Oversendelse av tillatelse til produksjon og drift på Heimdal (PL 036)

Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 24.10.2014 Deres ref.: Randi Breistein Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4628 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Oversendelse av tillatelse til produksjon og drift på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil Petroleum AS og fattet vedtak om endring av tillatelsen etter forurensningsloven for Heimdal. Vedtaket omfatter følgende endringer av tillatelsen: - tillatelsen utvides til å omfatte behandling av rikgass fra Valemon - tillatt forbruk av kjemikalier i rød kategori reduseres fra 5 500 tonn/år til 500 tonn/år - estimert utslipp av kjemikalier i gul kategori økes fra 10 tonn/år til 500 tonn/år - tillatelse til injeksjon av olje- og kjemikalieholdig vann oppheves fra 1.1.2017 - tillatelsen utvides til å omfatte bruk av kjemikalier i lukkede systemer - krav til energiledelse endres og tilpasses krav i Norsk Standard - nye grenser for utslipp av nitrogenoksider (NOx) til luft fra 1.1.2015 - nye krav til bestemmelse av NOx-utslipp fra konvensjonelle turbiner fra 1.1.2016 Tillatelse med tilhørende vilkår følger vedlagt. I den oppdaterte tillatelsen har vi også inkludert endrede krav til risikovurdering av utslipp av produsert vann, jf. eget vedtak av 24. oktober 2014 om dette. Statoil Petroleum AS skal betale et gebyr på kr. 47 500,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Vedtaket om oppdatering av tillatelsen og fastsettelse av gebyr kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker. Miljødirektoratet har besluttet å utarbeide egne tillatelser etter forurensningsloven for satelittfeltene Vale, Skirne/Byggve og Atla. Disse feltene omfattes derfor i utgangspunktet ikke av tillatelsen for Heimdal. Av praktiske grunner vil likevel enkelte deler av virksomheten reguleres gjennom vilkår i tillatelsen til Heimdal. Vi viser til søknad fra Statoil Petroleum AS datert 10. oktober 2013 om oppdatering av tillatelsen til virksomhet etter forurensningsloven for Heimdal. Vi viser også til tilleggsinformasjon til søknaden Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

gitt i e-poster og brev av 7. februar 2014, 24. februar 2014, 25. mars 2014, 9. mai 2014, 21. mai 2014 og 6. juni 2014. Miljødirektoratet gir med dette endret tillatelse til produksjon og drift. Tillatelsen endres med hjemmel i forurensningsloven 18. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Når en tillatelse er mer enn 10 år, har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt" på side 1 i tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 1. Bakgrunn Heimdal er et gass- og kondensatfelt i blokk 25/4 i Nordsjøen som ble satt i drift i 1985. Feltet er bygd ut med en kombinert bore-, bolig- og produksjonsplattform med stålunderstell. Heimdals egne brønner er nedstengt og vil bli permanent plugget i løpet av de kommende årene. I dag er derfor Heimdal primært et prosess-senter for andre tilknyttede felt. Produksjonsstrømmene kommer fra feltene Vale, Skirne/Byggve og Atla. Total E&P Norge AS er operatør for Skirne/Byggve og Atla, mens Centrica Resources Norge AS er operatør for Vale. Alle disse satelittfeltene er bygd ut med havbunnsrammer som driftes fra Heimdal. 2

Det er nå besluttet at rikgass fra Valemon vil bli ført til Heimdal for prosessering når produksjonen på feltet etter planen blir startet opp mot slutten av 2014. Dette krever en rekke modifikasjoner på Heimdal gassenter, men åpner samtidig for at levetiden for Heimdalinstallasjonen kan forlenges til 2034. 2. Statoils søknad Statoils søknad av 10. oktober 2013 gjelder i hovedsak følgende endringer: - Utvidelse av tillatelsen til å omfatte prosessering av rikgass fra Valemon - Reduksjon av rammen for bruk av kjemikalier i rød kategori fra 5 500 tonn/år til 500 tonn/år - Økning av estimert forbruk og utslipp av stoff i gul kategori fra 10 tonn/år til 500 tonn/år - Utvidelse av tillatelsen til å omfatte utslipp til sjø av produsert vann etter planlagt stans av injeksjon - Utvidelse av tillatelsen til å omfatte bruk av kjemikalier i lukkede systemer For ytterligere beskrivelse viser vi til Statoils søknad. Miljødirektoratet har også mottatt følgende e-poster og brev med tilleggsinformasjon til søknaden i løpet av saksbehandlingstiden: 7. februar 2014: Tilleggssøknad om tillatelse til utslipp av inntil 25 kg stoff i svart kategori pr. år til sjø på grunn av svetting av hydraulikkolje. 24. februar 2014: Tilleggsinformasjon om installerte turbiner på Heimdal, utslippsmengder av NOx og endret tidsplan for installasjon av nytt vannrenseanlegg. 25. mars 2014: Beredskapsanalyse for Heimdal, inkludert Vale. 9. mai 2014: Tilleggssøknad om tillatelse til utslipp av inntil 20 kg stoff i rød kategori pr. år til sjø på grunn av svetting av hydraulikkolje. 21. mai 2014: Oppdatert liste over kjemikalier som brukes på Heimdal. 6. juni 2014: Informasjon om behov for utvidet ramme for utslipp av NOX i forbindelse med bruk av flotell på Heimdal. 3. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om oppdatering av tillatelse for Heimdal ble sendt på høring med høringsfrist 5.12.2013. Miljødirektoratet mottok uttalelser til søknaden fra: - Kystverket - Norges Fiskarlag 3

- Statens strålevern - Fiskeridirektoratet - Havforskningsinstituttet Uttalelsene ble oversendt til Statoil for eventuelle kommentarer. Miljødirektoratet mottok ingen kommentarer fra Statoil til de innkomne uttalelsene. En kort oppsummering av uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene i behandlingen av saken. Statoils søknad av 9. mai 2014 om tillatelse til utslipp av inntil 20 kg stoff i rød kategori og 25 kg stoff i svart kategori pr. år til sjø på grunn av svetting av hydraulikkolje ble også sendt på høring med høringsfrist 30. juni 2014. Miljødirektoratet mottok ingen uttalelser til denne søknaden. Miljødirektoratet forhåndsvarslet ellers nye krav til risikovurdering av utslipp av produsert vann i brev av 4. juli 2014 og fattet vedtak om å inkludere de nye kravene i tillatelsen til Heimdal i vedtak av 21. oktober 2014. Disse endrede kravene er inkludert i det oppdaterte tillatelsesdokumentet som følger vedlagt dette brevet. 4. Høringsuttalelser Kystverket 12.11.2013 Kystverket er generelt skeptisk til at det planlegges utslipp av giftige kjemikalier til marint miljø. Dersom det er mulig å sette i verk tiltak for å unngå eller redusere slike utslipp, så anbefales det at dette gjøres. Kystverket konstaterer at beredskap mot akutt forurensning ikke omtales søknaden, men antar at Statoil styrker beredskapen rundt håndteringen av kjemikalieutslippene, ettersom utslipp av kjemikalier har et akutt forurensningspotensial. Kystverket påpeker ellers at det er viktig at alle utslipp som ikke inngår i tillatelsen rapporteres umiddelbart til Miljømyndighetene. Norges Fiskarlag 12.11.2013 Norges Fiskarlag ser det som positivt at det legges opp til forbedret rensing av produsert vann og at rammen for utslipp av rødt stoff i rørledningskjemikalier kan strykes. Statens strålevern 21.11.2013 Den planlagte nedstengningen av injeksjonsbrønnen på Heimdal vil innebære økt utslipp av produsert vann til sjø, noe som vil ha betydning for utslipp av radioaktivt materiale fra Heimdal. Statens strålevern vil derfor kontakte Statoil og minne om at selskapet vil måtte søke om tillatelse til utslipp av radioaktive stoffer. Fiskeridirektoratet 27.11.2013 Det er positivt at det legges opp til bedre rensing av produsert vann, og at rammen for rødt stoff i rørledningskjemikalier kan strykes. 4

Det forventes at beredskapen styrkes rundt håndtering av kjemikalieutslippene, ettersom utslipp av kjemikalier har et akutt forurensingspotensial. Dersom det er mulig å sette i verk tiltak for å unngå eller redusere slike utslipp, så anbefales det at dette gjøres. Fiskeriaktiviteten i området forventes å være sporadisk fiske med trål/not og konvensjonelle fiskeredskap. Eventuelle merknader vedrørende utslipp til sjø og eventuelle konsekvenser for biologiske ressurser antas ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet 5.12.2013 Havforskningsinstituttet mener Statoils påstand om at boring av en ny injeksjonsbrønn vil medføre betydelige miljøkonsekvenser bør underbygges bedre enn det som er gjort i søknaden, siden Statoil i andre sammenhenger nesten alltid hevder at boreoperasjoner vil ha ubetydelige miljøkonsekvenser. Havforskningsinstituttet ber også om at Miljødirektoratet følger opp dette ved å etterspørre mer konkrete kost/nytte vurderinger. For øvrig presiserer Havforskningsinstituttet at de ikke har gjort egne vurderinger av de omsøkte rammebetingelsene for bruk av kjemikalier. Det er dessuten uklart hvor store mengder av PLONORkjemikaliet MEG som vil bli sluppet ut. 5. Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår, har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at førevar-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 5

5.1 Aktiviteter som omfattes av tillatelsen Det framgår av søknaden at produksjonen på Valemonfeltet etter planen vil bli startet opp i løpet av siste kvartal i 2014. Valemon bygges ut med fast innretning med stålunderstell og med en forenklet separasjonsprosess. Valemoninnretningen vil bli fjernstyrt fra Kvitebjørn eller fra land. Kondensat fra Valemon skal transporteres til Kvitebjørn for prosessering, mens rikgass skal føres til Heimdal. Miljødirektoratet utvider tillatelsen for Heimdal til å omfatte behandling av brønnstrøm fra Valemon i tråd med søknaden. Heimdal mottar også brønnstrøm fra flere andre nærliggende felt som opereres av andre selskaper enn Statoil. Dette gjelder Vale, som fra og med 1. januar 2012 opereres av Centrica Resources Norge AS, og Skirne/Byggve og Atla som opereres av Total E&P Norge AS. Alle disse feltene er bygd ut med undervannsinstallasjoner som styres fra Heimdal. Miljødirektoratet tar sikte på å få utarbeidet egne tillatelser etter forurensningsloven for de tilknyttede feltene som opereres av andre enn Statoil i nær framtid. Prosessering av feltenes brønnstrømmer på Heimdal vil imidlertid fortsatt bli omfattet av tillatelsen for Heimdal. Miljødirektoratet gjør mindre endringer i punkt 1 i tillatelsen for å klargjøre dette. Inntil nylig mottok Heimdal også gass fra Huldra for prosessering. Statoil anmodet derfor i den opprinnelige søknaden av 10. oktober 2013 om at dette klargjort i tillatelsen. Produksjonen på Huldra er nå stanset, slik at dette ikke lenger er aktuelt. 5.2 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til Heimdal. 5.2.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. 6

Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Statoil har i brev av 7. februar 2014 og e-post av 9. mai 2014 opplyst at det årlig lekker ut ca. 700 liter hydraulikkolje fra hydraulikksystemene som forbinder Heimdalinnretningen med satelittfeltene Skirne/Byggve, Atla og Vale. Hydraulikksystemene er delvis fylt med Castrol Brayco SV/200 med innhold av stoff i svart og rød kategori, og Statoil har derfor søkt om tillatelse til årlig utslipp av inntil 25 kg stoff i svart kategori og 20 kg stoff i rød kategori pga. svettingen. Selv om svettingen av hydraulikkvæske skjer fra bunnrammene på satelittfeltene, vurderer Miljødirektoratet det som mest hensiktsmessig å regulere utslippene gjennom felles utslippsgrenser i tillatelsen til Heimdal. Begrunnelsen for dette er at all etterfylling av hydraulikkvæske skjer på Heimdal, og at det er vanskelig å bestemme nøyaktig hvor mye som lekker fra hver av de tilknyttede bunnrammene. De vil likevel bli fastsatt krav i tillatelsene til satelittfeltene om at operatørene av disse plikter å bidra til å sikre at utslippsgrensene overholdes. Begrunnelse for å tillate utslipp av stoff i svart og rød kategori gis nedenfor. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer Miljødirektoratet kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Miljødirektoratet tar opplysningene om svetting av hydraulikkolje på de tilknyttede bunnrammene til etterretning. Vi legger til grunn at det ikke vil være mulig å eliminere all slik svetting, og at det vil bli urimelig komplisert og kostbart å skifte ut all væske i hydraulikksystemene. På bakgrunn av dette gir vi tillatelse til utslipp av inntil 25 kg stoff i svart kategori per år i forbindelse med svetting av hydraulikkolje med innhold av Castrol Brayco SV/200. Statoil benytter kun hydraulikkolje i gul kategori (Castrol Brayco SV/B) til å etterfylle systemene. Vi gir derfor ikke tillatelse til forbruk av Castrol Brayco SV/200. Heimdal har hatt tillatelse til å benytte avgiftsfri diesel med innhold av fargepigment i svart kategori i forbindelse med pigging av rørledninger. Vilkårene for dette videreføres i den oppdaterte tillatelsen, jf. punkt 3.2. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. 7

Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Det framgår av søknaden at Statoil ikke lenger har behov for å benytte rørledningskjemikalier med innhold av stoff i rød kategori på Heimdal, slik at den nåværende rammen på 5 000 tonn/år i tillatelsens vilkår 3.3 kan strykes. Statoil har imidlertid fortsatt behov for å benytte voksinhibitor med innhold av stoff i rød kategori som tilsetning til eksportstrømmen. Ved stabil drift i anlegget vil den nåværende rammen på 500 tonn/år være tilstrekkelig. På bakgrunn av dette finner Miljødirektoratet å kunne redusere den totale rammen for bruk av stoff fra 5 500 tonn til 500 tonn/år. Hydraulikkvæsken Castrol Brayco SV/200, som er klassifisert i svart kategori, inneholder også stoff i rød kategori. På grunnlag av informasjon i Statoils søknad, fastsetter Miljødirektoratet en utslippsgrense på 20 kg stoff i rød kategori i forbindelse med svetting av hydraulikkolje med innhold av Castrol Brayco SV/200, jf. omtale og begrunnelse ovenfor. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er omtalt i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses på grunnlag av eksisterende dokumentasjon å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Statoil søker om å øke den estimerte rammen for bruk og utslipp av stoff i gul kategori fra 10 tonn/år til 500 tonn/år, fordelt på 470 tonn produksjonskjemikalier og 30 tonn rørledningskjemikalier. Disse utslippsmengdene er vesentlig større enn i dag. Årsaken til at Statoil søker om økte mengder, er at forbruk og utslipp av ph-justert MEG, med 3 % innhold av stoff i gul kategori, forventes å øke vesentlig ved et eventuelt vanngjennombrudd på Valemon. ph-justert MEG benyttes til gassbehandling/hydratinhibering og tilsettes brønnstrømmene fra satelittene i mengder som er proporsjonale med mengden produsert vann. Statoil har ikke angitt når et slikt vanngjennombrudd eventuelt vil kunne skje. Miljødirektoratet gir tillatelse til økt bruk og utslipp av stoff i gul kategori på bakgrunn av informasjonen som Statoil har gitt i søknaden. Utslippet forventes ikke å ha betydelige effekter for miljøet. Ved et eventuelt vanngjennombrudd på Valemon, forutsetter vi imidlertid at Statoil foretar en ny miljøvurdering av utslippene basert på oppdaterte utslippsdata og eventuelt underretter Miljødirektoratet dersom det viser seg at miljøeffekten av utslippene blir større enn forutsatt. Stoff i grønn kategori Statoil har ikke søkt om endring av vilkår som gjelder bruk og utslipp av stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet viderefører derfor de gjeldende vilkårene. 8

Kjemikalier i lukkede system Statoil har identifisert ett produkt som vurderes å være omfattet av krav om HOCNF, siden årlig forbruk periodevis antas å ville kunne overstige 3000 kg. Dette gjelder hydraulikkoljen Hydraway HVXA 46 HP, med innhold av 60 % stoff i svart kategori og 40 % stoff i rød kategori. Miljødirektoratet anser at bruk av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5.2.2 Utslipp av oljeholdig vann Statoil har til nå hatt tillatelse til injeksjon av produsert vann på Heimdal, jf. vilkår 4 i tillatelsen. Statoil opplyste i den opprinnelige søknaden av 10. oktober 2013 at de planla å avslutte injeksjonen av produsert vann på Heimdal i løpet av 2014 og plugge injeksjonsbrønnen i løpet av 2015. Statoil søkte derfor om tillatelse til utslipp av produsert vann til sjø fra 4. kvartal 2014. Det framgår ellers av søknaden at Statoil planlegger å oppgradere vannbehandlingsanlegget før utslippet av produsert vann blir startet opp. Statoils interne målsetting er å holde oljekonsentrasjonen i vannet som går til sjø under 20 mg/l. Vannmengden er per i dag beskjeden og forventes å ligge i størrelsesorden 30-50 m 3 /døgn de kommende årene. Det nye renseanlegget vil imidlertid bli dimensjonert for en vannmengde på 410 m 3 /døgn for å ta høyde for en framtidig økning i vannmengdene, f.eks. i forbindelse med et vanngjennombrudd på Valemon. I e-post av 24. februar 2014, med tilleggsinformasjon til søknaden, opplyser Statoil at den planlagte pluggingen av vanninjeksjonsbrønnen er utsatt til 2016, og at det ikke vil bli installert et nytt permanent renseanlegg på Heimdal før i 3. kvartal i 2016. I en mellomperiode på anslagsvis 6 måneder fra vanninjeksjonen avsluttes til nytt permanent renseanlegg settes i drift, tar Statoil sikte på å benytte en midlertidig renseløsning for produsert vann. Injeksjon av produsert vann er i tråd med dagens nasjonale miljøvernpolitikk og internasjonale avtaler, og anses generelt for en bedre miljømessig løsning enn rensing og utslipp til sjø. Vannmengdene som Statoil søker om å slippe ut de kommende årene er svært beskjedne. Det er dessuten foretatt EIF-beregninger som tilsier at miljøpåvirkningen ved utslipp til sjø vil bli minimal. På bakgrunn av dette, finner Miljødirektoratet det miljømessig akseptabelt at selskapet avslutter injeksjonen av produsert vann på Heimdal i tråd med de planene som er skissert, dvs. i forbindelse md gjennomføringen av den planlagte kampanjen for plugging av brønner i 2015. Vi forutsetter imidlertid at Statoil etablerer en permanent renseløsning for produsert vann så raskt som mulig. Dersom det ikke er etablert en slik permanent løsning før injeksjonen avsluttes, skal Statoil ha etablert en tilfredsstillende midlertidig løsning for å unngå utslipp av urenset vann. I henhold til aktivitetsforskriften 60, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under 30 mg/l. Miljødirektoratet forventer at Statoil til enhver tid har dokumenterte 9

målsetninger om å senke oljeinnholdet i vann, i tråd med styringsforskriften 7. Det er også viktig at operatøren har et tilstrekkelig vedlikeholds- og kontrollprogram for å oppnå høy renseeffekt. 5.3 Injeksjon Miljødirektoratet fjerner vilkåret i tillatelsen som gjelder injeksjon av produsert vann med virkning fra 1. januar 2017, jf. begrunnelse gitt ovenfor. Dersom mengden produsert vann til Heimdal blir vesentlig høyere enn forventet, for eksempel som følge av et framtidig vanngjennombrudd på Valemon, forutsetter vi at Statoil foretar en ny miljøvurdering og vurderer på nytt om injeksjon kan være et egnet alternativ til rensing og utslipp av produsert vann. 5.4 Utslipp til luft Utslipp til luft fra Heimdal omfatter bl.a. CO 2, NO x og SO x fra turbiner, motorer, kjeler og fakkel. I tillegg vil det forekomme kaldventilering og diffuse utslipp av metan og andre flyktige organiske forbindelser. Statoil opplyser i søknaden at utslippsmengdene til luft forventes å øke om lag 30 % etter oppstarten av Valemon, men at de deretter vil bli gradvis redusert og være tilbake på 2012- nivå i 2019. Etter dette vil utslippene bli redusert ytterligere i takt med forventet redusert produksjon på de tilknyttede satelittfeltene. Utslipp av CO 2 fra energianlegg og fakkelsystem omfattes av kvoteplikt og reguleres gjennom en særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp. For de øvrige utslippskomponentene er det ikke fastsatt særskilte vilkår for utslipp til luft i tillatelsen etter forurensningsloven som har vært gjeldende fram til nå. Miljødirektoratet har vurdert behovet for mer spesifikk regulering av utslippene til luft på nytt i forbindelse med oppdateringen av tillatelsen. For utslipp av NO x finner vi det nødvendig å fastsette utslippsgrenser i tråd med det som er gjort i tillatelser til andre felt offshore. Basert på informasjon som Statoil har gitt i e-post av 24. februar 2014 om forventede utslipp fra selve Heimdalinnretningen de nærmeste årene, samt informasjon gitt i e-post av 6. mai 2014 om økte utslipp i perioder da det er stasjonert flotell på feltet, fastsetter vi en utslippsgrense på 800 tonn NO x /år for de samlede utslippene på feltet. Denne grensen omfatter også utslipp fra floteller, og vi forutsetter derfor at utslippene vil bli vesentlig lavere når det ikke er stasjonert flotell på feltet. Vi fastsetter også en konsentrasjonsgrense på 50 mg/nm 3 som timesmiddelverdi for lav-no x - turbinen i tråd med det som er vanlig praksis på norsk sokkel i dag og som vurderes som BAT-nivå. De nye utslippsgrensene for NO x gjøres gjeldende fra 1. januar 2015. Vi forutsetter at utslippsgrensene for NO x vil kunne overholdes uten urimelige kostnader og ulemper for Statoil. Miljødirektoratet fastsetter også særskilte krav til bestemmelse av utslipp av NO x fra Heimdals konvensjonelle turbiner i samsvar med det som er vanlig praksis på norsk sokkel i dag. Kravene innebærer at utslippene skal bestemmes ved CEMS, PEMS eller annen metode som gir tilsvarende nøyaktighet og at usikkerheten i utslippstall ikke skal overstige 15 %. Fristen for å implementere en slik metode for bestemmelse av NO x -utslipp fastsettes til 1. januar 2016. 10

Fakkelsystemet på Heimdal omfatter en høytrykksfakkel som normalt er slukket. De rapporterte NOx-utslippene fra fakkelen er beskjedne, og Miljødirektoratet finner det ikke hensiktsmessig å fastsette spesifikke grenser for utslipp fra fakling. Utviklingen i faklingsvolumene og utslippene som følge av fakling vil være gjenstand for vurdering i lys av nasjonale mål og internasjonale forpliktelser, herunder behovet for individuell regulering og utslippsreduserende tiltak. Miljødirektoratet legger til grunn at operatøren tilstreber en energioptimal produksjon slik at faklingsvolumene og utslippene som følge av fakling blir så lave som mulig. Utslippene av SO x er så vidt lave at Miljødirektoratet ikke vurderer det som nødvendig å fastsette særskilte utslippskrav. Når det gjelder utslippene av metan og nmvoc, beregnes disse pr. i dag ut fra til dels gamle utslippsfaktorer. Etter Miljødirektoratets vurdering er det betydelig usikkerhet i rapporterte utslippstall. Basert på dagens kunnskapsgrunnlag, vurderer vi det derfor ikke som hensiktsmessig å regulere utslippene spesifikt gjennom særskilte utslippsgrenser per i dag. I tråd med vanlig praksis fastsetter vi imidlertid et generelt krav om at diffuse utslipp skal begrenses mest mulig. Miljødirektoratet har nylig igangsett et prosjekt for å få bedre kunnskap om kaldventilering og diffuse utslipp av metan og nmvoc fra innretningene på norsk sokkel. Vi tar forbehold om at det kan bli aktuelt å regulere utslippene av disse komponentene mer spesifikt på et senere tidspunkt. 5.5 Energiledelse Miljødirektoratet varslet i brev av 28. oktober 2013 at det ville bli fastsatt nye vilkår om etablering av energiledelse og rapportering av energiforbruk i den oppdaterte tillatelsen. Statoil kommenterte varselet i brev av 22. november 2013. Statoil har etablert et sentralt energiledelsessystem som baserer seg på feltspesifikke handlingsplaner. Fram mot 2020 vil det være målsettingen i Konkraft-rapport nr. 5 fra 2008 som er styrende for selskapet. Statoil framholder for øvrig at selskapets system for energiledelse i all hovedsak vurderes å være i samsvar med NS ISO 50001. Et energiledelsessystem er en nødvendig forutsetning for å tilfredsstille krav om å drive i samsvar med BAT. Miljødirektoratet endrer kravene i tillatelsens pkt. 6.1 som varslet i brevet av 28. oktober 2013. Endringen av vilkårsteksten er å betrakte som en presisering av gjeldende krav. 5.6 Beredskap 5.6.1 Generelt om krav til beredskap mot akutt forurensning offshore Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. I henhold til HMS-forskriftene skal operatøren også etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at 11

utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. 5.6.2 Fastsettelse av beredskapskrav for Heimdal Det er ikke fastsatt særskilte krav til beredskap i tillatelsen etter forurensningsloven for Heimdal som har vært gjeldende fram til nå. Beredskap var heller ikke omtalt i søknaden om oppdatering av rammetillatelsen av 10. oktober 2013. Enkelte av brønnstrømmene som går til Heimdal for prosessering inneholder imidlertid kondensat i tillegg til gass, og Miljødirektoratet ser derfor behov for å fastsette beredskapskrav i tillatelsen i tråd med det som er vanlig praksis i dag. Vi etterspurte derfor nærmere informasjon fra Statoil om hvordan miljørisikoen og beredskapsbehovet er vurdert for Heimdal. Statoil oversendte beredskapsanalyse som omfatter Heimdal og Vale i e-post av 25. mars 2014. Beredskapsanalysen er utarbeidet i 2013 og baserer seg på at kondensat som eventuelt vil bli sluppet ut har samme egenskaper som kondensat fra Huldra. Det pågår nå nye forvitringsstudier med kondensat fra Vale, og den foreliggende beredskapsanalysen vil bli gjennomgått på nytt når resultatene av disse foreligger. Total E&P Norge AS har utarbeidet egne beredskapsanalyser for Skirne/Byggve og Atla. Dimensjonerende hendelse er en utblåsning av kondensat fra Atla. Produksjonen på disse feltene styres fra Heimdal. Kontinuerlig overvåking av trykk og produksjonsrater, samt periodisk testing av barrierer utgjør det primære systemet for å overvåke utslipp. På brønnhodet på Atla er det dessuten montert en sensor som skal registrere lekkasje av hydrokarboner. I følge de foreliggende beredskapsanalysene er det lite sannsynlig at kondensat fra Heimdalområdet vil kunne nå land. Korteste drivtid til land er i beredskapsanalysen for Heimdal/Vale beregnet til 43 døgn om vinteren og 47 døgn om sommeren, basert på en utblåsningsrate på 2 800 m 3 /døgn på Vale. Områder langs kysten som Statoil har vurdert som særlig sårbare, vil dermed heller ikke bli berørt. Kondensatet har lav viskositet og vil ikke danne stabile emulsjoner. Det forventes 45-50 % fordampning etter ett døgn på sjøen. Basert på eksisterende kunnskap om kondensatets egenskaper og resultater av oljedriftssimuleringene, konkluderer Statoil med at overvåking og kartlegging av utslipp vil være primære beredskapstiltak ved et akutt kondensatutslipp. Statoil har derfor ikke satt spesifikke krav til bekjempelse i noen barrierer. 12

Miljødirektoratet fastsetter krav til beredskapen på Heimdal etter en samlet vurdering av blant annet resultatene av miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. I mange tilfeller vil overvåking og kartlegging av et evt. kondensatutslipp være de eneste mulige tiltakene. Værforhold og faktisk tilstedeværelse av sjøfugl under et reelt utslipp kan imidlertid tilsi behov for å fjerne kondensatet fra overflaten, f.eks. ved mekanisk dispergering. Vi stiller derfor krav om at Statoil skal ha dokumenterte rutiner for å vurdere og evt. gjennomføre beredskapstiltak for kondensat. Miljødirektoratet vil fastsette egne krav til beredskap mot akutt forurensning for satelittfeltene Vale, Skirne/Byggve og Atla når disse får egne tillatelser etter forurensningsloven. De særskilte kravene til beredskap som fastsettes i tillatelsen til Heimdal gjelder derfor kun for Heimdalfeltet. Vi forutsetter imidlertid at det til enhver tid foreligger oppdaterte beredskapsplaner som dekker både Heimdalfeltet og de tilknyttede satelittfeltene. 6. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 7. Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriften kapittel 39. For endring av tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til 39-5. Statoil Heimdal ilegges et gebyr etter sats 1, tilsvarende kr. 47 500,-, for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes. 8. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 13

Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Bjørn A. Christensen sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse for Heimdal Kopi til: Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Kystverket Postboks 1502 6025 Ålesund Norges fiskarlag Postboks 1233 Sluppen 7462 TRONDHEIM Statens strålevern Postboks 55 1332 ØSTERÅS 14