det kan ta litt tid å få innregistrert alle, slik

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand 28.5.13 Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk

Detaljer

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET. Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse -

KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET. Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse - KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse - som er sammenkalt i Genève av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som Det internasjonale arbeidsbyråets

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

TITLE THE ROTARY FOUNDATION. DRFCC Egil Rasmussen Årnes Rotary Klubb

TITLE THE ROTARY FOUNDATION. DRFCC Egil Rasmussen Årnes Rotary Klubb TITLE THE ROTARY FOUNDATION DRFCC Egil Rasmussen Årnes Rotary Klubb DOING GOOD IN THE WORLD THE ROTARY FOUNDATION Som organisasjon drar Rotary nytte av et globalt nettverk av rotarianere som investerer

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET

THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET The Rotary Foundation Med utgangspunkt i Paul P. Harris' yrkesetiske og sosiale formål med Rotary, hadde organisasjonen fra starten tydeligst immaterielle mål med

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer April 2011 for leverandører Etiske retningslinjer for leverandører INNLEDNING For Sodexo er det grunnleggende å drive virksomheten i henhold til høye etiske standarder. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt?

Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt? Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt?) Dina von Heimburg Folkehelsekoordinator Innherred samkommune

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN

KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN Konvensjon nr. 183 - konvensjon om revisjon av konvensjonen om mødrevern (revidert), 1952 Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse,

Detaljer

Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet

Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg Om å sette folkehelse på det politiske kartet Et uforberedt forberedt innlegg Fikk forespørsel tirsdag ettermiddag Har hatt temaet på agendaen

Detaljer

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Disposisjon Norges prioriteringer i WHO Helsepolitikk i EU Norges tilknytning til EU innen helse Helseforvaltningens

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Strategi for barn og unge i Norden

Strategi for barn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene. januar. juni Det er svært viktig for Apple å beskytte dine data, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Barn og unge i kommuneplanarbeidet

Barn og unge i kommuneplanarbeidet Barn og unge i kommuneplanarbeidet Plan og bygningsloven 3-1 e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f)fremme befolkningens

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

FOLKEHELSE -MER ENN STUNT

FOLKEHELSE -MER ENN STUNT FOLKEHELSE -MER ENN STUNT HAPPENING OG PROSJEKT Ine Wigernæs, Førsteamanuensis Fagansvarlig friskliv og folkehelse Folkehelsekoordinator, dr.scient valdres.no FOLKEHELSE KULTUR/IDRETT fellesskap/læringmestring

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet 2 Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Viderefører

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer