Klage på vedtak - detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak

Transkript

1 Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5826 L12 Byplankontoret Saksnummer Utvalg Møtedato 14/33 Komite for plan, næring og miljø /126 Bystyret Klage på vedtak - detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak Forslag til innstilling 1. Bystyret finner ikke grunn til å ta til følge klage fra Ljøsenhammer seterlag, Trollhaugan hytteforening og Norges Miljøvernforbund på Bystyrets vedtak av , detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak, Ljøsenhammeren. Klagen gis ikke utsettende virkning. 2. Bystyret ber Fylkesmannen, med bakgrunn i at det hefter usikkerhet ved om dolomittforekomsten inneholder tremolitt/asbest, om å vurdere å behandle tiltaket etter Forurensingsloven. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Forslag: Rødt: På grunn av manglende opplysing av saka/nye opplysninger tar bystyret klagene til følge og opphever sitt vedtak av , detaljreguleringsplan for Kvitberget dolomittuttak, Ljøsenhammaren. Votering: Ved alternativ votering mellom innstillingen og Rødts forslag ble innstillingen tiltrådt med 10 mot 3 stemmer (1R, 1SV og 1SP) Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: 1.Bystyret finner ikke grunn til å ta til følge klage fra Ljøsenhammer seterlag, Trollhaugan hytteforening og Norges Miljøvernforbund på Bystyrets vedtak av , detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak, Ljøsenhammeren. Klagen gis ikke utsettende virkning. Side541

2 2.Bystyret ber Fylkesmannen, med bakgrunn i at det hefter usikkerhet ved om dolomittforekomsten inneholder tremolitt/asbest, om å vurdere å behandle tiltaket etter Forurensingsloven. Sammendrag Saken gjelder forberedende klagebehandling vedrørende klage på bystyrets vedtak av , detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomitt. Klagerne er Ljøsenhammer seterlag, Trollhaugan hytteforening og Norges Miljøvernforbund. Klagen er rettidig innkommet og klagerne vurderes til å ha klagerett. Klagene tas derfor opp til behandling. Administrasjonen har vurdert klagene og anbefaler at disse ikke tas til følge. Klagen inneholder ingen nye relevante momenter som ikke var kjent og vurdert da bystyret vedtok planen. Det ble under klagebehandlingen av saken gitt forskjellig informasjon vedrørende mineralsammensetningen av dolomittforekomsten på Kvitberget. NGU viser til at det er funnet spor av tremolitt i noen av prøvene som er tatt i området, men at det dreier seg om små mengder. SMA Nordland viser i sitt svar til at det ikke er funnet spor av asbestfibre i prøver som er foretatt innenfor bruddområdet. Ettersom det hefter usikkerhet om dolomittforekomsten ved Kvitberget inneholder Tremolitt og hvilke konsekvenser dette har for omgivelsene, bør ansvarlig myndighet (Fylkesmannen) ved klagebehandlingen av denne saken, vurdere om tiltaket er søknadspliktig etter Forurensingsloven. Saksopplysninger Bakgrunn Detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittbrudd ble vedtatt av Bodø bystyre Varsel om vedtatt plan ble sendt ut ved brev datert Vedtaket ble dessuten kunngjort ved annonse i Avis Nordland og på kommunens hjemmesider. Det foreligger tre klager på vedtaket. Den første klagen er fra Ljøsenhammer seterlag og er datert , den andre klagen er fra Trollhaugan hytteforening og er datert den Den tredje klagen er fra Norges Miljøvernforbund Nordland og er datert Klagen tas opp til forberedende klagebehandling i medhold av forvaltningslovens 33. Det opplyses at to av klagerne hadde merknader til planforslaget ved offentlig ettersyn, mens Norges Miljøvernforbund har kommet med klage på endelig planvedtak. Ingen av klagerne har begjært utsettende virkning av klagen. Alle klagene følger saken som vedlegg, og under følger en oppsummering av hovedpunktene i klagene. Side542

3 Klage fra Ljøsenhammer seterlag Seterlaget har klaget på vedtaket med bakgrunn i det de hevder er mangelfull saksbehandling. Påstanden blir blant annet begrunnet med at det ikke har vært gjennomført befaring før saken ble behandlet av PNM-komiteen. Dette har medført at komiteen ikke har fått sett hvor store de negative konsekvensene etablering av bruddet vil ha for beiteområdet til setra. Dette gjeldet spesielt i forhold til borestøy, støv, sprengning og inngjerding av områder. En befaring i området ville også ha synliggjort områdets potensiale som turistanlegg, samt synliggjort de negative konsekvensene av anlegget i forhold til tilgrensende hyttefelt. Seterlaget etterlyser også dokumentasjon på kvaliteten på dolomittforekomsten og om denne inneholder verdier av tremolitt/asbest. Dersom forekomsten inneholder asbest mener seterlaget at det er oppsiktsvekkende at bystyret velger å gi tillatelse til tiltaket basert på opplysningene fra styreleder i SMA Nordland uten at det foreligger annen informasjon. Avslutningsvis reiser seterlaget spørsmål om bystyrerepresentanten; Rolf Arnt Sivertsen fra KRF var habil til å fatte vedtak i saken, dette med bakgrunn i at han er medlem i Statskogs regionutvalg. Statskog er medeier i SMA Nordland med 40 % eierandel og har derfor en egeninteresse i at planforslaget blir godkjent. Klage fra Trollhaugan hytteforening I klagen fra hytteforeningen blir det blant annet opplyst at PNM komiteen, med bakgrunn i tiltakets omfang, burde ha gjennomført en befaring i området før vedtak av plan. Hytteforeningen opplyser videre at samtidig seterdrift og dolomittuttak ikke er forenelig. Dette med bakgrunn i at seterdriften vil miste beitetid tidlig på sesongen. Dersom dolomittuttaket blir igangsatt vil dette medføre at seterdriften ikke lenger er mulig og tap av ca. 11 arbeidsplasser. Dette i forhold til de 6-7 arbeidsplassene som SMA Nordland har forespeilet. Eventuelle plager relatert til støy og støv fra bergverksdriften er kun utredet til Saltdal kommunes grenser og hytteforeningen mener at slike utredninger også må omfatte de områdene som blir berørt i Saltdal kommune. I tillegg var ikke knusing av dolomitt på fjellet/i dagbruddet medtatt i de tidligere utredningene. Hytteforeningen stiller også spørsmål ved dolomittens kvalitet, da det i NGU rapport er antydet at dolomitten kan inneholde asbest/tremolitt. Dokumentasjon på innholdet i dolomittforekomsten er ikke oversendt fra SMA Nordland, bare en e-post fra styreleder som bekrefter at forekomsten er ren. Hytteforeningen stiller også spørsmål ved om forekomsten er økonomisk drivverdig da Norsk Hydro ikke fant forekomsten drivverdig med en produksjon på tonn. Avslutningsvis mener hytteforeningen at utredningsplikten mhp. biologisk mangfold ikke er oppfylt, da det bare er brukt gjeldende artsdatabank. En burde ved et tiltak av denne størrelsesorden kreve befaring av kompetent personell. Området ved Trollhaugan er i dag et rekreasjonsområde som er benyttet av veldig mange, både hytteeiere, skoleklasser og turister, og hytteforeningen frykter at bergversindustri i dette området vil vanskeliggjøre en videre utvikling i området. Klage fra Norges Miljøvernforbund I klagen fra Norges Miljøvernforbund (NMF) heter det blant annet at NMF har sendt et krav om få utlevert miljøinformasjon fra SMA Nordland der det ble anmodet om å dokumentere at dolomitt fra Kvitberget er fritt for Asbest, men SMA Nordland har ikke utlevert slik dokumentasjon. Side543

4 I forkant av vedtaket av detaljreguleringsplanen for Kvitberget Dolomittuttak sendte styreleder i SMA Nordland, en e-post til politikere i Bodø kommune der han opplyste at Bodø kommune hadde mottatt dokumentasjon på at dolomitt fra Kvitberget var fri for det kreftfremkallende asbestmineralet tremolitt. NMF Nordland bad Bodø kommune om innsyn i den aktuelle dokumentasjonen, men Bodø kommune fant ikke slik dokumentasjon og viste i sitt svarbrev til en fagrapport utarbeidet av Norges Geologiske Undersøkelse fra juli Miljøvernforbundet mener at det ikke er tillitsvekkende at vedtaket i saken baserer seg på informasjon i en fagrapport fra 1972, da man på denne tiden ikke visste noe om hvilke konsekvenser materialet asbest har for mennesker. I konsekvensutredningen som ligger til grunn for planforslaget er det ikke gjennomført en analyse som dokumenterer mineralsammensetningen av dolomittforekomsten. Dette tilsier at det ikke er gjort en eneste vurdering på om dolomitten inneholder asbest eller ikke. Men mindre SMA Nordland kan fremlegger sakkyndig rapport, så er det grunn til å anta at innholdet av asbest er omtrent likt som i den nærliggende dolomittforekomsten på Alpøy i Steigen. NMF Nordland er av den oppfatning at Bodø kommune i sitt vedtak har brutt Forvaltningsloven 17 som stadfester at forvaltningsorganet både har en utrednings- og informasjonsplikt. Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Bodø kommune har ikke mottatt noen som helst dokumentasjon på at dolomitt fra Kvitberget er fri for asbest. Et vedtak som er fundamentert på feilaktig informasjon kan i verste fall føre til fatale helsemessige konsekvenser for store befolkningsgrupper i hele Saltenområdet. NMF Nordland er av den oppfatning at politikerne i Bodø har fattet et vedtak som er direkte uansvarlig. Brudd på Folkehelseloven kapittel 2 og 3 NMF Nordland er av den oppfatning at Bodø kommune i sitt vedtak trolig har brutt Folkehelseloven kapittel 2 og 3 ettersom kommunen har gitt tillatelse til et dolomittbrudd ved Kvitberget før kommunen kjenner til om forekomsten inneholder asbest eller ikke. Store naturverdier i området NMF Nordland mener at Kvitberget er den rikeste plantelokaliteten på vestsida av Saltdalen, og at området har store og særskilte naturverdier. Området er kjent for å ha en rekke med rødlistede og verneverdige arter. Som begrunnelse viser NMF Nordland til Botanisk Rapport fra 1978 som ble utarbeidet av Det kgl. Norske videnskapers selskab. Botanisk serie Tilbakeføring av området NMF opplyser at tiltakshaver har planer om å tilbakeføre området etter produksjonsperioden. Det er dessverre slik at denne typen virksomheter ofte slår seg selv konkurs når bruddet begynner å bli mindre lønnsomt, og etter en slik konkurs er det som regel ikke igjen økonomiske midler til å rydde opp. En løsning på dette problemet er å sette av midler på en sperret konto som skal sikre opprydding av området ved en eventuell konkurs eller når virksomheten opphører. Lovgrunnlag og behandling Klagen behandles i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, som sier at forvaltningslovens bestemmelser gjelder for klage. Fylkesmannen er klageinstans, men forberedende klagebehandling skal gjøres av forvaltningsorganet som har myndighet til å fatte vedtaket, det vil si bystyret. Vedtaket kan påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse i saken. Alle klagene er rettidig innlevert. Side544

5 Vurderinger Klagene er innlevert av lag og foreninger som vil bli berørt av tiltaket, og klagerne har derfor rettslig klageinteresse. Da klagene også er rettidig innsendt kan de tas opp til behandling. Forvaltningslovens 17 Forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt. Flere av klagerne mener Bodø kommune har brutt forvaltningsloven 17 da de mener at saken ikke har vært så godt opplyst som mulig før vedtak ble fattet. Befaring Flere av klagerne argumenterer for at plan, næring og miljø komiteen (PNM) burde ha gjennomført befaring i området før vedtak ble fattet. Begrunnelsen for dette var blant annet at komiteen ved befaring kunne sette seg inn i de negative konsekvensene av tiltaket, både for seterdriften og for friluftsinteressene i nærheten. Kommentar: Administrasjonen legger til grunn at denne saken er meget godt opplyst, både gjennom politiske og administrative prosesser internt i kommunen, ovenfor berørte parter og gjennom media. Berørte parter har blitt varslet og fått anledning til å uttale seg ved flere anledninger; ved oppstart tilbake i 2003, offentlig ettersyn i 2005 og ved 2 gangs offentlig ettersyn i Saken har vært oppe til politisk behandling i 2007, 2012 og i 2014 og det har vært arrangert allmøter/grendemøter både ved 1 gangs og ved 2 gangs offentlig ettersyn. Administrasjonen har ikke vurdert det som nødvendig å gjennomføre befaring da denne saken er godt nok opplyst gjennom tidligere planprosesser. En legger også til grunn at alle negative og positive argumenter for tiltaket er vurdert i prosessen fram mot vedtak. Mineralsammensetningen Alle partene har i sine brev krevd at mineralsammensetningen av dolomittforekomsten ved Kvitberget skulle vært undersøkt før vedtak ble fattet. Dette med bakgrunn i at partene frykter at forekomsten inneholder tremolitt/asbest og at framtidig brudd- drift kan være skadelig for miljø, samfunn og helse. De krever også å få tilsendt objektiv informasjon som bekrefter påstanden fra styreleder i SMA Nordland, om at Dolomitt-forekomsten er ren. Kommentar: Administrasjonen har i forbindelse med klagebehandlingen vært i kontakt med NGU og bedt om en redegjørelse for om dolomittforekomsten inneholder spor av tremolitt, og i svar fra NGU heter det blant annet at; «På Ljøsenhammeren er det gjort flere undersøkelser, både med tanke på å bruke forekomsten som naturstein ved å ta ut marmorblokker og å knuse den til dolomitt og bruke den som industrimineral. I databasen vår finner jeg en mineralogisk analyse som viser at det opptrer spor av tremolitt i noen av de undersøkte prøvene. Mineralet opptrer aksessorisk, det vil si at det dreier seg om små mengder, langt under 1% av det totale massene» (Vedlagt). Administrasjonen har også vært i kontakt med SMA Nordland som i e-post datert opplyser at det ikke er påvist asbestfibre i stikkprøve fra planområdet (vedlagt). Administrasjonen ser at det under klagebehandlingen av denne saken har kommet fram ulik informasjon knyttet til mineralsammensetningen av Dolomittforekomsten ved Kvitberget, der NGU viser til at det finnes spor av tremolitt i prøvene fra planområdet og der SMA Nordland hevder det motsatte. I orienteringen fra NGU blir det opplyst at det dreier seg om små mengder, under 1% av den totale massen. Administrasjonen vurderer at tiltakshaver har en selvstendig plikt etter Forurensingsloven til å unngå forurensing, jfr. Forurensingsloven kap. 7.(plikt til å unngå forurensning). Ettersom det hefter usikkerhet om dolomittforekomsten ved Kvitberget inneholder tremolitt og hvilke Side545

6 konsekvenser dette har for omgivelsene, bør ansvarlig myndighet (Fylkesmannen) ved klagebehandlingen av denne saken, vurdere om tiltaket er søknadspliktig etter Forurensingsloven. Dersom Fylkesmannen finner at tiltaket er søknadspliktig bør Fylkesmannen sette de krav og vilkår som er nødvendig for å sikre hensynet til miljø og samfunn. Store Naturverdier I flere av klagene blir det opplyst at det er store naturverdier i området og det blir stilt spørsmålstegn ved de biologisk mangfold- registreringer som er gjennomført for området. I klagen fra Norges Miljøvernforbund blir det også vist til en Botanisk rapport, utarbeidet av; Det Norske Videnskabers Selskab Botanisk serie , som konkluderer med at Kvitberget er den rikeste plantelokaliteten på vestsida av Saltdalen. Kommentar: Administrasjonen har gjennomgått gjeldende data/registreringer i konsekvensutredningen, tilleggsutredningen, planbeskrivelsen, samt den nasjonale databasen; Miljøstatus.no og vurderer at planområdet er tilstrekkelig kartlagt til å kunne danne grunnlag for beslutning om bruk og vern av ressurser. Kvitberget og Skjevlfjellet, slik det er omtalt i den botaniske rapporten fra 1978, ligger ikke innenfor planområdet, men innenfor Gåsvatnan Landskapsvernområde lenger sør for Fv Støy- og støv- problematikk I klagen fra Trollhaugan hytteforening blir det stilt spørsmålstegn ved de støyberegninger som er gjennomført og hvorfor støyanalysene ikke også omfatter de deler av Saltdal kommune som også blir berørt. Det blir også hevdet at knusing av dolomitt ikke var med i de opprinnelige støyberegningene. Kommentar: I de støyberegninger som er gjennomført for brudd-driften er det ikke tatt hensyn til kommunegrensene, men terrengforholdene i området, samt relevante støykilder. Støykildene som inngår i analysene er; borerigg, gravemaskin, dumper, hjullastere, grovknuser, finknuser, sikter og transportbånd (etappe 1). Støyanalysene som er utarbeidet for dette planarbeidet, ref. konsekvensutredningen og tilleggsutredninger, beskriver det støybildet som en kan forvente vil oppstå ved de ulike etappene i bruddvirksomheten. Analysene er ikke avgrenset til kun å dekke Bodø kommune, men baserer seg på terrengmodeller og på relevante støykilder. I støysonekartene som er utarbeidet viser det seg at støyutbredelsen mot Saltdal kommune er beskjeden <35 db, og det er da ikke nødvendig å vise et større kart for området. Det mest sentrale i denne saken er at de juridisk bindende planbestemmelsene setter krav til at støyutslipp uavhengig av hva støyberegningene i konsekvensutredningen viser og i miljøoppfølgingsprogrammet som skal utarbeides for virksomheten settes det krav om et overvåkingsprogram som skal sikre at støykravene overholdes. Habilitet til bystyrerepresentant Rolf A. Sivertsen I klagen fra seterlaget blir det stilt spørsmål ved om bystyrerepresentant Rolf-Arnt Sivertsen fra KRF var habil til å fatte vedtak i saken, dette med bakgrunn i at han er medlem i Statskogs regionutvalg. Statskog er medeier i SMA Nordland med 40 % eierandel og har derfor en egeninteresse i at planforslaget blir godkjent. Vurdering: Under sluttbehandlingen av denne saken i bystyret ble det opplyst av Sivertsen at han sitter i Statskogs regionutvalg for Salten. Det er forvaltningslovens 6, første ledd bokstav e som Side546

7 regulerer habilitetsspørsmålet for tjenestemann eller folkevalgt som har noen rolle i selskap som er part i saken. Loven sier at det er den som er leder eller har ledende stilling i selskapet som blir inhabil. Som medlem av regionutvalget har Sivertsen ikke kompetanse eller ansvar innenfor ledelsen av Statskog. Regionutvalget er kun en lokal samarbeidsarena. På dette grunnlag besluttet bystyret at Sivertsen ikke var inhabil til å behandle reguleringssaken. Konklusjon og anbefaling Bystyrets vedtak i gjeldende reguleringssak ble fattet ut fra en samfunnsmessig helhetsvurdering, der hensynet til mineralnæringen var tungtveiende og vedtaket ble fattet i samsvar med plan- og bygningslovens formål, og innenfor lovens rammer. De forhold som tas opp i klagene, med unntak for mineralsammensetningen, var kjent da saken ble behandlet og klagen bringer ikke inn nye moment av avgjørende betydning. Det ble under klagebehandlingen av saken gitt forskjellig informasjon vedrørende mineralsammensetningen av Dolomittforekomsten på Kvitberget. NGU viser til at det er funnet spor av tremolitt i noen av prøvene som er tatt i området, men at det dreier seg om små mengder. SMA Nordland viser i sitt svar til at det ikke er funnet spor av asbestfibre i prøver som er foretatt innenfor bruddområdet. Administrasjonen vurderer at tiltakshaver har en selvstendig plikt etter Forurensingsloven til å unngå forurensing, jfr. Forurensingsloven kap. 7.(plikt til å unngå forurensning). Ettersom det hefter usikkerhet om dolomittforekomsten ved Kvitberget inneholder tremolitt og hvilke konsekvenser dette har for omgivelsene, bør ansvarlig myndighet (Fylkesmannen) ved klagebehandlingen av denne saken, vurdere om tiltaket er søknadspliktig etter Forurensingsloven. Det anbefales at klagen ikke tas til følge og oversendes Fylkesmannen i Nordland for endelig behandling. Siden reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan og saksbehandlingen har fulgt plan- og bygningsloven og forvaltningslovens bestemmelser, anbefales det ikke at bystyret vedtar å gi klagen utsettende virkning. Annelise Bolland Byplansjef Saksbehandler: Kjetil Christensen Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg Side547

8 1 Oversikt over mineralsammensetningen (NGU) 2 Klage fra Norges Miljøvernforbund 3 Klage fra Trollhaugan hytteforening 4 Klage fra Ljøsenhammer seterlag 5 E-post fra NGU 6 E-post fra SMA > Side548

9 Norges gelogiske undersøkelse - Faktaark for Forekomst Side549 Side 1 av INDUSTRIMINERALDATABASEN. Forekomst (Sist oppdatert 17.apr.2013) English version Forekomstområde : Ljøsenhammaren (Objekt Id : 1804,319,00,00) Lokalisering Fylke : Nordland (18) Kommune : Bodø (1804) Kart 1:50000: Misvær (2029-2) Kart 1:250000: Sulitjelma Markeringspunkt: Lengdegrad: Breddegrad: EU89-UTM Zone 33 (Koordinatene ER bekreftet) X-koord: m. Y-koord: m. Materialtype Hovedtype: Karbonatmineraler Subtype: Dolomitt Vurdering Økonomisk: Viktig, (Stadfestet 30.mar.2001 av Odd Øvereng) Operasjoner Fra - Til Aktivitet Kommentar Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU Regulær drift Kjerneboring Selskap/Institusjon:Norsk Hydro A/S Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:Hammerfall dolomitt/ NGU/ Statskog Prøvedrift Selskap/Institusjon:Statskog Produksjon Aktivitet: Prøvedrift Reserver: Prod. metode: Dagbrudd Produksjon: Prod. status: Tippvolum: Produkt Element/produkt Gehalt/Kvalitet CHEMIC 100 % FILLER 100 % MELURG Mineralisering Æra: Paleozoikum Periode: Datering: Metode: Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag Hovedtextur: Båndet Min. fordeling: Massiv Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Strøk/Fall: 40 / 25 Retning: Feltstupning: Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart Æra: Paleozoikum Periode: Provins: Kaledonidene Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset Tektonisk complex: Intrusivt komplex: Gruppe: Formasjon:

10 Norges gelogiske undersøkelse - Faktaark for Forekomst Side550 Side 2 av Mineralogi Relasjon Mineral Mengde Ikke definert Dolomitt Hovedmineral (>90%) Ikke definert Kvarts Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Tremolitt Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Biotitt Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Grafitt Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Titanitt Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Diopsid Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Epidot Aksessorisk mineral (<1%) Strukturer Lokalisering: Type: Orientring(360 ): Relasjon til min.: Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :40 / 25 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer Opplysning(er) i fritekstformat Sammendrag Forekomsten har vært undersøkt i flere omganger forskjellige selskaper, men ingen har lykkes å sette i gang permanent drift på forekomsten hverken som industrimineral eller naturstein. Fri tekst O. Ø.: Det vurderte området ligger like vest for Ljøsenhammersæteren på rv. 812 over fra Saltdal til Misvær (Dugnadsveien) Her skjærer veien gjennom et mektig drag av dolomittmarmor og hvor en har et mer eller mindre sammenhengende snitt gjennom draget. Den regionale geologien i området er kartlagt av A.Solli og S.Gjelle i perioden (kartbladet Misvær 1:50.000). Det undersøkte dolomittdraget ligger inne i et mektig marmorbelte tilhørende Rognanformasjonen som igjen tilhører Kjøli dekkekompleks. Bergartene i det undersøkte området antas å være av kambro-silurisk alder. Området synes å ha gjennomgått en kompleks deformasjonshistorie hvor resultatet er blitt et heller kaotisk foldemønster. På kontakten mot den omkring liggende kalkspatmarmoren opptrer innfoldete, opptil 1 m mektige lag av kalkspatmarmor, inne i dolomitten. I det undersøkte området ble mektigheten på dolomittdraget anslått til å være >100 m. Dolomittmarmoren er middels-til grovkornet og hvit til blek grå av farge av farge. Den gråe fargen skyldes i hovedsak et lite innhold av finfordelt grafitt. Konsistensen i dagoverflaten virker i enkelte avgrensede partier noe løs og ryen. På flere av blotningene er dolomittmarmoren gjennomsatt av et nettverk av årer, linser og ganger av sekundær kvarts. Utbredelsen av disse forurensningene er det umulig å si noe om p.g.a. den kraftige overdekningen i området. De mest markerte forurensningene i dolomittmarmoren er foruten grafitt: kvarts, feltspat og glimmer. Av aksessorier er det påvist diopsid, kloritt, titanitt, rutil, apatitt, magnetitt og svovelkis. I.L.: Forekomsten er undersøkt i samarbeidsprosjekt SSF og Norsk Hydro på 90-tallet. Forekomsten er boret opp. Konsulentselskap ved oppboringene var Geocare med David Ettner som geolog. Forekomsten har en meget homogen og god kvalitet. Det er en fin- til middelkornig dolomitt og de påviste reservene er store. Dolomitten er fra hvit til svakt grå. Det er viktig å få gjort brennforsøk for å finne om dolomitten er brennbar. De første forsøkene har vist et blandet resultat. Partek ved Kalevi Lauren, som det ble arrangert møte med i Bodø er interessert i brennbar dolomitt. På telefon fra han forespurte han om er prøve på 4-5 kg for å gjøre brennforsøk på dolomitten fra Ljøsenhammeren. Størrelse på stykkene bør være fra 3-7 cm. Utvikling av forekomsten inngår som en del av avtalen mellom SMA og SSF av sept Prøveuttak ble gjort høsten 2000 med utskipning av dolomitten over Misvær. Litteratur: NGU rapp Konklusjon: SSF har masse data fra forekomsten og samarbeider om utnyttelse med SMA. Litteraturfortegnelser: Fra NGU's Referansearkiv.: Øvereng, Odd, 1973 Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland. ;Norges geologiske undersøkelse;fagrapport;ngu-rapport; No.1118/9;73 sider Abstrakt: Rapporten er sammensatt av åtte delrapporter og gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i De fleste forekomstene har ingen økonomisk verdi. Det er tynne kalksteinsoner med innblanding av kvarts, gneis og amfibolitt. Følgende forekomster kan være interessante og anbefales videre undersøkt: Noen mindre kalksoner ved Tvervik (Beiarn). Dolomittforekomst ved Larsos (Beiarn). Et mindre område ved Åsåsen (Lurøy) virker interessant. I Helfjeld- bygden (Vefsn) kan videre undersøkelser motiveres. Dolomittpartier i en kalksteinsone ved Lysnehammeren (Skjerstad) bør undersøkes videre. Ved Tovåsen (Leirfjord) ligger den mest interessante kalksteinforekomsten. Den anbefales undersøkt videre. I Granåsen (Vefsn)

11 Norges gelogiske undersøkelse - Faktaark for Forekomst Side551 Side 3 av ligger den mest interessante dolomittforekomsten. Det er en mektig dolomittsone som anbefales undersøkt videre. Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes, 2008 Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland ;Norges geologiske undersøkelse;rapport;ngu-rapport; No ;93 s. sider Abstrakt: Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget. Feltprøver Prøvenr. Prøvetype Diverse NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OØ 98-26, Knakkprøver tatt i vegskjæring Antall registrerte oksydanalyser = 1 Antall registrerte tynnslipanalyser = 1

12 Norges gelogiske undersøkelse - Faktaark for Forekomst Side552 Side 4 av NO Fastfjell Kommentar :OØ 98-27, Knakkprøver tatt i vegskjæring Antall registrerte oksydanalyser = 1 Antall registrerte tynnslipanalyser = 1 NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: Prøvepunkt : IL14 (Objekt Id : 1804,319,00,01) Lokalisering Fylke : Nordland (18) Kommune : Bodø (1804) Kart 1:50000: Misvær (2029-2) Kart 1:250000: Sulitjelma Markeringspunkt: Lengdegrad: Breddegrad: EU89-UTM Zone 33 (Koordinatene ER bekreftet) X-koord: m. Y-koord: m. Materialtype Hovedtype: Karbonatmineraler Subtype: Dolomitt Feltprøver Prøvenr. Prøvetype Diverse IL14 Håndstykke Prøvetaker :Ingvar Lindahl Kommentar :dolomitt Antall registrerte elementanalyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1 NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: Prøvepunkt : IL15 (Objekt Id : 1804,319,00,02) Lokalisering Fylke : Nordland (18) Kommune : Bodø (1804) Kart 1:50000: Misvær (2029-2) Kart 1:250000: Sulitjelma Markeringspunkt: Lengdegrad: Breddegrad: EU89-UTM Zone 33 (Koordinatene ER bekreftet) X-koord: m. Y-koord: m. Materialtype Hovedtype: Karbonatmineraler Subtype: Dolomitt Feltprøver Prøvenr. Prøvetype Diverse IL15 Håndstykke Prøvetaker :Ingvar Lindahl Kommentar :dolomitt Antall registrerte elementanalyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1 NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: Analyse av syreløselig CaO og MgO Analyseresultater fra Forekomst Ljøsenhammaren Analyseverdier Avledede verdier Prøvenr. Prøvetype Syreløselig CaO Syreløselig MgO Dolomitt KalkspatUløselig IL14 Håndstykke 27.56% 20.23% 92.53% -1.03% 8.50% IL15 Håndstykke 27.42% 19.90% 91.02% -.46% 9.44%

13 Norges gelogiske undersøkelse - Faktaark for Forekomst Side553 Side 5 av NO Fastfjell 45.70% 7.35% 33.62% 63.32% 3.06% NO Fastfjell 29.72% 21.91% % -1.35% 1.13% NO Fastfjell 34.35% 18.44% 84.34% 15.53%.13% NO Fastfjell 47.95% 4.23% 19.35% 75.08% 5.57% NO Fastfjell 29.61% 21.94% % -1.62% 1.27% NO Fastfjell 29.16% 21.44% 98.06% -1.18% 3.11% NO Fastfjell 29.16% 21.57% 98.66% -1.50% 2.84% NO Fastfjell 29.58% 21.47% 98.20% -.50% 2.30% NO Fastfjell 29.30% 20.96% 95.87%.26% 3.87% NO Fastfjell 28.60% 21.26% 97.24% -1.73% 4.49% NO Fastfjell 29.36% 22.03% % -2.29% 1.52% NO Fastfjell 29.44% 22.07% % -2.24% 1.30% NO Fastfjell 46.97% 7.05% 32.25% 66.33% 1.42% NO Fastfjell 30.08% 20.76% 94.95% 2.15% 2.89% NO Fastfjell 29.70% 21.42% 97.97% -.17% 2.19% NO Fastfjell 29.53% 21.43% 98.02% -.49% 2.47% Elementanalyser ( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) Prøvenr. Prøvetype Sc* V* Cr* Co* Ni* Cu* Zn* IL14 Håndstykke IL15 Håndstykke Prøvenr. Ga* Ge* As* Se* Rb* Sr* Y* Zr* Nb* IL IL Prøvenr. Mo* Ag* Cd* Sn* Sb* Te* Cs* Ba* La* IL IL Prøvenr. Ce* Nd* Sm* Yb* Hf* Ta* W* Hg* Tl* IL IL Prøvenr. Pb* Bi* Th* U* IL IL Oksydanalyser (Alle verdier er i %) Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO IL14 Håndstykke IL15 Håndstykke NO Fastfjell NO Fastfjell Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Sum IL IL NO NO Tynnslipanalyser Prøvenr. NO Prøvetype : Fastfjell Tynnslip Id. :Ø98-26) Beskrivelse: See Pictures for description NO Prøvetype : Fastfjell Tynnslip Id. :Ø98-27) Beskrivelse: See Pictures for description Faktaarket ble generert Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: Havard.Gautneb@ngu.no Copyright 2014 Norges geologiske undersøkelse

14 Norges Miljøvernforbund Nordland ved fylkesleder Børge Torbergsen Dalvegen Rognan mobil: e-post: Bodø kommune Postboks Bodø Saltdal, Innklaging av Bodø kommune sitt vedtak i detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak, gnr. 247 bnr. 1, Ljøsenhammeren Norges Miljøvernforbund sendte et krav om få utlevert miljøinformasjon fra SMA Nordland der det ble anmodet om å dokumentere at dolomitt fra Kvitberget er fritt for asbest. Selv om SMA Nordland er lovpålagt å utlevere denne typen miljøinformasjon, så har styreleder i SMA Nordland, Arne B. Vaag, fremdeles ikke utlevert noen form for dokumentasjon som bekrefter hans påstander om at dolomitten fra Kvitberget er fri for asbest. I forkant av vedtaket av detaljreguleringsplanen for Kvitberget Dolomittuttak sendte styreleder i SMA Nordland, Arne B.Vaag 10. juni :16 en e-post til en del politikere i Bodø kommune der han førte politikerne bak lyset, og påstod at Bodø kommune hadde mottatt dokumentasjon på at dolomitt fra Kvitberget ved Ljøsenhammeren var fri for det kreftfremkallende asbestmineralet tremolitt. NMF Nordland bad Bodø kommune om innsyn i den aktuelle dokumentasjonen som bekrefter at Kvitberget dolomittforekomst er fri for kreftfremkallende asbest. NMF Nordland har mottatt svar fra Bodø kommune angående innsyn i rapport tilhørende sak; 11/5826, Detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomitt. Bodø kommune kan opplyse at Byplan har gjennomgått saksdokumentene, men at kommunen ikke har funnet noen som helst dokumentasjon på at dolomitt fra Kvitberget ved Ljøsenhammeren var fri for det kreftfremkallende asbestmineralet tremolitt. Det Bodø kommune fant var en fagrapport utarbeidet av Norges Geologiske Undersøkelse fra juli Hvis det er rapporten fra 1972 som er lagt til grunn for vedtaket av detaljreguleringsplanen for Kvitberget Dolomittuttak er denne saken lite tillitsvekkende. I 1972 var asbest et helt vanlig byggemateriale til tak vegger og ventilasjon i bygningsindustrien. Ingen viste på den tiden hvor kreftfremmkallende asbest var. Nå i 2014 er vi opplyst om hvilke konsekvenser materialet asbest har påført helsen til mennesker, ikke minst de samfunnsmessige kostnader det har ført til pga helsemessige lidelser og kostnader ved sanering. 1/5 Side554

15 Innklaging av Bodø kommune for brudd på Forvaltningsloven 17 Det følger av Forvaltningsloven 17. at forvaltningsorganet både har en utrednings- og informasjonsplikt. Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. I konsekvensutredningen som ligger på Bodø kommune sine nettsider foreligger ikke en eneste analyse av hvilke stoffer steinen inneholder, og ordet asbest er ikke en gang nevnt. Dette tilsier at det ikke er gjort en eneste vurdering på om dolomitten inneholder asbest eller ikke. Dokumentene som Bodø kommune har lagt ut på sine nettsider er lagret her: detaljreguleringsplan-for-kvitberget-dolomittbrudd-ljoesenhammeren-article html Det virker til å være tull og tøys at det foreligger dokumentasjon på at dolomitt fra Kvitberget er fri for asbest. Det at SMA Nordland AS tilsynelatende nekter å utlevere den etterspurte miljødokumenteasjonen, indikerer at selskapet enten har noe å skjule, eller at selskapet har utelatt å kontrollere om dolomitten inneholder asbest. Dersom SMA Nordland AS kan dokumentere at dolomitten er fri for asbest, så må dette dokumenteres ved fremleggelse av rapport og måleresultater utarbeidet av uavhengig ekspertise. Men mindre SMA Nordland fremlegger sakkyndig rapport, så er det grunn til å anta at innholdet av asbest er omtrent likt som i den nærliggende dolomittforekomsten på Alpøy i Steigen. NMF Nordland er av den oppfatning at Bodø kommune i sitt vedtak har brutt Forvaltningsloven 17 som stadfester at forvaltningsorganet både har en utrednings- og informasjonsplikt. Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Bodø kommune har ikke mottatt noen som helst dokumentasjon på at dolomitt fra Kvitberget er fri for asbest. Et vedtak som er fundamentert på feilaktig informasjon kan i verste fall føre til fatale helsemessige konsekvenser for store befolkningsgrupper i hele Saltenområdet. NMF Nordland er av den oppfatning at politikerne i Bodø har fattet et vedtak som er direkte uansvarlig. Brudd på Folkehelseloven kapittel 2 og 3 NMF Nordland er av den oppfatning at Bodø kommune i sitt vedtak trolig har brutt Folkehelseloven kapittel 2 og 3 ettersom kommunen har gitt tillatelse til et dolomittbrudd ved Kvitberget før kommunen kjenner til om det er asbest i steinen eller ikke. NMF Nordland mener det er uansvarlig av politikerne i Bodø kommune å fatte en beslutning, før politikerne har mottatt en uavhengig rapport om asbestinnholdet i dolomitten. Det blir ikke noe mindre asbest i dolomitten av at Arne B.Vaag påstår at dolomitten er fri for asbest. Arne B.Vaag er en part i saken, som har personlige økonomiske interesser i at dolomittbruddet skal bli etablert. Arne B.Vaag er ikke en uavhengig ekspert. Dersom SMANordland AS mener at dolomitten er fri for asbest, så bør de kunne dokumentere dette. Befolkningen i Salten bør kunne slippe å bekymre seg for om de ufrivillig blir utsatt for asbest fra et eventuelt dolomittbrudd ved Kvitberget. Denne dolomitten vil bli fraktet og lastet rundt i hele Salten, og folk i store deler av Nordland kan på denne måten ufrivilig og uvitende bli eksponert for asbest. 2/5 Side555

16 Rådmannen og politikerne fulgte ikke de faglige anbefalingene fra kommunens egen byplankontor Arealplanlegger Kjetil Christensen ved Byplankontoret i Bodø kommune anbefalte følgende i en e-post som ble sendt til Henrik Brækkan, Annelise Bolland og Kristin Stavnes Jordbru 18. juni :00; Jegforeslår at det tilføyes et punkt i vedtaket (ved sluttbehandling) av saken, som sier: «_Tiltakshaver må dokumentere mineralsammensetningen i dolomittforekomsten ved Kvitberget gjennom en egen fagrapport utarbeidet av fagkyndig personale. Dersom det viser seg at dolomittforekomsten ved Kvitberget inneholder høye nivåer av asbestholdige mineraler, skal ansvarlig myndighet ved konsesjonsbehandling etter Mineralloven samt søknad om utslippstilatele etter Forurensingsloven, sette krav om avbøtende tiltak og driftsformer som ivaretar hensynet til miljø, helse og samfunn». Forslaget om å behandle saka seinare i møtet for å kunne vurdere ny informasjon og nytt forslag frå saksbehandlar, blei som kjent avvist. Rådmannen stilte seg ikkje bak forslaget frå saksbehandlaren, og bystyret valte å sjå bort frå eposten. Dette burde ha betydning i klagebehandlinga. Store naturverdier i området NMF Nordland mener at Kvitberget som dokumenterbart er den rikaste plantelokaliteten på vestsida av Saltdalen, helt klart er et område med store særskilte naturverdier. Området er kjent for å ha en rekke med rødlistede og verneverdige arter. På møte i Bodø Bystyre forsøkte bystyrerepresentant Terje Cruickshank å føre de øvrige representantene bak lyset ved å påstå at En veldig grundig undersøkelse av naturverdiene i dette området hadde fastslått at det var ingen særskilte naturverdier i dette området. Det Terje Cruickshank ikke opplyste om er at han både er nær bekjent og partifelle av tiltakshaver Arne Bjørn Vaag i Sma Nordland AS. NMF Nordland viser til Botanisk Rapport som ble utarbeidet av Det kgl Norske videnskapers selskab. Denne Botaniske rapporten kan lastes ned her: NMF Nordland tillater seg å sitere følgende fra denne botaniske rapporten; side 22 og 23 Floraen ved Kvitberget med Harodalen og Skjevlfjellet Medrekna ein del kulturspreidde artar nedst i Jarbrudalen, er det notert omlag 290 artar i dette området. Av bisentriske fjellartar finst bl.a. lapprose(rhododendron Zapponicum), skredarve (Arenaria norvegica), rosekarse(braya linearis), nålarve (Minuartia rubella), fjelltettegras(pinguicula alpina), snømure(potentilla nivea) og rabbestorr(carex glacialis). Nordleg unisentriske artar på Kvitberget er svartbakkestjerne(erigeron humilis), dverglodnebregne (Woodsia glabella) og skjeggstorr (Carex nardina). Interessante artar i ura under Kvitberget er tindved(hippophaë rhamnoides) og marisko (Cypripedim Calceolus). Kvitbergområdet er av dei rikaste plantelokalitetane i heile fjellområdet vest for Saltdalen. 3/5 Side556

17 side 52 Kvitbergområdet Kvitberget har lenge vore kjent som plantelokalitet. Området er vegetasjonskartlagt i målestokk 1: av Larsson (1977). Over toppen av Kvitberget og Skjevlfjellet finn vi store,samanhangande vidder med reinrosehei. Reinroseheiane her er av ein særs artsrik type med fleire artar som er sjeldsynte lenger sør på Saltfjellet. I Jarbrudalen har også ein rik og mangfaldig vegetasjon med lågurtskogar i veksling med ekstremrike myrar. Rasmarkene ved Kvitberget har interessant skredjordsvegetasjon. Harodalen, sør for Kvitbergvatnet, er ein open, bjørkeskogskledd dal med mange myrar og ein del storrsumpar. I alt er det registrert omlag 290 artar av høgre planter i området frå Harodalen i sør til Skjevlfjellet i nord. Ura under Kvitberget, sjølve Kvitberget, Kvitbergnasen og i Skjevlfjellet har marmorbergartar som gir ein særs rik og interessant flora og vegetasjon. Denne delen av området har særs høg verneverdi og blir føreslege som naturreservat. Jarbrudalen og Harodalen bør anten gå inn i nasjonalparken eller eit eige landskapsvernområde. side 59 I Kvitbergområdet (med Harodalen, Skjevlfjellet og Jarbrudalen) er det notert omlag 290 artar. Det er registrert 7 bisentriske og 3 nordleg'unisentriske fjellartar. I ura under Kvitberget finst to interessante artar; tindved(hippopha2 ramnoides) og marisko(cypripediurn cazceozus). Kvitbergområdet er av dei rikaste plantelokalitetane vest for Saltdalen. side 66 Kvitberget (nedst) med det karakteristiske kvite dolomittmarmorbandet er den rikaste plantelokaliteten på vestsida av Saltdalen. Kvitberget med Skjevlfjellet blir føreslege verna som naturreservat i tilknyting til nasjonalparken. Tilbakeføring av området På møte i Bodø Bystyre sa bystyrerepresentant Terje Cruickshank at tiltakshaver hadde planer om å tilbakeføre området etter produksjonsperioden. Det er dessverre slik at mange tiltakshavere i planleggingsfasen forsøker å forlede politikere til å tro at områdene skal tilbakeføres til naturen etter endt produksjonsperiode. Det som dessverre viser seg er at denne typen virksomheter ofte slår seg selv konkurs når bruddet begynner å bli mindre lønnsomt, og etter en slik konkurs er det som regel ikke igjen økonomiske midler til å rydde opp. En løsning på dette problemet som har blitt benyttet enkelte andre steder er at tiltakshaver hvert eneste år har vært forpliktet til å overføre store økonomiske midler til en sperret bankkonto som er eid av fylkesmannen eller kommunen. Dersom kommunen eller fylkesmannen eier pengene som skal benyttes til opprydning, så er det ingen fare forbundet med at utbygger etter endt produksjonsperiode slår seg selv konkurs. NMF Nordland krever med dette at en offentlig virksomhet skal stå som eier av midlene som hvert år settes av til opprydning av området. 4/5 Side557

18 KONKLUSJON: NMF Nordland klager med dette inn Bodø kommune sitt vedtak om detaljreguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak, gnr. 247 bnr. 1, Ljøsenhammeren til Fylkesmannen. NMF Nordland krever at vedtaket blir opphevet. NMF Nordland er av den oppfatning at Bodø kommune både har brutt utredningsplikten i Forvaltningsloven 17 og på Folkehelseloven kapittel 2 og 3. Bodø kommune har fattet et vedtak i saken om dolomittbrudd på Kvitberget før det foreligger dokumentasjon og måleresultater om asbestinnholdet i dolomitten. NMF Nordland krever at det må foreligge dokumentasjon fra uavhengig ekspertise om asbestinnholdet i dolomittstein fra Kvitberget før kommunen fatter et vedtak i forhold til detaljreguleringsplan for Kvitberget dolomittbrudd, Ljøsenhammeren. Eventuelt vedtak bør derfor utsettes til etter at SMA Nordland AS har fremlagt nødvendig dokumentasjon på at dolomitten er fri for asbest. Området ved Kvitberget er for øvrig også dokumenterbart særdeles rikt på naturverdier. NMF Nordland er av den oppfatning at et område med så store naturverdier og rødlistede arter bør spares for denne typen naturinngrep. Bodø kommune er forpliktet til å behandle denne klagen etter bestemmelsene som er fastsatt i Forvaltningsloven 33. Bodø kommune oppfordres til å treffe en avgjørelse som nevnt i Forvaltningsloven 33 annet ledd. Dersom Bodø kommune likevel bestemmer seg for å videresende denne klagen til klageinstansen, så krever NMF Nordland å få tilsendt en elektronisk kopi av hele oversendelsen som sendes til Fylkesmannen, inkludert alle vedlegg. Miljøvennlig hilsen Børge Torbergsen 5/5 Side558

19 Trollhaugan Hytteforening Rognan, v/ Roger A. Hansen 8250 ROGNAN Bodø Kommune Byplankontoret Postboks BODØ Ps14/97 Reguleringsplan for Kvitberget Dolomittuttak. Klage på vedtak Med bakgrunn i Bodø bystyrets sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Kvitberget dolomittuttak vil Trollhaugan Hytteforening med denne henvendelse fremme klage på mangelfull saksbehandling. Det vi mener er mangelfull saksbehandling baserer seg på følgende. Ingen befaring før behandling i PNM-komiteen Trollhaugan Hytteforening har sammen med Sæterlaget og Austerheim Hyttevel bedt PNM-komiteen om å foreta befaring av berørt område før vedtak. Dette har ikke blitt etterkommet. Vi mener at ved inngripen av en slik størrelse i et område burde det som et minimum vært foretatt befaring. Dette både med tanke på område som sådan og infrastruktur/ vei. Samtidig sæterdrift og dolomittuttak Fylkesmannen har tidligere stilt krav om at sæterdrift og dolomittuttak/ bergverksdrift må kunne drives parallelt. Sæterlaget har på sin side påpekt at dette ikke er forenelig da de vil miste verdifull og hardt tiltrengt beitetid tidlig på sesongen. Denne uttalelse bør vektlegges sett i lys av Fylkesmannens krav. Dersom uttak av dolomitt igangsettes og dette medfører at sæterdrift ikke lenger er mulig, kan dette i verste fall føre til at 3 gårdsbruk må legge ned med påfølgende tap av ca. 11 arbeidsplasser(inkl. sæterdriften). Dette i forhold til de 6-7 arbeidsplasser som SMA Nordland har forespeilet i Kvitberget dolomittbrudd. Matematikken blir enda enklere når det overhodet ikke er gitt lovnad om lokale arbeidsplasser, men tvert i mot er mer enn antydet at drift i brudd vil bli gjort av eksterne ressurser. Støy- og støv-problematikk Eventuelle plager relatert til støy og støv fra bergverksdriften er kun utredet til Saltdal kommunes grense. Vi er ikke av den formening at støy og støv følger de kommunale grenser og mener at sett i lys av de relativt store investeringer som er gjort i Trollhaugan Hyttefelt, samt omliggende hyttefelt, burde utredningen omfattet også de deler av Saltdal kommune som naturlig er berørt. Knusing av dolomitt på fjellet/ i bruddet var ikke medtatt i tidlig utredning og godkjenning, men dette ble endret senere. Her ble denne endring karakterisert som mindre vesentlig endring. Trollhaugan Hytteforening er ikke av den formening at hvor en plasserer et knuseverk for stein er av mindre betydning. Side559

20 Dolomittens kvalitet Det er blitt antydet av NGU-rapport at dolomitten kan inneholde tremolitt/ asbest. Dokumentasjon på at dette ikke er tilfelle er ikke forelagt av SMA Nordland. Det må sies som oppsiktsvekkende(og noe foruroligende?) at en E-post fra styreleder i SMA Nordland, Arne B. Vaag, hvor forekomsten beskrives som svært ren dolomitt og en nasjonal ressurs legges til grunn for å ikke gå videre og kreve dokumentasjon på renhet. Når det gjelder ovennevnte uttalelse i forhold til kvalitet og lønnsomhet kan en jo stille seg spørsmål om hvorvidt lønnsomhet kan være mulig all den tid Norsk Hydro ikke fant tonn drivverdig. Mangfold av biologiske arter Trollhaugan Hytteforening mener at utredningsplikt i forhold til mangfold av biologiske arter ikke er tilstrekkelig belyst. Gjeldende artsdatabank har blitt brukt som underlag heller ikke her er det foretatt fysisk befaring. Ved inngripen i natur av et slikt omfang mener vi det helt naturlig er på sin plass med befaring av kompetent personell, det være seg eksempelvis ornitologer, entomologer eller biologer. Området Trollhaugan er per i dag et rekreasjonsområde som brukes av veldig mange, det være seg både hytteeiere, skoleklasser og dagsturister. Trollhaugan Hytteforening frykter at igangsetting av bergverksdrift vil forringe området og vanskeliggjøre videre utvikling både med hensyn på det eksisterende og nyetablering. SMA Nordland har etter vår mening ved flere anledninger endret vilkårene for hvordan de vil drifte bruddet. Tidligere er det nevnt knusing som ble flyttet opp på fjellet, i det senere har det kommet opp at drift kun vil skje når priser er tilstrekkelige og det foreløpig siste som vi har hørt er at de må kunne drive bruddet til 23 på fredags kveld og kjøre på lørdag hvis nødvendig, dvs. ikke bare i normal arbeidstid i ukedagene. På oss virker det som tiltakshaver endrer vilkår etter eget forgodtbefinnende, noe som gjør det særdeles vanskelig å følge med på hva som blir de faktiske forhold. På bakgrunn av disse punkter henstiller Trollhaugan Hytteforening PNM-komiteen og Bystyret om at saken kommer opp til ny behandling inkludert befaring av berørt område. For Trollhaugan Hytteforening Gunnar Moland og Roger A. Hansen Side560