Botanisk kartlegging av dagens hage ved Stend Hovedgård

2013 Botanisk kartlegging av dagens hage ved Stend Hovedgård Siri Elisabet Brunstad Skoglund 18.10.2013 1

Omslagsfoto: Hovedbygning, Stend hovedgård Alle foto tatt av Siri Skoglund der ikke annet er nevnt 2

Innhold Bakgrunn... 4 Hagen slik den fremstår i dag... 4 Metode... 6 Resultater...7 Plantene i hagen....... 9 Trær og busker......9 Løkplanter... 13 Urter... 20 Oppsummering... 23 Kilder... 24 Appendix 1 Kart over trær og artsliste trær.27 Appendix 2 Fotoherbarium og artliste med koordinater..30 3

Bakgrunn Denne botaniske undersøkelsen er en del av prosjektet «Hagen på Stend» som Hordaland Fylkeskommune startet i 2010. Målet er å restaurere deler av det historiske hageanlegget slik det fremstod på 1700-1800 tallet. I perioden 2010 til 2013 er det utført et tverrfaglig forprosjekt som blant annet omfatter georadarundersøkelser, hagearkeologiske utgravninger, pollenanalyser og arkivundersøkelser, alle med mål å finne dokumentasjon om den historiske hagen (Prosjektbeskrivelse 2011). Denne botaniske undersøkelsen har fokus på dagens tilstand og vekster i hagen. Ved restaurering av hageanlegget er det ønskelig å bruke gamle hageplanter og spesielt interessant er det å kunne benytte autentiske arter som muligens har overlevd i hagen fram til i dag. Denne undersøkelsen har derfor som mål å dokumentere dagens vekster, med fokus på de artene som kan stamme fra eldre hageanlegg. Nyere tids beplantning er derfor ikke vektlagt i denne rapporten. Hagen slik den fremstår i dag Det er i dag lite som vitner om den prakthagen som en gang har vært ved Stend hovedgård. Med en historie helt tilbake til 1600 tallet, har hagen gjennomgått mange eierskifter og store endringer (Institutt for landskapsplanlegging 2013). Det var under Krohns eie fra 1771 til 1834 at hagen skal ha vært på sitt mest imponerende (Bergem 1917), og det er hagen fra denne perioden man har et ønske om å restaurere tilbake til. Stend jordbruksskole overtok gården på slutten av 1800 tallet. Da var hagen allerede under sterkt forfall, og de siste sporene av hagen ble fjernet da jordbruksskolen utførte grøftingsarbeid og planering for å tilpasse den til skolebruk. Fyllmasser, sprenging og nye jordlass har vært med på å fjerne de fleste spor fra renessansehagen (Fossbakk 2011). Parkeringsplassen og jenteinternatet er bygd over deler av det gamle hageanlegget (Institutt for landskapsplanlegging 2013). Området rundt jenteinternatet er svært bearbeidet og påvirket av både beite og utbygging. Sjansen for å finne hagerester som har sin opprinnelse fra renessansehagen er derfor svært liten i denne delen av hagen. I tillegg er området flatt og har derfor vært enkelt å gjøre om til dyrket mark eller bli brukt til annen jordbruksaktivitet. Plenarealet er delt i to av en parkeringsplass som ligger mellom hovedbygningen og jenteinternatet. En grusgang leder inn til hovedinngangen på hovedbygningen og på vestsiden av denne er det en del fremmede bartrær, antagelig plantet av Stend jordbruksskole. På østsiden av grusgangen er det en trekledd forhøyning, omtalt som landskapshagen i Fossbakks masteroppgave: «I den søndre delen av dagens hage, utenfor det som var Krohns hage, finner vi landskapshagen. Denne kan ha blitt anlagt av Konow, eller den kan ha kommet etter at jordbruksskolen ble opprettet.» (Fossbakk 2011: 33). Jeg velger derfor å 4

bruke betegnelsen «landskapshagen» på denne delen av hagen. Siden området her er mer kupert, har det vært vanskelig å pløye og dyrke dette arealet. Her finnes trær med en alder på over 100 år (Fossbakk 2011) som tyder på at landskapshagen har stått mer i fred for jordbruksskoleaktiviteter, dette i motsetning til flatere områder i hagen. Det er hovedsakelig her man kan forvente å finne gjenstående gamle hageplanter. Bilde 1: Plenarealet rundt jenteinternatet, med parkeringsplassen i forgrunn. Bilde 2: Plenarealet ved hovedbygningen, med den trekledde landskapshagen i 5

Metode De botaniske feltundersøkelsene ble gjort i perioden april til september 2013. Feltundersøkelser ble gjennomført ca. hver 2.uke. Planter ble dokumentert gjennom hele vekstsesongen ved artsbestemmelse, mengdeestimering, koordinater, foto og innsamling til herbarium. Studieområdet ble avgrenset til plenarealene på vest- og sørsiden av hovedbygningen (dagens hovedinngang). Det er i dette området det gamle hageanlegget har ligget, og man hadde størst håp om å finne mulige rester fra eldre beplantning. Nyere beplantning er ikke tatt med i denne undersøkelsen, da formålet var å finne eventuelle rester og spredninger fra gamle hageanlegg. Derfor er hekkbeplantning mot motorvei, og en del andre tydelige nyplantinger i bed, samt nyere busker og trær ikke undersøkt nærmere. Alle større trær og busker er tegnet inn på eget kart. Funnene er bestemt til artsnivå, og til hageform der det var mulig. Hovedsakelig er Lids flora (Lid, Lid et al. 2005) benyttet til bestemmelse og nomenklatur. Til fremmede hagevekster ble The plant list.org og spesiallitteratur fra biblioteket til Arboretet i Bergen benyttet. Jeg vil takke Per Harald Salvesen, førsteamanuensis ved Arboretet på Milde, for god veiledning og hjelp til bestemmelse av arter. Herbarium er overlevert til Hordaland fylkeskommune. Flyfoto og kart er hentet fra Bergenskart.no, og ble benyttet til å markere funn og finne koordinater(bergen kommune 2013). Bilde 3: Blå linje markerer studieområdet. Kart hentet fra Bergenskart.no. 6

Resultater Alle de registrerte artene er her vist i en tabell, inndelt etter hvilke plantegrupper de tilhører. For de antatt viktigste artene er det estimert et omtrentlig antall individer, for å få et inntrykk av utbredelsen. Det kan være vanskelig med eksakt identifisering av hageplanter, siden det ofte finnes mange ulike kultivarer. Denne artslisten er derfor hovedsakelig en oversikt over de ulike artene som er funnet. Skulle det bli behov for mer nøyaktig bestemmelse innen noen av artene kan dette gjøres i ettertid, siden alle urter er samlet i herbarium og kan finnes tilbake til ved hjelp av koordinater. Art Løkplanter Ca. Antall Crocus flavus Weston (gul krokus) 20 Crocus vernus (L.) Hill (vårkrokus) 10 Crocus vernus (L.) Hill cf. (x C. tommasinianus)? 20 Galanthus nivalis L. 'Flore Pleno' (fylt snøklokke) 20 Galanthus nivalis L. (snøklokke) 30 000 Hyacinthoides non-scripta (L.) (klokkeblåstjerne) 20 Lilium martagon L. (krøll-lilje) 400 Narcissus kultivar (gruppe open cup) 10 Narcissus poëticus L., storblomstret kulturform (pinselilje) 15 Narcissus psaudonarcissus L., storblomstret kulturform (påskelilje) 50 Narcissus pseudonarcissus L. 'Flore Pleno' (fyllt påskelilje) 10 Othocallis siberica (Haw.) Speta (russeblåstjerne) 25000 Tulipa sylvestris L. (villtulipan) 1000 Urter Bellis perennis L. (tusenfryd) Lysimachia nummularia L. (krypfredløs) Myrrhis odorata (L.) Scop. (spansk kjørvel) 60 Papaver orientale L. (orientvalmue) 15 Pulmonaria montana cf. (kantlungeurt) 300 Trær og busker Abies koreana E.H.Wilson (koreaedelgran) Abies sp. Acer japonicum Thunb. (japansk blodlønn) Acer pseudoplatanus L. (Platanlønn) Aesculus hippocastanum L. (hestekastanje) 7

Betula pendula Roth (hengebjørk) Betula pubescens Ehrh. (bjørk) Caragana arborescens Lam. (sibirertebusk) Carpinus betulus L. (agnbøk) Chaenomeles japonica (småildkvede) Chamaecyparis pisifera 'Filifera' (trådsypress) Crataegus monogyna Jacq. (cf.) (hagtorn) Crataegus monogyna Jacq. (cf.) (hagtornhekk) Crataegus pruniflora (Poir.) Pers. (cf.) Cryptomeria japonica (Thunb. ex L.f.) D.Don (japanseder) Deutzia crenata Siebold & Zucc. 'Flore Pleno' (cf.) (stjernetopp fylt variant) Fagus sylvatica L. (bøk) Fagus sylvatica var. atropunicea Marshall (blodbøk) Fraxinus excelsior L. (ask) Ilex aquifolium L. (kristtorn) Laburnum alpinum (Mill.) Bercht. & J.Presl (alpegullregn) Lonicera sp. (leddved) Metasequoia glyptostroboides Hu & W. C. Cheng (urtidstre) Philadelphus coronarius L. (duftskjærsmin) Physocarpus opulifolius 'Luteus' (L.) Maxim. (gul blærespirea) Prunus avium (L.) L. (morell) Quercus robur L. (sommereik) Rhododendron catawbiense Michx. 'Grandiflorum' Rhododendron 'Cunningham's White' Rhododendron ponticum L. Rosa canina L. (steinnype) Rosa moyesii Hemsl. & E.H. Wilson (mandarinrose) Rosa 'New Dawn' Syringa josiflexa Preston ex J.S.Pringle (syrinhybrid) Taxus baccata L. 'Fastigiata' (søylebarlind) Taxus cuspidata Siebold & Zucc. (Japanbarlind) Thujopsis dolobrata (L.f.) Siebold & Zucc. (vokstuja) Tsuga canadensis (L.) Carrière (kanadahemlokk) Ulmus glabra Huds. (alm) 8

Plantene i hagen Det er i dag ingen synlige rester av Krohns gamle prakthage. Mye bearbeidelse og endringer i hagen gjør at det ikke er store forhåpninger om å finne autentiske arter fra den tidligere renessansehagen. Det er også lite skriftlige kilder over hvilke planter som har blitt kjøpt inn til hagen på Stend, så vi vet lite om det opprinnelige artsinnholdet (Institutt for landskapsplanlegging 2013). Som et alternativ kan man benytte plantelister fra nærliggende og tilsvarende herregårder (fra samme tidsepoke), slik som Damsgård hovedgård og Baroniet i Rosendal. Flere av de plantene som er funnet, er likevel representanter for vanlige hageplanter i historiske hager. Disse kan dermed være av interesse, fordi de er typiske for tidsepoken man ønsker å restaurere hagen tilbake til. (Langeland og Asdal, 2004). Det er vanskelig å si noe om hvor gamle/opprinnelige de ulike plantefunnene er, men ved å benytte de artene som allerede er etablert i hagen, har man antagelig planter med en lengre historie på Stend hovedgård. Artene som her blir omtalt, er de som vurderes som mulige rester fra eldre beplantning. Trær og busker Det er mange ulike trær i hagen på Stend. Noen har tydelig fått stå der lenge og vokst seg store og flotte, mens andre mer fremmede tresorter er plantet i nyere tid, trolig i regi av Stend jordbruksskole. Alle trær og de fleste busker i tilknytning til hagen er kartfestet, men det er kun de som er av spesiell interesse som blir omtalt videre. I forbindelse med tidligere undersøkelser og arkivstudier er det nevnt alleer og bueganger av trær (Bergem 1917, Fossbakk 2011), men slike formasjoner kan ikke sees i dag. Alder er ikke bestemt for de største og eldste trærne, men dette kan eventuelt gjøres senere. Det ble i 2011 felt en stor blodbøk, som var et av de største tuntrærne på anlegget. I en mail jeg har fått videresendt fra gårdsstyrer Erling Kjosås ble følgende skrevet om den felte blodbøken: «Fintelling i går kveld synte 131 år + 1-2 år før treet nådde stubbehøgda så er vi tilbake i 1881-82 som planteår.» Med tanke på størrelsen på treet, har det nok vært ett av de eldste trærne på eiendommen. Det finnes flere store trær som kan ha oppnådd en høy alder. Selv om de antagelig ikke skriver seg fra Krohns tid, kan det imidlertid være «avleggere» eller frøspredning fra tidligere eksisterende trær på eiendommen. De fleste store trærne er viltvoksende norske edelløvtrær. Fravær av buksbom, både fra denne botaniske undersøkelsen men også fra pollenanalyser, er litt merkelig da dette var en svært vanlig art å ha i slike hager (Per Salvesen pers. med.) (Langeland and Asdal 2004). 9

Hagtorn (Crataegus) I boken som ble gitt ut i forbindelse med 50 års jubilet for Stend jordbruksskole i 1916, skriver havebrukslærer Bergem (1917:8) følgende: «staaltraadgjerdet blev snart erstattet av levende hegn, allerede 1870 blev det paa 2/3 av havens omkreds utplantet 1500 haktornplanter. Disse var forskrevne fra utlandet og var 2 aar gamle». Crataegus er en slekt av trær som er mye brukt i hager. Mange av artene har et tett bladverk, er tornet og egner seg derfor bra som ugjennomtrengelige hekker og avgrensninger i hager(bean, Clarke et al. 1970). De blomster rikt om våren med hvite vakre blomster. I dag finnes eksemplarer av Crataegus tre steder i hagen; Den langstrakte hekken som står langs innkjøringen til parkeringsplassen ved jenteinternatet, treet utenfor jenteinternatet og det store treet foran hovedinngangen på hovedbygningen (se kart over trær). Det ble fra fylkeskommunen sin side, uttrykt en spesiell interesse for treet ved hovedinngangen. Dette er trolig en Crataegus prunifolia (More, White et al. 2005), som har vokst seg stor og omfangsrik. Med en slik størrelse er det trolig at den er relativt gammel, men noe konkret tidsperiode er vanskelig å si uten videre analyser av treet. Treet utenfor jenteinternatet er med stor sikkerhet en Crataegus monogyna. Hekken langs veien er vanskeligere å artsbestemme, siden den ikke blomster. Dette er vanlig for trimmede hekker siden blomsterskudd er klippet bort om høsten. Man kan anta at det dreier seg om Crataegus monogyna, siden det er vanlig å benytte den i hekker (Per Salvesen pers. med.). Det kan også dreie seg om flere arter eller kultivarer som er vanskelig å skille fra hverandre (Bean, Clarke et al. 1970). En tilsvarende hekk kan sees på flyfoto fra 1935 (Fossbakk 2011:39), så det er mulig at det er de samme plantene vi finner i dag. Bilde 4: Crataegus prunifolia utenfor hovedinngangen på 10

Rhododendron Det finnes flere store rhododendron på eiendommen i dag. En del er tydelig plantet i nyere tid, i forbindelse med avskjerming mot bilveien. På sørøstsiden av hovedbygningen finnes noen rhododendronbusker av betydelig størrelse som antagelig er mye eldre. Disse er bestemt til følgende arter: Rhododendron 'Cunningham's White', Rhododendron ponticum og Rhododendron catawbiense 'Grandiflorum'. Hybrider av catawbiense og ponticum var de første som fant veien til Bergen på 1850 tallet (Jørgensen 2003). 'Cunningham's White' har sammen med catawbiense 'Grandiflorum' vært mest populære i bergensregionen de siste århundrer. Begge disse er svært hardføre og overlever lenge (Jørgensen 2003). Bilde 5: Rhododendron catawbiense 'Grandiflorum' ved utkanten av landskapshagen mot hovedgården. Bilde 6: «Rhododendronbedet» med Rhododendron 'Cunningham's White' (nærmest) og Rhododendron ponticum. 11

Busker Av busker er det hovedsakelig duftskjærsmin og mandarinrose som er av spesiell interesse. Duftskjærsmin er regnet som en av de tidligste prydbuskene i Norge (Langeland and Asdal 2004) og er mye benyttet i gamle hager, da de er svært blomsterrike og dufter herlig. I landskapshagen ble det funnet et par større skjærsminbusker og ellers en del småbusker som danner kratt sammen med andre gjengroingsvekster. En slik krattdannelse kan tyde på at den sprer seg utover og kan ha stått her i lengre tid. I samme område, langs hovedveien og ved ruinene til det gamle lysthuset, er det funnet ulike fargevarianter (fra lys rosa til dyp rødrosa) av rosebusken Rosa moyesii, på norsk kalt mandarinrose. Den ser ut til å ha en tilfeldig spredning i området rundt ruinene til lysthuset, og kan kanskje være plantet her i forbindelse med det. Inntil husveggen på jenteinternatet ble det funnet to små roseskudd. Det ene er en Rosa canina, og det andre en mer foredlet hagesort, trolig Rosa New Dawn. Rosa canina kalles steinnype og er en vanlig viltvoksende art i Norge (Lid, Lid et al. 2005). Denne brukes mye som grunnstamme ved poding av foredlete sorter og dette kan derfor være et rotskudd fra en hagerose (Store norske leksikon 2012). Bilde 7: Rosa moyesii ved lysthusruinene. Bildet til høyre viser den mellomrosa blomsterfargen. 12

Løkplanter Foruten busker og trær, er det løkplanter som dominerer funnene i hagen. De fleste opptrer i stort antall og dekker store områder. Spesielt under trærne i landskapshagen, ble det funnet store mengder ulike løkplanter. Planter som har stor utbredelse i plenen vitner om tilfeldig spredning og er av spesiell interesse siden de trolig har stått i hagen over lengre tid. Det er derimot ikke mulig å vite hvor den opprinnelige populasjonen stod, eller fra hvilken tidsperiode i hagen de stammer fra. I havebrukslærer Bergems (1917) nedtegnelser om hagebruket på Krohns tid, skriver han blant annet: «Fra England blev forskrevet roser og liljer, fra Holland hyacinter av 20 forskjellige sorter, narcisser, levkøier o.s.v.» Dette vitner om at løkplanter har hatt en viktig rolle i den gamle hagen, og det er ikke utenkelig at artene vi finner i dag også var her på den tiden. Løkplanter kan spre seg ved hjelp av frø og sideløker og kan dermed ha overlevd både opp- pløying og andre forstyrrelser (Wilford 2006). Snøklokker, russeblåstjerne (skilla), krøll- lilje og villtulipan er de artene som har størst utbredelse i hagen. Snøklokker (Galanthus nivalis) Snøklokke er den løkplanten som dominerer mest i hagen. De finnes spredt i store mengder både i plenen rundt jenteinternatet og i landskapshagen. Galanthus nivalis er den vanligste snøklokke-arten som benyttes i hager rundt om i verden. Det finnes svært mange ulike kultivarer av denne arten, med ulike farger og variasjoner i utseende (Bishop, Davis et al. 2001). Hva som er en kultivar og hva som er tilfeldige endringer innenfor slike, er ikke sett nærmere på i denne studien. Det er observert en god del variasjon i snøklokkenes farge og størrelse i hagen på Stend (se herbariumsbelegg), men mye tyder på at det er variasjon innen arten Galanthus nivalis (Bishop, Davis et al. 2001). Variasjonen kan skyldes ulik nærings- og lystilgang, eller dannelsen av hybrider i forbindelse med «forvilling» av populasjonen (Per Salvesen pers. med.). Bruken av Galanthus nivalis som kultivert hageplante blir dokumentert skriftlig allerede på 1500 tallet (Bishop, Davis et al. 2001). 13

Bilde 8: Galanthus nivalis i landskapshagen. En kultivar av Galanthus nivalis skilte seg lett ut. Dette var Galanthus nivalis Flore Pleno, som er en fylt variant. Denne ble funnet i en liten gruppe under hagtornen ved jenteinternatet, og viste lite tegn til spredning. Om dette skyldes at den ikke har samme evnen til spredning eller om den er relativt nyplantet er vanskelig å si. Fylte varianter er ofte sterile og kan derfor ikke spre seg med frø (Rukšāns 2010). Krokus (Crocus vernus og C.flavus) Det ble funnet to ulike krokusarter i hagen, tre fargevarianter av Crocus vernus (mørk fiolett, lys fiolett og hvit- og fiolett stripet) og en liten gruppe av Crocus flavus, begge funnet i landskapshagen. Disse artene hadde liten utbredelse og kan være relativt nyplantet, eller rester fra hageavfall. Crocus vernus er den mest populære arten å kultivere, og det finnes stor fargevariasjon innen arten (Rukšāns 2010). Av mer interesse ble det funnet en liten gruppe med små, lyslilla krokus i plenen utenfor sørfløyen på hovedbygningen. Den blasse fargen sammen med de stjerneformede blomstene (utsperrede kronblad) gjør denne planten litt utypisk for Crocus vernus (Rukšāns 2010). En art som kan ligne er Crocus tommasinianus (Rukšāns 2010). Denne er noe mindre brukt i hager, men er heller ikke uvanlig. Det er funnet tydelige tegn på at hybridisering mellom Crocus tommasinianus og Crocus vernus forekommer, og begge er arter som er kjent for å spre seg fra hager og ut i plener og i lauvskog (Øvstedal 2011). 14

Crocus vernus har vokst i Norge i 400 år, og har mange steder på Vestlandet begynt å forville seg (Langeland and Asdal 2004). Når bestander forviller seg, kan det oppstå populasjoner med endret morfologi fra den opprinnelige populasjonen. Dette fenomenet sees tydelig i Gamlehagen på Store Milde gård, hvor det er stor variasjon i krokusbestanden som dekker hele planen (Moe and Salvesen 2007). Det er mulig at den arten som er funnet i plenen på Stend bare er en slik variant av Crocus vernus. For å være helt sikker på opphav og eventuelle hybrider, krever det DNA analyser av et stort plantemateriale. Dette kan være en interessant art å studere nærmere, og eventuelt benytte den i restaureringen av hagen. Bilde 9: Crocus vernus (L.) Hill cf. (x C. tommasinianus)?. 15

Pinseliljer og påskeliljer (Narcissus) Det ble funnet storblomstrede kulturformer av både pinseliljer og påskeliljer på ulike lokaliteter i hagen. Ingen av disse viste spesiell stor spredning, men en del ble funnet i området mellom lysthusruinene og motorveien, der det ser ut til at det har blitt kastet hageavfall i senere tid. Som nevnt tidligere ble en del løkplanter importert fra England på Krohns tid, deriblant «narcisser» (Bergem 1917). Det viser at lignende arter har vært benyttet i hagen tidligere, men om dagens kulturformer stammer fra disse er heller usikkert. En kultivar som skilte seg ut var den fylte varianten av Narcissus pseudonarcissus som ble funnet ved husveggen på hovedbygningen. Selv om det er vanskelig å si noe om alder og opprinnelse, kan man tenke seg at slike spesielle kultivarer kan ha blitt tatt særlig vare på. Generelt hører både påskeliljer og pinseliljer hjemme i gamle hager og kan overleve lenge med minimalt stell (Langeland and Asdal 2004). Bilde 10: Narcissus pseudonarcissus L. 'Flore Pleno' (fyllt påskelilje) funnet ved husveggen på sørfløyen av hovedbygningen. 16

Russeblåstjerne/Scilla (Othocallis siberica) Det er stor forekomst av russeblåstjerne under trærne i landskapshagen, spesielt i skråningen mot hovedbygningen. Her danner den et tett og blomsterrikt teppe om våren. Det var små variasjoner i størrelse og fargeintensitet, men dette skyldes trolig ulike miljøforhold på voksestedet. Siden vi finner russeblåstjernen i den mest uberørte delen av hagen, er det ikke utenkelig at arten har eksistert her også på 1800 tallet, men om den nåværende bestanden er en rest av dette er vanskelig å si. Russeblåstjerne regnes som en svært gammel hageplante og er best kjent under navnet Scilla. Den ble dyrket i Europa allerede på 1800 tallet, og rundt 1860 var den blitt en meget populær prydplante. Planten kom til Norge ca.1820 (Wikipedia den frie encyklopedi 2013b). Den finnes i dag i hager, parker og kratt mange steder i Norge. Dette skyldes at russeblåstjerne danner store bestander der den liker seg, og forvilles lett ved hjelp av frøspredning og sideløker (Langeland and Asdal 2004). Bilde 11: Othocallis siberica (russeblåstjerne) i landskapshagen. Klokkeblåstjerne (Hyasinthoides non-scripta) Det ble funnet en liten tue med klokkeblåstjerne i «rhododendronbedet» ved sørfløyen av hovedbygningen. Klokkeblåstjerne tilhører hyacintfamilien, og fra Bergems (1917:110) notater ser man at det på Krohns tid ble bestilt 20 ulike sorter hyacinter. Dette er også en kjent gammel hageplante, men siden den ikke viser spredning, er det vanskelig å si om den har hatt noe større betydning i hagen tidligere. 17

Villtulipan (Tulipa sylvestris) Villtulipan finnes i store mengder i landskapshagen. Planten tåler å stå i halvskygge, men da blir blomstringen sparsom og bladdannelsen stor (Langeland and Asdal 2004), slik som er tilfellet på Stend. Planten sprer seg med underjordiske utløpere fra morløken og kan derfor dekke store områder med tiden (Wilford 2006). Tulipanen sprer seg godt med frø, men er konkurransesvak mot gress, og har trolig derfor blitt begrenset til jordåpne steder under trærne (Den virtuella floran 2005). Villtulipan eller skogtulipan som den også kalles, finner man viltvoksende her i landet og er trolig innført via ballast eller ved spredning fra hager (Wikipedia den frie encyklopedi 2013c). Det har også blitt hevdet at villtulipanen er kommet til landet med munkene og forvillet seg fra klosterhagene en gang i middelalderen, siden den flere steder er funnet på gamle klosterlokaliteter (Åsen 2002). Enten planten er rester etter opprinnelig beplantning eller ikke, er det i hvert fall mulig at en slik plante har vært i bruk på herregårder slik som Stend. Bilde 12: Tulipa sylvestris L. (villtulipan). Bildet viser rikelig bladdannelse og lite blomster. 18

Krøll-lilje (Lilium martagon) Krøll lilje, eller martagonlilje som den også kalles, er en gammel prydplante med lange tradisjoner i Norge. Man tror at den har vært dyrket her i landet helt siden middelalderen, og har antagelig kommet til landet med munkene (Grue and Austad 1993, Langeland and Asdal 2004). Martagonliljen blir gammel som hageplante, og er meget hardfør. Man finner dem derfor ofte stående igjen på tuftene til gamle hus og hager. I hagen i Baroniet Rosendal, skal krøll liljen ha overlevd i 300 år, og nå forvillet seg ut til naturområdene rundt. Man har funnet de gamle kvitteringene fra da Ludvig Rosenkrantz kjøpte martagonliljer til hageanlegget sitt i 1667 (Wikipedia den frie encyklopedi 2013a). Bergem (1917: 110) nevner bestillinger fra England hvor blant annet liljer står oppført. Det sies ikke hvilke arter det gjelder, men det er ikke utenkelig at Krøll lilje kan være blant dem. Krøll liljene har stor utbredelse i landskapshagen, spesielt under trærne, men går også ut i gressvegetasjonen. Den finnes også på andre siden av hovedveien. Martagonlilje sprer seg med frø som danner småløker og de kan dukke opp langt fra morplanten (Wikipedia den frie encyklopedi 2013a). Dette kan være en av de sikreste stedegne gamle hageplantene her på Stend. Bilde 13: Lilium martagon (krøll-lilje) 19

Urter Det ble funnet relativt få arter av hagestauder- og urter på Stend. Dette kan skyldes at de krever mer vedlikehold enn løkplanter, for ikke å bli utkonkurrert (Langeland and Asdal 2004). Tusenfryd ble funnet spredt i hele plenen. Dette er en relativt vanlig art å se i hager og plener. Den kan ha blitt benyttet i eldre tider, men dette er vanskelig å si noe om. Krypfredløs (Lysimachia nummularia) I Bergems (1917) artikkel om hagebruket ved Stend skriver han: «Kanaler og basiner var meget dype med steile skraaninger, som var beplantet med en gulblomstrende slyngvekst, som nu vokser vildt i omegnen.» I plenen i landskapshagen er det store mengder krypfredløs. Dette er en krypende/klatrende plante som kan dekke store områder (Lid, Lid et al. 2005). Kanskje dette kan være den gulblomstrede slyngveksten som vokste i skåningene? Den vokser nå vilt i hagen, slik Bergem beskriver den ukjente arten (Bergem 1917: 108). Det er ikke utenkelig at krypfredløs kan ha eksistert i renessansehagen, for i middelalderen og i renessansen ble planten kjent som et universalmiddel. Urten ble brukt mot mange plager, alt fra sår og svulster til magesyke (Urtekildens planteleksikon 2010a). Bilde 14: Lysimachia nummularia (krypfredløs) i plenen. 20

Spansk kjørvel (Myrrhis odorata) Spansk kjørvel ble funnet i landskapshagen, og danner en relativt stor populasjon på den nærmeste forhøyningen til hovedbygningen. Dette er en storvokst skjermplante, og er lett å kjenne på den karakteristiske anis-lukten og smaken på bladene (Lid, Lid et al. 2005). Planten er mye brukt til pryd- og som krydder og medisinplante fra gammelt av, og den blir ofte stående som rester og spredning fra eldre hager. Den har trolig kommet til landet med munkene, og den vokser ofte vilt nær gamle urtehager og klostre (Urtekildens planteleksikon 2011). Det er derfor ikke utenkelig at dette kan være en art som har eksistert i hagen gjennom flere århundrer. Den sprer seg lett med frø og kan derfor overleve lenge. Den er også konkurransesterk og robust, siden det er en storvokst plante, og er en av få stauder som kan ha klart seg i hagen fra gammelt av (Urtekildens planteleksikon 2011). Bilde 15: Myrrhis odorata (spansk kjørvel). 21

Kantlungeurt (Pulmonaria montana) Trolig er det kantlungeurt som er funnet ved utkanten av landskapshagen, nærmest hovedbygningen. Dette er en gammel hageplante og ble brukt mot lungesykdommer på den tiden hvor signaturlæren ble benyttet i det 16. og 17. århundret (Urtekildens planteleksikon 2010b). Det finnes flere ulike arter av lungeurt, og alle er innførte prydplanter som nå naturaliserer seg lett her i Bergensregionen (Lid, Lid et al. 2005). Noen av artene kan lett forveksles, så en mer inngående artsbestemmelse bør eventuelt gjøres, hvis den er aktuell for bruk ved restaurering. Bilde 16: Pulmonaria montana cf. (kantlungeurt) i landskapshagen. 22

Oppsummering Hagebruket på Stend har en lang historie, og flere hager har vært anlagt her opp gjennom historien. Man kan derfor ikke med sikkerhet vite hvilke hagelag eventuelle planterester stammer fra. Renessansehagen som er av interesse opphørte på midten av 1800 tallet, og mye har skjedd med hagen siden den tid. Da Stend jordbruksskole overtok gården på 1860 tallet ble de siste rester av renessansehagen fjernet. Det er hovedsakelig funn i gressplenen og under trærne i landskapshagen som er av interesse, da bed og beplantinger ellers på området er av nyere dato. Det er ikke tilfeldig at de fleste spennende funnene er gjort i området med de store gamle trærne, siden dette er den eneste delen av hagen som har stått relativt uforstyrret i mange år. Det ville derfor være nyttig å få estimert alder på flere av de største trærne (ulike arter), for å få et inntrykk av alderen på det nåværende hagelaget her. Løkplanter er kjent for å kunne overleve og spre seg fra eldre hageanlegg, og er dermed spesielt interessante. Urter og stauder krever normalt mer stell /vedlikehold for å overleve over lengre tid. Selv om de fleste artene som er funnet er relativt vanlige hageplanter, også i dag, vitner voksestedet og utbredelsen til enkelte av artene om at de har fått stå uforstyrret over lengre tid i hagen. Dette gjelder først og fremst løkplanter som krokus, skilla, snøklokker, krøll-lilje og villtulipan, men også staudene krypfredløs og spansk kjørvel. Det er stor sannsynlighet for at både nåværende og tidligere hageplanter fra Stend hovedgård eksisterer og er tatt vare på i nærliggende hager. Det kan derfor være av interesse å forhøre seg med naboer med eldre hager, i området rundt Stend hovedgård. Hvis man ønsker å restaurere hagen med vekt på mest mulig opprinnelige planter bør man benytte individer fra populasjoner i hagen og nærliggende eiendommer. Da har man kanskje en sjanse for å få planter som er genetisk tilknyttet opprinnelige arter fra de eldre hageanleggene, og i hvert fall fordi man da får planter som er godt tilpasset miljøet her. 23

Kilder Bean, W. J., et al. (1970). Trees and shrubs hardy in the British Isles. London, Butler & Tanner Ltd. Bergem (1917). Havebruket. Søndre Bergenhus Amts Landbruksskole: særlig skolen på Stend 1866-1916. Bergen: 107-119. Bergen kommune (2013). "Bergenskart.no." Retrieved September, 2013, from http://www.bergenskart.no/bergen/. Bishop, M., et al. (2001). Snowdrops: a monograph of cultivated Galanthus. Cheltenham, Griffin. Den virtuella floran (2005). "Krøllilja." Retrieved oktober, 2013, from http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/lilia/liliu/lilimar.html. Fossbakk, K. (2011). Krohns hage på Stend : 1771-1834. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, Institutt for landskapsplanlegging. Grue, U. D. and I. Austad (1993). Ta vare på gamle hager. [Ås], Statens fagtjeneste for landbruket ; [Oslo] : Hageselskapet. Institutt for landskapsplanlegging ( 2013). Stend hovedgård: sammendrag forprosjekt. Ås, Universitet for miljø- og biovitenskap. Jørgensen, P. M. (2003). Rhododendron i Det norske arboret på Milde. Bergen, Fagbokforl. Langeland, K. and Å. Asdal (2004). Ta vare på plantene: veileder i plantebevaring. Grimstad, Genressursutvalget for kulturplanter. Lid, J., et al. (2005). Norsk flora. Oslo, Det Norske Samlaget. 24

Moe, B. and P. H. Salvesen (2007). "Namnsetjaren Carl von Linnè og nokre plantenamn." Årringen 2007: 4-14. More, D., et al. (2005). Trær: i Norge og Europa. Oslo, Damm. Rukšāns, J. (2010). Crocuses: a complete guide to the genus. Portland, Or., Timber Press. Store norske leksikon (2012). "Grunnstammer." Retrieved 15 oktober, 2013, from http://snl.no/grunnstammer. Urtekildens planteleksikon (2010a). "KRYPFREDLØS Lysimachia nummularia." Retrieved Oktober, 2013, from http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/lysi_num.htm. Urtekildens planteleksikon (2010b). "LUNGEURT Pulmonaria officinalis." Retrieved August, 2013, from http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/pulm_off.htm. Urtekildens planteleksikon (2011). "SPANSK KJØRVEL Myrrhis odorata." Retrieved August, 2013, from http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/myrr_odo.htm. Wikipedia den frie encyklopedi (2013a). "Krøll-lilje." Retrieved Oktober, 2013, from http://no.wikipedia.org/wiki/kr%c3%b8ll-lilje. Wikipedia den frie encyklopedi (2013b). "Russeblåstjerne." Retrieved September, 2013, from http://no.wikipedia.org/wiki/russebl%c3%a5stjerne. Wikipedia den frie encyklopedi (2013c). "Villtulipan." Retrieved September, 2013, from http://no.wikipedia.org/wiki/villtulipan. Wilford, R. (2006). Tulips: species and hybrids for the gardener. Portland, Or., Timber Press. 25

Øvstedal, D. O. (2011). "Ein hybrid mellom Crocus vernus og Crocus tommasinianus i Bergen." Årringen 2011: 129-130. Åsen, P. A. (2002). "VILLTULIPAN (Tulipa sylvatica) " GAMLE STAUDER PÅ AGDER Registrering av plantegenetiske ressurser Retrieved 4 Oktober, 2013, from http://www.consideratecandidum.com/gamlestauder/villtulipan.html. 26

Appendix 1 Kart over trær og artsliste med forkortelser brukt i kart A Abies sp. Ab Carpinus betulus L. (agnbøk) Ag Laburnum alpinum (Mill.) Bercht. & J.Presl (alpegullregn) Ak Abies koreana E.H.Wilson (koreaedelgran) Al Ulmus glabra Huds. (alm) As Fraxinus excelsior L. (ask) Bb Fagus sylvatica var. atropunicea Marshall (blodbøk) Bj Betula pubescens Ehrh. (bjørk) Bl Acer japonicum Thunb. (japansk blodlønn) Bø Fagus sylvatica L. (bøk) Cp Crataegus prunifolia (Poir.) Pers. (cf.) Ek Quercus robur L. (Sommereik) Gb Physocarpus opulifolius 'Luteus' (L.) Maxim. (gul blærespirea) Hb Betula pendula Roth (hengebjørk) Hekk Crataegus monogyna Jacq. (cf.) (hagtornhekk) Hk Aesculus hippocastanum L. (hestekastanje) Ht Crataegus monogyna Jacq. (cf.) (hagtorn) Ik Chaenomeles japonica (småildkvede) Jb Taxus cuspidata Siebold & Zucc. (japanbarlind) Js Cryptomeria japonica (Thunb. ex L.f.) D.Don (japanseder) Kh Tsuga canadensis (L.) Carrière (kanadahemlokk) Kr Ilex aquifolium L. (kristtorn) L Acer pseudoplatanus L. (platanlønn) Mo Prunus avium (L.) L. (morell) Mz Metasequoia glyptostroboides Hu & W. C. Cheng (urtidstre) Rc Rhododendron 'Cunningham's White' Rg Rhododendron catawbiense Michx. 'Grandiflorum' Rp Rhododendron ponticum L. Sb Taxus baccata L. 'Fastigiata' (søylebarlind) Se Caragana arborescens Lam. (sibirertebusk) Sh Syringa josiflexa Preston ex J.S.Pringle (syrinhybrid) Sk Philadelphus coronarius L. (duftsjersmin) St Deutzia crenata Siebold & Zucc. 'Flore Pleno' (cf.) (stjernetopp fylt variant) Ts Chamaecyparis pisifera 'Filifera' (trådsypress) Vt Thujopsis dolobrata (L.f.) Siebold & Zucc. (vokstuja) X Felt tuntre (blodbøk) 27

Kart over trær ved jenteinternat 28

Kart over trær i områder nær hovedbygning 29

Appendix 2 Fotoherbarium og artsliste med koordinater 30

Galanthus nivalis L. 'Flore Pleno' (fylt snøklokke) 31

Galanthus nivalis L. (snøklokke) 32

Størrelse og fargevariasjon Fra helt lys..til mørke grønne 33

Crocus flavus Weston (gul krokus) 34

Crocus vernus (L.) Hill (vårkrokus) 35

Crocus vernus (L.) Hill (vårkrokus) 36

Crocus vernus (L.) Hill cf. (x C. tommasinianus)? 37

Tulipa sylvestris L. (villtulipan) 38

Othocallis siberica (Haw.) Speta (russeblåstjerne) 39

Lilium martagon L. (krøll-lilje) 40

Hyacinthoides non-scripta (L.) (klokkeblåstjerne) 41

Narcissus pseudonarcissus L. 'Flore Pleno' (fyllt påskelilje) 42

Papaver orientale L. (orientvalmue) 43

Bellis perennis L. (tusenfryd) 44

Pulmonaria montana cf. (kantlungeurt) 45

Lysimachia nummularia L. (krypfredløs) 46

Myrrhis odorata (L.) Scop. (spansk kjørvel) 47

Crataegus prunifolia (Poir.) Pers. (cf.) 48

Blomst og fruktstadium Torner 49

Crataegus monogyna Jacq. (cf.) (hagtorn) Treet utenfor jenteinternatet Hekk langs vei mot hovedgård 50

Rosa moyesii Hemsl. & E.H. Wilson (mandarinrose) 51

Fruktstadie Fargevariasjon i blomst fra lys rosa til mørk rødrosa 52

Rosa 'New Dawn' 53

Rosa canina L. (steinnype) 54

Rhododendron 'Cunningham's White' Rhododendron ponticum L. Ponticum - bakerst i bildet over, mot hushjørnet 'Cunningham's White' - nærmerst i bildet over 55

Rhododendron catawbiense Michx. 'Grandiflorum' 56

Philadelphus coronarius L. (duftskjærsmin) 57

Laburnum alpinum (Mill.) Bercht. & J.Presl (alpegullregn) 58

Fullstendig artsliste med koordinater Art Koordinater Antall Løkplanter Crocus flavus Weston (gul krokus) UTM(EUREF89)Sone32 Nord 6687474 Øst:297139 20 Crocus vernus (L.) Hill (vårkrokus) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687472 Øst:297108 10 Crocus vernus (L.) Hill cf. (x C. tommasinianus )? UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687440 Øst:297092 20 Galanthus nivalis L. 'Flore Pleno' (fylt snøklokke) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687566 Øst:297084 20 Galanthus nivalis L. (snøklokke) Spredt i plen 30 000 Hyacinthoides non-scripta (L.) (klokkeblåstjerne) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687451 Øst:297090 20 Lilium martagon L. (krøll-lilje) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687473 Øst:297113 400 Narcissus poëticus L., storblomstret kulturform (pinselilje) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687473 Øst:297138 10 Narcissus kultivar (gruppe open cup) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687565 Øst:297065 15 Narcissus psaudonarcissus L., storblomstret kulturform (påskelilje) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687469 Øst:297133 50 Narcissus pseudonarcissus L. 'Flore Pleno' (fyllt påskelilje) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687457 Øst:297085 10 Othocallis siberica (Haw.) Speta (russeblåstjerne) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687466 Øst:297101 25000 Tulipa sylvestris L. (villtulipan) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687482 Øst:297118 1000 Stauder/urter Bellis perennis L. (tusenfryd) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687463 Øst:297103 Lysimachia nummularia L. (krypfredløs) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687471 Øst:297128 Myrrhis odorata (L.) Scop. (spansk kjørvel) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687471 Øst:297120 60 Papaver orientale L. (orientvalmue) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687457 Øst:297085 15 Pulmonaria montana cf. (kantlungeurt) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687471 Øst:297101 300 Trær og busker Abies koreana E.H.Wilson (koreaedelgran) Abies sp. Acer japonicum Thunb. (japansk blodlønn) Acer pseudoplatanus L. (platanlønn) Aesculus hippocastanum L. (hestekastanje) Betula pendula Roth (hengebjørk) Betula pubescens Ehrh. (bjørk) Caragana arborescens Lam. (sibirertebusk) Carpinus betulus L. (agnbøk) Chaenomeles japonica (småildkvede) Chamaecyparis pisifera 'Filifera' (trådsypress) Crataegus monogyna Jacq. (cf.) (hagtornhekk) Crataegus monogyna Jacq. (cf.) (hagtorn) Crataegus prunifolia (Poir.) Pers. (cf.) Cryptomeria japonica (Thunb. ex L.f.) D.Don (japanseder) Deutzia crenata Siebold & Zucc. 'Flore Pleno' (cf.) (stjernetopp fylt variant) Fagus sylvatica L. (bøk) Fagus sylvatica var. atropunicea Marshall (blodbøk) Fraxinus excelsior L. (ask) Ilex aquifolium L. (kristtorn) Laburnum alpinum (Mill.) Bercht. & J.Presl (alpegullregn) Lonicera sp. (leddved) Metasequoia glyptostroboides Hu & W. C. Cheng (urtidstre) Philadelphus coronarius L. (duftskjærsmin) Physocarpus opulifolius 'Luteus' (L.) Maxim. (gul blærespirea) Prunus avium (L.) L. (morell) Quercus robur L. (sommereik) Rhododendron catawbiense Michx. 'Grandiflorum' Rhododendron 'Cunningham's White' Rhododendron ponticum L. Rosa canina L. (steinnype) Rosa moyesii Hemsl. & E.H. Wilson (mandarinrose) Rosa 'New Dawn' Syringa josiflexa Preston ex J.S.Pringle (syrinhybrid) Taxus baccata L. 'Fastigiata' (søylebarlind) Taxus cuspidata Siebold & Zucc. (japanbarlind) Thujopsis dolobrata (L.f.) Siebold & Zucc. (vokstuja) Tsuga canadensis (L.) Carrière (kanadahemlokk) Ulmus glabra Huds. (alm) UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687557 Øst:297062 UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687528 Øst:297025 UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687571 Øst:297081 UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687494 Øst:297089 UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687449 Øst:297095 UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687487 Øst:297138 UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687471 Øst:297100 UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687471 Øst:297130 UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687447 Øst:297085 UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687487 Øst:297086 UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687472 Øst:297101 UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687454 Øst:297081 UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687564 Øst:297081 UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687463 Øst:297146 UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687560 Øst:297077 UTM(EUREF89)Sone32 Nord:6687495 Øst:297140 59