årsrapport 2009
Selskapets formål Innhold Arendals Fossekompani ASA er et allment aksjeselskap, og har til formål gjennom egen produksjon, deltagelse i utbygging, kjøp eller leie, å nyttiggjøre eller omsette elektrisk kraft, samt å drive eller delta direkte eller indirekte i annen industriell virksomhet eller forretningsforetak, herunder investeringer i fast eiendom. Historikk Arendals Fossekompani ASA ble stiftet 30. januar 1896. Selskapet har gjennom årene stadig bygget ut og modernisert kraftanleggene. I dag har de tre kraftstasjonene Bøylefoss, Flatenfoss 2 og Flatenfoss 3 tilsammen 10 aggregater med samlet ytelse 77 000 kw. Gjennomsnittlig årsproduksjon de siste 10 år har vært 483 mill. kwh. Selskapets kraftproduksjon foregår i kommunene Froland og Åmli, Selskapets forretningsadresse er i Froland. Selskapets virksomhet omfatter videre krafthandel, i begrenset utstrekning også overføring og distribusjon av kraft. I 1992 ble datterselskapet Markedskraft etablert. Markedskraft har kontorer i Stockholm, Århus, Oslo og Berlin, i tillegg til Arendal. I 2004 ble aksjemajoriteten i Scanmatic AS overtatt. I 2007 ble Norsk Vekst AS et heleid datterselskap og i 2008 fusjonert med Arendals Fossekompani ASA. Som en følge av fusjonen ble EFD AS og Sonans AS datterselskap av Arendals Fosssekompani ASA. I 2009 ble aksjemajoriteten i Powel AS overtatt. Konsernet har ved utgangen av 2009 eierandeler på over 20% i 5 øvrige selskap. Disse er definert som tilknyttede selskap. Utenom kraftvirksomheten har Arendals Fossekompani ASA foretatt betydelige finansielle investeringer i verdipapirer, i det vesentlige i norske selskaper. Styrets beretning... 3 Informasjon om tilknyttede selskaper... 10 Resultatregnskap...11 Balanse... 12 Oppstilling over endringer i egenkapitalen.. 13 Kontantstrømoppstilling... 14 Noter... 15 Revisjonsberetning... 47 Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder... 48 Eierstyring og selskapsledelse i Arendals Fossekompani... 49 Finansielle hovedtall og nøkkeltall... 56 Generalforsamling, utbytte, RISK-beløp... 57 Kapasitet og ytelse... 58 Noter til års- og konsernregnskapet Regnskapsprinsipper 1 Segmentrapportering 2 Annen driftsinntekt 3 Overtagelse av datterselskap 4 Lønn og andre ytelser til ansatte 5 Eiendom, anlegg og utstyr 6 Immaterielle eiendeler 7 Annen driftskostnad 8 Netto finansinntekter 9 Skattekostnad 10 Egenkapital 11 Konsernselskaper 12 Andre investeringer 13 Lagerbeholdninger 14 Kundefordringer og andre fordringer 15 Kontanter og kontantekvivalenter 16 Finansiell risikostyring / finansielle instrumenter 17 Rentebærende lån og kreditter 18 Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser 19 Operasjonelle leieavtaler 20 Hendelser etter balansedagen 21 Regnskapsestimater og vurderinger 22 Resultat pr. aksje 23 De største aksjonærer 24 Nærstående parter 25 Regnskapsinformasjon NVE
STYRETS BERETNING KONSERNRESULTAT OG UTBYTTE Konsernet fikk i 2009 et overskudd før skatt og minoritetsposter på MNOK 311,4, mot et underskudd på MNOK 296,8 i 2008. Konsernresultatet etter skatt og minoritetsinteresser ble MNOK 253,1. Driftsresultatet ble MNOK 20,3 mot MNOK 187,2 i 2008. Finansresultatet ble MNOK 235,2, mot MNOK -582,3 året før. Finansresultatet inkluderer morselskapets urealiserte gevinster/tap på verdipapirer og valutalån. Disse utgjorde hhv MNOK -44,4 (tap verdipapirer) og MNOK 179,2 (gevinst valutalån). I tillegg er urealiserte verdipapirgevinster på til sammen MNOK 218 ført mot andre inntekter og kostnader. Styret foreslår at utbyttet settes til kr 50,- pr. aksje. Med forbehold om generalforsamlingens godkjennelse, vil utbyttet bli utbetalt den 16. juni 2010. Morselskapet driver kraftvirksomhet og investeringsvirksomhet. Selskapet har forretningsadresse i Froland kommune. Tidligere avdelingskontor i Oslo er fra mars 2010 samlokalisert med øvrige konsernfunksjoner i Arendal. KRAFTVIRKSOMHETEN I MORSELSKAPET NEDBØR, TEMPERATUR OG MAGASINER Norge For landet som helhet var tilsiget i 2009 6 % høyere enn normalt. Middeltemperaturen for Norge som helhet for året 2009 var 1,0 C over normalen. Dette er det 19. varmeste år som er registrert siden målingene startet i 1867. I 2008 var middeltemperaturen 1,4 C over normalen. Ved årsskiftet 2009/2010 var magasinfyllingen ca 2 TWh mindre enn normalt. Det var også mindre snø enn normalt i magasinområdene, og totalbeholdningen av vann og snø ble beregnet å være ca 12 TWh mindre enn normalt for årstiden. Arendalsvassdraget I 2009 falt det 1238 mm nedbør i gjennomsnitt for alle målestasjoner i Arendalsvassdraget. Dette utgjorde 115 % av nedbøren i et normalår. I løpet av året har det vært et produksjonstap på ca 40 GWh i perioder hvor vannføringen har vært større enn aggregatenes slukeevne. Det vesentlige av flomtapet kom i perioder med store lokaltilsig i november og desember. Ved årsskiftet 2008/2009 var magasinbeholdningen 825 mill. m3. Beregnet snømagasin tilsvarte ca 59 % av normalt. Samlet beholdning av vann og snø var 93 % av det normale for årstiden. Ved årsskiftet 2009/2010 var magasinbeholdningen 1041 mill. m 3. Dette utgjorde 116 % av normalt. Beregnet snømagasin tilsvarte på samme tidspunkt ca 119 % av normalt. Samlet var beholdningen av vann og snø 117 % av det normale for årstiden. PRODUKSJON OG FORBRUK Norge Total kraftproduksjon for hele landet ble 130 TWh, 109 % av midlere års produksjon og 8 % lavere enn i 2008. Det alminnelige kraftforbruket sank med 1,9 %. Kraftintensiv industri reduserte sitt forbruk med 18,9 %. Landets netto krafteksport var 9 TWh. Kraftprisene i engrosmarkedet, Nord Pools systempris, var i gjennomsnitt 22 % lavere enn året før. Selskapet Brutto kraftproduksjon i 2009 ble 503 GWh. Dette tilsvarer 113 % av normalt. I 2008 var bruttoproduksjonen 534 GWh. Samlet netto inntekt fra salg av kraft ble MNOK 145,4, en reduksjon på MNOK 21,9 i forhold til 2008. Reduksjonen skyldtes at kraftproduksjonen sank med 6 % og at kraftprisene sank med 8 % i forhold til året før. Selskapets kraftsalg på faste kontrakter utgjorde 29 GWh, i sin helhet lovpålagt avståelse av konsesjonskraft til kommuner. Inntekten av fastkraftsalget ble MNOK 3,1, det samme som året før. Det er heller ikke i 2009 inngått nye avtaler om langsiktige leveranser av kraft, men det er foretatt prissikring for 11 GWh av forventet spotkraftsalg for 1. kvartal 2010. Inntektene fra salg av spotkraft ble MNOK 142,3 tilsvarende 30,2 øre/kwh, mot henholdsvis MNOK 164,2 og 32,8 øre/ kwh i 2008. Midlere ukepris i Nord Pools døgnmarked, referert Oslo, har variert fra 19,6 øre/kwh i uke 39 til 41,3 øre/kwh i uke 01. Tilsvarende gjennomsnittlig pris for året var 29,5 øre/kwh, mot 32,4 øre/kwh i 2008. Fratrukket kostnader til kraftkjøp og -overføring, ble driftskostnadene i 2009 MNOK 56,0, mot MNOK 48,5 året før. Driftsresultatet for morselskapet ble MNOK 92,3 mot MNOK 123,5 i 2008. Tekniske anlegg Det har vært gjennomført normale vedlikeholdsarbeider på kraftanlegg og ledninger. Utgiftsførte kostnader i forbindelse med vedlikeholdsarbeider utgjør i alt MNOK 2,2. Driften av anleggene har gått uten vesentlige uhell eller skader. 3
Byggingen av ny kraftstasjon Flatenfoss 3 startet våren 2007, prøvedrift startet i mars 2009 og den nye kraftstasjonen gikk over i ordinær drift fra 1. juli. Før Flatenfoss 3 ble startet, ble Flatenfoss 1 stanset permanent, etter mer enn 80 års drift.. Den nye stasjonen har 1 stk vertikalt kaplanaggregat med slukeevne 80 m3/s og ytelse 7 MW. Parallelt med byggingen av Flatenfoss 3 har det bl.a. blitt utført forsterkningsarbeider på dammen og 66 kv koblingsanlegg for Flatenfoss 2 har blitt fornyet. Fratrukket kostnader i forbindelse med dette, samt forseringskostnader med sikte på å oppnå kortest mulig idriftsettelsesperiode, ble anleggskostnadene for Flatenfoss 3 i henhold til revidert budsjett, ca MNOK 116. Opprustning av kraftledningen Bøylefoss- Flatenfoss er da også inkludert. Den nye kraftstasjonen har så langt innfridd forventningene og Flatenfoss 3 produserte 32 GWh i løpet av sine første ca 8 måneders driftstid. Selskapet fikk i 2003 avslag på bygging av Kilandsfoss kraftstasjon, beliggende midtveis mellom Bøylefoss og Flatenfoss og med planlagt ytelse 6,8 MW. Avslaget ble anket av Åmli kommune og selskapet. Stortinget vedtok imidlertid i september 2008 endringer i industrikonsesjonsloven. Private kan etter dette ikke lenger eie mer enn 1/3 i nye kraftanlegg som krever konsesjon. Vi har derfor i 2009 stiftet et nytt selskap, Kilandsfoss AS, hvor også kommunene Åmli og Froland hver eier 1/3. Kilandsfoss A/S har anmodet Olje- og energidepartementet om å gjenoppta behandlingen av anken. Selskapet har utarbeidet planer for et minikraftverk i Risør kommune. Planlagt ytelse er 1,0 MW. Konsesjonsøknaden er til behandling i NVE. INVESTERINGSVIRKSOMHETEN I MORSELSKAPET Konsernet skal videreutvikles og vokse innen området produksjon/handel/forvaltning av elektrisk kraft, samt ved investeringer i andre virksomheter. Hovedvekten skal være på virksomheter som driver produksjon av utstyr og tjenester innen området fornybar energi og effektiv utnyttelse av energi. Begrunnelsen for investeringer innen miljøvennlig energi er basert på følgende vurderinger: - Gode bedrifter posisjonert riktig innen dette området vil kunne skape meravkastning i forhold til mange andre bransjer grunnet gode vekstutsikter - Kompetansen i Arendals Fossekompani og selskapets portefølje kan bidra til å øke denne meravkastningen. Selskapets kraftanlegg og investeringsportefølje representerer store verdier. Det er selskapets mål å maksimere disse verdier til nytte og glede for aksjonærer, ansatte og samfunnet. Kraftvirksomheten skal vedlikeholdes, effektiviseres og videreutvikles innenfor de rammer som samfunnet og selskapets lønnsomhetskrav stiller. Investeringsvirksomheten skal i det vesentlige bestå av et begrenset antall større investeringer. Til grunn for investeringsstrategien ligger en tro på at et langsiktig aktivt eierengasjement, gir størst avkastning, hensyn tatt til risiko. Investeringer besluttes av styret. Resultater Selskapets investeringsportefølje, ekskl. datterselskaper og tilknyttede selskaper, fikk i 2009 en avkastning på 31,5 %, mot -35,1 % i 2008. Utviklingen for Oslo Børs Hovedindeks var til sammenligning 64,8 % i 2009 og -54,1 % i 2008. Pr. 31.12.09 hadde morselskapet MNOK 1024 i urealisert kursgevinst på verdipapirporteføljen, mot MNOK 806 året før. Mottatt utbytte på verdipapirer, eksklusive utbytte fra datterselskaper og tilknyttede selskaper utgjorde MNOK 31,9. Datterselskaper og tilknyttede selskaper bidro i tillegg med MNOK 17,4. Av større transaksjoner nevnes salg av aksjene i Tomra, Roxar og Synnøve Finden. Selskapets lån til Roxar har også blitt innløst. Samlet proveny for disse transaksjoner utgjorde MNOK 583,5 med en samlet gevinst på MNOK 101,6. I løpet av året ble det kjøpt verdipapirer for MNOK 113,2. Selskapet kjøpte, dels over børs og dels som en følge av tilbudsplikt, ytterligere aksjer i børsnoterte Powel ASA. Ved utgangen av året var eierandelen i Powel 92,7 %. Det vesentlige av kjøpet skjedde til kurs 15,00 kr/aksje. Powel rapporteres med virkning fra 15.05.09 som et datterselskap AF konsern. Powel er senere omdannet fra ASA til AS og tatt av børs. Selskapet har i løpet av året også kjøpt 780.000 aksjer i Telenor ASA. DATTERSELSKAPER EFD ble innkonsolidert i konsernet med virkning fra 01.07.2008 og Powel med virkning fra 15.05.2009. Konsernets resultat- og balanseposter for hhv. 2008 og 2009 er derfor ikke direkte sammenlignbare. EFD AFs eierandel er 70,2 %. EFD fikk i 2009 en omsetning på MNOK 676,1 mot MNOK 905,3 i 2008. Resultatet etter skatt ble MNOK -54,3 mot MNOK 55,5 året før. EFD-konsernet avlegger sitt regnskap i Euro. EFD er et verdensledende selskap for levering av avanserte varmebehandlingsløsninger til industrien, basert på induksjonsteknologi. Selskapet selger 4
komplette systemer for varmebehandling basert på induksjonsteknologi, for eksempel herding, sveising og rensing, og har produksjonsenheter i Norge, Tyskland, Frankrike, Romania, India, Kina og USA. I Grenoble i Frankrike produseres utstyr for produksjon av solcelle-silicium og i Canada produseres utstyr for produksjon av nanopulver. EFD har i tillegg distribusjonsnett i en rekke andre industrinasjoner. Det svake markedet i 2009 førte til et kraftig fall i ordreinngangen og i tillegg ble enkelte inngåtte kontrakter kansellert mens andre ble utsatt. Dette hadde en sterk negativ effekt på driftsinntekter og resultat. Driften har vært preget av lav kapasitetsutnyttelse. Nedgangen var størst i de franske og tyske virksomheter, og restruktureringen har vært konsentrert om disse enhetene. Situasjonen bedret seg noe i fjerde kvartal, da kostnadsprogrammene begynte å få effekt. Samtlige aktivitetsområder ble hardt rammet av markedsnedgangen, men på grunn av god ordrereserve ved årets begynnelse, og relativt sett bedre ordreinngang, ble aktivitetsområdet frekvensomformere (IPS) minst påvirket. Driftsinntektene ble likevel redusert med 8% til EUR 30,9 millioner, mens bruttomarginene holdt seg på et akseptabelt nivå. Aktivitetsområdet herdemaskiner (IHM) opplevde en sterk nedgang i nye ordrer, og driftsinntektene falt med 44% til EUR 24,7 millioner, riktignok fra et eksepsjonelt høyt nivå året før. Reservedeler og service (SAS) ble også sterkt påvirket av krisen med et fall på 32% i driftsinntektene i 2009, til EUR 22,3 millioner. Driftsinntektene fra varmebehandling i Tyskland ble redusert med 40% fra året før. Denne aktiviteten er under omstilling, og framover vil det primært fokuseres på den strategisk viktige induksjonsdelen av virksomheten. For å styrke kapitalbasen for omstilling og strategiske investeringer gjennomførte selskapet en rettet emisjon mot de største aksjonærene i november 2009. En reparasjons-emisjon mot de øvrige aksjonærene på samme betingelser som den rettede emisjonen ble gjennomført i februar 2010. I tillegg til aksjeemisjon har selskapet tatt opp et ansvarlig lån fra majoritetseier Arendals Fossekompani ASA. Emisjonene og det ansvarlige lånet har tilført selskapet anslagsvis EUR 5,8 millioner i frisk kapital, hvorav EUR 0,4 millioner ble mottatt i 2010. Balansen for konsernet ved utgangen av 2009 var EUR 76,2 millioner, ned fra EUR 90,9 millioner ved utgangen av fjoråret. Reduksjonen er et resultat av lavere aktivitetsnivå og fokus på å redusere kundefordringene (redusert med EUR 11 millioner). Andre kortsiktige fordringer ble redusert med EUR 6 millioner. Varelagre ble også redusert, med EUR 1,8 millioner, mens anleggsmidler økte med EUR 2,3 millioner. Egenkapitalen per 31. desember 2009 var EUR 33,9 millioner, sammenlignet med EUR 31,9 millioner ved utgangen av 2008. Egenkapitalandelen ved utgangen av 2009 var 44,4%, mot 35,1% året før. Konsernet hadde 802 ansatte ved utgangen av 2009. Eivin Jørgensen er adm. direktør i selskapet. POWEL Selskapet eide ved inngangen til året 41,3 % av aksjene i Powel og kjøpte i mai ytterligere 1 966 500 aksjer til kurs 15,00 kr/aksje. Kjøpet utløste tilbudsplikt på samtlige utestående aksjer. Dette har medført at selskapet pr 31.12 eide 92,7 % av aksjene i Powel. Powel fikk i 2009 en omsetning på MNOK 262,0, mot MNOK 250,8 i 2008. Resultat etter skatt ble MNOK 6,0, mot MNOK 18,2 året før. AFs eierandel er 92,7 %. Veksten i omsetning er i hovedsak kommet fra det nordiske markedet, hvor det generelt er økt aktivitet og etterspørsel innen de fleste forretningsområder. Selskapets virksomhet innen nettinformasjonssystemer har levert omsetning og resultater i tråd med forventningene, mens det innen Produksjon, Krafthandel og måleverdibehandling, og kommunale tjenester er levert noe dårligere omsetning og resultat enn forventet. Powels virksomhet i USA, har etter snuoperasjonen i 2008, fortsatt den positive utviklingen i 2009. Selskapet er en ledende aktør i utvikling, salg og implementering av programvare til kraftprodusenter og infrastrukturselskaper. Selskapet har opparbeidet seg en god posisjon gjennom sin kompetanse og sine løsninger innenfor sitt virksomhetsområde. Bård Benum er adm. direktør i selskapet. Selskapet hadde i 2009 i gjennomsnitt 235 ansatte. Selskapet forventer en positiv utvikling i 2010. Markedskraft konsern AFs eierandel er 61,7 %, øvrige aksjer eies av ansatte og tidligere ansatte i MK. Markedskraft fikk i 2009 en omsetning på MNOK 106,9, mot MNOK 128,4 i 2008 og et resultat etter skatt på MNOK -13,5, mot MNOK 4,2 året før. Resultatnedgangen skyldes for en vesentlig del lavere kapitalmengde forvaltet på vegne av kunder. Dette har igjen sammenheng med en negativ avkastning på kundemidler i et kraftmarked som var problematisk å analysere. Salg av analyser var også redusert i forhold til foregående år grunnet organisatoriske begrensninger, dette blir endret fra og med 2010. Markedskraft er en ledende, uavhengig aktør innen tjenesteyting i de markeder selskapet deltar i. Virksomheten kan inndeles i Fysisk og finansiell avregning Porteføljeforvaltning (handel etter ordre) Kapitalforvaltning (aktiv forvaltning) Analyse og rådgivning Valutahåndtering Basert på egne analyser av bl.a. hydrologiske forhold, gass-, kull- og CO2-marked, utarbeider Markedskraft prognoser for kraftprisen på kort og lang sikt. Prognosene utgjør grunnlag for bl.a. forvaltning av kraftporteføljer for kunder. 5
Markedskraft har hovedkontor i Arendal. Markedskraft ASA eier 100 % av aksjene i datterselskapene Markedskraft AB i Stockholm, Markedskraft Deutschland GmbH i Berlin og Markedskraft Europe AS i Oslo, samt 68,08 % av aksjene i Kelin Kraft AS. Arendals Fossekompani eier direkte 22,69 % av aksjene i Kelin Kraft. Øvrige aksjer i Kelin Kraft eies av ansatte i selskapet. Markedskraft AB eier 100 % av aksjene i Markedskraft Fonder AB. Tidligere datterselskap Markedskraft AS i Århus er nå en filial av Markedskraft ASA. Torkil Mogstad er adm. direktør i Markedskraft. Markedskraft konsern, eks. Kelin, hadde i 2009 55 årsverk. Kelin Kraft AFs eierandel, direkte og indirekte, 66,7 %. Ansatte i Kelin eier 9,2 %. Kelin fikk i 2009 en omsetning på MNOK 29,6 mot MNOK 27,6 i 2008. Resultat etter skatt ble MNOK -0,6 mot MNOK 0,5 året før. Kelin Kraft driver sluttkundeavregning i Norge og Sverige, på oppdrag fra kraft- og nettselskaper. Kelin har i tillegg egen inkassovirksomhet gjennom selskapet Kraft Inkasso AS. Kelin driver sin virksomhet i Sandnes, Kristiansand, Kungsbacka i Sverige og Fredericia i Danmark. Harald Markvardsen er adm. direktør i Kelin. Selskapet, inklusive inkassovirksomheten, hadde i 2009 26 årsverk. Scanmatic AFs eierandel er 64,5 %. Øvrige aksjer eies i det vesentlige av ansatte og tidligere ansatte i Scanmatic. Scanmatic, inklusive Scanmatic Eiendom som i løpet av året ble skilt ut som eget selskap, fikk i 2009 en omsetning på MNOK 54,1 mot MNOK 42,1 i 2008. Resultatet etter skatt ble MNOK 2,2 mot MNOK 1,5 året før. Scanmatic er en ingeniørbedrift som utvikler og produserer elektronisk utstyr for bl.a. kraftbransjen, offshorebransjen, forsvaret, industri og samferdsel. Virksomhet foregår i Kilsund, Arendal. Tor Kim Steinsland er adm. direktør i Scanmatic. Selskapet hadde i 2009 29 årsverk. Sonans AF eier 100 % av selskapet. Sonans fikk i 2009 en omsetning på MNOK 160,7, mot MNOK 143,9 i 2008. Resultat etter skatt ble MNOK 10,9, mot MNOK 2,3 året før. Sonans er landets ledende tilbyder av privat videregående skole (3 byer) og privatgymnas (9 byer). Selskapet tilbyr også nettgymnas basert på egenutviklet programvare og undervisningsopplegg. Adm. direktør i selskapet er Leif Morten Midtlyng. Selskapet hadde i 2009 149,5 årsverk. Arendal Lufthavn Gullknapp Selskapet er i en investeringsfase. Pr. 31.12.09 har Arendals Fossekompani investert MNOK 32,1 i selskapet og eierandelen er 69,4 %. Øvrige større eiere er kommunene Arendal, Froland og Tvedestrand. Selskapet har 1 ansatt. Subsea Cabling Tech. AS AFs eierandel er 98 %. Selskapet har overtatt teknologirettigheter fra OHI AS. For øvrig er det p.t. ingen aktivitet i selskapet. Tilknyttede selskaper Konsernet hadde pr 31.12.09 følgende tilknyttede selskaper: Glamox ASA (49,9 %) World Wide Mobile Communications AS (50 %) Cogen AS (49,5 %) Dropzone ASA (21,6 %) MMC Tendos AS (25 %) Arendal Industrier AS (40 %) Tekna Systèmes Plasma Inc (49 %) Andel av resultatene i tilknyttede selskaper fremgår av resultatsammendraget for konsernet. Investeringer i tilknyttede selskaper fremgår på egen linje i balansesammendraget. Glamox konsern fikk i 2009 en omsetning på MNOK 1763,3, mot MNOK 1606,8 i 2008. Resultat etter skatt ble MNOK 66,1, mot MNOK 117,4 året før. AFs eierandel er 49,9 %. World Wide Mobile Communications konsern (WWMC) fikk i 2009 en omsetning på MNOK 519,2, mot MNOK 446,3 i 2008. Resultat etter skatt ble MNOK 23,9, mot MNOK 13,8 året før. AFs eierandel er 50 %. Cogen AS hadde i 2009 en omsetning på MNOK 319,1, mot MNOK 338,1 i 2008. Resultat etter skatt ble MNOK-2,9 mot MNOK 12,1 året før. AFs eierandel er 49,5 %. Dropzone ASA fikk i 2009 en omsetning på MNOK 131,4, mot MNOK 167,2 i 2008. Resultat etter skatt ble MNOK 2,4, mot MNOK 2,1 året før. AFs eierandel er 21,6 %. MMC Tendos AS fikk i 2009 en omsetning på MNOK 207,9 mot MNOK 154,5 i 2008. Resultat etter skatt ble MNOK 7,2, mot MNOK 5,1 året før. AFs eierandel er 25 %. For ytterligere informasjon om tilknyttede selskap, vises til note 11. 6
PERSONALE, LIKESTILLING, ARBEIDSMILJØ OG DET YTRE MILJØ Ved årsskiftet var det 18 ansatte i morselskapet. Av disse var ingen kvinner. Ansettelsesforholdene kjennetegnes av langsiktighet og stabilitet. Selskapet har som mål å bedre balansen mellom kjønnene. Styret består for tiden av tre kvinner og fire menn. For opplysninger om ansatte i datterselskaper, se forrige avsnitt.arbeidsmiljøet i konsernet anses som godt. Morselskapet har et eget utvalg for behandling av spørsmål vedrørende helse, miljø og sikkerhet. Utvalget har representasjon fra ansatte og bedriftsledelse. Det er iverksatt en rekke mindre tiltak med sikte på sikkerhetsmessige og miljømessige forbedringer. Sykefraværet i morselskapet har vært på 125 dager, hvilket tilsvarer 3,5 % av total arbeidstid. Det har i 2009 ikke vært ulykker eller personskader av betydning i morselskapet. Det har heller ikke vært materielle skader av større betydning. Sykefraværet i datterselskaper har også vært lavt, på linje med foregående år. EFD, datterselskapet med det dominerende antall ansatte, hadde således et sykefravær på 3,3 % i 2009, mot 2,9 % i 2008. I løpet av 2009 ble det registrert 11 arbeidsulykker som har resultert i skader med fravær. Det var totalt 140 fraværsdager som følge av disse skadene. De tilsvarende tallene i 2008 var 14 arbeidsulykker og 129 fraværsdager. Også konsernets datterselskaper har helse-, miljø- og sikkerhetskomitéer og andre samarbeidsorganer i henhold til nasjonal lovgivning. Morselskapets drift påvirker bare i liten grad det ytre miljø negativt i form av utslipp til vann og luft. Derimot bidrar selskapet miljømessig positivt gjennom produksjon av forurensningsfri vannkraft. Også driften ved konsernets øvrige virksomheter innebærer liten fare for forurensning av det ytre miljø. I den grad en slik risiko eksisterer, er det gjennomført tiltak i tråd med nasjonale lover og retningslinjer for å hindre eventuelle negative miljøvirkninger. ARBEID MED Å FREMME FORMÅLET MED DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN Konsernet legger vekt på å fremme likestilling på alle områder, og arbeider for å hindre diskriminering på grunn av etnisk opprinnelse eller nedsatt funksjonsevne. FORSKNING OG UTVIKLING Den vesentlige FOU-aktivitet har foregått i EFD og Powel. I 2009 utgjorde utviklingskostnadene i EFD EUR 2,7 millioner for egenfinansierte prosjekter ved utvikling av nye omformere, induksjonsanlegg og prosesser med spesiell vekt på produkter for vind- og solenergi. Utviklingskostnadene er økt med 13 % fra 2008. De totale utviklingskostnadene anslås imidlertid til å være mer enn det dobbelte av dette inkludert utviklingsprosjekter i partnerskap med kunder for spesielle produkter eller applikasjoner hvor et interessant forretningspotensial er blitt identifisert. Flere av utviklingsprosjektene gjennomføres i samarbeid med forskningsinstitutter i Frankrike, Norge, Sverige og Tyskland. Powel aktiverte MNOK 13,6 i utvikling av nye softwareprodukter, og total avskrivning av tidligere aktiveringer utgjorde MNOK 10,6. Kostnadsført utvikling var MNOK 26,2. Konsernet har blant annet utviklet nye løsninger knyttet til gebyrløsninger for kommuner, nye løsninger innen nettdrift og datakvalitet, terrengmoduler, vannkraftoptimalisering og utvidede løsninger for automatisk måleravlesning. ETIKK OG SAMFUNNSANSVAR Arendals Fossekompani skal ha en høy etisk standard, og kommunikasjonen med omgivelsene skal være åpen, tydelig og ærlig. Selskapet har et ansvar for trygge og gode arbeidsplasser i de lokalmiljøene hvor vi er tilstede. AF søker å skape verdier for samfunnet, kunder, ansatte og eiere. Selskapet har gjennom mange år basert sin virksomhet på utnyttelse av en lokal naturressurs og ønsker derfor spesielt å bidra til verdiskapning og samfunnsmessig utvikling i Arendalsdistriktet. I løpet av året har AF støttet tiltak for barn og unge innen idrett og kultur. IFRS Arendals Fossekompani har for morselskap og konsern utarbeidet regnskaper i henhold til prinsippene i International Financial Reporting Standards (IFRS). STYRET Generalforsamlingen den 13. mai gjenvalgte styremedlemmene Erik Must, Heidi Marie Petersen og Morten Bergesen. I etterfølgende styremøte ble Erik Must valgt til styrets formann og Øyvin A. Brøymer til nestformann. AKSJONÆRFORHOLD Ved årets utløp hadde selskapet 1120 aksjonærer, en økning fra 1078 ved forrige årsskifte. I løpet av året ble det omsatt 20.482 aksjer, tilsvarende 0,9 % av totalt antall aksjer i selskapet. Selskapet eide pr 31.12.09 selv 27.264 aksjer, tilsvarende 1,22 % av totalt antall utestående aksjer. Styret vil foreslå at generalforsamlingen fornyer styrets fullmakt til kjøp av egne aksjer, innenfor en totalramme på 10 % og innenfor et prisintervall på NOK 100 NOK 3000. 7
Aksjekursen var ved årets begynnelse kr 1.800 og ved årets slutt kr 1.750. Korrigert for utbytte på kr 50,00, har aksjen hatt uendret verdi i 2009. REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en korrekt beskrivelse av selskapets og konsernets stilling ved årsskiftet. Det knytter seg ingen vesentlige usikkerheter til årsregnskapet, og det er heller ingen ekstraordinære forhold som har påvirket regnskapet. Det har ikke inntruffet hendelser av vesentlig betydning for selskapet eller konsernet etter balansedagen. Styret bekrefter at forutsetning om fortsatt drift er til stede. Organisasjon Selskapets avdelingskontor i Oslo, som ble opprettet i forbindelse med fusjonen med Norsk Vekst i 2008, er fra mars 2010 samlokalisert med øvrige konsernfunksjoner i Arendal. Investeringsdirektør Richard Aa sa i desember opp sin stilling for å begynne som CFO i Telenor ASA. Aa beholder inntil videre enkelte styreverv i selskapets datterselskaper, herunder styreledervervet i EFD. Siviløkonom Sam C. Syvertsen ble i januar 2010 ansatt som ny investeringsdirektør. Syvertsen kommer fra Markedskraft hvor han har hatt flere lederstillinger, senest stillingen som analysedirektør. I forbindelse med flytting av investeringsvirksomheten sluttet også porteføljeforvalter Finn Ove Arnestad for å begynne i ny stilling i Handelsbanken. FREMTIDSUTSIKTER MORSELSKAPET Kraftvirksomhet Nedbøren i Arendalsvassdraget har så langt i 2010 vært mindre enn normalt. Mesteparten av nedbøren har kommet som snø, og ved utgangen av mars ligger det omtrent normalt med snø både i fjellet og i lavereliggende tilsigsfelt. Ressurssituasjonen er alt i alt god. Det antas at selskapets kraftproduksjon inneværende år vil bli noe større enn i et middels tilsigsår, omtrent som i 2009. Prisnivået i spotmarkedet for kraft har til nå i år vært høyere enn fjor. Forwardmarkedet for resten av året viser noe høyere prisnivå enn for tilsvarende periode i fjor. For Arendals Fossekompani forventes et høyere driftsresultat enn i 2009. Byggetiden for ny produksjonskapasitet er lang. Man må forvente at kraftprisene i Norge fortsatt vil kunne variere mye, avhengig av blant annet nedbør og overføringskapasitet. Relativt hyppig vil man kunne få knapphet på energi og effekt i hele eller deler av landet. Nasjonale og internasjonale ordninger, som gir økonomiske incentiver for miljøvennlig kraftproduksjon, vil påvirke vannkraftens lønnsomhet. Nye kabelforbindelser til utlandet vil også virke inn. Finansvirksomheten Utsiktene for 2010 er fortsatt usikre, selv om det igjen kan registreres en begynnende økonomisk vekst i mange land. Selskapet forventer totalt sett en positiv utvikling i finansvirksomheten for 2010. DATTERSELSKAPER EFD Selv om det nå er tegn som tyder på bedret ordretilgang, er det for tidlig å konkludere med at krisen er over. Det er derfor lagt planer basert på en relativt lav ordreinngang også i 2010. Restruktureringen av organisasjonene i Frankrike og Tyskland vil gi en betydelig kostnadsreduksjon i 2010. I forbindelse med omstilling av produksjonsvirksomheten i Tyskland og Frankrike er det besluttet å bygge et nytt produksjonsanlegg i Bucuresti, Romania. Dette anlegget skal etter planen være ferdig i første kvartal 2011. Total likviditet tilført ved emisjon og ansvarlig lån er EUR 5,8 millioner. Sammen med frigjøring av arbeidskapital vil konsernet være godt posisjonert til å finansiere drift og strategisk viktige investeringer i 2010 uten behov for nye kapitalinnskudd. Til tross for fortsatt lavkonjunktur har EFD Induction langsiktig et positivt syn på markedspotensialet. Målsettingen om organisk vekst med fokus på nye applikasjoner og vekst gjennom oppkjøp innen prioriterte områder vil bli opprettholdt. POWEL Selskapet ser en markant økning i antall potensielle oppdrag i markedet. Styret forventer på bakgrunn av dette en markedsutvikling med gode muligheter i 2010 både i Norden og internasjonalt, og utsiktene for fortsatt vekst er gode både på kort og lang sikt Powel er godt posisjonert i det voksende markedet for avlesning og styring av avanserte målere innen elektrisitet, gass og fjernvarme (Smart Metering). Det globale Smart Metering markedet vokser raskt. Behovet for intelligente løsninger knyttet til målere med toveiskommunikasjon øker og den rollen Powel har, særlig i det svenske markedet, er ansett som en viktig referanse internasjonalt. MARKEDSKRAFT Markedskraft har gjennomført tiltak med sikte på å gjenvinne tilfredsstillende lønnsomhet. Selskapets fremtidsutsikter på lengre sikt er fortsatt gode. SONANS Sonans forventer vekst i omsetning og resultat. SCANMATIC Scanmatic forventer vekst i omsetning og resultat.
DISPONERING AV ÅRSRESULTATET Det regnskapsmessige overskudd i Arendals Fossekompani ASA utgjorde kr 270.152.802. Styret foreslår at overskuddet disponeres på følgende måte: Utbytte kr 50,- pr aksje kr 110.627.300 Til annen egenkapital kr 159.525.502 Sum disponert kr 270.152.802 Selskapets frie egenkapital utgjør kr 624.855.000 før årets foreslåtte utdeling til utbytte. Erik Must Øyvin A. Brøymer Kjell Chr. Ulrichsen Morten Bergesen styrets leder Marianne Lie Heidi Marie Petersen Marianne Sigurdson Lyngvi Sverre Valvik adm. direktør
INFORMASJON OM TILKNYTTEDE SELSKAPER Glamox ASA Glamox er et norsk industrikonsern som utvikler, produserer og distribuerer profesjonelle belysningsløsninger for det globale markedet. Glamox har virksomhet i flere europeiske land, samt i Asia, USA og Canada. Konsernet er organisert med Glamox ASA som morselskap og har forretningsadresse i Molde. Glamox ervervet i 2009 samtlige aksjer i det norske, børsnoterte belysningskonsernet Luxo ASA. Kjell Stamnes er konsernsjef i Glamox. Antall årsverk i konsernet var ved årsskiftet 1294. Styret i Glamox har for 2009 foreslått et utbytte på kr 0,50 pr aksje. Arendals Fossekompanis andel av utbyttet utgjør MNOK 16,4. Konsernet forventer for 2010 et fallende marked. For året som helhet forventes et resultat på nivå med 2009. World Wide Mobile Communications konsern. Selskapet videreselger satellittkommunikasjon og designer tekniske løsninger for satelittbasert datatrafikk. Selskapet driver sin virksomhet i London og er størst i sin bransje i UK og har ellers kunder over store deler av verden. Adm. dir. er Bob Chewter. Virksomheten har ca 63 ansatte. Selskapet regner med et godt år også i 2010. Cogen AS Cogen er et energiselskap som bygger, eier og drifter kombinerte gass- og varmekraftverk i Spania. Ved at overskuddsvarmen fra en gassmotor eller gassturbin utnyttes til å produsere varme i form av vann eller damp, oppnås en høy energieffektivitet. Når varmen tas vare på denne måten, blir effektiviteten høyere enn ved gasskraftverk hvor enten overskuddvarmen går til spille eller blir gjenvunnet i en dampturbin som elektrisitet. Denne type energiløsninger gir kunden bedre økonomi, samtidig som den er mer miljøvennlig enn mange alternativ. Selskapet arbeider også med investeringer i energiproduksjon i Spania basert på biomasse. Antonio Quilez er adm. direktør. Selskapet har ca 55 ansatte. Cogen venter et bedret resultat i 2010. Dropzone ASA Dropzone er en nettbutikk for bestilling og leveranse av IT-utstyr og programvare fra et stort antall leverandører. Selskapets tjenester er primært rettet mot bedrifts- og institusjonsmarkedet. Selskapet hadde 16 ansatte ved utgangen av 2009. Adm. direktør er Terje Solberg. MMC Tendos AS Selskapet designer, produserer, selger og installerer utstyr for montering om bord i båter og på land. Utstyret brukes til opphenting og transport av fisk fra havet eller merder og frem til slakteriene. Selskapet leverer også kulde- og energitekniske installasjoner til næringsmiddelindustri, skip og offshore, fiskeri- og oppdrettsnæringen. Selskapet hadde ved årsskiftet 83 ansatte. Adm. direktør er Leif Gjelseth. Utsiktene for 2010 er gode da markedet for selskapets løsninger er i vekst og drives av miljøkrav og utskifting av gammel teknologi. 10
Resultatregnskap Konsern Morselskap (1000 NOK) Note 2009 2008 2009 2008 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter 1 1 031 330 692 119 148 842 171 293 Annen driftsinntekt 1,2 272 118 276 875 1 812 2 291 Sum driftsinntekter 1 303 448 968 994 150 654 173 584 Varekostnad (inkl. kjøp av kraft og nettleie) 289 814 186 553 2 420 1 594 Lønnskostnader 4 655 770 368 950 26 949 17 651 Av- og nedskr. på driftsm. og imm. eiendeler 5,6 55 917 22 165 6 079 4 475 Annen driftskostnad 7,19 281 645 204 125 22 930 26 403 Sum driftskostnader 1 283 146 781 793 58 378 50 123 Driftsresultat før finansposter 20 302 187 201 92 276 123 461 Finansinntekter og finanskostnader Inntekt fra investering i DS og TS (*) 11 17 403 28 009 Finansinntekt 8 353 407 149 484 366 381 139 206 Finanskostnad 8 118 202 731 848 102 759 724 485 Resultat av finansposter 235 205-582 364 281 025-557 270 Andel resultat fra TS (*) 11 55 946 98 314 0 0 Resultat før skattekostnad 311 453-296 849 373 301-433 809 Skattekostnad 9 79 582-121 138 103 148-140 421 Årsresultat 231 871-175 711 270 153-293 388 Henføres til Aksjonærene i morselskapet 253 126-187 495 270 153-293 388 Minoritetsinteresser -21 255 11 784 Sum 231 871-175 711 270 153-293 388 Basisresultat pr. aksje (NOK) 22 114,63 (84,92) Utvannet resultat pr. aksje (NOK) 22 114,63 (84,92) Oppstilling over totalresultat Konsern Morselskap Andre inntekter og kostnader 2009 2008 2009 2008 Omregningsdifferanser -28 908 42 460 0 0 Endring sikringsreserve 39 876-28 085-707 2 658 Endring virkelig verdi på EK-instr. tilgj. for salg 218 417-415 346 218 417-415 346 Andre inntekter og kostnader fra TS(*) 11 2 695-15 482 0 0 Skatt på andre inntekter og kostnader 9-11 111 7 864 252-732 Andre inntekter og kostnader i perioden 220 969-408 589 217 962-413 420 Årsresultat 231 871-175 711 270 153-293 388 Totalresultat for perioden 452 840-584 300 488 115-706 808 Henføres til Aksjonærene i morselskapet 474 780-602 485 488 115-706 808 Minoritetsinteresser -21 940 18 185 Sum 452 840-584 300 488 115-706 808 (*) DS = datterselskap, TS = tilknyttede selskap 11
Oppstilling over endringer i egenkapitalen Konsern Aksjekapital Overkurs fond Annen innskutt egenkap Omregn. differanse Sikringsreserve Virkelig verdireserve Egne aksjer Sum andre fond Opptjent egenkapital Sum Minoritets interesser Sum egenkapital Balanse pr 1. januar 2008 22 398 2 540-1 358-1 676 1 221 960-25 457 1 193 469 1 109 996 2 328 403 37 635 2 366 038 Totalresultat for perioden 29 932-13 945-415 334-399 347-203 138-602 485 18 185-584 300 Kapitalendringer fra datterselskaper -2 374 2 211-163 -6 651-6 814 97 543 90 729 Utbytte til aksjonærene -110 401-110 401-5 309-115 710 Balanse pr 31. desember 2008 22 398 2 540 26 200-13 410 806 626-25 457 793 959 789 806 1 608 703 148 054 1 756 757 Balanse pr 1. januar 2009 22 398 2 540 0 26 200-13 410 806 626-25 457 793 959 789 806 1 608 703 148 054 1 756 757 Totalresultat for perioden -19 881 19 660 218 471 218 250 256 530 474 780-21 940 452 840 Salg av egne aksjer 3 830 3 626 3 626 7 456 7 456 Kapitalendringer fra datterselskaper -11 889 0-11 889 14 173 2 284 11 395 13 679 Utbytte til aksjonærene -111 224-111 224-216 -111 440 Balanse pr 31. desember 2009 22 398 2 540 3 830-5 570 6 250 1 025 097-21 831 1 003 946 949 285 1 981 999 137 293 2 119 292 Morselskap Aksjekapital Overkurs fond Annen innskutt egenkap Sikringsreserve Virkelig verdireserve Egne aksjer Sum andre fond Opptjent Sum egenkapital egen-kapital Balanse pr 1. januar 2008 22 398 2 540-1 676 1 233 687-25 457 1 206 554 1 002 504 2 233 996 Totalresultat for perioden 1 914-415 334-413 420-293 388-706 808 Effekt av fusjon med Norsk Vekst AS -11 728-11 728 33 150 21 422 Utbytte til aksjonærene -110 401-110 401 Balanse pr 31.desember 2008 22 398 2 540 238 806 625-25 457 781 406 631 865 1 438 209 Balanse pr 1. januar 2009 22 398 2 540 238 806 625-25 457 781 406 631 865 1 438 209 Totalresultat for perioden -509 218 471 217 962 270 153 488 115 Salg egne aksjer 3 830 3 626 3 626 0 7 456 Utbytte til aksjonærene -110 401-110 401 Balanse pr 31. desember 2009 22 398 2 540 3 830-271 1 025 096-21 831 1 002 994 791 617 1 823 379 Omregningsdifferanser Omregningsdifferanser består av alle valutadifferanser som fremkommer ved omregning av finansregnskapene til utenlandske virksomheter som ikke er en integrert del av driften i selskapet. Sikringsreserve Sikringsreserver består av den effektive delen av kumulative nettoendringer i virkelige verdi av kontantstrømssikringer relatert til sikrede transaksjoner som foreløpig ikke har funnet sted. Virkelig verdi reserve Virkelig verdi reserver består av kumulative nettoendringer i virkelig verdi på investeringer tilgjengelig for salg inntil investeringen er fraregnet. Egne aksjer Egne aksjer utgjør anskaffelseskost for selskapets aksjer som er eiet av konsernet. Den 31. desember 2009 eide konsernet 27.264 (2008: 31.792) av selskapets aksjer.
Kontantstrømoppstilling etter den indirekte metode Konsern Morselskap (1000 NOK) 2009 2008 2009 2008 Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter Årsresultat 231 871-175 711 270 153-293 388 Justert for: Avskrivning på eiendom,anlegg og utstyr 40 166 21 014 5 829 4 230 Avskrivning på immaterielle eiendeler 15 751 1 151 250 245 Netto finansposter -235 205 582 364-281 025 557 270 Resultatandel fra TS -55 946-98 314 0 0 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og utstyr -356-1 082 0-983 Skattekostnad 79 582-121 138 103 148-140 421 75 863 208 284 98 355 126 953 Endring i varelager 13 350-25 673 0 0 Endring i kundefordringer og andre fordringer 181 269-197 859 2 848-5 222 Endring i leverandørgjeld og annen gjeld -117 818 247 089 23 440-2 620 Endring i avsetninger og ytelser til ansatte -28 016 4 135 683-2 130 124 648 235 976 125 326 116 981 Betalt skatt -49 836-29 970-31 942-19 116 Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter 74 812 206 006 93 384 97 865 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Mottatte renter, realisert agio og lignende 201 827 39 862 196 918 29 067 Mottatt utbytte 48 814 46 034 49 312 67 099 Mottatte kontanter ved fusjon 0 0 0 7 801 Innbetalinger ved salg av eiendom, anlegg og utstyr 931 1 049 0 983 Innbetalinger ved salg av eiendeler tilgjengelig for salg 215 109 137 208 215 109 137 208 Innbetalinger ved salg av finansielle eiendeler holdt for omsetning 185 581 0 183 895 0 Innbetalinger ved nedsettelse av egenkapital i TS 0 6 550 0 6 550 Innbetalinger ved salg av aksjer i TS 184 540 0 184 540 0 Kjøp av aksjer i datterselskap, (redusert med kontanter) -58 210-63 674-169 621-113 241 Kjøp av eiendeler tilgjengelig for salg og fin eiend holdt for omsetning -76 004-191 095-76 004-191 095 Investering i TS og andre anleggsaksjer -1 013-15 750-43 -15 750 Kjøp av eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler -86 208-163 343-42 289-68 205 Kjøp av minoritetsinteresse -985 0 0 0 Utbetalinger vedrørende andre investeringer -1 894-12 024-26 788-1 703 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 612 488-215 183 515 029-141 286 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetaling av selskapskapital fra minoriteten 3 132 497 0 0 Innbetalinger ved opptak av langsiktig gjeld 127 076 475 006 90 000 428 600 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -374 217 0-362 291 0 Betalte renter, realisert negativ agio og lignende -78 897-317 908-67 590-302 214 Netto endring i kassekreditt -124 583 47 737-79 596 36 477 Utbetaling av utbytte -110 910-115 710-110 401-110 401 Salg (Kjøp) av egne aksjer 6 765 0 7 456 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -551 634 89 622-522 422 52 462 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 135 666 80 445 85 991 9 041 Kontanter og kontantekvivalenter pr. 1. januar 212 102 131 657 15 588 6 547 Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter -2 475 0 0 0 Kontanter og kontantekvivalenter pr 31. desember 345 293 212 102 101 579 15 588 14
Noter til års- og konsernregnskapet for 2009 Regnskapsprinsipper Informasjon om selskapet Arendals Fossekompani ASA er hjemmehørende i Norge, med kontoradresse Bøylefoss i Froland kommune. Konsernregnskapet for regnskapsåret 2009 omfatter selskapet og dets datterselskaper (som sammen refereres til som konsernet ). Opplysninger om hvilke selskaper som inngår i konsernet fremgår av note 11. Det samme gjelder opplysninger om konsernets investeringer i tilknyttede selskaper. Grunnlag for utarbeidelse Års- og konsernregnskapet er avlagt i samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) godkjent av EU og tilhørende fortolkninger, samt norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven og som skal anvendes pr. 31.12.2009. Forslag til års- og konsernregnskap ble fastsatt av styret og daglig leder 9. april 2010. Års- og konsernregnskapet skal behandles av ordinær generalforsamling 26. mai 2010 for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre års- og konsernregnskapet. Regnskapet er presentert i norske kroner, avrundet til nærmeste hele tusen. Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet, med unntak av følgende eiendeler som presenteres til virkelig verdi: Finansielle derivater, finansielle instrumenter holdt for omsetning og finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg. Utarbeidelse av finansregnskap i overensstemmelse med IFRS krever bruk av vurderinger, estimater og forutsetninger som påvirker hvilke regnskapsprinsipper som anvendes og regnskapsførte beløp på eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Faktiske beløp kan avvike fra estimerte beløp. Estimater og de underliggende forutsetninger vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden endringene oppstår dersom de kun gjelder denne perioden. Dersom endringer også gjelder fremtidige perioder, fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. Områder med vesentlig estimeringsusikkerhet, og hvor valg av forutsetninger og foretatte vurderinger vesentlig har påvirket anvendelsen av regnskapsprinsipper, fremgår av note 21. Regnskapsprinsipper Regnskapsprinsippene som er anvendt ved utarbeidelse av års- og konsernregnskapet er beskrevet nedenfor. Prinsippene er anvendt konsistent for alle perioder. I den grad datterselskaper ved utarbeidelse av individuelle årsregnskaper har benyttet andre prinsipper, er det foretatt justeringer slik at konsernregnskapet er utarbeidet etter felles prinsipper. Med virkning fra og med 1. januar 2009 har konsernet endret regnskapsprinsipp på følgende områder: Fastsettelse og presentasjon av driftssegment Presentasjon av finansregnskap Fastsettelse og presentasjon av driftssegment Fra og med 1. januar 2009 fastsetter og presenterer konsernet driftssegmentene basert på informasjonen som gis til selskapets styre, som er konsernets øverste beslutningstakere. Denne endringen i regnskapsprinsipp følger av implementeringen av IFRS 8 Driftssegmenter. Tidligere ble driftssegmenter fastsatt og presentert i samsvar med IAS 14 Segmentrapportering. 15
Sammenlignbar segmentinformasjon er blitt korrigert i samsvar med overgangsbestemmelsene. Siden endringen i regnskapsprinsipp kun påvirker presentasjon og opplysninger, har den ingen innvirkning på resultat pr. aksje. Presentasjon av årsregnskapet Konsernet anvender revidert IAS 1 Presentasjon av finansregnskap som trådte i kraft 1. januar 2009. Konsernet fører derfor endringer i egenkapitalen som skyldes transaksjoner med eierne i oppstillingen av endringer i egenkapitalen. Andre endringer i egenkapitalen presenteres i oppstillingen av totalresultatet. Sammenlignbar informasjon er omarbeidet slik at den er i samsvar med den reviderte standarden. Endringen i regnskapsprinsipp får ingen virkning på resultat pr aksje, da det kun er presentasjonsmessige forhold som påvirkes. Prinsipper for konsolidering Datterselskaper Datterselskaper er enheter som kontrolleres av konsernet. Kontroll foreligger når konsernet har bestemmende innflytelse, direkte eller indirekte, over den finansielle og operasjonelle styringen av enheten og derigjennom oppnår fordeler fra dens virksomhet. Ved vurdering av kontroll, tas det hensyn til potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres. Finansregnskapene til datterselskapene inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunkt kontrollen oppnås og inntil kontrollen opphører. Tilknyttede foretak Tilknyttede foretak er enheter hvor selskapet og/eller konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Betydelig innflytelse er antatt å foreligge når konsernet har mellom 20% og 50% av stemmerettene i selskapet. Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av resultater fra tilknyttede foretak etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Eliminering av transaksjoner ved konsolidering Konserninterne mellomværender og transaksjoner samt eventuelle urealiserte gevinster og tap eller inntekter og kostnader knyttet til konserninterne transaksjoner, elimineres ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av kjøp av aksjer som medfører at konsernet oppnår kontroll i et underliggende selskap. Konsernets anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Disse oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi ut over hva som kan henføres til erververs andel av identifiserbare eiendeler og forpliktelser, regnskapsføres som goodwill. Minoritetens andel av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnes med utgangspunkt i minoritetens andel av den virkelige verdien. Ved trinnvis oppkjøp legges verdien av eiendeler og forpliktelser på konsernetableringstidspunktet til grunn. Etterfølgende oppkjøp av aksjer i eksisterende datterselskaper påvirker ikke vurderingen av eiendeler og gjeld bortsett fra merverdi i form av goodwill som beregnes ved hvert kjøp. Regnskapsmessig behandling i selskapsregnskapet I selskapsregnskapet til morselskapet er investeringer i datterselskaper og tilknyttede foretak innarbeidet til anskaffelseskost minus eventuelle nedskrivninger. Ved omklassifisering fra tilgjengelig for salg til datterselskap eller tilknyttet foretak, er investeringens balanseførte verdi på det tidspunktet bestemmende eller betydelig innflytelse oppnås, benyttet som anskaffelseskost. 16
Utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner til valutakursen på transaksjonstidspunktet. Monetære eiendeler og forpliktelser i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner til valutakursen på balansedagen. Valutakursdifferanse som fremkommer ved omregning, innregnes i resultatregnskapet. Regnskaper for utenlandske virksomheter Eiendeler og forpliktelser for utenlandske virksomheter omregnes til norske kroner til valutakursen på balansedagen. Inntekter og kostnader for utenlandske virksomheter, omregnes til norske kroner med tilnærmet valutakurs på tidspunktet for transaksjonene. Nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet Omregningsdifferanser som fremkommer ved omregning av nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter spesifiseres som omregningsdifferanser i egenkapitalen. Disse resultatføres ved avhendelse. Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter som ikke er derivater Finansielle instrumenter som ikke er derivater består av investeringer i gjelds- og egenkapitalinstrumenter, kundefordringer og andre fordringer, kontanter og lån, leverandørgjeld og annen gjeld. Finansielle instrumenter som ikke er derivater, måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi tillagt eventuelle direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning måles instrumentene som beskrevet nedenfor. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra eiendelen utløper, eller når konsernet overfører de kontraktsmessige rettene i en transaksjon hvor praktisk talt all risiko og avkastning ved eierskap til den finansielle eiendelen overføres. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Investeringer i egenkapitalinstrumenter er i hovedsak klassifisert som finansielle eiendeler tilgjengelig for salg. Det samme gjelder enkelte gjeldsinstrumenter. Dette er i samsvar med konsernets investeringsstrategi. Etter førstegangsinnregning måles disse instrumentene til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi innregnes i andre inntekter og kostnader. Når en investering realiseres og fraregnes, overføres akkumulert urealisert verdiendring fra andre inntekter og kostnader til resultat. Regnskapsmessig behandling av eventuelle tap ved verdifall omtales nedenfor under Verdifall. Finansielle eiendeler holdt for omsetning / øremerket til virkelig verdi over resultatet Et finansielt instrument klassifiseres til virkelig verdi over resultat dersom det ved førstegangsinnregning er øremerket til dette, eller holdes for omsetning. Instrumentet måles til virkelig verdi og endringer i verdier innregnes i resultatet. Annet Andre finansielle instrumenter som ikke er derivater, måles til amortisert kost redusert for eventuelle tap ved verdifall. Finansielle derivater Konsernet bruker finansielle derivater for å begrense eksponeringen mot renterisiko, valutarisiko og prisrisiko som oppstår gjennom operasjonelle og finansielle aktiviteter. I henhold til konsernets finansretningslinjer har morselskapet også kjøpt energirelaterte derivater for handelsformål. Derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring, regnskapsføres og presenteres som instrumenter holdt for omsetning. 17
Finansielle derivater innregnes første gang til kostpris. I etterfølgende perioder vurderes derivatene til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi på derivater som eies for handelsformål innregnes umiddelbart i resultatregnskapet. Når derivater kvalifiserer for sikringsbokføring, er innregning av verdiendringer avhengig av hva som sikres (se nedenfor). Sikring Kontantstrømsikring Når et finansielt derivat er øremerket som sikringsinstrument for variabilitet i kontantstrømmene til en innregnet eiendel eller forpliktelse, eller til en svært sannsynlig forventet transaksjon, innregnes den effektive delen av en verdiendring på det finansielle derivatet i andre inntekter og kostnader. Når sikringsinstrumentet ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, omklassifiseres til virkelig verdi sikring, selges, avsluttes eller utløper, avvikles sikringsbokføringen. Akkumulert verdiendring som er innregnet i andre inntekter og kostnader beholdes der til den forventede transaksjonen finner sted. Er sikringsobjektet en finansiell eiendel, blir beløpet innregnet i andre inntekter og kostnader overført til resultatet i samme periode som sikringsobjektet påvirker resultatet. Ved kontantstrømssikringer av fremtidige strømpriser føres tilhørende akkumulerte gevinster eller tap fra andre inntekter og kostnader til resultatregnskapet i samme periode eller perioder som de aktuelle derivatene går til levering / utøves. Hvis den sikrede transaksjonen ikke lenger forventes å inntreffe, innregnes akkumulerte urealiserte gevinster eller tap umiddelbart i resultatregnskapet. Virkelig verdi sikring Når et finansielt derivat er øremerket som sikringsinstrument for variabilitet i verdien av en innregnet eiendel, bindende avtale eller forpliktelse, innregnes gevinst eller tap på det finansielle derivatet i resultatregnskapet i perioden de oppstår. Tilsvarende blir endringer i sikringsobjektets virkelige verdi ført i resultatregnskapet i samme periode. Egenkapital Ordinære aksjer Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter forbundet med utstedelse av aksjer, innregnes som en reduksjon av egenkapital (overkursfond) netto etter eventuell skatt. Kjøp og salg av egne aksjer Ved tilbakekjøp av egne aksjer, føres kjøpesummen inklusive direkte henførbare kostnader som endring i egenkapitalen. Aksjer som er kjøpt klassifiseres som egne aksjer og reduserer total egenkapital. Når egne aksjer selges, innregnes mottatt beløp som en økning av egenkapitalen, og gevinst som følge av transaksjonen tilføres annen opptjent egenkapital. Utbytter Utbytter innregnes som en forpliktelse i den perioden de blir vedtatt. Eiendom, anlegg og utstyr Egne eiendeler Eiendom, anlegg og utstyr føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger (se under) og eventuelt tap ved verdifall. Anskaffelseskost for egenproduserte driftsmidler inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader samt en rimelig andel av indirekte produksjonskostnader. Når deler av et varig driftsmiddel har forskjellig utnyttbar levetid, regnskapsføres de som separate komponenter av eiendom, anlegg og utstyr. Låneutgifter knyttet til anskaffelse av eiendeler, innregnes i resultatet når de påløper. 18
Kostnader etter anskaffelsen Selskapet og konsernet medtar i anskaffelseskosten for et varig driftsmiddel utgifter til utskiftninger av deler av driftsmiddelet når slike utgifter antas å gi fremtidige økonomiske fordeler og utgiftene for de utskiftede deler kan måles pålitelig. Alle andre utgifter innregnes i resultatregnskapet i den perioden de påløper. Avskrivninger Avskrivninger beregnes lineært over estimert utnyttbar levetid for hver enhet av eiendom, anlegg og utstyr, og belastes resultatregnskapet. Tomter avskrives ikke. Estimert økonomisk levetid er som følger: Vassdragsreguleringer 40-50 år Kraftvirksomhet o Bygninger 50 år o Dammer, vannveier og luker 25-40 år o Maskinutrustning 40 år Netteiendeler 25-35 år Industrivirksomhet o Bygninger 20-25 år o Maskiner og utstyr 7-15 år Driftsløsøre, biler, inventar med mer 3-12 år Restverdi revurderes årlig dersom den ikke er ubetydelig. Leide eiendeler Selskapet og konsernet har enkelte leieavtaler med betingelser som i det vesentlige overfører de økonomiske rettigheter og forpliktelser til konsernet. Disse klassifiseres som finansielle leieavtaler og innregnes etter samme regnskapsprinsipp som tilsvarende eiendeler. Immaterielle eiendeler Goodwill Goodwill representerer beløp som oppstår ved overtakelsen av datterselskaper og investeringer i tilknyttede foretak. For overtakelser som har skjedd etter 1. januar 2003, representerer goodwill differansen mellom anskaffelseskost ved overtakelse og virkelig verdi av de netto identifiserte eiendeler som er overtatt. For overtakelse forut for dette, er goodwill oppført på bakgrunn av estimert anskaffelseskost som tilsvarer det beløp som var oppført under tidligere nasjonale regnskapsprinsipper. Goodwill føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte tap ved verdifall. Goodwill fordeles på kontantstrømgenererende enheter og blir ikke avskrevet, men blir testet årlig for verdifall. For tilknyttede foretak er balanseført verdi av goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi i konsernregnskapet. Andre immaterielle eiendeler Andre immaterielle eiendeler som anskaffes, føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger (se under) og tap ved verdifall. Etterfølgende utgifter Senere utgifter vedrørende balanseførte immaterielle eiendeler aktiveres bare når de øker de fremtidige økonomiske fordeler relatert til denne eiendelen. Alle andre utgifter kostnadsføres i den perioden de påløper. Avskrivninger Avskrivninger beregnes og resultatføres lineært over estimert utnyttbar levetid for de immaterielle eiendelene, med mindre slik levetid er ubestemt. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt økonomisk levetid blir testet for verdifall på balansedagen hvert år. Aktiverte kostnader i forbindelse med 19
tildeling av konsesjoner avskrives over perioden frem til neste konsesjonsbehandling. Avskrivningsperioden er 50 år. Varebeholdninger Varebeholdninger regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris i ordinær virksomhet, fratrukket estimerte kostnader til ferdigstillelse og salgskostnader. Anskaffelseskost er basert på først-inn først-ut prinsippet og inkluderer kostnader påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. For produserte varer og varer i arbeid inkluderer anskaffelseskost en andel av indirekte kostnader basert på normal kapasitetsutnyttelse. Langsiktige tilvirkningskontrakter Balanseført verdi av langsiktige tilvirkningskontrakter består av opptjent ikke fakturert inntekt etter løpende avregnings metode fratrukket mottatte forskuddsinnbetalinger. Beløpet er inkludert i balanseposten kundefordringer og andre fordringer. Se for øvrig nedenfor under driftsinntekter og note 13. Fastsettelse av virkelig verdi Regnskapsprinsipper og noteinformasjon krever at virkelig verdi fastsettes både for finansielle og ikkefinansielle eiendeler og forpliktelser. Virkelig verdi fastsettes for måle- og/eller opplysningsformål, basert på metoder beskrevet nedenfor. Eiendom, anlegg og utstyr I forbindelse med oppkjøp/virksomhetssammenslutninger, innregnes eiendom, anlegg og utstyr til markedsverdi. Markedsverdien fastsettes på grunnlag av takster eller observerbare markedspriser på tilsvarende eiendeler. Kundefordringer og andre fordringer Virkelig verdi av kundefordringer og andre fordringer beregnes som nåverdi av fremtidige kontantstrømmer diskontert med markedsrenten på balansedagen. Immaterielle eiendeler Virkelig verdi på immaterielle eiendeler er basert på neddiskontert forventet kontantstrøm fra bruk og senere eventuelt salg av eiendelene. Investeringer i aksjer, obligasjoner og fondsandeler Virkelig verdi for børsnoterte finansielle instrumenter, klassifisert som holdt for omsetning eller tilgjengelig for salg, tilsvarer notert kjøpskurs på balansedagen. For ikke-børsnoterte instrumenter er virkelig verdi basert på kjente omsetningskurser nær balansedagen eller verdivurderinger foretatt av meglerforetak etter vanlige benyttede verdivurderingsmetoder. Ikke-derivative finansielle forpliktelser Virkelig verdi for finansielle forpliktelser beregnes for informasjonsformål, og beregnes som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer diskontert med markedsrenten på balansedagen. Derivater Virkelig verdi av en rentebytteavtale er det estimerte beløp som selskapet og/eller konsernet vil motta eller måtte betale for å innfri avtalen på balansedagen, hensyntatt dagens rentenivå og motpartens kredittverdighet. Virkelig verdi av energirelaterte derivater (futures, forwards og opsjoner) er markedskurser på balansedagen. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er basert på noterte markedskurser på balansedagen.