ARKEOLOGISK REGISTRERING, LYNGDAL KIRKE

Transkript

1 NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING, LYNGDAL KIRKE LYNGDAL KOMMUNE Lyngdal kirke, gnr. 162 Rapport ved Torbjørn Preus Schou

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Lyngdal Gårdsnavn: Lyngdal kirketun Gårdsnummer: 162 Bruksnummer: 1 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Torbjørn Preus Schou Rapport utført: Ved Torbjørn Preus Schou Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader:

3 Bakgrunn for undersøkelsen Bakgrunn for arkeologisk registrering etter automatiske fredede kulturminner er søknad om utbygging av kirkebygg, samt omlegging av fylkesveien i denne sammenheng (se figur 1). Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede kulturminner. Registreringen ble foretatt av Torbjørn Preus Schou i perioden Natur- og kulturmiljø Naturmiljø: Lyngdal kirke ligger like nord for Lyngdal sentrum på en elveslette øst for Lygna eller Lyngdalselva, der denne gjør en S-sving. Like øst for kirkegården går en ganske bratt voll, trolig dannet av elveprosesser, opp på et flatt platå. Området ligger ikke langt fra havet et par kilometer ned elva. I et større perspektiv ligger denne dalen mellom ganske bratte åser med furu og blandingsløvskog. det undersøkte jordet går en voll ned til et lavereliggende, mer ujevnt område som i dag har en kyllingfarm, men som trolig tidligere var et myrområde i kanten av elva. Langs elva er det også en del klassisk elvevegetasjon, med mindre løvtrær og kratt. Figur 1: Bildet til venstre viser den planlagte utbyggingen med omlegging av vei, samt omriss av det undersøkte området. Til høyre ses et flyfoto av det aktuelle området med omriss av det undersøkte område og kirke. Som vist ble det påtruffet 3 kokegroper oppe i venstre hjørne i sammenheng med bygging av grusvei, mens det mht parkeringsplassen i øverste bildekant ikke ble funnet kulturminner ved sjakting. Kulturmiljø: Lyngdal er rik på forhistoriske funn og fornminner, og Lyngdal kirke ligger i sentrum av dette kulturlandskapet. Pga dets plassering mht kommunikasjon og ressurser (landbruk) har det trolig vært sentralområde i tusenvis av år. Umiddelbart ovenfor kirkegården ligger et gravfelt med flere restaurerte gravhauger hvor meget rikt utstyrte graver

4 er påvist. Den tilgrensende gården Bringsjord på andre sida av elva oppviser et spesielt rikt kulturmiljø og store gravfelt med rike graver, bl.a. et vakkert, blått glassbeger fra vikingtiden, og likeledes men i noe mindre grad med gården Rom like nord for kirka. Det er m.a.o. snakk om ett av Agders fire-fem viktigste sentralområder i jernalderen. En middelalderkirke har også ligget like sør for det nåværende kirkebygget frem til 18xx, da den nye kirka ble bygget. Problemstilling og metode Undersøkelsen ble utført ved maskinell sjakting på jordet som berøres av utbyggingsplanene, på andre siden av fylkesveien for kirka (se figur 1). Dette for å påvise bl.a. eventuelle bosetningsspor, som etter bygninger eller kokegroper. Det ble også foretatt forundersøkelser i arkiv og kulturminnedatabasen Askeladden. Resultater av registreringen Sjaktene Det ble åpnet 3 sjakter i området som skulle undersøkes. Sjakt A lå langs riksveien, mens sjakt B og C lå etter hverandre parallelt med sjakt A, ca. 10 m vestenfor denne. Det ble påvist automatisk fredede kulturminner i alle de tre sjaktene. De vil kort beskrives under, og deres mål er oppført i tabellen under, se innmålingskart (appendiks C) for detaljer: Sjakt Bredde Lengde Resultat A 4 m 165 m Positiv B 3 m 83 m Positiv C 3 m 72 m Positiv Sjakt A: Denne var den lengste og bredeste sjakten. Hovedsakelig befant strukturene her seg i to hovedområder de nordligste 40 meterne, og fra midten og ca. 85 m sør til enden. Det var altså et ganske langt strekk nord for midten hvor det ikke ble påtruffet noen strukturer overhodet. Dersom det ble funnet strukturer som strakk seg under profilveggen, ble sjakten utvidet i bredden lokalt. Undergrunnen bestod av brunoransje sandgrus med mye små stein, og den befant seg stort sett cm under overflaten, men nesten helt i sørenden (ved S22 ca. 14 m fra sørlige sjaktkant) sank undergrunnen relativt brått ned i et søkk (se fig. 2) som tydelig en gang hadde inneholdt våt bunn da det var gjennomgående leireaktig bunn her.

5 Figur 2: Søkket i sjakt A (t.v.) med S22 og 23 i venstre del av bilde, og søkket sett fra sørenden av sjakta (t.h.), med deler av kokegropfelt i høyre bildekant. Det brune steinete laget kalt nivå 3 kan sees der rundt S Midt i sjakta lå bunnen ca. 140 cm under overflaten, mens kantene lå litt høyere (ca. 120 cm under). I den sørlige delen av søkket, og i sjaktens østre kant ble et helt sterilt leirefelt av lys grå leire påtruffet. Undergrunnen hevet seg brått igjen etter ca. 6 m til et nivå på rundt 60 cm til enden. I området rundt og i søkket kunne man skille ut et kulturlag (nivå 3) som befant seg over undergrunnen. Strukturene S22 og S23 ble påtruffet i dette nivået, som muligens representerer en delvis gjenfylling av det trolig myrete søkket. Nederste del av sjakt A oppviste fire kokegroper (S24-27) som lå svært nær hverandre (hver lille utvidelse traff en ny kokegrop), og trolig er en del av et kokegropfelt (fig. 2 t.h.). Sjakt B: Sjakten ble påbegynt like langt nord som sjakt A og 10 meter vestenfor. Den ble smalnet til 3 m av tidsmessige grunner. Undergrunnen var lik sjakt A de første meterne, samt også visse felt med jevne mellomrom, men det var også jevnlig større felt av alternerende gråhvit eller gråsvart fin sand, som om det var bølgende undergrunn hvor de litt lavere områdene hadde blitt fylt med denne sanden. Flere plasser i den nordlige delen var det flekker etter naturlige prosesser (som S52-53), trolig stein eller trær. Et sonderingshull med gravemaskinen i et av disse feltene, påviste at den brunoransje sandgrusen lå under. Det ble tegnet en profiltegning av profilveggen ved denne sonderingen (fig. 3 - appendiks D).

6 Figur 3: Det ble laget en profiltegning i ved et sonderingshull i sjakt B (t.v.) pga at undergrunnen skrånet jevnt nedover og bedre kontroll over stratigrafien ble nødvendig. Som bildet viser lå det stedvis et hvitt og mørkegrått sandlag like over undergrunnen. overflaten ned til den lyse sanden er det omtrent 1 m. Bildet til høyre viser profilen av den snittede kokegropen S51 som lå midt i sjakt B. Undergrunnen lå dypere og dypere jo lengre sør i sjakten man kom, og omtrent fra sonderingen er det muligens snakk om et kulturlag over undergrunnen (se sjakt C), som på daværende tidspunkt ikke ble identifisert. Dybden til undergrunnen sank fra ca. 35 cm helt i nord, til 120 cm helt i sørenden. Det ble da for vanskelig å fortsette og sjakt C ble åpnet i samme lengderetning et titalls meter sør for sjakt B. Det ble funnet kun 2 strukturer i sjakt B, en kokegrop midt i sjakta (S51 fig. 3), og noe som ble tolket som et slags anlegg av stokker, samt ardspor nær sørenden (S50 fig.7). Den sistnevnte strukturen lå i en dybde av 90 cm under overflaten (se strukturbeskrivelse under). Sjakt C: Denne sjakten ble åpnet rundt 50 m sør for sørenden av sjakt B, som en forlengelse av denne. Sjakten var der på langt nær så dyp som sjakt B var i sørenden, men undergrunnen, som for øvrig var lik som i sjakt A og lå ca. 70 cm under overflaten, hellet slakt mot vest. Det ble imidlertid raskt klart at det var snakk om flere kulturlag i dette området. Gjennomgående ca cm under overflaten lå et lag (kalt nivå 2) av mørk brungrå jord med en del stein, hvor det ble funnet både strukturer og gjenstander. Flesteparten av disse gjenstandene lå i den sørligste femtedelen av sjakta, hvorpå dette området ble kalt kulturlagområdet (se fig. 8). Det er uvisst om disse stammer fra selve bosetningen eller er avfall for gjødsling, men det lå en del spredte mindre rullestein i grensen mellom dette området og resten av sjakta. Det var imidlertid minst 20 m til nærmeste struktur i denne sjakta, selv om sjakta bare var 3 m bred (og strukturene dermed kan ligge like innenfor profilveggen). Strukturene som i utgangspunktet ble funnet i dette laget var kokegroper og evt. ildsteder (S28-31 og S48-49 se fig. 3). Sjakt C ble utvidet langs nivå 2 nordover mot sjakt B inntil de skilte ca. 20 m. Det ble ikke funnet noen strukturer, og den nordligste delen (nord for S31) ble dermed fulgt langs undergrunnen. Det ble umiddelbart påtruffet strukturer bygd opp av stein som stod opp av undergrunnen, samt to kokegroper (S34 og S37, sistnevnte halv, ikke utvidet for hele) (se fig. 3). Disse er tolket som steinsatte trolig tilhørende nivå 2, men ikke mulig å se langs dettes overflate.

7 Figur 3: S28-30 (t.v.) ble funnet i det som kalles nivå 2 i sjakt C. Disse tolkes som kokegroper eller ildsteder. Lenger nord i samme sjakt ble det påtruffet flere steinsatte (t.h.) som trolig også tilhører dette laget, men ikke var synlig i overflaten. Disse ble synlige som inverterte da undergrunnen ble fulgt. Nivå 2 og den vestskrånende undergrunnen kan skimtes på bildene. Det er dermed sannsynlig at det befinner seg flere strukturer i den sørlige halvdelen av sjakt C som ikke ble gravd til undergrunnen. Det ble funnet flere større steinsatte i denne delen, samt flere mindre. Noen av disse kan synes å være stolperader og det dreier seg nok om et større hus. Lengst nord i sjakt C ble bunnen av to små stolper påtruffet. Strukturer Det ble påvist 49 strukturer i de tre sjaktene beskrevet over, samt 4 som ble avskrevet ved nærmere undersøkelse. Alle er beskrevet og tolket i strukturlisten (appendiks A), og vil her beskrives mer som helhet. Av de 49 strukturene ble 26 tolket som eller rester derav (se figur 4), 20 tolket som kokegroper eller ildsteder (se figur 5), 1 som grop av annen funksjon, og 2 (S22 og S50) ble tolket som andre kulturanlegg. Helheten gir inntrykk av et område som har vært bosatt og benyttet til diverse aktiviteter. Det fantes imidlertid deler av det registerte området som var helt tomme (som fjerdedelen av sjakt A nord for S12 og nordlige halvdel av sjakt B). Det ble tatt 14 C-prøver av et representativt utvalg av strukturene, og deres VP-numre kan finnes i strukturlisten. Strukturene S1-6, øverst i sjakt A, representerer sannsynligvis restene etter tre stolpepar fra et hus. Det samme gjelder de større steinsatte ene øverst i sjakt C (S32, S45 og S39-43 fig. 3-4). De øvrige ene i sistnevnte område kan stamme fra trekk i samme bygning, evt. tidligere eller seinere bygg. Ettersom det snittede et (S39) gikk dypt i undergrunnen har dette bygget trolig vært relativt solid. Huset øverst i sjakt A har nok vært noe mindre. Stolpehullene ellers i registreringen (S8-9, S15 m.fl. se fig. 4) er det

8 vanskelig å knytte direkte til bygg, men S21 var relativt dyp (i forhold til andre enkeltstående ) og har muligens tilhørt et bygg i sammenheng med S22 pga. den romlige nærheten. Noen av de mer isolerte ene er for øvrig bare bunnrester av mindre slike. Figur 4: Tre typer fra registreringen. Til venstre sees S8 med F2 stående som skoning. Denne typen var gjennomgående blant helt nord i sjakt A. I midten vises S15 (m. syllstein) og det lille S17. Fyllets farge var karakteristisk for i sørdelen av sjakt A, men dybden varierte (S15 grunn, S21 dyp). Til høyre vises fire av ene i sjakt C (S42-45 fra venstre mot høyre). Dette var forskjellige størrelser, men de største som ble påvist var rundt 35 cm dype, steinsatte og representerer trolig takbærende stolper. Av kokegropene/ildstedene er de fleste trolig det første, men det ble i tilfeller ikke påvist noe skjørbrent stein, og dermed kan ildsteder være en mer aktuell tolkning. Dette gjelder særlig S23, men også noen av strukturene som ble påvist i nivå 2 (S28-31 fig. 3). Ellers var kokegropene ganske klare med skjørbrente stein og den gjenkjennelige ringen av kull langs kanten. Kokegropenes diametre grupperte seg rundt 100+ cm og 50 cm, med få eksempler på mellomliggende størrelser. Alle kokegroper var sirkulære i form, men gropa S34 (fig. 5) var oval, en del større (140 cm lang), manglet kull i overflaten og var tydeligvis hardere brent enn de øvrige. Denne hadde sannsynligvis en annen funksjon enn kokegropene. Med forbehold om at en registrering ikke gir et komplett bilde, kan det sies at noen av kokegropene trolig representerte deler av kokegropfelt. Dette gjelder spesielt der tre eller flere ligger særlig tett, som mht S28-30 (+ muligens S48 og S31) og S24-27 (hvor hver lille utvidelse for å finne den hele strukturen påviste en ny kokegrop se fig. 5). Ellers fantes det flere som så ut til å ligge helt eller nesten isolert, som for eksempel S12-14.

9 Figur 5: Flere av kokegropene som ble funnet under registreringen så ut til å være deler av kokegropfelt, som S24-27 trolig var (t.v.). Første kokegrop (S24 nærmest i bildet) ble oppdaget i kanten av sjakta, og for hver lille utvidelse ble en ny grop funnet. Strukturen S34 (t.h.) så derimot ut til å være av en annen art. Den hadde et kullag i bunnen, men var mye hardere brent enn en vanlig kokegrop merk den røde sanden i kanten. To av strukturene krever mer detaljert beskrivelse. Den ene er S22 (fig. 6), oval struktur som i utgangspunktet kunne minne om en grop lik S34, men som ved nærmere undersøkelse viste seg å inneholde rester av leire så hardt brent at det ble glasert (F3). Strukturen innehold ellers mye skjørbrent stein, enkelte brent til grus, samt en del kull langs kanten og ned i strukturen. Sanden langs nordre kan var brent rød. Den lå i kanten av søkket omtalt i sammenheng med sjakt A, og som der nevnt i et lag som så ut til å være en fylling av dette søkket (kalt nivå 3 ettersom det ikke hadde samme karakter som nivå 2 i sjakt C S23 lå også her, like nedenfor S22). I tillegg til biter av glasert leire ble det også funnet 3 keramikkskår i strukturen (fig. 9). Den tolkes, pga den høye varmen som har vært involvert og den glaserte leiren, som en ovn i forbindelse med enten jernbearbeiding eller keramikkproduksjon. Dens nærhet til vann er i begge tilfeller viktige, og søkket kan ha vært en slik kilde. Ettersom bare 3 skår ble funnet er jernarbeide kanskje mer sannsynlig, og da trolig som esse (pga mangel på slagg). Lommer av steril leire i søkket kan også være tilknyttet prosesser som fant sted i sammenheng med S22. Den andre strukturen som krever spesialbeskrivelse er det noe diffuse anlegget S50 (se fig. 7). Det ble påtruffet i den gråhvite og gråsvarte sanden som lå like over undergrunnen (se sjaktbeskrivelse over) og kan sies å

10 bestå av to deler. Den østre halvdelen bestod av ardspor i den hvite sanden, mens den vestre delen bestod av rester av en brent stokk (ca. 1 m lang, 14 C-prøve VP19) og visse Figur 6: Strukturen S22, som trolig kan brunsvarte, rette trekk som tolkes som avtrykk etter horiknyttes til arbeider med jern eller kera- sontalt liggende stokker eller veggriller, samt en grop av mikk, pga den høye temperaturen som brun sandjord som lå helt nær profilveggen innenfor den indikeres av glasert leire i overflaten. brente stokken. De klareste av de brunsvarte avtrykkene Figur 7: S50 i sjakt B, trolig avtrykk og rester etter anlagte stokker av en eller annen art. Avtrykkene er forsøkt fremhevet med rød stiplet linje, mens mulige avtrykk har fiolett farge. De brente trerestene er merket med brun prikkete linje, og gropa i midten med grønn prikkete linje. Det blå punktet er funnsted for F5. Det ene nordgående avtrykket ble snittet (t.h.) og viste seg å ha en grunn, rektangulær profil, muligens en veggrille. kan skilles i østgående (Ø) og nordgående (N) del. Ø-delen kom nærmest vinkelrett ut fra vestre profilvegg og svingte etter rundt 1 m nordover (N-delen) med retning rundt 100º i forhold til Ø-delen. N-delen ble snittet og vist ha et grunt, rektangulært snitt (fig. 7 t.h.). Ved planrensing av Ø-delen ble det funnet 3 keramikkskår, bl.a. et relativt stort randskår. Det er uvisst nøyaktig hva dette anlegget representerer, men sannsynligvis har det ligget anlagte stokker av noe slag her. Gropa med brun sandjord innenfor det området stokken og avtrykkene avgrenser inviterer til en tolkning tilknyttet et gravanlegg, men keramikkskårene kan indikere at det er restene etter et hus (veggriller). Skårene i seg selv og dybden strukturen ble påtruffet i (minst 90 cm under overflaten), tyder i alle tilfeller på at strukturen er av forhistorisk art.

11 Figur 8: Det omtalte kulturlagområdet (t.v.), hvor flesteparten av funnene stammer fra (merk alle de små flaggene), bl.a. mange keramikkskår. Bildet til høyre viser en del av de største skårene under F10 in situ. Gjenstandsfunn Det ble funnet en god del objekter som grupperes inn under 35 funnummer (se funnlista i appendiks B). Flesteparten er funnet utenom strukturer, men bare noen er rene løsfunn, dvs. med uviss lagtilhørighet. Det ble også funnet spesielt mange objekter helt sør i sjakt C, øverst i nivå 2 i området som kalles kulturlagområdet (se sjaktbeskrivelse). Det er kategorisert 7 rene løsfunn, hvorav tre av disse er flintfragmenter (F1, F23 og F35). Det ene fragmentet (F23 fig. 9) er en liten skraper, men ellers kan det dreie seg om geologiske depositum. To løsfunn er jerngjenstander (F6-7) som kan være av nyere karakter, men F7 ble funnet i overflaten av nivå 2 i sjakt C og kan stamme fra dette. Et randskår, trolig av keramikk, men kan minne om tegl (F27), ble funnet ved S50, men i østre profilvegg nesten helt i overflaten, og kan dermed være moderne avfall. En knudrete slaggklump (F8 - ca. 30 mm i diameter) var også et løsfunn, men den ble funnet i overflaten av nivå 2 i sjakt C og er sannsynligvis forhistorisk.

12 Figur 9: Bildet til venstre viser F23, den lille skraperen (17x13 mm) som var et av løsfunnene fra registreringen. Skrape-enden er på høyre side av redskapet. F2 (t.h.), slipe- eller brynestein, ble funnet som skoningsstein i S8,. Til høyre på gjenstanden kan slipefurene skimtes, og det var flere av dem rundt hele steinen. Seks funnummer stammer fra objekter funnet i sikker strukturkontekst. F2 ble funnet i et S8 og tolkes som et bryne eller slipestein av sandstein (fig. 9), og har flere rette furer etter denne aktiviteten. Den er rundt 120 mm lang og går fra en tykk, massiv ende til en tynn, flat ende i en økseform. Den stod vertikalt da den ble funnet og har pga formen trolig fungert som støtte eller skoning. S22, den hardt brente essa eller lignende, ble det som nevnt funnet flere biter glasert leire (F3) og tre keramikkskår (F29). Skårene har en rød og en svart side og er relativt små (største er ca 20x18x7 mm). Også nevnt er de tre keramikkskårene (F5) funnet ved rensing i det ene avtrykket i S50. En av disse er et ganske fint randskår av en viss størrelse, og alle ser ut til å komme fra samme type kar. Et svakt buet, grått kermikkskår (F33) ble også funnet ved rensing av S49, kokegrop, i sjakt C. Denne strukturen ligger som nevnt i nivå 2. Til sist kan det nevnes at det ble funnet en billevinge (F30) i ildstedet/kokegropen S13 midt i sjakt A, men denne har vel trolig kommet dit på egen Figur 10: Gjenstander funnet i overflaten av S22, strukturen som trolig har vært tilknyttet keramikk- eller jernarbeider. Til venstre sees de tre små keramikkfragmentene og til høyre bitene med hardt brent leire, sannsynligvis rester av et overbygg. Glaseringen kan skimtes på de mørke delene av de to bitene lengst til høyre. Hånd. Resten av gjenstandsfunnene stammer fra kulturlagområdet sør i sjakt C, som i deler ble omstendelig renset og soldet. Herfra stammer en god del keramikk, mange fra samme plass (F10 representerer deler av en ødelagt krukke med minst 30 små og store skår se fig. 11), to kleberfragmenter (F16 og 19 fig. 11), flere ansamlinger små brente beinfragmenter

13 (F18, 20 og 26), bark (F14), slagg (F32), jernfragment (F15) og glasert leire (F13, mulig også F36). Funnstedet for de fleste av disse er direkte avmerket på kart (appendiks C) eller kan finnes her gjennom beskrivelse under Omstendigheter i funnlista. Løsfunn og funn fra strukturer er generelt sett ikke avmerket på kartene. Figur 11: Funn fra det omtalte kulturlagområdet. Det ble funnet mye keramikk (t.h.), men også to små kleberfragmenter (t.v.). Keramikkskårene ser ut til å stamme fra to kar (mørke og lyse fragment), mens det er uvisst hvilken type gjenstander kleberen representerer. Konklusjon Det ble registrert flere automatisk fredede kulturminner spredt over hele planområdet. Kristiansand Torbjørn Preus Schou

14 Appendiks A strukturliste Snr. Beskrivelse Størr./Dybde VPnr. Tolkning 1 Rund struktur av mørk grå sandjord med 28 / 9 cm 1 Stolpehull en del små kullbiter. Lysere sand i kanten. 2 Rund struktur av gråbrun sandjord med 28 cm - Stolpehull noen små kullbiter. Lysere sand i kanten. 3 Rund struktur av grå sandjord. Ganske 20 cm - Stolpehull vag i undergrunnen. 4 Rund struktur av mørk grå sandjord med 28 cm - Stolpehull en del små kullbiter. Lysere sand i kanten. 5 Rund struktur av grå sandjord. Ganske 23 cm - Stolpehull vag i undergrunnen. 6 Rund struktur av gråbrun sandjord med 30 / 9 cm 2 Stolpehull litt kullbiter. Lysere sand i kanten. 7 Rund struktur. Ring av kull langs 100 / 15 cm 3 Kokegrop ytterkanten, mer brungrå sandjord i midtre deler. Mye skjørbrent stein. 8 Rund struktur av mørk grå sandjord med 28 / 10 cm 4 Stolpehull en del små kullbiter og små stein. Den ene steinen var et økseformet bryne av sandstein (F2) satt ned som kile. 9 Rund struktur av mørk grå sandjord med 28 / 9 cm 5 Stolpehull en del små kullbiter og små stein. 10 Vag liten flekk. Avskrevet Rund struktur. Ring av kull langs 90 cm - Kokegrop ytterkanten, mer brungrå sandjord i midtre deler. Mye skjørbrent stein. 12 Rund struktur. Ring av kull langs 95 cm - Kokegrop ytterkanten, mer brungrå sandjord i midtre deler. Mye skjørbrent stein. 13 Rund struktur av sand og grus med mye kull, men uten skjørbrente stein. 70 / 10 cm 6 Ildsted eller kokegrop 14 Rund struktur. Ring av kull langs 85 cm 22 Kokegrop ytterkanten, mer brungrå sandjord i midtre deler. Mye skjørbrent stein. 15 Liten rund struktur av mørk grå sandjord. Trolig bunnen av et mindre. 15 cm - Bunn av mindre 16 Liten rund struktur av mørk grå sandjord. Trolig bunnen av et mindre. 15x10 cm - Bunn av mindre 17 Oval-avlang struktur av mørk grå masse med mye kull. En relativt stor flat, men ganske tykk stein ligger i midten, og tar opp mesteparten av dybden i profil. Trolig bunn av med syllstein. 50x35 / 10 cm 7 Bunn av 18 Rund struktur. Ring av kull langs ytterkanten, mer brungrå sandjord i midtre deler. Mye skjørbrent stein. 55 cm 17 Mindre kokegrop

15 19 Flekk av udefinerbar form, som viste seg å være formet av en naturlig prosess. Avskrevet 20 Rund struktur. Ring av kull langs ytterkanten, mer brungrå sandjord i midtre deler. Mye skjørbrent stein. 21 Rund struktur av gråsvart sand med noe lysere sand i kanten. Går dypt i undergrunnen og skrår i profil noe mot vest. 22 Oval struktur med mye hardt skjørbrent stein og kull langs kanten og delvis i midtre deler. Mørk brungrå sandjord ellers i midten. Sanden langs kanten er rød, dvs. utsatt for høy varme. Det ble funnet flere glaserte leirebiter og tre keramikkskår i strukturen. 23 Rund struktur av mørkebrun jord, med mye kull langs kanten og i midten. En del ubrent stein finnes også i strukturen, trolig fra laget den befinner seg i. 24 Rund struktur. Mørk grå sandjord i midterste deler, men ellers mye kull og skjørbrent stein. 25 Rund struktur. Mørk grå sandjord i midterste deler, men ellers mye kull og skjørbrent stein. 26 Rund struktur. Mørk grå sandjord i midterste deler, men ellers mye kull og skjørbrent stein. 27 Rund struktur. Mørk grå sandjord i midterste deler, men ellers mye kull og skjørbrent stein. 28 Rund struktur av kullfarget jord og trekull, med noe mørkebrun jord i midten, og noen skjørbrente stein. Ligger i 29 Rund struktur av kullfarget jord og trekull, med noe mørkebrun jord i midten, og noen skjørbrente stein. Ligger i 30 Rund struktur av kullfarget jord og trekull, med noe mørkebrun jord i midten, og noen skjørbrente stein. Ligger i 31 Rund struktur av kullfarget jord og trekull, med noe mørkebrun jord i midten, og noen skjørbrente stein. Ligger i 32 Rund struktur av mørk grå sandjord, med spredte kullbiter og en god del stein, bl.a cm 21 Kokegrop 24x19 / 31 cm 16 Stolpehull 125x115 cm 15 Esse 50 cm 14 Ildsted 100 cm 13 Kokegrop 100 / 20 cm 12 Kokegrop 100 cm 11 Kokegrop 95 cm - Kokegrop 60 cm - Ildsted eller kokegrop 50 cm - Ildsted eller kokegrop 40 cm - Ildsted eller kokegrop 50 cm 8 Ildsted eller kokegrop 40 cm 24 Steinsatt

16 som steinsetning. Basert på steinenes oppbygning tilhører muligens strukturen 33 Rund struktur av mørk grå sandjord, med spredte kullbiter og noe stein, bl.a. som steinsetning. Som S32, men noe mindre. 34 Oval struktur av grå og gråbrun sandjord med mye små stein og noen kullområder, men ikke skjørbrente stein. Lysere sand mot sørøstre kant og kraftig brent sand langs sør-sørøstre kant. Kullag i bunn. 35 Rund struktur av mørk grå sandjord, med spredte kullbiter og noe stein, bl.a. som steinsetning. Som S32, men noe mindre. 36 Rund struktur av mørk grå sandjord, med spredte kullbiter og litt stein. Som S33-35, men litt mindre, og ikke steinsatt. 37 Struktur bare delvis avdekket, med litt over halve igjen under profilveggen, men trolig rund struktur av mørk grå sandjord med mye kull langs kanten. 38 Rund struktur av mørk grå sandjord, med spredte kullbiter og noe stein, bl.a. som steinsetning. Lik S Rund struktur av mørk grå sandjord, med spredte kullbiter og en god del stein, bl.a. som steinsetning. Basert på steinenes oppbygning tilhører muligens strukturen 40 Rund struktur av mørk grå sandjord, med spredte kullbiter og en god del stein, bl.a. som steinsetning. Basert på steinenes oppbygning tilhører muligens strukturen 41 Rund struktur av mørk grå sandjord, med spredte kullbiter og en god del stein, bl.a. som steinsetning. Basert på steinenes oppbygning tilhører muligens strukturen 42 Rund struktur av mørk grå sandjord, med spredte kullbiter og en god del stein, bl.a. som steinsetning. Basert på steinenes oppbygning tilhører muligens strukturen 43 Rund struktur av mørk grå sandjord, med spredte kullbiter og en god del stein, bl.a. som steinsetning. Basert på steinenes oppbygning tilhører muligens strukturen 30 cm - Mindre, steinsatt 140x120/16cm 23 Grop for prosess utsatt for sterk varme, muligens kokegrop 30 cm - Mindre, steinsatt 22 cm - Mindre ca. 60 cm - Kokegrop eller ildsted 30 cm - Mindre steinsatt 40 / 35 cm 9 Steinsatt 40 cm - Steinsatt 40 cm - Steinsatt 40 cm - Steinsatt 40 cm - Steinsatt

17 44 Rund struktur av mørk grå sandjord, med spredte kullbiter og noen få stein som steinsetning. Som S39-43, men noe mindre. 45 Rund struktur av mørk grå sandjord, med spredte kullbiter og en god del stein, bl.a. som steinsetning. Basert på steinenes oppbygning tilhører muligens strukturen 46 Liten rund struktur av gråsvart sandjord. Trolig bunnen av et mindre. Strukturen er delvis ødelagt eller utpløyd. 47 Liten rund struktur av gråsvart sandjord. Trolig bunnen av et mindre. 48 Delvis delagt struktur lik S Trolig skadet av gravemaskinen. 49 Rund struktur av mørk brun sandjord med kullområde langs kanten. En del mindre stein fra laget rundt. Ligger i kulturlaget over undergrunnen (nivå 2). Et keramikkskår ble funnet i strukturen (F33). 50 Kompleks felt/anlegg i undergrunnen: Et sandfelt ved vestre profilvegg med grop av brun sandjord med rester etter en brent stokk over, et hvitt sandfelt med ardspor langs østre profilvegg, samt et felt av mørk grå sandjord mellom disse som ligner avtrykk etter stokker som har ligget nesten vinkelrett på hverandre ut fra vestre profilvegg og mot nord. Tre keramikkskår (F5), bl.a. et randskår, ble funnet i det ene stokkavtrykket. 51 Rund struktur med lys gråbrun sand i sørlige halvdel og mørk brun sandjord i nordlige del, samt kullområde langs kanten. Skjørbrent stein og et tykt trekullag ble påtruffet i bunn. 52 Brun flekk av ujevn form i plan og profil, naturlig fenomen Avskrevet. 53 Brun flekk av ujevn form i plan og profil, naturlig fenomen Avskrevet. *se kart i appendiks C for distribusjon av strukturene 30 cm - Mindre, steinsatt 40 cm - Steinsatt ca. 13 cm - Bunn av mindre 20x17 / 7 cm 10 Bunn av mindre - - Ildsted eller kokegrop 105 cm 25 Kokegrop ca cm langt og dekker hele sjaktbredden på ca. 300 cm. Hele feltet ligger i undergrunnen ca. 90 cm under overflaten Anlagte stokker, muligens veggriller. 110 / 20 cm 20 Kokegrop

18 Appendiks B funnliste Funnnr. Materiale Beskrivelse Antall Omtr. størrelse Område Omstendigheter F1 Flint gment 1 bit 15x15 mm Sjakt B, nordlig del Løsfunn F2 Sandstein Rekt. bryne/slipestein 1 stk 120x60 mm Sjakt A / S8 Skoningsstein i S8 F3 (+ F4) Brent leire Glasert på ene siden 8 biter varierende Sjakt A / S22 Funnet ved rensing F5 Keramikk Bl.a. randskår (størst) 3 skår størst: 47x26x10 mm Sjakt B / S50 Funnet ved rensing F6 Jern Rør (ligner geværmunning) 1 stk 124x20 mm Sjakt A, sørlig del Løsfunn F7 Jern Liten stang 1 stk 49x12 mm Sjakt C / nivå 2 Løsfunn Knudrete med F8 F9 F10 F11 Slagg Brent bein Keramikk Keramikk skorpe 1 bit ca. 30 mm Sjakt C / nivå 2 Løsfunn Flere små fragmenter 6 frag. varierende Kulturlagområdet rensing/solding minst 30 skår varierende Kulturlagområdet Funnet samlet Skår av div. form og str. 2 små skår, ett tynt 2 skår Begge ca. 22x15 mm Rand: 21x17x4 mm Kulturlagområdet området ved F10 F12 Keramikk 2 små skår (1 rand) 2 skår Kulturlagområdet området ved F10 ca. 27x20 F13 Brent leire Glasert som F3 1 bit mm Kulturlagområdet rensing/solding Svart og skjør, ca. 12x16 F14 Bark brent? 1 bit mm Kulturlagområdet rensing/solding F15 Jern Liten stang 1 stk 32x8 mm Kulturlagområdet rensing/solding Lite, tynt 24x13x2 Samme pkt som F16 Kleberstein fragment 1 bit mm Kulturlagområdet F17 Lite, grått, buet 16x17x5 F17 Keramikk randskår 1 skår mm Kulturlagområdet rensing/solding F18 Brent bein Lite fragment 1 frag. 17x7 mm Kulturlagområdet rensing/solding 34x32x6 F19 Kleberstein Karfragment? 1 stk mm Kulturlagområdet rensing/solding F20 Brent bein Lite fragment 1 frag. 11x5 mm Kulturlagområdet rensing/solding F21 Brent bein Lite fragment 1 frag. 10x7 mm Kulturlagområdet rensing/solding Grå og oransje 15x14x5 F22 Keramikk side, dekor? 1 skår mm Kulturlagområdet rensing/solding F23 Flint Liten skraper 1 bit 17x13 mm Sjakt B Løsfunn Ett rand, ett tykt, området ved F24 Keramikk ett tynt 3 skår varierende Kulturlagområdet F10 11 området ved F25 Keramikk Flere svarte skår skår varierende Kulturlagområdet F10 Flere små 12 F26 Brent bein fragmenter frag. varierende Kulturlagområdet rensing/solding Randskår, rød og 40x34x5 Profilvegg ved Løsfunn i F27 Keramikk svart side 1 skår mm S50 matjorda F28 Keramikk Lite, tynt trekanta 1 skår 22x12x3 Kulturlagområdet Løsfunn mellom

19 F29 F30 F31 F32 F33 F34 F35 F36 Keramikk Organisk Keramikk Slagg Keramikk Keramikk Flint Brent leire skår mm F17/F18 Størst: Små skår 20x18x7 Funnet ved (rød/svart side) 3 skår mm Sjakt A / S22 rensing Liten vinge fra Funnet nedi bille 1 stk 9x3 mm Sjakt A / S13 ildsted Trekanta, en glatt 43x30x10 svart side 1 skår mm Kulturlagområdet rensing/solding Liten kroktapp av ca. 30x12 Løsfunn mellom renneslagg 1 bit mm Kulturlagområdet F18/F19 Svakt buet, grått 38x13x6 Funnet ved skår 1 skår mm Sjakt C / S49 rensing Grå og oransje 25x27x6 side 1 skår mm Kulturlagområdet rensing/solding Større fragment med korteks 1 bit 43x41 mm Kulturlagområdet Løsfunn Liten bit, mulig Samme pkt som som F13/F3 1 bit 14x7 mm Kulturlagområdet F28

20 Appendiks C kartdata