Kragerø kommune Langøy

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Langøy GNR. 24, BNR. 11

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø Gardsnavn: Gardsnummer: 24 Bruksnummer: 11 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Langøy Utvikling AS Gangveien 6, 3960 Stathelle Navn på sak: Reguleringsplan for Langøy Saksnummer: 06/3788 Prosjektnummer: Registrering utført: 01-03, Ved: Sigrid Gundersen og Unn Yilmaz Rapport utført: Ved Unn Yilmaz Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: Steinalderlokaliteter , , , , , , , , , , Nyere tids kulturminner i området: Kullmile Fotodokumentasjon: XXX-XXX Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Det ble brukt 10 dagsverk i felt og tre til etterarbeid. Merknader: - 1 -

3 Fig. 1 Lokaliseringen av Langøy og planområdet i Kragerø kommune

4 BAKGRUNN FOR PLANEN: Hensikten med planen er å legge forholdene til rette for bygging av boliger og fritidsboliger på Langøy, samt å få til en fastlandsforbindelse med broer over Hvalsund og Bjelviksund med kjørevei fra Fv. H-210 over Holmen og frem til et område vest for Kreppa i Langgårdssundet. Det regionale kulturminnevernet vurderer området som å ha stort potensial for automatisk fredete kulturminner. Dette ble understøttet av at det foreligger rapport fra Universitetets Oldsaksamling, 1989, om funn av tre steinalderlokaliteter ved Kreppa sørøst på øyen. Registrering ble derfor foretatt for å avklare eventuell konflikt mellom slike kulturminner og reguleringsplanen. Fig. 2 Oversikt over planområdet og de aktuelle utbyggingsområdene med prøvestikk. Numrene refererer til detaljkart hvor de forskjellige lokalitetene blir presentert

5 SAMMENDRAG Det ble tatt til sammen 48 prøvestikk fra seks av områdene som er definert som aktuelle for utbygging (se fig. 2). Av disse var 13 positive, hvorav alle dreier seg om funn fra steinalderen. Resultatet ble til sammen 11 steinalderlokaliteter som alle er automatisk fredete kulturminner. Det ble også registrert en kullmile fra nyere tid. OMRÅDET Planområdet omfatter hele Langøy samt en trasé over Holmen og over på fastlandet. Innenfor planområdet på Langøy er det definert 12 mindre områder som er spesielt aktuelle for utbygging (se fig. 2). Det var disse områdene som ble prioritert i denne forundersøkelsen, og i alt ble det foretatt registreringer i seks av de 12 områdene. STRATEGI OG METODE Da dette kun var en forundersøkelse før den fulle registreringen ble det bestemt å fokusere på å begynne å kartlegge mengde og distribusjon av Langøys steinalderlokaliteter. Steinalderlokaliteter er bare sjeldent synlige på overflaten, så metoden som ble brukt var prøvestikking. Dette går ut på å gjennomsøke terrenget etter egnede steder for bo- og aktivitetsplasser ut fra datidens forhold da havet sto høyere enn i dag. Vi valgte å konsentrere oss om områder som ligger 20 m eller høyere over dagens havnivå. Det ble gravd kvadratiske hull prøvestikk - ned i undergrunnen. I flate målte disse 30x30 40x40 cm. Massen ble såldet for å finne materiale etter redskapsproduksjon. Der det var mulig ble massene vannsåldet, men dette var ikke alltid tilfellet noe som kan ha ført til at materiale har blitt oversett. For at et prøvestikk skal være positivt kreves det at funnmaterialet, oftest flint, er tydelig slått eller tillaget/behandlet av mennesker. Både positive og negative prøvestikk ble målt inn med GPS, lokalitetene til de positive prøvestikkene ble fotografert og alle funnene samlet inn. For å datere boplassene ut fra fortidig havnivå, er strandlinjekurver utarbeidet av Bjørg Stabell (1980) benyttet. UNDERSØKELSEN OMRÅDE 1 (FIG. 5, DETALJKART 1) TERRENGET Terrenget er generelt kupert med enkelte små slette eller skrånende flater omgitt av bergknauser. Vegetasjonen består av gran-, furu- og løvtrær, og varierer mellom glissen, åpen skog og vanskelig gjennomkommelig krattskog. Sørøst i området ligger en beverdam. I vest ligger restene etter en gruve

6 Fig. 3. Typisk skogsvegetasjon i området. Fig. 4. Beverdammen sørøst i området. Fig. 5 Detaljkart 1. Positive prøvestikk 1 3 (merket av i rødt) ligger langs en skrånende flate i nordøst, se fig. 6. Prøvestikk 1 ligger lengst mot sør, og 2 lengst mot nord

7 Fig. 6 Flaten med de to nordligste prøvestikkene, nr 2 og 3, egentlig en forlengelse av flaten med prøvestikk 1. PRESENTASJON AV PRØVESTIKKENE/ LOKALITETENE Positivt prøvestikk Nr. 1 Ligger på en lang, skrånende flate. Her ble det funnet en flintkjerne på ca 10 cm dybde, i overgangen mellom mørk brun jord og rødbrun sand. Høyden over havet er m, noe som tilsier at funnet stammer fra ca 9000 bp (ukal.); det vil si fra Fosnatradisjon i eldre steinalder. Positivt prøvestikk Nr. 2 Både dette og neste prøvestikk ligger lenger nede på fortsettelsen av flaten med prøvestikk 1 (fig. 6). Det kom frem to flintavslag og to bipolare kjerner på mellom cm dybde i torvjord og i de rødbrune grusblanda massene under. Positivt prøvestikk Nr. 3 Her ble det også funnet tre flintavslag på samme dybde og i samme masser som stikket over (fig. 6). Prøvestikk Nr. 2 og 3 er m o.h., som tilsvarer en datering til ca bp (ukal.); altså Tørkopfasen i eldre steinalder. OMRÅDE 2 (FIG. 9, DETALJKART 2) TERRENGET Vestre del av området er småkupert med flere flater innimellom i sør, og skråner så kraftig ned mot sjøen i nord. Østre del av området er svært kupert, og også her skråner terrenget bratt ned mot sjøen. Vegetasjonen er som for område 1, med varierende tetthet av skog men med mer nakne bergknauser

8 PRESENTASJON AV PRØVESTIKKENE/ LOKALITETENE Fig. 7 Positivt prøvestikk Nr. 4. Denne lokaliteten ligger på en åpen flate mellom en skogsvei og en liten bekk. Her ble det funnet ett flintavslag på 10 cm dybde i et rødbrunt sandet jordlag umiddelbart under torvjorda. Høyden over havet er m, tilsvarende ca 9000 bp (ukal.), eller til Fosnatradisjonen i eldre steinalder. Fig. 8 Positivt prøvestikk Nr. 5 ligger nederst i området, på en liten flate over den siste skråningen ned mot vannet. Her har sjøen kommet inn fra begge sider av det lille eidet. Det ble funnet ett flintavslag på mellom cm dybde. Stedet er m o.h., som tilsvarer tidsrommet bp (ukal.), som i hovedsak tilsvarer Nøstvetfasen i eldre steinalder

9 Fig. 9 Detaljkart 2. Positive prøvestikk nr. 4 (i sør) og 5 (i nord) ligger begge på flater like ved en skogsvei. OMRÅDE 3 (FIG. 12, DETALJKART 3) TERRENGET Terrenget i dette området er fremdeles kupert, men med mindre høydevariasjon enn område 2, og med flere åpne flater. Vegetasjonen er lik som for de andre områdene, men skogen er mer glissen og generelt lettere fremkommelig. Her finnes også en større beverdam i nordøstre del av området. PRESENTASJON AV PRØVESTIKKENE/ LOKALITETENE Positivt prøvestikk Nr. 6 Dette ligger ca 5 m vest for den definerte grensen til det aktuelle utbyggingsområdet, men hører utvilsomt til samme lokalitet som prøvestikk 7. Her kom det frem åtte brente og ubrente flintavslag på mellom cm dybde i et rødbrunt sand/gruslag under torvjorda (fig. 10). Positivt prøvestikk Nr. 7 Ligger 10 m nordøst for prøvestikk 6, og akkurat på grensen til utbyggingsområdet. Det ble funnet 5 brente og ubrente flintavslag i samme type lag som for - 8 -

10 prøvestikk 6, på mellom cm dybde (fig. 10). Prøvestikk Nr. 6 og 7 ligger m o.h., noe som tilsier en datering til bp (ukal.), det vil si til Nøstvetfasen. Fig. 10 Prøvestikk 6 og 7 ligger på en relativt lang, åpen flate avgrenset av bergknauser. Langs flaten går en skogsvei. Fig. 11 Prøvestikk 8 ligger på en lang, smal flate som skråner ned til beverdammen, avgrenset av bergknauser. Her har sjøen kommet inn i steinalderen. Positivt prøvestikk Nr. 8 Det ble funnet 2 flintavslag (ett med retusj, kan være en mulig skraper) på mellom cm dybde. Disse lå i overgangen mellom et tynt grått sandlag som kom frem under torven og et tykkere lag med rødbrun sandjord under (fig. 11). Prøvestikk Nr. 8 er 30 m o.h., og kan dateres til ca 6500 bp (ukal.), det vil si Nøstvetfasen. Positivt prøvestikk Nr. 9 Her kom det frem ett flintavslag på ca cm dybde, i overgangen mellom torvjord og massene under som var rødbrun sand. Prøvestikk nr. 9 ligger ca 35 m o.h., hvilket tilsier datering til ca 7500 bp (ukal.), som er overgang mellom Tørkop- og Nøstvetfasen

11 Fig. 12 Detaljkart 3. Positive prøvestikk 6 og 7 ligger rett ved siden av hverandre lengst sør i området. Nr 8 og 9 følger på i den nordre delen, med nr 9 lengst mot nord

12 OMRÅDE 4 (FIG. 16, DETALJKART 4) TERRENGET Terrenget i dette området preges av små og større flater mellom bergknauser i et lett kupert landskap. Den midtre delen av området ligger noe høyere, og skrår ned mot sjøen i vest. Vegetasjonen består fremdeles av mer eller mindre tett bar- og løvskog. PRESENTASJON AV PRØVESTIKKENE/ LOKALITETENE Positivt prøvestikk Nr. 10 Dette ligger på en større, slett flate inne i det som har vært en beskyttet liten bukt i steinalderen (fig. 13 og 14). Det ble funnet tre flintavslag (ett med retusj). Funnene lå på mellom cm dybde, i overgangen mellom torvjord og et grusblandet rødbrunt sandlag, samt 10 cm ned i dette laget. Fig. 13 Flaten med prøvestikk 10. Fig. 14 Prøvestikk 10 til høyre og 11 til venstre. Positivt prøvestikk Nr. 11 Ligger på en liknende flate som prøvestikk 10, men denne flaten er noe smalere og ligger litt høyere i terrenget (den røde firkanten øverst og til venstre i fig. 14). Illustrasjonen av høydeforskjellene i terrenget i fig. 14 viser hvor den høyere vannstanden førte til dannelsen av en liten bukt i steinalderen. Her ble det funnet ett flintavslag på mellom cm dybde. Prøvestikk Nr. 10 og 11 er m o.h., og kan dateres til ca bp (ukal.), det vil si til Nøstvetfasen/overgang til Kjeøyfasen

13 Fig. 15 Positivt prøvestikk Nr. 12 Denne lokaliteten viste seg å ligge under en kullmile anlagt i nyere tid (se under, samt fig 16). Under torven lå et tykt lag kullholdig masse som i et skarpt skille gikk over i lysbrun sand ca 30 cm fra overflaten. Omtrent i dette skillet kom det frem et flintavslag, men fuktige masser og ingen tilgang på vann til solding gjør at flere funn lett kan ha blitt oversett. Prøvestikk Nr. 12 ligger m o.h., som tilsvarer ca bp (ukal.), som er i Nøstvetfasen. Positivt prøvestikk Nr. 13 Ligger lenger sør og litt høyere opp på fortsettelsen av den lange, smale flaten til prøvestikk 12 (fig. 16). Det kom frem ett flintavslag på mellom cm dybde i toppen av et mørkt gråbrunt sandblandet lag like under torvjorda. Prøvestikk Nr. 13 ligger m o.h., det vil si at det kan dateres til ca bp (ukal.), som er i Tørkopfasen

14 Fig. 16 Detaljkart 4. Positive prøvestikk Nr 10 og 11 ligger sør i området, nr. 12 ligger lengst mot nord på den lange smale flaten over skrenten ned til sjøen i vest

15 TIDLIGERE REGISTRERTE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble i 1989 utført registreringer på østspissen av Langøy (Rapport v/ Ove Olstad fra da Universitetets Oldsakssamling) i forbindelse med plan for masseuttak. I alt tre steinalderlokaliteter ble funnet ved prøvestikking. To av disse lokalitetene ligger i området Garpevika, mens den siste ligger ved Kreppetangen. Ut fra høyden over havet og funnene (slipt flint og skifer) ble lokalitetene datert til yngre steinalder. NYERE TIDS KULTURMINNER Det ble, som beskrevet under prøvestikk 12 (s. 10), registrert en kullmile som har vært anlagt over en av steinalderlokalitetene i nyere tid. Denne vises som en rund, opphøyd flate i terrenget og hadde en diameter på omtrent 8 meter. Både massen i selve kullmilen og på yttersiden var svært mørk og kullholdig. I profilen til prøvestikk 12 som ble gravd ned i kullmilen, vistes det et skarpt skille mellom den mørke kullholdige massen og et lysbrunt jordlag ca 30 cm under overflaten. KONKLUSJON I november 2006 ble det registrert til sammen 11 forskjellige steinalderlokaliteter som alle er automatisk fredete kulturminner. I tillegg er det kjent 3 steinalderlokaliteter fra tidligere, sørøst på øyen. Da feltarbeidet i 2006 kun var en forundersøkelse ble det imidlertid ikke tid til å avgrense lokalitetene, kun identifisere dem, så utstrekning og omfang av hver lokalitet er fremdeles uviss. Det var heller ikke mulig å gå gjennom alle områdene avmerket som aktuelle for utbygging, ei heller å gjøre en fullstendig registrering i de områdene som nå ble undersøkt. Det er derfor mulig at det ligger flere uregistrerte lokaliteter, både fra steinalder og seinere forhistorie innenfor de aktuelle utbyggingsområdene. Det vil kreve bruk av andre metoder som en systematisk overflateregistrering og sjakting for en fullverdig undersøkelse av områdene i forhold til kulturminner fra bronse-, jern- og middelalder. Områdene hvor det ble gjort funn virker for øvrig lite forstyrret av moderne inngrep, hvilket indikerer at også lokalitetene stort sett vil være intakte. SKIEN Unn Yilmaz / Sigrid M. Gundersen Feltleder / Saksbehandler Litteratur Olstad, Ove 1980: Rapport fra registrering på Langøy, Oppbevares ved Kulturhistorisk museum, Oslo. Stabell, Bjørg 1980: Holocene shorelevel displacement in Telemark, southern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 60, Oslo

16 Vedlegg: Funnliste (v/ Sigrid Gundersen) FUNN FRA LANGØY, NOVEMBER Forkortelser : B = brent, F = frostsprengt, K = kortex Prøvestikk Type Antall Råstoff B F K Merknader PS 1 kjerne 1 flint 1 Slått fra flere forskjellige retninger. PS 2 flekkelignende avslag 1 flint Max bredde 9 mm tilnærmet mikroflekke. bipolar kjerne 1 flint bipolar kjerne 1 flint 1 bit 1 flint 1 PS 3 biter 3 flint av dem kan pusles sammen. PS 4 biter 2 flint 2 PS 5 avslag 1 flint PS 6 avslag 2 flint 1 1 biter 6 flint 3 5 PS 7 avslag 3 flint biter 2 flint 2 1 PS 8 avslag med retusj 1 flint Mulig liten skraper. PS 9 biter 2 flint 1 PS 10 avslag med retusj 1 flint Retusj langs begge sidekantene. avslag 1 flint 1 Egentlig ett avslag, men knukket i to deler. PS 11 bit 1 flint 1 1 PS 12 avslag 1 flint 1 PS 13 bit 1 flint Liten og stygg, men ser ut til å være slått