Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for. Selbustrand skole, Fossan

Like dokumenter
BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR..

MD s detaljert sjekkliste for utarbeiding av planbeskrivelse Vedlegg 4.2

Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

DETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan.

3.2. Plassering av bebyggelse Bebyggelse skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Trapper og støttemurer tillates plassert utenfor byggegrense.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del

DETALJREGULERINGSPLAN

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

Masseuttak og -deponi på Drivenes

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

Planbeskrivelse SKUTEBERG - REGULERINGSENDRING FOR GNR/BNR 2/7 MFL.

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Forslag til detaljregulering for Borge ungdomsskole Borge Høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Fredrikstad kommune

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune

1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus 3 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD PLANPROSESS 4 Innkomne merknader 4

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål:

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

3.1 Formål og grad av utnytting Området skal benyttes til boliger med tilhørende anlegg.

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR NYE SANDERUD SYKEHUS Gnr/Bnr. 1/11 m.fl. Stange kommune

Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

DETALJREGULERING FOR IDRETTSPARKEN. Planbeskrivelse

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

Forslag til detaljregulering for Oredalsveien fortau - Sentrum Høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Fredrikstad kommune

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

REGULERINGSPLAN FOR SKOLETOMTA VASSÅS PLANPROGRAM

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum HRK7: Boligutbygging på Einaråsen

PLANPROGRAM. Panoramavegen. OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS. EMNE Planprogram (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00.

Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 15/2248

Reguleringsplan for Storåsen ID

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret /15

Planbeskrivelse. Mindre endring: Råholtbråtan gnr/bnr 95/6 Plan ID Flyfoto av eksisterende barnehage og omgivelser

LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ

Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune

1. BEBYGGELSE OG ANLEGG

REGULERINGSPLAN FOR GJERPEN UNGDOMSSKOLE

PlanID Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan-Tømte

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo

PLANSKISSE. Avgrensing av planområdet. (Ikke i målestokk) FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /16. Arkivsak ID 16/1955 Saksbehandler Eva-Mari Rahkola

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Byborgvegen 10

FORSLAG TIL REGULERINGSENDRING FOR DEL AV GNR. 89 BNR.12 OG 13 I REGULERINSPLAN FOR SELBEKKEN VEDTATT ALT. I OG ALT. II

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune

Planbeskrivelse Detaljregulering for Nesset arena

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Hamremsgrensa terrasse - Sparbu

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT Datert: Sist revidert:

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

REGULERINGSPLAN «HØKNESLIA» i Namsos kommune

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

Reguleringsplan G-/S-veg Ydse-Fleskhus, Verdal kommune 1

Mindre endring Plassen industriområde, Plan-ID R33a

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket PLAN arkitekter AS og datert

REGULERINGSPLAN FOR Aumliveien 2 og 4

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

Nesvold hyttegrend Reguleringsplan nr 99

Detaljregulering Momarka II, Område B1 Levanger kommune Planbeskrivelse med bestemmelser. Juni 2012

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19

1 Om Kommuneplanens arealdel

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FV. 12 KONGSVEIEN-MERCURVEIEN - HARSTAD KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER.

AS STEINKJER TOMTESELSKAP REGULERINGSPLAN. Hervik III PLANBESKRIVELSE

HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad

Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

PLANBESKRIVELSE 238/269 ENDRING REGULERINGSPLAN FOR GAUDALEN, HOVIN - GNR./BNR. 238/1 OG. Planid MELHUS KOMMUNE.

Nesvold hyttegrend Reguleringsplan nr 99. Planbeskrivelse

PlanID Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan - Tømte, Inderøy kommune

Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket <planid> og datert

Planbestemmelser ÅKRA BARNESKOLE, KULTUR- OG IDRETTSPARK

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer

Fv 8 - Vesterøya - fortau - Kilura detaljregulering offentlig ettersyn

REGULERINGSPLAN FOR TINGBERG VEST II

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Pir II AS datert , senest endret

Transkript:

Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan for Selbustrand skole, Fossan Forslagsstiller: Konsulent: 5.03.2013

Innhold 1. Bakgrunn 4 Hensikt med planen 4 Berørte grunneiere 5 2. Planstatus og rammebetingelser 6 Kommunale planer 6 Overordnede føringer/retningslinjer 6 Gjeldende reguleringsplan 7 3. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 8 Beliggenhet 8 Landskap 8 Grunnforhold 8 Naturforhold 8 Eksisterende bebyggelse 8 Friluftsliv og rekreasjon 9 Barn og unges interesser 9 Kulturminner og kulturmiljø 9 Trafikkforhold 9 Trafikksikkerhet 10 Miljøforhold 10 4. Beskrivelse av planforslaget 11 Konsept 11 Arealbruk 11 Bebyggelse 11 Parkeringsløsning 12 Infrastruktur 12 Andre forhold 12 2

5. Konsekvenser av planforslaget 13 Konsekvenser for natur og miljø 13 Samfunnsmessige konsekvenser 13 Risiko og sårbarhet 14 6. Samråd- og medvirkningsprosess 16 7. Vedlegg 17 3

1. BAKGRUNN Hensikt med planen Selbu kommune har startet arbeidet med å revidere reguleringsplan Fossan på Selbustrand for å avklare arealbruken på området rundt Selbustrand skole. Tomten er regulert til offentlig formål, men pr. i dag foreligger det ikke en detaljert bruk av arealene. Opparbeidede parkeringsplasser ved skolegården er ikke regulert, og det ønskes videre en avklaring av alle formål tilknyttet skolen. Hovedformålet med planarbeidet er å regulere trafikk, parkering, bruk av areal og atkomst til Selbustrand barneskole. Planforslaget er vurdert i henhold til plan- og bygningslovens 12-10 første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift. Planforslaget faller ikke inn under forskriftens virkeområde og skal derfor ikke konsekvensutredes. 4

Berørte grunneiere Reguleringsplanen berører følgende eiendommer og grunneiere: Gnr/Bnr Adresse Navn Kommentar 24/24 Renseanlegg 24/7 Fossum vestre 24/1 Fossan 24/13 Bakkestua 24/29 Fossan vestre 23/1 Løvås 24/22 Nybakken 5

2. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Kommunale planer Kommuneplan 2003-2014, vedtatt 14.02.2005 Planområdet er i kommuneplanens arealdel regulert til offentlig formål. Rullering av kommuneplanens arealdel 2010-2022, planprogram vedtatt i kommunestyret 22.06.2010 Selbu kommune er i gang med å revidere kommuneplanens arealdel. Gjeldende kommuneplan er mangelfull og hovedmål for planprosessen er å få vedtatt et forutsigbart styringsdokument. Skoletomta er ikke nevnt særskilt. Kommuneplan for trafikksikkerhet 2011-2015. Hovedhensikten og målsettingen med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å øke innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet i Selbu kommune. Kommuneplanen nevner "Aksjon skoleveg", som er en fylkeskommunal tilskuddsordning der kommunene kan søke om midler for å sikre barnas skoleveg. Midlene skal gå til fysiske tiltak langs fylkesveger og kommunale veger, samt til planlegging av tiltak. Overordnede føringer/retningslinjer Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på løsninger som reduserer transportbehovet, samt legge vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grønnstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Øvrige viktige tema er kollektivbetjening, gode forhold for sykkel, hensynet til gående og bevegelseshemmede samt tilknytning til hovedveinettet. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene stiller krav til at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Det stilles også krav om fysisk utforming slik at anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det erstattes av fullverdige arealer. I ny utgave av RPR presiseres det at regjeringen ønsker at retningslinjene skal håndheves strengere, og at barns interesser bør veie tyngre enn det som hittil har vært vanlig, i tilfeller hvor det er interessekonflikter. 6

Rundskriv om behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 Retningslinjen viser til ulike støysoner. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjen er kun veiledende, men vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter.. Rundskrivet kan suppleres med Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Gjeldende reguleringsplan Planområdet omfattes av gjeldende reguleringsplan for Fossan, vedtatt 10.07.1974. 7

3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet Planområdet er på ca. 11 daa og omfatter Selbustrand skole (1-7 kl.) med tilhørende atkomst og parkeringsareal. Planområdet ligger på Selbustrand langs Selbusjøen, ca. 13 km (kjøring) nordvest for Selbu sentrum. Planområdet avgrenses i sør av fylkesveg 963, dyrka mark mot vest, grøntområde mot nord og fritidsbebyggelse mot øst. Landskap Skoletomten ligger som et ferdig planert område i et ellers skrånende terreng like nord for fylkesveg 963. Skolens uteareal henvender seg mot sørøst og har gode solforhold. Planområdet er i hovedsak omgitt av jordbruksareal og dyrka mark. Peder Morsets folkehøyskole med sitt anlegg ligger like øst for barneskolen. Grunnforhold Det er registrert to løsmasseskred i nærheten av planområdet. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser ingen registrerte kvikkleiresoner innenfor planområdet. Naturforhold Det er i naturbase til Direktoratet for naturforvaltning ikke registrert viktig biologisk mangfold verken på eller i nærheten av planområdet. Eksisterende bebyggelse Eksisterende skole består i av tre bygninger i en etasje. Det ene bygget er oppført med sokkel. To av bygningene utgjør hovedvolumet og er sammenføyd. Bygningene er i hovedsak oppført i tre. Skolen ligger som en del av den spredte bebyggelsen langs Selbusjøen nordside, men danner sammen med folkehøyskolen en tettere bygningsstruktur for dette området. Foto av skoleanlegget, tatt fra ny etablert parkeringsplass øst for skolegården. 8

Foto tatt fra ny p-plass mot tilgrensende nabo, fritidsbebyggelsen Fossan vestre Friluftsliv og rekreasjon Like nord for planområdet er det etablert en lysløype og planområdet ligger nært strandlinja langs Selbusjøen. Barn og unges interesser Forslagsstiller er ikke kjent med hvorvidt skoleområdet benyttes av barn og ungdom utenfor skoletid. Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert spesielle kulturminner i planområdet. De nærmeste registreringene (bergkunst) er lokalisert på Lauvås, ca. 5-600 med mer vest for planområdet. Trafikkforhold Planområdet har atkomst fra fylkesveg 963. Atkomsten er felles for barneskolen, Peder Morset folkehøyskole, noe fritidsbebyggelse, og boligbebyggelse tilknyttet Dalhaug, Elveli, Storhaugen og Solbakken. Trafikk mot folkehøyskolen svinger av fra atkomsten tidlig, slik at denne trafikken ikke dras innover mot barneskolen og boligbebyggelsen. Barneskolen og folkehøyskolen deler på opparbeidet parkeringsplass like øst for brua med plass til ca. 10 biler. Barneskolen har ytterligere ansattparkering (8-10 plasser) på opparbeidet parkeringsplass like vest for brua i nærheten av skolegården. Varelevering foregår med atkomst gjennom skolegården. Atkomstforholdene til skolen inklusive varelevering er noe uavklart og tilliggende parkeringsplasser er utydelig utformet. Det foreligger ingen tydelige fysiske skiller mellom harde og myke trafikanter. Selv om trafikkmengden forbi skolen anses å være beskjeden, vil en tydeligere fysisk utforming gjøre kjørende ytterligere oppmerksom på skolebarns ferdsel. 9

Det er i dag gatebelysning langs fylkesvegen. Atkomstvegen til skolen er ikke belyst. Trafikksikkerhet Det er ikke opparbeidet gang-/sykkelveg langs 963 for strekningen. Barna blir enten kjørt til skolen eller bor så nært at de kommer seg dit på egen hånd. Det er fotgjengerovergang med skilting over fv 963 i tilknytning til atkomsten. Det er opparbeidet bussholdeplass på nordsiden av fylkesvegen. Miljøforhold Planområdet er ikke spesielt utsatt for støy- og luftforurensning. Det er heller ikke kjent at det foreligger forurensede masser i planområdet eller at området er eksponert for radon. Planområdet er ikke spesielt utsatt for flom. 10

4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Konsept Hovedformålet med planarbeidet er å avklare arealbruken på området rundt Selbustrand skole ved å regulere areal for undervisning, trafikk, parkering og atkomst. Planforslaget legger opp til en ryddigere situasjon, spesielt i forhold til parkering. Selve skoleanlegget reguleres til undervisning og offentlig formål. Tilgrensende områder i sørvest og nord reguleres til grønnstruktur og naturområde. Det reguleres parkeringsareal både vest og øst for brua, tilsvarende dagens situasjon. Parkeringsplassene nærmest skolen er tiltenkt besøkende. Det ryddes opp i atkomstforholdene ved å regulere kjørevegareal, annen veggrunn og holdeplass for skolebuss. Arealbruk Reguleringsformål Planområdet foreslås regulert til: Bebyggelse og anlegg - Undervisning Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - kjøreveg - fortau - annen veggrunn grøntareal - kollektivholdeplass - parkeringsplasser Grønnstruktur - friområde Samlet omfatter reguleringsplanen 12,7 daa.; herunder - Bbeyggelse og anlegg: ca. 7.4 daa. - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: 4,5 daa. - Friområde: ca. 0,8 daa Grad av utnytting og høyder Bebyggelsens plassering reguleres med byggegrenser. Utnyttelse fastsettes med en maksimal tillatt % BYA = 60 %. Mot nærmeste nabo i øst reguleres en avstand på 4,6 meter til nabogrense. Mot kant veg reguleres en avstand på 8,0 meter. Mot tilgrensende friområde og LNF-område reguleres en avstand på 4.0 meter. Bebyggelse Det reguleres ingen ny bebyggelse ut over eksisterende situasjon og det foreligger heller ikke detaljerte planer for utvidelse av skolen. 11

Reguleringsbestemmelser skal sikre kvalitet i utformingen både for tiltaket i seg selv og i forhold til omgivelsene. Bygningens utforming samt material- og fargebruk i fasader skal harmonere med de naturgitte og bygde omgivelsene. Utomhusplan sikres i bestemmelser. Parkeringsløsning Parkering for skolen skal løses innenfor de regulerte områdene. Foreslått areal for parkeringsplasser gir mulighet til å etablere ca. 18-20 p-plasser fordelt på to felt. Ansattparkeringen tenkes lagt til feltet øst for brua, mens arealet vest for brua er tiltenkt både ansatte og besøkende. Hvem som benytter hvilket parkeringsareal vil ikke bli regulert, men kan i stedet styres gjennom skilting. Infrastruktur Dagens hovedatkomst fra Fv 963 opprettholdes. Atkomst til skolens atkomst- og parkeringsareal reguleres med piler på plankartet. Varelevering tenkes utført som dagens situasjon, gjennom skolegården. Dette er ikke en optimal løsning, men siden varetransporten er begrenset til et minimum anses det likevel å være en akseptabel løsning. I forbindelse med busslommene, reguleres nytt fortau på begge sider av Fv 963 med fotgjengerovergang for å sikre trygge skoleveier. Miljøfaglige forhold Det gis bestemmelser vedrørende støy og forurensing. Eventuelle støytiltak skal utføres i henhold til Miljøverndepartementets rundskriv T-1442, tabell 2, eller senere retningslinjer som erstatter denne. Dersom støyforholdene overtiger laveste grense, skal forebyggende tiltak gjennomføres. Støytiltak skal være ferdigstilt før midlertidig brukstillatelse gis. Prinsipper om lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved detaljutforming og sikres i bestemmelser. Andre forhold Universell utforming Atkomst og parkeringsforhold planlegges ut fra prinsipper om universell utforming. 5 % av parkeringsplassene skal tilrettelegges for bevegelseshemmede. Føringene fra ny lov plan- og bygningslov ( 1-1) vedrørende prinsippet om universell utforming og bestemmelser i Byggteknisk forskrift (TEK 10) er lagt til grunn og ivaretatt i planforlaget. Friområde Det reguleres et mindre friområde på ca. 0,8 daa like vest for skoletomta. Området må ses i sammenheng med øvrig LNF-område. Det gis ingen konkrete bestemmelser for friområdet. 12

5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Planforslaget vurderes å være i tråd med overordnede mål, planer, de fleste rikspolitiske retningslinjer og nasjonale føringer. Planforslaget bidrar i hovedsak til måloppfyllelse i kommunedelplan, hvor planområdet er avsatt til offentlig formål. Konsekvenser for natur og miljø Støy, luftforurensning: Planforslaget anses ikke å medføre negative konsekvenser i forhold til luft- og støyforhold, grunnforhold, vannforhold eller forurensning. Tiltaket har ikke som intensjon å øke trafikkmengden, men heller bidra til større oversiktlighet og redusere ulykkesrisiko. Biologisk mangfold, verdifull vegetasjon, viltinteresser, økologiske funksjoner: I arbeidet med reguleringsplanen har man forholdt seg til informasjonen fra naturbase v/direktoratet for naturforvaltning (DN). Det er ikke registrert verdifullt naturmangfold i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Det er ikke kjent at det er andre forhold vedrørende naturmangfoldet som burde vært bedre undersøkt. Etter forslagsstillers vurdering, vil ikke gjennomføring av planen medføre at forvaltningsmålene i naturmangfoldsloven (nml) 4, 5, 11 og 12 fravikes. Vurdering etter nml 10 anses derfor ikke relevant. Landskap: Forslaget medfører kun ubetydelige konsekvenser for overordnet landskap, grønnstruktur eller vegetasjon. Samfunnsmessige konsekvenser Trafikk, infrastruktur, lokalisering Tiltaket medfører generelt bedre trafikksikkerhet, oversiktlighet og tryggere skoleveg. Barn og unges interesser Planforslaget legger i til rette for at barn og unges interesser skal ivaretas ved videreutvikling av planområdet. Planens intensjon er å gjøre planområdet tryggere for gående til og fra skolen. Det er gitt bestemmelser om trafikksikkerhet i en eventuell anleggsperiode. Tiltaket medfører ellers forbedringer i forhold til trygge skoleveier med forslag til fortau og en klarere deling av ulike trafikkområder. Planforslaget berører ikke barn og unges interesser mht leke- og oppholdsarealer. Erstatningsareal anses ikke å være et aktuelt tema. 13

Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i området. Planforslaget anses heller ikke å ha konsekvenser for kulturmiljø eller kulturlandskap. Miljøfaglige forhold Planforslaget medfører ingen vesentlige miljøkonsekvenser. Bevegelseshemmede og orienteringshemmedes behov for tilgjengelighet Planforslaget medfører ingen negative konsekvenser for bevegelseshemmede og orienteringshemmedes, men heller en forbedring siden planen har som intensjon å forbedre dagens noe uklare deling av myke og harde trafikanter. Anleggsperioden Forskrifter om begrensning av støy skal følges. Det skal i en eventuell anleggsperiode gjennomføres tiltak som sikrer trygg og god framkommelighet for gående og syklende. Dette sikres i reguleringsbestemmelser. Økonomiske konsekvenser for kommunen Utbedringene bekostes av det offentlige. Risiko og sårbarhet Risiko- og sårbarhet Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig. I følge plan- og bygningslovens 3-1 skal planer etter loven bl.a...h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Hovedformålet med bestemmelsen er å unngå utbygging i områder særlig utsatt for flom, ras, skred, radonstråling, akutt forurensning mv. Det er foretatt vurdering av risiko og sårbarhet ved gjennomføringen av planforslaget. Plan- og bygningslovens krav om ROS-analyse er etterkommet gjennom planbeskrivelsen. Risiko i forbindelse med tiltaket vil i første rekke knytte seg til trafikksikkerhet. Det tas sikte på etablering av oversiktlige og gode atkomstløsninger. Avkjøring samt soner for parkering og varelevering må markeres tydelig for å hindre risiko for ulykker og påkjørsler. Det tilrettelegges for gang-/sykkeltrafikk med etablering av fortau fra busslommene. Planforslaget er vurdert ikke å medføre særskilte negative konsekvenser for miljø eller samfunn. Tiltaket medfører generelt bedre trafikksikkerhet og tryggere skoleveg 14

Planområdet anses ikke å være særlig utsatt, og risiko i forbindelse med tiltaket vil i første rekke knytte seg til trafikksikkerhet, som i dette tilfellet vil medføre en forbedring av eksisterende situasjon. Det er ikke utarbeidet en egen ROS-analyse for prosjektet da planbeskrivelse og vedlagt ROS-sjekkliste anses å være tilstrekkelig for vurdering av risiko og sårbarhet i dette tilfellet. 15

6. SAMRÅD- OG MEDVIRKNINGSPROSESS Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort i Selbyggen. Grunneiere og andre rettighetshavere er varslet ved brev datert 04.11.2011. Innkomne innspill/merknader: Anne Setsaas, brev av 06.12.2012 Resymé av innspill Setsaas har følgende innspill til allerede opparbeidet parkeringsplass: 1. Det bør utredes et parkeringsalternativ ned mot sjøen, ved renseanlegget. Atkomst til skolen kan ordnes ved å fjerne deler av nylagt asfalt, lage sti fra skoleveien og gangfelt over hovedveien. Det gjeldende arealet ser allerede ut til å være for lite. 2. Dersom arealet som er asfaltert skal brukes til parkering, bør det kun gjelde for skolens personale i skoletiden. Det begrunnes med at Fossan Vestre er godkjent som feriested. Økt bruk av skoleplass og atkomstveg til parkering i helgene vil forringe fritidseiendommens bruksverdi. Det etterspørres hvilke bruksregler som gjelder for dette områder og det bes at det legges restriksjoner på bruken. Forutsetninger for å samtykke i tiltaket er at all parkering knyttet til skolevirksomheten må finne arealer utenfor skoleplass og tilførselsvei. Stien som Setsaas har brukt siden 1970 for å komme rett ned til sjøen må gjenopprettes. Forslagsstillers kommentar - Skolen og dens område må anses å være et viktig nærmiljøanlegg for Selbustrand. Å legge parkeringsrestriksjoner på opparbeidet parkeringsareal utenfor skoletiden vil ikke bidra til å bygge opp under denne funksjonen. - En skole og dens område vil brukes av lokalbefolkningen gjennom hele året, og hensynet til en fritidseiendom kan derfor ikke være tungtveiende i denne sammenheng. Når det finnes parkeringsareal i nærheten av skolen, synes det lite hensiktmessig å legge parkering i nærheten av renseanlegget, som i tillegg inkluderer økt gangtrafikk over fylkesvegen. 16

7. VEDLEGG 1. ROS-sjekkliste 17