FRITT VALG I LINDESNESBARNEHAGENE 2011

Like dokumenter
Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Blåbærskogen barnehage

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Barnehagen mål og satsingsområder.

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle»

LINDESNES KOMMUNE Hestehaven barnehage

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

2014/2015 ÅRSPLAN. Elvestrand barnehage

Handlingsplan mot mobbing

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Vi vurderer vår årsplan Reipå barnehage

September nytt. Barnehageloven sier:

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Halvårsplan Høsten 2010

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Barn som pårørende fra lov til praksis

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Høst 2012

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

BARNS MEDVIRKNING. Litt om våre tanker i Eide barnehage

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Hvordan vi merker at målet er nådd: Barna har utvidet lekerepertoaret sitt, og bruker leker mer aktivt som de ikke søkte tidligere.

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Vurdering av vårhalvåret Smørøyet

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014

REFLEKSJONER OG NOEN TANKER VIDERE FRA SMØRBLOMSTEN MAI 2015.

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

Referat fra foreldremøte

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

31/10-13 Lillehammer hotell

Alna Åpen barnehage - Tveita

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Barnehager Fastland. Årsplan 2016/2017. «Trollvik barnehage»

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

Vi vurderer vår årsplan Reipå barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

På lag med framtida VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS SFO (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE

Årsplan Sigerfjord Barnehage

PERSONALET Leder: Sølvi Thoresen. Assistenter: Karin Granlund Maxime Saint Victor Cathrine Follestad Per Johann Avdal Ragnhild Carlsen

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Fladbyseter barnehage 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Effektmål: - Alle barn skal være en del av inkluderende lek og ha en venn.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

MOSEBARNA. Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Palsfokus for uke 9 og 10:

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan Sigerfjord Barnehage

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Handlingsplan mot mobbing

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2012

MEBOND BARNEHAGE

LANGSIKTIG PLAN FOR SAMISKE TILTAK I BÆRTUA BARNEHAGE

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET.

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.

PERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Kvalitetsutvikling i Hamar SFO

Fladbyseter barnehage

Halvårsplan. Elvland barnehage. Høsten Holtålen Kommune

Andedammen. Hva har vi gjort i september?

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012

- Der lek og læring går hånd i hånd. Halvårsplan for Ekornbarna Våren 2015

PROSJEKT RAPPORT LIKESTILLINGSPROSJEKT 2011

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Transkript:

FRITT VALG I LINDESNESBARNEHAGENE 2011 En rapport om arbeidet med likestilling Selvbilde, selvtillit og selvstendighet Av Oddbjørg Skuland

REFLEKSJON FRA ARBEIDET MED FRITT VALG VÅREN 2011. Hva er gjort. Hovedoppgavene inne Fritt Valg dette halvåret har bestått av følgende: Utstillingen. - Arbeide med en utstilling som dokumentasjon på det arbeidet Hestehaven barnehage har gjort i prosjektet. Målet med utstillingen er å markedsføre prosjektet og øke bevisstheten hos ansatte, foresatte og innbyggere i Lindesnes kommune på verdiene likestilling og Fritt Valg gjennom arbeidet med selvbilde, selvtillit og selvstendighet i barnehagen. Utstillingen fikk mye pressedekning av nær-tv, nærradio, Fedrelandsvennen, dagsavisen Lindesnes og lokal informasjon gjennom plakater, kommunens hjemmeside og et innlegg i kommunens avis Komposten. A. Yrke og lek for begge kjønn jeger. B. Selvstendighet; jeg kan hjelp meg å kunne. - Drive veiledning og refleksjonsarbeid gjennom filming i 4 andre barnehager på Fritt Valg likestilling, selvbilde, selvtillit og selvstendighet. Alle barnehagene fikk et hefte over de refleksjonene som ble gjort, og en tips-liste over hva som kan arbeides med videre. De fikk også en informasjonsperm om arbeidet og Fritt Valg. I forkant av filmingen med refleksjon var jeg på et personalmøte og orienterte om prosjektet. Implementering av prosjektet. - Implementere Fritt Valg i planer og den daglige driften. Veilede baseledere på utformingen av en milepæleplan i forhold til arbeidet på basene.

- Arbeide med et materiell som kan brukes av barnehagene innen likestillingsarbeidet - likestillingskoffert. Hva har vi lært av dette. Utstillingen. - Utstillingen fikk god pressedekning. Noe av årsaken til dette kan være en nøye planlagt markedsføringsplan, og et tett samarbeid med Fritt Valg sentralt som brukte sine kontakter. Å bruke foresatte (SU- representanter) til å tipse media var også lurt. - Respons fra en ansatt: Vi gjør jo mye av dette, men bevisstheten i hverdagen er ikke til stede. - Besøkende utaler takknemlighet og positivitet over arbeidet vi driver. Flott og tankevekkende utstilling for oss voksen. Dere er kreative og jeg tenker at både voksen og barn har kost seg mens dere har jobbet med dette. Fantastisk bra, Fantastisk flott! Dere er gode! Viktige temaer dere tar opp belysende! Kjempeflott utstilling. Gode tolkninger av temaet og kjempefine arbeider. Denne utstillingen var kjempe flott!! Dere har jobba veldig bra og vært super gode. Jente 6 år: bildene var fine! Krabba og fisken var gøy og sommerfugljakten. - En utstilling skaper refleksjon og ettertanke hos dem som besøker den. Det blir et alternativ formidlingsmåte til et foredrag om arbeidet. Budskapet formidles her gjennom bilder, tekst og opplevelse som evntyrfortelling, musikk og sang. - Ansatte gir utrykk for at det var lærerikt med filmingen og refleksjonen, og at det øker bevisstheten på det man gjør i hverdagen. - Mange synte det var litt skummelt med filmingen, men når jeg kom for å filme la de nesten ikke merke til at jeg var tilstede. Det var en lettelse at jeg ikke brukte stort filmkamera. Å gjøre filmingen og refleksjonen uhøytidelig og ufarlig er viktig for å skape et godt klima for det å tørre å delta i prosjektet. - En ansatt gav utrykk for at hun gjerne ville hatt mer informasjon om prosjektet på forhånd. Implementering i planer. - Barnehagen har hatt skifting av styrer dette halvåret, og dette førte til at noe av arbeidet som baselederne skulle ta ansvar for måtte utsettes til høsten 2011. - Skal prosjektet få rotfeste må dette inn i planene til barnehagene. Fritt Valg er nå implementert i Hestehavens årsplan og virksomhetsplanen som gjelder til 2014. - Skal arbeidet forankres i den daglige driften må andre pedagoger overtar stafettpinnen etter prosjektansvarlig. Det nytter ikke å frikjøpe tid til prosjektleder hvis ikke andre ser verdien av arbeidet. Det kan også bli en sovepute for andre ansatte hvis ikke de gjøres ansvarlige for det videre arbeidet.

- I Hestehaven barnehage har ansatte deltatt på utarbeidelsen av samtaleplakatene. Jeg har samlet en del materiell, men dette må det arbeides mer med. Mye av det jeg har utarbeidet er sendt til Fritt Valg sentralt. - Dette halvåret har Fritt Valg fått stor fokus, og mye av bearbeidelsen etter filming og planlegging av utstillingen måtte gjøres utover 20% frikjøp av tid. Jeg hadde ikke beregnet at det skulle ta så mye tid med filming, refleksjon og bearbeidingen av dette. Hva er lurt å gjøre videre. Utstilling. - Det er lurt å sette et fokus på prosjektet for foresatte og bygdefolk. Dette kan også gjøres på andre måter enn en utstilling. Her kan en vurdere foreldremøte og større samlinger hvor skoler og barnehager samarbeider. - Filming og refleksjon blir veldig konkret, men dette må følges opp av den enkelte barnehage. Vi får ingen endringer hvis ikke veien videre og lure forslag blir bearbeidet i forhold til daglig drift. Stafettpinnen er nå levert til den enkelte barnehage. Implementering i planer. - Fritt Valg må synliggjøres i årsplaner og virksomhetsplaner. - Jeg som prosjektansvarlig begynner i stillingen som styrer i Hestehaven barnehage fra 1. aug. Vi har hatt ansvaret for prosjektet i 3 år. Hvordan dette arbeidet skal ivaretas videre bør prosjektgruppa diskutere. Kanskje det er lurt for spredningen av prosjektet at en annen barnehage tar over hovedansvaret. Dette kan berike prosjektet, og vi får kanskje nye vinklinger på arbeidet. Et annet forslag er at Hestehaven fortsatt er ansvarlig hvis vi får ansatt en fagansvarlig etter meg. - Må en også diskutere hvordan prosjektet skal avsluttes etter en implementering? Prosjektansvarlig må ikke bli en sovepute for de andre barnehagenes involvering. - Arbeidet med voksenrollen og selvblide, selvtillit og selvstendighet blir også et viktig arbeid i forhold til Kvelloprosjektet som vi starter i august. - Dette arbeidet må fullføres. Det er lurt at materiellet brennes på en CD slik at den enkelte barnehage kan arbeide videre med likestillingskofferten ut fra deres behov og ønsker. Fra forslagskassa på utstillingen. - Fortsett videre arbeid i fht. selvbilde, selvtillit, gjøre barna trygge til å snakke om det de tenker, ta vare på lekekamerater og inkludere hverandre. Stå på fortsett det viktige arbeidet med neste generasjon. Dere kan skrive navn på bildene. Tenk fritt tørr å velge være fleksibel. Vigeland 20.06.2012 v/ Oddbjørg Skuland

REFLEKSJON FRA ARBEIDET MED FRITT VALG HØSTEN 2011 Hva ble gjort. - Jeg har veiledet gjennom refleksjonsarbeid og filming i 3 andre barnehager i Fritt Valg likestilling, selvbilde, selvtillit og selvstendighet. Alle barnehagene fikk et hefte over de refleksjonene som ble gjort, og en tips-liste over hva som kan arbeides med videre. De fikk også en informasjonsperm om arbeidet og Fritt Valg. I forkant av filmingen med refleksjon var jeg på et besøk hvor jeg orienterte om prosjektet. De ansatte ble utfordret på å observere voksenrollen og barns lek ved å notere ned praksisfortellinger. Eksempler på noen praksisfortellinger: Gutt 3 år pratet om muskler. Jeg ble fortalt at jenter ikke har muskler. Jeg måtte da forklare at det er KLART jenter har muskler. En gutt hadde på seg ei rød lue med blomster. Ei jente kommenterte at guttene hadde jentelue, hvorpå en voksen går inn i situasjonen og kommenterer at gutter kan også like blomster og rød farge. Flere 6-åringer er i garderoben for å kle seg. Den ene gutten har ei lyse rosa T- shirt på seg og sier til kammeraten: ikke sant at gutter kan ha rosa farge for onkel har rosa skjorte? Den andre gutten nikker og gir tegn på at han er enig. Implementering av prosjektet. - Implementere Fritt Valg i planer og den daglige driften. Verdiene likestilling og likeverd er nedfelt i Hestehaven barnehage sin årsplan og virksomhetsplan, og likestillingskofferten er nedfelt som verktøy i arbeidet med likestilling. - I Hestehaven barnehage arbeider basene selvstendig med Fritt Valg og likestilling. Jeg legger ved et refleksjonsnotat fra hver base som viser hvordan de har jobbet dette året. Basene har også vert på bedriftsbesøk eks. helsestasjonen og knytter disse opplevelsene til frileken etterpå. - Alle barnehagene fikk en likestillingskoffert hvor innholdet er: - en CD med eventyr og sanger - yrkesplakater for samtale i temaarbeid i samlingsstund - rutineplakater mestring og selvbilde fro samtale i samlingsstund - metodehefte med refleksjonsfortellinger og spørsmål, bokliste,

aktiviteter m.m. - skjekkliste for voksenrollen selvbilde og selvtillit, selvstendighet, tilrettelegging, frie valg. - definisjon av begreper - DVD med alt metodearbeidet slik at hver og en barnehage kan videreutvikle dette materiellet. - boka Sverd og bamser av Eva Helen og Magdalena T. Granholm Likestillingskofferten ble presentert for alle styrere i høst, og er også et sluttprodukt eller en dokumentasjon av det som er kommet ut av Fritt Valg prosjektet for barnehagene i Lindesnes kommune. Vi ser fram til den felles kofferten / metodematerialet som FRITT VALG sentralt arbeider med. Orientering på foreldremøter og personalmøter. - Dette er gjort fortløpende i hele prosjektperioden. - Ansatte i Hestehaven har vert på kurs i selvfølelsens betydning for den sosiale kompetanse av Tippi (Marjatta Salmela) våren 2011 - Hestehaven barnehage hadde besøk av Bobleteateret ved Anne Mette Liene og Jorunn Seljeseth våren 2011 BOBLETEATERET PÅ BESØK I HESTEHAVEN BARNEHAGE.pdf Hva har vi lært av dette. - Ansatte gir utrykk for at det var lærerikt med filmingen og refleksjonen, og at det øker bevisstheten på det man gjør i hverdagen. - Mange synte det var litt skummelt med filmingen, men når jeg kom for å filme la de nesten ikke merke til at jeg var tilstede. Å gjøre filmingen og refleksjonen uhøytidelig og ufarlig er viktig for å skape et godt klima for det å tørre å delta i prosjektet. - Når barnehagene får en rapport fra refleksjonene etter filmingen og tips på hvordan de kan arbeide videre, er det lettere for dem å videreføre arbeidet.

- Praksisfortellingene viser at temaet likestilling får fokus i en ellers så travel hverdag. Implementering av prosjektet. - Implementeringen av prosjektet i både årsplan og virksomhetsplan ansvarliggjør alle ansatte i arbeidet med likestilling. Refleksjonen fra basene viser at baselederne har tatt ansvar, og at det foregår en prosess ute i det daglige arbeidet med barna. Se vedlegg. - Det er også viktig at prosjektleder gir slipp på prosjektet, og at styrerne overtar ansvaret i sine enheter. - Skal prosjektet føre til endringer er det viktig at det etterlater seg et konkret materiell som alle ansatte i barnehagen kan benytte seg av. Orientering på foreldremøter og personalmøter. - Å gjøre likestilling til et tema som jevnlig tas med på foreldremøter og personalmøter hjelper oss å være bevist på temaet og videreutvikle dette. Hva er lurt å gjøre videre. - Det er lurt å avslutte veiledningen slik at barnehagene kan gjøres selvstendige i forhold til likestillingsarbeidet. Det er lurt at de selv bruker filming som utgangspunkt for refleksjon. Også jakten på praksisfortellinger kan gi oss et innblikk i hva barn og voksne sier og gjør i forhold til temaet likestilling og fritt valg. Implementering av prosjektet. - Alle barnehagene bør implementere båre likestilling som tema og likestillingskofferten som verktøy i sine årsplaner (iberegnet materiellet som kommer fra FRITT VALG sentralt). Her kan barnehagene benytte metodeheftet og selv plukke ut det som er aktuelt for deres barnehage å sette fokus på. - Gjøre seg kjent med materiellet og prøve det ut i ei barnegruppe.

- Videreutvikle materiellet slik at det passer for den enkelte barnehage og den enkelte bygd. Orientering på foreldremøter og personalmøter. - I april ønsker vi en markering for alle ansatte i kommunen. Denne markeringen bør være en sluttmarkering for prosjektet, og en markering på at likestillingsarbeidet er nå en del av den ordinære arbeidet i barnehagene. Vi har invitert FRITT VALG sentralt til å bidra på en felles planleggingsdag 10. april. Her er en dokumentasjon fra frileken hvor en av pedagogene arbeidet med snekkeryrket. MAL - PRAKSISFORTELLING snekker Vivian.pdf Vigeland 22.12.2011 v/ Oddbjørg Skuland

Vedlegg 1 REFLEKSJONSNOTAT BASE 1 - Hestehaven barnehage FRITT VALG GJORT * Observasjonsnotater på hvordan vi voksne gir tilbakemeldinger til gutt/jente i bringesituasjoner. (Får gutter/jenter like mye oppmerksomhet og kommentarer?) * Garderobesituasjoner- selvstendighet, mestring og selvbilde. Gitt barna utfordringer som står til deres utvikling og barna har fått tilbakemeldinger på de handlinger som var bra med konkrete ord. * Vi har tatt barna med på praktiske gjøremål. * Vi har tatt barna med på turer i nærområdet. Eks Helsestasjonen. LÆRT *Gjennom vårt arbeid med fritt valg har vi blitt mer fokusert på om vi gir gutter og jenter lik oppmerksomhet. *Personale har ulike erfaringer og tradisjoner på likestilling. Har vært veldig lærerikt å fått drøftet dette temaet med andre. Ting du ikke har tenkt på før har fått en annen betydning. Eks om vi gir gutter/jenter lik oppmerksomhet i bringesituasjoner og hva legger vi voksne vekt på i en bringesituasjon. *Hvor viktig det er å jobbe med selvstendighet selv hos små barn. LURT *Fortsette å ha fokus på fritt valg. Bruke basemøter o.l til å diskutere temaet. * Være bevisst på voksenrollen vår. Hvordan gir vi tilbakemelding til barna. * Fortsette vårt arbeid med å hjelpe barna til å bli selvstendige. Gi dem mestringsfølelse slik at alle kan få et godt selvbilde.

Vedlegg 2 F R I T T V A L G - REFLEKSJON FRA BASE 3 Hestehaven barnehage GJORT: Brukt observasjonsskjema for å se på hva slags tilbakemeldinger vi gir til gutter/jenter når de kommer i barnehagen om morgenen. Skrive praksisfortellinger fra utkledningssituasjoner. Legge frem kjønnsnøytrale klær til utkledning. Selvstendighet-mestring-rutiner. Fokus på at gutter - jenter får like mye utfordringer på at de er selvstendige. Sitte på bøtter i uteleken slik at de voksne gjør mindre praktiske oppgaver. Barna får mulighet til å ta kontakt og bli mer selvstendige. LÆRT: Det er lærerikt for oss voksne å fokusere på likestilling. Det gjør at vi bedre kan gi barna mulighet for fritt valg og til å bli selvstendige i forskjellige situasjoner. Vi voksne har med oss forskjellige forventninger og tradisjonelle tanker. Det er bra å snakke om det, for vi er rollemodeller for barna. Vi, personalet i barnehagen, kan endre oss ved å reflektere over de forskjellige situasjonene vi er i. Det er positivt for alle. LURT: Huske at ting tar tid. Vi må fortsette å ha fokus på fritt valg. Ta temaet opp med hverandre, på basemøter og bruke praksisfortellinger. Tilrettelegge for at barn kan leke allsidig, men se det helt naturlig at barn velger utradisjonelt. Være bevisst på voksenrollen vår. Hvordan bekrefter vi gutter og jenter? Hvordan er vi selv som modeller for barna med tanke på selvstendighet og fritt valg? Følge med og være støttespillere for barna i deres hverdag i barnehagen. Hjelpe dem med å ta egne valg.

Vedlegg 3 DOKUMENTASJON AV FRITT VALG PÅ BASE 2 Hestehaven barnehage Gjort: Tema Hvem Når Stillasbygging lek inne/ute Alle Hele høsthalvåret Klisjeord/superlativer Alle August/september Ta opp på basemøtet: Elise Aktive/stille barn Voksenrollen Alle September/oktober Ta opp på basemøtet: Elise Selvstendighet i rutiner Alle Oktober/november Ta opp på basemøtet: Elise Opplevelse med felles utgangspunkt for like Alle i grupper November/desember Ta opp på basemøtet: Elise muligheter og like forutsetninger Dokumentasjon Elise Leveres til Oddbjørg (gjort-lært-lurt) Lært: Vi har lært å reflektere over hvordan vi snakker med barn. Vi har funnet ut at vi kan si fine ord til barna så lenge vi gir den positive oppmerksomheten til alle. Vi følte det unaturlig å ikke kunne si koselige ting og gi positive kommentarer til barna i hverdagen. Vi er ingen roboter! Vi har diskutert temaene på basemøtene og funnet løsninger for å gi barna mer tid og innflytelse på selvstendigheten i rutiner, for eksempel at barna må selv gå ut i garderoben med matboksen og legge den på plass. Vi bruker mer tid i påkledning og færre barn i garderoben for at barna kan jobbe mer selvstendig. Barn vi så på som stille i høst har utviklet seg bra, de har fått venner og er blitt flinke til å leke og ta kontakt med andre, med at vi voksne er plassert rundt på basen slik at vi kan være stillas for dem. Vi har gitt barna felles opplevelse gjennom turer i nærmiljøet i grupper og felles tur for hele basen. Jeg føler at turene i gruppene har vært mest lærerikt da vi er færre barn og har et godt planlagt opplegg for turen. Lurt: Det er lurt å ha en plan på hvor vi voksne er stasjonert i ute-/inneleken. Vi fanger opp ting og får hjelpe barna på en bedre måte med å være tilstede. Det er lurt å ha godt planlagte turer i gruppene og at det er de samme barna og voksne som går hver gang. Det er lurt å sette av en halv time hvert basemøte til å snakke om barna våre. Skrevet av Elise M. Friberg