OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1961'

Transkript

1 \, ARBOK/.STAVANGERMUSEUM, ÅRG. 71(1961), S OLDSAKSAMLINGENS TILVEKST 1961' Av BJØRN MYHRE Rektangulær huløks av sandstein. Den har hvelvet ryggside og er hulslipt helt opp til nakken. Nær G. Gjessing: Norges steinalder, fig. 68 s. 219, men vårt eksemplar har en mer rektangulær form. Lengde 9,4 cm, største bredde 4,6 cm. Funnet på Sør-Varhaug (gn. 42,87) Varhaug s., Hå p. for flere år siden i dyrket mark øst for låven. Gave fra Erling A. Varhaug, Varhaug Beltestein av kvartsitt av typen R Bare halvparten er bevart. Bruksspor på begge sider. På den ene siden en fure, på den andre siden er den innhul etter bruken. Avviker fra R. 155 ved at den langs kanten på den ene flatsiden har et innslipt spor som ornament. Lengde 4,8 cm, største bredde 4,8 cm. Funnet på Jelsa (gn. 38.1).Jelsa s. og p. ca. 150 m sør for husene på gården, i åker. Gave fra Edvard Thorsen, Jelsa Buttnakket øks av stein (grønnstein). Som H. Gjessing: Rogalands steinalder fig. 72. Fra nakken og nedover er det kløyvt ut et ca. 6 cm langt skår på skrå over den ene bredsiden. Funnet i Waisenhusgaten 16, Stavanger, under grøftegravning. Gave fra Ei., nar Drange, Waisenhusgt. 16, Stavanger Buttnakket øks av sandstein. Som H. Gjessing 1. c. fig. 72. Omtrent midt på den ene smalsiden er det slått av et ca. 5 cm langt skår. Vannrullet. Lengde 15,5 cm, største bredde 4,5 cm. Funnet på Sæbø (gn. 58.2) Hjelmeland s. og p. på tomten til Hjelmeland kommunehus Liten slipt øks eller meisel av sandstein. Det er slått av stykker på den, så typen er vanskelig å bestemme. Et skår er slått av på den ene bredsiden, 4,5 cm langt, fra eggen og oppover. Tverrsnittet er nærmest kvadratisk. Ligger nær H. Gjessing 1. c. fig. 86. Lengde 9,8 cm, største bredde 3,5 cm. 25

2 Bjørn Myhre Funnet på Sæbo (gn. 58,2) Hjelmeland s. og p. i en åker, bare m fra et sted der det tidligere er gjort endel flintfunn. (6486) Dolkblad av flint som H. Gjessing l. c. fig Et stykke av odden og ene kanten er slått av. Lengde 16,9 cm, bredde 5,4 cm. Funnet på Are under Våland (gn. 32, 3 eller 4) Nærbo s., Hå p. for flere år siden. Nærmere funnopplysninger foreligger ikke. Gave fra finneren Ingvald Undheim, Are, Nærbo Stort randstykke av klebersteinskar. Antakelig av den bolleformete typen R øverst ved kantranden, på utsiden, er det en 4 cm bred fasett som gjør at karet minner noe om Shetelig: Kar av kleberstein fra jernalderen, fig. 17. Karet er ikke ferdig bearbeidet på utsiden. Lengde 15,2 cm, bredde 10,9 cm. Funnet på Tysseland (gn. 4) Sand s. og p. på stolen (fsotstoyl,>, ca. 7 km fra gården, inne på heia. Den ble funnet i en gammel hustuft med hellelagt gulv og steinmurer. Gave fra finnerne Jostein og Olav Marvik, Sand a. Liten flekkeblokk av blågrå flint. b. Flekkeskraper med retusj langs ene siden. Stykker av kalkskorpen sitter igjen. c. En del flintavfall, deriblant en del flekker med bruksspor langs sidene. Funnet på Helle (gn. 44,1) Forsand s., Høgsfjord p., på en åker ca. 30 m nord for husene på gården a. Fin endeskraper av bergkrystall. b. 3 skiveskrapere av flint. c. 1 kjolformet endeskraper av flnt. d. 2 koniske flekkeblokker av flint. e. 15 flekker av flint. Enkelte med bruksspor. f. En mengde flintavfall. F. på Helle (gn. 44,1) Forsand s. Hogsfjord p., på (fstoråkerem ca. 200 m N. ø. for husene a. Oddstykke av øks av Nøstvc.'ttype av grønnstein. Avrundet egg og slipt på begge sider av eggen. Lik H. Gjessing l. c. fig ,8 cm lang, 40,S cm bred. b. Meisel av Nøstvettype av gråbrun sandstein. Nokså tilfeldig tilhugget. Av noenlunde samme form som H. Gjessing l. c. fig ,4 cm lang, 2,4 cm bred. c. Oddstk. av meisel av Nøstvettype, av sandstein. Bruddflaten går på skrå over den ene bredsiden i ca. 3 cm's lengde. Av samme type som b. Lengde 4,4 cm, bredde 2,5 cm. d. Oddstykke av buttnakket øks av sandstein. Som H. Gjessing l. c. fig. 72. Lengde 3,1 cm, bredde 4 cm. 26

3 Oldsaksamlingens tilvekst e. Liten buttnakket meisel av stein. Av form som H. Gjessing I. c. fig. 73, men mye mindre. Ved eggpartiet er det slått av 3 skår. Lengde 5,8 cm, største bredde 2,9 cm. f. Stykke aven slipestein av kvartsitt. Den er avbrukket i den ene enden. Slipespor på begge bredsidene og på en smalside. Lengde 5,8 cm, bredde 4,5 cm. g. 3 skiveskrapere av flint. h. En blokkskraper av flint. i. 6 flekkeblokker av flint, hvorav 3 har konisk form, med svært små flekkeavslag. k. 9 flekker av flint, hvorav flere har bruksspor langs kantene. I. Stor mengde flintavfall. Funnet på Mæle (gn. 54,3) Forsand s., Høgsfjord p., på en åker i et bakkehell ca. 120 m ost for husene. På et begrenset område, ca. 35 X 20 m i utstrekning. H. o. h m. Under pløyeforene var det trekull-lag a. Oddstykke av øks av kvartsitt. Et stort skår slått av den ene smalsiden på langs. Litt usikker type, men antakelig en Vestlandsøks som H. Gjessing l. c. fig. 96. Lengde 5,6 cm, bredde 3,3 cm. b. 2 små endeskrapere av flint. c. Fragment av påbegynt dolk eller spydspiss av flint. Slagbulen og slagflaten sitter igjen i ene enden. 3,4 cm lang, største bredde 3,7 cm. d. Fragment av slipestein av kvartsitt. e. 4 flekkeblokker, hvorav 2 har svært små, jevne flekkeavslag. f. En knakkestein av kvartsitt med slagsår i ene enden. g. ca. 25 flekker og flekkefragmenter, hvorav flere har bruksspor. h. Stor samling flintavfall. Flere stykker med bruksspor. Funnet på Helle (gn. 44,3) Forsand s., Høgsfjord p. på åkeren like vest og nord for husene på gården er gave fra Odd Espedal, Helle i Høgsfjord Betalingsring av gull som R Den er spiralformet og har 2 1 /, spiral bevart. Ca. 1,7 cm i tverrmål. Vekt ca. 4,5 gr. Funnet på Skeiseid (gn. 63, l og 2) Førdesfjorden s., Avaldsnes p., på åkeren like ved et sted der det før hadde vært en gravhaug kalt Hedlehaugen. Ringen muligens fra en grav i haugen a. Perle av serpentin med ornamenter rundt smalsiden. Ornamentene består av 8 små, sirkelformete inngraveringer med et punkt i midten. Tverrmål 2,1 cm. Tykkelse 1,1 cm. 27

4 Bjorn l\i yhre H. Gjessing l. c. fig. 72. Største bred- de 4 cm, største lengde ca. 3 cm. Funnet på Skeiseid (gn. 63, l og 2) Fig Ringspe""e av brotlle. Fra Skeidseid j Fordesjjordm. Tv.m..J,8 (m. b. Liten mosaikkperle av blått glass med røde, hvite og gule flekker. Ujevn av form, og dobbelt så tykk i den ene enden som i den andre. Største tverrmål 2 cm. Største tykkelse 1 cm. c. Svært liten perle av blått glass, l cm i tverrmål. Funnet på forskjellige steder på Skeiseid (gn. 63,1 og 2) Førdesfjorden s., Avaldsnes p., på samme åker som betalingsringen Oddstykke av buttnakket øks av grønnstein av samme type som Førdesfjorden s., Avaldsnes p. Nærmere funnopplysninger foreligger ikke Ringspenne av bronse fra vikingetid. Nålen er bevart. Ser ut til å være noenlunde samme type som Jan Pettersen: Vikingetidens smykker fig Vårt eksemplar er mindre. Begge endestykkene er avbrukket, men på den ene enden er det bevart noen rifler som minner om de en finner på nakken til dyrehodet på fig Vårt eksemplar mangler kantranden ved overgangen fra ring til dyrehode. Den har som fig. 230 en avflatning av ringen omtrent midt på denne i ca. 2 cm's lengde. Midt på denne har det sittet en knapp som nå er avbrukket. Bare loddefestet sitter igjen. På begge sider av dette er det på den flate delen et fiskebein-liknende ornament. Det har muligens også vært påloddet en knapp ved den ene avbrukne enden. Tverrmålet fra ende til ende er 4,8 cm (fig. 1). Funnet på Skeiseid (gn. 63,1 og 2) Førdesfjorden s., Avaldsnes p., på åkeren. Skriver seg antakelig fra en liten gravhaug på samme åker som nr og er gave fra Andreas Hallingstad, Skeiseid, Førdesfjorden. 87] l. Stor, flat helle av skifrig bergart, brukt som slipestein på ene siden. Nærmest trekantet av form, ca. 35 cm lang og 29 cm bred. Den er brukket i 3 biter. Muligens fra steinalderen. Funnet utenfor husene på Stave (gn. 62,1) Førdesfjorden s., Avaldsnes p.på et sted der det har vært mye flint. Gave fra Sigurd Bakken, Staua, Førdesfjorden a. Flekkekniv av flint med retusjert rygg, 5,7 cm lang, 1,7 cm bred. 28

5 Oldsaksamlingens tilvekst b. Halvparten aven flekkepil av Garnestypen med retusjert tange. 1,4 cm bred og 2,7 cm lang. c. Nærmest trekantet flintstykke med retusj langs ene kanten. På en annen kant er kalkskorpen bevart. I denne er det et halvsirkelformet hakk som er retusjert. Pileskaftglatter? d. 7 flekker eller deler av slike. Enkelte har bruksspor. e. Mye flintavfall. En del har bruksspor. Funnet på Oltesvik (gn. 3,1) Høle s., Høgsfjord p. mellom Ragsvatnet og sjøen. Gave fra finneren Ottar Espedal, Helle i Høgsfjord. Innlevert av maskinist J oa ved Stavanger E. verk a. 2 endeskrapere av flint. En høyrygget og en nærmest flat på oversiden. b. 3 skiveskrapere. c. Muligens bruddstk. (oddstk.) aven kraftig, høyrygget pile- eller spydspiss av flint. Lengde 5,8 cm. d. Muligens bruddstykke (oddstykke) av 2 mindre, høyryggete pilespisser av flint. 2,7 cm og 2,4 cm lange. e. Flekkepil av flint av Garnestypen. Ytterste del av spissen mangler. 3,4 cm lang. f. 7 flekkeblokker av flint. g. 18 flekker eller deler av slike, hvorav flere har retusj eller bruksspor langs kantene. h. En mengde flintavfall. Funnet på Lauvvik under Seh,ik (gn. 4,2) Høle s., Høgsfjord p. på forskjellige steder på gården. Gave fra Jakob Lauvvik, Selvik, Høle a. Bruddstykker av et leirkar av typen R Skår av hanken, fra overgangen mellom buk og hals, av halsen og av øvre rand. Strekornamentikk. På begge sider av bukovergangen er det to parallelle streker. På halsen har det og vært to parallelle streker. b. 6 skår av leirkar med sterkt asbestholdig gods, antakelig av spannformet type. 2 randskår. c. Samling brente bein. Funnet på Åkra (gn. 15, 43) Åkra s., Kopervik p. ved planering av bunnlaget aven gravhaug som lå like ved det 8.Ø. hjørne av det nye våningshuset. Haugen var ca. 5 m i tverrmål. Omlag midt i haugen stod en del flate steinheller på kant. Mellom disse fantes leirkarene og beinrestene. Gave fra finneren Tønnes Eliassen, Åkra. Innlevert ved Haugesund Museum. 29

6 Bjørn Myhre a. Øks av Nostvet-type av gr~brun sandstein. Nærmest som H. Gjessing l. c. fig. 41. V~rt eksemplar er slipt bare ved eggen og er noks~ grovt tilhugget. Lengde 12,9 cm. Største bredde 3,5 cm. b. A-typisk, buttnakket trinn øks av sandstein. På eggen er det spor etter slag, muligens sekundært. Grovt tilhugget, og uslipt. Lengde 13,4 cm, største bredde 3,5 cm. Funnet på Saltveit (gn. 10,4) Sk~re s., Haugesund p. i en åker på (IStølahojen). Gave fra Trygve Saltveit, Saltveit pr. Haugesund. Innlevert ved Haugesund Museum Nærmest tykknakket øks av sandstein. Rektangulært tverrsnitt. Minner om H. Gjessing l. c. fig. 90, men vårt eksemplar er lengre og smalere. Den ene breisiden er plan, den andre har en svak konveks bue. Det er slått av stykker ved eggen. Lengde 11,5 cm, største bredde 4 cm. Funnet i sørvestre hjørne av tomten til Skillebekkgt. 45 i Haugesund (utskilt av gården Hauge, gnr. 28). Gave fra lektor Kristian Valen, Skillebekkgt. 45c, Haugesund. Innlevert ved Haugesund Museum a. Kraftig skiveskraper av flint med grov retusj langs en langside og en bredside. Lengde 9,6 cm, største bredde 6,4 cm. b. To vannrullete flintstykker med retusjert kant. Den ene nærmest en skive, den andre en grov flekke. c. 2 stkr. avfallsflint. Plukket opp i muddermasse fra sjøbunnen utenfor (IGarpaskjærkaiem i Haugesund. Det var en mengde råflint i massen. Dessuten krittpipestykker. Antakelig ballastflint. Muddermassene ble undersøkt av N. H. Tuastad, sammen med en skoleklasse fra framhaldskolen. Oppdaget av Per Magne Robberstad, Strandgt. 57, Haugesund. Innlevert ved Haugesund Museum a. Buttnakket øks av grønnstein. Som H. Gjessing l. c. fig. 72. Lengde 11,9 cm, største bredde 4,1 cm. b. Buttnakket øks av grønnstein av samme type som a. b har litt bredere egg og smalere nakkeparti. Lengde 11,9 cm, bredde 4,5 cm. Funnet på Nordbo (gn. 20) Torvastad s. og p., under arbeid på Karmsundbrua (1952/55). Gave fra Lars Baustad, Førland i Tysvær Tilslipt skive av lys skifer. Den har rektangulær form, men en kortside er avrundet til en egg. Skiven smalner av ut mot eggen. Langs ene langsiden er det slått av stykker. Lengde 10,5 cm, største bredde 5,1 cm. Største tykkelse 1 cm. 30

7 Oldsaksamlingens tilvekst 1961 Funnet på Skitnedal (gn. 52,2) Falnes s., Skudenes p. omkring Den lå i kanten aven bekk i en myr, (cgjerdismyr». Lå etter sigende sammen med en avbrukket pilespiss som nå er forsvunnet. Gave fra finneren Olav Tunbø, Skitnedal, Skudeneshavn a. Kleberkar av den bolleformete typen R På en del av yttersiden er det en fortykkelse i karveggen. Det er tydelig at den opprinnelig har vært av typen R Skaftet er brukket. I bruddstedet spor etter fasetthugning. Tverrmål ved randen 22,5 cm, høyde 9,5 cm. b. Lang og kraftig, sterkt forrustet og brukket fal av ubestemmelig redskap. 5 cm fra nedre kant har den på 2 sider hatt en utsparing av ubestemmelig utseende. Kan muligens ha vært en spydspiss omlag som R Kan også ha vært falen til en hesterangle. Funnet på Brekke av Torvastad (gn. 6,1) Torvastad s. og p., ved utgravning aven husgrunn like sør for låven på gården. Gryta og falen lå like ved hverandre like under grastorva. Noen halvstore steiner lå i samme jordlaget, men ingenting kunne tyde på en grav eller en gravhaug. Gave fra finneren Bendik Stange, Torvastad a. Skår av et lite spannformet leirkar. De omfatter et utsnitt av veggen i nesten hele karets høyde. Karet har vært ca. 9,5 cm høyt. Det må ha vært omkring 8 cm i tverrmål ved munningsranden. Det er dekorert med 3 parallelle, vannrette streker, med 5-6 mm's avstand, under munningsranden. Under disse er det en loddrett, kraftig strek, og på begge sider og i øvre kant av denne er det 2 runde fordypninger ca. 8 mm i tverrmål. Fra hver av disse går det en loddrett strek parallelt med den grove streken og 4 mm fra denne. Disse går helt ned til bunnen av karet. b. En del leirkarskår av asbestholdig gods tilhørende et spannformet kar. Blant disse et randskår med fortykket kantrand. c. Kraftig randskår av leirkar av asbestholdig gods. Tilhører et spannformet kar. 1,4 cm tykk kantrand. d.5randskår av leirkar av mørkt, fint gods. e. 4 kantskår av leirkar av brunlig, tett gods. f. 2 randskår av leirkar av gråsvart, fint gods. g. 1 randskår av leirkar av gråbrunt gods. d-g har utsvunget, avrundet kantrand. Tilhører antakelig bukete kar. h. Lite tynt randskår av leirkar av svart, fint gods. Svakt utsvunget kantrand og avrundet. 31

8 Bjorn ~I}'hre --- i.lrandskår av leirkar av gråbrunt, tett gods. Loddrett ytre vegg og avrundet kantrand. k. 1 randskår av leirkar. Utsvunget kantrand med en bratt overgang fra halsen til kantranden. Denne er flat oppå. l. 1 randskår av leirkar av gråbrunt gods med litt ru overflate. Svakt utsvunget kantrand som er flat oppå. m. 1 leirkarskår av tykt, lysebrunt gods. Tilhorer ingen av randskårene (b-l) og stammer antakelig fra et spannformet leirkar. n. Spinnehjul av brent leire med asbestholdig gods. Plan underside og overside med avrundet og jevn innover skrånende sidekant. Litt oval form, 3,5 X 3,2 cm i tverrmål ved undersiden. o. En mengde leirkarskår av ulike typer. En del av dem tilhorer sikkert randskårene (b-l). Flere av dem er ornert med strekinntrykk, og ett med kam- og strekornament. Ett (kanskje to) skår stammer muligens fra tuten til et tutekar. Det er ornert med kaminntrykk. Ett skår har kornavtrykk, antakelig byggkorn. p. En del jernslagg. q. En trekullprove. Fra Dnmga (gn. 7,8) Helleland s. og p. Plukket opp på lokaliteten «(Storetupta') i en oppluyd hustuft fra folkevandringstiden. Tufta lå i nordskråningen aven liten bergknaus ca m. SSø for husene til Torger Lomeland. På toppen av bergknausen ligger en hustuft som er delvis bevart enda. Se innberetning i top.ark. Plukket opp av Arne Skjolsvold og Bjørn Myhre Buttnakket uks av gråbrun sandstein. Av form som Gjessing l. c. fig. 73. Vårt eksemplar synes ikke å ha hatt så skrå eggslipning som typeeksemplaret. Selve eggen og et stykke av ene bredsiden er slått av. Lengde 9,1 cm, største bredde +,2 cm. Funnet på Tengsercid (gn. +S) Egersund s. og p. utenfor et nybygd hus ved riksvei +O, like sor for Tengs bru. Huset tilhører Jens Tengesdal, Tengs. Gave fra Alrik Nilson, Egersund. Innlevert av Arvid Midbrod, Egersund Fragment av steinøks av Vestlandstype, av grågronn gabbro. Omlag som H. Gjessing l. c. fig. 9S. Fragmentet cr fra overgangen mellom flatside og eggslipning. Største bredde 5,S cm. Funnet på Apeland (gn. 77,5) Bjerkreim s., Helleland p. i utmark "est for hovedveien. Nærmere funnomstendigheter mangler. Gave fra Joachim Apeland, Bjerkreim. Innlevert av Arvid Midbrød, Egersund flintflekker, begge retusjert langs kantene. Lengde 5,1 cm og +,5 cm. 32

9 Oldsaksamlingens tilvekst 1961 Funnet på Apeland (gn. 77,5) Bjerkreim s. Helleland p. på en lokalitet kalt Klubben, nedenfor en stjerneformet gravhaug, like ved elva. Gave fra Maurits Apeland, Bjerkreim a. En del leirkarskår av lyst, brunt, gods. Vanskelig å angi type og form. b. Et stort leirkarskår av grovt, gråbrunt gods. Muligens fra et spannformet kar. c. En del leirkarskår av mørkt, tynt gods. Vanskelig å angi type og form. d. En del forrustete jernfragmenter. Ser ut til å være skår aven tynn plate. Et skår har en slags kantrand, og like under den sitter en jernnagle. Muligens rester av et kar, en øse e. I. e. En del brente bein. Funnet på Holmen (gn. 25,9) Bjerkreim s., Helleland p., i et brannflak omlag i sentrum aven gravhaug. Haugen, som nå er utjevnet, ligger like ved siden av låvebrua. Innberetning i top.ark av Arne Skjølsvold a. En delleirkarskår av muligens 2 kar. Blant disse et stort bunnskår av grovt, tykt gods. b. En delleirkarskår av to bukete kar. Det ene har grovt, mørkt gods. Det andre finere og lysere gods. Av det grove karet foreligger et randskår med utsvunget kantrand, av flatet på toppen. Av det andre karet 2 randskår med svakt utsvunget, avrundet kantrand. c. En del brente bein. d. En flekke og en skive av flint. Funnet på Rege (gn. 17,2) i en gravhaug på dyrket mark ca. 100 m N.Ø. for husene. a er funnet i muren i N.V. hjørnet av et murt gravkammer (antakelig fra bronsealder). Muren var ødelagt der, og det er vanskelig å avgjøre om det skriver seg fra en sekundærgrav eller om det tilhører kammeret. b er funnet i jord fyll i kammeret, antakelig sekundært. c funnet i samme jordfyll. d funnet sammen med a. Innberetning i top.ark. ved Arne Skjølsvold a. Flekkepil av flint av Garnestypen. Retusjert tange. Lengde 4,2 cm, største bredde 1,6 cm. b. Flintstykke brukt som flekkeblokk i en ende. Svært fine flekkeavslag. c. En del flintavslag. Funnet på Brå5tein (gn. 32,4) Høyland s. og p. under jordarbeid. Fra en boplass som ligger på en liten forhøyning ca. 350 m nord og vest for husene. Boplassen hadde vært ca. 20 X 30 m i firkant. Var mye flintavfall der. Gave fra Lars Bråstein. Innberetning i top.ark. av Arne Skjølsvold. 3 - Stavanger l\luseum 33

10 Fig. l Hjertefor- met pilespiss av flint fra Øvre Time i Time. L.l,lem Hjerteformet pilespiss av flint. Omtrent som H. Gjessing l. c. fig Vårt eksemplar er mer symmetrisk utført. Største lengde 2,2 cm. Største bredde 1,5 cm (fig. 2). Funnet på Øvre Time (gn. 17,4 og 20) Time s. og p. i torvmyr. Nærmere funnopplysninger foreligger ikke. Gave fra Torkel O. Tu, Bryne a. Randskår av tykt, mørkt gods. Litt ru overflate. Utsvunget, avrundet kantrand. Kraftig knekk i profilen ca. 2,5 cm under kantranden. b. Randskår av leirkar av tynt, mørkt gods. Utsvunget kantrand, flat oppå. Funnet på Horve (gn. 18) Høle s., Høgsfjord p. på eiendommen til Eilev Osaland, ca. 150 m øst for husene. I åker like ved en gammel hustuft. Gave fra Eilev Osaland, Horve Sterkt forrustet øks av jern. Av form som R Spesielt rundt skafthullet er den forrustet, og stykker er der skallet av. Lengde ca. 14,5 cm. Største bredde av bladet 6,5 cm. Funnet på (evonheimt> av Østbø (gn. 13,8) Sandeid s., Vikedal p. etter sigende i en gravhaug. Gave fra Ingvald Tangen Vestbø, Sandeid Rund kølle av gabbro med skafthull. Liknende type som H. Gjessing l. c. fig Den har buet, konveks overside, mens undersiden er mer flat. Skafthullet er boret fra begge sider. Rundt ytterkanten av køllen er det en ornering som består av 2 utstående lister med en fure i mellom. Tverrmål 10,2 cm. Største tykkelse 4,8 cm, ved skafthullet. Funnet på Austrått (gn. 39,89) Høyland s. og p. Nærmere funnopplysninger mangler. Gave fra finneren John Bjørge, Kvelluren, Sandnes En liten buttnakket øks av gråsvart bergart. Minner en del om H. Gjessing l. c. fig. 73, men vårt eksemplar er smalere og mer ujevnt i formen. Det er slått stykker av eggen. Lengde 9,4 cm, største bredde 3,5 cm. Funnet på Mariero (gn. 19,2), Hetland s. og p. Øksa lå i en gammel frukthage. Gave fra Kjetil Totland, Mariero a. Høyrygget endeskraper av flint. Lengde 2,6 cm, største bredde 1,9 cm. b. 3 flintavslag hvorav 1 flekke. Funnet på Lerang (gn. 6,1) Forsand s., Høgsfjord p. Nærmere funnopplysninger mangler. Gave fra finneren Johan Lerang, Meling i Høgsfjord. 34

11 Oldsaksamlingens tilvekst t Et lite uomert potteskår av grovt gods. For lite til å kunne angi form eller type. Funnet i en østersdynge i en vik på østre side av Nestangen på Kvianes i Ogna (gn. 12) Ogna s., Egersund p. Funnet av Ame Skjølsvold Bolleformet gryte av kleberstein av typen R Den er sprukket i 4 biter. Ved kantranden mangler 2 skår. Største tverrmål ca. 20 cm. Høyde ca. 10 cm. Funnet på Løland (gn. 13) Sand s. og p., i en gammel åker. Nærmere funnopplysninger mangler. Gave fra finneren Lars Løland, Sand Primitivt tillaget redskap av eik fra uviss tid, muligens forhistorisk. Det er ca. 40 cm langt, største bredde 5,5 cm, største hoyde 6,5 cm. I den ene enden er det et ca. 10 cm langt, grovt teljet håndtak. Det har slitasje på undersiden. Muligens klesbanker. Funnet på Sandve (gn. 26) i mudderet ved bredden av Bruvatnet ca. 30 m sør og ned for en steinalder-boplass ved Hagasteinen, utgravd Gave fra Ove Kverme, Brusand. Innlevert av lærer lvlagnus Grov, Brusand a. En del skår av et spannformet leirkar av grovt gods. Ytterste del av godset er skallet av. Flere store skår fra bunnen og veggen foreligger. b. Randskår av et buket situlaformet leirkar av liknende gods som a. Det har utsvunget kantrand som er flat oppå. c. Et stempelomert leirkarskår av liknende gods som a, og tilhører muligens dette kar. Består av 3 parallelle linjer med en liten, lav kantlist mellom hver. På en side av dette og i spiss vinkel mot det, er det spor etter samme linjeomering på 2 steder. d. Et kloformet fragment aven hesttann. Lengde 6 cm. e. Et lite stykke av kleberstein. Uvisst om det tilhører et kar. Funnet på Myklebust (gn. 25) Høyland s. og p. i en grav under en stor flyttblokk på <rpålsberjej). Rundt flytt blokken er det plasert 7 store steiner i krets i en avstand av 1,5-2 m fra flyttblokken. Utgravd av Ame Skjølsvold og ingeniør Jakob Øglænd Sandved. Se innberetning i top.ark En kraftig flekke av gråbrun flint retusjert på begge langsider og på en smalside. Lengde 6 cm, største bredde 2,7 cm. Funnet på Vatne (gn. 37) Høyland s. og p. inne på militært område i Vatneleiren, like nedenfor skytebanen. Gave fra finneren Tor Ødemotland, Nærbø a. Et lite, grovt leirkarskår, antakelig fra et buket leirkar. b. Avbrukket flekke av grå flint. Fint, jevnt tilslått. 35

12 Bjorn Myhre -----_._ _._ Funnet på Motland (gn. 20) Nærbø 5., Hå p. på bruket til Sven Motland, men like ved bekken mot Lars Ødemotlands eiendom. På stedet var det mye flintavfall og brent stein. Antakelig fra en boplass. Gave fra finneren Tor Ødemotland, Nærbø Kraftig flekke av lys, grå flint. Den er retusjert langs begge langsider og langs en smalside. Den er brukket i to. Lengde 6,7 cm, største bredde 2,6 cm. Funnet på Tjesseim (gn. 27,14) Høyland s. og p. i en gammel torv-veg i S.ø. kant av Storheia, ned mot Flassavatnet. Gave fra finneren Åstein Søyland, Tjesseim, Figgjo Flekkepil av Garnes-typen av kvartsitt. Den er retusjert ved tangen. Lengde 3,6 cm, største bredde 1,4 cm. Funnet på Tjesseim (gn. 27,14) Høyland s. og p. ved husene. Nærmere funnopplysninger mangler. Gave fra finneren Åstein Søyland, Tjesseim, Figgjo a. Liten dolk av mørk flint av samme form og type som H. Gjessing l. c. fig De to smalsidene på skaftet har spor etter ildslagning. Lengde 13 cm, største bredde 2,4 cm (fig. 3). b. Avbrukket, stor skiveskraper av grå flint med retusj langs en kant. Største lengde 4,6 cm. Funnet på Tjesseim (gn. 27,14), Høyland s. og p. på Fig /2. Flilltdolkfm flaten mellom Husaberget og en fjellknaus østenfor. Tjesseim j Hllylnnd. 1.. Lokaliteten ligger m øst og opp for husene, i ven- 13 cm. stre kant av Storheia. Høyden over havet er ca. 250 m. Like ved funnstedet var det en grop fylt med svart jord og aske. En stor stein lå inn mot gropa. Det dreier seg sannsynligvis om et gravfunn. Gave fra finneren Åstein Søyland, Tjesseim, Figgjo Liten slipestein av hvit kvartsitt, også brukt som knakkestein eller knusestein. Tverrsnittet er rektangulært med avrundete hjørner. Spor etter sliping på en sideflate og på begge endeflatene spor etter slag. Lengde 11,9 cm, største bredde 4,3 cm og storste høyde 4,4 cm. Funnet på Snik (gn. 85) Førdesfjorden 5., Avaldsnes p. ved sjøkanten for flere år siden. Nærmere funnopplysninger mangler. Gave fra finneren Ole Viig, Murgaten 5, Stavanger. 36

13 ~~~ Oldsaksamlingens tilvekst Bladformet pilespiss av flint, nærmest som Madsen: Danske Oldsager og Minnesmerker (Stenalderen) plansje 39, fig. 29. Vårt eksemplar har rett tangeavslutning. Lengde 4,9 cm, største bredde 1,5 cm (fig. 4). Funnet på Eik (gn. 35,45) Lund s. og p. ved steinhenting på en åker. Nærmere funnopplysninger mangler. Gave fra finneren Asbjorn Eik, Hovsherad, Moi st a. 3 flekkepiler av flint med retusjert tange, av Garnestypen. Lengde 4 cm, 2,9 cm og 2,9 cm. b. 1 høyrygget endeskraper av flint. c.1skiveskraper av flint. Retusjert i ene enden og bruks spor langs en sidekant. d. 1 skiveskraper av flint. Retusj og bruksspor langs 3 sidekanter. Fig /. madfore. Flekke av flint med spor av retusj. Antakelig bor eller met pilespiss (lf,' fli"t gravstikke. fra Eik i LII"d. I.. f. Flintstykke med et retusjert halvsirkelformet hakk i./,9 (//I. ene sidekanten. Pileskaftglatter? g. En konisk flekkeblokk av flint. h. 16 flekker og flekkefragmenter av flint, hvorav 2 er retusjert langs sidekantene. i. 8 uornerte leirkarskår sannsynligvis fra 3 kar. Funnet på Tjesseim (gn. 27,14) Høyland s. og p. på forskjellige steder på åkrene rundt husene. Noen av skårene etter sigende funnet på en stor stein som tidligere hadde vært dekket aven liten steinrøys. Steinen lå mellom husene og haug nr. 3 i Helliesens registrering på Tjesseim. Gave fra finneren Åstein Soyland, Tjesseim, Figgjo Stykke aven sandsteinshelle brukt som slipestein på en side der den er innhult etter bruken. Lengde 21 cm, største bredde 9 cm og største tykkelse 3,5 cm. Funnet på Nedrebø (gn. 4,1) Bokn s., Tysvær p. på en åker som kalles «Det nya stykkje,) i nordre del av eiendommen like ved skiftet med naboen, Hagbart Bokneberg. Den lå på grusen under åkermolda og ble funnet i en grøft ca. 0,5 m dypt. Gave fra finneren Bjarne Nedrebø, Bokn Knokkelformet brynestein av skifer, muligens forhistorisk. Lengde 17,5 cm, minste bredde 2,7 cm. 37

14 Bjørn Myhre ~--~ Funnet på Nedrebø (gn. 4,1) Bokn s., Tysvær p. i en åker. Nærmere funnopplysninger mangler. Gave fra finneren Bjørn Nedrebø, Bokn Atypisk miniatyroks av kleberstein med påbegynt skafthull Fig., Øks atl kleberstei" med j""risset skipsfig"r. Ukjmt f",,,,sted. L. 7,8 cm. fra to sider. Rektangulært tverrsnitt og båtformet lengdesnitt. I sidesnitt minner den en del om St (avb. St. M. Arbok 1946 s. 167) med en smalside avrundet ut mot nakken og ut mot eggen. Lengde 7,8 cm. Største bredde 3,7 cm. På en bredside er det skåret inn en skipslignende figur som minner om enkelte typer av helleristningsskip. Kjøl-linje og relingslinje er skåret i ett. Fram mot baugen deler linjen seg, og stevnen består av 2 linjer som løper nærmest parallelt. Også akterenden avsluttes av 2 nærmest parallelle streker. Den innerste av disse danner en tydelig vinkel med kjøllinjen, mens den ytterste bøyer seg opp som en naturlig avslutning av kjøl-linjen. Av (imannskapsstreker, ) er det bakerst 4 nærmest loddrette streker, skåret inn like kraftig som resten av skipet. Så følger 4 mer skråttstilte streker, svakt innskåret. 2 av disse når ikke helt til kjøllinjen. Forrest er det en strek som løper nærmest parallelt med de to stevnlinjene. Skipsfiguren dekker hele flaten med baugen fram mot økseeggen (fig. 5). Funnet under opprydning i magasinet og er sannsynligvis kommet inn til museet i forrige århundre. Den 38 Fig Ardskjær av eik. Fra Taksdal i Time. L. 40 cm.

15 Oldsaksamlingens tilvekst 1961 er aven eller annen grunn aldri blitt katalogisert. Fra ukjent sted, sannsynligvis Rogaland Spydformet ardskjær av eik, nærmest av form som Glob: Ard og Plov i Nordens Oldtid, fig. 83. Venstre skulder er utformet som hos typeeksemplaret, mens høyre skulder har en mer jevnt avrundet overgang. Den ene siden av bladet er innhul, men p. g. a. inntørking er hele skjæret vridd litt ut av den opprinnelige form, så siden har muligens vært plan. Undersiden er rygget, så tverrsnittet blir nærmest trekantet. Skaftet har et firkantet tverrsnitt. Spissen og sidekantene av bladet er avrundet av slitasje. Skaftenden har et ferskt brudd og må ha vært lengre. Total lengde 40 cm, hvorav skaftet utgjør 24 cm (fig. 6). Funnet på Taksdal (gn. 44,8) Time s. og p. i myr ca. 100 m fra Jernbanens Torvstrofabrikk og ca. 1,50 m dypt i myra. I samme myr er det tidligere funnet en flintdolk (1670) 1,30 m dypt. Myra ligger på eiendommen til Olav Taksdal, Time. Innsendt av Gabriel Njå, Kverneland Vestlandsoks av mork gabbro. Den har skarpe sidekanter og minner om H. Gjessing l. c. fig Vårt eksemplar har bredere nakkeparti og mer avrundet egglinje. Den ene halvparten av eggpartiet er slått av. Lengde 9,6 cm. Bredde ved eggen 5,2 cm. Funnet på Madland (gn. 56,1) Varhaug s., Hå p. i hagen like ved husene. Gave fra finneren Berta I. Madland, Varhaug Smalt sigdblad av flint, nærmest som H. Gjessing l. c. fig I den ene enden er det brukket av et stykke, mens ytterste spissen er slått av i den andre enden. Lengde 11,5 cm, største bredde 3,2 cm. Funnet på Mæland (gn. 68,1) Varhaug s., Hå p. Nærmere funnopplysninger foreligger ikke a. Liten spydspiss av flint nærmest som H. Gjessing l. c. fig På vårt eksemplar sitter de to hakkene ved tangen litt skjevt overfor hverandre, og selve tangen er utformet som l. c. fig. 219, med to utstående tagger. b. Flintstk. med et halvsirkelformet, retusjert hakk i en sidekant. c. 6 flintstkr. hvorav en buet flekke og et stk. med spor etter i1dslagning. Funnet på Mæland (gn. 68,1), Varhaug s., Hå p. Nærmere funnopplysninger mangler og 8752 er gaver fra finneren Ingvald Mæland a. Tilspisset flintstykke som er retusjert langs sidekantene. Trolig en borspiss. Lengde 5,3 cm. b. 3 uretusjerte flintavslag. 39

16 Bjom Myhre Funnet på Bratland (gn. 43,5), Varhaug s., Hå p. Nærmere funnopplysninger mangler. Gave fra finneren Olav Nygård, Varhaug Spinnehjul av kleberstein med plan basisflate, avrundet sidekant og buet overside. Det er ornert med tettstilte, parallelle streker som går fra hullet på oversiden og ned til basis. Tverrmål 3,1 cm, hoyde 1,7 cm. Funnet på Håland (gn. 64,11), Varhaug s., Hå p. i en hustuft fra folkevandringstiden, trolig på lokaliteten (caunen». Gave fra finneren Mikkel Håland, Varhaug Øvre delen av et dolkskaft av flint. Har en tilhugget rand langsetter midten av bredsidene og langs sidekantene, som H. Gjessing l. c. fig. 203, men skaftutformingen minner mer om l. c. fig Spor etter ildslagning ved skaftenden. Lengde 5,1 cm. Bredde ved skaftenden 3,6 cm. Funnet på Skretting (gn. 59,17), Varhaug s., Hå p. i dyrket mark øst for husene. Gave fra finneren Lars Nord-Varhaug, Varhaug Konisk flekkeblokk av flint med jevne og fint utformede spor etter flekkeavslag. Lengde 5,5 cm, største bredde 3,2 cm. Funnet på Håland (gn. 64,11), Varhaug s., Hå p. i nærheten aven hustuft fra folkevandringstiden, trolig på lokaliteten (caunem> Spinnehjul av kleberstein. Det er nærmest kuleformet. 3,1 cm i tverrmål og 2,4 cm hoyt. Funnet på Håland (gn. 64,11) Varhaug s., Hå p. i en åker. Nærmere funnopplysninger mangler og 8757 er gaver fra Mikkel Håland, Varhaug Skafthulløks av sandstein. Den har opprinnelig hatt en liknende form som H. Gjessing I. c. fig. 142, men er brukket i skafthullet og nytt hull er boret nærmere eggen. På nakken viser spor etter det første skafthullet. Øksa har en plan bredside og en svakt buet. Et stykke mangler av nakkepartiet og øvre del av skafthullet. Den bevarte delen er sprukket i to deler. Lengde 11,3 cm og bredde tversover skafthullet 7 cm. Funnet på Hole (gn. 46) Bore s., Klepp p., på dyrket mark ca. 100 m øst for Bore kirke. Gave fra finneren Børge Sørli, Arentfeldtsveien 19, Kristiansand S a. Oddstykke av Nostvetøks av Sigersvoldtypen (av gabbro), nærmest som H. Gjessing l. c. fig. 39. Lengde 9,1 cm, største bredde 4,9 cm. b. Flekkepil av flint av Garnestypen. Lengde 3,5 cm. c. 3 knakkesteiner av kvartsitt. De har slagsår i begge ender. d. 19 flekker av flint og 1 flekke av kvartsitt. Funnet på Engevik av Bergsagel (gn. 21,2), Høle s., Hogsfjord p., på en åker mellom husene og sjøkanten, og ca. 100 m fra stranden. På samme lokalitet er 40

17 Oldsaksamlingens tilvekst 1961 tidligere funnet en øks av Sigersvoldtypen (St. 8381) og en buttnakket øks (St. 8382). Likeledes 3 flekkeskrapere og en del flintavfall (St. 8469). Gave fra Toralf Engevik, Bergsagel Vakkert eksemplar av bredegget oks av flint, av form som H. Gjessing I. c. fig Vårt eksemplar er ikke slipt. Det synes å ha vært brukket stykker av eggen, og den er så skjerpet på nytt. Lengde 15,8 cm, bredde ved eggen 8,4cm (fig. 7) Vakkert eksemplar av mindre, bredegget øks av flint, av form som Uslipt. Lengde 12,4 cm, bredde ved eggen 5,2 cm og storste tykkelse 2,3 cm. Fig Bredeggetflint Vakkert eksemplar øks. Ukjent finnested, Roga- Fig Pilespiss av skifer. Ukjent funmted, Rogaland. L. 7,5 cm. land. L. 15,8 cm. av bre d egget ø k s av samme form som Den er av grå flint og er uslipt. Lengde 12,9 cm, bredde ved eggen 5,4 cm Sigd blad av flint av form som H. Gjessing l. c. fig Vårt eksemplar har svakt buet, konveks egg. Lengde 13,7 cm, største bredde 5,9 cm Smalt sigdblad av flint, av form som H. Gjessing I. c. fig Det er slått av stykker i begge endene, og på ryggen. Lengde 14,8 cm, storste bredde 4,6 cm Skaftet og en del av bladet til en dolk a\' flint, av type som H. Gjessing I. c. fig I1dslagningsmerker på skaftet. Lengde 14,2 cm, hvorav skaftet utgjor 9 cm Liten dolk av mork flint, av form som H. Gjessing I. c. fig Ved overgangen mellom skaft og blad har vårt eksemplar en utstående liten tagg på hver av sidekantene. Ved spissen og ved nakken er det slått av stykker. Lengde 8,7 cm, største bredde 3,5 cm. 41

18 Bjørn Myhre Fig Skaftlllllløks av stein. Ukjmt fllnnsted, Rogaland I.. 19,3wl Tosidig meisel av grå flint, som H. Gjessing l. c. fig Den er slipt midt på bredsidene og på begge sider av eggen. Lengde 9,1 cm, bredde ved eggen 2,8 cm Pilespiss av skifer som H. Gjessing l. c. fig Den er brukket ytterst ved spissen, og den ene mothaken er slått av. Lengde 7,5 cm, bredde ved mothakene 1,5 cm (fig. 8) Vakkert eksemplar av skafthulløks av gabbro. Minner en del om Madsen; Danske Oldsager og Mind~merker fra Stenalderen, s. 32 fig. 23. Egg- og nakkeutformingen er lik, men vårt eksemplar er omtrent dobbelt så langt, og eggslipingen når bare halvveis fra odden til skafthullet. Nakkepartiet er boyd, og i sidesnitt er øksa mer krum enn typeeksemplaret. Lengde 19,3 cm, største bredde 8,5 cm (fig. 9) Liten kjerneøks av flint, med særskilt eggbehandling som Th. Mathiassen ; Danske oldsager bind I, fig. 59. Av form er den nærmest som l. c. fig. 55. Lengde 6,3 cm, storste bredde 3,5 cm Meisel av Nøstvet-type av gabbro, av form som H. Gjessing l. c. fig. 40, men vårt eksemplar har utpreget tresidig tverrsnitt med til dels skarpe sidekanter. Nedre del er jevnt slipt. Lengde 10,9 cm, største bredde 2,9 cm Liten spissnakket uks av grå stein, nærmest som H. Gjessing l. c. fig. 48. Vårt eksemplar har skjevegglinje og ovalt tverrsnitt. Bredsidene er jevnt slipt, mens huggesporene viser på smalsidene. Lengde 8,2 cm, bredde ved eggen 4 cm Liten spissnakket oks av finkornet sandstein. Den har samme nakkeutforming som H. Gjessing l. c. fig. 61, nærmest rundt tverrsnitt og bratt, skråslipt egg. Egglinjen er skjev. Slipt nesten over det hele, men ru p. g. a. forvitring. Lengde 8,4 cm, største bredde 3,7 cm Liten buttnakket oks av grågronn stein nærmest som H. Gjessing l. c. fig. 72. Slipt over det hele. I overflaten en mengde små forvitringshull. Lengde 10,6 cm, største bredde 3,6 cm Buttnakket øks av gabbro, av liknende type som H. Gjessing l. c. fig. 71, men vårt eksemplar har en forholdsvis bredere nedre halvdel. Fra eggen og oppover langs en smalside er det slått av et stykke. Lengde 11,6 cm, storste bredde 4, l cm. 42

19 Oldsaksamlingens tilvekst Nærmest atypisk buttnakket øks av gabbro. P. g. a. forvitring er store flak skallet av. Den minner litt om H. Gjessing l. c. fig. 73, men er mer jevnt bred fra egg til nakke. I tverrsnitt er den nærmest oval. Egglinjen er rett, men det er slått stykker av eggen, så den har muligens vært buet opprinnelig. Lengde 12,2 cm, største bredde 4,9 cm Nærmest buttnakket meisel av finkornet sandstein. I frontsnitt minner den en del om H. Gjessing l. c. fig. 72, men i sidesnitt er den svakt krum fra egg til nakke. Den er dessuten svært tynn, spesielt gjelder det den nedre halvdelen. Slipt over det hele. Lengde 12,8 cm, største bredde 3,6 cm Meisel av stein av samme type som Overflaten er sterkt forvitret, og ved eggen sitter rester av den opprinnelige overflaten som et bånd rundt meiselen. Lengde 10,4 cm, største bredde 3,8 cm Miniatyr Vestlandsøks av gabbro, av liknende type som H. Gjessing 1. c. fig. 94. Overgangen fra sidesliping til eggsliping er jevnt avrundet, sr. det er ingen skarp kant som pr. typeeksemplaret. Lengde 5,4 cm, største bredde 2,3 cm Miniatyrøks av Nøstvet-type av gabbro, nær H. Gjessing l. c. fig. 34. Glattslipt på ryggsiden, men på undersiden viser huggemerker enda. Midt på den ene kanten av ryggsiden er det slått av et lite stykke. Lengde 6,1 cm, største bredde 2,4 cm Miniatyrøks av Nøstvet-type av gabbro, nær H. Gjessing l. c. fig. 39. Ved nakken har den trekantet tverrsnitt, men nærmere eggen blir det mer trapesformet. Det synes som om den der ikke er ferdig tilhugget, da den på ryggsiden virker nokså klumpet. Slipt på undersiden og mot eggen på ryggsiden. Det er slått stykker av eggen. Lengde 6,6 cm. Største bredde 2,1 cm Skivespalter av grå kvartsitt, nær: «(Affaldsdynger fra Stenalderen i Danmarkl>, plansje IV, fig. 19. Lengde 6,6 cm, største bredde 5,1 cm Primitivt tilhugget skivespalter av flint av form som Mathiassen : Danske oldsager, bind I, fig. 68. På vårt eksemplar er den skrå eggsiden dannet av flintknollens naturlige overflate. Tilhugningen på oversiden er gjort med få, grove slag. Lengde 6,7 cm, største bredde 4,1 cm Primitivt tilhugget og lite typisk sldvespalter av flint. I frontsnitt nærmest firkantet av form. Oversiden er svært uregelmessig p. g. a. mange små ujevne avslag. Lengde 4 cm, største bredde 2,7 cm endeskrapere av flint, laget av flekker, skiver og små blokker. De er avlange av form, med retusj i en ende. Lengde fra 2,8 til 4,2 cm. 43

20 Bjorn Myhre skiveskrapere, hvorav l av kvarts og resten av flint Hjerteformet pilespiss av flint, nær H. Gjessing l. c. fig Vårt eksemplar har kortere tangespisser, og i lengdesnitt er den svakt krum. Lengde 2,8 cm, bredde ved tangen 1,4 cm flekkepiler av flint av Garnestypen. Lengder fra 2,5 cm til 4,1 cm grove flekkeblokker av flint a. Retusjert flintstykke, ca. 5,5 cm langt. Omtrent midt på ene sidekanten er det et retusjert, halvsirkelformet hakk. Muligens brukt som pileskaftglatter. Den ene enden av flintstykket går ut i en spiss som har svak retusj. Muligens også brukt som bor. b. Lite flintstykke med halvsirkelformet, retusjert hakk i en sidekant, av liknende type som a Stykke svart pimpstein med slipt fure på tvers aven sideflate, av liknende type som H. Gjessing I. c. fig Antakelig brukt som pileskaftglatter. Lengde 4 cm, bredde 2,9 cm stykker skiferheller med innslipte furer som Jan Petersen: Gamle gårdsanlegg i Rogaland, bind Il, plansje LI, fig To av stykkene har furer på begge sider, den tredje bare på en side. Tykkelsen er omkring l cm Spinnehjul av gulbrun serpentin av høy, konisk, nærmest kjegleformet type. Den er nesten identisk med St Muligens fra vikingetid. Diam. ved basis 4,3 cm, høyde 2,4 cm Brynestein av skifer. Rektangulært tverrsnitt. Den ene endeflaten er rett avkuttet, den andre er grovt tilhugget. 1,5 cm fra den sistnevnte enden er det boret et hull tvers gjennom fra bredside til bredside. Det har antakelig hengt i beltet. Lengde 8,6 cm, bredde 3 cm Stor, tung håndkvern av grov gneis, der feltspattkrystallene stikker fram og gjør dreieflatene svært ru. Underliggeren er ca. 8 cm tykk på det meste, og største diameter er ca. 45 cm. Den har hull tvers gjennom. Overliggeren er ca. 13 cm tykk og storste diameter er 43 cm. Den er sprukket i to, parallelt med dreieflatene. Den har et hull i den ene kanten til dreiehåndtak. Det er slått stykker av sidekanten på to steder Underligger til skubbekvern av gneis, av uregelmessig firkantet form. Den er mye brukt og er innhul. Lengde 40 cm, bredde 30 cm Slipestein av brunlig skifer, av firkantet form. Svakt innhul på en sideflate. Lengde 26 cm, bredde 18 cm har tilhørt B. S. A. Vistnes' private samling og er gitt som gave til

21 Oldsaksamlingens tilvekst t 961 museet fra hans barn og arvinger. De er samlet gjennom et langt tidsrom og skal etter sigende være funnet i Randaberg og Madla kommuner. Nærmere funnopplysninger mangler Spissnakket meisel av gabbro, av liknende type som G. Gjessing: Norges steinalder s. 217, fig. 1. Vårt eksemplar har skjevegglinje, men da det er slått stykker av eggen, har den muligens opprinnelig hatt samme utforming som typeeksemplaret. Huggespor viser på noen få steder, men den er ellers slipt over det hele. Lengde 9,2 cm, største bredde 2,8 cm. Funnet på Meling (gn. 42, 5 og 6), Talgje s., Finnøy p., i en åker ca. 200 m O. N. O. for husene. Gave fra Olav I\1eling, Talgje Beltestein av brunrød kvartsitt, som R Ildslagningsspor på en side. Lengde 9, l cm, største bredde 3 cm. Funnet på Skottland (65,1) Hjelmeland s., og p. ved gravingsarbeid i øvre kant av låven på bruket. Gave fra Anen Stråbø a. Omkring halvparten av et leirkar med hank, tilhørende gruppen omkring Bøe: Jernalderens keramikk i Norge fig. 54 (og nær Muller: Ordning fig. 297 og fig. 298). Karet har avrundet bukovergang og skarp utbøyning av kraven, som typeeksemplaret. Hankutformingen identisk med l. c. fig. 53. Skulderen fra randutbøyningen til bukovergangen er dekorert med 4 grupper parallelle, vannrette streker. Den øvre gruppen har 3 streker, så henholdsvis 2, 3 og 4 streker. De 3 nedre gruppene avsluttes mot hanken av 3 parallelle, loddrette streker, mens den øvre gruppen løper ubrutt rundt karet. Umiddelbart under nedre gruppe, på øvre del av buken, løper en vinkelbord bestående av 2 parallelle linjer, helt rundt karet. Fra hver av de nedre vinklene går det 2 parallelle, loddrette streker helt ned til bunnflaten. Hanken er ornert med 6 parallelle, loddrette streker. Høyde ca. 13,5 cm og diameter ved munningen omkring 14 cm. b. Randskår av buket kar, muligens nær gruppen Bøe: l. c. fig. 17, eller gruppen l. c. fig. 8, 9. Bukovergangen er litt skarpere enn på typeeksemplarene, og munningsranden er grovere formet. Denne er ornert med parallelle, kraftige, skrå streker som l. c. fig. 12. c. Randskår av grovt gods med utsvunget, avrundet kantrand. Like under munningsranden er det dekorert med 2 parallelle, vannrette linjer. Funnet på Vestly (gn. 22) Time s. og p. ved etterundersokelse av den gravhaug der funnet St a-dd er gjort. a er funnet sentralt i haugen i restene av et ødelagt gravkammer. b og c er funnet i haugfyllen i haugens sentrum. Utgravd av Odmund Møllerop. 45

22 Bjørn Myhre a-e. 5 grovt tilhugde planker av eik, muligens forhistoriske. I lengdesnitt er alle krumme, slik at smalsidene er bøyde, men bredsidene rette. Formen minner en del om Christensen: Færingen fra Gokstad. Viking 1959, s. 61, fig. 3, type 1. Våre eksemplarer er ikke tildannet i endene. Krumningsgraden varierer litt fra planke til planke, men de er stort sett like av form. Muligens emner til båtstevner. Største mål: a. 1,53 m lang, 19 cm bred, 7 cm tykk b.1,55 m - 18 cm 6cm - c. 1,64 m - 15 cm 7cm - d.1,68 m - 17 cm 8cm _. e. 1,75 m - 19cm 9cm - Funnet på Haug (gn. 31,3) Marvik s., Jelsa p. ved grøftegraving i myr, m sør for husene. Plankene lå ca. 1 m dypt, 4- tett sammen og en 15 m lenger borte. De lå på elvegrus. Over grusen var det myraktig jord, cm tykk, derpå et 65 cm tykt leirlag og så grastorv. Gave fra Sigurd Haug, Marvik i Ryfylke. Innberetning ved Bjørn Myhre i top.ark. 46