Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Like dokumenter
SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

Samfunnsfag UTFORSKEREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

Samfunnsfag

Årsplan samfunnsfag 8. klasse

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

Samfunnsfag 9. trinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

Kunne beskrive avkoloniseringen sin gang Kunne forklare og drøfte årskaker og konsekvenser av avkoloniseringen

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Årsplan Samfunnsfag 9. klasse

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan Samfunnsfag 8. klasse

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG:Samfunnsfag

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag utkast

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR

Årsplan samfunnsfag 8. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15

Årsplan i samfunnsfag

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Samfunnsfag. KLASSE/GRUPPE: 10A,B,C,D,E TALET PÅ ELEVAR: 121

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Årsplan Samfunnsfag /2016

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Samfunnsfag. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E TALET PÅ ELEVAR: 140

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2018/19

Samfunnsfag 8. trinn

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Forelesning. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

Du vet hva som former landskapet. Du vet hva allemannsretten er. Geografi kap Du kjenner til fornybare og

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Monica S. Holmen, Mari Hestvik, Frode Småmo og Bjørnar Thengs

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

Årsplan Samfunnsfag

Trinn: 9. trinn Skoleår: 2015/2016. Læringsressurser. Alt er politikk (kap 1 i Samf.boka) Forelesning. Valgbrosjyrer. Diskusjon.

Obj103 KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule.

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan)

Peter Sve, Anniken Løvdal og Kristian Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan: Samfunnsfag

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn 2018/2019

Årsplan Samfunnsfag /2019

Årsplan Samfunnsfag /2019

Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Helene Lunde. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag /2020

Årsplan Samfunnsfag /2018

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Årsplan SKOLEÅR: 2018/2019. KLASSE/GRUPPE: 10. klasse. FAG: Samfunnsfag. LÆREVERK: Fagbokforlaget; Kosmos 10. FAGLÆRER: Hege Boklund Knudsen

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan, 9.trinn FAG: Samfunnsfag

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Årsplan SKOLEÅR: 2015 / KLASSE/GRUPPE: 10. klasse. FAG: Samfunnsfag

Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis.

Årsplan Samfunnsfag /2017

Emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse. Ulike nettsider. Matriks 9 s Matriks 9 s.

Års- og vurderingsplan Samfunnsfag Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 9.TRINN SKUDENES UNGDOMSSKOLE

ÅRSPLAN Trinn: 8. klasse Lærer: Rune Johansen Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan SKOLEÅR: 2017 / KLASSE/GRUPPE: 10. klasse. FAG: Samfunnsfag. LÆREVERK: Fagbokforlaget; Kosmos 10, Geografi, Historie og Samfunnskunnskap

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10 Klasse

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2014/15. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Transkript:

Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep i fagsamtaler og presentasjoner med ulike digitale verktøy og bygge videre på bidrag fra andre Bruke statistiske kilder til å beregne og beskrive tendenser og variasjoner i samfunnsfaglige drøftinger og vurdere om statistikken gir pålitelig informasjon Planlegge, gjennomføre og presentere samfunnsfaglige undersøkelser. Vurdere, drøfte og reflektere over arbeidsprosessen, spørsmålsformuleringen og resultatene. Skriftlig og muntlig. Planlegge, gjennomføre og presentere samfunnsfaglige undersøkelser. Gjøre rede for arbeidsprosessen, spørsmålsformuleringen og resultatene. Skriftlig og muntlig. Planlegge, gjennomføre og presentere samfunnsfaglige undersøkelser. Kan si noe om arbeidsprosessen, spørsmålsformuleringen og resultatene. Muntlig. I stor grad kjenne til samfunnsfaglige begreper og kunne bruke disse i fagsamtaler og presentasjoner med ulike digitale verktøy. I noen grad kjenne til samfunnsfaglige begreper og kunne bruke disse i fagsamtaler og presentasjoner med ulike digitale verktøy. I liten grad kjenne til samfunnsfaglige begreper og i liten grad kunne bruke disse i fagsamtaler og presentasjoner med ulike digitale verktøy. Forklare og anvende statistiske kilder som beskriver tendenser og variasjoner i samfunnsfaglige drøftinger og vurdere om statistikken gir pålitelig informasjon Forklare og anvende statistiske kilder som beskriver tendenser og variasjoner i samfunnsfaglige drøftinger og til en viss grad vurdere om statistikken gir pålitelig informasjon Vise til statistiske kilder som beskriver tendenser og variasjoner i samfunnsfaglige drøftinger. [Skriv inn tekst] Side 1

Hovedområde: Vise hvordan hendelser kan framstilles ulikt, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet Reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder og diskutere formål og relevans til kildene Identifisere samfunnsfaglige argument, fakta og påstander i samfunnsdebatter og diskusjoner på Internett, vurdere dem kritisk og vurdere rettigheter og konsekvenser når en offentliggjør noe på Internett Analysere hvordan hendelser kan framstilles ulikt, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet. Forklare hvordan hendelser kan framstilles ulikt, og gjøre rede for hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet. Si noe om hvordan hendelser kan framstilles ulikt og si noe om hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet. I stor grad reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder og i stor grad diskutere formål og relevans til kildene I noen grad reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder og i noen grad diskutere formål og relevans til kildene Referere til samfunnsfaglige spørsmål ved hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder. Identifisere samfunnsfaglige argument, fakta og påstander i samfunnsdebatter og diskusjoner på Internett, vurdere og drøfte dem kritisk. Kunne forstå rettigheter og konsekvenser når en offentliggjør noe på Internett. Kjenne til samfunnsfaglige argument, fakta og påstander i samfunnsdebatter og diskusjoner på Internett, vurdere dem kritisk. Kunne forstå rettigheter og konsekvenser når en offentliggjør noe på Internett. Kjenne til samfunnsfaglige argument, fakta og påstander i samfunnsdebatter og diskusjoner på Internett. Kunne vurdere rettigheter og konsekvenser når en offentliggjør noe på Internett. [Skriv inn tekst] Side 2

Hovedområde: Skape fortellinger om mennesker fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise hvordan livsvilkår og verdier påvirker tanker og handlinger Skrive samfunnsfaglige tekster med presis bruk av fagbegrep, begrunnede konklusjoner og kildehenvisninger Har god forståelse og kunnskap om den valgte tidsepoken. Kunne fantasere kreativt med faglig dybde, og ha svært gode kunnskaper om hvordan livsvilkår og verdier påvirker tanker og handlinger. Ha god kunnskap til den valgte tidsepoken. Kunne fantasere kreativt med en viss faglig dybde, og ha middels kunnskaper om hvordan livsvilkår og verdier påvirker tanker og handlinger. Ha noe kjennskap til den valgte tidsepoken. Kunne være i stand til å skape en fortelling fra denne perioden, og til en viss grad forstå at livsvilkår og verdier i samfunnet påvirker tanker og handlinger. Benytte fagbegrep presist i samfunnsfaglige tekster og kunne begrunne konklusjoner og vise til kilder. Ha god kunnskap til bruk av fagbegrep i samfunnsfaglige tekster og kunne begrunne konklusjoner og vise til kilder. Kjenne til noen fagbegrep som kan benyttes i egne samfunnsfaglige tekster og kunne vise til kilder. [Skriv inn tekst] Side 3

Hovedområde: HISTORIE Finne eksempel på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge og diskutere hvordan samfunnet kunne ha blitt dersom disse hendelsene hadde utviklet seg annerledes drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i et historisk og nåtidig perspektiv Presentere hovedtrekk ved historia og kulturen til samene fra midt på 1800-tallet til i dag og konsekvenser av fornorskingspolitikken og samenes kamp for sine rettigheter Utdype hvilke hendelser som har formet Norge, og kunne begrunne sine valg av hendelser på en svært god måte. Kunne redegjøre for en annerledes utvikling og begrunne dette på en særdeles god måte. Forklare hvilke hendelser som har formet Norge, og kunne begrunne sine valg av hendelser på en god måte. Kunne redegjøre for en annerledes utvikling og begrunne dette på en god måte. Nevne noen hendelser som har formet Norge. Eleven kan i liten grad reflektere over hvordan utviklingen kunne ha gått dersom utviklingen hadde vært annerledes. Kjenne igjen, diskutere og reflektere over begrepene og kritisk sette dem inn i en historisk sammenheng. Kjenne igjen og gjøre rede for begrepene menneskeverd, diskriminering og rasisme. Gi eksempler og sammenligne hendelser fra historien og dagens samfunn. Forklare begrepene menneskeverd, diskriminering og rasisme og gi eksempler på dette. Redegjøre for hovedtrekkene ved historien og kulturen til samene fra midten på 1800-tallet til i dag og kunne reflektere over konsekvenser av fornorskingspolitikk og samenes kamp for sine rettigheter. Presentere de viktigste hovedtrekkene ved historien og kulturen til samene fra midten på 1800-tallet til i dag og kunne diskutere konsekvenser av fornorskingspolitikk og samenes kamp for sine rettigheter. Beskrive noen trekk ved historien og kulturen til samene. Gi eksempler på forholdet deres til storsamfunnet. [Skriv inn tekst] Side 4

Hovedområde: HISTORIE Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-tallet og første halvdelen av 1900-tallet og beskrive hvordan de peker fram mot samfunnet i dag Gjøre greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Norge i dag Gjøre greie for teknologiske og samfunnsmessige endringer som følge av den industrielle revolusjonen Være i stand til å avgjøre og begrunne hva som er de viktigste utviklingstrekkene i norsk historie fra 1800 til 1950. Kunne forklare hvordan disse hendelsene har påvirket dagens samfunn. Kunne gi eksempler på hvordan disse utviklingstrekkene gir seg til kjenne dagens samfunn. Være i stand til å kjenne igjen noen viktige utviklingstrekk ved norsk historie fra 1800-tallet til midten av 1900-tallet, og gjøre rede for disse. Kjenne til noen viktige hendelsene i norsk historie fra 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Gjøre rede for hva som menes med velferdsstaten og reflektere over fremveksten av den. Forklare hva man mener med at Norge er en velferdsstat og kunne diskutere velferdsstatens stilling i Norge i dag. Vite hva som menes med velferdsstaten og kjenne til fremveksten av den. Forklare hva man mener med at Norge er en velferdsstat og kunne beskrive trekk ved Norge i dag. Gi eksempler på hvorfor Norge regnes som en velferdsstat. Gjøre rede forbegrepet den industrielle revolusjon og drøfte teknologiske og samfunnsmessige endringer som kom som følge av denne. Forklare hva som ligger i begrepet den industrielle revolusjon. Gjøre rede for noen teknologiske og samfunnsmessige endringer som kom som følge av denne. Si noe om hva som ligger i begrepet den industrielle revolusjon og gi eksempler på endringer som kom som følge av denne. [Skriv inn tekst] Side 5

Hovedområde: HISTORIE gjøre greie for ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følger dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge Gjøre greie for kolonialisme og imperialisme og gi eksempel på avkolonisering Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konflikter på 1900- og 2000- tallet Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og reflektere rundt følgene dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge. Forklare hvilke ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen. Gjør rede for hvilke konsekvenser dette fikk å si for Norges Grunnlov i 1814. Fortelle om frigjøringskampene i Amerika og Frankrike og hva de kjempet for. Si noe om hva dette fikk å si for Norges Grunnlov i 1814. Definere og reflektere rundt begrepene kolonialisme, imperialisme og avkolonialisering. Kunne gi eksempler på avkolonialisering. Definere begrepene kolonialisme, imperialisme og avkolonialisering og kunne gi eksempler på avkolonisering. Fortelle om hva som ligger i begrepet kolonialisme, imperialisme og avkolonialisering og kunne gi eksempler på avkolonisering. Drøfte årsaker og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre. Fortelle om årsaker og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på 1900- tallet og i vårt eget århundre. Kjenne til årsaker og virkninger av noen sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre. [Skriv inn tekst] Side 6

Drøfte viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger Drøfte viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid. For eksempel framveksten av velferdssamfunnet, innvandring, kvinnekamp, IKT-revolusjonen og klimakamp. Kunne reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger. Fortelle om viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid. For eksempel framveksten av velferdssamfunnet, innvandring, kvinnekamp, IKT-revolusjonen og klimakamp. Kunne vise til hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger. Kjenne til noen viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid. For eksempel framveksten av velferdssamfunnet, innvandring, kvinnekamp, IKT-revolusjonen og klimakamp. Gjøre seg noen tanker om hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger. [Skriv inn tekst] Side 7

Hovedområde: GEOGRAFI Lokalisere og dokumentere oversikt over Gjøre rede for geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og geografiske hovedtrekk i verden og regioner. sammenligne ulike land og regioner Fortelle om geografiske hovedtrekk i verden og kunne sammenligne ulike land og regioner. Ha kjennskap til geografiske hovedtrekk i verden og kunne sammenligne noen ulike land og regioner. Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale I stor grad kunne lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart. Mestre kart, målestokk og karttegn bruken målestokk og kjenne til de fleste karttegnene. Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart. Kunne bruke målestokk og kjenne til de fleste karttegnene. Til en viss grad kunne lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart. Ha kjennskap til målestokk og de viktigste karttegnene. Gjøre greie for indre og ytre krefter på jorda, bevegelser i luftmassene, kretsløpet til vannet, vær, klima og vegetasjon og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn Redegjøre for naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, bevegelser i luftmassene, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon. Kunne drøfte og reflektere rundt sammenhenger mellom natur og samfunn. Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, bevegelser i luftmassene, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon.. Kunne gi noen eksempler på sammenhenger mellom natur og samfunn. Si litt om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, bevegelser i luftmassene, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon.. Kunne gi noen eksempler på sammenhenger mellom natur og samfunn. [Skriv inn tekst] Side 8

Hovedområde: GEOGRAFI Utforske, beskrive og forklare natur- og Redegjøre for store deler natur og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. kulturlandskapet i lokalsamfunnet Beskrive og forklare noe av natur og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. Kjenne til sentrale trekk i natur og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. Undersøke hvordan menneskene gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land i verden og drøfte premisser for bærekraftig utvikling Undersøke og diskutere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt Begrunne og reflektere over hvordan menneskene i Norge og andre land i verden gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi. Definere bærekraftig utvikling og drøfte hvilke premisser som må ligge til grunn for dette. Undersøke og gjøre rede for hvordan menneskene i Norge og andre land i verden gjør seg nytte av naturen, andre ressurser og teknologi. Viser grunnleggende forståelse for begrepet bærekraftig utvikling og hva som må ligge til grunn for dette. Kjenne til og gi noen eksempler på hvordan mennesker i Norge og andre deler av verden gjør seg nytte av natur og teknologi. Viser begynnende forståelse for begrepet bærekraftig utvikling og hva som må ligge til grunn for dette. Vurdere bruk og misbruk av ressurser. Diskutere hvilke konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og hvilke konflikter det kan skape lokalt og globalt. Vurdere bruk og misbruk av ressurser. Identifisere noen konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og om hvordan dette kan skape konflikter lokalt og globalt. Til en viss grad kunne vurdere bruk og misbruk av ressurser. Gi noen eksempler på konsekvenser dette kan få for miljøet og samfunnet. [Skriv inn tekst] Side 9

Hovedområde: SAMFUNNSKUNNSKAP Gjøre greie for hvordan ulike politiske parti fremmer ulike verdier og interesser, knytte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eget syn Gjøre greie for politiske institusjoner i Norge og deres rollefordeling og sammenligne de med institusjoner i andre land Gi eksempel på hva samarbeid, medvirkning og demokrati innebærer nasjonalt, lokalt, i organisasjoner og i skolen Gjøre greie for hovedprinsippene i FNpakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjoner, for eksempel ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter, vise hvordan de kommer til syne i lovgiving, og drøfte konsekvenser av brudd på menneskeretter Kunne drøfte hvordan politiske parti fremmer ulike verdier og interesser, knytte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eget syn. Kunne redegjøre for verdiene til de ulike politiske partiene, hva som skiller høyre- og venstresiden i norsk politikk, og hva vi mener med sosialistisk og borgerlig side og argumentere for eget syn. Kjenner til de ulike politiske partiene, og kan plassere disse i et politisk landskap. Gjøre greie for politiske institusjoner og kunne forklare rollefordelingen i Norge og sammenlikne dem med institusjoner i andre land. Kunne fortelle om noen politiske institusjoner i Norge og kunne se likheter og ulikheter med institusjoner i andre land. Kunne nevne noen politiske institusjoner i Norge og andre land. Kunne drøfte demokratibegrepet, se dette opp imot viktige demokratiske prinsipp og kunne forklare hva demokrati innebærer nasjonalt, lokalt, i organisasjoner og i skolen. Kunne forklare demokratibegrepet, se dette opp imot viktige demokratiske prinsipp og ha en oversikt over hva demokrati innebærer nasjonalt, lokalt, i organisasjoner og i skolen. Kan forklare hva vi mener med begrepet demokrati, og gi eksempler på dette med utgangspunkt i egen skolehverdag. Drøfte grunnleggende menneskerettigheter og verdien av at de blir respektert. Kjenne til noen sentrale punkt i FN-konvensjonen og kan drøfte konsekvenser av brudd på menneskeretter. Forklare grunnleggende menneskerettigheter og verdien av at de blir respektert. Kjenne til noen sentrale punkt i FN-konvensjonen og til en viss grad kunne drøfte konsekvenser av brudd på menneskeretter. Gi eksempler på noen menneskerettigheter. Kunne si noe om hvorfor det er viktig at de blir respektert. [Skriv inn tekst] Side 10

Hovedområde: SAMFUNNSKUNNSKAP Gi eksempel på hvordan oppfatninger om Gjøre rede for begrepet kulturelle normer. Drøfte forholdet mellom kjærlighet og forholdet mellom kjærlighet og seksualitet kan variere i og mellom kulturer seksualitet i lys av slike normer. Forklare forholdet mellom kjærlighet og seksualitet i forskjellige kulturer. Kunne fortelle om forholdet mellom kjærlighet og seksualitet i forskjellige kulturer. Analysere kjønnsroller i beskrivelser av seksualitet og forklare forskjellene på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep Gi eksempel på hvordan et lovbrudd er behandlet, diskutere årsaker til og følger av kriminalitet og forklare hvordan rettsstaten fungerer Gjøre greie for begrepene holdninger, fordommer og rasisme og vurdere hvordan holdninger kan bli påvirket, og hvordan den enkelte og samfunnet kan motarbeide fordommer og rasisme Kunne analysere kjønnsroller i beskrivelser av seksualitet og forklare forskjellene på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep og kunne peke på kulturelle ulikheter og utfordringer dette gir. Kunne skille mellom kjønnsroller i beskrivelser av seksualitet og forklare forskjellene på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep. Kan forklare forskjellene på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep. Vet hva vi legger i begrepet å trekke egne grenser og hva vi mener med komfortsone. Drøfte årsaker til og følger av kriminalitet. Kunne forklare hvordan rettsstaten fungerer med utgangspunkt i hvordan et aktuelt lovbrudd er behandlet. Kunne gjøre rede for ulike årsaker til og følger av kriminalitet. Kunne gi eksempler på hvordan et lovbrudd blir behandlet, og kunne forklare hvordan rettsstaten fungerer i forhold til dette. Kunne gi eksempler på ulike årsaker og følger av kriminalitet. Kunne forklare hvordan et aktuelt lovbrudd er blitt behandlet. Drøfte begrepene holdninger, fordommer og rasisme og vurdere hvordan holdninger kan bli påvirket, og hvordan den enkelte og samfunnet kan motarbeide fordommer og rasisme. Kunne forklare begrepene holdninger, fordommer og rasisme. Kunne gi eksempler på hvordan den enkelte og samfunnet kan motarbeide fordommer og rasisme. Kjenne til begrepene holdninger, fordommer og rasisme, gjennom å vise til eksempler. [Skriv inn tekst] Side 11

Gi eksempel på og diskutere kulturelle variasjoner og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn Beskrive hvordan forbruksmønsteret har utviklet seg i Norge, og gjøre greie for rettighetene til forbrukerne Beskrive utvikling og konsekvenser av tobakks- og rusmiddelbruk i Norge og diskutere holdninger til rusmiddel Beskrive hovedtrekk i norsk økonomi og hvordan den henger sammen med den globale økonomien Drøfte kulturelle variasjoner og utfordringer i flerkulturelle samfunn. Kunne forklare hva holdninger og fordommer er. Kunne gi eksempler på hvordan mennesker påvirkes av den kulturen de lever i og kunne fortelle om hvilke utfordringer og muligheter man har i flerkulturelle samfunn. Gi eksempler på forskjellige holdninger og fordommer. Si noe om hvilke utfordringer og muligheter man har i dagens samfunn. Drøfte hvordan forbruksmønsteret har utviklet seg i Norge. Gjøre greie for rettighetene til forbrukerne. Kunne forklare hvordan nordmenns forbruk har endret seg gjennom tidene. Gjøre rede for noen av forbrukernes rettigheter. Kunne gi eksempler nordmenns forbruk og hvordan dette har endret seg. Kunne nevne noen av forbrukernes rettigheter. Drøfte utviklingen av rusmiddelbruk og røyking i Norge og reflektere over holdninger til rusmidler. Kunne forklare utviklingen av rusmiddelbruk og bruk av tobakk i Norge og gjøre seg opp meninger om holdninger til rusmidler. Kjenne til utviklingen av rusmiddel og bruk av tobakk i Norge. Forklare med egne ord forskjellige holdninger til rus. Drøfte hovedtrekk i norsk økonomi og hvordan vår økonomi henger sammen med den globale økonomien. Kunne forklare noen hovedtrekk i norsk økonomi. Kunne se sammenhenger mellom vår og andre lands økonomi. Kjenne til hovedtrekk i norsk økonomi og om hvordan den henger sammen med andre lands økonomi. [Skriv inn tekst] Side 12