Et prosjekt knyttet opp mot avstand til sykehus og en pågående faglig oppdatering av sykestuevirksomheten i fylket.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et prosjekt knyttet opp mot avstand til sykehus og en pågående faglig oppdatering av sykestuevirksomheten i fylket."

Transkript

1 Desentralisert terminal omsorg og kreftbehandling i Finnmark Et prosjekt knyttet opp mot avstand til sykehus og en pågående faglig oppdatering av sykestuevirksomheten i fylket. 1. Bakgrunn for prosjektet 1.1 Utviklingen av kreftsykdommer i befolkningen og behandlingen av disse Kreft er en av våre vanligste sykdommer og vil i løpet av livet ramme mellom 3. og 4. hver nordmann. Behandlingen av denne sykdommen er i hovedsak kirurgi, medikamentell behandling og strålebehandling. Utviklingen i både lindrende og kurativ kreftbehandling har vært betydelig over de siste tiår. Spesielt har utviklingen innen den medikamentelle behandlingen gitt nye muligheter til stadig flere pasientgrupper. Det er for eksempel kommet nye tilbud til pasienter med prostatakreft og det er etablert flere mulige behandlingslinjer ved blant annet tykktarmskreft. Denne utviklingen har medført et behov for desentralisering av deler av tjenesten etter LEONprinsippet og forutsetter god samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten for å sikre at rutiner og prosedyrer følges. I tillegg til aktiv behandling har også lindrende behandling og terminal omsorg blitt stadig mer fokusert. Dette ikke minst fordi en økende andel uhelbredelig syke ønsker å tilbringe sin siste levetid nærmest mulig familie og venner. Også her gjelder helsevesenets behov for en desentralisert tjeneste med flytting av kompetanse ut i primærhelsetjenesten. I prosjektet vil terminal omsorg omfatte en prospektiv undersøkelse av alle pasientene som er i behov av slike tjenester i Nordkapp og gjerne flere av kommunene og en kartlegging av behovene deres og hvordan disse blir imøtekommet. 1.2 Sykestuekommunene og sykestueprosjektet I Finnmark, landets største fylke med den minste populasjonen, er det mange kommuner med små befolkninger og stor avstand til de to sykehusene. Drift av sykestueplasser er en gammel tradisjon med 40 desentraliserte sykehussenger fordelt på 16 kommuner. Det er beregnet at årlig driftskostnad per seng er om lag en million kroner. Fra finansieres plassene gjennom likeverdige bidrag fra kommunene, Staten og Helse Nord. De to hovedgruppene brukere av sykestuetjenester innenfor helseforetakets nysatsing på sykestuekonseptet er bestemt til å være geriatriske pasienter og kreftpasienter. Dette prosjektet retter seg mot kreftpasienter og terminalt syke uavhengig av sykdomsdiagnose og av om helsetjenesten ytes i sykestue eller på annet nivå i kommunen. De tre viktigste argumentene for sykestuedrift i Finnmark: 1. Distansen som må tilbakelegges for å få adgang til

2 spesialisthelsetjeneste og sykehus (avstandsdimensjonen). 2. Gi mest mulig likeverdige helsetjenester til fylkets befolkning uavhengig av hvor de bor (servicedimensjonen). 3. Sykestuedrift antas å gi innsparinger i de totale samfunnskostnadene (økonomidimensjonen). Vi stiller krav om at følgende to forutsetninger skal gjelde for sykestuedrift: 1. At kreftbehandling ytt på sykestuenivå skal finne sted i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten. 2. At kvaliteten på de medisinske tjenestene som ytes innenfor kreftomsorgen i kommunene skal være kvalitetssikret i henhold til definerte standarder. Alta, Nordkapp og Vadsø kommuner har i mange år gitt cellegiftbehandling til sine kreftpasienter, - i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Bare få av de øvrige 13 sykestuekommunene har tidligere og sporadisk gitt denne type behandling lokalt. Nordkapp ønsker å påta seg ansvaret for å utarbeide en slik praktisk modell i mindre kommuner i grensesnittet mellom nivåene, der de oppgavene som kan ivaretas lokalt blir tatt hånd om lokalt. Det interkommunale samarbeidet skal dels utvikles med faglig oppbakking fra Lindrende behandling i Nord, UNN. Prosjektet har fått skriftlig anbefaling fra overlege Tone Nordøy (se vedlegg). Prosjektet er for Nordkapp's vedkommende langt på vei finansiert gjennom forskningsmidler fra Helse Nord for Tilskuddet dekker også utarbeiding av en artikkel som evaluerer prosjektet. Gruppen potensielle sykestuepasienter har økt over de senere tiårene og vil fortsette å øke i årene framover. Dette har først og fremst sammenheng med det raskt voksende innslaget av eldre og skrøpelige gamle i befolkningen, men nye utfordringer knyttet til kreftsykdom har også en betydning: Det blir flere tilfeller av kreft i en befolkning med høyere gjennomsnittsalder, flere lever lenger med sin kreftsykdom pga bedre behandlingsmetoder (også i avansert fase), og den medisinskteknologiske utviklingen kombinert med bedret samhandling mellom nivåene betyr at avansert behandling oftere kan ytes desentralisert. Nordkapp kommune har over en årrekke systematisk utviklet kvalitet og kapasitet på tjenestetilbud innen lindrende behandling, langt på vei som en del av eller i nær sammenheng med sykestuesatsingen. Tjenesten er tverrfaglig organisert innenfor helse og omsorgstjenesten med kompetent personell i ansvarsposisjoner, men fleksibelt integrert i den fortløpende virksomheten. Slik må det være i mindre kommuner. Arbeidet finner sted i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten. I planverket har vi bestemt at palliasjon hos syke i avansert sykdomsfase skal prioriteres nest etter medisinske øyeblikkelig-hjelpsituasjoner.

3 2. Oppgaver innen kreftbehandling og terminal omsorg uavhengig av sykdom I dag mottar mange kreftpasienter cellegiftbehandling i serie over uker. For noen kan slik behandling være kurativ, for mange er den symptomlindrende og livsforlengende. Stadig flere mottar repeterte serier for å forsøke og holde aktivt oppblussende kreftsykdom i sjakk. I de tilfellene kommunens innbyggere skal ha cellegift gis dette med få unntak på Nordkapp helsesenter, og alltid på oppdrag fra og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Behandlingen finner sted i sykestueenheten, og medikamentene, som oftest er kostbare, finansieres av spesialisthelsetjenesten ved NAV med unntak av en egenandel for den første kuren. Oppgavene knyttet til kreftpasientene er blant annet å gi kurativ eller palliativ behandling. Den kurative behandlingen kan også være tilleggsbehandling (adjuvant behandling) for å sikre seg best mulig mot residiv av kreftsykdommen. God medisinsk og pleiemessig håndtering av sykdomsforværring og av komplikasjoner til behandlingen er viktig. Dette stiller høye krav til de enkelte nivåene i helsetjenesten og til formalisert og aktiv samhandling mellom disse. Kreftomsorgen gir kanskje først og fremst pasient og pårørende store utfordringer. Ikke minst av hensyn til den alvorlig syke pasienten med et stadig avanserende og langtrukkent sykdomsforløp, er det viktig å kunne ivareta lokalt de tilhørende medisinske og pleiemessige oppgavene. Det skal gode grunner til for at cellegiftbehandling og terminale medisinske og pleiemessige oppgaver i befolkninger med stor avstand til sykehus, ikke skal kunne ivaretas i lokalsamfunnene. Indikasjon for kortere sykehusinnleggelse vil først og fremst omfatte kontroller, fornyet diagnostisk undersøkelse for justering av lindrende behandling/ teknisk tilrettelegging (f.eks innlegging av sentralt venekateter) eller å gi f.eks strålebehandling, slik at videre medisinsk og pleiemessig omhåndtaking kvalifisert kan ivaretas på institusjon i lokalsamfunnet eller innenfor hjemmebaserte tjenester. Tilgjengeligheten av familie og venner til den terminalt syke er et vesentlig hensyn å ivareta. Døden som endepunkt ved alvorlig, uhelbredelig sykdom er dessuten en naturlig og vesentlig sosial begivenhet både for den enkelte syke, for pårørende og for lokalsamfunnet som samfunnsenhet. Kreftpasienter i Nordkapp dør sjelden på sykehus, fordi de med få unntak tas hånd om lokalt i åpen omsorg og på institusjon også i det terminale stadiet. Medisinskfaglig og teknisk er det ytterst uvanlig at det er noe problem å legge til rette for dette. De lindrende oppgavene gjelder særskilt kreftpasienter, men vil også omfatte pasienter i avsluttende sykdomsfase med f.eks progredierende og alvorlig nevrologisk sykdom (f.eks ALS), KOLS eller hjertesvikt. Vi vil også inkludere andre avsluttende sykeleier med særlige utfordringer. Det er aktuelt å gjøre avveininger mellom kommunale oppgaver og sykestueoppgaver, som med fordel kan utredes mer konkret i prosjektet.

4 3. Prosjektets mål 1. Gjøre cellegiftbehandling tilgjengelig i kommuner flest med stor avstand til sykehus. 2. Bidra til å utvikle økt faglighet knyttet til håndtering av terminale sykeleier i sykestuekommunene. Kartlegge behov og evaluere innsats ved hjelp av blant annet ESAS-skjemaene «Hvordan har du det i dag?» og «Grafisk oversikt over registrerte symptomer» vil bli benyttet, samt bruke skjemaet «Smertejournal» fra UNN. 3. Etablere drift av en palliativ enhet på Nordkapp helsesenter. 4. Gjennom etablering av et elektronisk samhandling med deltakelse både fra kommuner og spesialisthelsetjenesten, bidra til et styrket kreftfaglig nettverk med formålet å understøtte kvalitetssikring av tilbud om terminal omsorg lokalt. 5. Gjøre en risiko og sårbarhetsanalyse knyttet til desentralisert cellegiftnehandling og fremme forslag om et kvalitetssikringssystem for dette. 6. Prosjektet arbeide for en systematisk deltakelse fra rehabiliteringstjenesten for å styrke fokus rettet mot funksjonsvurdering, tilrettelegging og tilbud om bredere, individuell oppfølging. 7. Ved utvikling av kreftnettverket gå opp noen veier i forhold til annen økt bruk av telematikk i samhandling mellom sykestuedrivende kommuner og mellom disse som en mer organisert enhet og spesialisthelsetjenesten. Både fagutvikling og konsultasjoner tilknyttet rådgivning i pasientsituasjoner, er blant oppgavene. 8. Etter gjennomføring lage en evaluerende artikkel fra prosjektet til Tidsskrift for Den norske legeforening. Kommentarer: Prosjektet har som et hovedmål å stimulere til at tilbud om cellegiftbehandling blir ytt i flest mulig kommuner med stor avstand til sykehus, samtidig som vi fokuserer faglighet innenfor den lokale, terminale omsorgen. Vi satser på realisering av disse målene innenfor en sykestuenær praksis, men med brede kontaktflater både mot spesialisthelsetjeneste, sykehjem og hjemmebasert omsorg. I prosjektet vil terminal omsorg omfatte en prospektiv undersøkelse av alle pasientene som er i behov av slike tjenester i de deltakende kommunene og kartlegge behovene deres og hvordan disse blir imøtekommet. Forventningen er voksende blant brukere om at helsetjenesten i større

5 utstrekning skal legge til rette for avansert kreftbehandling og avansert terminal pleie i lokalsamfunnet. Nasjonale føringer og myndighetskrav trekker i samme retning. I kommuner i Finnmark som ikke er vertskommune for sykehus, er det naturlig å utvikle vesentlige deler av disse tjenestene i sammenheng med sykestuesatsingen, som finner sted i grensesnittet mellom første- og andrelinja. Det er av interesse å forsøke og trekke opp noen grenseoppganger for hvordan den totale kreftomsorgen bør fordele seg mellom sykehus og sykestue og i hvilken utstrekning den bør være rent kommunal. Alle kreftpasienter har tilhørighet i en kommune, som må ha et hovedansvar for å definere oppgaver og koordinere tiltak sammen med pasienten og spesialisthelsetjenesten og øvrige aktuelle instanser. Det må sikres at tilbud og praksis ved sykestueplassene, som helseforetaket ellers langt på vei direkte hadde måttet ivaretatt selv, er i henhold til definerte tjenestekvaliteter innenfor de feltene der en tilbyr tjenester. Prosjektet har som mål å lage modell for god tilrettelegging for cellegiftbehandling og palliativ behandling innenfor sykestuesatsingen i Finnmark, dvs. i mindre kommuner med lang vei til sykehus. Prosjektet skal omfatte en palliativ enhet i Nordkapp sammen med øvrige aktuelle tiltak. Når skal spesialisthelsetjenesten kontaktes, hva kan en bruke nettverk til, når er telematikk et gunstig hjelpemiddel? Det er også en oppgave å definere nærmere grenseoppganger for hvilke oppgaver ved terminal sykdom som er et kommunalt ansvar og hvilke som hører hjemme på sykestuenivå eller på sykehus. Et viktig mål er å bidra til å skape faglighet og trygghet innenfor denne type tjenester, både for enkeltpersonell og personell i teamsatsinger, og for brukere og pårørende. Telemedisinske hjelpemidler er nå godt utbygd i de fleste kommunene og i spesialisthelsetjenesten, mens den praktiske bruken ligger langt etter. I forbindelse med omorganiseringen ved helsesenteret med endret arealbruk og en systemrevisjon av denne tjenesten innenfor sykestuesatsingen, vil vi kunne legge til rette for demonstrasjon og rådgivning/ veiledning for praktisk overføring av modellen til andre mindre sykestuekommuner, en modell som også vil omfatte forslag til etableringen av kvalitetsikringssystemer og invitasjon til å slutte seg til nettverk for faglig samhandling. 4. Sengekapasitet i spesialisthelsetjenesten, sykestuesatsing og samfunnsøkonomi Fra 1986 hadde fylkeskommunen halvert antallet sykestueplasser i Finnmark fordelt over to omganger. I Nordkapp er antallet plasser redusert fra 6 til 3. Det var rent interne bedriftsøkonomiske innsparinger som lå til grunn, mens helsefaglige vurderinger og det samfunnsøkonomiske perspektivet ble utelatt. Både faglig sett og mtp oppgaver var sykestuedrift en helt annen virksomhet for 20 år siden enn i dag. Samtidig er sengekapasiteten også ved sykehusenes medisinske avdelinger tatt ned. Dels skyldes diskrepansen mellom behov og tilbud at vi allerede et drøyt tiår har opplevd behandlings- og pleiepresset

6 innen samtlige helsetjenestenivåer relatert til «eldrebølgen». Også kreftpasienter under langvarig behandling, dels i avansert fase, utgjør en voksende, svært ressurskrevende pasientgruppe. Disse forholdene vil kreve at samfunnet investerer betydelige friske midler i helsetjenesten framover. Situasjonen gir et særlig press på akuttinnleggelser ved indremedisinske avdelinger, men også på kirurgiske poster og på kommunale institusjoner i hjemmebasert omsorgstjeneste. En del av det store innslaget av svingdørpasienter i systemet kan en nærme seg først og fremst gjennom et samarbeid mellom nivåene innenfor helsetjenesten. I Finnmark er sykestuemodellen sentral. Da gjelder det å sikre en mest mulig effektiv samhandling om bruk av disse plassene. Spesialistbehandling delegert til primærhelsetjenesten og sykestuenivået for kreftpasientene der dette er mulig, kan innebære en reduksjon i kapasitetsuttak og en tilhørende innsparing i utgifter for spesialisthelsetjenesten. Denne tjenestens inntekter reduseres i så fall, om den ikke har en venteliste å produsere på i stedet. I følge overlege ved medisinsk avdeling i Hammerfest har sykehuset et økende press på seg om å motta «ferdigbehandlede pasienter» fra UNN, som er for dårlige til å sendes direkte til hjemkommunene. Samtidig opplever fylkessykehuset problemer med å få kommunene til å ta tilbake deres «ferdigbehandlede pasienter» pga liten kapasitet i sykestuekommunene. Primærhelsetjenesten på sin side får dårlig godtgjort for å utføre delegerte tjenester om en kun teller timer brukt til den enkelte pasienten, og ikke vurderer tilknyttet økonomi mot tjenestekvalitet, brukerservice og totale helsetjenesteløsninger. Derfor må en ved den økonomiske vurderingen ta med inntekter og utgifter i regnskapet på begge nivåer. Her må en også ta hensyn til den langsiktige, planmessige lokale investeringen i kompetanseoppbygging og fagmiljø, som er nødvendig også i primærhelsetjenesten. Det er antagelig relativt mer kostbart å bygge opp kompetanse dess færre brukerne er, mens fleksibilitet i de minste helsetjenestene på den annen side kan sikre godt integrerte tjenester på tvers av sykehjemsplass og sykestueplass, og i samhandling internt i kommunene mellom institusjonstjenesten og hjemmebaserte tjenester. Samtidig må samhandlingspotensialet mellom nivåene i helsetjenesten nødvendigvis nyte godt av slike samhandlinger, som alle først og fremst skal komme pasientene til gode. En sideeffekt kan være at fagutvikling innenfor kommunenes helsetjenester kanskje kan bidra til rekruttering og stabilisering av personell. 5. Nyetablering av korttidsavsnittet ved Nordkapp helsesenter og opprettelse av lindrende enhet I forbindelse med omorganisering og en mindre ombygging av en etasje ved helsesenteret, oppdaterer og tilrettelegger Nordkapp bedre for korttidsenheten. Enheten vil omfatte de tre sykestueplassene, to kommunale korttidsplasser og akuttstua med én plass. De to kommunale korttidsplassene gir et institusjonstilbud til pasienter med behov for medisinsk og pleiemessig behandling inklusive rehabilitering på et lavere kompetansenivå enn sykestueplass, når det kreves mer enn det vi kan tilby fra hjemmebaserte tjenester.

7 Avlastningsplassene tas ut av helsesenteret og nyetableres i et omsorgssenter (6 plasser) betjent av hjemmebaserte tjenester. Det anser vi som driftsmessig praktisk. Slik blir det et tydeligere skille mellom disse kommunale oppgavene og de som hører innen under korttidsavsnittet. Erfaringsmessig har vi regelmessig pasienter i avansert stadium av kreftsykdom inne ved sykestua og ute i hjemmebasert omsorg. Ved de bygningsmessige omleggingene frigjøres som en sideeffekt et stort sykerom med utsikt og bad, som egner seg godt for bruk til en integrert, permanent lindrende enhet. Der er det også plass for seng for pårørende. Det er ikke behov for annet enn mindre investeringer her. Når enheten for lindrende behandling ikke er i aktivt bruk for formålet, skal rommet nyttes til andre sykestuepasienter/ eventuelt kommunale korttidspasienter og kan da gi plass for to. Men enheten skal straks frigis til sitt tiltenkte formål, når behovet melder seg. Slike åpne løsninger i en liten kommune er en forutsetning for å kunne ivareta de pasientene som til enhver tid er de mest trengende. Samtidig tar vi ut samordningsgevinster internt både mtp personell, kompetanse og økonomi. Til sammen vil korttidsenheten slik omfatte fire sykerom med plass til inntil 7-8 pasienter. Sykestuepasienter registreres som det og finansieres gjennom avtalen med helseforetaket, mens vi også oppnår en god kartlegging av de andre kategoriene korttidspasienter. Innenfor korttidsavsnittet må vi kunne ivareta hensyn til kjønn, avsluttende sykeleie, smitteforhold, rustilstand, motorisk uro og ulike mentale tilstander som angst og psykose. Derfor vil pasienttallet i avsnittet på et gitt tidspunkt måtte tilpasses disse forholdene. Det er en faglig forutsetning for nyetablering av korttidsavsnittet at alle rom får vegguttak for surstoff, slik at det fleksibelt tilrettelegges for bruk av sykerommene til alle aktuelle kategorier pasienter. 6. Ressurser ved Nordkapp helsesenter Nordkapp kommunen har allerede i 2001 etablert en faggruppe for lindrende behandling sammensatt av ledende sykepleier ved institusjonen, leder for hjemmebaserte tjenester, ergoterapeut, fysioterapeut og kommuneoverlege. Det første gruppa gjorde var å utarbeide en plan for håndtering av denne pasientgruppen (plan for lindrende behandling), som har vært en forutsetning for en kompetansespisset, tverrfaglig integrert etablering av disse tjenestene. Et av de første målene i planen var at vi i kommunen skulle få utdannet vår egen kreftsykepleier. Vi fikk avtale med en av våre interesserte og dyktige sykepleiere. Kommunen kostet hennes utdanning som kreftsykepleier, og hun tiltrådte i en slik funksjon i Hun arbeider ved institusjonen som ordinær sykepleier, men har ansvaret for å fronte arbeidet med kreftpasientene og koordinerer dette arbeidet og lindrende behandling i nært samarbeid med legene. Hun er sekretær i gruppa for lindrende behandling og nøkkelperson ved etablering av faglige nettverk på tvers av institusjon, hjemmebasert omsorg og rehabilitering. Hun er også kommunens hovedkontakt mot Lindrende behandling i Nord ved UNN, og med de enkelte sykehusavdelingene som til enhver tid har det overordnede behandlingsansvaret for kreftpasienter fra Nordkapp. Kreftsykepleier er pasientkontakt og kontaktperson internt i helse og

8 omsorgstjenesten. I samarbeid med legene har kreftsykepleier ansvar for veiledning og opplæring av personellet eller tilrettelegging for dette. Personellet mottar undervisning via telematikk. Kommunen har tidligere mottatt statlige tilskuddsmidler etter søknad til utstyr og kompetanseutvikling ved helsesenteret innen sin satsing på arbeid med kreftsyke. I tillegg til tilknyttet kreftsykepleier er den sykepleiefaglige dekningen ved korttidsavsnittet betydelig styrket. Legetjenester med daglig tilsyn, fysioterapeut og ergoterapeut er alle knyttet til enheten. Det er også definert en funksjonær ved det lokale NAV-kontoret, som har et særskilt ansvar for å spille på lag med helsetjenesten om kreftpasientene. Nordkapp har personellressursene og stabiliteten i stillingene, fagkompetansen og straks lokalitetene for å kunne lage en modell for etablering av denne prioriterte sykestuefunksjonen i mindre kommuner, slik prosjektet beskriver. 7. Organisering av lindrende behandling i Nordkapp Cellegiftbehandling er hos oss av praktiske grunner samordnet med sykestuedriften. Volumet av kreftbehandlingen ved Nordkapp helsesenter inngår derfor i sykestueregistreringene, som totalt viser at vi har en aktiv og omfattende sykestueproduksjon vurdert mot populasjonens størrelse (3 200). Tendensen i Nordkapp er imidlertid tydelig de senere årene at terminal omsorg i avansert fase i større utstrekning finner sted i hjemmet, og derfor ikke registreres som sykestuevirksomhet. Dette er antagelig en nasjonal dreining, som særlig gjelder de kreftsyke innbyggerne som tidligere har vært friske og har klart seg selv. Det å organisere cellegiftbehandling og lindrende behandling atskilt, men innenfor korttidsavsnittet ved helsesenteret, betyr at man legger til rette for en sammenhengende oppfølging av pasientforløpet lokalt, når sykdommen over tid utvikler seg i retning av et avsluttende sykeleie. Kompetanse og aktuell kunnskap om pasientene ivaretas til enhver tid hos personellet, selv om pasienter i ulike stadier av sykdom ikke betjenes sammen. Dette gir gunstige organisatoriske samordninger. En tilsvarende oppkobling er det mot den sykehusavdelingen den enkelte pasienten sorterer under. Opplegget betyr at cellegiftpasientene kan ta blodprøver på kommunelegekontoret dagen forut for behandlingen eller samme dagen, motta behandlingen og vanligvis reise hjem etter noen timer. Fortsatt er lege, omsorgstjenesten og institusjonsplass, om nødvendig, umiddelbart tilgjengelig for pasienten. Det gir erfaringsmessig ro og tillit både for pasienten, pårørende og helsepersonell. Derved spares ett til to liggedøgn ved sykehuset. Under slike behandlingsserier som vanligvis strekker seg over en rekke uker med én behandling per uke, er det vanlig med besværlige bivirkninger, som tilsier at reise i seg selv er en ekstra belastning. Alternativet til å gi denne behandlingen på hjemstedet er rimeligvis mye reising for korttidsopphold på sykehuset. De pasientene som går inn i en terminal fase av sin sykdom etter en kortere eller lengre sykdomsperiode, får tilbud om lindrende behandling i hjemmet

9 eller på helsesenteret. Institusjonshelsetjenesten og hjemmebaserte tjenester samarbeider mest mulig sømløst, slik at noe av personellet på institusjon også følger opp pasienten i hjemmet. Overlappende bruk av personellet krever samordning og god informasjonsflyt, men gir interessante muligheter for fagutviking, personlig brukeroppfølging og ansvar. I sum bør resultatet være en interessant samfunnsøkonomisk gevinst, og en riktig vei å gå for å få mer og bedre tjenesteyting ut av både investert økonomi og av involverte fagpersonellressurser. 8. Økonomi Nordkapp kommune har tilsagn om finansiering med forskningsmidler fra Helse Nord, kr per år, til prosjektet. Prosjektmidlene skal dekke kommunens utgifter til bruk av eget personell i tilslutning til prosjektene. Prosjektet er kombinert utviklings- og forskningsbasert og er vesentlig eksternt rettet innenfor det overordnede sykestueprosjektet. Det skal arbeide for å realisere systemmål innenfor dette. Derfor hefter det ikke spesifiserte egenandeler for kommunen til disse. Vi søker SHdir om finansiering av 50 % av den tredjedels kreftsykepleierstillingen vår innenfor prosjektet de to årene dette varer. Vi tenker at Alta og Vadsø tilsvarende søker økonomisk støtte fra SHdir til gradert frikjøp av ansvarlig prosjektsykepleier/ kreftsykepleier i f.eks om lag 1/5 stilling, for at disse kan bruke av sin tid til å være med og bygge opp og drive det interkommunale kreftnettverket. Kommunens utgifter knyttet til kreftsykepleier: Årslønn: kr Sosiale utgifter: kr Sum utgifter: kr /3 kreftsykepleierstilling koster: kr Desentralisert terminal omsorg og kreftbehandling i Finnmark (årsbudsjett, går over to år): Kreftsykepleier: kr Legetjenester: kr Rehab-avdelingen (frikjøp ergoterapeut): kr Kurs og hospitering eget personell: kr Sum: kr Midler innvilget fra Helse Nord til dette prosjektet: kr (Forskningsmidler totalt innvilget fra Helse Nord kr til Nordkapp, hvorav kr til andre oppgaver v/ leger).

10 Det er også søkt kreftsatsingsmidler fra SH-dir til kursing av personellet. «Desentralisert omsorg og kreftbehandling i Finnmark» er et tverrfaglig, men primært sykepleiefagligrettet prosjekt. Både institusjons- og hjemmebaserte tjenester er målgrupper for prosjektsatsingen. Likevel vil prosjektet også arbeide for systematisk deltakelse fra rehabiliteringstjenesten for å styrke fokus rettet mot funksjonsvurdering, tilrettelegging og tilbud om bredere, individuell oppfølging. Ledende ergoterapeut får en nøkkelposisjon i prosjektet både som aktør og som sekretær. Prosjektet vil kunne involvere de fleste legene, siden alle er engasjert i kreftbehandling og terminal omsorg. Internt vil arbeidet ytes av personellet i integrert, fortløpende virksomhet. Ansvarlig lege vil utarbeide artikkel sammen med aktuelle, involverte prosjektmedarbeidere. Dette er budsjettert over. 9. Organisering av prosjektet Prosjektgruppe Nordkapp: Kreftsykepleier Tone Nørstad (sekretær), sykepleier ved institusjon og ansvarlig for fagutvikling Pâivi Jompanen, leder rehabtjenesten Annette Eidesen (ergoterapeut) og kommuneoverlege Erik Langfeldt, som også er prosjektansvarlig. Kreftsykepleier er en erfaren sykepleier med breddepraksis i kommunen siden 1993, som tok spesialutdanning etter eget ønske og med kommunal finansiering og tiltrådte ny stilling som kreftsykepleier da hun var ferdig i Hun har stort sett hatt en 50 % stilling med disse funksjonene, og resten av tida fordelt på institusjonstjeneste og hjemmebaserte tjenester, dels etter hvor oppgavene har vært størst. Hun inngår i ansvarsvakter ved institusjonen. Det har vært en jevn tilgang på utfordrende oppgaver knyttet til cellegiftbehandling og langstrakte sykeleier og terminal kreftbehandling disse siste årene. Ergoterapeut er leder for rehab-tjenesten og kommunens koordinator og kontaktperson for de brukerne som trenger samordnede tjenestetilbud. Hun har pedagogisk tilleggsutdannelse og har tidligere hatt det praktiske ansvaret for å legge til rette for, gi opplæring og organisere bruken av telematikk i helsetjenesten. Hun har også bredt erfaringsgrunnlag innenfor prosjektarbeid. Stillingen som fagansvarlig sykepleier er ny høsten Fagliggjøring av lokal sykepleiepraksis og ledelse er forutsetninger for å kunne utvikle gode tjenestetilbud både innen omsorgstjenesten i sin alminnelighet og også innen en faglig oppdatert sykestuedrift. Kommunelegen sitter sentralt i sykestueprosjektet både i faggruppa, finansieringsgruppa og i overordnet styringsggruppe. Han er opptatt av at utvikling av desentraliserte helsetjenestetilbud av en gitt faglig standard, forutsetter en formalisert videreutvikling av samarbeidsformer mellom nivåene i helsetjenesten relatert til den medisinskfaglige og teknologiske utviklingen.

11 Prosjektgruppe Trekommune-nettverket: Prosjektsykepleierne fra Vadsø, Alta og Nordkapp. Ergoterapeut i prosjektet er sekretær. Overordnet styringsgruppe: Faggruppa innenfor sykestueprosjektet (representanter fra kommuner og helseforetak, sammensatt av sykepleiere og leger). Rådgivende faggruppe: Samfunnsmedisinergruppa i Finnmark (kommuneoverleger og andre samfunnsmedisinsk interesserte leger med spesialistkompetanse i samfunnsmedisin eller under spesialisering til dette). Evaluering og rapportskriving (ansvarlig Erik Langfeldt): Det er helt vesentlig at vi gjennom prosjektet kan dokumentere volum, formidling til andre sykestuekommuner av god kreftbehandling og omsorg, og at sykestueplassene driver iht definerte kvalitetsstandarder uavhengig av hvor de er lokalisert. Innenfor disse rammene vil eventuelt dokumenterbare innsparinger i utgifter for totalhelsetjenesten være interessante argumenter for sykestuedrift, - ikke minst vurdert mot den brukerfokuserte tilnærmingen, som ligger til grunn for den modellen vi skisserer i prosjektet. Det skal lages en oppsummerende artikkel fra prosjektet til Tidsskriftet for Den norske legeforening. Veileder for forskningsdelen (artikkelarbeidet): Fagdirektør Jan Norum, Helse Nord, som er onkolog med professorkompetanse. 10. Prosjektplan «Desentralisert terminal omsorg og kreftbehandling i Finnmark». Delmål 1: Arbeidsmål 1.1: Arbeidsmål 1.2: Arbeidsmål 1.3: Frist : Administrative oppgaver. Etablere prosjektgruppe. Innhente erfaringer fra andre kommuner/ instanser som har drevet kreftomsorg innenfor kommunehelsetjenestene. Kontakte samtlige aktuelle sykestuekommuner og inngå avtale om samhandling innenfor prosjektet. Prosjektet er da klart for fortløpende samhandling. Gjennomføres innen første måned.

12 Delmål 2: Praktisk oppdatering og tilrettelegging for prosjektet. Arbeidsmål 2.1: Gjøre en fortløpende registrering av tjenester som ytes overfor kreftpasienter i Nordkapp inklusive tverrfaglige tiltak (internt og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten). Arbeidsmål 2.2: Revidere plan for lindrende behandling og formalisere egen organisering av kreftomsorgen. Arbeidsmål 2.3: Gjennomføre bygningsmessige endringer (rom for cellegiftbehandling og palliativ enhet). Arbeidsmål 2.4: Oppdatere faglige prosedyrer i egen virksomhet. Gjøre en risiko og sårbarhetsanalyse av egen virksomhet. Arbeidsmål 2.5: Gå gjennom og trekke ut poenger fra aktuelle, anonymiserte sykehistorier med vektlegging av ulike utfordringer, problemer og risikoelementer mtp drøftelse og læring. Frist : Gjennomføres innen 1.juni 09 (Arbeidsmål 2.1 starter og løper gjennom hele prosjektperioden). Delmål 3: Arbeidsmål 3.1: Praktisk prosjektarbeid. Etablere Trekommune-nettverk med sykepleiefaglige kontaktpersoner i Vadsø, Nordkapp og Alta innen kreftbehandling og terminal omsorg. Lege og andre profesjoner tilknyttes etter behov. Forum for drøftelse av faglige oppgaver/ utfordringer, kasuistikker (ferdiggjøring av sykehistorier, drøftelse av pedagogiske metoder). Dette skal også være et felles forum for å lage og drøfte strategier og konkrete innspill i de andre nettverkene. Frist: 1. mai Arbeidsmål 3.2: Etablere mindre nettverksgrupper Vadsø-nettverket, Nordkapp-nettverket og Alta-nettverket for telematikkmøter med et definert mindre antall sykestuekommuner innen kreftomsorg og terminal omsorg. Frist: 1. juni Arbeidsmål 3.3: Etablere et ALL-nettverk med sykepleiefaglige kontaktpersoner i samtlige samarbeidende sykestuekommuner innen kreftbehandling og terminal omsorg. ALL-nettverket skal prioritere undervisning. Innspill fra Lindring i Nord og andre spesialavdelinger blir vesentlig for dette nettverket. Frist: 15. september 2009.

13 Arbeidsmål 3.4: Starte opplegg med hospitering fra andre kommuner til spesialavdeling(er) og/ eller til nettverksansvarlige kommuner. Frist: Fra og med 1. oktober Arbeidsmål 3.5: Avvikle to tverrfaglige konferanser sammen med spesialisthelsetjenesten om kreftbehandling på sykestuenivå. Kursene må utformes slik at de i størst mulig grad kan godkjennes av profesjonsforeningene som meritterende innenfor videreutdanningen. Frist: Én hvert av de to prosjektårene, første i løpet av høsten 09. Arbeidsmål 3.6: Bistå med utvikling av et mer formalisert faglig nettverk mellom sykestuedriverne innbyrdes og mellom sykestuedriverne og spesialisthelsetjenesten og mellom helsenett/ telematikkbruk. Frist: Oppstart innen 1. oktober Arbeidsmål 3.7: Sammen med helseforetaket løfte opp tillagingen av cellegiftkurer som en forpliktet oppgave ved apotekene. Frist: Årsskiftet Arbeidsmål 3.8: Bidra til utvikling av kvalitetssikringssystemer relatert til risikovurderinger i denne type praksis i samarbeid med spesialisthelsetjenesten Frist: Årsskiftet 1. juni Ansvar : Prosjektgruppa. Delmål 4: Oppsummering/ evaluering og prosjektrapportering. Resultatmål 1.1: Lage en prosjektrapport, som inkluderer en tydeliggjøring av Resultatmål 1.2: Lage en artikkel til TDNL om erfaringene fra prosjektet. Resultatmål 1.3: Forsøke å beregne sparte utgifter ved desentralisert behandling i prosjektperioden.

14 Honningsvåg 5.mars 2009/ revidert 6. mai 2009 Erik Langfeldt kommuneoverlege

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Trude Grønlund Saksnr.: 2011/2134 Dato: 07.11.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08

GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08 GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08 FORBEDRINGSOMRÅDER 1.Kvalitet på tjenester 2.Spesialavdelinger og spesialfunksjoner.

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Bygger på tjenesteavtale 4 1 Innhold 1 Avtaleparter... 3 2 Bakgrunn og

Detaljer

HELSENETTVERK LISTER - 2011

HELSENETTVERK LISTER - 2011 Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»

Detaljer

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom. Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Møteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 12.03.2015 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 12.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Nordreisa formannskap Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 12.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 77 07 10, eller til postmottak@nordreisa.kommune.no

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Arkiv: G00 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: 05.02.2014 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 10.02.2014 Kommunestyret 25.02.2014 Etablering

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Lokale forhold er viktige Helsehuset med akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg Kompetansebehov

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Foredrag 6.juni 2013

Foredrag 6.juni 2013 Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bjørn Gudbjørgsrud KS 28.01.2009 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer

Detaljer

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingskonferanse Region Vest 1.Juni 2011 Anne Kjersti Drange Fagsjef åpen omsorg i Askøy Kommune Bakgrunn for samhandlingsprosjektet

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Adri Vermeer Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 2 + Akutt, Spesial. + Syke hus - Med. Etterbehandling

Detaljer

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Bakgrunnsinfo Norge står overfor store og komplekse utfordringer innen helsevesenet,

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer

Detaljer

Innherred samkommune Kommuneoverlege

Innherred samkommune Kommuneoverlege Innherred samkommune Kommuneoverlege Svanhild Jensssen Helse Midt-Norge Deres ref: Vår ref: RHA 2012/4423 Dato: 25.05.2012 Høringsuttalelse Regional kreftplan 1. Generelt om kreftplanen Satsing på behandling

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Sårbehandling via MMS

Sårbehandling via MMS Sårbehandling via MMS Statusrapport november 2012 1. Bakgrunn for prosjektet: I Listerregionen er det avdekket behov for enklere kommunikasjon mellom fagpersoner i primær- og spesialisthelsetjenesten mht

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom xx kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse-

Detaljer

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Innledning I denne brosjyren ønsker vi å fortelle om hvilke tilbud som finnes til kreftpasienter og pårørende i Orkdalsregionen, hva som møter dere på sykehuset

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer