Utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn - områderegulering av Geitvågen, Nordsia (plan-id )

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3199 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/72 Komite for plan, næring og miljø Utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn - områderegulering av Geitvågen, Nordsia (plan-id ) Forslag til vedtak Komité for plan, næring og miljø vedtar at planforslaget til områderegulering av Geitvågen er tilstrekkelig grunngitt og dokumentert, og kan legges ut til høring og offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven Sammendrag Hensikten med områdereguleringsplanen er å ivareta viktige friluftsområder langs sjøen på strekningen fra Ausvika til Geitvågen, og spesielt fastsette grensene mellom private tiltak og allment friluftsliv. Planforslaget tilrettelegger også for nye næringsaktiviteter innenfor planområdet. Områdereguleringsplanen tar utgangspunkt i å videreføre og avgrense eksisterende aktivitet og interesser mellom Ausvika og Geitvågen. Det er foreslått areal til etablering av spredte utleiehytter, helsesenter og en utviding av dagens campingplass. I tillegg gir planen mulighet for et prosjekt i Geitvågen-bassenget som omhandler å oppruste og tilrettelegge for badeaktivitet, samt etablere bølgemaskin for å betjene utøvere av surfesport. I forbindelse med utarbeidelse av planforslaget er det gjennomført en egnethetsanalyse og utført en geoteknisk vurdering som grunnlagsmateriale for en konsekvensutredning. Det er laget konsekvensutredning med fokus på friluftsliv, naturverdier, landskapet og samfunn. Resultat fra denne er vektlagt i utarbeidelsen av planforslaget. ROS-analyse er utarbeidet, og tiltak er gjennomgått i planbeskrivelsen. Side256

2 Planområdets beliggenhet. Planområdet sett fra nordøst. (Kilde: campingportalen.no) Side257

3 Saksopplysninger Oppstart av planarbeidet med høring av forslag til planprogram ble varslet I planprogrammets høringsperiode ble det holdt et offentlig informasjonsmøte. Det kom inn 16 merknader/innspill i denne perioden. Bakgrunn Private aktørers ønske om næringsutvikling o Prosjekt Geitvågen-bassenget o Utvidelse av campingplassen o Innenfor det tidligere forsvarsområdet: Mindre utleiehytter «Health Resort» Oppdatere plankart etter eksisterende forhold Ivareta viktige friluftsområder langs sjøen på strekningen fra Ausvika til Geitvågen Fastsette grensene mellom private tiltak og allment friluftsliv Forhold til planverk Områdereguleringen for Geitvågen skal erstatte gjeldende reguleringsplan for Geitvågen vedtatt i Kort om planområdet forslagets innhold Planområdet ligger ca. 13 km nordøst for Bodø på Nordsia. Planens avgrensning strekker seg fra Ausvika i sørvest til Geitvågen-området og Skiphaugen i nordøst, og mellom havet og fylkesvei 834. Fra Geitvågen-området er det ca. 3,8 km i rett linje til Løpsmark i sørvest som er nærmeste tettsted, og ca. 7,1 km til Skaug i nordøst. Områdereguleringsplanen dekker et areal på ca daa. Reguleringsformålene i planforslaget er i hovedsak fordelt på bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (LNFR), bruk og vern av sjø og vassdrag. I tillegg er det benyttet hensyn- og faresoner i plankartet. Campingplass Formålet legger i hovedsak vekt på å videreføre og definere eksisterende aktivitet tilknyttet campingplassen. I arealplanen er formålet delt inn i delområdene C1 C5 for å angi hva som er tillatt innenfor ulike deler av campingplassområdet. I områdene C1 og C2 skal det kun foregå enkel camping med oppstillingsplasser og telting uten permanente konstruksjoner, og er beregnet for kortere opphold av campingturister. C3 er et areal avsatt til ny campingaktivitet med mulighet for etablering av helårsplasser til campingbiler/vogner, samt oppføring av servicebygg. C4 viser til området med små utleiehytter. Innenfor C5 er det tillatt med en blandet campingaktivitet med oppstillingsplasser til campingbil/vogn og med administrasjons- og servicebygg for å betjene campinggjester og andre besøkende. Fritid- og turistformål Reguleringsplanen legger til rette for etablering av mindre utleiehytter til korttidsutleie og servicebygg i det gamle forsvarsområdet. Innenfor samme område kan det i tillegg etableres et helsesenter som har til mål å tilby overnatting, spa, yoga og andre helserettede tilbud. Side258

4 Naust Areal til naust nordøst i planområdet videreføres fra tidligere reguleringsplan med bestemmelser til utforming. Parkering og vei I arealplanen er det regulert to veier, V1 og V2, og som viser til eksisterende adkomstveier til henholdsvis tidligere forsvarsområdet og campingplassen. I reguleringsplanen er det satt av et areal hvor hovedvekten av parkeringen for personbiler på dagsbesøk skal foregå. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) Sentralt i planområdet er dagens bebyggelse med én enebolig og tilhørende tilbygg samt garasje ved forsvarsområdet, tenkt videreført med formålet LNFR med spredt boligbebyggelse. Det tillates ingen utvidelse av bygningsmassen her. Det er også videreført et landbruksareal (Lf) fra tidligere reguleringsplan, og som i hovedsak er benyttet til jordbruk. Utover dette består områdereguleringsplanen i hovedsak av areal regulert til offentlig friluftsformål (o_ff), og her tillates kun mindre tiltak som fremmer friluftsliv. Det kan her tilrettelegges for kyststi som i overordnet sammenheng vil bli planlagt fra Bremnes til Myklebostad. I tillegg er en eksisterende sti vist som turvei på plankartet, og er en kobling mellom Ausvika og Geitvågenområdet. Område for bading og vannsport Dette området er forbeholdt friluftsaktiviteter og rekreasjon i vann. Planen åpner for en kombinert bruk som tillater etablering av anlegg for vannsport i bassenget. Nytt prosjekt for vannsport skal se hele bassenget og strandsone under ett, og sørge for at dagens aktiviteter og landskap blir ivaretatt. Vern av sjø og vassdrag Elveområdet sør for Geitvågen-bassenget skal så langt det lar seg gjøre beholde sin plassering, og naturmiljøet skal opprettholdes. Tiltak i og ved vassdraget skal være minimale. Det kan tilrettelegges for enkel opprusting av elva for å ivareta eksisterende aktivitet i elveområdet. Vurderinger Problemanalyse Hovedproblemstillingene innenfor planområdet er forholdet mellom private tiltak og allment friluftsliv. Ausvika og Geitvågen har i mange tiår vært mye brukt til rekreasjon og som et bynært friluftsområde. Både Ausvika og Geitvågen er også populære badesteder, og tiltrekker seg mange besøkende i sommerhalvåret. Deler av friluftsområdene er også statlig og kommunalt sikrede. I forbindelse med politisk vedtak av planprogrammet for områdeplanen ble det vedtatt at den allmennhetens tilgang og bruk av Geitvågen sikres i det videre planarbeidet. I dag drives store arealer i Geitvågen av KNA Bodø som campingplass med utleiehytter og oppstillingsplasser for campingbiler/vogner. Sentralt i planområdet ligger en enebolig med garasjeanlegg og andre mindre bygg. I tillegg er det her rester etter forsvarsaktivitet. Ausvika og Geitvågen innehar også store naturverdier, og i naturbasen er begge områdene kartlagt med en avgrensning av viktig naturtype med flere rødlistearter. I tillegg ligger det et jordbruksfelt langs Fylkesveien som er ønsket ivaretatt. Side259

5 Løsningsmuligheter I planforslaget består hoveddelen av offentlig friluftsområde, og alle arealformål for utbyggingstiltak, foruten naust, er lagt utenfor 100 m-beltet. Det gjør strandsonen allment tilgjengelig og forhindrer at den privatiseres. I tillegg gir dette rom for at den planlagte kyststien mellom Bremnes og Myklebostad kan legges her. Det er også i plankartet vist en turvei mellom Ausvika og Geitvågen som følger eksisterende sti, og som er en kobling mellom disse områdene. Alle nye areal for utbyggingstiltak er også lagt utenfor statlig sikrede friluftsområder, og utenfor areal kartlagt som viktige naturtypeområder. Arealet til campingplassen er delt inn i delfelt med bestemmelser for ulike tiltak innenfor disse. I felt C3 hvor det er satt av utvidet areal campingformål tillates kun enkel campingaktivitet uten permanente konstruksjoner. Sentralt i planområdet er nye tiltak innenfor areal til fritids- og turistformål lagt i det tidligere Forsvarsområdet. Her forekommer enkelte rester etter piggtrådgjerder, og er i dag mindre egnet til friluftsliv. For å forhindre unødig bilkjøring på camping-området, er det regulert et parkeringsareal tett ved avkjørselen fra Fylkesveien. Denne parkeringsplassen er i hovedsak tiltenkt dagsbesøk. Jordbruksarealet er videreført i planforslaget. Prosjektet i Geitvågen-bassenget skal innlemme bassenget i sin helhet, og legge til rette for eksisterende bruk og forhindre at det blir konflikt mellom aktiviteter. I prosjektet er stupeområdet i nord og badeområdet i sør tenkt oppgradert og gitt økt tilrettelegging. I sør skal det konstrueres en kunstig øy som gir en lagune innerst i vika, og hvor badeaktiviteten ikke blir berørt av vannsporten. En duk som legges utover hele bassenget forhindrer ustabile bunnforhold og erosjon av randsonen til bassenget. Konsekvenser Gjennom planforslaget blir det tydeliggjort hvor grensene mellom private tiltak og offentlig friluftsområder går. Som følge av de nye arealene for utbyggingstiltak vil noe friluftsareal og naturområder kunne bli mer privatisert og gå tapt. En noe økt trafikkmengde inn til de sentrale områdene må påberegnes. Nye næringsaktiviteter gir et utvidet tilbud i Geitvågen-området, og området vil kunne bli mer besøkt i større deler av året. Camping- og bassengområdet vil bli oppgradert og gi en større attraktivitet til bruken av det. Regulert parkeringsplass gir en bedret parkeringssituasjon i Geitvågen, og forhindrer mer trafikk innover campingområdet. Konklusjon og anbefaling Planforslaget til områderegulering av Geitvågen er tilstrekkelig grunngitt og dokumentert, og anbefales lagt ut til høring og offentlig ettersyn. Side260

6 Annelise Bolland Byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut Hernes Kommunaldirektør Saksbehandler: Kristoffer Seivåg Trykte vedlegg: 1 Planprogram 2 Egnethetsanalyse 3 Konsekvensutredning 4 Plankart 5 Planbestemmelser 6 Planbeskrivelse Utrykte vedlegg: 1 Geoteknisk vurdering av Geitvågen-bassenget v/sweco <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side261

7 PLANPROGRAM Områdereguleringsplan for Geitvågen. Plan-ID med merknadsbehandling Side262

8 Innhold Innhold Innledning Bakgrunn for planarbeidet Forholdet til forskrift om konsekvensutredning Hensikten med planprogram og konsekvensutredning Formålet med planarbeidet Lokalisering av planområdet Dagens situasjon Planstatus og føringer Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan for Geitvågen Andre føringer Beskrivelse av planområdet Arealbruk Eiendomsforhold Topografi og landskap Bebyggelse og anlegg Kulturminner og kulturmiljø Landbruk Grøntstruktur og friluftsområder Veisystem og trafikk Tekniske installasjoner Tiltakene Planavgrensning Ønsket utnyttelse Eventuelle andre alternativer/lokaliseringer som er vurdert Konsekvenser for miljø og samfunn. Behov for utredninger Metode og hva konsekvensutredningen skal omhandle Andre virkninger som vil bli vurdert i planarbeidet Planprosess og medvirkning Høring av planprogram Side263

9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Geitvågen har i mange år fungert som et allment friluftsområde der utøvere av friluftsliv har kunne benytte området som rekreasjon, turgåing og bading. Geitvågen har også lenge vært oppdemmet slik at dette bassenget har gitt unike bademuligheter og varme badetemperaturer. Tilknyttet Geitvågen har en campingplass fungert i området med muligheter for overnatting og oppstillingsplass for bobil. I de senere årene har det kommet ønsker om å videreutvikle området rundt Geitvågen og vestover mot Ausvika. Dagens drivere av campingplassen har ytret ønske om nyetableringer av servicebygg og flere oppstillingsplasser, samt opprusting av eksisterende anlegg. I tillegg har blant annet Bodø Wavegarden Holding AS lagt planer for en mulig etablering av bølgebasseng i den oppdemmede delen av Geitvågen for å betjene utøvere av surfing. I den siste tiden har Delight Worldwide uttrykt ønske om å etablere et kombinert spahotell og helsesenter nært havet mellom Geitvågen og Ausvika. Videre har flere grunneiere spilt inn interesser om en omregulering av sine eiendommer til turistnæring eller boligformål. Det har tidligere vært holdt en del møter mellom kommunen og tiltakshavere, samt internt mellom tiltakshavere, og innad i kommunen. Tidligere har prosessen med en ny reguleringsplan vært satt i gang, men som ikke har blitt videreført. Gjeldende reguleringsplan er noe foreldet, og flere utbygginger og endringer har forekommet siden den ble vedtatt i Forholdet til forskrift om konsekvensutredning I henhold til Plan- og bygningslovens 4-1 og 12-9 skal det utarbeides et planprogram og konsekvensutredning dersom planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planen faller inn under Forskrift om konsekvensutredninger, jr. 4 b) og c), da tiltakene er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, og kommer i konflikt med friluftsinteresser, samt er lokalisert og kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder og truede arter. 1.3 Hensikten med planprogram og konsekvensutredning Planprogram er første steg i arbeidet med reguleringsplan der planen vurderes å kunne ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Et planprogram er et dokument som skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Formålet med planprogrammet er å få til en god planprosess og sikre tidlig avklaring av hvilke temaer som skal utredes og beskrives nærmere. Med god prosess vektlegges at materialet framstilles oversiktlig, at utredet materiale tidlig gjøres tilgjengelig slik at en sikrer best mulig dialog og medvirkning fra private og uttaleinstanser underveis. Planprogrammet skal sammen med varsel om planoppstart legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Planprogrammet vedtas politisk og skal være grunnlag for det etterfølgende planarbeidet. Det skal fastsette hvilke særskilte utfordringer og konsekvenser tiltaket kan få for miljø og samfunn 3 Side264

10 og som skal utredes nærmere. Mulige avbøtende tiltak for å redusere konsekvens av tiltakets omfang og virkning skal også utredes, og i den grad det kreves, inngå som del av reguleringsplanen. 1.4 Formålet med planarbeidet Formålet er: Utarbeide en områderegulering Åpne for en regulering for ønskede tiltak (utvidelse av campingplassen, etablering av bølgemaskin og helsesenter) Få kontroll over og i hovedsak videreføre eksisterende tiltak Oppdatere reguleringen for området etter ny planlov I hovedsak å videreføre landbruksområdene og holdes fri for nye tiltak Det er tenkt en synergieffekt mellom ønskede tiltak som inngår i denne planen og andre eksisterende tiltak langs kysten nord for Bodø sentrum. En nærmere beskrivelse av de ønskede tiltakene følger senere i dokumentet. 1.5 Lokalisering av planområdet Planområdet ligger ca. 13 km nord for Bodø slik det framgår av rød sirkel i figur 1 nedenfor. Figur 1: Lokalisering av planområdet (rød sirkel). 2 Dagens situasjon Geitvågen Bad og Camping i nordøst består av et 394 daa stort område som benyttes til rekreasjon og camping med hytter, caravan og telting. Området består av lave åser med skog og 4 Side265

11 grøntareal, rik flora, bergstrender, og har også en oppdemmet lagune som er en populær badeplass. I sørvest ligger Ausvika som er et annet populært utfartssted i sommerhalvåret. Historikk: Etter initiativ og personlig innsats fra stadslege Aune og familien Stemland, og ervervsmidler fra Bodø kommune og Bodin kommune, ble Geitvågen ervervet i 1950 og opparbeidet og driftet deretter. Hovedbygning ble etablert i 1952 og demningen i Campingplassen ble etablert blant annet for å finansiere driften av badeanlegget. Fra 1975 overtok kommunen forvaltning av Geitvågen i regi av friluftsnemnda, og KNA har drevet campingplassen. Friluftsnemnda satte i 1975 som forutsetning at Geitvågen skal være under kommunal styring. Egen befolknings bruk av området skal gå først, og drift av campinganlegget skal underordnes dette. Driver av campingen har vært innleid av kommunen til å drifte bade- og friluftsanlegget. Nåværende avtale om drift går ut i Geitvågen har vært og er et populært frilufts- og badeområde for lokalbefolkningen i Bodø. 2.1 Planstatus og føringer I forbindelse med møte i komité for plan, næring og miljø (PNM) ble det framlagt en prinsippsak om oppstart av områderegulering av Geitvågen (PS 13/67), og det ble vedtatt følgende: «Komite for plan, næring og miljø godkjenner med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-2 at det kan fremmes forslag om en områderegulering for Geitvågen hvor det åpnes for at privatiserende og kommersielle tiltak kan etablere seg innenfor planens avgrensning. Planen utløser konsekvensutredning, og det må derfor utarbeides planprogram i henhold til plan- og bygningslovens I det videre planarbeidet sikres allmennhetens tilgang og bruk av Geitvågen.» I forbindelse med vedtak i PNM-komiteen for høring av ny kommuneplan ble det gjort følgende høringsvedtak: «Det vurderes regulert for kyststi mellom Løpshavn og Geitvågen» Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel , vedtatt , er planområdet i sin helhet avsatt til LNF-2, særlige viktige landbruks- og/eller kulturlandskapsområder. I følge gjeldende bestemmelser, jf , tillates ikke spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg innenfor LNF-2. Det tillates heller ikke fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. 5 Side266

12 Figur 2: Planstatus i kommuneplanens arealdel. Planområdet er ringet inn med blått Reguleringsplan for Geitvågen I gjeldende reguleringsplan for Geitvågen (vedtatt 1976) (plan-id 3007) er området for det meste regulert til friområde, men også et areal i sør for Geitvågen er regulert til landbruksformål, samt øyer i vest (se figur 3). I tillegg er et areal regulert til spesialområde for Forsvaret, samt et lite naustområde i nordøst for Geitvågen. Tilgrensede reguleringsplaner er Løp i sørvest (plan-id 3005) og Golfbane Myklebostad i øst (se figur 4). 6 Side267

13 Figur 3: Reguleringsplan for Geitvågen. Figur 4: Viser tilgrensede reguleringsplaner og forslag til ny avgrenset områdeplan (rød linje). 7 Side268

14 2.1.3 Andre føringer Fylkesplan for Nordland De arealpolitiske retningslinjene er en del av Fylkesplan for Nordland Målet for arealforvaltningen i Nordland er: Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. Relevante retningslinjer i forhold til denne områdeplanen er bl.a.: Naturressurser, kulturminner og landskap o Landskap som kulturelt, miljømessig og sosialt element, skal være en integrert del av arealplanleggingen. Det skal tas hensyn både til helthetlige landskapsrom og landskapselementer. o Viktige naturområder må forvaltes slik at områdenes kvalitet ikke forringes. o Viktige friluftslivsområder, lokalt og regionalt, skal sikres som ressurs og grunnlag for å ivareta de unike mulighetene Nordland har som aktivitets- og opplevelsesarena. o Kulturminner og kulturmiljø av stor lokal, regional eller nasjonal verdi skal sikres gjennom den kommunale planleggingen som en ressurs og grunnlag for kunnskapsutvikling, næringsutvikling, opplevelse av historisk kontinuitet, stedsidentitet og aktiv bruk. Næringsutvikling o Arealplanleggingen skal sikre ressursgrunnlaget, herunder natur-, landskaps- og kulturverdier, for reiseliv. Kystsonen o Planlegging i sjø og på land må ses i sammenheng, og avklare ferdsel, farleder, fiske, akvakultur og natur- og friluftsområder. o Dersom kommunen finner å legge til rette for bruk i 100-metersbeltet/den funksjonelle strandsonen, skal det stilles krav som sikrer god landskapstilpasning, høy estetisk og arkitektonisk kvalitet, og allmennhetens tilgang og ferdsel. I tillegg skal sjørelaterte næringsetableringer prioriteres framfor andre tiltak. o Strandsonen skal bevares som et attraktivt og tilgjengelig område for friluftsliv og naturopplevelse. Viktig naturmangfold skal ivaretas. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Formålet med retningslinjene er å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging, gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barns og unges interesserer i sin planlegging samt gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre interesser. 8 Side269

15 Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt. 2.2 Beskrivelse av planområdet Arealbruk Reguleringsplan for Geitvågen ble vedtatt i 1976, og har siden 1950 hatt campingbebyggelse og et oppdemmet badeområde. Campingplassen er utvidet til servicebygg, kafé, utleiehytter og oppstillingsplass for campingvogner med spikertelt, samt parkeringsareal. Ausvika i vest er en mye brukt badestrand med tilhørende parkeringsplass. På arealet regulert til Forsvaret står det igjen bygninger i dag, og er ikke i bruk. Regulert landbruksområde nord for fylkesvei er delvis utnyttet, og det ligger en nedlagt pelsdyrfarm i øst. Et naust er etablert i regulert område i nordøst. Planområdet strekker seg fra naustområde i nordøst til Ausvika i sørvest, nord for fylkesvei (se figur 4 og 5). I øst for planområdet ligger en golfbane, og ellers er det mye landbruksaktivitet på Nordsia. Figur 5: Flyfoto som viser dagens arealbruk med planavgrensning i rødt. 9 Side270

16 Figur 6: Planområdet sett fra nordøst. (Kilde: campingportalen.no) Eiendomsforhold Bodø kommune eier store deler av eiendommene ved Geitvågen, men det er også flere private eiere av eiendom mellom Ausvika og Geitvågen. EIENDOM EIER (gnr/bnr) 26/1 John Sverre Sonesen 26/9 Bodø Kommune 26/23 Tom Karlsen 26/26 Bodø Kommune 26/32 Janne Hole 26/33 Oluf Håkon Karlsen 26/34 Adelaide Johnsen, Jensine Johnsen, Marta Johnsen, Ole Johnsen 26/35 Aase Graven 26/36 Arnolda Krogh Hansen, Hanna Krogh Hansen 26/42 Bodø Kommune 26/52 Oluf Håkon Karlsen 28/1 Helge Reidar Nilsen 28/4 Erik Asbjørn Tjærandsen, Solfrid Irene Tjærandsen 28/5 Bob Skjelstad 28/8 Bodø Kommune 28/10 Bodø Kommune 10 Side271

17 28/17 Johan David Granstrøm 28/18 Bodø Kommune 28/19 Bodø Kommune 28/20 Bodø Kommune 28/21 Kommunal- og Regionaldepartementet 28/26 Bodø Kommune 28/28 Bodø Kommune 28/30 Bodø Kommune Topografi og landskap Planområdet ligger mellom fylkesvei 834 og havet. Terrenget er noe flatt nærmest fylkesvei og ut mot buktene Geitvågen og Ausvika. Dette gir lange siktlinjer innover landskapet fra disse buktene. Langs øst- og vestsiden av Geitvågen, samt langs kysten, er terrenget mer kupert med slake åsrygger som deler området opp i mindre enheter. Vegetasjon på bakketoppene forsterker denne oppdelingen. En markert bakketopp i sørvest utgjør planområdets høyeste punkt, Geitnakken 80 moh. (se figur 7). Figur 7: Landskap og topografi i Geitvågen. 11 Side272

18 Figur 8: Området sett fra Geitnakken mot nordøst med Geitvågen sentralt i bildet. Figur 9: Langs kysten i nordvest mot Geitnakken. 12 Side273

19 2.2.4 Bebyggelse og anlegg Bebyggelsen innenfor planområdet omfatter utleiehytter, kafé og servicebygg tilhørende campingplassen. Campingplassen disponerer et område på ca. 166 daa utenom badeområdet, og har siden etableringen tidlig på 1950-tallet utviklet og bygd ut campingplassen til dagens situasjon. I tillegg ligger det bebyggelse fra tidligere forsvarsaktivitet sentralt i planområdet. I sørøst ligger en nedlagt pelsdyrfarm samt en frittliggende hytte, og et naust i nordøst. Figur 10: Kafébygningen tilhørende campingplassen Kulturminner og kulturmiljø Nordøst i planområdet, øst for demningen, ligger tre automatisk fredete arkeologisk gravminner. Gravminnene består av i alt fire gravrøyser datert tilbake til jernalderen. Bebyggelsen i området er fra etter 1950 og har ikke kjent kulturhistorisk verdi. I tillegg ligger det militær infrastruktur fra 2. verdenskrig Landbruk Innenfor planområdet er det to områder som er regulert til landbruksformål (se figur 3). Det ene området ligger vest for Geitvågen og består i dag av fulldyrket jord. Arealet øst for Geitvågen avsatt til landbruksformål er i dag bare delvis tatt i bruk som dyrket jord og beiteareal Grøntstruktur og friluftsområder Foruten svaberg langs kysten er planområdet er for det meste skogkledt og vegetasjonsdekt, men er enkelte steder oppbrutt av badeområder, campingvirksomhet, parkering, dyrket mark og myr. Ausvika har også vært et verdifullt område for botaniske forekomster. 13 Side274

20 Figur 11: Utkikksplass med sti koblet mot campingplassen i øst. Geitvågen er et kommunalt og statlig sikret friluftsområde. Sikring av friluftsområder er det offentliges virkemiddel for å sikre allmennhetens interesser i områder med spesiell natur- eller bruksverdi samt muligheten for å tilrettelegge slik at området tåler forventet bruk. Salten Friluftsråd har kartlagt 700 områder i kommunen og vurdert verdien ut fra en skala fra C - registert friluftsområde til A+ - særs viktig friluftsområde. Friluftskartleggingen har gitt Geitvågen høyeste verdi, A+ - særs viktig (se figur 12). Området er et svært mye brukt utfartsområde på sommeren, og har også en god del bruk på vinteren. Geitvågen er lett tilgjengelig og byr på muligheter for flere naturopplevelser. Sammen med Ausvika, som også er et sikret friluftsområde, representerer Geitvågen et stort sammenhengende friluftsområde for lek, rekreasjon, turgåing, fiske og ikke minst bading. Området er av særlig stor verdi med sin nærhet til byen og lette tilgjengelighet for barnefamilier og andre med liten aksjonsradius. For å oppnå målet om at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og i naturen ellers, er det viktig å ivareta et bredt spekter av områder med forskjellige kvaliteter som gir befolkningen mulighet til å utøve sitt friluftsliv ut fra egne preferanser og der de helst ønsker. Geitvågen representerer en slik kvalitet som komplementerer spekteret av områder for friluftsliv i Bodø kommune. Stedet er kommunens mest brukte badeplass i tillegg til at det har flere andre åpenbare kvaliteter. Bodø Friluftsforum ønsker at det blir avsatt nok areal til den planlagte kyststien gjennom området, og at det ikke blir etablert tiltak som kan forhindre fremføring av denne. Samtidig 14 Side275

21 forutsetter Bodø Friluftsforum også at friluftsområder ikke blir nedbygget, og at alle friområder skal være allment tilgjengelige. Figur 12: Friluftskartleggingen. Blå avgrensning viser planområdet. Fra Miljødirektoratets naturbase er følgende informasjon hentet for Geitvågen: Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ligger ved Geitvågen camping på nordvestkysten av Bodøhalvøya. Berggrunnen er kalkglimmerskifer. Området er en mosaikk av ulike naturtyper, med kalkrike strandberg mot kysten, en rygg med kalkrik bjørkeskog sør for disse, og større arealer med plenslåtte kalkenger i øst. Dominerende arter på de kalkrike engene er reinrose og rabbetust. Andre karakteristiske arter er bittersøte, bleksøte, fjellbakkestjerne og setermjelt. Arealene holdes i hevd ved plenslått og har stort potensial for beitemarkssopp. Ildrørsopp er funnet i området. Flueblom som er rødlistet som hensynskrevende (DC) vokser på kalkbergene. Andre interessante forekomster er agnorstarr og store bestander av orkidéen stortveblad i kalkskogen. Geitvågen er et populært utfarts- og badeområde for Bodøs befolkning i tillegg til at det er campingplass, og bærer preg av dette. Bakgrunn for verdisetting: Lokaliteten utgjør en mosaikk av ulike naturtyper på kalkgrunn. Spesielt de kalkrike engarealene som fortsatt holdes i hevd er interessante. Forekomsten av 15 Side276

22 flueblom som er rødlistet som hensynskrevende (DC) trekker også opp verdien på området. Det er et stort potensial for å finne rødlistede beitemarkssopp her. På bakgrunn av dette verdisettes lokaliteten som A (svært viktig). (Kilder: Bjørndalen & Nettelbladt (1989), Gaarder & Holtan (2004)). Ausvika er også registrert i naturbasen til Miljødirektoratet: Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ligger omtrent ti kilometer fra Bodø sentrum på nordvestkysten av Bodøhalvøya. Berggrunnen veksler mellom amfibol-biotitt-antigorittskifer i nord og glimmerskifer og kalksilikatførende skifer i sør. Skjellsand utgjør en stor del av løsmassene. Lokaliteten har en naturlig avgrensing mot andre naturtyper. Området består av kalkberg og kalktørrbakker i veksling med åpne, eksponerte skjellsand-viker. Det strekker seg fra Storausodden og i et smalt, delvis gjengrodd belte sørover mot Gravodden. Skjellsandengene i Ausvika er artsrike og flere gradienter er representert. Reinrose dominerer, men det er også store mengder reinmjelt, rypebær, bergstarr, hvitmaure, tiriltunge, harerug, tågebær, gulsildre og rødsildre. De største forekomstene av orkidéen flueblom i Bodø, finner vi også her med flere hundre individ. Flueblom er rødlistet som hensynskrevende (DC). Andre arter som kan nevnes er hvitkurle, grønnkurle, rødflangre, rabbetust, agnorstarr, fuglestarr, vill-lin, gjeldkarve, fjellnøkleblom, bleksøte, fjæresøte og fjellbakkestjerne. I Ausvika er det også funnet flere andre interessante arter. Blant annet sommerfuglen nordlig flatmøll som er rødlistet som sjelden. Lavartene grynfiltlav og sølvnever som er henholdsvis fennoskandiske og europeiske ansvarsarter vokser også her. Ausvika er et populært friluftsområde for Bodøs befolkning, og er påvirket av dette. Tråkk og kjøring med mopeder, motorsykler og firehjulsdrevne biler ødelegger vegetasjonen og kan føre til erosjon. Bakgrunn for verdisetting: Ausvika er en klassisk skjellsandlokalitet med stor artsrikdom og flere interessante utforminger. Flere sjeldne arter har forekomst her. Blant annet er det en stor bestand av orkidéen flueblom som er rødlistet som hensynskrevende (DC). Sommerfuglen nordlig flatmøll som er rødlistet som sjelden er også funnet her. Til tross for at området er preget av ferdsel er lokaliteten svært verdifull. På bakgrunn av dette verdisettes den som A (svært viktig). (Kilder: Elven m.fl. (1988), Bjørndalen & Nettelbladt (1989), Nettelbladt & Aarstad (1992), Fylkesmannen (2004), Norsk lavdatabase (2004), Sommerfugldatabasen (2004)). I tillegg er det observert oter ved Geitnakken som er klassifisert som sårbar i rødlista, og på øyene nærmest land er det gjort funn av olivenlav som er en annen truet rødlisteart. Andre truede rødlistearter dokumentert i Ausvika er teist, fiksemåke, nebbstarr og kalkbleikvier Veisystem og trafikk Planområdet grenser til fylkesvei 834 i sør, og det er avkjøringer til Geitvågen og Ausvika. I tillegg er det adkomstvei fra fylkesveien til tidligere forsvarsområde, naustområde i nord og pelsdyrfarmen. Innenfor campingområdet er det flere mindre lokale veier til utleiehytter og oppstillingsplasser for campingvogner/bil. Det foreligger en planprosess på en opprusting og justering av fylkesvei 834 mellom Løpsmark og Myklebostad. Denne planen legger blant annet til rette for ny og mer trafikksikker avkjøring til Geitvågen og ny gang- og sykkelvei langs fylkesveien. Det er i de siste årene satt i verk en ny linjestruktur for bussene i Bodø. Fylkesvei 834 ved Geitvågen betjenes av linje 400 Bodø lufthavn-sentrum-mulstrand-kjerringøy-tårnvik. Det er 16 Side277

23 dermed mulig å reise kollektivt mellom Bodø sentrum og Geitvågen. Reisetiden fra Bodø sentrum til Geitvågen er 16 min og har opptil seks avganger på hverdager. Bussen stopper ved avkjørselen til Geitvågen Camping. Tilknyttet Geitvågen Camping er det flere parkeringsplasser, og i følge drivere av campingen gjennom mange år har det vært opp mot 1000 biler parkert på det meste. I sør, tett ved fylkesveien ligger en annen opparbeidet parkeringsplass som er tiltenkt besøkende, og med gangavstand til Ausvika. Avhengig av hvilke tiltak som blir etablert i Geitvågen-området, kan det bli behov for mer parkeringsareal Tekniske installasjoner Det ligger eksisterende VA-ledninger på campingområdet med vannledning som strekker seg fra oppstillingsplass for bobil i sørvest til demningen i nordøst, og krysser elven som renner ned til bassenget i sørøst. Ledningene vil bli tatt hensyn til i planleggingen, men det kan bli aktuelt å legge til rette for utvidelse i forbindelse med tiltak i dette området. 17 Side278

24 3 Tiltakene 3.1 Planavgrensning Figur 13 A nedenfor viser planavgrensningen foreslått (området innenfor stiplet linje) under høringen av planprogrammet. Varslingsbrev sendes til berørte offentlig og private høringsinstanser og naboer. Planområdet er på ca daa og omfatter alle de eiendommer som er nevnt i matrisen i kapittel Planområdet går delvis ut i sjø basert på gjeldende reguleringsplan. Tiltakenes innvirkning på eiendommer som ikke er nevnt i kapittel forventes å være minimale. Etter høringen av planprogrammet er planavgrensningen justert for å fokusere på planens hensikt med å legge til rette for friluftsliv og rekreasjon i Geitvågen (figur 13 B). Figur 13A: Avgrensningen for områdeplanen under høring av planprogrammet. 18 Side279

25 Figur 13B: Avgrensningen for områdeplanen etter høring av planprogrammet. 3.2 Ønsket utnyttelse KNA Bodø KNA Bodø har drevet camping i Geitvågen i mange år, og har nå en kontrakt for bruk av området for utgangen av 2014 (eiendommen eies av Bodø kommune). KNA har tidligere vært i kontakt med Arkitektstudio AS for en utbyggingsplan for campingen med en verdi på ca. 41 mill. kr. Med utgangspunkt i dette har KNA Bodø lagt fram noen ønskede tiltak. Dette gjelder et nytt sentralt servicebygg på 200 m 2 i Geitvågen som også skal kunne betjene Bodø Wavegardens behov. Det ønskes også å etablere helårsplasser for campingvogner med mulighet for spikertelt øst for elven som renner inn i Geitvågenbassenget, og med eget servicebygg. Videre ønskes et servicebygg for å betjene campingvognene lengst nord. I tillegg ønskes det videre å etablere hytter/studioleiligheter på åsen mot sørvest med utsikt mot Landegode. Ellers ønsker campingen å vedlikeholde campingen gjennom blant annet å fylle grøfter, heve terreng og oppgradere eksiterende hytter. KNA Bodø mottar i dag et tilskudd på kr fra Bodø kommune som går til vedlikehold og drift av campingen. Det skal ikke være nødvendig med noen økning av dette tilskuddet. Nedenfor sees hvor nye tiltak i forhold til dagens er tenkt etablert. 19 Side280

26 Figur 14: Driverne av campingens ønske om utvidelse og etablering av nye servicebygg Figur 15: Østsiden av elva, ned til badeområdet på campingplassen, hvor det er ønskelig å etablere nye oppstillingsplasser. Skagen Hotel Eiendom AS Skagen Hotel har siden 2005 hatt samarbeid med Geitvågen Camping vedrørende leie av areal til en lavvo-camp hvor de har gjennomført flere arrangementer som matlagingskurs, sosiale eventer og team building. De ønsker nå et større areal til en permanent arena med mobile enheter og dertil 20 Side281

27 hørende kjøkken og sanitæranlegg hvor det vil kreves etablert fast opplegg for strøm, vann og kloakk. I tillegg er det ønsket opparbeidelse av ny internvei med adkomst fra veien ned til Geitvågen. Ønsket areal er skissert i figuren under. Figur 16: Ønsket areal til permanent lavvo-camp til arrangementer. Bodø Wavegarden Holding AS Bodø Wavegarden Holding AS har uttrykt et ønske om å etablere en bølgemaskin i det oppdemmede badebassenget i Geitvågen. Bølgemaskinen er tenkt å betjene utøvere av brettsurfing mot betaling, og opptil 54 surfere kan benytte maskinen på samme tid. Gjennomført vil bølgeanlegget være en av få unike liknende anlegg på verdensbasis (per 2013 eksisterer det kun ett slikt bølgeanlegg i verden). Maskinen utgjør en ca m lang og 2-3 m bred pir midt i bassenget som skaper bølger etter ønsket høyde og frekvens. Selve konstruksjonen er av betong og regnes som en permanent etablering. For minst mulig å forstyrre andre badende aktiviteter i Geitvågen kan bølgen stoppes raskt når den har forlatt piren inn mot land. Det vil i tillegg bli lagt en duk i bunnen av bassenget for å hindre erosjon av sandbunn. Bølgeanlegget er elektrisk drevet og skal ikke utgjøre noen fare for forurensning i området eller støy som følge av driften. For å betjene utøvere av bølgemaskinen er det ønsket et bygg med resepsjon og lager til utstyr, og er tenkt sammenfattet med nytt servicebygg for KNA Bodø. Sammen med helårsplasser for camping gir bølgebassenget mulighet for en lengre driftsesong opp mot 9 måneder av året. Når badesesongen er 21 Side282

28 på sitt største kan aktiviteten omkring bølgebassenget anlegges på gitte tidspunkt på døgnet for å hindre og gå på akkord med badegjesters bruk av badebassenget. Et bølgeanlegg i Geitvågen øker sikkerhetsrisikoen for badende, og det vurderes en badevaktordning. Nedenfor viser en tegning hvordan piren er plassert i et basseng og hvordan den kan se ut. Det vises ellers til vedlagte presentasjon for ytterligere informasjon om prosjektet. Figur 17: En skisse av prosjektet med etablering av bølgemaskin i Geitvågens oppdemmede basseng. Figur 18: Det oppdemmede badeområde mot sørvest hvor det er ønskelig å etablere en bølgemaskin. 22 Side283

29 Delight Worldwide I tillegg til nevnte tiltak er det også fremmet et ønske fra Delight Worldwide om å etablere et helseog behandlingssenter, Delight Health Resort (DHR). Dette senteret skal innebære og tilby spa-hotell, yoga-opplæring, helsekurs og rehabilitering. Det er ønsket å ha et samarbeid med helsesektoren for å kunne tilby behandling og rehabilitering for pasienter i senterets private klinikk. Tiltaket er tenkt en terrengtilpasset bygningsmasse på ca. 600 m 2 på 1-2 etasjer. Konstruksjonen er tenkt å være klimanøytral og følge prinsippet med passivhus. Under viser tiltakshavers ønskede lokaliteter mellom Geitnakken og Geitvågen. Med de utpekte lokalitetene er det tenkt at veiadkomst kan løses via den eksisterende vei som går til tidligere forsvarsanlegg eller fra campingområdet. Figur 19: Delight Worldwide sin ønskede lokalisering rett øst for Geitnakken med adkomst i sørvest og sørøst. 23 Side284

30 Figur 20: I mellom Geitnakken og campingplassen er det ønsket å etablere et helsesenter. 24 Side285

31 Grunneiere av gnr. 28 bnr. 4 Grunneiere av eiendommen gnr. 28 bnr. 4 ønsker at den nordlige delen av tomten gis muligheten til å etablere mindre hytter rettet mot turismenæring og reiseliv (se figur under). Det er tenkt små hytter for kortidsutleie (døgn/ukesbasis), og utformingen tenkes anlagt med begrenset inngrep i naturen både med tanke på plassering og ved utforming/fargevalg. Etablering av naturlig tilhørende servicefasiliteter vil også kunne bli aktuelt. De ser også på gjensidige muligheter for samarbeid med Delight Health Resort både med tanke på blant annet infrastruktur, adkomst og plassering. Videre ønskes de at den eksisterende boligen med omkringliggende areal reguleres til boligformål (se figur under). Resten av eiendommen skal videreføre sin regulering som landbruksformål. Figur 21: Grunneiere ønsker å etablere små utleiehytter til turistformål innenfor lilla avgrensning. Gul avgrensning viser ønsket boligformål for eksisterende bolig med tilhørende anlegg. 25 Side286

32 Grunneiere i øst Grunneierne for gnr./bnr. 26/23, 30, 46, 52 og 28/5 ønsker å få sine eiendommer regulert til boligformål. I tillegg er det ønskelig å etablere en småbåthavn i Sjåvika skjermet av en molo fra Sjåvikodden til Torvikskjær (se figur under). Grunneierne ser for seg en ideell båthavn med gjestehavn, båtutleie, fritidsfiske og hurtiggående turbåter med turister til blant annet Kjerringøy og Saltstraumen. Innspill som er knyttet til framtidige boligområder blir ikke hensyntatt i denne planen. Arealene er i gjeldende reguleringsplan regulert til landbruksformål, og i gjeldende kommuneplan er hele Geitvågen-området avsatt til LNF-2, særlig viktige områder for landbruk. Eiendommene gnr/bnr 26/46 og 26/52 er avsatt til boligformål under høringen av ny kommuneplan. Figur 22: Markerte eiendommer ønskes regulert til bolig samt etablering av småbåthavn i nord med molo (rød strek). 3.3 Eventuelle andre alternativer/lokaliseringer som er vurdert Når det gjelder lokaliteten for bølgeanlegget til BWH så utgjør det oppdemmede Geitvågenbassenget eneste mulighet for prosjektet da andre lokaliteter vil kreve større ressurser for etablering av et slikt basseng og bølgemaskin. Utvidingen av campingområdet kan varieres, men begrenser seg til den eksisterende etableringen, og foreslått tiltak baserer seg på mest ønskelig område. Lokaliseringene for DHR er ved mest ønsket lokalitet, men er åpen for flere liknende plasseringer i nærheten. 26 Side287

33 4 Konsekvenser for miljø og samfunn. Behov for utredninger Hensikten med konsekvensutredning (KU) er å få oversikt over vesentlige konsekvenser utviklingen i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av planen og når det fattes vedtak. Aktuelle utredningstemaer er de temaene som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Utredningen skal klarlegge verdi-, omfang- og konsekvensgrad. Det skal redegjøres for avbøtende tiltak. Tema hvor det foreligger tilstrekkelig kunnskap gjennom andre planer, analyser og utredninger, eller som er tilfredsstillende utredet i overordnet plan vil ikke bli utredet på nytt. 4.1 Metode og hva konsekvensutredningen skal omhandle Miljø Viktige problemstillinger er knyttet til tiltakene sine virkninger på det biologiske mangfoldet og terreng og landskap. Det skal utarbeides en landskapsanalyse som omhandler: Topografiske særtrekk Vegetasjon og biologisk mangfold Friluftsliv I tillegg skal konsekvensene av å etablere en bølgemaskin i Geitvågen-bassenget utredes. Dette gjelder i hovedsak en bølge- og strømanalyse og virkningene på bassengets bunn og kanter, og hvilke tiltak for bruk som kreves. I forbindelsen med utredningen skal det redegjøres for om og hvordan tiltaket er forenelig med det politiske vedtaket som sikrer allmennhetens tilgang og bruk av Geitvågen. Samfunn Utredningen skal også omhandle de samfunnsmessige konsekvensene tiltakene kan medføre. Dette kan være effekten tiltakene gir i form av arbeidsplasser og næringsmessige konsekvenser for Nordsia og Bodø. Det vil også være nødvendig å vurdere synergieffektene mellom eksisterende tiltak og eventuelle nye tilbud. 4.2 Andre virkninger som vil bli vurdert i planarbeidet Konsekvensutredningen etter forskrift om konsekvensutredning vil bli tatt inn i planbeskrivelsen og sammenfattet slik at virkningene av planene kommer frem. I tillegg til KU-temaene vil planbeskrivelsen også skildre andre virkninger planen har for natur, miljø og samfunn med eventuelle avbøtende tiltak. Andre tema som er relevante for planarbeidet og som vil inngå i planbeskrivelsen, og vurdert tatt inn i konsekvensvurderingen: Forholdet til overordnede planer Forholdet til kravene i Naturmangfoldloven kapittel II: o Naturverdier 27 Side288

34 o o o Biologisk mangfold Verdifull vegetasjon Økologiske funksjoner Universell tilgjengelighet Innvirkning på teknisk infrastruktur (vann og avløp, trafo) Konsekvenser i forhold til kulturminner og kulturmiljø Trafikk og trafikkmessig infrastruktur ROS-analyse basert på retningslinjene til DSB, Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Analysen vil inneholde fareidentifikasjon, sårbarhetsvurdering, risikovurdering og peke på risikoreduserende tiltak. 28 Side289

35 5 Planprosess og medvirkning I tråd med Plan- og bygningsloven er Bodø kommune ansvarlig planmyndighet og vedtar planprogram og reguleringsplan etter vurdering av høringsuttalelser og innspill til planarbeidet. Nedenfor fremgår et forenklet flytskjema for planprosess med konsekvensutredning: Figur 23: Flytskjema for planprosess med konsekvensutredning. I forhold til flytskjemaet er vi nå kommet frem til at vi har klart et forslag til planprogrammet med merknader etter høring i 6 uker. Planprogrammet skal fastsettes og vedtas i PNM- komiteen 6. mars. Planvarsel med utkastet til planprogram er annonsert i Avisa Nordland og tilsendt offentlige myndigheter, lag/foreninger, berørte parter og grunneiere pr. brev. I planprosessen vil tiltakshavere være i kontakt med Bodø kommune v/byplan og eventuelt andre som vil ha innflytelse på utformingen av detaljplan. Neste mulighet for å komme med innspill vil være når planforslaget med konsekvensutredninger er klart og besluttes lagt ut til offentlig ettersyn. 29 Side290

36 6 Høring av planprogram Varsel av oppstart planarbeid med høring av forslag til planprogram datert ble sendt ut til grunneiere, naboer og høringsetater, og annonsert i Avisa Nordland Planprogrammet lå ute til høring i perioden Ved merknadsfristens utløp var det kommet inn 16 innspill/merknader. Avsender Hovedpunkt i merknad/uttalelse Kommentar Nordlandsnett AS Datert Skagen Hotel Datert Statens Vegvesen Datert Bodø Friluftsforum Datert Kystverket Datert Oluf-Håkon Karlsen Jon Sverre Sonesen Bob Skjelstad Tom Karlsen Datert Anders Westlund Datert Orienterer om spenningsnettet som må ivaretas ved konflikt med reguleringsplanen Ønsker en permanent etablering av lavvocamp med kjøkken og sanitæranlegg ved innkjøringen til Geitvågen der de i de siste årene har hatt arrangement. Ingen merknader Forutsetter at det blir avsatt nok areal til den planlagte kyststien gjennom området, og at det ikke etableres tiltak som hindrer fremføring av denne. Det forutsettes også at strandsonen og friområdet holdes fri for nedbygging og er allment tilgjengelige. Ingen merknader Grunneierne av gnr./bnr. 26/23, 30, 46, 52 og 28/5 ønsker å få sine eiendommer regulert til boligformål. I tillegg er det ønskelig å etablere en småbåthavn i Sjåvika skjermet av en molo fra Sjåvikodden til Torvikskjær. Friluftsområdets verdi som allment tilgjengelig bør ikke forringes Tas til etterretning Innspillet tas inn i vurderingen av arealbruken i Geitvågen-området. Tas til etterretning Innspillet tas inn i vurderingen av arealbruken i Geitvågen-området. Tas til etterretning Målet og hensikten med områdeplanen er å legge til rette for friluftsliv og rekreasjon, samt videreføre eksisterende arealbruk mellom Ausvika og Geitvågen. Utvikling av boliger er ikke i tråd med planens hensikt. Arealene er i gjeldende reguleringsplan regulert til landbruksformål, og i gjeldende kommuneplan er hele Geitvågenområdet avsatt til LNF-2, særlig viktige områder for landbruk. Eiendommene gnr/bnr 26/46 og 26/52 er avsatt til boligformål under høringen av ny kommuneplan. Områdeplanens avgrensning er justert i forhold til å hensynta tiltak knyttet til friluftsliv og rekreasjon. Deler av boligområdet og forslått båthavn ligger utenfor planavgrensningen og blir ikke hensyntatt i denne planprosessen. Tas til etterretning, og tas inn i vurderingen av arealbruken i Geitvågen-området. Det 30 Side291

37 Bodø og Omegns Turistforening Datert B&OI orientering Datert: Fylkesmannen i Nordland Datert: Nøye vurdering av alternativene for lokalisering av tiltak Skape hensiktsmessige adkomstløsninger og parkeringsareal for DHR Observert Havørn i området Forhindre erosjon av bassengkantene i Geitvågen-bassenget ved etablering av bølgemaskin. Ivareta andre badende sine interesser Skrivet Geitvågen gjennom 50 år inngår som en del av høringsdokumentene i planprosessen Utbedring og utvidelse av campingplassen nødvendig for videre utvikling DHR plasseres utenfor 100 m-beltet samt ha en lav profil. Friområdet rundt senteret må opprettholdes allment tilgjengelig. Avsette tilstrekkelig areal til kyststi mellom Ausvika og Geitvågen. Stiller seg avvisende til prosjektet tilknyttet bølgemaskin slik det i dag framstår. Etablering av DHR og utvidelse av camping er i konflikt med interessene til B&OI. Området skal fortsatt være allment tilgjengelig. Nye tiltak skal ikke plasseres slik at de privatiserer og hindrer orienteringsområdene øst og vest for Geitvågen camping. Parkeringsplassene beholdes offentlig tilgjengelig. I forhold til naturmangfoldet må tiltakenes konsekvenser for naturtypen og de botaniske verdiene i området utredes nærmere. Realisering av tiltakene vil forringe og kommersialisere opplevelsen av Geitvågen som friluftsområde. Ønskelig at minst mulig utmarksareal unndras allmenn ferdselsrett. Kommersialisering og nedbygging av et særdeles viktig friluftsområde i strandsonen er ikke i tråd med nasjonale føringer på området eller forenelig med formålet med arealervervelsen og sikringen. er kun dokumenter som direkte omhandler planforslaget som blir lagt på høring (planforslag med tilhørende bestemmelser, planbeskrivelse m/ku, og utredninger). Geitvågens betydning og posisjon for Bodøs befolkning inngår som en naturlig del av vurderingen av nytt planforslag. Tas til etterretning, og tas inn i vurderingen av arealbruken i Geitvågen-området. Tas til etterretning, og tas inn i vurderingen av arealbruken i Geitvågen-området. Tas til etterretning, og tas inn i vurderingen av arealbruken i Geitvågen-området. Ytterligere utredninger knyttet til konsekvensene for naturmangfoldet vil bli vurdert. 31 Side292

38 Tom Karlsen Datert: Tromsø Museum Universitetsmuseet Datert: KNA avd. Bodø Datert: Bodin Bondelag v/steinar Nordvik Datert: Solfrid og Erik Tjærandsen Datert: Nordland Fylkeskommune Datert: DHR vil bli liggende dominerende til i landskapet og vil bidra til å privatisere et attraktivt turområde. Tiltaket vil splitte opp hindre ferdselen mellom Ausvika og Geitvågen. Alternativ lokalitet lengre nord bør vurderes. Jordbruksarealet i planområdet blir regulert til jordbruksformål, og ingen annen bebyggelse skal etableres til hinder for jordbruksdriften. Ønsker at gnr. 26 bnr. 23 blir regulert til boligformål på lik linje med grunneiere i vest da dette er en naturlig fortsettelse for boliger i gnr. 26 bnr. 23, 10, 25. Tidligere tanker om molo, båthavn og kyststi i Sjåvika kan trekkes inn. Ønsker at friluftsområdet holdes vest for Skiphaugen. Ingen merknader Har kommet med utfyllende detaljer om prosjektet. Ser ellers at kyststien fullføres, og er positiv til at det etableres en molo slik at båtanløp er mulig. Etterlyser avklaring angående landbruksområdene, og ønsker at disse beholdes regulert til LNFR. Ønsker å utvikle deler av eiendommen til reiseliv/turisme gjennom mindre hytter til utleie. Åpnes for et samarbeid med DHR på deres eiendom. Eksisterende bolig med omkringliggende areal avsettes til boligformål. Resten av eiendommen videreføres som landbruksformål. Rettelser knyttet til faktaopplysninger Sikrede friluftsområder holdes fri for nye tiltak. Tiltak som ikke direkte fremmer friluftsliv og allmenn ferdsel bør unngås. Publikumsrettede bygg og anlegg utformes universelt. Videre utvikling av bølgemaskin tas hensyn til allmennhetens ferdsel og Deler av sjåvika og forslått boligområde ligger utenfor planavgrensningen og blir ikke hensyntatt i denne planprosessen. Ellers tas innspillet til etterretning, og tas inn i vurderingen av arealbruken i Geitvågen-området. Tas til etterretning. Utfyllende detaljer om prosjektet er lagt inn i planprogrammet. Ellers tas innspillet til etterretning. Landbruksområdene er tenkt videreført og holdt fri for nye tiltak (er tilføyd under kapittel 1.4). Tas til etterretning, og tas inn i vurderingen av arealbruken i Geitvågen-området. Tas til etterretning, og tas inn i vurderingen av arealbruken i Geitvågen-området. Enkelte merknader er tatt inn i planforslaget. 32 Side293

39 eksisterende rekreasjonsmuligheter. Ivareta allmennhetens interesser og behov knyttet til strandsone og tilgjengeligheten til statlig sikrede friluftsområdet. 33 Side294

40 August 2014 Egnethetsanalyse for nye tiltak i Geitva gen-omra det. Side295

41 Side296 2

42 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Mål... 4 Planstatus... 5 Metode... 6 Egnethet... 7 Landskap og strandsone... 7 Grunnforhold Jordbruk Eksisterende bebyggelse og teknisk anlegg Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø og naturverdier Friluftsliv Skredfare Sammenstilling Egnethet Side297

43 Innledning Mål I forbindelse med utarbeiding av en områdereguleringsplan for Geitvågen-området, er det bestemt at det skal utføres en egnethetsanalyse av arealet innenfor planavgrensningen. Hovedmålet med områdereguleringen er: Åpne for en regulering for ønskede tiltak Få kontroll over og i hovedsak videreføre eksisterende tiltak Oppdatere reguleringen for området etter ny planlov Videreføre landbruksområdene og holde dem fri for nye tiltak Denne analysen skal ha som mål å være grunnlagsmateriale for å vurdere hvilke områder som er mer eller mindre egnet til ulike utbyggingsprosjekter som ønskes etablert i området. Disse utbyggingsprosjektene er i hovedsak campingplassens ønsker om blant annet å utvide sin virksomhet med flere oppstillingsplasser for campingturister og med tilhørende servicebygg. I Geitvågen-bassenget pågår det et eget prosjekt om å etablere en bølgemaskin for å betjene utøvere av surfebrett. Sentralt i planområdet, i det tidligere forsvarsområdet, er det ytret ønske om å etablere utleiehytter og et senter for helseframbringende tilbud. Figur 1: Lokalisering av planområdet (rød sirkel). 4 Side298

44 Figur 2: Planavgrensning. Planstatus I kommuneplanens arealdel , vedtatt , er planområdet i sin helhet avsatt til LNF- 2, særlige viktige landbruks- og/eller kulturlandskapsområder. I følge gjeldende bestemmelser, jf , tillates ikke spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg innenfor LNF-2. Det tillates heller ikke fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. I gjeldende reguleringsplan for Geitvågen (vedtatt 1976) (plan-id 3007) er området for det meste regulert til friområde, men også et areal i sør for Geitvågen er regulert til landbruksformål, samt øyer i vest (se figur 3). I tillegg er et areal regulert til spesialområde for Forsvaret, samt et lite naustområde i nordøst for Geitvågen. 5 Side299

45 Figur 3: Reguleringsplan for Geitvågen. Metode Metoden gikk ut på å samle ulike data og kartlagte tema som viser interesserer og faktorer som har betydning for tiltak innenfor planområdet. Enkelte karttema ble hentet fra nasjonale kartbaser, og noen kartlegginger ble foretatt av Bodø Kommune. Til slutt er alle karttemaene sammenstilt og viser dermed områder med større eller mindre konfliktnivå etter antall sammenfallende karttema og interesser. All bearbeidelse og framstilling av karttema er gjort av Geodata i samråd med Byplan i Bodø Kommune, og er nøyere beskrevet i under kapitelene. Andre rådgivere med spesialkompetanse innad i kommunen var involvert ved behov. 6 Side300

46 Egnethet Landskap og strandsone Planområdet ligger mellom fylkesvei 834 og havet. Terrenget er noe flatt nærmest fylkesvei og ut mot buktene Geitvågen og Ausvika. Dette gir lange siktlinjer innover landskapet fra disse buktene. Langs øst- og vestsiden av Geitvågen, samt langs kysten, er terrenget mer kupert med slake åsrygger som deler området opp i mindre enheter. Vegetasjon på bakketoppene forsterker denne oppdelingen. En markert bakketopp i sørvest utgjør planområdets høyeste punkt, Geitnakken 80 moh. Figur 5 viser en grov vurdering av terrenget for etablering av bebyggelse hvor areal merket med rødt er vurdert som uegnet for bebyggelse. Dette er areal som har et brattere terreng enn 1:5, og som er vurdert som vanskelig å gi god utnyttelse. Kartet tar utgangspunkt i landskapet slik det framstår i dag, og det er ikke vurdert muligheter for eventuelle modifikasjoner av landskapet ved at koller sprenges bort eller liknende. Figuren viser at de bratteste og mindre egnede områdene for bebyggelse i hovedsak befinner seg rundt Geitnakken, langs kysten sentralt i planområde, og langs Skiphaugen. Strandlinja veksler fra sandstrender i de mer lune vikene til Geitvågen og Ausvika, til bergstrand og klippekyst langs den bratte nordvestvendte kysten. Strandsonen har viktige økologiske funksjoner med spesielle leveområder for planter og dyr. Strandsonen er også viktig for mange typer friluftsliv som for eksempel turer, bading, fiske og andre typer aktiviteter på, ved og i sjøen. I figurene 6 og 7 er hensynet til strandsonen vist. I figur 6 vises areal innenfor 100-metersbeltet fra sjø med rødt, og som er den generelle byggeforbudssone. Det er i tillegg konstruert en funksjonell strandsone, og tar utgangspunkt i blant annet det som naturlig inngår i strandsonen og kun areal under 20 moh. Dette er framstilt i figur 7. 7 Side301

47 Figur 4: Landskap og topografi. 8 Side302

48 Figur 5: Rødt viser der terrenget heller mer enn 20 %. Figur 6: Rødt viser 100-metersbeltet langs kysten. 9 Side303

49 Figur 7: Rødt viser utarbeidet funksjonell strandsone. Grunnforhold Figur 8 viser berggrunnskart over Geitvågen-området, og som deles i to av et smalt belte av skifer kalt amfibol-biotitt-antigorittskifer (lilla farge). Nordvest for dette skiferbeltet, langs kysten, består berggrunnen i hovedsak av kalksilikatførende skifer og glimmerskifer (grønn farge). Helt sørøst i planområdet domineres berggrunnen av glimmerskifer og granatglimmerskifer (lys grønn farge). Området har også enkelte innslag av granitt og tonalitt. Når det gjelder løsmasser er disse mer konsentrert i de lavere terrengpartiene som for det meste er dekt av skredmateriale i henhold til Norges Geologiske Undersøkelses (NGU) kartløsning. Bart fjell dominerer de kystnære områdene med innslag av et tynt løsmassedekke og tynn strandavsetning. Skiphaugen i øst består av forvitringsmateriale. 10 Side304

50 Figur 8: Utsnitt fra NGUs berggrunnskart over området. Jordbruk I kommuneplanen er hele planområdet registrert innenfor hensynssone for landbruk, og utgjør et lengre belte med landbruksaktivitet langs nordsiden av Bodø-halvøya. Innenfor planavgrensningen er det i dag for det meste skogvegetasjon, men har et felt sentralt som består av fulldyrka mark vist med rødt i figur under. Et av målene for områdereguleringsplanen er å ivareta dyrka mark, og skal holdes fri for nye byggetiltak. 11 Side305

51 Figur 9: Rødt viser fulldyrka jord innenfor planområdet. Eksisterende bebyggelse og teknisk anlegg Bebyggelsen innenfor planområdet omfatter i hovedsak utleiehytter, kafé og servicebygg tilhørende campingplassen. Det går en egen adkomstvei til campingområdet som har flere mindre internveier, samt parkeringsareal nærmest fylkesveien. Campingplassen disponerer et område på ca. 166 daa utenom badeområdet, og har siden etableringen tidlig på 1950-tallet utviklet og bygd ut campingplassen til dagens situasjon. I tillegg er Geitvågen-bassenget oppdemmet i nordøst og er mekanisk regulert for inn- og utslipp av havvann. Øst for campingplassen står det i dag et par private hytter, og helt nordøst i planområdet står det et naust. På eiendommen sørvest for campingplassen står noe bebyggelse etter tidligere utleie til Forsvaret, og som har egen tilkomstvei. Denne bebyggelsen består av en større anleggsgarasje og en enebolig med flere tilbygg. I tillegg står det igjen rester fra en gammel inngjerding av området. Fra avkjørselen til campingplassen går en høyspentledning sørvestover via Ausvika. I det videre planarbeidet er all bebyggelse tenkt videreført. 12 Side306

52 Figur 10: Bygninger og teknisk infrastruktur i Geitvågen-området med utleiehytter (øverst til venstre), kafébygning (øverst til høyre), demningen av Geitvågen-bassenget (nederst til venstre,) og adkomstvei til enebolig som er delvis inngjerdet (nederst til høyre). Kulturminner og kulturmiljø Rett øst, vest og sør for Geitvågen-bassenget er det registrert tre automatisk fredete arkeologiske gravminner. Gravminnene består av i alt fire gravrøyser datert tilbake til jernalderen. Bebyggelsen ellers innenfor planområdet er bygd etter 1950, og har ikke kjent kulturhistorisk verdi. I tillegg ligger det militær infrastruktur fra 2. verdenskrig i form av mannskapsbunker tilhørende lyskasterstilling og skytestillinger sentralt i planområdet. Sammen med de arkeologiske gravminnene er disse markert på figur 12 under. 13 Side307

53 Figur 11: Mannskapsbunker fra 2. verdenskrig oppført for å betjene nærliggende lyskaster- og skytestilling. Figur 12: Rødt felt i vest viser kulturminner fra 2. verdenskrig med en buffer på 10 m, mens i øst er tre arkeologiske gravminner med buffersoner på 5 og 10 m. 14 Side308

54 Naturmiljø og naturverdier Bodø-området har et typisk oseanisk kjølig kystklima med milde vintre og relativt kjølige somre, og hvor det er mest nedbør i perioden september til desember. Nordsida av Bodøhalvøya er vindutsatt hvor den dominerende vindretningen kommer fra øst hovedsakelig i perioden høst, vinter og vår. Foruten svaberg langs kysten er planområdet for det meste skogkledt og vegetasjonsdekt, men er enkelte steder oppbrutt av badeområder, campingvirksomhet, parkering, dyrket mark og myr. Ausvika har også vært et verdifullt område for botaniske forekomster. Figur 14 viser to områder registrert som viktige naturtypeområder innenfor planavgrensningen, ett vest for Geitvågen-området og ett område som dekker Ausvika. I Naturbasen til Miljødirektoratet begrunnes områdets viktige naturtypeverdi ved Geitvågen på følgende måte: «Lokaliteten utgjør en mosaikk av ulike naturtyper på kalkgrunn. Spesielt de kalkrike engarealene som fortsatt holdes i hevd er interessante. Forekomsten av flueblom som er rødlistet som hensynskrevende (DC) trekker også opp verdien på området. Det er et stort potensial for å finne rødlistede beitemarkssopp her. På bakgrunn av dette verdisettes lokaliteten som A (svært viktig).» Ausvikas viktige naturtypeområde er på samme måte begrunnet: «Ausvika er en klassisk skjellsandlokalitet med stor artsrikdom og flere interessante utforminger. Flere sjeldne arter har forekomst her. Blant annet er det en stor bestand av orkidéen flueblom som er rødlistet som hensynskrevende (DC). Sommerfuglen nordlig flatmøll som er rødlistet som sjelden er også funnet her. Til tross for at området er preget av ferdsel er lokaliteten svært verdifull. På bakgrunn av dette verdisettes den som A (svært viktig).» I tillegg er det observert oter ved Geitnakken som er klassifisert som sårbar i rødlista, og på øyene nærmest land er det gjort funn av olivenlav som er en annen truet rødlisteart. Andre truede rødlistearter dokumentert i Ausvika er teist, fiskemåke, nebbstarr og kalkbleikvier. Figur 13: Ausvika er et viktig naturtypeområde med flere rødlistede arter, og er i tillegg et viktig friluftsområde. 15 Side309

55 Figur 14: To viktige naturtypeområder med bevaringsverdig plante- og dyreliv vist i rødt; Ausvika i vest og Geitvågen i øst. Friluftsliv Geitvågen-området er et kommunalt og statlig sikret friluftsområde. Sikring av friluftsområder er det offentliges virkemiddel for å sikre allmennhetens interesser i områder med spesiell natur- eller bruksverdi samt muligheten for å tilrettelegge slik at området tåler forventet bruk. Salten Friluftsråd har kartlagt 700 områder i kommunen og vurdert verdien ut fra en skala fra C; registert friluftsområde til A+; særs viktig friluftsområde. Friluftskartleggingen har gitt Geitvågen høyeste verdi, A+ (se figur under). Høyeste verdi har også Ausvika fått, og sentrale deler av planområdet er klassifisert som svært viktig friluftsområde (A). Geitvågen og Ausvika er et svært mye brukt utfartsområde på sommeren, og har også en god del bruk på vinteren. Geitvågen er lett tilgjengelig og byr på muligheter for flere naturopplevelser. Sammen med Ausvika, som også er et sikret friluftsområde, representerer Geitvågen et stort sammenhengende friluftsområde for lek, rekreasjon, turgåing, fiske og bading. Området er av særlig stor verdi med sin nærhet til byen og lette tilgjengelighet for barnefamilier og andre med liten aksjonsradius. Kulturkontoret i Bodø kommune uttalte til planprosessen med områderegulering av Geitvågen, at for å oppnå målet om at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og i naturen ellers, er det viktig å ivareta et bredt spekter av områder med forskjellige kvaliteter som gir befolkningen mulighet til å utøve sitt friluftsliv ut fra egne preferanser og der de helst ønsker. Geitvågen representerer en 16 Side310

56 slik kvalitet som komplementerer spekteret av områder for friluftsliv i Bodø kommune. Stedet er kommunens mest brukte badeplass i tillegg til at det har flere andre åpenbare kvaliteter. Figur 15: Arealet i rødt viser en sammenstilling av Salten Friluftsråds friluftskartlegging over svært og særs viktige friluftsområder. Arealene ved Ausvika og Geitvågen er registrert som spesielt viktige friluftsområder (A+), mens sentrale deler er registrert som svært viktige. Figur 16: I rødt vises eiendommer som er statlig sikrede friluftsområder. De øvrige kommunale eiendommene er alle kommunalt sikrede friluftsområder. 17 Side311

57 Skredfare Da det innenfor planområde er noen bratte fjellskrenter er også skreddata fra NGI tatt inn i analysen, og som er framstilt i rødt i figur 17 under. Selv om disse skreddataene har en grov karakter, er de likevel veiledende til hvilke områder som er teoretisk mer utsatt for skredhendelser enn andre. Det frarådes å etablere bebyggelse i skredutsatte områder før en detaljert undersøkelse av skredfaren foreligger. Områdene som i figuren under er merket med rødt er en sammenstilling av utløsnings- og utløpsområder for stein- og snøskred. Her er det tydelig at de bratteste områdene ved Geitnakken og langs nordvestkysten som kan være utsatt for skredhendelser. Figur 17 viser også at sørøstlige deler av planområdet er en del av utløpsområdet for skred fra fjellskrenten på motsatt side av fylkesvei 834. Figur 17: Områder i rødt som teoretisk er utsatt for snøskred og steinsprang. 18 Side312

58 Sammenstilling Figur 18: En sammenstilling av alle temaene i analysen. Figuren viser en sammenstilling av registreringene og analysene foran. Områder som vurderes som bedre egnet for nye tiltak har en mindre overlapp av interesser og kartlegginger. Dette er i hovedsak områder sentralt i planområdet i nærheten av eksisterende bebyggelse som tidligere var benyttet av Forsvaret. I tillegg viser sammenstillingen mindre konflikt mellom aktuelle tema i planområdets østlige deler. Områder med særlig interessekonflikt er sentrale deler av Geitvågen camping, og store deler av Ausvika, samt langs strandsonen som i seg er en byggeforbudssone. Egnethet Som figur 18 viser, er det få areal som ikke inngår i noen av temakartene denne analysen har omtalt. Mesteparten av planområdet er registrert som svært viktig og særs viktig friluftsområde. I tillegg til Ausvika og sentrale deler av Geitvågen, har hele kystsonen flere overlappende interesser. I og med at 100 m-beltet i seg selv er en forbudssone for tiltak som ikke fremmer friluftsliv, er det naturlig å foreslå at dette beltet langs sjøen holdes fri for nye tiltak og utbyggingsformål. Dette vil også ivareta allmennhetens tilkomst til strandsonen og hindre privatisering av disse områdene, samt ivareta kulturminnene her. 19 Side313

59 Det er få områder som peker seg ut som godt egnet for nye utbyggingstiltak uten mulig interessekonflikt innenfor planområdet. For å etablere nye tiltak anbefales disse lokalisert i området med et lavest mulig konfliktnivå. Dette er i hovedsak sentralt i planområdet som allerede delvis har blitt privatisert av eksisterende bygg og tidligere infrastruktur fra Forsvarsaktivitet. Området ligger utenfor 100 m-beltet og de registrerte viktige naturtypene i Geitvågen og Ausvika. Store deler er likevel registrert som svært viktige friluftsområder med hovedfokus på å være en kobling for ferdsel mellom Ausvika og Geitvågen, og som bør ivaretas dersom eksisterende situasjon endres. I tillegg kan planområdets østlige deler vurderes for nye tiltak. Øst for Geitvågen Camping er det flere områder som er mindre egnet til bruk og som har en lavere tilgjengelighet. Likevel gir Skiphaugen i dette området et bratt terreng som vanskeliggjør etablering av mer permanent bebyggelse og anlegg. 20 Side314

60 Områ deregulering åv Geitvå gen Konsekvensutredning Oktober Side315

61 2 Side316

62 Innhold 1. Bakgrunn for utredningen Metode Situasjonsbeskrivelse Planområdet Friluftsliv Naturverdier Landskap Samfunn Nye tiltak Verdi- og omfangsvurdering Område for etablering av helsesenter og mindre utleiehytter Område for servicebygg og oppstillingsplass for campingvogner Område for nye helårsplasser med spikertelt og servicebygg Område for generell camping Område for generell camping og lavvo-camp Område for campinghytter Område for parkering Område for bølgemaskin og badeområde Side317

63 1. Bakgrunn for utredningen Planområdet ligger ca. 13 km nord for Bodø by slik det framgår av rød sirkel i figur nedenfor. Lokalisering av planområdet (rød sirkel). I forbindelse med områderegulering av Geitvågen-området har ulike forslagsstillere fremmet ønsker om å etablere nye tiltak innenfor planområdet. Det gjelder etablering av blant annet et yoga-senter med forskjellige helsefrembringende tilbud, samt overnatting. I samme område er det ønskelig å etablere mindre utleiehytter for korttidsleie. I tillegg er det fremmet et prosjekt som omhandler en bølgemaskin for å tilrettelegge for surfeaktivitet i Geitvågens oppdemede basseng, og som skal samarbeide med dagens campingplass som på sin side har ønsker om utvidet aktivitet. Samtidig tar områdereguleringsplanen sikte på å videreføre eksisterende bruk og aktivitet innenfor planområdet. De delene planforslaget som viser til ny arealbruk er ikke i tråd med den overordnede kommuneplanen. Det ble dermed fremmet en prinsippsak i den politiske komitéen for plan, næring og miljø (PNM-komitéen) , og hvor det ble vedtatt å gå videre med planprosessen for områderegulering av Geitvågen. Planen faller inn under Forskrift om konsekvensutredninger, jr. 4 b) og c), da tiltakene er lokalisert i større naturområder som er særlig viktig for utøvelse av friluftsliv, og kommer i konflikt med friluftsinteresser, samt er lokalisert i nærhet av viktige inngrepsfrie naturområder og truede arter. Planprogrammet for områderegulering for Geitvågen-området ble vedtatt i PNM-komitéen Konsekvensutredningen skal belyse områdereguleringsplanens virkning for friluftsliv, landskap og naturverdier, men også vurdere de samfunnsmessige konsekvensene ved planforslaget. 4 Side318

64 2. Metode Formålet med en konsekvensutredning er å belyse virkninger av det planlagte tiltaket for miljø, naturressurser og samfunn slik at virkningene kan tas i betraktning under forberedelse av planen, og når det tas stilling til om planen eller tiltaket kan gjennomføres. Utredningene vil være sammenlignet med 0-alternativet, altså ingen endring av eksisterende situasjon. Med utgangspunkt i verdivurderingen og en vurdering av konflikter knyttet til endring av arealbruken, skal konsekvensene vurderes. Dersom det kommer frem negative konsekvenser på grunn av gjennomføringen av tiltaket, beskrives det hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres. Avbøtende tiltak nedfelles om mulig i reguleringsbestemmelsene. Temaene for konsekvensutredningene blir innledningsvis beskrevet for hele området fra Ausvika til Geitvågen. Deretter følger en mer detaljert konsekvensvurdering for hvert utbyggingsområde i planforslaget. Hvert område blir kortfattet beskrevet i forhold til eksisterende og framtidig situasjon i forhold til de ulike temaene basert på tilgjengelig informasjon. Hvert tema blir vurdert i forhold til omfang og konsekvens. Friluftsliv defineres i denne sammenheng som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Innhentet grunnlagsmateriale: Flyfoto og grunnkart Foto fra befaringer. Utkast til plankart. Vedtatt planprogram. Kartlegginger og databaser på enkelttema. Egnethetsanalyse. Arbeidsmøter med tiltakshavere. 5 Side319

65 3. Situasjonsbeskrivelse 3.1. Planområdet Planavgrensning for planområdet er vist på foreløpig utkast til plankart vist på figur under. Planområdet strekker seg fra Ausvika i sørvest til Geitvågen-området og Skiphaugen i nordøst, og mellom havet og fylkesvei 834 (se ortofoto under). Fra Geitvågen-området er det ca. 3,8 km i rett linje til Løpsmark i sørvest, og som er nærmeste tettsted. Tilsvarende er det ca. 7,1 km til Skaug i nordøst. Planområdet grenser til reguleringsplan for ny trasé for fylkesvei 834 med avkjørsel til Ausvika og parkeringsplass, og ny avkjørsel ned til Geitvågen med busslomme. Store deler av planområdets eiendommer er kommunalt eid, og er både statlig og kommunalt sikrede friluftsareal, men flere eiendommer er også i privat eie. Bebyggelsen innenfor planområdet omfatter utleiehytter, kafé og servicebygg tilhørende campingplassen. Campingplassen disponerer et område på ca. 166 daa utenom badeområdet, og har siden etableringen tidlig på 1950-tallet utviklet og bygd ut campingplassen til dagens situasjon. I tillegg ligger det bebyggelse fra tidligere Forsvarsaktivitet sentralt i planområdet. I sørøst en frittliggende hytte, og et naust i nordøst. Planavgrensningen over området hvor det er tatt hensyn til reguleringsplanen for ny trasé for fylkesvei Side320

66 3.2. Friluftsliv Geitvågen og Ausvika er svært mye brukte utfartsområder på sommeren, og har også en god del bruk på vinteren. Geitvågen er lett tilgjengelig og byr på muligheter for flere naturopplevelser. Sammen med Ausvika representerer Geitvågen et stort sammenhengende friluftsområde for lek, rekreasjon, turgåing, fiske og bading. Området er av særlig stor verdi med sin nærhet til byen og lette tilgjengelighet for barnefamilier og andre med liten aksjonsradius. Ausvika og Geitvågen er områder mye brukt til friluftsliv og rekreasjon, spesielt om sommeren. Store deler av planområdet tas i bruk til uteaktiviteter og inneholder flere turstier. I tillegg til at det oppdemmede bassenget i Geitvågen er benyttet til badeaktivitet, tilbyr campingplassen flere områder til telting, og det er etablert en kafé på området. Geitvågen og Ausvika er i tillegg et kommunalt og statlig sikret friluftsområde (se figur under). Sikring av friluftsområder er det offentliges virkemiddel for å sikre allmennhetens interesser i områder med spesiell natur- eller bruksverdi samt muligheten for å tilrettelegge slik at området tåler forventet bruk. Fra friluftskartleggingen utført av Salten Friluftsråd har hele planområdet fått en klassifisering som et svært viktig friluftsområde. Figuren under er hentet fra kartbasen til friluftskartleggingen, og viser at Ausvika og Geitvågen har fått høyeste verdi (A+) og er klassifisert som særs viktig friluftsområde (mørk rød farge). Dette på bakgrunn av områdenes godt tilrettelagte badeplasser med sandstrender, fiskemuligheter og turgåing. Områdene har tilrettelagt fasiliteter for parkering, toalett, benker, bålplasser og turstier. Mellom disse områdene er det definert et svært viktig friluftsområde (lys rød farge) som fungerer som en kopling mellom Ausvika og Geitvågen med mulighet for en etablering av kyststi. Kart fra friluftskartleggingen gjennomført av Salten friluftsråd, og som viser særs viktige friluftsområder i mørk rød og svært viktige friluftsområder i lys rød. 7 Side321

67 Kart som viser de statlig sikrede friluftsområdene i blå skravur. Kartet er hentet fra miljøstatus.no. 8 Side322

68 Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg. Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg. 9 Side323

69 3.3. Naturverdier I databasen til Miljødirektoratet har områdene rundt Ausvika og Geitvågen store verdier knyttet til naturen og artene på stedet. Figuren under viser to områder klassifisert som viktige naturtyper. I tillegg er det observert oter langs nordvestkysten av planområdet, og som også er rødlistet. Kartutsnitt hentet fra naturbasen til Miljødirektoratet som viser to områder (grønn skravur) som er klassifisert som svært viktige naturtyper. Fra naturbasen er det gitt følgende beskrivelse og begrunnelse av naturtypen i Geitvågen: Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ligger ved Geitvågen camping på nordvestkysten av Bodøhalvøya. Berggrunnen er kalkglimmerskifer. Området er en mosaikk av ulike naturtyper, med kalkrike strandberg mot kysten, en rygg med kalkrik bjørkeskog sør for disse, og større arealer med plenslåtte kalkenger i øst. Dominerende arter på de kalkrike engene er reinrose og rabbetust. Andre karakteristiske arter er bittersøte, bleksøte, fjellbakkestjerne og setermjelt. Arealene holdes i hevd ved plenslått og har stort potensial for beitemarkssopp. Ildrørsopp er funnet i området. Flueblom som er rødlistet som hensynskrevende (DC) vokser på kalkbergene. Andre interessante forekomster er agnorstarr og store bestander av orkidéen stortveblad i kalkskogen. Geitvågen er et populært utfarts- og badeområde for Bodøs befolkning i tillegg til at det er campingplass, og bærer preg av dette. 10 Side324

70 Bakgrunn for verdisetting: Lokaliteten utgjør en mosaikk av ulike naturtyper på kalkgrunn. Spesielt de kalkrike engarealene som fortsatt holdes i hevd er interessante. Forekomsten av flueblom som er rødlistet som hensynskrevende (DC) trekker også opp verdien på området. Det er et stort potensial for å finne rødlistede beitemarkssopp her. På bakgrunn av dette verdisettes lokaliteten som A (svært viktig). Dette er data basert på kartlegginger og rapporter tidligere utført; Flueblomrapport (Bjørndalen og Nettelbladt, 1989), Kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold i Bodø Kommune (Gabrielsen, 2004) og Kartlegginger av verdifulle naturtyper i Nordland fylke (Gaarder og Holtan, 2004). I tillegg nevner beskrivelsen fra naturbasen at engvegetasjonen er kulturbetinget, og vil endres ved opphør av plenslått. Lokaliteten kan trues av gjødsling samt tekniske inngrep i form av økt tilrettelegging. For området som dekker Ausvika er det i naturbasen gitt følgende beskrivelse og begrunnelse for avgrensningen: Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ligger omtrent ti kilometer fra Bodø sentrum på nordvestkysten av Bodøhalvøya. Berggrunnen veksler mellom amfibol-biotitt-antigorittskifer i nord og glimmerskifer og kalksilikatførende skifer i sør. Skjellsand utgjør en stor del av løsmassene. Lokaliteten har en naturlig avgrensing mot andre naturtyper. Området består av kalkberg og kalktørrbakker i veksling med åpne, eksponerte skjellsand-viker. Det strekker seg fra Storausodden og i et smalt, delvis gjengrodd belte sørover mot Gravodden. Skjellsandengene i Ausvika er artsrike og flere gradienter er representert. Reinrose dominerer, men det er også store mengder reinmjelt, rypebær, bergstarr, hvitmaure, tiriltunge, harerug, tågebær, gulsildre og rødsildre. De største forekomstene av orkidéen flueblom i Bodø, finner vi også her med flere hundre individ. Flueblom er rødlistet som hensynskrevende (DC). Andre arter som kan nevnes er hvitkurle, grønnkurle, rødflangre, rabbetust, agnorstarr, fuglestarr, vill-lin, gjeldkarve, fjellnøkleblom, bleksøte, fjæresøte og fjellbakkestjerne. I Ausvika er det også funnet flere andre interessante arter. Blant annet sommerfuglen nordlig flatmøll som er rødlistet som sjelden. Lavartene grynfiltlav og sølvnever som er henholdsvis fennoskandiske og europeiske ansvarsarter vokser også her. Ausvika er et populært friluftsområde for Bodøs befolkning, og er påvirket av dette. Tråkk og kjøring med mopeder, motorsykler og firehjulsdrevne biler ødelegger vegetasjonen og kan føre til erosjon. Bakgrunn for verdisetting: Ausvika er en klassisk skjellsandlokalitet med stor artsrikdom og flere interessante utforminger. Flere sjeldne arter har forekomst her. Blant annet er det en stor bestand av orkidéen flueblom som er rødlistet som hensynskrevende (DC). Sommerfuglen nordlig flatmøll som er rødlistet som sjelden, er også funnet her. Til tross for at området er preget av ferdsel er lokaliteten svært verdifull. På bakgrunn av dette verdisettes den som A (svært viktig). Dette er data basert på kartlegginger og rapporter tidligere utført; Botaniske verdier på havstrender i Nordland (Elven et al., 1988), Flueblomrapport (Bjørndalen og Nettelbladt, 1989), Orkidédagene i Bodø i 1991 (Nettelbladt og Arstad, 1992), Kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold i Bodø Kommune (Gabrielsen, 2004), samt Norsk lavdatabase (2004) og Sommerfugledatabasen (2004). 11 Side325

71 Foto fra befaring juni Kristoffer L. Seivåg. 12 Side326

72 3.4. Landskap Planområdet, som ligger mellom fylkesvei 834 og havet, byr på et variert terreng med flate partier nærmest veien og flere koller med Geitnakken som høyeste punkt (80 moh.). I egnethetsanalysen utarbeidet i forbindelsen med planforslaget er det vist hvilke bratte områder som vil være uegnet for bygningstiltak med utgangspunkt i terreng brattere enn 1:5. I henhold til NVEs beregninger (se figur under) er flere av de bratteste partiene innenfor planområdet skredutsatt både i forhold til steinsprang og snøskreds utløp- og utløsningsområde. I tillegg er større areal i samme område avsatt til aktsomhetsområde. I planområdet strekker strandsonen seg helt fra Ausvika i vest til Geitvågen i øst, og er en strandsone med store variasjoner. I Ausvika er strandsonen en stor sandstrand som strekker seg innover i landskapet, mens kysten i nordvest preges flere steder av bratte bergsider. Egnethetsanalysen viser avgrensningen til 100-metersbeltet og i tillegg en funksjonell strandsone som tar for seg den opplevde og naturlige delen av strandsonen som dermed varierer i bredde mellom stranden i Ausvika og fjellsidene i nordvest. Bukta i Geitvågen har vært oppdemmet ved en betongkonstruksjon siden 1950-tallet og fungerer i dag som et basseng og et populært badeområde. Elver fra sør og øst går sammen har sitt utløp sør i bassenget. Kartutsnitt fra NVE som viser skredutsatte områder i Geitvågen. Svart og rød avgrensning viser til henholdsvis steinsprang og snøskred, mens brun avgrensning er aktsomhetsområder. 13 Side327

73 Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg Samfunn For nye arealformål innenfor planområdet med bebyggelse og anlegg eller andre tiltak vil det bli gjort en vurdering av de samfunnsmessige konsekvensene. Geitvågen-området har i mange år vært et viktig utfartssted for Bodøs befolkning og tilreisende turister for utøvelse av friluftsliv, bading, camping og rekreasjon. Det vil dermed være hensiktsmessig å vurdere hvilke konsekvenser tiltakene kan medføre for dagens bruk og tilbud. Nye tiltak vil bli konsekvensvurdert opp mot tilgrensede områder på Nordsida, og sett i forhold til synergieffekter mellom aktivitetstilbud. Nordsia har i dag et variert tilbud av friluftsaktiviteter og tilbud til sportsutøvere og tilreisende besøkende. Dette er blant annet Bratten aktivitetssenter som tilbyr en rekke aktiviteter for barn og ungdom både i skole- og fritidssammenheng. Her er det anlegg for frisbeegolfbane, utendørs klatrevegger, gapahuker og motorsport. I tillegg operer Bodø Hang- og Paragliderklubb på Nordsida. Øst for planområdet er Bodø golfpark etablert med 18-hulls golfbane. Langs fylkesvei 834 på Nordsia finnes det også flere overnattingsmuligheter for camping og utleie av hytter, inkludert Geitvågen Camping som ligger innenfor planområdet. Geitvågen Camping har vært drevet siden 1950-tallet, og har et 300 m langt oppdemmet basseng som er et mye brukt badeområde. 14 Side328

74 Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg Nye tiltak Planområdet er på ca. 776 daa og omfattes av hele eller deler av følgende gårds- og bruksnummer: 26/1, 26/9, 26/23, 26/26, 26/32, 26/33, 26/34, 26/35, 26/36, 26/42, 26/52, 28/1, 28/4, 28/5, 28/8, 28/10, 28/17, 28/18, 28/19, 28/20, 28/21, 28/26, 28/28 og 28/30. Av nye tiltak ønsker Geitvågen Camping i hovedsak økt tilrettelegging for camping i form av nytt sentralt servicebygg, nye helårsplasser for campingvogner i dagens østlige del av campingområde med tilhørende servicebygg, og et servicebygg som skal betjene campingoppstillinger nord i campingområdet. I tillegg ønskes det en opprusting av dagens hytter og ellers vedlikehold med fylling av grøfter etc. I det oppdemmede badebassenget i Geitvågen ønsker Bodø Wavegarden Holding AS å etablere en bølgemaskin som genererer bølger for brettsurfing. Maskinen utgjør en ca m lang og 2-3 m bred pir i betong i midten av bassenget. Bølgefrekvens, bølgehøyde og utbredelse vil kunne styres. I enighet med KNA vil de samarbeide om et felles servicebygg. I tillegg er det et ønske om å etablere et senter for helsefrembringende tilbud som for eksempel yoga og spa, samt kursing i trening og kosthold, helsebehandling og overnatting. Dette er en tenkt terrengtilpasset bygningsmasse på ca. 600 m 2 i 1-2 etasjer. Ønsket lokalitet er sentralt i planområdet helt eller delvis på eiendom 28/4. Grunneiere av 28/4 har også uttrykt et ønske om å etablere små utleiehytter på sin eiendom. 15 Side329

75 4. Verdi- og omfangsvurdering Område for etablering av helsesenter og mindre utleiehytter Lilla avgrensning viser ønsket areal til mindre utleiehytter, mens røde sirkler viser til alternative lokaliteter for helsesenter med overnattingsmuligheter. Området ligger sentralt i planområdet med en størrelse på ca. 95 daa, og har en eksisterende avkjørsel og adkomstvei fra fylkesvei 834. I enden av adkomstveien står det igjen flere bygninger etter at Forsvaret i sin tid betjente området. I dag er det kun en enebolig som er i bruk. Området bærer også preg av tidligere forsvarsaktivitet i form av rester etter inngjerding og piggtråd, samt skyttergraver og mannskapsbunker i nord. Terrenget i området skrår oppover mot nordvest og har et toppunkt ved kulturminnene fra 2. verdenskrig. Herfra går terrenget bratt ned mot kystlinjen. Området preges av noe myrterreng og berg i dagen, men for det meste av tett skog. Området ligger ikke i de registrerte viktige naturtypene med rikt artsmangfold, men innenfor 100-metersbeltet er det observert oter som er rødlistet. Fra friluftskartleggingen er store deler av området kategorisert som et svært viktig friluftsområde med sin verdi som bindeledd mellom de mye brukte rekreasjonsområdene Ausvika og Geitvågen. Fra kulturminnene og sørover er det flere rester etter inngjerding av forsvarsområdet med piggtråd og høye gjerder. Dette gjør området vanskelig å ferdes i, og gjerdet kan kun passeres ved enkelte steder. 16 Side330

76 Under befaring ble det observert stier i områdets nordlige del langs restene etter forsvarsgjerdet og skyttergravene. I forbindelse med ønsket om å etablere et kombinert helsesenter og hotell i området er det pekt ut to alternativer. Alternativ 1 er lokalisert ved myra nordvest for eksisterende bebyggelse. Denne lokasjonen ligger delvis på eiendom 28/4 og delvis innenfor statlig sikret friluftsområde, samt 100- metersbeltet. Alternativ 2 ligger ved en myr nordøst for eksisterende bebyggelse, og i sin helhet innenfor eiendom 28/4. Lokasjonen ligger her utenfor 100-metersbeltet. Innenfor samme området har grunneiere av 28/4 ytret ønske om å kunne etablere små utleiehytter på sin eiendom. Dette er enkle hytter som skal ligge spredt i området, og som er beregnet for korttidsutleie. Det er ytret ønsket om å avsette areal til dette på hele eiendommen nord for dagens dyrka mark. Videre ønskes det at den eksisterende boligen med omkringliggende areal skal ivaretas. Ønskede utbyggingstiltak vil kunne privatisere området som ellers i dag er ubebygd, selv om bebyggelsen holdes innenfor en lav høyde og er terrengtilpasset. Dette gjør at dagens friluftsferdsel mellom Ausvika og Geitvågen kan bli forhindret, og føre til konflikter mellom hytteleier og de som ønsker å ferdes fritt i området. Selv om bebyggelsen er tenkt å følge terrengets form, vil byggetiltakene og eventuelt tilhørende parkeringsareal medføre inngrep i natur og landskap. En etablering av små utleiehytter i området vil kunne by flere overnattingsmuligheter på Nordsia som er et senter for mange friluftsaktiviteter og tilbud. Det samme gjelder prosjektet som omhandler et kombinert helsesenter, spa og hotell. Senteret vil kunne tilby behandlingstilbud og overnatting i unike omgivelser, og fremstå som en attraksjon på Nordsia. Dette både for Bodøs befolkning og tilreisende turister. Nye tiltak på denne eiendommen kan gi området et lite løft, og få ryddet bort militær infrastruktur i form av piggtrådgjerder og annet skrapmetall i naturområdet. 17 Side331

77 Bilde fra alternativ 2 for plassering av helsesenter i en nordøstlig retning. Foto fra befaring juni Kristoffer L. Seivåg. Avbøtende tiltak Foreslått formål er LNFR med spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse for areal. Arealet foreslås også trukket ut av 100 m-beltet for å ivareta friluftsferdselen langs kysten og kulturminnene fra 2- verdenskrig. Det foreslås også å innlemme alternativ 2 for etablering av spa-senter innenfor formålet, og med adkomst fra vei i sørvest. Planbestemmelsene bør også inneholde krav til størrelse og utforming for små utleiehytter og helsesenter for å ivareta landskapet. 18 Side332

78 Område for servicebygg og oppstillingsplass for campingvogner Aktuelt område i lilla innsirkling vest for Geitvågen-bassenget. Drivere av Geitvågen Camping har ønsket å etablere nye servicebygg langs vestsiden av Geitvågen. Dette er et område hvor det allerede er etablert servicebygg, café, lekeområder og oppstillingsplasser for campingvogner. Det går også flere internveier mot nordøst. Terrenget skrår ned mot havet i vest, og ned mot Geitvågen-bassenget i øst. I de deler av området uten infrastruktur er landskapet preget av skogvegetasjon og enkelte gressletter. Området ligger innenfor den registrerte viktige naturtypen i Geitvågen med rikt artsmangfold, og delvis innenfor 100-metersbeltet i nord. I nordvest er det også registrert et automatisk fredet gravminne. I friluftskartleggingen er området registrert som særs viktig friluftsområde. Området går over eiendommene 28/8 og 28/18 eid av Bodø Kommune som begge er kommunalt sikrede friluftsområder. Ett av de nye servicebyggene gjelder en nyoppføring av dagens servicebygg i sør, mens det andre servicebygget er tenkt å betjene campinggjester nord i området. Disse tiltakene vil i mindre grad 19 Side333

79 påvirke dagens frilufts- og naturverdier i området. Campinggjester vil få et bedret servicetilbud med utvidede fasiliteter. Deler av dagens campingaktivitet med blant annet oppstillingsplasser i nord, ligger i 100 m-beltet langs kysten og medfører en privatisering av, og en belastning på naturverdiene i strandsonen i enkelte områder. Dagens aktivitet i områdets nordøstlige del. Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg. Avbøtende tiltak For å begrense privatiseringen og en utvidet campingaktivitet i strandsonen anbefales det å trekke fritids- og turistformålet utenfor 100 m-beltet og sørøst for internvei sentralt i området. Dette vil styrke den allmenne tilgjengeligheten langs kysten, og tilrettelegger areal for etablering av kyststi til Geitvågen. 20 Side334

80 Område for nye helårsplasser med spikertelt og servicebygg Ønsket område for etablering av nye helårsplasser med spikertelt og servicebygg (lilla avgrensning). Drivere av Geitvågen Camping har ytret ønske om et nytt areal for etablering av nye helårsplasser øst for elva som renner ut i Geitvågen. Ønsket område er omtrent 11 daa stort, og er stort sett skogkledt der terrenget skrår ned mot elva i vest. En mindre elv fra sørøst krysser arealet. I tillegg er det to mindre hytter med egen adkomststi i området. I friluftskartleggingen er området registrert som svært viktig friluftsområde. Deler av arealet inngår i eiendommene 28/26 og 28/30 som begge er statlige sikrede friluftsområder. I og med at området er lite brukt og at det ikke foregår campingaktivitet i området i dag, vil en ny bruk av området kunne forringe terrenget og naturen i området. Terrenget stiger gradvis nordøst fra elva, og arealet må terrengtilpasses for oppstilling av helårsplasser. Bruken og etablering av adkomst fra eksisterende campingområde i vest, kan også påvirke elvene og naturverdiene i området. Nye helårsplasser for campingvogner med spikertelt gir campingplassen et variert campingtilbud, og vil kunne tilby bedrede campingfasiliteter i en større del av året. På grunn av eksisterende elv i området og terrenget på østsiden, bør helårsplasser løses på en mer etablert del av campingplassen. Skal campingplassen utvide sin bruk i området bør det i dette området kun legges til rette for en lett camping uten faste installasjoner. 21 Side335

81 Vestlige del av omsøkt areal hvor elven skiller eksisterende campingareal i vest og ønsket utvidelse øst for elva. Foto fra befaring juni Kristoffer L. Seivåg. Avbøtende tiltak Området bør begrenses til ikke å inngå i de statlige sikrede friluftsarealene, og unngå de delene av området hvor terrenget er brattest for å minske terrenginngrepet. For å ivareta naturverdiene i områder bør det kun tillattes aktivitet som ikke krever terrengtilpasning. Enhver løsning for kryssing av elva skal godkjennes av NVE, og bør ha en nøktern utforming for å bevare elva eksisterende løp. Skal det etableres helårsplasser for campingvogner på campingplassen bør det foreligge krav i planbestemmelsene om plassering og utforming av spikertelt og servicebygg. 22 Side336

82 Område for generell camping Området sentralt på campingplassen vist ved lilla avgrensning. Sentralt på campingplassen er et område hvor størstedelen av campingaktiviteten foregår, og med oppstillingsplasser for campingvogner og telting. I dag er området delt i to med hver sin avkjørsel fra internvei. Som flyfoto over viser, er området i nord mye brukt til oppstilling av campingvogner/biler. Området i sør benyttes også delvis til en del korttidsparkering. Terrenget er nokså flatt i området, og arealene nærmest elva i øst er utsatt for periodisk oversvømmelse. Store deler av området består av gressletter med noe skogvegetasjon i sør, og enkelte steder er det gruslagt. Området ligger innenfor den registrerte viktige naturtypen i Geitvågen med rikt artsmangfold. I friluftskartleggingen er området registrert som svært viktig friluftsområde, og deler av arealet inngår i eiendommen 28/30 som er et statlig sikret friluftsområde. Dagens bruk av området med oppstillingsplasser for campingvogner og telting er tenkt videreført uten permanente etableringer. Terrenget er flatt og godt egnet til campingaktivitet. 23 Side337

83 Campingaktiviteten i området bør samtidig vise varsomhet tilknyttet elva i øst og skogvegetasjonen i sør for å hindre forringelse av naturverdiene i området. En utvidelse av campingarealene i de skogkledte delene av området kan påvirke naturverdiene negativ. Området sett fra nordøst. Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg. 24 Side338

84 Område for generell camping og lavvo-camp Området sør på campingplassen vist ved lilla avgrensning. Sør på campingområdet, langs vestsiden av adkomstveien, ligger et relativt flatt område benyttet stort sett til campingaktivitet. Området innehar flere oppstillingsplasser til campingvogner/biler og telting. I tillegg benyttes området periodevis til arrangementer i regi av en lavvo-camp sentralt på området. En internvei forbinder området med resten av campingplassen. Området består i hovedsak av en del trevegetasjon med innslag av enkelte gressletter. Sør i området krysser en høyspentledning. Området ligger innenfor den registrerte viktige naturtypen i Geitvågen med rikt artsmangfold. I friluftskartleggingen er området registrert som svært viktig friluftsområde. Dagens bruk av området med oppstillingsplasser for campingvogner og telting er tenkt videreført, men drivere av lavvo-campen har ønsket å gjøre etableringen permanent med utvidede sanitærfasiliteter. Dette gjør området drivverdig over en lengre del av året med et variert aktivitetstilbud. En intensivert bruk og/eller utvidelse av campingarealet kan medføre en forringelse av naturverdiene innenfor området. 25 Side339

85 Områdets eksisterende aktivitet med lavvo-campen i bakgrunnen. Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg. Avbøtende tiltak Planbestemmelsene må forhindre at campingaktivitet foregår innenfor hensynssonen for høyspentledningen. Bestemmelsene må også stille krav til at lavvo-campens omfang, og for å unngå faste installasjoner som forhindrer tilbakeføring av dagens grøntområde. 26 Side340

86 Område for campinghytter Området vest på campingplassen med campinghytter vist ved lilla avgrensning. Vest på campingplassen, sørvest for dagens servicebygninger, ligger et ca. 14 daa stort areal med 14 campinghytter med varierende størrelser mellom 14 m 2 og 50 m 2. Området er tilknyttet resten av campingplassen med flere mindre internveier. Terrenget skrår gradvis nedover mot sørøst, og er for det meste skogkledt. Området ligger innenfor den registrerte viktige naturtypen i Geitvågen med rikt artsmangfold. I friluftskartleggingen er området registrert som svært viktig friluftsområde. Dagens bruk av området er tenkt videreført, og det er ikke planlagt nye hytter innenfor område, kun en restaurering av eksisterende. En eventuell etablering av nye hytter bør konsentreres i samme område for å forhindre en økt privatisering og forringelse av natur- og friluftsområdene i Geitvågen. Innenfor området bør det vises aktsomhet ved all byggeaktivitet for å belaste naturverdiene i minst mulig grad da området inngår som en svært viktig naturtype. Utleiehyttene er også en viktig del av campingplassen som gir et overnattingstilbud for kortere opphold og for tilreisende uten medbragt overnattingsutstyr eller campingvogn/bil. 27 Side341

87 Utleiehyttene. Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg. Avbøtende tiltak Planbestemmelsene bør gi krav til omfang og rammer for utforming av utleiehyttene, og utleiehytter på campingplassen bør holdes konsentrert blant eksisterende bebyggelse for å begrense påvirkningen på natur- og friluftsområdene. 28 Side342

88 Område for parkering Området sør på campingplassen brukt til lett camping vist ved lilla avgrensning. Sør på campingplassen er det et flatt område hvor trevegetasjonen er fjernet og det er en gresslette på ca. 3,5 daa som i hovedsak er brukt til lett camping med blant annet oppsetting av telt og liknende. Arealet har i dag tilkomst fra parkeringsområdet i nord. Området ligger innenfor den registrerte viktige naturtypen i Geitvågen med rikt artsmangfold. I friluftskartleggingen er området registrert som svært viktig friluftsområde, og arealet inngår i eiendommen 28/30 som er et statlig sikret friluftsområde. Nærheten til fylkesveien gjør området mindre attraktivt for campingaktiviteter da det er utsatt for trafikkstøy. Det er ønskelig å ta arealet i bruk som dagparkering for besøkende som ønsker å benytte seg av friluftsområdene i Geitvågen. På grunn av arealets nærhet til fylkesveien kan det, med ny adkomst fra internveien i vest, gjøre det mulig å lede dagparkering på et areal sør for de andre campingaktivitetene. Dette forhindrer at annen biltrafikk enn campingbiler/vogner skaper trafikkfarlige situasjoner lengre inn på campingområdet. Arealet er allerede opparbeidet som en flat gresslette, og medfører få tiltak som forringer naturverdiene i området. Besøkende av Geitvågen-bassenget vil måtte belage seg på en noe lengre gåavstand, men besøkende med spesielle behov vil fortsatt kunne kjøre helt frem til campingfasilitetene og bassenget via eksisterende internvei. 29 Side343

89 Eksisterende gresslette sett mot nordvest hvor dagens adkomst ligger. Foto fra befaring juni Kristoffer L. Seivåg 30 Side344

90 Område for bølgemaskin og badeområde Geitvågen-bassenget sett ovenfra som viser lengden på prosjektet i rødt og for hele bassenget i blått. Bodø Wavegarden Holding AS har uttrykt et ønske om å etablere en bølgemaskin i det oppdemmede badebassenget i Geitvågen. Bølgemaskinen er tenkt å betjene utøvere av brettsurfing mot betaling, og opptil 54 surfere kan benytte maskinen på samme tid. Over ses det oppdemmede bassenget i Geitvågen som på sitt lengste er ca. 298 m, og rød strek viser den totale lengden på bølgemaskinen på opptil 180 m plassert i bassenget. Bølgemaskinen utgjør en avlang betongkonstruksjon på bunnen av bassenget hvor en pendel går fram og tilbake for å skyve vannmassene mot en tilpasset bunnutforming for å danne bølger. Det bygges i tillegg en pir over bølgemaskinen som er synlig på overflaten, og som beskytter personer fra å komme i kontakt med selve maskinen. Bølgeanlegget er elektrisk drevet og skal ikke utgjøre noen fare for forurensning i området eller støy som følge av driften. Høyde fra bassengbunn til øverste 31 Side345

91 punkt på piren vil ligge omtrent på 4 m. Betongkonstruksjonen strekker seg 2 m under bunnen av bassenget. Prosjektet har et omfang som strekker seg over hele Geitvågen-bassenget med tilhørende strandsoner. I tillegg medfører prosjektet at det skal legges en tett syntetisk duk over hele bassenget og oppover kantene. Dette for å hindre erosjon og skape stabile bunnforhold. Duken blir ikke synlig over vann. Dagens badeaktivitet skal ikke forringes, men inkorporeres og hensyntas i prosjektet. Det er tenkt sikret soner der dagens badeaktivitet i hovedsak foregår, og som ikke skal berøres av surfeaktiviteten. Disse områdene sikres ved at det etableres en kunstig øy, og området blir utvidet og formet som en lagune (se figur over). Et datasystem driver bølgemaskinen, hvor brukere må registrere seg på stedet. Datasystemet driver maskinen etter antall brukere og ønsker. For å betjene utøvere av bølgemaskinen er det ønsket et bygg med resepsjon og lager til utstyr, og er tenkt sammenfattet med nytt servicebygg for KNA Bodø. Bølgebassenget gir mulighet for en lengre driftssesong opp mot 9 måneder av året. Når badesesongen er på sitt største kan aktiviteten omkring bølgebassenget anlegges på gitte tidspunkt på døgnet for å hindre og gå på akkord med badegjesters bruk av badebassenget. Nedenfor viser en tegning hvordan piren er plassert i et basseng og hvordan den kan se ut. En idéskisse av prosjektet med etablering av bølgemaskin i Geitvågens oppdemmede basseng. Vurdering Det oppdemmede bassenget er i dag nokså grunt og består for det meste av sandbunn. Tilgrensede områder i vest og sør har et tynt dekke av hav- og strandavsetning. I øst grenser bassenget til bratt haug bestående av enkelte steinblokker og for det meste forvitringsmateriale. Bassenget mottar 32 Side346

92 vann fra bekketilsig i sør. I nord, hvor bassenget er oppdemmet, blir vann maskinelt ført ut og inn fra havet. Måten bassenget i Geitvågen er oppdemmet på og utformet gjør det gunstig for å etablere et bølgeanlegg slik det er skissert. Et slikt anlegg på en annen lokalitet vil kreve større natur- og landskapsinngrep for å tilrettelegge og oppnå gunstige nok forhold. Da det i dag allerede er problemer med erosjon av strandsonen og avsetning av løsmasser i bassengbunnen, kan sikringstiltak som følger med prosjektet kan gi positive virkninger for landskapet. Dette innebærer blant annet en duk som skal legges på sandbunnen og plastring langs bassengkantens brattere partier for å hindre erosjon, og at veien i vest raser ut. I forbindelse med planarbeidet har Sweco utformet en geoteknisk vurdering av Geitvågen-bassenget knyttet opp mot etableringen av prosjektet. Her konkluderes det med at en etablering av en bølgemaskin og duk i bassenget, vil ha lite betydning for grunnen og dens stabilitet. Likevel tas det opp problemstillinger knyttet til justering av vannmengde, økt poretrykk og håndtering av elvevannet fra sør, og som det må redegjøres for før prosjektet igangsettes. Bølgemaskinen vil kunne styre bølgens omfang både i størrelse og utbredelse. Likevel når bølgemaskinen er i bruk vil surfeaktiviteten kunne oppta store deler av bassenget og hindre andre badende sitt bevegelsesrom. Det er positivt at prosjektet har et omfang som dekker hele bassenget og dets strandsone. Prosjektet ønsker også å tilrettelegge for dagens badeaktivitet, og at de mest brukte delene av basseng ikke blir berørt surfeaktiviteten. Bølgeanlegget vil bli en unik attraksjon på verdensbasis, og vil øke attraktiviteten for Bodø som turistdestinasjon. Sammen med de andre nærliggende aktivitetene med blant annet Geitvågen camping og golfanlegget på Myklebostad, vil området nord for Bodø kunne tilby en rekke friluftsattraksjoner som kan dra fordeler av hverandres tilbud. Avbøtende tiltak Etablering av en bølgemaskin i Geitvågen-bassenget, slik prosjektet er framstilt, medfører store fysiske endringer i forbindelse med etablering av selve konstruksjonen, men også den videre bruken. Den daglige driften av surfeanlegget bør ikke påvirke landskapet og randsonen til bassenget. Det må gjøres tiltak for å hindre erosjon eller andre former for nedbryting av eksisterende strandsone i Geitvågen (jf. geoteknisk rapport). Slik prosjektet er beskrevet skal dette løses med sammenhengende duk som dekker bassengbunnen, og som strekker seg oppover sidene av bassenget. For at bassenget skal kunne opprettholde som eksisterende bruk som et allment tilgjengelig bade- og rekreasjonsområde, bør eksisterende aktivitet ha forrang. Det vil si at i sesong hvor besøksmengden for badeaktivitet er stor bør surfeaktiviteten holdes på et lavt nivå for å sikre stort nok areal for badegjester. Det bør i tillegg sikres en sone i de grunnere partiene i sørvest hvor badeaktiviteten er størst, der surfeaktiviteten ikke kommer i konflikt med badegjester og badegjestene kan føle seg trygge. 33 Side347

93 Det oppdemmede badeområde mot sørvest hvor det er ønskelig å etablere en bølgemaskin. 34 Side348

94 Y Y Y Y Y Y Y Y Y X X TEGNFORKLARING Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL NR.1) Ft Fritids- og turistformål C1-C5 Side 349 X Campingplass Uthus/naust/badehus Unb Reguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL NR.2) P Parkering V1-V2 Veg Reguleringsplan-Grønnstruktur (PBL NR.3) Tv Turveg Reguleringsplan- Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (PBL NR.5) N LNFR-areal for nødvendige tiltak for LNFR Lf Landbruksformål o_ff Offentlig friluftsformål LNFR m/spredt boligb N Reguleringsplan- Bruk og vern av sjø og vassdrag (PBL NR.6) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Bvsv X LNFR-areal for spredt bolig-,fritids-, eller næringsbebyggelse Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone BV Kombinerte formål i sjø og vassdrag Reguleringsplan-Hensynsoner (PBL ) H370 Faresone - Høyspenningsanlegg (ink høyspentkabler) H570_1-H570_4 Angitthensynsone - Bevaring kulturmiljø Reguleringsplan-Juridiske linjer og punkt PBL2008 Angitthensyngrense Reguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008 Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planens begrensning Faresonegrense Formålsgrense Kartopplysninger Dato for basiskart: Koordinatsystem: UTM sone 33 / Euref89 Høydegrunnlag: NN1954 Ekvidistanse: 1 m Kartmålestokk: 1:3000 A REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 X Områderegulering for Geitvågen N m Arealplan-ID: Saksnr.: Forslagstiller(e): MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER Bodø kommune SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Revisjon Oppstartsmøte Varsel om oppstart av planarbeidet 1. gangs behandling i PNM-komiteen Offentlig ettersyn i perioden: Sluttbehandling i Bystyret PLANEN UTARBEIDET AV: Saksnr. Dato Signatur GMJ

95 FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR GEITVÅGEN, NORDSIDA (PLAN-ID ) Dato for siste behandling i PNM komiteen den Vedtatt av bystyret i møte den Under K. Sak nr.. formannskapssekretær Bestemmelser for områdeplanereguleringsplan for Geitvågen Sist revidert: Side350

96 PLANBESTEMMELSER 1 GENERELT 1.1 Formål Formålet med områdereguleringsplanen er å ivareta viktige friluftsområder langs sjøen på strekningen fra Ausvika til Geitvågen, og spesielt å fastsette grensene mellom private tiltak og allment friluftsliv. 1.2 Planavgrensning Det regulerte området er vist med plangrense på plankart i målestokk 1:3000. Planen vil erstatte hele reguleringsplanen for Geitvågen (plan-id: 3007) vedtatt Planområdets arealformål Området reguleres til følgende formål, jf. plan- og bygningsloven 12-5: Bebyggelse og anlegg Fritid- og turistformål (Ft) Campingplass (C1 - C5) Uthus/naust/badehus (Unb) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Parkering (P) Veg (V1-V2) Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (LNFR) LNFR-areal for nødvendige tiltak for LNFR Landbruksformål (Lf) Offentlig friluftsformål (o_ff) LNFR-areal for spredt bolig Turveg (Tv) Bruk og vern av sjø og vassdrag Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (Bvsv) Kombinerte formål i sjø og vassdrag (BV) Hensynssoner jf. pbl Faresone Høyspenningsanlegg (inkl. høyspentkabler) Angitt hensynsone Bevaring kulturmiljø 2.1 Forholdet til kulturhistoriske funn 2 FELLES BESTEMMELSER Dersom en i forbindelse med arbeid i planområdet skulle komme over materiale av kulturhistorisk betydning, må arbeidet stanses og kulturavdelingen i Nordland Fylkeskommune og Sametinget varsles i henhold til Kulturminneloven 8, 2. ledd. Bestemmelser for områdeplanereguleringsplan for Geitvågen Sist revidert: Side351

97 2.2 Terrenginngrep Terrenginngrep skal skje mest mulig skånsomt og skråninger, voller og andre tiltak i terreng skal utformes på en tiltalende måte og beplantes med stedegen vegetasjon eller behandles på annen tiltalende måte. Eksisterende busker og trær skal i alle områder søkes bevart. 2.3 Anlegg ved strandsone Anlegg ved strandsone skal ikke ha installasjoner eller konstruksjoner som er dominerende eller iøynefallende. Det skal ikke lagres og plasseres utstyr i strandsonen. 2.4 Byggegrense Byggegrense er sammenfallende med formålsgrensen. 2.5 Inngjerding Det er ikke tillatt å gjerde inn eiendommer, bygninger eller virksomhet, eller på noen annen måte hindre allmenn ferdsel og tilgjengelighet. 3.1 Fritid- og turistformål (Ft) 3. OMRÅDER FOR AREALBRUKSFORMÅL Innenfor arealet er det tillatt oppført mindre hytter beregnet på korttidsutleie med tilhørende servicefasiliteter. Utformingen og plasseringen av enhetene skal tilpasses terrenget med begrensede naturinngrep. Farge og materialvalg skal tilpasses omgivelsene. Hver enhet kan ha en grunnflate på inntil 20 m 2, og byggehøyden over planert terreng skal ikke overstige 3 m til gesims og 4,5 m til møne. Det tillates oppført helsesenter med overnattingsmuligheter i en samlet bygningsmasse på inntil 600 m 2. Bygningene kan ha opptil to etasjer med en høyde på 10 m til gesims. Bebyggelsens utforming og plassering skal tilpasses terrenget med begrensede naturinngrep. Farge og materialvalg skal tilpasses omgivelsene. Den totale utnyttelsesgraden (BYA) innenfor skal ikke overstige 10 %. 3.2 Campingplass I områdene avsatt til fritid- og turistformål (C1, C2, C3, C4 og C5) tillates generell campingaktivitet med oppstilling av campingvogner og telt. Minste avstand mellom campingbiler/vogner skal være 4 m. Det tillates ikke oppstillinger av campingbil/vogn utenfor området avsatt til dette arealformålet. Utover dette gjelder følgende: a) I C1 tillates helårs oppstilling for campingvogn, herunder oppføring av spikertelt/tilbygg, og sanitæranlegg. Utnyttingsgraden (BYA) settes til 15 %, og omfatter campingbil/vogn, spikertelt, fortelt, platting og biloppstillingsplass, samt sanitæranlegg. Bestemmelser for områdeplanereguleringsplan for Geitvågen Sist revidert: Side352

98 Plattinger tillates oppført med en grunnflate på inntil 10 m 2, og kan ha en høyde over planert terreng på inntil 0,5 m. Spikertelt/tilbygg skal ikke være lengre eller høyere enn campingbilen/vognen, og ikke dypere enn 3 m. Maks tillatt bebygd areal settes til 10 m 2. Farge og materialvalg skal tilpasses omgivelsene. I C1 tillates større telt og anlegg, samt sanitærfasiliteter i forbindelse med arrangementer. Installasjonene skal være av en enkel og flyttbar karakter, og skal ikke medføre naturinngrep. b) I C4 tillates oppføring av campinghytter hvor utnyttelsesgraden (BYA) settes til 25 %. Campinghyttene skal ha saltak og hver enhet kan ha en størrelse på inntil 50 m 2. Byggehøyden over planert terreng skal ikke overstige 3 m til gesims og 4,5 m til møne. Farge og materialvalg skal tilpasses omgivelsene. c) I C5 tillates oppført bygg til administrasjon, sanitæranlegg og servering. Utnyttelsesgraden (BYA) settes til 25 %, og tillatt byggehøyde inntil 6 m over planert terreng til gesims og tilsvarende 8 m til møne. Farge og materialvalg skal tilpasses omgivelsene. 3.3 Uthus/naust/badehus (Unb) Innenfor formålet tillates oppføring av naust med en utnyttelsesgrad (BYA) på inntil 20 %. Naustene skal ha saltak med en grunnflate på inntil 18 m 2. Byggehøyden over planert terreng settes til 2 m til gesims og 3 m til møne. 3.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Innenfor planområdet er det regulert to adkomstveier (V1-V2), samt parkeringsareal (P). Veiene kan opparbeides med bredder i henhold til veinormalen. Terrenginngrep i forbindelse med veianlegg skal skje skånsomt. Utover dette tillates det framføring av mindre internveier og etablering av parkeringsplasser for å betjene virksomhetene i planområdet. Internveier skal følge terrenget og inngrepet i landskapet skal være minimalt. Internveiene skal være beregnet på et lavt trafikknivå med en begrenset veistandard, og skal ikke være asfalterte. 3.5 Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift I LNFR-områder gjelder et generelt forbud mot iverksetting av tiltak som angitt i pbl. 1-6 som ikke er i samsvar med arealbrukskategorien. Forbudet omfatter også plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg nevnt i pbl første ledd bokstav j), og som ikke skal stå mer enn 2 mnd. a) Landbruksformål (Lf) Bruken av området innbefatter jordbruk. Bestemmelser for områdeplanereguleringsplan for Geitvågen Sist revidert: Side353

99 b) Offentlig friluftsformål (o_ff) Områdene skal nyttes som allment tilgjengelige friluftsområder. I disse områdene tillates etablert tiltak som har betydning for tilrettelegging for ferdsel og andre friluftsaktiviteter, herunder mindre masseforskyvinger, vegetasjonsrydding o.l. Innenfor formålet kan det etableres en kyststi. Kyststien skal etableres på en slik måte at man unngår større fyllinger og skjæringer. c) LNFR-areal for spredt bolig Eksisterende enebolig med tilbygg og garasje videreføres, og kan reetableres ut i fra dagens bygningsmål. d) Turveg (Tv) Turveien viser til eksisterende sti og skal fungere som en kobling mellom Ausvika og Geitvågen. 3.6 Kombinerte formål i sjø og vassdrag (BV) Det oppdemmede bassenget i Geitvågen er forbeholdt bading og rekreasjonsaktiviteter i vann. Innenfor formålet kan det etableres anlegg for utøving av vannsport. Vannsportaktiviteten skal ikke komme i konflikt med, eller være til hinder for, den generelle bruken av området. Et hvert prosjekt i Geitvågen-bassenget skal sees i sammenheng med dagens bruk i og ved randsonen til bassenget. En detaljert skisse skal medfølge byggeprosjektet, og som vise hvordan det ivaretar og hindrer konflikt med eksisterende aktivitet, samt ikke fører til landskapsdegradering på sikt. Ved en opphøring av driften av vannsportsanlegget skal området tilbakeføres til eksisterende situasjon. 3.7 Bruk og vern av sjø og vassdrag (Bvsv) Elva skal så langt det lar seg gjøre beholde sin plassering og naturmiljøet skal oppretteholdes. Tiltak i og ved vassdraget skal være minimale. Det kan tilrettelegges for enkel opprusting av elva for å ivareta eksisterende aktivitet i elveområdet. 4.1 Angitt hensynsone bevaring kulturmiljø 4. HENSYNSSONER Automatiske fredete kulturminner er vist med en sikringssone (H570) på 5 m. Disse gravminnene er fredet i henhold til 4 i Lov om kulturminner. I tillegg er det gitt samme hensynsone for et område med flere kulturminner fra andre verdenskrig. Innenfor disse områdene er terrenginngrep ikke tillatt. Bestemmelser for områdeplanereguleringsplan for Geitvågen Sist revidert: Side354

100 4.2 Faresone Høyspenningsanlegg Faresone for høyspentkabler er vist i kart (H370), og innenfor hensynsonen tillates ingen byggetiltak. 5 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 5.1 Kommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp, gatelys og lekeplasser skal sendes Byteknikk for godkjenning. Planene skal være skriftlig godkjent før det kan gis byggetillatelse. 5.2 Før igangsetting av bygge- og anleggsarbeider skal det være vurdert og gjennomført tiltak for å minske ulempevirkninger i området med hensyn til sikkerhet, støy og støv. 5.3 Før igangsettingstillatelse for masseuttak/grunnarbeider kan gis, må det foreligge en rigg- og marksikringsplan med beskrivelse av vegeteringsmetoder, og en situasjonsplan som viser terrengforhold med snitt (eksisterende og planlagt terreng) og plassering av bygninger med høyde. 5.4 Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest skal uteområder være opparbeidet i henhold til tillatelsen. 5.5 Nye tiltak i nærhet til, og i, vann og vassdrag skal godkjennes av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) før tiltaket iverksettes. Bestemmelser for områdeplanereguleringsplan for Geitvågen Sist revidert: Side355

101 PLANBESKRIVELSE FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR GEITVÅGEN, NORDSIA (PLAN-ID ). Oktober 2014 Side 1 av 34 Side356

102 Side 2 av 34 Side357

103 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn Hensikten med planen Tiltakshaver, plankonsulent og eierforhold Tidligere vedtak i saken Krav om konsekvensutredning Planprosessen Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planer Beskrivelse av planområdet og eksisterende forhold Beliggenhet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsverdi og uteområder Landbruk Trafikkforhold Barns interesser Universell tilgjengelighet Teknisk infrastruktur Grunnforhold Næring Analyser og utredninger Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk og reguleringsformål Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Bebyggelsens plassering og utforming Parkering Tilknytning til infrastruktur Trafikkløsning Side 3 av 34 Side358

104 6.10 Universell utforming Uteoppholdsareal Sosial infrastruktur Konsekvensutredning Virkninger og konsekvenser av planforslaget Overordnede planer Landskap Kulturminner og kulturmiljø Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven Rekreasjonsinteresser og uteområder Trafikkforhold Barns interesser Universell tilgjengelighet Risiko- og sårbarhet Jordressurser og landbruk Teknisk infrastruktur Økonomiske konsekvenser for kommunen Konsekvenser for næringsinteresser Interessemotsetninger Avveining av virkninger Side 4 av 34 Side359

105 1 Sammendrag Planforslaget tilrettelegger for etablering av nye helårsplasser for campingvogner og servicebygg i Geitvågen, oppgradering av det oppdemmede bassenget inkludert bølgemaskin, og mindre utleiehytter samt helsesenter vest for Geitvågen. Eksisterende forhold tas med i planforslaget. Det er gjort konsekvensutredninger i henhold til vedtatt planprogram. Tiltakene vil kunne medføre privatisering og forringelse av frilufts- og naturområder. Friluftsområdene ved og i Geitvågenbassenget vil få økt tilrettelegging. Nye tiltak vil gi positive samfunnsmessige konsekvenser i form av flere overnattings- og campingmuligheter samt nye attraksjoner og opplevelser innenfor rekreasjon og helse. Side 5 av 34 Side360

106 2 Bakgrunn 2.1 Hensikten med planen Hensikten med områdereguleringsplanen er å ivareta viktige friluftsområder langs sjøen på strekningen fra Ausvika til Geitvågen, og spesielt fastsette grensene mellom private tiltak og allment friluftsliv. 2.2 Tiltakshaver, plankonsulent og eierforhold Planarbeidet med områdereguleringsplanen utføres av Bodø Kommune ved Byplan sammen med Geodata, og i samråd med Oppvekst- og kulturavdelingen. Planområdet er på ca. 776 daa og omfattes av hele eller deler av følgende gårds- og bruksnummer: 26/1, 26/9, 26/23, 26/26, 26/32, 26/33, 26/34, 26/35, 26/36, 26/42, 26/52, 28/1, 28/4, 28/5, 28/8, 28/10, 28/17, 28/18, 28/19, 28/20, 28/21, 28/26, 28/28 og 28/ Tidligere vedtak i saken Det ble fattet følgende vedtak ved vedtak av planprogram for områdereguleringsplanen i komité for plan, næring og miljø i møtet : «I henhold til plan- og bygningslovens 12-9 og etter myndighet delegert fra bystyret, fastsetter Komité for plan, næring og miljø planprogram for områderegulering for Geitvågen, plan-id , datert I det videre planarbeidet sikres allmennhetens tilgang og bruk av Geitvågen.» 2.5 Krav om konsekvensutredning Planen faller inn under Forskrift om konsekvensutredninger, jr. 4 b) og c), da tiltakene er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, og kommer i konflikt med friluftsinteresser, samt er lokalisert og kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder og truede arter. Planprogrammet for områderegulering med tilhørende konsekvensutredning for Geitvågenområdet ble vedtatt i PNM-komitéen Utredningen skal belyse områdereguleringsplanens virkning for friluftsliv, landskap og naturverdier, men også vurdere de samfunnsmessige konsekvensene ved planforslaget. Side 6 av 34 Side361

107 3 Planprosessen Varsel av oppstart planarbeid med høring av forslag til planprogram datert ble sendt ut til grunneiere, naboer og høringsetater, og annonsert i Avisa Nordland Planprogrammet lå ute til høring i perioden Ved merknadsfristens utløp var det kommet inn 16 innspill/merknader (se planprogram med merknadsbehandling). Det ble avholdt oppstartsmøte med representanter fra Bodø Kommune og prosjekthavere I forbindelse med planarbeidet har det vært gjennomført arbeidsmøter mellom Byplan og Geodata, og prosjekthavere. Det er også gjennomført flere befaringer, og en egen befaring med Hans-Henrik Nordhus, kulturminnefaglig rådgiver. Side 7 av 34 Side362

108 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Fylkesplan for Nordland De arealpolitiske retningslinjene er en del av Fylkesplan for Nordland Målet for arealforvaltningen i Nordland er: Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. Relevante retningslinjer i forhold til denne områdeplanen er bl.a.: Naturressurser, kulturminner og landskap o Landskap som kulturelt, miljømessig og sosialt element, skal være en integrert del av arealplanleggingen. Det skal tas hensyn både til helthetlige landskapsrom og landskapselementer. o Viktige naturområder må forvaltes slik at områdenes kvalitet ikke forringes. o Viktige friluftslivsområder, lokalt og regionalt, skal sikres som ressurs og grunnlag for å ivareta de unike mulighetene Nordland har som aktivitets- og opplevelsesarena. o Kulturminner og kulturmiljø av stor lokal, regional eller nasjonal verdi skal sikres gjennom den kommunale planleggingen som en ressurs og grunnlag for kunnskapsutvikling, næringsutvikling, opplevelse av historisk kontinuitet, stedsidentitet og aktiv bruk. Næringsutvikling o Arealplanleggingen skal sikre ressursgrunnlaget, herunder natur-, landskaps- og kulturverdier, for reiseliv. Kystsonen o Planlegging i sjø og på land må ses i sammenheng, og avklare ferdsel, farleder, fiske, akvakultur og natur- og friluftsområder. o Dersom kommunen finner å legge til rette for bruk i 100-metersbeltet/den funksjonelle strandsonen, skal det stilles krav som sikrer god landskapstilpasning, høy estetisk og arkitektonisk kvalitet, og allmennhetens tilgang og ferdsel. I tillegg skal sjørelaterte næringsetableringer prioriteres framfor andre tiltak. o Strandsonen skal bevares som et attraktivt og tilgjengelig område for friluftsliv og naturopplevelse. Viktig naturmangfold skal ivaretas. I kommuneplanens arealdel , vedtatt , er planområdet i sin helhet avsatt til landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (LNFR). I tillegg ligger planområdet innenfor hensynsone for landbruk, og Ausvika og Geitvågen ligger innenfor hensynsone for friluftsliv. I følge gjeldende bestemmelser for kommunens arealdel, jf , tillates ikke spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg innenfor LNFR og nevnte Side 8 av 34 Side363

109 hensynsoner. Det tillates heller ikke fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. 4.2 Gjeldende reguleringsplaner I gjeldende reguleringsplan for Geitvågen (vedtatt 1976) (plan-id 3007) er området for det meste regulert til friområde, men også et areal i sør for Geitvågen er regulert til landbruksformål, samt øyer i vest. I tillegg er et areal regulert til spesialområde for Forsvaret, samt et lite naustområde i nordøst for Geitvågen. 4.3 Tilgrensende planer Tilgrensede reguleringsplaner er Løp i sørvest (plan-id 3005) vedtatt i 1976 og Golfbane Myklebostad i øst (plan-id 3025) vedtatt i I tillegg er det i 2014 vedtatt ny reguleringsplan for ny trasé for fylkesvei 834 (plan-id 3037). Side 9 av 34 Side364

110 5 Beskrivelse av planområdet og eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet Planområdet ligger ca. 13 km nordøst for Bodø på Nordsia slik det framgår av rød sirkel i figur nedenfor. Oversiktskart. Planens avgrensning strekker seg fra Ausvika i sørvest til Geitvågen-området og Skiphaugen i nordøst, og mellom havet og fylkesvei 834 (se ortofoto under). Fra Geitvågen-området er det ca. 3,8 km i rett linje til Løpsmark i sørvest som er nærmeste tettsted, og ca. 7,1 km til Skaug i nordøst. Områdereguleringsplanen dekker et areal på ca daa. Side 10 av 34 Side365

111 Ortofoto med planavgrensning. 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk I Geitvågen har det siden 1950 vært campingbebyggelse og et oppdemmet badeområde. Campingplassen er utvidet til servicebygg, kafé, utleiehytter og oppstillingsplass for campingvogner, samt parkeringsareal. Ausvika i vest er en mye brukt badestrand med tilhørende parkeringsplass. På arealet som tidligere er regulert til Forsvarsformål står det igjen bygninger og anlegg etter Forsvarsvirksomhet, men som ikke lenger er i bruk. Landbruksområde nord for fylkesvei er delvis utnyttet. Et naust er etablert i regulert naustområde i nordøst. Øst for planområdet ligger en golfbane, og det er ellers mye landbruks- og friluftsaktivitet på Nordsia. Side 11 av 34 Side366

112 Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg. 5.4 Landskap Geitvågen-området er etter NIJOS klassifisering av landskapstyper en del av landskapsregion 29, kystbygdene i Helgeland og Salten. Typiske for deler av regionen er en strandflate som ligger som en lav og smal stripe langs fastlandskystens ytterside, for deretter over i en bratt fjellskråning. I mange grunne bukter og viker ses hvit sandbunn som skyldes store mengder skjellsand. På nakne svaberg forekommer ofte en karrig vegetasjon med planter som tåler tørke. På strandengene dominerer gras og flere urtetyper, og er ellers artsrike. Strandengene ble tidligere benyttet til slått og beite, og som har gitt en karakteristisk vegetasjon og flora. Dyrka mark er en del av kulturlandskapet med grønne flater som er avgrenset av bergknauser og en bratt fjellfot. Jordene står i kontrast til landskapets hav, fjell, bergknauser og bratte fjell. Beite er også utbredt med og ses enkelte steder med gressrike, snaue beitelier. Planområdet ligger mellom fylkesvei 834 og havet. Terrenget er noe flatt nærmest fylkesvei og ut mot buktene Geitvågen og Ausvika. Dette gir lange siktlinjer innover landskapet fra disse buktene. Langs øst- og vestsiden av Geitvågen, samt langs kysten, er terrenget mer kupert med slake åsrygger som deler området opp i mindre enheter. Vegetasjon på bakketoppene forsterker denne oppdelingen. En markert bakketopp i sørvest utgjør planområdets høyeste punkt, Geitnakken 80 moh. De bratteste partiene befinner seg i hovedsak rundt Geitnakken, langs kysten sentralt i planområde, og langs Skiphaugen. Side 12 av 34 Side367

113 Strandlinja veksler fra sandstrender i de mer lune vikene til Geitvågen og Ausvika, til bergstrand og klippekyst langs den bratte nordvestvendte kysten. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Rett øst, vest og sør for Geitvågen-bassenget er det registrert tre automatisk fredete arkeologiske gravminner. Gravminnene består av i alt fire gravrøyser datert tilbake til jernalderen. Bebyggelsen ellers innenfor planområdet er bygd etter 1950, og har ikke kjent kulturhistorisk verdi. I tillegg ligger det militær infrastruktur fra 2. verdenskrig i form av mannskapsbunker tilhørende lyskasterstilling og skytestillinger sentralt i planområdet. Ved rådføring og befaring med kulturminneansvarlig i Bodø Kommune er disse bevaringsverdige og foreslått vernet i planen. 5.6 Naturverdier I databasen til Miljødirektoratet har områdene rundt Ausvika og Geitvågen stor verdi knyttet til naturtypen og det biologiske mangfoldet på stedet, og er nøyere beskrevet i konsekvensutredning. I Naturbasen er det klassifisert to viktige naturtyper tilknyttet Ausvika og Geitvågen-området (se figur under). Dette er områder på kalkgrunn og skjellsand som gir grunnlag for stor artsrikdom med flere forekomster av rødlistede arter. I tillegg er det observert oter langs nordvestkysten av planområdet, og som også er rødlistet. Kartutsnitt hentet fra naturbasen til Miljødirektoratet som viser to områder (grønn skravur) som er klassifisert som svært viktige naturtyper. Side 13 av 34 Side368

114 5.7 Rekreasjonsverdi og uteområder Ausvika og Geitvågen er områder mye brukt til friluftsliv og rekreasjon, spesielt om sommeren. Store deler av planområdet tas i bruk til uteaktiviteter og inneholder flere turstier. I tillegg til at det oppdemmede bassenget i Geitvågen er benyttet til badeaktivitet, tilbyr campingplassen flere områder til telting, og det er etablert en kafé på området. Store deler av planområdet er i tillegg kommunalt og statlig sikrede friluftsområder. Salten Friluftsråd har kartlagt 700 områder i kommunen og vurdert verdien ut fra en skala fra C - registert friluftsområde til A+ - særs viktig friluftsområde. Friluftskartleggingen har gitt Geitvågen og Ausvika høyeste verdi, A+ - særs viktig (se figur under). Tema friluftsliv og rekreasjon i planområdet er nøyere beskrevet i konsekvensutredningen. Kart fra friluftskartleggingen gjennomført av Salten friluftsråd, og som viser særs viktige friluftsområder i mørk rød og svært viktige friluftsområder i lys rød. Side 14 av 34 Side369

115 Ausvika. Foto fra befaring november Kristoffer L. Seivåg. 5.8 Landbruk Innenfor planavgrensningen er det i dag for det meste skogsvegetasjon, men har et felt sentralt som består av fulldyrka mark på ca. 24 daa (se figur under), og som er regulert til landbruksformål (Lf) i planen. Et av målene for områdereguleringsplanen er å ivareta dyrka mark, og som skal holdes fri for nye byggetiltak. Kart over bonitet viser at planområdet for det meste består av skog med varierende bonitet og noe snaumark (se figur under). Side 15 av 34 Side370

116 AR50-kart som viser arealtyper. Hentet fra skogoglandskap.no. AR50-kart som viser bonitet. Hentet fra skogoglandskap.no Side 16 av 34 Side371

117 5.9 Trafikkforhold Planområdet har fire adkomster for bil fra tilgrensede fylkesvei 834; én avkjørsel som fører til området nordøst for landbruksarealet (V1), og én som fører til Geitvågen Camping (V2). De to andre adkomstene til planområdet fører til parkeringsplassen tilknyttet Ausvika og naustområdet i nordøst. Reguleringen av ny adkomstløsning til Geitvågen og parkeringsplassen i Ausvika er vist i den tilgrensede reguleringsplanen for ny trasé for fylkesvei 834. Utover dette eksisterer det flere interne grusveier innenfor planområdet som har en lav standard, og som er beregnet på liten trafikk. Trafikkmengden varierer med sesongene da Geitvågen og Ausvika er et populært utfartssted for bading og camping i sommerhalvåret, og hvor det kan være opptil flere hundre besøkende. I den tilgrensede reguleringsplanen for ny trasé for fylkesvei 834 er det regulert inn ny gangog sykkelvei slik at det blir mulig å sykle trygt fra Bodø og helt utover til Myklebostad. I samme reguleringsplan er det også lagt til rette for nytt busstopp ved avkjørselen til Geitvågen. Rute 400 som går fra Bodø og nordover mot Kjerringøy passerer opptil fem ganger daglig Barns interesser Planområdet legger til rette for store områder for rekreasjon og lek, og er tilrettelagt for barn og unges behov for areal til fysisk utfoldelse uavhengig av årstid. Ausvika og det oppdemmede bassenget i Geitvågen gir mulighet for bading, og i begge områdene er det relativt langgrunt. Sentrale deler av planområdet har liten eller tilnærmet ingen biltrafikk Universell tilgjengelighet I de mest brukte arealene, Ausvika og Geitvågen Camping, er terrenget relativt flatt med flere internveier som ivaretar den universelle tilgjengeligheten for disse områdene Teknisk infrastruktur Planområdet er ikke tilknyttet kommunalt vann- og avløpsanlegg, og campingplassen har bare lokal vanntilførsel og med avløp til sjø. Det er planlagt ny kommunal vannføring langs den nye veitraséen for riksvei 834. Planområdets bygninger og anlegg er tilknyttet lavspentnett. Ved avkjørsel til Geitvågen er det en nettstasjonkiosk hvor det går en høyspentledning mot sørøst, og ledningene er vist med faresone på plankartet Grunnforhold Berggrunnskart fra Norges Geologisk Undersøkelse (NGU) viser at planområdet deles i to av et smalt belte av skifer kalt amfibol-biotitt-antigorittskifer. Nordvest for dette skiferbeltet, langs kysten, består berggrunnen i hovedsak av kalksilikatførende skifer og glimmerskifer. Helt sørøst i planområdet domineres berggrunnen av glimmerskifer og granaglimmerskifer. Området har også enkelte innslag av granitt og tonalitt. Når det gjelder løsmasser er disse mer konsentrert i de lavere terrengpartiene som for det meste er dekt av skredmateriale (rød farge på figur under). Bart fjell dominerer de kystnære Side 17 av 34 Side372

118 områdene med innslag av tynt løsmassedekke og tynn strandavsetning (lys blå farge). Skiphaugen i øst består av forvitringsmateriale (lilla farge). Løsmassekart hentet fra NGU sin kartløsning på nett. I henhold til NVEs beregninger (se figur under) er flere av de bratteste partiene innenfor planområdet skredutsatt både i forhold til steinsprang og snøskreds utløp- og utløsningsområde. I tillegg er større areal i samme de områdene avsatt til aktsomhetsområde. Side 18 av 34 Side373

119 Kartutsnitt fra NVE som viser skredutsatte områder i Geitvågen. Svart og rød avgrensning viser til henholdsvis steinsprang og snøskred, mens brun avgrensning er aktsomhetsområder Næring Geitvågen camping har vært i drift siden 1950-tallet og har kunnet tilby oppstillingsplasser for telt og campingbiler/vogner. I tillegg er det muligheter for å overnatte i små campinghytter. Det drives også en café på campingplassen Analyser og utredninger I forbindelse med planarbeidet er det gjennomført geotekniske vurderinger for etablering av bølgemaskin i Geitvågen-bassenget. Dokumentet er vedlagt planforslaget. Side 19 av 34 Side374

120 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk og reguleringsformål Områdereguleringsplanen er fordelt mellom ulike formål på følgende måte: Formål Kode i kart Areal (daa) Bebyggelse og anlegg Fritid- og turistformål Campingplass Uthus/naust/badehus Samferdselsanlegg og annen teknisk infrastruktur Parkering Veg Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift LNFR Landbruksformål Offentlig friluftsformål LNFR-areal for spredt bolig Turveg Bruk og vern av sjø og vassdrag Sjø Kombinerte formål i sjø og vassdrag Bruk og vern av sjø og vassdrag Ft C1-C5 Unb P V1-V2 Lf O_Ff Tv BV Bvsv 30, ,956 0,909 5,104 1,898 18, , ,247 14,660 1, ,527 37,033 7,322 Sammenlagt 1036, Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Fritid- og turistformål Reguleringsplanen legger til rette for etablering av mindre utleiehytter til korttidsutleie og servicebygg. I tillegg kan det etableres et helsesenter innenfor formålet som har til mål å tilby overnatting, spa, yoga og andre helserettede tilbud. Jf. konsekvensutredningen er lokaliseringsalternativ 2 valgt, og som forhindrer etablering av næringsbebyggelse i 100 m-beltet og innenfor de mest brukte friluftsområdene. I henhold til konsekvensutredningen er arealformålet trukket bort fra 100 m-beltet for å ivareta strandsonen som et allment Side 20 av 34 Side375

121 friluftsområde, og hvor det kan etableres kyststi. Arealet er også trukket bort fra de vernede kulturminnene fra 2. verdenskrig for å hindre forringelse av disse. Campingplass Formålet legger i hovedsak vekt på å videreføre og definere eksisterende aktivitet tilknyttet campingplassen. I arealplanen er formålet delt inn i delområdene C1 C5 for å angi hva som er tillatt innenfor ulike areal. C1 er et areal avsatt ti eksisterende og ny campingaktivitet med mulighet for etablering av helårsplasser til campingbiler/vogner, samt oppføring av servicebygg. I områdene C2 og C3 skal det kun foregå enkel camping med oppstillingsplasser og telting uten permanente konstruksjoner, og er beregnet for kortere opphold av campingturister. C3 er et nytt areal til utvidelse av campingområdet. I henhold til konsekvensutredningen begrenses området til kun å gjelde de flatere partiene for å minske terrenginngrepet. Ved anleggsarbeid ved elvene som renner sammen ved felt C3, skal tiltak godkjennes av Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE). C4 viser til området med små utleiehytter, og innenfor campingplassen tillates det kun oppført utleiehytter innenfor C4. Innenfor C5 er det en blandet campingaktivitet med oppstillingsplasser til campingbil/vogn og med administrasjons- og servicebygg for å betjene campinggjester og andre besøkende. Her legges det også til rette for nye servicebygg. Utbredelse til C5 er trukket ut av den funksjonelle strandsonen for ikke å hindre allmenn ferdsel og muliggjøre etablering av kyststi til Geitvågen (jf. konsekvensutredningen). Uthus/naust/badehus Areal til naust nordøst i planområdet videreføres fra tidligere reguleringsplan med bestemmelser til utforming. Området har egen adkomstvei fra fylkesvei 834. Side 21 av 34 Side376

122 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur I arealplanen er det regulert to veier, V1 og V2, og viser til eksisterende adkomstveier til henholdsvis tidligere Forsvarsområdet og campingplassen. Utover dette er det etablert flere mindre internveier i planområdet. Planen legger opp til en mulighet for en ytterligere etablering av internveier så framt disse holder en lav standard med liten trafikkaktivitet. I reguleringsplanen er det satt av areal hvor hovedvekten av parkeringen for personbiler på dagsbesøk skal foregå. Det skal etableres adkomst fra tilgrenset vei til arealet. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift Sentralt i planområdet er det tilrettelagt et LNFR-areal som legger til rette for en spredt boligbebyggelse. Dagens bebyggelse med én enebolig og tilhørende tilbygg samt garasje er tenkt videreført. Det er også videreført et landbruksareal (Lf) fra tidligere reguleringsplan, og som i hovedsak er benyttet til jordbruk. Utover dette består områdereguleringsplanen i hovedsak av areal avsatt til offentlig friluftsformål (o_ff), og her tillates kun mindre tiltak som fremmer friluftsliv. Øyene langs kysten er satt av til generelt LNFR-formål uten spesifisering. Det kan innenfor 100-m-beltet tilrettelegges for kyststi som i overordnet sammenheng vil bli planlagt fra Bremnes til Myklebostad. Planlegging, etablering og merking av kyststi må skje i forståelse med berørte grunneiere og friluftsmyndigheter. I tillegg er det sentralt i planområdet vist en turvei som følger eksisterende sti, og som forbinder Ausvika med Geitvågen-området. Side 22 av 34 Side377

123 Kombinerte formål i sjø og vassdrag Dette området er forbeholdt friluftsaktiviteter og rekreasjon i vann. Området er siden tallet kunstig oppdemmet, og har i alle år vært et populært badeområde. Eksisterende bruk og badeaktivitet skal ivaretas i områdeplanen. Planen åpner for en kombinert bruk som tillater etablering av anlegg for vannsport i bassenget. Nytt prosjekt for vannsport skal se hele bassenget og strandsone under ett, og sørge for at dagens aktiviteter og landskap blir ivaretatt. Selve anlegget og den daglige bruken skal ikke komme i konflikt med eksisterende aktivitet, og heller ikke føre til at landskapet blir nedgradert over tid. Nødvendige tiltak som sikrer eksisterende aktivitet er påkrevd. For å ivareta badeområdet i sørvest er bassenget tenkt utvidet og det skal etableres en kunstig øy som skaper en grunn lagune Side 23 av 34 Side378