FAGNYTT I NORD NR 1. - MARS 2012

FAGNYTT I NORD NR 1. - MARS 2012 KUNNSKAPSUTVEKSLING I DET DAGLIGE ARBEIDET VED SYKEHJEM SIDE 2 LÆRE - FOR Å LÆRE VIDERE SIDE 3 DEN GODE DAGEN SIDE 6 SMERTE- OG SMERTEVURDERING HOS SYKEHJEMSPASIENTER SIDE 7 Riktigere legemiddelbruk for eldre i Tromsø Ville et tverrfaglig samarbeid med lege, farmasøyt og sykepleier, styrke oppfølgingen rundt den enkeltes legemiddelbruk ved Kvaløysletta sykehjem? Var en slik oppfølging og gjennomgang av medikamenter gjennomførbar også hos hjemmeboende eldre? Dette var det ønskelig å få svar på gjennom prosjektarbeidet. SIDE 4

2 NYHETSBREV Vår interesse for fenomenet smerte hos pasienter innen den kommunale pleieog omsorgssektoren henger sammen med erfaringer som prosjektledere for det Nasjonale undervisningssykehjemsprosjektet i Tromsø. Beboerundersøkelser gjennomført ved oppstart i 2000 avdekket at 59 % av pasientene var utredet og hadde fått demensdiagnose, mens om lag 85 % av pasientene hadde hukommelsesproblemer (Larsen og Knudsen 2006). Personalet vurderte at om lag 60 % av pasientene hadde smerte. Sykehjemsbeboere har komplekse sykdomsbilder. Mange lider av alvorlig grad av demenssykdom noe som gjør det vanskelig å uttrykke smerte verbalt. Bjøro og Torvik (2008) hevder at smerteintensitet vurdert på en skala fra 0-10 kan sees på som det femte vitale tegn. Derfor må det kartlegges og dokumenteres på linje med andre vitale tegn hos eldre. Personalets kunnskap om smerte og smerteforståelse har betydning for om smerte avdekkes og kartlegges. Vi gjennomførte en litteraturstudie i 2010 hvor 28 vitenskapelige artikler ble analysert (Knudsen og Larsen 2010). Artiklene omfattet temaene smerte, smertevurdering og utprøving/validering av smertevurderingsskjema. Prevalens av smerte varierte fra 47 88 %. En studie viste ingen forskjell i smerteintensitet og smertediagnoser hos personer med ulike stadier av demens. Sammenheng mellom smerte og atferdsuttrykk ble påvist. Personer med demenssykdom fikk foreskrevet mindre smertestillende medikamenter, og personalet avdekket i mindre grad smerte hos de med demenssykdom. På bakgrunn av litteraturgjennomgangen kan en slå fast at smerte og smertevurdering fortsatt er en faglig utfordring i sykehjem. Smerte blir ikke Foto: Torild Jonassen/ USH arkiv Smerte- og smertevurdering hos sykehjemspasienter tilstrekkelig identifisert, dokumentert og behandlet, spesielt hos personer som ikke kan uttrykke seg verbalt. En ny studie Vi gjennomfører nå en studie der formålet er å framskaffe ny kunnskap om 1. hvilke framgangsmåter som virksomhetene benytter for å avdekke smerte hos personer i den kommunale pleie og omsorgstjenesten i Nord-Norge. 2. sykepleiernes forståelse av smerte- og smertevurdering hos personer som ikke kan uttrykke seg verbalt. Litteraturliste Bjøro K, Torvik K (2008) Smerte I Kirkevold M, Brodtkorb K, Ranhoff AH Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Knudsen L-B, Larsen TA (2010) Smerte- og smertevurdering hos sykehjemspasienter en litteraturgjennomgang. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 2, 29-41 Larsen TA og Knudsen L-B (2006) Et godt sted å være og å lære. Sluttrapport fra Undervisningssykehjemsprosjektet i Tromsø/Nord. Eureka digital, Tromsø Liv-Berit Knudsen og Toril Agnete Larsen Senter for omsorgsforskning Nord-Norge Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultetet Universitetet i Tromsø

3 Fra venstre: Fagleder for kvalitet/sykepleier Mari Anne Barstad, Bogruppekoordinator/sykepleier Malin Benjaminsen Omsorgsarbeider Jorid Nilsen, Bogruppekoordinator/hjelpepleier Elin Kvande og Omsorgsarbeider Lisbet Olsen. Lære - for å lære videre - hvordan sikre de svakeste gamle en verdig siste levetid Verdighetssenteret ved Bergen Røde Kors sykehjem med Stein Husebø i spissen arrangerer kurs i palliativ behandling. Kurset består av fire enkeltseminar på totalt 12 dager fordelt over ett år og det baserer seg på en stor grad egeninnsats fra deltagerne. Sør-Tromsøya sykehjem var først ute med fem deltagere i 2011 og i år er det fem fra Kroken sykehjem som har startet opp. Kurset er tverrfaglig og de 20 deltagerne kommer fra ulike typer tjenestesteder rundt om i landet. Et av målene med kurset er at deltagerne skal utarbeide et prosjekt for implementering av Palliativ Care på hjemstedet. Det betyr at alle fra hvert arbeidssted skal velge et fokusområde på sin arbeidsplass. Vi på Sør-Tromsøya sykehjem valgte Helhetlig pleie og omsorg i livets siste fase som vårt fokusområde. Tanken bak det er at tiden i sykehjem (for de som har fått langtidsplass) er den siste tiden i ens liv. Men det behøver ikke bety at livet er over bare man kommer inn dørene på et sykehjem. Vi ønsker å rette fokus på det som er bra og positivt, men også åpne for å snakke om det som er vanskelig. Alle mennesker vet at vi engang skal dø, men ikke alle greier å snakke om det. Ved å forberede både bruker og pårørende på det som skal skje, kan den siste tiden bli en fin tid, med unike øyeblikk mellom mennesker. Ettersom kurset baserer seg på stor grad av egeninnsats, har læringskurven vært bratt. Det å stå foran andre og bruke Power Point, ble snart en vane, og siste samling presenterte alle sitt prosjekt for de andre. Målet videre nå er å spre kunnskap om disse viktige temaene videre, først til alle ansatte på de to bogruppene, så videre til resten av vårt sykehjemmet, og så videre til andre sykehjem, og hvem vet veien videre Andre sykehjem har blitt nysgjerrig på hva vi driver med, og det at Kroken sykehjem har valgt å sende 5 stykker på det samme kurset, gjør at vi får flere å samarbeide med, og vil stå sterkere fremover. Temaene vi skal jobbe videre med er: Palliativ care Tverrfaglig samarbeid Siste timer og dager, sjelesorg Smerte og symptomlindring, (særlig smerte hos personer med demens) Prosjektarbeid Etikk og kommunikasjon Vi fokuserer også på samarbeid med legene, pårørende og kompetansesenteret for lindrende behandling på UNN Kurset har skapt inspirasjon og fått oss til å tenke og bruke våre kunnskaper på en positiv måte. Alle fem har kommet hjem med mange positive ideer som vi ønsker å spre videre. Mari Anne Barstad, fagleder kvalitet Elin Kvande, Bogruppekoordinator Malin Benjaminsen, Sykepleier Jorid Nilsen, Omsorgsarbeider Lisbet B Olsen, Omsorgsarbeider Alle fra SørTromsøya sykehjem

4 NYHETSBREV Riktigere legem for eldre i Trom erfaringer fra et tverrfaglig prosjekt ved Kvalø Jorunn Larsen (spesialsykepleier), Ellen Riksvold (tilsynsfarmasøyt) og Ragnhild Listad Sveinsen (sykepleier) Ville et tverrfaglig samarbeid med lege, farmasøyt og sykepleier, styrke oppfølgingen rundt den enkeltes legemiddelbruk ved Kvaløysletta sykehjem? Var en slik oppfølging og gjennomgang av medikamenter gjennomførbar også hos hjemmeboende eldre? Dette var det ønskelig å få svar på gjennom prosjektarbeidet. Sommeren 2010 fikk Tromsø kommune, ved Utviklingssenter for hjemmetjenester Troms, tildelt midler fra Helsedirektoratet til prosjektet Riktigere legemiddelbruk for eldre i Tromsø kommune. Målet med prosjektet var å analysere dagens situasjon med hensyn til legemiddelbehandling ved Kvaløysletta sykehjem og Kvaløya hjemmetjeneste, opprette et tverrfaglig samarbeid mellom lege, farmasøyt og sykepleier, for videre kunne etablere gode rutiner basert på gamle og nye erfaringer. Ved Kvaløysletta sykehjem var alle avdelingene involvert i prosjektet, mens det i hjemmetjenesten ble fulgt opp en gruppe på seks brukere. Det tverrfaglige teamet Det var tilknyttet en farmasøyt til sykehjemmet, og en til hjemmetjenesten. Det var ønskelig å gi farmasøyten en utvidet rolle i samarbeidet og diskusjonene. Ulike leger jobber opp mot sykehjemmets avdelinger på timebasis, og dette ga økte utfordringer

5 iddelbruk sø kommune ysletta sykehjem og Kvaløya hjemmetjeneste for gjennomgang og oppfølging. I hjemmetjenesten hadde brukerne forskjellige fastleger. Det var likevel ønskelig å jobbe utfra de ulike legekontor, som også omhandlet distriktskontor. I hver sykehjemsavdeling, var det en sykepleier som koordinerte og fulgte opp arbeidet rundt den enkelte beboer. I hjemmetjenesten hadde en sykepleier det overordnede ansvaret rundt den aktuelle brukeren under hele prosjektperioden. Felles framgangsmåte Prosjektet ble etter hvert todelt, med separate arbeidsfelt for sykehjem og hjemmetjeneste, men med utgangspunkt i en felles modell og framgangsmåte. Ved hjelp av skjema ble søvnmønster, falltendenser, uro og smerteproblematikk registrert hos de eldre i totalt fire uker. I hjemmetjenesten ble det i tillegg fulgt opp plager med tungpusthet og hudkløe. Ved sykehjemmet var observasjonstiden på fire uker, mens observasjonstiden i hjemmetjenesten kunne bli opptil ti uker, avhengig av brukerens totale sykdomsbilde og medikamentsammensetning. Det ble også tatt blodprøver, vekt og målt blodtrykk. Ble det riktigere legemiddelbruk for de eldre i Tromsø kommune? Ved sykehjemmet fikk flere endret sine medisiner. De eldre synes å være lite påvirket av medisinendringene. Andre positive endringer som ble observert var nedgang i falltendenser, bedre oppfølging i forhold til væske/dehydrering og iverksetting av andre tiltak enn medisinering, ved økt uro. Av hjemmetjenestens seks brukere, fikk tre endret eller seponert store deler av sine medisiner. De fleste brukerne ble også fulgt opp over et lengre tidsrom enn fire uker og fikk hyppigere besøk enn før deltagelse i prosjektet Behovet for en jevnlig helsesjekk er stort, og mange hjemmeboende eldre får for sjelden gjennomgått sine medisiner. Oppfølgingen førte til tre henvisninger til spesialisthelsetjenesten for videre undersøkelser, to for undersøkelser av hjertet, samt undersøkelse av tarm grunnet mistanke av blødning. En bruker fikk påvist at diabetesplagene hadde utviklet seg. Flere utfordringer i hjemmetjenesten enn på sykehjem Erfaringene viser at en slik gjennomgang av medikamenter, fungerer godt ved institusjon. Oppfølgingen satt i system av den ansvarlige sykepleier på avdelingen, det kontinuerlige registreringsarbeidet utført av de ansatte og det videre samarbeidet med sykehjemslegen og farmasøyten, gjorde at de fleste av beboerne fikk en gjennomgang av sine medisiner I hjemmetjenesten støtte man på flere utfordringer. Brukerne ga uttrykk for at de opplevde registreringsperiodene som krevende, da de måtte besvare spørsmål om egen helse to ganger daglig. Noen kunne ha vanskeligheter med å gjenfortelle de siste timene og svarene kunne påvirkes av hvordan spørsmålene ble stilt. Hjemmetjenestesonene er geografiske langstrakte, og dette bidrar til at observasjonen blir utfordrende ved medisinendringer. En løsning på dette problemet kan være at man utvikler et mer aktivt samarbeid med geriatrisk daghospital eller gjør bruk av kommunale korttidsplasser for å bedre observasjonsmulighetene. Økt samarbeid med farmasøyt anbefales På bakgrunn av erfaringene og resultatene fra prosjektet, anbefales det at tverrfaglig medikamentgjennomgang implementeres i Tromsø kommune, og at farmasøyt deltar i dette arbeidet. Den tverrfaglige modellen vil høyne kvaliteten på helsetjenesten rundt den enkelte pasient i sykehjem og hjemmetjeneste. For å få det til å fungere vil det kreve god planlegging og ekstra ressurser. Ved innleggelse på sykehjem bør gjennomgang av medisinene være fast rutine. Ellers anbefales jevnlig gjennomgang av medisiner. Hvis det skal gjøres endringer, bør kartleggingsverktøyene brukes og det bør være tett oppfølging. Jorunn Larsen Spesialsykepleier Kvaløysletta Sykehjem

6 NYHETSBREV Den gode dagen - fire år igjen, kor e vi nu? I Troms er kommunene på god vei til å realisere Den gode dagen, Demensplan 2015. Kommunene har tatt et stort ansvar, vist engasjement og vilje til å øke kapasiteten og heve kvaliteten. Fylkesmannen gjorde i 2011 en kartlegging over tilrettelagte kommunale tjenester som finnes for personer med demens. Dette ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet og i nær samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Resultatet bygger på kommunenes opplysninger. Med utgangspunkt i Helsedirektoratets tall anslår Fylkesmannen at cirka 2200 personer i fylket har en demenslidelse. Om lag halvparten bor i eget hjem og kan ha behov for dagtilbud og avlastning. De resterende kan ha behov for botilbud med døgnbemanning. Troms har cirka 1400 sykehjemsplasser, inkludert annen boform med heldøgns omsorg. Kartleggingen viser at om lag 450 (40 %) av disse er spesielt tilrettelagt i skjermede enheter. Lands. gj.snittet er på 32,5 %. Det er et mål at alle skal gis mulighet for å bo hjemme lengst mulig og motta individuelt tilrettelate tjenester. En forutsetning for dette er at kommunene har tilstrekkelig avlastnings- og dagtilbud. Dagtilbudet er av mange omtalt som det manglende mellomledd i omsorgskjeden. I Troms var det kun 2,5 % av de som bor i eget hjem og har en demenslidelse, som har et tilbud på dagtid. Landsgjennomsnittet er 9,3 %. Et annet mål er kompetanse og kvalitet. 19 kommuner (380 personer) er i gang med, eller har gjennomført grunnopplæring i demensomsorgens ABC. 15 kommuner har gjennomført opplæring i utredning og diagnostikk. Når det gjelder tiltak som pårørendeskoler, oppretting av demensteam og tilsetting av demenskoordinator ligger Troms over landsgjennomsittet. Demens som en del av kommunenes plan- og økonomiarbeid skårer lavt for Troms. Også systematisk informasjons- og opplysningsarbeid til ansatte, pårørende, allmennheten og frivillige kunne vært bedre. Opptrappingen av demensarbeidet må fortsette fram mot 2015, om de fastsatte målene i demensplan skal oppnås fullt ut. Gunn Elise Mathisen Rådgiver Fylkesmannen i Troms Helse- og omsorgsavdelingen Illustrasjon: Anna Brandser Nordhus «Prosjektleder hva så?» Utviklingssenter for sykehjem i Troms har i løpet av de siste år utviklet en kurs-portefølje knyttet til «Frie midler»-prosjektene, og de to siste årene har også Utviklingssenter for hjemmetjenester vært med. Temaene har vært «Gøy å jobbe i prosjekt», «Fra ide til prosjekt» og «Hvordan avslutte prosjekt» og kursene har vært tilbudt alle som enten ønsket å søke «Frie midler», eller som allerede hadde fått slike midler til sitt prosjekt. Nå utvides serien med ytterligere ett kurs; «Prosjektleder hva så?» Her vil vi sette fokus på prosjektlederrollen og hvordan man best kan styre et prosjekt. Stikkord til programmet vil være forankring, suksessfaktorer og fallgruver, samarbeide og rolleavklaringer, og det vil bli hentet inn forelesere både internt og eksternt. Årets kurs arrangeres 21. mars, og deltagerne er i all hovedsak lederne for årets «Frie midler»-prosjekter. I etterkant av kurset vil vi vurdere om dette er en type kurs som kan og bør tilbys andre målgrupper.

Kunnskapsutveksling i det daglige arbeidet ved sykehjem Tilrettelegging for kunnskapsutveksling i det daglige arbeidet var i første rekke knyttet til opplæring av nyansatte, lærlinger og sykepleierstudenter. Sykepleiernes kompetanse ble etterspurt, og de bidro til kunnskapsutveksling gjennom samarbeid og faglige samtaler. Dette gjaldt særlig konkrete oppgaver og naturvitenskapelige spørsmål, men var i mindre grad knyttet til verdier, holdninger og etisk refleksjon. Dette kom frem i min mastergradsstudie hvor jeg så på hvordan sykepleiere ved tre sykehjem bidro til kunnskapsutveksling i det daglige arbeidet, og hvordan de erfarte at arbeidsgiver la til rette for dette. Bakgrunn for studien var behovet for økt kompetanse innenfor eldreomsorgen, og myndighetenes anbefalinger om arenaer for veiledning, refleksjon og erfaringsutveksling. Studien ga et bilde av hvilke utfordringer og muligheter sykepleierne så når det gjaldt å formidle kunnskap og å øke den kollektive kunnskapen. Datamaterialet besto av intervjuer med tre sykepleiere, og det ble benyttet kvalitativ innholdsanalyse. Sykepleiernes formidling av kunnskap var i første rekke relatert til grunnleggende pleie, prosedyrer, sykdomslære og medikamentlære. Det var av og til vanskelig å være tydelig på egen kunnskap, og de var redde for å fremstå som bedrevitere. Det var spesielt vanskelig å gi veiledning på væremåte og holdninger, og å ta opp hendelser som kunne vitne om manglende omsorg eller kunnskap. Sykehjemmenes opplæringsplaner omhandlet praktiske oppgaver. Væremåte, holdninger og verdier var ikke tema. Foto: USH arkiv Lav sykepleierbemanning gjorde at sykepleierne sjelden arbeidet sammen med andre sykepleiere. De kunne derfor i liten grad tilegne seg ny kunnskap gjennom samarbeid og dialog med andre, og kanskje mer erfarne sykepleierkollegaer. Dette er i tråd med tidligere studier. Egen læring hadde preg av tilfeldighet, og sykepleierne var redde for å stagnere faglig. De uttrykte usikkerhet i forhold til om sykepleierne hadde en felles kunnskap, og om de formidlet det samme i opplæringen av andre ansatte. Vaktskiftet og den muntlige rapporten var en mulig læringsarena, men bruk av kortvakter og planlagt lav bemanning i vaktskiftet reduserte den faglige nytten. Avdelingssykepleiers tilstedeværelse var viktig det faglige utbyttet, da vedkommende ble oppfattet som en faglig autoritet og normsetter. Det ble sjelden leid inn vikar i forbindelse med kursdeltagelse, og det ble forventet at fagutvikling skulle foregå når det var stille i avdelingene, eller i lunsjpausen. Anne Serine Fottland Daglig leder Senter for omsorgsforskning Nord-Norge Universitetet i Tromsø 7 Dokumentasjon av helsehjelp bare en pest og en plage? En rekke undersøkelser, og rapporter fra Fylkesmannens tilsyn, har konkludert med at dokumentasjon og rapportering av gitt helsehjelp, ikke er som den bør være i kommunene. Som en konsekvens av dette vil Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Troms gjennomføre et prosjekt med dokumentasjon som tema. Alle enheter innen pleie og omsorg i Tromsø kommune ble invitert til å delta, og sju enheter takket ja til tilbudet. De som skal delta med en eller flere avdelinger er: Kroken Sykehjem, Nordøya hjemmetjeneste, Omsorgstjenesten Jadeveien, Omsorgstjenesten Fastlandet, Kvaløysletta sykehjem, Omsorgstjenesten Sentrum samt tjenesten for utviklingshemmede på Kvaløya. Innholdet i prosjektet er blant annet å se på dokumentasjon slik det gjøres i Profil, og målsetningen er at dokumentasjonen skal fylle faglige, etiske og juridiske krav. Fokuset blir dermed ikke bare hvordan man dokumenterer, men like mye hva og hvorfor. Prosjektet er i planleggingsfasen nå, og gjennomføringen vil bli fra medio 2012 til medio 2013.

Kontaktpersoner Sykehjem Toril B. Mobakken FoU-leder sykehjem toril.b.mobakken@tromso.kommune.no Tlf 480 34 599 Kirsti Hagen Fagutviklingsspl. sykehjem kirsti.hagen@tromso.kommune.no Tlf 476 08 668 Jan Erik Risvik Enhetsleder Kroken sykehjem jan.erik.risvik@tromso.kommune.no Tlf 77 79 13 22 Lisbeth Remlo Abelsen Fagutviklingsspl. Sykehjem lisbeth.remlo.abelsen@tromso.kommune.no Tlf 906 64 977 Hjemmetjeneste Elisabet Sausjord Fagleder hjemmetjenesten elisabet.sausjord@tromso.kommune.no Tlf 456 38 074 May Iren Bendiksen Fagleder hjemmetjenesten may.iren.bendiksen@tromso.kommune.no Tlf 907 32 983 Elin Albrigtsen Enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste elin.albrigtsen@tromso.kommune.no Tlf 77 60 48 20 Bodil E. Skotnes Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste bodil.eldnes.skotnes@tromso.kommune.no Tlf 77 79 17 06 Senter for Omsorgsforskning: Torunn Hamran Faglig leder torunn.hamran@uit.no Tlf. 77 64 48 58 Anne Serine Fottland Daglig leder anne.serine.fottland@uit.no Tlf. 77 64 57 18 Redaksjonens e-postadresse usht@tromso.kommune.no Utvikling gjennom kunnskap