Områ deregulering åv Geitvå gen. Konsekvensutredning

Transkript

1 Områ deregulering åv Geitvå gen Konsekvensutredning Oktober

2 2

3 Innhold 1. Bakgrunn for utredningen Metode Situasjonsbeskrivelse Planområdet Friluftsliv Naturverdier Landskap Samfunn Nye tiltak Verdi- og omfangsvurdering Område for etablering av helsesenter og mindre utleiehytter Område for servicebygg og oppstillingsplass for campingvogner Område for nye helårsplasser med spikertelt og servicebygg Område for generell camping Område for generell camping og lavvo-camp Område for campinghytter Område for parkering Område for bølgemaskin og badeområde

4 1. Bakgrunn for utredningen Planområdet ligger ca. 13 km nord for Bodø by slik det framgår av rød sirkel i figur nedenfor. Lokalisering av planområdet (rød sirkel). I forbindelse med områderegulering av Geitvågen-området har ulike forslagsstillere fremmet ønsker om å etablere nye tiltak innenfor planområdet. Det gjelder etablering av blant annet et yoga-senter med forskjellige helsefrembringende tilbud, samt overnatting. I samme område er det ønskelig å etablere mindre utleiehytter for korttidsleie. I tillegg er det fremmet et prosjekt som omhandler en bølgemaskin for å tilrettelegge for surfeaktivitet i Geitvågens oppdemede basseng, og som skal samarbeide med dagens campingplass som på sin side har ønsker om utvidet aktivitet. Samtidig tar områdereguleringsplanen sikte på å videreføre eksisterende bruk og aktivitet innenfor planområdet. De delene planforslaget som viser til ny arealbruk er ikke i tråd med den overordnede kommuneplanen. Det ble dermed fremmet en prinsippsak i den politiske komitéen for plan, næring og miljø (PNM-komitéen) , og hvor det ble vedtatt å gå videre med planprosessen for områderegulering av Geitvågen. Planen faller inn under Forskrift om konsekvensutredninger, jr. 4 b) og c), da tiltakene er lokalisert i større naturområder som er særlig viktig for utøvelse av friluftsliv, og kommer i konflikt med friluftsinteresser, samt er lokalisert i nærhet av viktige inngrepsfrie naturområder og truede arter. Planprogrammet for områderegulering for Geitvågen-området ble vedtatt i PNM-komitéen Konsekvensutredningen skal belyse områdereguleringsplanens virkning for friluftsliv, landskap og naturverdier, men også vurdere de samfunnsmessige konsekvensene ved planforslaget. 4

5 2. Metode Formålet med en konsekvensutredning er å belyse virkninger av det planlagte tiltaket for miljø, naturressurser og samfunn slik at virkningene kan tas i betraktning under forberedelse av planen, og når det tas stilling til om planen eller tiltaket kan gjennomføres. Utredningene vil være sammenlignet med 0-alternativet, altså ingen endring av eksisterende situasjon. Med utgangspunkt i verdivurderingen og en vurdering av konflikter knyttet til endring av arealbruken, skal konsekvensene vurderes. Dersom det kommer frem negative konsekvenser på grunn av gjennomføringen av tiltaket, beskrives det hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres. Avbøtende tiltak nedfelles om mulig i reguleringsbestemmelsene. Temaene for konsekvensutredningene blir innledningsvis beskrevet for hele området fra Ausvika til Geitvågen. Deretter følger en mer detaljert konsekvensvurdering for hvert utbyggingsområde i planforslaget. Hvert område blir kortfattet beskrevet i forhold til eksisterende og framtidig situasjon i forhold til de ulike temaene basert på tilgjengelig informasjon. Hvert tema blir vurdert i forhold til omfang og konsekvens. Friluftsliv defineres i denne sammenheng som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Innhentet grunnlagsmateriale: Flyfoto og grunnkart Foto fra befaringer. Utkast til plankart. Vedtatt planprogram. Kartlegginger og databaser på enkelttema. Egnethetsanalyse. Arbeidsmøter med tiltakshavere. 5

6 3. Situasjonsbeskrivelse 3.1. Planområdet Planavgrensning for planområdet er vist på foreløpig utkast til plankart vist på figur under. Planområdet strekker seg fra Ausvika i sørvest til Geitvågen-området og Skiphaugen i nordøst, og mellom havet og fylkesvei 834 (se ortofoto under). Fra Geitvågen-området er det ca. 3,8 km i rett linje til Løpsmark i sørvest, og som er nærmeste tettsted. Tilsvarende er det ca. 7,1 km til Skaug i nordøst. Planområdet grenser til reguleringsplan for ny trasé for fylkesvei 834 med avkjørsel til Ausvika og parkeringsplass, og ny avkjørsel ned til Geitvågen med busslomme. Store deler av planområdets eiendommer er kommunalt eid, og er både statlig og kommunalt sikrede friluftsareal, men flere eiendommer er også i privat eie. Bebyggelsen innenfor planområdet omfatter utleiehytter, kafé og servicebygg tilhørende campingplassen. Campingplassen disponerer et område på ca. 166 daa utenom badeområdet, og har siden etableringen tidlig på 1950-tallet utviklet og bygd ut campingplassen til dagens situasjon. I tillegg ligger det bebyggelse fra tidligere Forsvarsaktivitet sentralt i planområdet. I sørøst en frittliggende hytte, og et naust i nordøst. Planavgrensningen over området hvor det er tatt hensyn til reguleringsplanen for ny trasé for fylkesvei

7 3.2. Friluftsliv Geitvågen og Ausvika er svært mye brukte utfartsområder på sommeren, og har også en god del bruk på vinteren. Geitvågen er lett tilgjengelig og byr på muligheter for flere naturopplevelser. Sammen med Ausvika representerer Geitvågen et stort sammenhengende friluftsområde for lek, rekreasjon, turgåing, fiske og bading. Området er av særlig stor verdi med sin nærhet til byen og lette tilgjengelighet for barnefamilier og andre med liten aksjonsradius. Ausvika og Geitvågen er områder mye brukt til friluftsliv og rekreasjon, spesielt om sommeren. Store deler av planområdet tas i bruk til uteaktiviteter og inneholder flere turstier. I tillegg til at det oppdemmede bassenget i Geitvågen er benyttet til badeaktivitet, tilbyr campingplassen flere områder til telting, og det er etablert en kafé på området. Geitvågen og Ausvika er i tillegg et kommunalt og statlig sikret friluftsområde (se figur under). Sikring av friluftsområder er det offentliges virkemiddel for å sikre allmennhetens interesser i områder med spesiell natur- eller bruksverdi samt muligheten for å tilrettelegge slik at området tåler forventet bruk. Fra friluftskartleggingen utført av Salten Friluftsråd har hele planområdet fått en klassifisering som et svært viktig friluftsområde. Figuren under er hentet fra kartbasen til friluftskartleggingen, og viser at Ausvika og Geitvågen har fått høyeste verdi (A+) og er klassifisert som særs viktig friluftsområde (mørk rød farge). Dette på bakgrunn av områdenes godt tilrettelagte badeplasser med sandstrender, fiskemuligheter og turgåing. Områdene har tilrettelagt fasiliteter for parkering, toalett, benker, bålplasser og turstier. Mellom disse områdene er det definert et svært viktig friluftsområde (lys rød farge) som fungerer som en kopling mellom Ausvika og Geitvågen med mulighet for en etablering av kyststi. Kart fra friluftskartleggingen gjennomført av Salten friluftsråd, og som viser særs viktige friluftsområder i mørk rød og svært viktige friluftsområder i lys rød. 7

8 Kart som viser de statlig sikrede friluftsområdene i blå skravur. Kartet er hentet fra miljøstatus.no. 8

9 Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg. Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg. 9

10 3.3. Naturverdier I databasen til Miljødirektoratet har områdene rundt Ausvika og Geitvågen store verdier knyttet til naturen og artene på stedet. Figuren under viser to områder klassifisert som viktige naturtyper. I tillegg er det observert oter langs nordvestkysten av planområdet, og som også er rødlistet. Kartutsnitt hentet fra naturbasen til Miljødirektoratet som viser to områder (grønn skravur) som er klassifisert som svært viktige naturtyper. Fra naturbasen er det gitt følgende beskrivelse og begrunnelse av naturtypen i Geitvågen: Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ligger ved Geitvågen camping på nordvestkysten av Bodøhalvøya. Berggrunnen er kalkglimmerskifer. Området er en mosaikk av ulike naturtyper, med kalkrike strandberg mot kysten, en rygg med kalkrik bjørkeskog sør for disse, og større arealer med plenslåtte kalkenger i øst. Dominerende arter på de kalkrike engene er reinrose og rabbetust. Andre karakteristiske arter er bittersøte, bleksøte, fjellbakkestjerne og setermjelt. Arealene holdes i hevd ved plenslått og har stort potensial for beitemarkssopp. Ildrørsopp er funnet i området. Flueblom som er rødlistet som hensynskrevende (DC) vokser på kalkbergene. Andre interessante forekomster er agnorstarr og store bestander av orkidéen stortveblad i kalkskogen. Geitvågen er et populært utfarts- og badeområde for Bodøs befolkning i tillegg til at det er campingplass, og bærer preg av dette. 10

11 Bakgrunn for verdisetting: Lokaliteten utgjør en mosaikk av ulike naturtyper på kalkgrunn. Spesielt de kalkrike engarealene som fortsatt holdes i hevd er interessante. Forekomsten av flueblom som er rødlistet som hensynskrevende (DC) trekker også opp verdien på området. Det er et stort potensial for å finne rødlistede beitemarkssopp her. På bakgrunn av dette verdisettes lokaliteten som A (svært viktig). Dette er data basert på kartlegginger og rapporter tidligere utført; Flueblomrapport (Bjørndalen og Nettelbladt, 1989), Kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold i Bodø Kommune (Gabrielsen, 2004) og Kartlegginger av verdifulle naturtyper i Nordland fylke (Gaarder og Holtan, 2004). I tillegg nevner beskrivelsen fra naturbasen at engvegetasjonen er kulturbetinget, og vil endres ved opphør av plenslått. Lokaliteten kan trues av gjødsling samt tekniske inngrep i form av økt tilrettelegging. For området som dekker Ausvika er det i naturbasen gitt følgende beskrivelse og begrunnelse for avgrensningen: Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ligger omtrent ti kilometer fra Bodø sentrum på nordvestkysten av Bodøhalvøya. Berggrunnen veksler mellom amfibol-biotitt-antigorittskifer i nord og glimmerskifer og kalksilikatførende skifer i sør. Skjellsand utgjør en stor del av løsmassene. Lokaliteten har en naturlig avgrensing mot andre naturtyper. Området består av kalkberg og kalktørrbakker i veksling med åpne, eksponerte skjellsand-viker. Det strekker seg fra Storausodden og i et smalt, delvis gjengrodd belte sørover mot Gravodden. Skjellsandengene i Ausvika er artsrike og flere gradienter er representert. Reinrose dominerer, men det er også store mengder reinmjelt, rypebær, bergstarr, hvitmaure, tiriltunge, harerug, tågebær, gulsildre og rødsildre. De største forekomstene av orkidéen flueblom i Bodø, finner vi også her med flere hundre individ. Flueblom er rødlistet som hensynskrevende (DC). Andre arter som kan nevnes er hvitkurle, grønnkurle, rødflangre, rabbetust, agnorstarr, fuglestarr, vill-lin, gjeldkarve, fjellnøkleblom, bleksøte, fjæresøte og fjellbakkestjerne. I Ausvika er det også funnet flere andre interessante arter. Blant annet sommerfuglen nordlig flatmøll som er rødlistet som sjelden. Lavartene grynfiltlav og sølvnever som er henholdsvis fennoskandiske og europeiske ansvarsarter vokser også her. Ausvika er et populært friluftsområde for Bodøs befolkning, og er påvirket av dette. Tråkk og kjøring med mopeder, motorsykler og firehjulsdrevne biler ødelegger vegetasjonen og kan føre til erosjon. Bakgrunn for verdisetting: Ausvika er en klassisk skjellsandlokalitet med stor artsrikdom og flere interessante utforminger. Flere sjeldne arter har forekomst her. Blant annet er det en stor bestand av orkidéen flueblom som er rødlistet som hensynskrevende (DC). Sommerfuglen nordlig flatmøll som er rødlistet som sjelden, er også funnet her. Til tross for at området er preget av ferdsel er lokaliteten svært verdifull. På bakgrunn av dette verdisettes den som A (svært viktig). Dette er data basert på kartlegginger og rapporter tidligere utført; Botaniske verdier på havstrender i Nordland (Elven et al., 1988), Flueblomrapport (Bjørndalen og Nettelbladt, 1989), Orkidédagene i Bodø i 1991 (Nettelbladt og Arstad, 1992), Kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold i Bodø Kommune (Gabrielsen, 2004), samt Norsk lavdatabase (2004) og Sommerfugledatabasen (2004). 11

12 Foto fra befaring juni Kristoffer L. Seivåg. 12

13 3.4. Landskap Planområdet, som ligger mellom fylkesvei 834 og havet, byr på et variert terreng med flate partier nærmest veien og flere koller med Geitnakken som høyeste punkt (80 moh.). I egnethetsanalysen utarbeidet i forbindelsen med planforslaget er det vist hvilke bratte områder som vil være uegnet for bygningstiltak med utgangspunkt i terreng brattere enn 1:5. I henhold til NVEs beregninger (se figur under) er flere av de bratteste partiene innenfor planområdet skredutsatt både i forhold til steinsprang og snøskreds utløp- og utløsningsområde. I tillegg er større areal i samme område avsatt til aktsomhetsområde. I planområdet strekker strandsonen seg helt fra Ausvika i vest til Geitvågen i øst, og er en strandsone med store variasjoner. I Ausvika er strandsonen en stor sandstrand som strekker seg innover i landskapet, mens kysten i nordvest preges flere steder av bratte bergsider. Egnethetsanalysen viser avgrensningen til 100-metersbeltet og i tillegg en funksjonell strandsone som tar for seg den opplevde og naturlige delen av strandsonen som dermed varierer i bredde mellom stranden i Ausvika og fjellsidene i nordvest. Bukta i Geitvågen har vært oppdemmet ved en betongkonstruksjon siden 1950-tallet og fungerer i dag som et basseng og et populært badeområde. Elver fra sør og øst går sammen har sitt utløp sør i bassenget. Kartutsnitt fra NVE som viser skredutsatte områder i Geitvågen. Svart og rød avgrensning viser til henholdsvis steinsprang og snøskred, mens brun avgrensning er aktsomhetsområder. 13

14 Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg Samfunn For nye arealformål innenfor planområdet med bebyggelse og anlegg eller andre tiltak vil det bli gjort en vurdering av de samfunnsmessige konsekvensene. Geitvågen-området har i mange år vært et viktig utfartssted for Bodøs befolkning og tilreisende turister for utøvelse av friluftsliv, bading, camping og rekreasjon. Det vil dermed være hensiktsmessig å vurdere hvilke konsekvenser tiltakene kan medføre for dagens bruk og tilbud. Nye tiltak vil bli konsekvensvurdert opp mot tilgrensede områder på Nordsida, og sett i forhold til synergieffekter mellom aktivitetstilbud. Nordsia har i dag et variert tilbud av friluftsaktiviteter og tilbud til sportsutøvere og tilreisende besøkende. Dette er blant annet Bratten aktivitetssenter som tilbyr en rekke aktiviteter for barn og ungdom både i skole- og fritidssammenheng. Her er det anlegg for frisbeegolfbane, utendørs klatrevegger, gapahuker og motorsport. I tillegg operer Bodø Hang- og Paragliderklubb på Nordsida. Øst for planområdet er Bodø golfpark etablert med 18-hulls golfbane. Langs fylkesvei 834 på Nordsia finnes det også flere overnattingsmuligheter for camping og utleie av hytter, inkludert Geitvågen Camping som ligger innenfor planområdet. Geitvågen Camping har vært drevet siden 1950-tallet, og har et 300 m langt oppdemmet basseng som er et mye brukt badeområde. 14

15 Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg Nye tiltak Planområdet er på ca. 776 daa og omfattes av hele eller deler av følgende gårds- og bruksnummer: 26/1, 26/9, 26/23, 26/26, 26/32, 26/33, 26/34, 26/35, 26/36, 26/42, 26/52, 28/1, 28/4, 28/5, 28/8, 28/10, 28/17, 28/18, 28/19, 28/20, 28/21, 28/26, 28/28 og 28/30. Av nye tiltak ønsker Geitvågen Camping i hovedsak økt tilrettelegging for camping i form av nytt sentralt servicebygg, nye helårsplasser for campingvogner i dagens østlige del av campingområde med tilhørende servicebygg, og et servicebygg som skal betjene campingoppstillinger nord i campingområdet. I tillegg ønskes det en opprusting av dagens hytter og ellers vedlikehold med fylling av grøfter etc. I det oppdemmede badebassenget i Geitvågen ønsker Bodø Wavegarden Holding AS å etablere en bølgemaskin som genererer bølger for brettsurfing. Maskinen utgjør en ca m lang og 2-3 m bred pir i betong i midten av bassenget. Bølgefrekvens, bølgehøyde og utbredelse vil kunne styres. I enighet med KNA vil de samarbeide om et felles servicebygg. I tillegg er det et ønske om å etablere et senter for helsefrembringende tilbud som for eksempel yoga og spa, samt kursing i trening og kosthold, helsebehandling og overnatting. Dette er en tenkt terrengtilpasset bygningsmasse på ca. 600 m 2 i 1-2 etasjer. Ønsket lokalitet er sentralt i planområdet helt eller delvis på eiendom 28/4. Grunneiere av 28/4 har også uttrykt et ønske om å etablere små utleiehytter på sin eiendom. 15

16 4. Verdi- og omfangsvurdering Område for etablering av helsesenter og mindre utleiehytter Lilla avgrensning viser ønsket areal til mindre utleiehytter, mens røde sirkler viser til alternative lokaliteter for helsesenter med overnattingsmuligheter. Området ligger sentralt i planområdet med en størrelse på ca. 95 daa, og har en eksisterende avkjørsel og adkomstvei fra fylkesvei 834. I enden av adkomstveien står det igjen flere bygninger etter at Forsvaret i sin tid betjente området. I dag er det kun en enebolig som er i bruk. Området bærer også preg av tidligere forsvarsaktivitet i form av rester etter inngjerding og piggtråd, samt skyttergraver og mannskapsbunker i nord. Terrenget i området skrår oppover mot nordvest og har et toppunkt ved kulturminnene fra 2. verdenskrig. Herfra går terrenget bratt ned mot kystlinjen. Området preges av noe myrterreng og berg i dagen, men for det meste av tett skog. Området ligger ikke i de registrerte viktige naturtypene med rikt artsmangfold, men innenfor 100-metersbeltet er det observert oter som er rødlistet. Fra friluftskartleggingen er store deler av området kategorisert som et svært viktig friluftsområde med sin verdi som bindeledd mellom de mye brukte rekreasjonsområdene Ausvika og Geitvågen. Fra kulturminnene og sørover er det flere rester etter inngjerding av forsvarsområdet med piggtråd og høye gjerder. Dette gjør området vanskelig å ferdes i, og gjerdet kan kun passeres ved enkelte steder. 16

17 Under befaring ble det observert stier i områdets nordlige del langs restene etter forsvarsgjerdet og skyttergravene. I forbindelse med ønsket om å etablere et kombinert helsesenter og hotell i området er det pekt ut to alternativer. Alternativ 1 er lokalisert ved myra nordvest for eksisterende bebyggelse. Denne lokasjonen ligger delvis på eiendom 28/4 og delvis innenfor statlig sikret friluftsområde, samt 100- metersbeltet. Alternativ 2 ligger ved en myr nordøst for eksisterende bebyggelse, og i sin helhet innenfor eiendom 28/4. Lokasjonen ligger her utenfor 100-metersbeltet. Innenfor samme området har grunneiere av 28/4 ytret ønske om å kunne etablere små utleiehytter på sin eiendom. Dette er enkle hytter som skal ligge spredt i området, og som er beregnet for korttidsutleie. Det er ytret ønsket om å avsette areal til dette på hele eiendommen nord for dagens dyrka mark. Videre ønskes det at den eksisterende boligen med omkringliggende areal skal ivaretas. Ønskede utbyggingstiltak vil kunne privatisere området som ellers i dag er ubebygd, selv om bebyggelsen holdes innenfor en lav høyde og er terrengtilpasset. Dette gjør at dagens friluftsferdsel mellom Ausvika og Geitvågen kan bli forhindret, og føre til konflikter mellom hytteleier og de som ønsker å ferdes fritt i området. Selv om bebyggelsen er tenkt å følge terrengets form, vil byggetiltakene og eventuelt tilhørende parkeringsareal medføre inngrep i natur og landskap. En etablering av små utleiehytter i området vil kunne by flere overnattingsmuligheter på Nordsia som er et senter for mange friluftsaktiviteter og tilbud. Det samme gjelder prosjektet som omhandler et kombinert helsesenter, spa og hotell. Senteret vil kunne tilby behandlingstilbud og overnatting i unike omgivelser, og fremstå som en attraksjon på Nordsia. Dette både for Bodøs befolkning og tilreisende turister. Nye tiltak på denne eiendommen kan gi området et lite løft, og få ryddet bort militær infrastruktur i form av piggtrådgjerder og annet skrapmetall i naturområdet. 17

18 Bilde fra alternativ 2 for plassering av helsesenter i en nordøstlig retning. Foto fra befaring juni Kristoffer L. Seivåg. Avbøtende tiltak Foreslått formål er LNFR med spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse for areal. Arealet foreslås også trukket ut av 100 m-beltet for å ivareta friluftsferdselen langs kysten og kulturminnene fra 2- verdenskrig. Det foreslås også å innlemme alternativ 2 for etablering av spa-senter innenfor formålet, og med adkomst fra vei i sørvest. Planbestemmelsene bør også inneholde krav til størrelse og utforming for små utleiehytter og helsesenter for å ivareta landskapet. 18

19 Område for servicebygg og oppstillingsplass for campingvogner Aktuelt område i lilla innsirkling vest for Geitvågen-bassenget. Drivere av Geitvågen Camping har ønsket å etablere nye servicebygg langs vestsiden av Geitvågen. Dette er et område hvor det allerede er etablert servicebygg, café, lekeområder og oppstillingsplasser for campingvogner. Det går også flere internveier mot nordøst. Terrenget skrår ned mot havet i vest, og ned mot Geitvågen-bassenget i øst. I de deler av området uten infrastruktur er landskapet preget av skogvegetasjon og enkelte gressletter. Området ligger innenfor den registrerte viktige naturtypen i Geitvågen med rikt artsmangfold, og delvis innenfor 100-metersbeltet i nord. I nordvest er det også registrert et automatisk fredet gravminne. I friluftskartleggingen er området registrert som særs viktig friluftsområde. Området går over eiendommene 28/8 og 28/18 eid av Bodø Kommune som begge er kommunalt sikrede friluftsområder. Ett av de nye servicebyggene gjelder en nyoppføring av dagens servicebygg i sør, mens det andre servicebygget er tenkt å betjene campinggjester nord i området. Disse tiltakene vil i mindre grad 19

20 påvirke dagens frilufts- og naturverdier i området. Campinggjester vil få et bedret servicetilbud med utvidede fasiliteter. Deler av dagens campingaktivitet med blant annet oppstillingsplasser i nord, ligger i 100 m-beltet langs kysten og medfører en privatisering av, og en belastning på naturverdiene i strandsonen i enkelte områder. Dagens aktivitet i områdets nordøstlige del. Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg. Avbøtende tiltak For å begrense privatiseringen og en utvidet campingaktivitet i strandsonen anbefales det å trekke fritids- og turistformålet utenfor 100 m-beltet og sørøst for internvei sentralt i området. Dette vil styrke den allmenne tilgjengeligheten langs kysten, og tilrettelegger areal for etablering av kyststi til Geitvågen. 20

21 Område for nye helårsplasser med spikertelt og servicebygg Ønsket område for etablering av nye helårsplasser med spikertelt og servicebygg (lilla avgrensning). Drivere av Geitvågen Camping har ytret ønske om et nytt areal for etablering av nye helårsplasser øst for elva som renner ut i Geitvågen. Ønsket område er omtrent 11 daa stort, og er stort sett skogkledt der terrenget skrår ned mot elva i vest. En mindre elv fra sørøst krysser arealet. I tillegg er det to mindre hytter med egen adkomststi i området. I friluftskartleggingen er området registrert som svært viktig friluftsområde. Deler av arealet inngår i eiendommene 28/26 og 28/30 som begge er statlige sikrede friluftsområder. I og med at området er lite brukt og at det ikke foregår campingaktivitet i området i dag, vil en ny bruk av området kunne forringe terrenget og naturen i området. Terrenget stiger gradvis nordøst fra elva, og arealet må terrengtilpasses for oppstilling av helårsplasser. Bruken og etablering av adkomst fra eksisterende campingområde i vest, kan også påvirke elvene og naturverdiene i området. Nye helårsplasser for campingvogner med spikertelt gir campingplassen et variert campingtilbud, og vil kunne tilby bedrede campingfasiliteter i en større del av året. På grunn av eksisterende elv i området og terrenget på østsiden, bør helårsplasser løses på en mer etablert del av campingplassen. Skal campingplassen utvide sin bruk i området bør det i dette området kun legges til rette for en lett camping uten faste installasjoner. 21

22 Vestlige del av omsøkt areal hvor elven skiller eksisterende campingareal i vest og ønsket utvidelse øst for elva. Foto fra befaring juni Kristoffer L. Seivåg. Avbøtende tiltak Området bør begrenses til ikke å inngå i de statlige sikrede friluftsarealene, og unngå de delene av området hvor terrenget er brattest for å minske terrenginngrepet. For å ivareta naturverdiene i områder bør det kun tillattes aktivitet som ikke krever terrengtilpasning. Enhver løsning for kryssing av elva skal godkjennes av NVE, og bør ha en nøktern utforming for å bevare elva eksisterende løp. Skal det etableres helårsplasser for campingvogner på campingplassen bør det foreligge krav i planbestemmelsene om plassering og utforming av spikertelt og servicebygg. 22

23 Område for generell camping Området sentralt på campingplassen vist ved lilla avgrensning. Sentralt på campingplassen er et område hvor størstedelen av campingaktiviteten foregår, og med oppstillingsplasser for campingvogner og telting. I dag er området delt i to med hver sin avkjørsel fra internvei. Som flyfoto over viser, er området i nord mye brukt til oppstilling av campingvogner/biler. Området i sør benyttes også delvis til en del korttidsparkering. Terrenget er nokså flatt i området, og arealene nærmest elva i øst er utsatt for periodisk oversvømmelse. Store deler av området består av gressletter med noe skogvegetasjon i sør, og enkelte steder er det gruslagt. Området ligger innenfor den registrerte viktige naturtypen i Geitvågen med rikt artsmangfold. I friluftskartleggingen er området registrert som svært viktig friluftsområde, og deler av arealet inngår i eiendommen 28/30 som er et statlig sikret friluftsområde. Dagens bruk av området med oppstillingsplasser for campingvogner og telting er tenkt videreført uten permanente etableringer. Terrenget er flatt og godt egnet til campingaktivitet. 23

24 Campingaktiviteten i området bør samtidig vise varsomhet tilknyttet elva i øst og skogvegetasjonen i sør for å hindre forringelse av naturverdiene i området. En utvidelse av campingarealene i de skogkledte delene av området kan påvirke naturverdiene negativ. Området sett fra nordøst. Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg. 24

25 Område for generell camping og lavvo-camp Området sør på campingplassen vist ved lilla avgrensning. Sør på campingområdet, langs vestsiden av adkomstveien, ligger et relativt flatt område benyttet stort sett til campingaktivitet. Området innehar flere oppstillingsplasser til campingvogner/biler og telting. I tillegg benyttes området periodevis til arrangementer i regi av en lavvo-camp sentralt på området. En internvei forbinder området med resten av campingplassen. Området består i hovedsak av en del trevegetasjon med innslag av enkelte gressletter. Sør i området krysser en høyspentledning. Området ligger innenfor den registrerte viktige naturtypen i Geitvågen med rikt artsmangfold. I friluftskartleggingen er området registrert som svært viktig friluftsområde. Dagens bruk av området med oppstillingsplasser for campingvogner og telting er tenkt videreført, men drivere av lavvo-campen har ønsket å gjøre etableringen permanent med utvidede sanitærfasiliteter. Dette gjør området drivverdig over en lengre del av året med et variert aktivitetstilbud. En intensivert bruk og/eller utvidelse av campingarealet kan medføre en forringelse av naturverdiene innenfor området. 25

26 Områdets eksisterende aktivitet med lavvo-campen i bakgrunnen. Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg. Avbøtende tiltak Planbestemmelsene må forhindre at campingaktivitet foregår innenfor hensynssonen for høyspentledningen. Bestemmelsene må også stille krav til at lavvo-campens omfang, og for å unngå faste installasjoner som forhindrer tilbakeføring av dagens grøntområde. 26

27 Område for campinghytter Området vest på campingplassen med campinghytter vist ved lilla avgrensning. Vest på campingplassen, sørvest for dagens servicebygninger, ligger et ca. 14 daa stort areal med 14 campinghytter med varierende størrelser mellom 14 m 2 og 50 m 2. Området er tilknyttet resten av campingplassen med flere mindre internveier. Terrenget skrår gradvis nedover mot sørøst, og er for det meste skogkledt. Området ligger innenfor den registrerte viktige naturtypen i Geitvågen med rikt artsmangfold. I friluftskartleggingen er området registrert som svært viktig friluftsområde. Dagens bruk av området er tenkt videreført, og det er ikke planlagt nye hytter innenfor område, kun en restaurering av eksisterende. En eventuell etablering av nye hytter bør konsentreres i samme område for å forhindre en økt privatisering og forringelse av natur- og friluftsområdene i Geitvågen. Innenfor området bør det vises aktsomhet ved all byggeaktivitet for å belaste naturverdiene i minst mulig grad da området inngår som en svært viktig naturtype. Utleiehyttene er også en viktig del av campingplassen som gir et overnattingstilbud for kortere opphold og for tilreisende uten medbragt overnattingsutstyr eller campingvogn/bil. 27

28 Utleiehyttene. Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg. Avbøtende tiltak Planbestemmelsene bør gi krav til omfang og rammer for utforming av utleiehyttene, og utleiehytter på campingplassen bør holdes konsentrert blant eksisterende bebyggelse for å begrense påvirkningen på natur- og friluftsområdene. 28

29 Område for parkering Området sør på campingplassen brukt til lett camping vist ved lilla avgrensning. Sør på campingplassen er det et flatt område hvor trevegetasjonen er fjernet og det er en gresslette på ca. 3,5 daa som i hovedsak er brukt til lett camping med blant annet oppsetting av telt og liknende. Arealet har i dag tilkomst fra parkeringsområdet i nord. Området ligger innenfor den registrerte viktige naturtypen i Geitvågen med rikt artsmangfold. I friluftskartleggingen er området registrert som svært viktig friluftsområde, og arealet inngår i eiendommen 28/30 som er et statlig sikret friluftsområde. Nærheten til fylkesveien gjør området mindre attraktivt for campingaktiviteter da det er utsatt for trafikkstøy. Det er ønskelig å ta arealet i bruk som dagparkering for besøkende som ønsker å benytte seg av friluftsområdene i Geitvågen. På grunn av arealets nærhet til fylkesveien kan det, med ny adkomst fra internveien i vest, gjøre det mulig å lede dagparkering på et areal sør for de andre campingaktivitetene. Dette forhindrer at annen biltrafikk enn campingbiler/vogner skaper trafikkfarlige situasjoner lengre inn på campingområdet. Arealet er allerede opparbeidet som en flat gresslette, og medfører få tiltak som forringer naturverdiene i området. Besøkende av Geitvågen-bassenget vil måtte belage seg på en noe lengre gåavstand, men besøkende med spesielle behov vil fortsatt kunne kjøre helt frem til campingfasilitetene og bassenget via eksisterende internvei. 29

30 Eksisterende gresslette sett mot nordvest hvor dagens adkomst ligger. Foto fra befaring juni Kristoffer L. Seivåg 30

31 Område for bølgemaskin og badeområde Geitvågen-bassenget sett ovenfra som viser lengden på prosjektet i rødt og for hele bassenget i blått. Bodø Wavegarden Holding AS har uttrykt et ønske om å etablere en bølgemaskin i det oppdemmede badebassenget i Geitvågen. Bølgemaskinen er tenkt å betjene utøvere av brettsurfing mot betaling, og opptil 54 surfere kan benytte maskinen på samme tid. Over ses det oppdemmede bassenget i Geitvågen som på sitt lengste er ca. 298 m, og rød strek viser den totale lengden på bølgemaskinen på opptil 180 m plassert i bassenget. Bølgemaskinen utgjør en avlang betongkonstruksjon på bunnen av bassenget hvor en pendel går fram og tilbake for å skyve vannmassene mot en tilpasset bunnutforming for å danne bølger. Det bygges i tillegg en pir over bølgemaskinen som er synlig på overflaten, og som beskytter personer fra å komme i kontakt med selve maskinen. Bølgeanlegget er elektrisk drevet og skal ikke utgjøre noen fare for forurensning i området eller støy som følge av driften. Høyde fra bassengbunn til øverste 31

32 punkt på piren vil ligge omtrent på 4 m. Betongkonstruksjonen strekker seg 2 m under bunnen av bassenget. Prosjektet har et omfang som strekker seg over hele Geitvågen-bassenget med tilhørende strandsoner. I tillegg medfører prosjektet at det skal legges en tett syntetisk duk over hele bassenget og oppover kantene. Dette for å hindre erosjon og skape stabile bunnforhold. Duken blir ikke synlig over vann. Dagens badeaktivitet skal ikke forringes, men inkorporeres og hensyntas i prosjektet. Det er tenkt sikret soner der dagens badeaktivitet i hovedsak foregår, og som ikke skal berøres av surfeaktiviteten. Disse områdene sikres ved at det etableres en kunstig øy, og området blir utvidet og formet som en lagune (se figur over). Et datasystem driver bølgemaskinen, hvor brukere må registrere seg på stedet. Datasystemet driver maskinen etter antall brukere og ønsker. For å betjene utøvere av bølgemaskinen er det ønsket et bygg med resepsjon og lager til utstyr, og er tenkt sammenfattet med nytt servicebygg for KNA Bodø. Bølgebassenget gir mulighet for en lengre driftssesong opp mot 9 måneder av året. Når badesesongen er på sitt største kan aktiviteten omkring bølgebassenget anlegges på gitte tidspunkt på døgnet for å hindre og gå på akkord med badegjesters bruk av badebassenget. Nedenfor viser en tegning hvordan piren er plassert i et basseng og hvordan den kan se ut. En idéskisse av prosjektet med etablering av bølgemaskin i Geitvågens oppdemmede basseng. Vurdering Det oppdemmede bassenget er i dag nokså grunt og består for det meste av sandbunn. Tilgrensede områder i vest og sør har et tynt dekke av hav- og strandavsetning. I øst grenser bassenget til bratt haug bestående av enkelte steinblokker og for det meste forvitringsmateriale. Bassenget mottar 32

33 vann fra bekketilsig i sør. I nord, hvor bassenget er oppdemmet, blir vann maskinelt ført ut og inn fra havet. Måten bassenget i Geitvågen er oppdemmet på og utformet gjør det gunstig for å etablere et bølgeanlegg slik det er skissert. Et slikt anlegg på en annen lokalitet vil kreve større natur- og landskapsinngrep for å tilrettelegge og oppnå gunstige nok forhold. Da det i dag allerede er problemer med erosjon av strandsonen og avsetning av løsmasser i bassengbunnen, kan sikringstiltak som følger med prosjektet kan gi positive virkninger for landskapet. Dette innebærer blant annet en duk som skal legges på sandbunnen og plastring langs bassengkantens brattere partier for å hindre erosjon, og at veien i vest raser ut. I forbindelse med planarbeidet har Sweco utformet en geoteknisk vurdering av Geitvågen-bassenget knyttet opp mot etableringen av prosjektet. Her konkluderes det med at en etablering av en bølgemaskin og duk i bassenget, vil ha lite betydning for grunnen og dens stabilitet. Likevel tas det opp problemstillinger knyttet til justering av vannmengde, økt poretrykk og håndtering av elvevannet fra sør, og som det må redegjøres for før prosjektet igangsettes. Bølgemaskinen vil kunne styre bølgens omfang både i størrelse og utbredelse. Likevel når bølgemaskinen er i bruk vil surfeaktiviteten kunne oppta store deler av bassenget og hindre andre badende sitt bevegelsesrom. Det er positivt at prosjektet har et omfang som dekker hele bassenget og dets strandsone. Prosjektet ønsker også å tilrettelegge for dagens badeaktivitet, og at de mest brukte delene av basseng ikke blir berørt surfeaktiviteten. Bølgeanlegget vil bli en unik attraksjon på verdensbasis, og vil øke attraktiviteten for Bodø som turistdestinasjon. Sammen med de andre nærliggende aktivitetene med blant annet Geitvågen camping og golfanlegget på Myklebostad, vil området nord for Bodø kunne tilby en rekke friluftsattraksjoner som kan dra fordeler av hverandres tilbud. Avbøtende tiltak Etablering av en bølgemaskin i Geitvågen-bassenget, slik prosjektet er framstilt, medfører store fysiske endringer i forbindelse med etablering av selve konstruksjonen, men også den videre bruken. Den daglige driften av surfeanlegget bør ikke påvirke landskapet og randsonen til bassenget. Det må gjøres tiltak for å hindre erosjon eller andre former for nedbryting av eksisterende strandsone i Geitvågen (jf. geoteknisk rapport). Slik prosjektet er beskrevet skal dette løses med sammenhengende duk som dekker bassengbunnen, og som strekker seg oppover sidene av bassenget. For at bassenget skal kunne opprettholde som eksisterende bruk som et allment tilgjengelig bade- og rekreasjonsområde, bør eksisterende aktivitet ha forrang. Det vil si at i sesong hvor besøksmengden for badeaktivitet er stor bør surfeaktiviteten holdes på et lavt nivå for å sikre stort nok areal for badegjester. Det bør i tillegg sikres en sone i de grunnere partiene i sørvest hvor badeaktiviteten er størst, der surfeaktiviteten ikke kommer i konflikt med badegjester og badegjestene kan føle seg trygge. 33

34 Det oppdemmede badeområde mot sørvest hvor det er ønskelig å etablere en bølgemaskin. 34