Røtter Nr. 1-94 9. Årgang
Norges Krigsbarnforbund Leder: Adresse: Tlf.: Alvhild Jarnes 5392 Storebø 56180152 Kasserer: Adresse: Tlf.: Postgiro: Bankgiro: Gerda Bondø 5440 Mosterhamn 53426662 08144448783 3495 21 44423 Redaksjon for "Røtter" Bjørn Myrvold Mørkvedtunet 15 7800 Namsos Tlf. 74271801 FORSIDEN Et nytt bilde fra fra samlingen vi fikk tilsendt. Denne gangen et "nærbilde" av fire små fra et Lebensbornhjen. Her skulle det være mulighet til å kjenne seg igjen. Nr. 3 fra venstre heter Wilhelm, og nr. 4 heter Turid. Å finne gode forside-motiv kan av og til være problematisk. Gode motiv og forslag tas imot med takk. Kan ikke garantere at alt blir brukt, med det som teknisk lar seg kopiere bra nok har gode sjanser. Bli"med, så kanskje du får se ditt eget bilde på trykk. Husk at man ikke bare kan klippe et bilde uten å ha fotografens tillatelse. Gjør man det.kan vi få et erstatningskrav i posten, og det har hverken redaktøren eller forbundet råd til. Kjære alle sammen og takk for sist til alle som var på Landsmøtet. Vi i styret takker for tilliten og for alle positive tilbakemeldinger og håper på et like inspirerende og nyttig arbeidsår i 1994. Veien fremover for NKBF er nå staket ut i og med gjennomgang og vedtagelse av innstillingen fra utvalget og oppgavene er mange. Protokoll fra Landsmøtet blir trykket annet sted i bladet. Dessuten var det så fint å treffes igjen. Det blir som en storfamilie når vi treffes alle sammen, det er i hvertfall slik det føles. Likeledes var det både interessant og nyttig å møte Willy Ustad. Han holdt foredrag i 2 stive klokketimer og han kunne tydeligvis ha holdt på i ytterligere 2 timer uten at det hadde blitt kjedelig. Han hadde et forråd av kunnskaper og en fenomenal evne til å bringe dem videre. Temaet han valgte: Kontrasten mellom myte og virkelighet i krigens og etterkrigstidens Norge synes uuttømmelig. Han strakte årsaksforholdet helt tilbake til 1918. Promblemstillingene ble nye og spennende. Vedlagt dette nummer av Røtter følger også innbetalingsblankett for kon- 2
tingenten for 1994. Kassereren håper på hurtig innbetaling (hun er alltid optimist). Vi har også for 1994 søkt om støtte fra Rådet for psykisk helse, men fått avslag. Et prosjekt vi søkte støtte til, var akkurat det som ble etterlyst i forrige Røtter, nemlig midler til oppbygging av et bibliotek, med bøker og videoer med spesiell interesse for oss. Vi håper på bedre lykke neste gang, Som et plaster på det såret har vi fått underretning om at vi får en viss støtte til drift fra Sosialdepartementet, uten at vi i skrivende stund vet hvor mye det blir. Uansett kommer det godt med. Styret har fått et par henvendelse angående fullt medlemskap til etterkommere av soldater som ikke var tyske, men tilhørte andre nasjoner, og også fra en som hadde tysk mor som tilhørte okupasjonsmakten, og norsk far. NKBF er pr. definisjon en interesseorganisasjon for barn født i perioden 1940-46 av norsk mor og far som tilhørte okupasjonsmakten. Styrets oppfatning er at dette må tolkes som at alle etterkommere av okupasjonshæren i Norge er å anse som krigsbarn og kan få fullt medlemskap i NKBF. Det går vel i anstendighetens navn ikke an å gjøre (også) dette spørsmålet til kvinnesak. Styret har også fått spørsmål om støttemedlemmer 0.1. kan delta på medlemsmøtene ilokalforeningene. Styrets råd her vil være at kun medlemmer deltar på medlemsmøtene og at man kan invitere støttemedlemmer og andre til sosiale samvær i lokalforeningens regi. Dette er selvsagt opp til den enkelte lokalforening å avgjøre, men styret råder til varsomhet under henvisning til vedtektenes 12. Vi har jo fått nye telefonnummere over hele landet, og fra og med dette nummer vil dette bli rettet opp også i Røtter. (Det er ikke alltid like lett å huske på alt - og det blir vanskeligere etter hvert som årene går). Apropos årene! Enda en gang vil styret gratulere 50-års jubilantene siden sist med alle gode ønsker for fremtiden. Aller sist - men ikke minst takker vi for enda et uforglemmelig Landsmøte med mange klemmer fra alle oss i STYRET. Hei alle sammen! Skedsmokorset 28.01.94 Godt Nyttår og takk for det gamle. Jeg sender dere et takke kort for de nydelige blomstene jeg fikk fra dere. Den 29. desember 93 mistet jeg min datter, Brita. Hun var 30 år og hadde diabetes. Første helgen i februar skal jeg tenke på dere, og jeg håper dere tenker på meg også. Hilse Birgitte Ingebrigtsen P.S. Til jul fikk jeg 100 D-mark fra broren min Erwin, og bilder fra hans nye "Spar" butikk i Øst-Tyskland. D.S. 3
Landsmøtet i Krigsbarnforbundet i Trondheim 5. februar 1994 Tilstede 27 medlemmer. Sak 1. Apning Landsmøtet ble åpnet av Alvhild Jarnes. Sak 2 Innkalling Innkallingen ble enstemmig godkjent. Sak 3 Valg av møteleder Som møteleder ble valgt Franek Monheim Kristiansen. Sekretærer: Tove-Aina Strokenes og Sigbjørn Andersen. Sak 4 Valg av 2 rep. til å underskrive protokollen. Valgt ble: Eva Waage og Bjørn Hammerstad. Alle ble valgt enstemmig. Sak 5. Arsberetning Styrets årsberetning ble lagt fram av Alvhild Jarnes. Beretningen ble enstemmig godkjent uten merknader. Sak 6 Regnskap Regnskapet for 1993 ble lagt fram av Gerda Bondø. Det ble enstemmig godkjent uten merkander. Vedtak Forslaget gikk til avstemming. 13 stemte for forslaget, mens 14 stemte for å beholde den nåværende ordning med landsmøte i Trondheim. Pkt. 2 Fra Agdergruppen Vi mener at tiden for landsmøtet må kun - ne flyttes. Er klar over at NKBF ble startet i februar 1986, men februar er en av de verste månedene å reise i. Vi foreslår å legge Landsmøtet til april - mai. Vedtak Forslaget ble enstemmig forkastet. Pkt. 3 Fra NKBF Samhold, Troms. Landsmøtet i 1993 stemte for alternativ 1 i forslaget om æresmedlemsskap. Vi i Troms vil ha dette opp på nytt da vi mener pkt. 4 bør lyde: Har tale- forslag og stemmerett på Landsmøtet. Vedtak Forslaget ble enstemmig vedtatt. Pkt. 4 Fra NKBF Samhold, Troms. Vi foreslår å legge neste Landsmøte til Tromsø. Vedtak Tatt opp som pkt. 1. Sak 7 Innkomne forslag. Pkt. 1 Fra Agdergruppen Vi i Agdergruppen mener at Landsmøtet bør rullere. Det er veldig mange som er engstelig for å fly. Endel liker heller ikke å reise med tog. Landsmøtet kunne legges til Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge, evt. Oslo, Trondheim og Tromsø. Vi fra sør har da lettere for å komme til Oslo i egen bil og det vil bli tilsvarende de andre stedene. Pkt. 5 FeI/es innstilling fra Landsmøteoppnevnt komite til å vurdere NKBFs fremtid. Behandlet på NKBFs fylkeskontaktmøte 2. oktober 1993. Behandlet i NKBFs Landsstyre 21, nov. 1993 og 9. jan. 1994. Vedtak Under kap. historikk, første avsnitt ble anmerket av Turid Ormseth at NKBF egentlig ble startet høsten 85, etter ide fra Veslemøy Kjennsli, 4
.Punkt 1 til 5 enstemmig godkjent. (Hele innstillingen blir referert på annet sted i bladet.) Pkt. 6 Revidering av forbundets ved - tekter med bakgrunn i fellesinnstillingen i sak 5. Vedtak Prg. 1 Prg.2 Som før. Som før med flg. tillegg: Nytt siste avsnitt: Forbundet skal bestrebe seg på å være et forum for sosialt fellesskap hvor medlem - mene kan møtes, utveksle erfaringer, og hente fram det beste i den felles kulturarv vi har. Prg. 3 Som før. Prg. 4 Som før. Prg. 5 Som før. Prg. 6 Som før med følgende tillegg: Landsmøtet velger en frittstående anke - nemnd bestående av 3 medlemmer osv. Prg. 7 Punkt 2: Om landsstyret skal lyde: Landsstyret består av 5 medlemmer. Leder, nestleder, kasserer, sekretær, sty - remedlem + 2 varamedlemmer til styret. Prg. 7 Punkt 3: Arbeidsutvalget utgår. Prg. 7 Punkt 4: Det presiseres: Redaksjonsutvalg, redaktør + red. medlem. Prg. 7 Punkt 5: Følgende tilføyelse: Fylkeskontaktmøtet avholdes hver høst. Her tas opp alle saker som Landsstyretlfylkene ønsker, også forbere - deise av saker til Landsmøtet. Fylkeskontaktmøtet legges til det sted Landsstyret bestemmer. Reisefordeling fastsettes av Landsstyret. Prg. 8 Punkt 8: Følgende tilføyelse: Størrelsen av del av kontingenten som skal gå tilbake til fylkene fastsettes også herunder. Prg. 9 Skal lyde: Forbundets styre sitter i 2 år. Etter 1 år velges ny nestleder, sekretær samt styre - medlem. Feretter blir det vekselvalg. Prg. 1O Som før. Prg. 11 Som før. Prg. 12 Som før. Prg. 13 Som før. Prg. 14 Som før. Sak 8 Kontingent Kontingenten ble fastsatt til: Kr. 250,- pr. år medlem Kr. 125,- pr. år støttemedlem Kr. 375,- pr. år for ektepar. Kr. 50,- pr. år pr. medlem tilbakeføres til fylkesavd. Sak 9 Valg Landsstyre 5 med. HordalandIBergen. Leder: Alvhild Jarnes (Ikke på valg) 1år Nestt. Willi Rasmussen *(Ny) 2 år. Kass. Gerda Bondø (Ikke på valg) 1 år. Sek r. Eina Johnsen (Gjenvalg) 2 år. Styrem. Annie Solheim (Gjenvalg) 1 år. 1. vara. Ingurd Waage *(Ny) 1 år. 2. vara. Odd Ove Bjørnevik *(Ny) 1 år. (* = har sittet i styret 1 år - nytt verv i styret) Redaksjonskomite: Nord-Trøndelag. Red. Bjørn Myrvold (Gjenvalg), Medl. Eldbjørg Grønbeck (Gjenvalg) Ankenemnd. Else B. Rustad (Gjenvalg) Julianne Røsnes (gjenvalg) Bjørn Henneberg (Gjenvalg) Ansettelse av revisor. Alfhild Førland. (Hun er ikke medlem, men er regnskapsfører og har revidert regnskapet for 1993. Bor nært Gerda og er derfor lett tilgjengelig i reqnskapsspørsmål.) Valgkomite. Franek Monheim Kristiansen (Gjenvalg) 5
Bjørn Henneberg (Gjenvalg) Bjørn Hammerstad (Gjenvalg) Trondheim 5. februar 1994. Sigbjørn Andersen Tove Strokkenes Bjørn Hammerstad Franek Monheim Kristiansen Ingurd Waage (Sign.) NORGES KRIGSBARNFORBUND ÅRSBERETNING Styret Alvhild Jarnes (leder) Odd Ove Bjørnevik Gerda Eina Johnsen Bondø (kasserer) Willi Rasmussen Annie Solheim Ingurd Waage Karl Jacobsen (sekretær) (nestleder) (1. styremedl.) (2. styremedl.) (3. styremedl.) (vararnedl.) Inge Dahl (vararnedl.) Roald Sjøvold Redaksjonskomite. Valgkomite: Bjørn Myrvold Eldbjørg Grønbeck (vararnedl.) (redaktør) (Hed.rnedl.) Franck Monheim Kristiansen Bjørn Henneberg Bjørn Hammerstad FORBUNDETS VIRKSOMHET Generelt: Det har vært avholdt 6 styremøter i 1993 (pluss 1 i 1994) og et fylkeskontaktmøte den 2. oktober 1993. 37 saker har vært behandlet på styremøter i 1993. Foreningen har journalført 156 innkomne skriv i 1993. Journalen er tilgjengelig på Landsmøtet for medlemmer som ønsker å se den. Samtlige skriver besvart. Dessuten er 2 brev sendt departementet angående ulik praksis når det gjelder innsyn i Lebensbornarkivet. Vi har hatt 2 presseoppdrag i løpet av året, ett i VG og ett i Bergens Tidende, for å gjøre foreningen bedre kjent. I tillegg har vi gått ut i Dagbladet med leserinnlegg - mot å lage "anonyme barn" ved egg- og sæddonasjoner. Vi har gjort flere henvendelser til tidligere føde- og barnehjem for om mulig å skaffe historisk informasjon om vår felles opprinnelse. Vi har også etterlyst stoff gjennom NRK "Spør Brita". Vi har mottatt en del. Noe er allerede offentliggjort i Røtter, og mere vil komme. Vi har også lagt endel arbeid i å få hjelp til å oversette Røtter til tysk, og håper å få dette til i 1994. Brosjyrene er distribuert til fylkeslagene. Økonomisk: Tidligere medlemmer i 8 fylker er tilskrevet og tilbudt å fornye sitt medlemsskap, enten som fullverdige medlemer eller støttemedlemer. 12 søknader om økonomisk støtte til drift er sendt legater, statlige og halvstalige organisasjoner. Som kjent fikk foreningen kr. 10000,- fra Rådet for psykisk helse. 2 brever sendt fylkeskontaktene med orientering om fylkeskommunale støtteordninger mttorslag til søknader. Forøvrig vises til vedlagte regnskap og revisors beretning for 1993. Andre opplysninger. Antall medlemmer pr. 31.12.93 221 Antall medlemmer av disse som ikke har 6
betalt kon tingent pr. 31.12.93 68 Antall medlemmer i Tyskland pr. 31.12.93 8 Antall medlemmer i Sverige pr. 31.12.93 Antall nye medlemmer pr. 31.12.93 13 Antall støttemedlemmer pr. 31.12.93 25 Antall returnerte tidl. medlemmer pr. 31.12.93 14 De medlemmer som i løpet av 2 år ikke har betalt sin kontingent vil bli strøket av medlemslistene. Røtter kom ut med 4 nummer i 1993. Ankenemda har ikke hatt noen saker til behandling i 1993. Bergen januar 1994 ÅRSREGNSKAP 1993 Balanse Kasse Sparebanken Vest Postgiro Fordring medl.nåler Beh. medl. nåler Sum disponibelt Resultat INNTEKT Medlemskontingent Salg medl.nåler Gave fra B. Ausdal Tilsk. fra rådet for psykisk helse Renter 0,00 26.194.12 5.806,38 1.700,00 465,00 34.165,50 46.425,00 3.300,00 3.000,00 10.000,00 528,10 for NKBF Totale inntekter 63.253,10 Alvhild James leder. REVISJONSMELDING FOR REGNSKAPSARET 1993 Eg har revdert regnskapen til Norges Krigsbarnforbund pr. 31.12.93 og funnet denne i orden Stord, 20.01.1994 Alfhild M. Førland Utgifter Til fylkeslaga Reise/møteutg. Portoltelefon Kontorrekvisita "Røtter" Kjøpt medl.nåler Foldere Gaver 8 medl.nåler Bankgebyr Totale driftsutgifter Overskot pr. 31.12 1993 Stord 19.01.1994 Alfhild M. Førland 450,00 24.507,50 9.437,70 2.517,50 3.912,00 1.415,00 5.234,00 120,00 922,00 48.515,70 14.737,70 7
NKBF's FRAMTID Felles innstilling til Landsmøtet i NKBF 05.02.1994 fra: Landsmøteoppnevnt komite til å vurdere NKBFs framtid. Behandlet på NKBF' s Fylkeskontaktmøte 02.10.1993. Behandlet i NKBF's Landsstyre 21.11. 1993. Bakgrunn På Landsmøtet i februar 1993 tok det forrige styret opp spørsmålet om NKBFs framtid. Dette på bakgrunn av at det hadde fått signaler som tydet på at NKBF som organisasjon er moden for endringer. Forslagene spenner fra å oppløse hele forbundet til å foreta mindre justeringer av vedtektene. Dette var utgangspunktet for at Landsmøtet satte ned en komite bestående av: Franek Monheim Kristiansen Else B. Rustad Bjørn V. Henneberg som skulle utrede saken til neste Landsmøte. Innstillingen skulle først drøftes på Fylkeskontaktmøtet høsten 1993. Kommentarer til det som var begrunnelsen for å oppnevne komiteen skal vi komme tilbake til i en kort historisk oppsummering. Historikk På våren 1986 tok Per Arne Løhr Meek initiativ til opprettelsen av NKBF. Han sto fram på TV som første krigsbarn i Norge og fortalte om det å være krigsbarn. Dette førte til at mange krigsbarn nå tok kontakt med daværende NKF og meldte seg inn som medlemmer. I juli 1986 ble det avholdt en landsleir for krigsbarn på Lunde i Telemark. Vi var en rekke krigsbarn som møttes der, og fikk for første gang den store opplevelsen av å treffe andre krigsbarn. Mange kontakter mellom krigsbarn ble resultatet av denne leiren. Men på tross av at alle vi som var tilstede følte enorm glede over det som skjedde, var det allerede på det tidspunktet mørke skyer på himmelen. De første konflikter mellom ledelsen i forbundet oppstår, noe bare ganske få merket der og da. På høsten samme år fikk en del medlemmer anmodning om å komme til Trondheim for å drøfte forbundets framtid. Hele organisasjonen hadde da gått i stå på grunn av indre stridigheter. Hva alle disse stridighetene besto av skal vi ikke komme inn på her. Det har ingen hensikt. Vi møtte fram på et møte høsten 1986 i Trondheim for å drøfte forbundets framtid. Vi hadde sett de vedtekter og organisering av forbundet som var til å begynne med, og vi mente at vi måtte organisere forbundet etter vanlige organisasjonsprinsipper i Norge. Dette fordi det ikke ville være mulig å komme videre uten en fast forankring. Dertil var det for mange ulike oppfatninger av hvordan et forbund skulle organiseres. Vi laget derfor forslag til organisering av forbundet, og drøftet videre vedtektene og hvordan dagsorden skulle være for avvikling av Landsmøtene. Vi kom fram til enstemmig forslag som ble lagt fram på det første Landsmøtet som ble avviklet i Oslo 7. februar 1987. Her ble vedtekter, organisasjonsform og dagsorden for Landsmøtene vedtatt. Helt fra det første ordinære styret ble valgt har det vært en rekke konflikter 8
innad. Vi skal ikke her kome inn på detaljer i disse, for det fører ingen steds hen, bare konstatere at vi har å gjøre med mennesker som har hatt og har en vanskelig livssituasjon. Dette har da også gitt seg utslag i mange av de problemer som forbundet har stridd med i alle år. Allikevel synes det som om de siste årene har ført til at mange av de konfliktene vi har hatt: har stilnet av. Dette har sikkert mange årsaker, bl.a. fordi: - Noen har innsett at det ikke fører noen steds hen å fortsette stridighetene. - Noen har rett og slett gått ut av forbundet fordi de ikke har nådd fram med sine argumenter. - Dessuten har tiden vært med å tilpasse oss hverandre. Vi er blitt bedre kjent og mange misforståelser er ryddet av veien opp gjennom årene. Det er en kjentsgjerning at alle tidligere styrer har funnet det nødvendig å takke for seg da belastningen av alle konfliktene som har vært, har blitt for store. Fra og med høsten 1989 har det blitt gjennomført Fylkeskontaktmøter. Her blir uklare saker tatt opp av styret og fylkeskontaktene. Sakene blir på en åpen måte drøftet og innstillinger til Landsmøtet blir gjort. Disse møtene er av stor betydning for de forberedelser som gjøres for Landsmøtet. Det ble tidlig vedtatt at Landsmøtene skulle legges til Trondheim da byens beliggenhet nesten midt i landet ga de fleste av landsmøtedeltakerne tilnærmet like reiseutgifter. Vi har registrert at en del av våre medlemmer har gått ut av forbundet og dannet eget forbund. De har vært svært opptatt av å få klarhet i hvor det har blitt av penger som angivelig skulle vært betalt av den tyske Forbundsrepublikken etter krigen som erstatning til norske krigsbarn. De ønsker nå å gå til rettssak mot den norske stat som de mener har unndratt midler som tilhører alle de 9000 krigsbarn som skal være født i Norge under krigen. Videre har det vært kontakt med krigsbarn i Tyskland og da særlig i tidligere DDR. I 1991 reiste noen av våre medlemmer på besøk til krigsbarn i DDR. Dette førte til at vi i 1992 hadde besøk av krigsbarn på Landsmøtet som gjester, Når vi ser på utviklingen ut i de enkelte fylker så viser det seg at oppslutning og organisering er svært ulik. Mange fylker/områder rundt de større byene OsloJKristiansand/StavangerlBergenlTrondheim og deler av Troms har fått til svært god organisering av sitt område. Det avvikles jevnlig møte r og medlemmene har god kontakt. I andre deler av landet er det mindre eller ingen aktivitet. Det er selvsagt mange grunner til det. I ovennevnte områder bor de mange krigsbarn ganske nært hverandre geografisk, mens det i andre områder er ganske vanskelig å få til slike opplegg på grunn av store avstander og dermed høye kostnader. Målsetting Norges Krigsbarnforbund skal opprettholdes som eget forbund på landsbasis så lenge det er mulig. Det skal være en plattform for alle krigsbarn i Norge, og skal forsøke å ivareta krigsbarnas interesser innen søking etter egen identitet, og hvor medlemmene kan møtes innenfor en organisasjon hvor det sosiale fellesskap er viktig, og hvor vi også kan utveksle erfaringer, og hente fram det beste i hverandre og i den felles kulturarv vi har. Delmålsettinger Landsstyret i NKBF og "Røtter" skal være den regelmessige informasjonskilde og bindeledd til medlemmenelfylkene. Konstruktiv lytting må styrkes på Lands- 9
møtene, Fylkeskontaktmøtene og i Fylkeslagene. Dette for å gjøre det mulig for det enkelte medlem å få fram egne tanker og ideer. Problemløsninger og muligheter. - Mange av de 9000 krigsbarn tør eller vil ikke stå fram og dermed heller ikke bli medlem av vårt forbund. - Det er viktig å ta vare på gamle mediemer slik at de føler seg komfortable med foreningen, men vi må også få med oss flere nye. - Vi skal ikke bare se på kvantitet, men også i høyeste grad kvalitet. Målet må ikke bare være å få nye medlemmer, men kanskje aller mest; de medlemmer vi har tas best mulig vare på. - Vi har en "konkurrent". - For liten aktivitet for å styrke økonomien i forbundet.. - Økonomien begrenser våre muligheter til å drive PR for oss selv. - Geografisk sett store avstander gjør det vanskelig å holde sammen og dermed gjøre forbundet attraktivt. - Ta bedre vare på hverandre i lokalforeningene. Negative holdninger i nærmiljøffamilie. - Desto eldre vi blir desto mindre muligheter har vi for å "verve" nye medlemmer. - Det å stå fram og tale vår sak og vise hva vi har "gått gjennom" kan gi oss dårlig PR. - Ved at vi jevnlig "gir lyd fra oss", gir vi potensielle nye medlemmer mulighet til å kontakte oss. For lite kvalitetsbevisste på det vi framstår med i media. Historikk - for lite kunnskap om vår felles opprinnelse. - For liten aktivitet i fylkeslagene for å samle allerede eksisterende medlem er. - For lite bevisste på hvordan vi tar imot nye medlemmer i lokalforeningene og på Landsmøtet. - Totalt sett så har bare 4-500 krigsbarn vært/er medlem. Dette utgjør bare 5% av mulige medlemmer. - Arbeide for å få flere medlemer. - Ingen skal holdes utenfor dersom de ikke handler i strid med forbundets vedtekter. - Skaffe oss bedre informasjonlkunnskap om "historien vår", både den personlige og den vi har felles. - Skaffe oss bedre innsikt i og informasjon om problemene våre: * Forholdet til våre mødre/og våre mødres forhold til sine krigsbarn. * Psykiske skadevirkninger etter problemfylt oppvekst. * Identitetsproblematikk: Eksisterer det medisinsk/sosial forskning på disse problemstillingene? Vi vet ingen ting om dette. Kan spres ved hjelp av Røtter og å knytte foredragsholdere til Landsmøtene/ Fylkeskontaktmøtene. Utveksle personlige erfaringer. - Skaffe oss "Fylkeskontakt" i Tyskland, og få Røtter ut på Tysk. - På grunn av at vi har ulik bakgrunn og ulike interesser innenfor forbundet, må vi bli flinkere til å tenke helhetlig. Det vi dermed har oppnådd ved å trekke opp rammene som ovenfor nevnt er: - Vi har en del hvor det enkelte medlem kan drøfte personlige ting med styret. - En del der det enkelte medlem blir mer ansvarlig for innholdet i det som skjer og hva som skal drøftes. - En del som er offisiell og hvor det er bestemt på forhånd det som skal skje og etter hvilke retningslinjer. - En del som er sosial og helt uformell og rammene for innholdet må stort sett legges av den enkelte. Resultatet er at Landsmøtets innhold og resultat ikke bare er avhengig av styrets 10
opplegg, men det blir også hvert enkelte medlems medansvar å gjøre det hele til et vellykket arrangement. - Fylkene/distriktene må ta ansvar for egen aktivitet og det innhold som skal være i eget lokallag. - Fylkeslagene bør gi tilbakemelding em gang hvert år til Landsstyret om lagets aktivitet i året som er gått. - Landsstyret skal være et samlende punkt som gir informasjon og råd og vink der dette er ønskelig sett fra lokallaget. - Vi mener at "Konstruktiv lytting" i form av "Frie samtaler" også må gjennomføres for Fylkeskontaktmøtene og også ute i lokallagene. Framlagt for Landsmøtet 05.02.1994. Franck Monheim Kristiansen (sign.) Små glimt fra Landsmøtet Glimt fra en sårt tiltrengt reykepause. 11
Willy Urstad holdt et meget inieressant foredrag om hvordan han/ant grunnlagsmateriale til sin bokserie "Fire søsken" Et glimt fra meterornmet. vi ser bl.a. Karin, Siri og Bjem. 12
Det nye landsstyret: Willy, Odd Op~ Alphi~ EMna, Gerda Aunie og Ingurd STYRET PRESENTERER SEG: Styret i Hordaland vil takke for sist og for tilliten dere viste oss ved valget. Vi fremstår nå i litt "krympet" og "stokket" utgave, men er stort sett de samme gamle. Vi har stort sett alle fått nye telefonnummere så her er en liten presentasjonsrunde: Leder Alvhild Jarnes Adr.: 5392 Storebø Tlf.: 56180152 Alfhild har vært medlem av NKBF siden 1988. Hun har funnet sin tyske familie og har god kontakt med dem. Nestleder Willi Rasmussen Adr.: Huldretråkket 17, 5033 Fyllingsdalen Tlf.: 55160116 Willi har vært medlem siden 1989 Han er fremdeles på leting etter sin familie. Kasserer Gerda Bondø Adr. :5440 Mosterhamn Tlf.: 53426662 Gerda er trønder. Hun har også vært medlem av NKBf siden starten i 1986. Hun har kontakt med sin familie i Tyskland. 13
Sekretær Eina Johnsen Adr.: Olsvikmarken 135, 5079 Olsvik Tlf.: 55934416 Eina har vært medlem siden 1990. Hun har kontakt med med sin tyske familie. Styremedlem Annie Sol heim Adr.: Nipedalstien 75, 5031 Laksevåg Tlf.: 55340837 Annie har vært medlem siden 1992. Hun har ingen kontakt med sin tyske familie. Våre varamedlemmer er: 1)Odd Ove Bjørnevik Adr.: Stemhaugmarka 16, 5500 Haugesund Tlf.: 52729613 Odd Ove har vært medlem siden 1986. Han har ikke funnet sin familie i Tyskland 2) Ingurd Waage Adr.: Lysskar 18, 5500 Haugesund Tlf.: 52712072 Ingurd har vært medlem siden 1987. Han har funnet sin familie. Vi gleder oss til å ta fatt på en ny økt. Eina Johnsen Olsvikmarken 135 5079 Olsvik Tlf. 05934416 - arb.: 05902634 Norges krigsbarnforbund FYLKESKONTAKTER pr. 11. februar 1994 Østfold Svein Skahjem, Solheimsveien 20, 1600 Fredrikstad. AkershusfOslo Gerd-Inger Karlsen, Steinveien 14, 1453 Bjørnemyr. Buskerud JanR. Blomberg, Engene 114, 3011 Drammen. Hedemarklopland Arne Walter Lorentzen, Marcus Tranesgate 1,2800 Gjøvik. Vestfold Vigdis F. Karlsen, Hemsveien 24, 3178 Våle. Telemark Bjørn Henneberg, Siljaveien 139 B, 3719 Skien. Agderfylkene Karin Vildalen, Slettheiveien 11 F, 4626 Kristiansand. Rogaland Karin Olsen, Sørlibakken 20 A, 4070 Randaberg. Hordaland Ellen Schmidt, Søre Skogvei 25 D, 5037 Solheimsviken. 14
Sogn og Fjordane Ingen (Se Hordaland). Møre og Romsdal Turid B. Ormseth, Øvre Nakken 24 C,5O 14 Ålesund. Sør-Trøndelag Bjørn Hammerstad, 16, 7082 Kattem. Korsnebbveien Nordland Franek Monheim Kristiansen, Parkveien 12,8250 Rognan. Troms Julianne Røsnes, 8420 Frøsleland Finnmark Ingen. Nord-Trøndelag Bjørn Myrvold, Mørkvedtunet 15, 7800 Namsos. LEBENSBORN e. V. Den generelle målsetting etter 1933 i Hitler-Tyskland var så vidt angikk befolkningspolitikken, å øke folketallet, stimulere fødselstallet innen familien, bekjempe abort og homoseksualitet, samt styrke mor og bams stilling ved fødsler utenom ekteskap. En rekke tiltak ble satt i gang for å nå dette mål, bl.a. en rekke lovendringsforslag og forordninger, hjelpeorganisasjoner for mor og barn, bl.a. Hilfswerk, "Mutter und Kind" og Lebensborn. Førstenevnte var partiets paraplyorganisasjon for barn og enslige mødre - og i Tyskland uten sammenligning den største og viktigste. SS hadde tatt mål av seg til å få monopol på befolkningspolitikken i Tyskland. Derfor ble Lebensborn stiftet den 12. desember 1935 i Berlin på ininitiativ fra ReichfOrer Himmler og i konkurranse med det allerede eksisterende Hilfswerk "Mutter und Kind". Organisasjonsform Lebensborn e. V. betyr "Livskilde innregistrert forening". Foreningsformen ble valgt for å hindre innblanding fra partiet. Formelt sett var altså Lebensborn en forening med medlemmer. Medlemmene var SS-personell og gjalt både militære og ikkemilitære personer, særlig ledere, offiserer og funksjonærer var forpliktet til medlemsskap og måtte betale kontingent. Foreningen var underlagt SS-hovedorganisasjon for Rase og Bosetting 15
og underlagt kontoret for Slekt og Avstamning. Foreningens ledelse ble utnevnt av Himmler. Den hadde et styre hvor sjef for kontoret for Slekt og Avstamning var formann. Styret var en formalitet. Lebensborn ble hele tiden ledet av forretningsføreren. I 1938 ble Lebensborn direkte underlagt Himmlers personlige stab og fikk derved en sterkere posisjon innenfor SS. Finansiering Foreningen ble finansiert dels av den tyske stat, dels av sykekassepenger for mødrene, forsørgerbidrag fra fedrene og også betydelige bidrag fra "konkurrenten" Hilswerk "Mutter und Kind" - særlig før krigen. Statuttene Foreningens statutter la entydig vekt på den rasemessige siden av befolkningspolitikken. Den skulle støtte rasemessig og arvebiologisk verdifulle barnerike familier og rasemessig verdifulle vordende mødre og senere sørge for disse mødre og deres barn. Lebensborn hadde et mer ekstremt rase politisk syn enn partiorganisasjonen. Målsetting Øke folketallet i Tyskland i henhold til statuttene. Lebensborns hovedoppgave skulle være å gi tyske kvinner, d.v.s. ugifte gravide et så omfattende tilbud at de unnlot å fremkalle abort (herunder benytte prevensjon). Virkemidler Virkemidlene som ble tatt i bruk var først og fremst holdningspåvirkning, utbygging av gratis tilbud til mor og barn, så som mødrehjem, fødehjem, og barnehjem. Tilbud om arbeid til mor før og etter fødselen. Tibud om eget registreringssystem, slik at fødsel kunne holdes hemmelig, og utenom de vanlige fødselsregistrene. Fastsetting av farskap. Adopsjonsvirksomhet. Ta vare på barn av falne SS-soldater. Kontroll av arvebiologien hos foreldre og barn. Det er ikke historisk dokumentasjon for at Lebensborn avlet frem ariske barn. Utvikling Etter hvert som krigens forløp med store tyske tap skred frem, ble behovet for "det germanske blod" mer påtrengende, og ledelsen ekstrem i sin propaganda. Jo mer ytterliggående den ble, dessto større motstand innad i den tyske befolkning ble Lebensborn møtt med. Ryktene om avisdrift og kidnapping av Iysluggede barn, drift av horehus m.v. har nok oppstått her. Virksomheten som nevnt foran ble utvidet til å gjelde i de okkuperte land. Fortyskning ble iverksatt for barn fra Øst-Europa. Fortyskning (eindeutchung), var rase kontroll av barn tilsynelatende arisk utseende. De godkjente barna ble gitt ny identitet, nytt navn og tyske adoptivforeldre. T anken var å berøve de okkuperte land "deres german- Fortysknings-proses- Øst-Europeiske ske potensiale. 16
sen foregikk i liten grad av Lebensborn sammenlignet med Hilfswerk "Mutter und Kind". Ca. 300 barn ble fortysket i Lebensborns regi). Forholdet rundt dette er lite kjent. I 1937 hadde Lebensborn 23 ansatte funksjonærer. 11942 hadde organisasjonen 220. Konklusjon Sammenholdt med ambisjonsnivå og målsetting, må jo Lebensborn ha vært en fiasko. Så vidt vites ble 7000-8000 barn født i Lebensbornhjem utenfor Norge. Ikke i noe land der Lebensborn drev sin virksomhet har fødselsstatistikken vært merkbart påvirket av driften. I Norge utviklet Lebensborn en ganske annen struktur for sin virksomhet, men bakgrunn og idelogi var den samme. Imidlertid ble både bakgrunn og idelogi i førstningen hemmeligholdt i Norge. Abteilung Lebensborn fremstår her i landet nærmest som en ren hjelpeorganisasjon for norske kvinner som hadde blitt gravid med menn tilhørende okkupasjonsmakten. Det verserer en mengde rykter og uetterrettlig informasjon både i bokform og i TV-sendinger om Lebensborn generelt. For at vi skal kunne skille fakta fra de mer useriøse journalistiske "godbiter", har vi utarbeidet en tidskronologisk liste over det vi til nå vet om Lebensborn e. V. og om Abteilung Lebensborn i Norge. Slike oversikter vil føre for langt å trykke i Røtter, men vil bli sendt fylkeskontaktene for videre informasjon på medlemsmøtene. Klækken Turisthotell efter gjenreisningen under krigen. 17
RETTEN TIL INNSYN Vårt aktive styre har engasjert seg sterkt for å lette innsynsretten til Lebensbornarkivet. Ennå gjenstår endel vanskeligheter som må ryddes av veien, så alle får tilgang til opplysninger om seg selv og sine opprinnelige for - eldre. Noen blir fortsatt nektet denne rettigheten som alle synes er selvfølge - lig. De gjelder dem som har flere oppgitte foreldre. Her kommer person vær - net så sterkt inn i bildet at det overst yrer retten til innsyn. Hvis det har versert norsk farskapssak, så har krigsbarnet partsrettighet, og dermed innsynsrett sier Barneloven av 1981. Dette er jo urettferdig for dem som ikke har hatt norsk farskapssak, så her er det nok å ta fatt i framover. Siste svar fra Departementet løs slik: HENVENDELSE VEDRØREN- DE ADOPTERTE KRIGS- BARNS RETT TIL OPPLYS- NINGER OM SINE OPPRIN- NELIGE FORELDRE. Vi viser til brev av 7. juli 1993 og beklager meget den lange saksbehandlingstiden. Etter adopsjonsloven av 1986 prg. 12 har barnet fra det er 18 år krav på å få opplyst hvem de opprinnelige foreldre er. Departementet legger til grunn at de opplysninger barnet har rett til er opplysninger om foreldrenes navn og bostedsadresse på tidspunktet for adopsjonen. Etter lovens prg. 25 gjelder barnets rett til opplysningene også der adoptivforholdet er stiftet før loven trådte i kraft. Dette innebærer at det ikke er grunnlag for å nekte barna disse opplysningene selv om foreldrene i sin tid adopterte bort barnet i tillit til at de kunne forbli anonyme og fortsatt ønsker anonymitet. I en del adoptivsaker er det reist spørsmål omkring farskap. Dersom farskapet er erkjent eller fastslått, har fylkesmannen plikt til å gi barnet opplysningene om hvem far er. Dersom det er oppgitt flere mulige fedre eller dersom farskap av 18 andre grunner er rettsgyldig fastslått, hjemler ikke prg. 12 annet ledd adgang til å oppgi navnene. Krigsbarn eller andre barn som ønsker oppgitt navn på mulige fedre kan således ikke få det gjennom adopsjonslovens bestemmelse. Hvorvidt et krigsbarn har rett til opplysninger om mulige fedre må avgjøres av forvaltningslovens bestemmelser. I rundskrivet De viser til (rundskriv G-33!87) har Justisdepartementet lagt til grunn at forvaltningen har en alminnelig adgang til å formidle opplysninger om mulige biologiske fedre til krigsbarna og at dette må gjelde uten hinder av bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven. Rundskrivet presiserer videre at barnet ikke har krav på å få gjøre seg kjent med opplysningene, men at det må bero på en konkret vurdering om opplysningene gis. Rundskrivet behandler ikke spesielt adop - terte krigsbarns rett til opplysninger om hvem de opprinnelige foreldre er. Barneog familiedepartementet er av den oppfatning at rundskrivet også må gjelde overfor de adopterte barna. Vi legger her til grunn at det på dette området ikke bør være noen forskjell mellom de adopterte krigsbarna og de som ikke ble adoptert Adopsjonsloven prg. 12 er ikke til hjelp for adopterte barn i de tilfeller det ikke er
Dette bildet er fra Hurdal Verk. Som en ser var det ikke mangel på barnevogner rettsgyldig avklart hvem faren er. Dersom det ikke ville være mulig for denne gruppen barn å få saken vurdert i henhold til rundskriv G-33!8?, ville de adopterte barna komme dårligere ut enn de ikke adopterte krigsbarna. Departementet legger derfor til grunn at rundskriv G-3318? må gjelde også for de adopterte krigsbarna. Med hilsen Lise Gundersby (e. t.) (sign.) Kirsti M. Stokkeland (sign.) Pennevenner En av våre medlemmer i Tyskland ønsker seg "pennevenner" fra Norge. Navnet er: Gabi Prochnow, Alte Waldbreite 10, 38875 ElbingerodeIHarz. Finn fram "blanke ark" og sett i gang. "Schvert und Wiesse" Styret har fåtttak i et eksemplar av hevnte bok (fotokopi) som omhandler Lebens-bom i Norge. Boken er skrevet av politisjef Wilhelm Rediers, og er utrolig interessant - og forhåpentlig masse stoff for "Røtter". 19
Ekteskapelige 7. mai 1940 nedla Oberkommando der Wehrmacht kategorisk forbud mot ekteskap mellom tysk militær personell og kvinner fra alle de land som Tyskland hadde okkupert I oktober 1940 ble et møte avholdt i Berlin. Til stede var øverste leder for SS Henrich Himmler, øverste leder for Lebensbom i Tyskland Max Sollmann, rikskommisær Terboven, politisjef Rediess, Carlo Otte (SS-mann) fra rikskommisseriatet i Oslo, dr. Richert og SSjurist dr. Reinecke. Hovedtema for møtet var retningslinjene for opprettelsen av Abteilung Lebensbom i Norge, men også et annet tema ble gjenstand for diskusjon på møtet, nemlig ekteskaps forbudet av 7. mai 1940, og hvordan man skulle få Wehrmacht til å omgjøre forbudet for norske kvinner. Det er dette siste jeg skal skrive litt om i dag. Jeg tenkte temaet kunne ha en viss interesse for oss. Endelig var det noen som interesserte seg for gruppen "våre mødre", talte deres sak og fremhevet deres menneskeverd. Det ble bestemt på møtet at Terboven skulle henvende seg til øverste Wehrmachtsbefehl i Norge, genral Falkenhorst i sakens anledning. Fremstøtet fikk følge aven aksjon fra den politiske ledelse i NS i Norge. Det var slett ikke alltid enighet mellom de to organisasjonene, men i denne saken samarbeidet de. Det ble settpå som et mindreverdighetsstempel hos de norske kvinnene at de var funnet verdig til å være kjærester og få bam med tyske soldater, men ikke verdig til å gifte videverdigdigheter 20 seg med dem. Vidkun Quisling rettet en formell protest til reichminister Lammers i Tyskland om forholdet. I Berlin fikk Quisling utstrakt medhold for sitt syn og det ble lempet på bestemmelsene. Likevel ble det ikke noe enkelt foretagende å få ekteskapstillatelse. Det måtte anstilles grundige forundersøkelser før noen kunne opptas i det "stortyske fellesskap". En absolutt betingelse var at kvinnen var rasemessig verdifull. De som ønsket ekteskap måtte søke til Oberkommando der Wehrmacht i Berlin for å få tillatelse og overfommandoen skulle bevirke Hitlers tillatelse i hvert enkelt tilfelle. Til grunn for undersøkelsen forut for en eventuell ekteskapstillatelse lå fragebøkene for dem som skulle ha bam og hadde vært i kontakt med Lebensbom i den forbindelse. For de øvrige ble det også utarbeidet rapporterings-dokumenter med foto, person- og slekts opplysninger. Ikke bare det ariske utseende ble gransket, men også kvinnens holdning og levevis. Den lokale lensmann ble kontaktet og forespurt om henne. Videre måtte soldatens hustru flytte til Tyskland ved giftemålet. Også soldatens foreldre ble sjekket og det ble forlangt redegjørelse om deres holdninger, økonomi 0.1., og sist men ikke minst - den fremtidige svigermor måtte avgi skriftlig erklæring om at hun var villig til å huse sin tilkommende svigerdatter. Disse søknadene måtte nødvendigvis ta tid. Riksarkivet regner med at omkring 440 ekteskap ble inngått i tiden 1940-45. Det var mange flere søknader enn inngåt-
te ekteskap. Endel søknader ble nok avslått, og endel kvinner har også ombestemt seg underveis, særlig mot slutten av krigen. Det var vel kjent i Norge at bombing og matmangel i Tyskland hørte til dagens orden. Frykten for en på alle måter usikker fremtid har nok stanset gifteiysten hos mange. Jeg har ikke funnet noen statistikk for ekteskap som ble inngått etter krigen mellom den tyske soldat og hans kjæreste. Jeg har på følelsen at det var ganske mange. De hadde tydeligvis også den gangen sin kvinnekamp, om enn for oss på temmelig uforståelige kriterier. Det var heller ikke kvinnene selv som kjempet, men jeg vil anta at de kvinnene det gjaldt oppfattet kampen som vern og ivaretageise av sine interesser. I hvert fall protesterte de ikke. Helst var det vel et politisk fremstøt for å få innpass og respekt hos "herrefolket", altså ikke en kamp om likeverd kvinne/mann. Heller ikke en kamp for å oppnå større respekt for den norske kvinne generel t, men en kamp om rasemessig likeverd i Norge og Tyskland. De norske kvinner - "våre mødre" - ble gjort til gissel i bestrebelsene på å fremheve og bekjentgjøre den ariske tilhørigheten i det norske folk, og dette initiativ ble tatt allerede et halvt år etter okkupasjonen av Norge. Det faktum at betingelsene for ekteskapsinngåelse ikke var gjenstand for protest, forteller jo også at her var kvinnenes interesser aldeles underordnet. Jeg kan ikke unngå å gjøre meg noenrefieksjoner om at også i 1940/41 ble "våre mødre" ofre for et politisk spill, uten forståelse for hverken sine egne eller sine med- og motspilleres rolle. De bare "sto så lageleg til for hogg" - o b ogsa den gangen. Eina Kilder: Kronikker i Dagbladet og artikkel i Kontrast av førstearkivar Helge Paulsen, riksarkivet. Sigurd Senje: Dømte kvinner. Kjære Helga! Selv om vi har svart deg i privat brev, synes styret det er mest riktige å sva - re deg i Røtter. Først må vi beklage at formuleringen i Styrets røst var så uklar at den kunne misforstås. Med "oss" i innlegget var betydningen selvfølgelig Norges Krigsnarnforbund. At styret som representerer forbundet utad, blir kontaktet når noen har noe å si oss (NKBF) er vel innlysende og styret forsøker i Styrets røst å bringe videre de henvendelser som kan ha interes - se for alle medlemmene i toreningen. Det er jo mange som av ulike gruner ikke ønsker navnet sitt offentliggjort i -bladet. Medlemsskapet er jo kontidensielt og dersom noen ønsker brevkontakt med hverandre, må de selv henvende seg til Røtter med navn og adresse og etterlyse penne - venner enten i Norge eller i Tyskland. Det var toresten en god ide, og opp - fordringen bringes herved ut "til alt folket". Det var hyggelig at du koser deg med Røtter, det gjør vi jo alle, men æres den som æres bør, og vi sender tak - ken videre til redaktøren. Vennlig hilsen STYRET. 21
DET NYE EUROPA I redsel for å bryte vedtektenes prg. 3, skal redaktøren slett ikke debattere EU-saken, men trekke paraleiler fra 2. verdenskrig til dagens nye Europa. Hva var Hitlers intensjoner med den verdenskrig han startet.? Først og fremst "Lebensraum" for det tyske folk, og med det et sterkt Europa dominert av Tyskland. Dagens bilde viser at mye av det som ble kjempet for nærmer seg en realitet. Fellesmarkedet (EU) fremstår som en stor maktkonsentrasjom der det økonomisk sterke Tyskland har ervervet seg størst makt. Gjennom forhandlinger og samarbeid har Tyskland klart på manøvrere seg til en ledende stilling i Europa. Kommunismens sammenbrudd og sammenslåingen av de to tyske stater har tross den økonomiske nedtur økt tyngdepunktet i det nye Europa. Hva med krigsbarnas rettigheter - retten til en far på linje med de "innfødte " er den endret. Arvelovens særbestemmelser, hva med dem? Vi har mulighet til å bli borgere av det forente Europa, men kan vi bli borgere av Tyskland på lik linje med "ektefødte" tyskere? Hvem kan svare på dette? Kunne vært godt å vite før vi går til stemmeurnene. Stemme skal vi torhåpenligvis alle, utifra egen overbevisning - eller kanskje geografisk tilhørighet. Bjørn. 22
ETTERORD Willy Ustad, forfatteren bak serien "Fire søsken", har gitt oss tillatelse til å gjengi denne del fra en av hans bøker. Det er et etterord som forteller mye om den terror og undertrykkelse "Tyskertøsene" fikk oppleve etter frigjøringen. Det som foregikk med rettsstatens velsignelse er en skam for demokratiet i etterkrigstidens Norge. Her følger Ustads etterord. POLITIETS ROLLE Det fantes ingen lov som tillot internering på seksuelt grunnlag, men politiet brukte Politianordning av 16. februar 1943. Den tillot dem å ''ta i forvaring personer som står i fare for å bli utsatt for overlast fra befolkningens side på grunn av formodning om unasjonalt sinnelag for inntil 30 dager." Justisdepartementet kunne la dem sitte 120 dager, men jeg kjenner dem som tilbrakte et år i leir. Etter denne paragrafen - som var ment å gjelde i de befridde. områder i et Norge under en frigjøringskrig på norsk territorium - ble tusenvis av kvinner satt i interneringsleirer. Den andre interneringsgrunnen var "Provisorisk anordning av 12. juni 1945 om åtgjerder mot kjønnssykdommer". Denne ga meget vidtgående fullmakter bl. a. hente det at kvinner som tidligere hadde hatt kjønnssykdommer ble internert, selv om de nå var friske! Begrunnelsen var at "deres tidligere vandel var skjellig grunn til å frykte for at de igjen vil komme til å utsette seg for smitte og deretter smitte andre". I Oslo fantes det registre over kvinner som var innbrakt ved razziaer og anmeldelser fra norske og tyske myndigheter, (og allierte etter krigen). Disse registrene ble et av grunnlagene for internering på Hovedøya. Vaktene var dels utpekt av lensmann, dels svenskesoldater, dels Hjemmefrontmenn. 9 leire fantes, fra Hovedøya til Kapelvåg. Ryktene om overgrep og mishandling i og ved disse leirene florerte. Etter ganske mange samtaler kom jeg til følgende: Overgrep forekom, særlig under transporter. Transporter var det mange av, fordi jentene ble brukt som gratis arbeidskraft rundt i omegnen. Når det var bare en eller to jenter igjen på lasteplanet, og bilen stanset et stykke fra folk, visste de hva som kunne komme. Jeg har fått opplysninger fra internerte om fire menn som tilsammen har hundrevis av overgrep - dels voldtekter på sin kappe. Inne i leiren forekom neppe slikt, men jeg har fått vitneutsagn om mange ørefiker, mørkecelle og "straffeeksersis", tilbakeholding av post og annet. Det hører med til historien at i et par leire måtte vakteneskiftes ut fordi de "hadde gått i de garn disse kvinnene la ut for dem", som en viss mann uttrykte det. Det finnes ennå menn som kaller dette et interessant epidemiologisk eksperiment. Bare påstanden er halvfascistisk i sin natur, det er en ting. En annen ting er at det ikke var så mange med kjønnssykdommer, jeg fikk faktisk grei beskjed fra en som hadde vært prostituert om at en i så måte følte seg tryggere på tyske kunder enn på norske. Det som er iøynefallende og grovt inntil det heslige, er at ikke en eneste mann ble internert på grunn av kjønnssykdom. Denne begrunnelsen ble utelukkende brukt mot kvinner som hadde hatt omgang med fienden. 23
Utdrag fra: ORDENSREGLER Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya 1. Enver internert skal rette seg etter ordensreglene og forøvrig etterkomme leirbetjeningens pålegg. Oppsetsighet i noe som helst form vil ikke bli tålt. 2. De internerte plikter å opptre høflig overfor leirens tjenestemenn og kvinner. Når en tjenestemann eller kvinne kommer inn i brakkene eller oppholdsrommene, skal de internerte reise seg opp og helst stille seg ved vindussiden med front mot den inntredende. 3. Særlige bestemmelser. a) Vekking kl. 6.30. b) Frokost før kl. 8.00. e) Vask, rengjøring av rom m.v. innen kl. 9.00. d) Middag mellom kl. 13.00 og 14.00. e) Aftenmat kl. 18.00. f) De internerte gis ved klokkesignal ordre om å gå til køys kl. 20.45. g) Lyset slukkes kl. 21.00. Overtredelse av ordensreglene og de pålegg leirbetjeningen gir vil bli straffet. De internerte gjøres uttrykkelig oppmerksom på at den ytre vakt kan gjøre bruk av skytevåpen for å håndheve ordensreglene hvis dette blir nødvendig.