Forekomst (Sist oppdatert 17.apr.2013) English version

Transkript

1 Side 1 av 5 INDUSTRIMINERALDATABASEN. Forekomst (Sist oppdatert 17.apr.2013) English version Forekomstområde : Ljøsenhammaren (Objekt Id : 1804,319,00,00) Markeringspunkt: Lengdegrad: Breddegrad: X-koord: m. Y-koord: m. Vurdering Økonomisk: Viktig, (Stadfestet 30.mar.2001 av Odd Øvereng) Operasjoner Fra - Til Aktivitet Kommentar Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU Regulær drift Kjerneboring Selskap/Institusjon:Norsk Hydro A/S Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:Hammerfall dolomitt/ NGU/ Statskog Prøvedrift Selskap/Institusjon:Statskog Produksjon Aktivitet: Prøvedrift Reserver: Prod. metode: Dagbrudd Produksjon: Prod. status: Tippvolum: Produkt Element/produkt Gehalt/Kvalitet CHEMIC 100 % FILLER 100 % MELURG Mineralisering Æra: Paleozoikum Periode: Datering: Metode: Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag Hovedtextur: Båndet Min. fordeling: Massiv Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Strøk/Fall: 40 / 25 Retning: Feltstupning: Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart Æra: Paleozoikum Periode: Provins: Kaledonidene Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset Tektonisk complex: Intrusivt komplex: Gruppe: Formasjon:

2 Side 2 av 5 Mineralogi Relasjon Mineral Mengde Ikke definert Dolomitt Hovedmineral (>90%) Ikke definert Kvarts Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Tremolitt Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Biotitt Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Grafitt Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Titanitt Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Diopsid Aksessorisk mineral (<1%) Ikke definert Epidot Aksessorisk mineral (<1%) Strukturer : Type: Orientring(360 ): Relasjon til min.: Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :40 / 25 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer Opplysning(er) i fritekstformat Sammendrag Forekomsten har vært undersøkt i flere omganger forskjellige selskaper, men ingen har lykkes å sette i gang permanent drift på forekomsten hverken som industrimineral eller naturstein. Fri tekst O. Ø.: Det vurderte området ligger like vest for Ljøsenhammersæteren på rv. 812 over fra Saltdal til Misvær (Dugnadsveien) Her skjærer veien gjennom et mektig drag av dolomittmarmor og hvor en har et mer eller mindre sammenhengende snitt gjennom draget. Den regionale geologien i området er kartlagt av A.Solli og S.Gjelle i perioden (kartbladet Misvær 1:50.000). Det undersøkte dolomittdraget ligger inne i et mektig marmorbelte tilhørende Rognanformasjonen som igjen tilhører Kjøli dekkekompleks. Bergartene i det undersøkte området antas å være av kambro-silurisk alder. Området synes å ha gjennomgått en kompleks deformasjonshistorie hvor resultatet er blitt et heller kaotisk foldemønster. På kontakten mot den omkring liggende kalkspatmarmoren opptrer innfoldete, opptil 1 m mektige lag av kalkspatmarmor, inne i dolomitten. I det undersøkte området ble mektigheten på dolomittdraget anslått til å være >100 m. Dolomittmarmoren er middels-til grovkornet og hvit til blek grå av farge av farge. Den gråe fargen skyldes i hovedsak et lite innhold av finfordelt grafitt. Konsistensen i dagoverflaten virker i enkelte avgrensede partier noe løs og ryen. På flere av blotningene er dolomittmarmoren gjennomsatt av et nettverk av årer, linser og ganger av sekundær kvarts. Utbredelsen av disse forurensningene er det umulig å si noe om p.g.a. den kraftige overdekningen i området. De mest markerte forurensningene i dolomittmarmoren er foruten grafitt: kvarts, feltspat og glimmer. Av aksessorier er det påvist diopsid, kloritt, titanitt, rutil, apatitt, magnetitt og svovelkis. I.L.: Forekomsten er undersøkt i samarbeidsprosjekt SSF og Norsk Hydro på 90-tallet. Forekomsten er boret opp. Konsulentselskap ved oppboringene var Geocare med David Ettner som geolog. Forekomsten har en meget homogen og god kvalitet. Det er en fin- til middelkornig dolomitt og de påviste reservene er store. Dolomitten er fra hvit til svakt grå. Det er viktig å få gjort brennforsøk for å finne om dolomitten er brennbar. De første forsøkene har vist et blandet resultat. Partek ved Kalevi Lauren, som det ble arrangert møte med i Bodø er interessert i brennbar dolomitt. På telefon fra han forespurte han om er prøve på 4-5 kg for å gjøre brennforsøk på dolomitten fra Ljøsenhammeren. Størrelse på stykkene bør være fra 3-7 cm. Utvikling av forekomsten inngår som en del av avtalen mellom SMA og SSF av sept Prøveuttak ble gjort høsten 2000 med utskipning av dolomitten over Misvær. Litteratur: NGU rapp Konklusjon: SSF har masse data fra forekomsten og samarbeider om utnyttelse med SMA. Litteraturfortegnelser: Fra NGU's Referansearkiv.: Øvereng, Odd, 1973 Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland. ;Norges geologiske undersøkelse;fagrapport;ngu-rapport; No.1118/9;73 sider Abstrakt: Rapporten er sammensatt av åtte delrapporter og gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i De fleste forekomstene har ingen økonomisk verdi. Det er tynne kalksteinsoner med innblanding av kvarts, gneis og amfibolitt. Følgende forekomster kan være interessante og anbefales videre undersøkt: Noen mindre kalksoner ved Tvervik (Beiarn). Dolomittforekomst ved Larsos (Beiarn). Et mindre område ved Åsåsen (Lurøy) virker interessant. I Helfjeld- bygden (Vefsn) kan videre undersøkelser motiveres. Dolomittpartier i en kalksteinsone ved Lysnehammeren (Skjerstad) bør undersøkes videre. Ved Tovåsen (Leirfjord) ligger den mest interessante kalksteinforekomsten. Den anbefales undersøkt videre. I Granåsen (Vefsn)

3 Side 3 av 5 ligger den mest interessante dolomittforekomsten. Det er en mektig dolomittsone som anbefales undersøkt videre. Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes, 2008 Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland ;Norges geologiske undersøkelse;rapport;ngu-rapport; No ;93 s. sider Abstrakt: Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget. NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OF , Knakkprøver tatt i vegskjæring NO Fastfjell Kommentar :OØ 98-26, Knakkprøver tatt i vegskjæring Antall registrerte tynnslipanalyser = 1

4 Side 4 av 5 NO Fastfjell Kommentar :OØ 98-27, Knakkprøver tatt i vegskjæring Antall registrerte tynnslipanalyser = 1 Prøvepunkt : IL14 (Objekt Id : 1804,319,00,01) Markeringspunkt: Lengdegrad: Breddegrad: X-koord: m. Y-koord: m. IL14 Håndstykke Prøvetaker :Ingvar Lindahl Kommentar :dolomitt Antall registrerte elementanalyser = 1 Prøvepunkt : IL15 (Objekt Id : 1804,319,00,02) Markeringspunkt: Lengdegrad: Breddegrad: X-koord: m. Y-koord: m. IL15 Håndstykke Prøvetaker :Ingvar Lindahl Kommentar :dolomitt Antall registrerte elementanalyser = 1 Analyse av syreløselig CaO og MgO Analyseresultater fra Forekomst Ljøsenhammaren Analyseverdier Avledede verdier Prøvenr. Prøvetype Syreløselig CaO Syreløselig MgO Dolomitt KalkspatUløselig IL14 Håndstykke 27.56% 20.23% 92.53% -1.03% 8.50% IL15 Håndstykke 27.42% 19.90% 91.02% -.46% 9.44%

5 Side 5 av 5 NO Fastfjell 45.70% 7.35% 33.62% 63.32% 3.06% NO Fastfjell 29.72% 21.91% % -1.35% 1.13% NO Fastfjell 34.35% 18.44% 84.34% 15.53%.13% NO Fastfjell 47.95% 4.23% 19.35% 75.08% 5.57% NO Fastfjell 29.61% 21.94% % -1.62% 1.27% NO Fastfjell 29.16% 21.44% 98.06% -1.18% 3.11% NO Fastfjell 29.16% 21.57% 98.66% -1.50% 2.84% NO Fastfjell 29.58% 21.47% 98.20% -.50% 2.30% NO Fastfjell 29.30% 20.96% 95.87%.26% 3.87% NO Fastfjell 28.60% 21.26% 97.24% -1.73% 4.49% NO Fastfjell 29.36% 22.03% % -2.29% 1.52% NO Fastfjell 29.44% 22.07% % -2.24% 1.30% NO Fastfjell 46.97% 7.05% 32.25% 66.33% 1.42% NO Fastfjell 30.08% 20.76% 94.95% 2.15% 2.89% NO Fastfjell 29.70% 21.42% 97.97% -.17% 2.19% NO Fastfjell 29.53% 21.43% 98.02% -.49% 2.47% Elementanalyser ( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) Prøvenr. Prøvetype Sc* V* Cr* Co* Ni* Cu* Zn* IL14 Håndstykke IL15 Håndstykke Prøvenr. Ga* Ge* As* Se* Rb* Sr* Y* Zr* Nb* IL IL Prøvenr. Mo* Ag* Cd* Sn* Sb* Te* Cs* Ba* La* IL IL Prøvenr. Ce* Nd* Sm* Yb* Hf* Ta* W* Hg* Tl* IL IL Prøvenr. Pb* Bi* Th* U* IL IL Oksydanalyser (Alle verdier er i %) Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO IL14 Håndstykke IL15 Håndstykke NO Fastfjell NO Fastfjell Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Sum IL IL NO NO Tynnslipanalyser Prøvenr. NO Prøvetype : Fastfjell Tynnslip Id. :Ø98-26) Beskrivelse: See Pictures for description NO Prøvetype : Fastfjell Tynnslip Id. :Ø98-27) Beskrivelse: See Pictures for description Faktaarket ble generert Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: Havard.Gautneb@ngu.no Copyright 2014 Norges geologiske undersøkelse