Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet



Like dokumenter
Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Antibioitkaresistens hva er trusselbildet

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden

Økonomiske modeller for finansiering og insentiver for å utvikle nye antibiotika

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Hva kan reseptstatistikken fortelle om resistens?

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Det store resistensbildet dyrehelse/mat

Antibiotikabruk i norske sykehus

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Driverne bak utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Gunnar Skov Simonsen

Har vi det rette overblikk & fokuserer vi bredt nok?

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Risikohåndtering strategier og utfordringer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Oslo universitetssykehus HF

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikabruk, kvalitetsinidkatorer og målstyring

Til Stortinget. Bakgrunn. ( s)

Antibiotikaresistens Folkehelse, nasjonale planer og

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune

Forbruk av antibiotika til dyr og fisk i Norge status

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo Merete Hofshagen

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet.

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Hvordan redusere antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten?

Antibiotika og resistens

«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

Antibiotikaresistens - kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

Bærerskap av ESBL blant Tromsøs befolkning

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten

Tiltak for å unngå resistensutvikling mot antibiotika

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Bioingeniørenes rolle i kampen mot antibiotikaresistens

Resistensutvikling og overvåking i Norge

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

Målbilde nasjonalt infeksjonsregister

Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Antibiotikabruk i sykehjem Hva vet vi og hva kan vi få vite

Immunologiens Dag 2019

Reseptregisteret. Årsmøtekurs i samfunnsmedisin, 6. juni Kari Husabø, seniorrådgiver

Antibiotikaresistente bakterier i sykehjem. Hva gjør vi?

Handlingsplan mot antibiotikaresistens innenfor Landbruks- og matdepartementets sektoransvar

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Antibiotikaresistens

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

Innst. 187 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:5 S ( )

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo. Publisert Oppdatert Overvåkningsprogrammet NORM-VET 2016:

Kontaktmøte Mattilsynet Kommuneleger MRSA, antibiotikaresistens

Nye finansieringsmekanismer for antibiotika som grunnlag for innovasjon

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Smittevern i forbindelse med økte ankomster av asylsøkere. 5. April

Transkript:

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2014 Utvikling av nye antibiotika stoppet opp mot slutten av 1980-tallet selv om noen nye midler er registrert til bruk etter år 2000 ble flere av disse utviklet tidligere Antibiotika er «societal drugs» Bruk påvirker egen bakterieflora og denne floraen deles med omgivelser (både andre mennesker, dyr og øvrige miljø) Tradisjonell utvikling av antibiotika er lite (eller ikke) lønnsomt for industri Så lite bruk som mulig, til så få pasienter som mulig Nye initiativ på vei (offentlig og privat samarbeid) Antibiotikaresistens øker både globalt og nasjonalt Økende forståelse for at mulige kilder til smitte (reservoar) finnes i mat og miljø og at kilde ikke bare er syke mennesker eller dyr Antibiotikaresistens påvirker mulighet for behandling av mange sykdommer Moderne behandling svekker ofte infeksjonsforsvar og infeksjoner oppstår ofte i forløp av behandling av andre sykdommer som kreft, gikt-lidelser, kirurgi, intensiv-medisin (både nyfødte og voksne)

Europa: Ekstra antall dødsfall 25 000 USA: Ekstra antall dødsfall 23 000

ECDC/EMEA JOINT TECHNICAL REPORT The bacterial challenge: time to react A call to narrow the gap between multidrug-resistant bacteria in the EU and the development of new antibacterial agents EMEA doc. ref. EMEA/576176/2009, Stockholm, September 2009, ISBN 978-92-9193-193-4, doi 10.2900/2518 European Centre for Disease Prevention and Control, 2009. Reproduction is authorised, provided the source is acknowledged.

Antibiotikaresistente bakterier hos dyr og i mat Utvikling siste tiår har vært dramatisk: Resistente bakterier (ESBL) har etablert seg i fjørfeproduksjonen Resistente bakterier (LA-MRSA) har etablert seg i svineproduksjonen Resistente bakterier påvist i en rekke andre matvarer (særlig knyttet til import) Skalldyr fra Asia Blekksprut fra Asia Smittepotensiale fra mat og miljø til mennesker (og andre dyr) Smitte med resistente bakterier overføring av resitensgener til normalflora Smitte til miljøet via avrenning/gjødsel og luft

Overvåkning av antibiotikaresistens og -bruk i Norge MSIS NORM/NORM-VET Legemiddelstatistikk Human bruk Bruk til dyr Referanselaboratorier Reseptregistert Grossistdata EPJ (Elektronisk Pasientjournal) VetReg Diagnosekoder

Bruk av antibiotika i primærhelsetejenesten i Europa (ESAC-data 2012) Norge: 87% til mennesker, 13% til landdyr og < 2% til fisk (5% reduksjon i forbruk fra 2012 til 2013 til 16.3 DDD71000 innb/år eks. metenamine)

Antibiotikabruk/forskrivning ulik for kvinner og menn. Det brukes mindre antibiotika i nord enn i sør Befolkning i nord bruker 10-15% mindre antibiotika enn i sør Kvinner bruker (mye) mer antibiotika enn menn NORM/NORM-VET 2012

Figur 3. Gjennomsnittsbruk over siste 5 år av alle antibiotika i ATC gruppe J01 (systemiske antibakterielle midler) utenom metenamin i alle fylker. Antall resepter/1000 innbygger/år (røde kolonner) og DDD/1000innbygger/år (blå linje).

Antibiotikabruk i husdyrproduksjonen varierer mye mellom land Norge: mennesker 87%, landdyr 11%, fisk <2% (NORM/NORM-VET 2013) 2009 Norge 20 mg/kg biomasse Danmark 50 mg/kg biomasse (2,5 x mer) Holland 180 mg/kg biomasse (9 x mer) Grave K et al. JAC 2009 2011 Norge 4 mg/pcu Danmark 40 mg/pcu Holland 100 mg/pcu Data for Norge inkluderer fisk EMA, 3rd ESVAC report. Sales of veterinary antimicrobial agents in 25 EU/EEA countries in 2011

No. of broilers slaugthered 2003 40 mill 2013 60 mill ( 50 % increase) 70 mill (75 % increase) 80 mill (100 % increase) Increase in inophore drugs 2003 to 2013 143 %

E. coli blood ciprofloxacin: use and non-s Økt forbruk gir økt resistens Cipro forbruk Cipro resistens NORM/NORM-Vet 2012

Proportion of 3rd generation cephalosporins (R+I) resistant Escherichia coli isolates in participating countries in 2012 2011 1-2 % 2012 2012 2009 2005 ECDC, EARS-Net

WHO AMR Global Report on Surveillance 2014 (114 medlemsland) 114 leverte noe data for minst en kombinasjon mikrobe og AMR Bare 22 leverte data for alle kombinasjoner

MRSA i Danmark og Norge MSIS og Statens Serum Institut

Forekomst av antibiotikaresistente bakterier i menneskers tarmflora øker Ref: Woerther, P.L., Burdet, C., Chachaty, E., Andremont, A., 2013. Trends in human fecal carriage of extended-spectrum beta-lactamases in the community: toward the globalization of CTX-M. Clinical microbiology reviews 26, 744-758

Hva er konsekvensen av manglende antibiotika? Mye av dagens medisinske behandling baserer seg på at vi har effektive antibiotika, f. eks. Forebyggende behandling for å hindre at det oppstår infeksjon f. eks. ved protese-kirurgi Behandling av infeksjonskomplikasjoner ved behandling av kreft Behandling av infeksjonskomplikasjoner i forbindelse med livreddende behandling i intensivenheter (både hos nyfødte og voksne) Sykehusinfeksjoner med multiresistente bakterier øker i Europa Flere land har hatt store utbrudd av alvorlige infeksjoner med multiresistente Acinetobacter, en mikrobe vi for bare få år siden betraktet som en uskyldig miljømikrobe. Noen Acinetobacter-arter har >50 ulike resistensgener

«Alt» henger sammen Animals Human Meat/stock/processing Water Soil/Wastewater Vegetables, cereals Chemicals Handling, preparation, Consumption Davis J and Davis D. Origins and evolution of Antibiotic resistance MMBR 2010 74 417-433

Noen viktige kunnskapshull Forekomst av AMR i normalflora mennesker, landdyr, fisk mat miljø (jord, vann og hav) Mangelfull kunnskap om effekter på forekomst av AMR av parasittmidler (narasin) i fjørfeproduksjonen, desinfeksjonsmidler og andre selektive substanser Spredning av resistensegenskaper mellom mikrobepopulasjoner i ulike økologiske nisjer Hvordan kan AMR-problemet kontrolleres og begrenses Intervensjoner Hvilke saneringsregimer vil virke?

Noen problemområder Overforbruk av antibiotika til mennesker og dyr, bruk av antimikrobielle midler i landbruk (planter) Forurensning av antibiotika til ytre miljø Økt forekomst av antibiotikaresistente mikrober Hos mennesker, dyr og i miljø Noen risikoområder Antibiotikaresistente mikrober i mat Reise/besøk (inkl. behandling i sykehus) i land/områder med svært høy forekomst av AMR i befolkning og miljø

Takk for oppmerksomheten!