FITS Konfigurasjonsstyring

FITS Konfigurasjonsstyring Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012

FITS konfigurasjonsstyring Innhold KONF 1 Introduksjon... 1 KONF 2 Oversikt... 1 KONF 3 Implementeringsveiledning... 5 KONF 4 Driftsveiledning... 14 KONF 5 Roller og ansvar... 17 KONF 6 Gjennomgang av prosessen... 18 Vedlegg... 22 Tegnforklaring Begrep fra ordliste: Krysshenvisning: Begrep fra ordliste Krysshenvisning Om bruken av dette materialet Becta 2004 Dette materialet kan gjengis kostnadsfritt, i hvilket som helst format eller medium og uten spesiell tillatelse, forutsatt at det ikke gjøres for å oppnå materiell eller økonomisk gevinst. Materialet må gjengis presist, og ikke brukes i en villedende kontekst. Dersom du utgir materialet på nytt eller utsteder det til andre må du erkjenne dets kilde, opphavsrettsstatus og utgivelsesdato. Utgitt i mars 2004 Opprinnelig publisert på nett i september 2003 som en del av Bectas nettsted http://www.becta.org.uk/tsas. Becta har gjort sitt ytterste i innsamlingen av dette materialet for å sikre at informasjonen er korrekt på utgivelsestidspunktet, men kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle tap, skadevirkninger eller besvær forårsaket av feil eller unøyaktigheter i materialet. Selv om alle referanser til eksterne kilder (inkludert nettsteder lenket til Bectas nettsted) er kontrollert ved innsamling og også regelmessig etter dette, tar ikke Becta ansvar for eller på annen måte gir sin støtte til produkter eller informasjon i materialet, inkludert kildemateriale. Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 Materialet foreligger opprinnelig på engelsk, og er tilgjengeliggjort på norsk av Senter for IKT i utdanningen. Senter for IKT i utdanningen kan ikke holdes ansvarlig for feil eller unøyaktigheter i det opprinnelige materialet eller i den norske oversettelsen, heller ikke for eventuelle konsekvenser av dette. Senter for IKT i utdanningen veileder norsk utdanningssektor om IKT på vegne av Kunnskapsdepartementet, les mer på senterets nettsted www.iktsenteret.no. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012

FITS konfigurasjonsstyring KONF 1 Introduksjon Ønsker du å ha oppdatert informasjon om IKT- utstyret lett tilgjengelig? Konfigurasjonsstyring hjelper deg med å oppnå dette, og mye mer KONF 1.1 Formål Formålet med denne delen er å introdusere temaet konfigurasjonsstyring og å hjelpe deg med å implementere prosessen på din skole med et minimum av forberedelser og opplæring. KONF 1.2 Mål Målene for denne delen er å gjøre deg i stand til å: forstå konseptet og fordelene med konfigurasjonsstyring forstå hva som inngår i prosessen for konfigurasjonsstyring forstå roller og ansvar i konfigurasjonsstyring implementere en grunnleggende konfigurasjonsstyringsprosess på din skole fortsette å drive konfigurasjonsstyringsprosessen identifisere nyttige målinger for å få utbytte av konfigurasjonsstyringsprosessen du har implementert gjennomgå implementeringen og oppsummere fremgang. KONF 2 Oversikt KONF 2.1 Hva er konfigurasjonsstyring? Konfigurasjonsstyring er en prosess for å opprette og vedlikeholde en oppdatert oversikt over alle komponenter som inngår i IKT- infrastrukturen, inkludert tilhørende dokumentasjon. Formålet er å vise hva som utgjør IKT- infrastrukturen, samt å illustrere fysiske lokasjoner og koblinger mellom enhetene. Enhetene kalles konfigurasjonsenheter. Konfigurasjonsstyring er mer enn bare å registrere maskinvare med tanke på ressursforvaltning, selv om det kan brukes til å vedlikeholde informasjon om ressurser. Konfigurasjonsstyring gir en merverdi i form av en kilde til støtteinformasjon for alle interesserte parter, som er gjennomgående og konsistent. Denne informasjonen er lagret i konfigurasjonsstyringsdatabasen. KONF 2.2 Hvorfor bruke konfigurasjonsstyring? Konfigurasjonsstyring er proaktiv teknisk støtte som fokuserer på å gi informasjon for å bidra til å løse hendelser og problemer. Noen av fordelene er at: teknisk informasjon er tilgjengelig for IKT- ansatte og leverandører avhengigheter mellom konfigurasjonsenhetene blir forstått tilgjengelig informasjon er et hjelpemiddel i planlegging av endringer det er én eneste informasjonskilde som derfor også er konsekvent grafiske representasjoner av infrastrukturen er tilgjengelig som et hjelpemiddel i diagnostisering av hendelser og problemer Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 1

når støttet av endringsstyring (ES) vil informasjonen i konfigurasjonsstyringsdatabasen holdes oppdatert (se KONF 2.4.1) den tilbyr en liste over ressurser. KONF 2.3 Hvem bruker konfigurasjonsstyring? Konfigurasjonsstyring brukes hovedsakelig av de som er ansvarlig for IKT og IKT- teknisk støtte. Dette kan også inkludere eksterne leverandører. Skolens økonomiansvarlige kan også kreve tilgang til informasjon om ressurser. KONF 2.4 Hvordan fungerer konfigurasjonsstyring? Konfigurasjonsstyring innebærer å identifisere konfigurasjonsenhetene og relasjonene mellom dem, å registrere dem og å holde dem oppdatert. Konfigurasjonsstyringsprosessens flytdiagram illustrerer dette. Prosessen støttes av konfigurasjonsstyringsdatabasen for registrering av konfigurasjonsenheter. Denne holdes oppdatert ved hjelp av relasjoner med andre prosesser. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 2

KONF 2.4.1 Konfigurasjonsstyringsdatabasen Konfigurasjonsstyringsdatabasen er stedet hvor all informasjon om konfigurasjonsenhetene lagres. Dataene er sammensatt av poster med konfigurasjonsenheter og attributter for disse postene. Konfigurasjons- enheter Konfigurasjonsenhetene er de forskjellige komponentene som utgjør infrastrukturen som helhet. Dette inkluderer tilhørende elementer som dokumentasjon, manualer, prosedyrer og lisenser. Eksempler på konfigurasjonsenheter finner du i vedlegg A. Det er mulig å registrere konfigurasjonsenheter på ulike detaljeringsnivå. Du kan for eksempel velge å fange opp mange detaljer ved å registrere egne konfigurasjonsenheter for hver enkelt datamaskinenhet, skjerm, tastatur, mus, interne modem og så videre. Dette bør du gjøre dersom det er nødvendig for deg å vite hvor hver enkelt komponent befinner seg. Alternativt kan du velge å registrere selve datamaskinen som en grunnenhet siden du normalt kan anta at eksterne enheter også må være tilstede. Du vil da kunne begrense registreringene av periferienheter til kun beholdningskontroll. Attributter I tillegg til en stor mengde konfigurasjonsenheter vil du også registrere et sett av attributter for hver enhet. Attributtene inneholder informasjon om konfigurasjonsenheten, og en konfigurasjonsenhet kan ha så mange eller så få attributter som du måtte ønske. Eksempler på attributter finner du i vedlegg B. Når du avgjør på hvilket nivå du skal registrere konfigurasjonsenheter og hvor mange attributter du skal inkludere er det viktig å ta hensyn til vedlikeholdbarhet og ditt faktiske behov. Vedlikeholdbarhet Behov Jo flere detaljer du registrerer, jo mer er det som skal holdes oppdatert og desto større sannsynlighet er det for at informasjonen vil bli utdatert. Registrer bare det du trenger å vite. Ikke registrer ting for moro skyld. Dersom du vet at det finnes en datamaskinenhet i klasserommet, så vet du at den også må ha tastatur, skjerm og mus. Kun dersom du har spesielle periferienheter trenger du å registrere mer informasjon. Registrer bare det som er individuelt for hver konfigurasjonsenhet. Hvis du har en vedlikeholdskontrakt for all maskinvare, så vil leverandørens kontaktinformasjon være den samme for hver enhet og du bør vurdere å lagre denne informasjonen sentralt et annet sted. Det å holde denne informasjonen samlet i en sentral database gjør det mulig å opprette en rekke grensesnitt, for eksempel: et grensesnitt for registrering av henvendelser, hvor du kan registrere hendelser mot konfigurasjonsenheter et grensesnitt for endringsforespørsler, hvor du kan koble endringsforespørsler mot konfigurasjonsenheter. Dette skaper et kraftig informasjonsverktøy. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 3

KONF 2.4.2 Forhold til andre prosesser Forhold til endringsstyring Endringsstyring er en prosess for å administrere gjennomføringen av endringer i IKT- infrastruktur, inkludert maskinvare, programvare, tjenester og tilhørende dokumentasjon. Endringsstyring kan bidra til å holde konfigurasjonsstyringsdatabasen oppdatert, siden siste trinn i endringsforespørselssyklusen er å oppdatere konfigurasjonsstyringsdatabasen i henhold til endringen. Endringsstyring (ES) er en egen del av FITS. Forhold til hendelsesstyring Hendelsesstyring er en prosess for håndtering av alle brukerhendelser, inkludert utstyrsfeil og alle forespørsler, også de som omhandler nytt utstyr. Hendelsesstyring kan bidra til å holde konfigurasjonsstyringsdatabasen oppdatert, siden siste trinn i hendelses- /forespørselsprosessen er å oppdatere konfigurasjonsstyringsdatabasen i henhold til endringen. Hendelsesstyring (HS) er en egen del av FITS. Forhold til beholdningskontroll Enten endringsstyringsprosessen eller hendelsesstyringsprosessen bør fange opp det meste av data som skal inn i konfigurasjonsstyringsdatabasen. Eneste tilfelle hvor det kanskje ikke finnes en endringsforespørsel eller et hendelses- /forespørselsskjema kan være når innkjøp av varer ikke er initiert av en hendelse, forespørsel eller endring. Det er da viktig at innkjøpsprosessen sørger for å oppdatere konfigurasjonsstyringen umiddelbart når varene mottas, slik at nytt utstyr registreres og kan spores før det tilordnes en lokasjon eller bruker. Beholdningskontroll er nærmere omtalt i KONF 3 Implementeringsveiledning. KONF 2.5 Hva koster konfigurasjonsstyring? Kostnadene for konfigurasjonsstyring har tre aspekter: utgifter, personer og tid. Rent utgiftsmessig er kostnader hovedsakelig knyttet til kjøp av programvare for å opprette en konfigurasjonsstyringsdatabase. Mer avanserte og kostbare løsninger tilbyr dynamisk funksjonalitet som trengs for å vise sammenhenger mellom konfigurasjonsenhetene. Disse kan også inkludere ulike forhold ved servicesenteret, endringsstyring, hendelsesstyring, problemstyring og utgivelsesstyring. Det tar imidlertid litt tid å nå et nivå hvor så avanserte løsninger er nødvendige. Vi anbefaler derfor at du ikke kjøper programvare på dette stadiet, men at du benytter malene vi har laget og gjort tilgjengelige for nedlasting. Implementerings- og driftsveiledningene henviser til maler etter hvert som du trenger dem, og vi har også gruppert dem sammen i vedleggene. Når det gjelder personer krever konfigurasjonsstyring fulltidsansatte kun dersom det er et stort volum av kontinuerlige endringer, vanligvis bare i store organisasjoner. På en skole skal du kunne fordele nødvendige roller og ansvar til eksisterende stabsmedlemmer. Det henvises til roller og ansvar gjennom hele denne delen om konfigurasjonsstyring, men roller og ansvar er også gruppert sammen i KONF 5 Roller og ansvar. Det er vanskelig å bestemme hvor mye tid som vil gå med til en operativ konfigurasjonsstyringsprosess. Dette vil avhenge av volumet av endringer på din skole. Dersom du bruker tiden proaktivt ved å holde konfigurasjonsstyringsdatabasen oppdatert, kan du i neste omgang spare tid og krefter på å forsøke å spore opp utstyr eller prøve å forstå infrastrukturen. En proaktiv tilnærming er bedre enn en reaktiv tilnærming! Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 4

Husk også å sette av tid til implementering og det å integrere prosessen med de vanlige daglige aktiviteter. Vi har laget en aktivitetstabell som kan hjelpe deg i planleggingen av hvor mye tid som trengs. Aktivitet Eksempel Mer informasjon Forberede implementering Diskusjoner, planlegging KONF 3 Implementeringsveiledning Implementering Opplæring, pilot, faktisk gjennomføring KONF 3 Implementeringsveiledning Gjennomgang av implementering Problemer med prosesser eller roller KONF 3 Implementeringsveiledning Behandle endringer Håndtere endringsforespørsler og hendelses- /forespørselsskjema KONF 4 Driftsveiledning Oppdatere konfigurasjons- styringsdatabasen Legge til, flytte og slette konfigurasjonsenheter samt vedlikeholde attributtene KONF 4 Driftsveiledning Revisjon Gjennomføring av periodiske kontroller for å bekrefte nøyaktigheten i konfigurasjonsstyringsdatabasen KONF 4 Driftsveiledning Overvåking av prosessen Rapportering i forhold til prosessen og sørge for at den er effektiv KONF 4 Driftsveiledning KONF 3 Implementeringsveiledning KONF 3.1 Definer hva som må gjøres Som beskrevet i den generelle tilnærmingen til å implementere FITS så anbefaler vi en syklisk tilnærming til implementering av nye prosesser. Start i det små og bygg videre på solide fundamenter. FITS handler om å holde ting enkelt. FITS fremmer også en syklisk tilnærming til implementeringen: start i det små og gjør kontinuerlige forbedringer. Dette materialet introduserer prosessene, sammen med enkle instruksjoner og verktøy. Når du har implementert prosessene kan du bruke verktøyene for å samle informasjon for å gjøre forbedringer, og deretter starte neste runde i syklusen. En slik forbedringsprosess gjør det mulig å implementere beste praksis i små, håndterlige trinn. Du vil derfor se fordeler allerede på et tidlig tidspunkt, og unngå å bli overveldet av mye ekstraarbeid. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 5

FITS sin tilnærming til implementering av konfigurasjonsstyring er beregnet for folk med lite ledig tid til å implementere prosesser og prosedyrer, fordi de daglige aktivitetene er uforutsigbare og må prioriteres. Prosess Implementer konfigurasjonsstyrings- prosessen for å registrere og vedlikeholde konfigurasjonsenheter med et begrenset antall attributter: identifiser konfigurasjonsstyrings- enhetens nivå og attributter foreta en revisjon av alt utstyr registrer alt utstyr håndter alle endringer begrens antall prosessdeltakere til et nødvendig minimum. Verktøy Hold verktøyene enkle og slik at de kun trenger et minimum av innsats: bruk en Word- mal for endringsforespørsler bruk en Word- mal for hendelses- / forespørselsskjema bruk en Excel- mal for konfigurasjonsstyringsdatabasen. Informasjon Begynn å samle data umiddelbart for å synliggjøre nytteverdien, og lag regelmessige rapporter som inkluderer: antall konfigurasjonsenheter registrert i konfigurasjonsstyrings- databasen antall fysiske konfigurasjonsenheter antall feilregistreringer i konfigurasjonsstyringsdatabasen. Vårt mål er å hjelpe deg med å fjerne noe uforutsigbarhet, ved å innføre "beste praksis"- prosesser i små trinn, for så å se fordeler så raskt som mulig. Langtidsperspektivet På lang sikt bør konfigurasjonsstyring gi en detaljert og nøyaktig virtuell representasjon av tjenester, utstyr og tilhørende dokumentasjon i IKT- infrastrukturen. Representasjonen bør også illustrere forholdet mellom disse elementene. En slik modell av IKT- infrastrukturen kan dersom den holdes oppdatert være nyttig når beslutninger tas, planer utarbeides, problemer diagnostiseres og tiltak utføres. Uten at du der og da må sette i gang å utforske hva som er koblet til hva og så videre. Å få til dette fullt ut og effektivt er imidlertid komplisert og tidkrevende. Å være for ambisiøs i starten kan føre til at prosessen feiler, noe som bare gir bortkastet tid og innsats. Korttidsperspektivet På kort sikt anbefaler vi å starte i det små med det som synes overkommelig, og gradvis bygge videre på solide fundamenter. Vi anbefaler at du først etablerer vedlikeholdsprosessene (endringsstyring og hendelses- / forespørselsprosessen). For deretter å implementere en konfigurasjonsstyringsdatabase, ved hjelp av enkle Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 6

verktøy hvor du har nøye definerte konfigurasjonsenheter og minimalt med attributter. Dette vil sikre at databasen ikke inneholder så mye data at den blir umulig å vedlikeholde med ressursene du har tilgjengelig. Du skal altså først etablere et fundament av nyttig informasjon, som du så kan bygge videre på. Implementeringsveiledningen vil føre deg gjennom trinnene som kreves for å innføre konfigurasjonsstyring på skolen, inkludert anbefalte konfigurasjonsenheter og attributter som gjør det hele håndterlig. KONF 3.2 Forbered implementering Gode forberedelser kan gjøre forskjellen mellom en vellykket og en mislykket implementering av en prosess. Roller og ansvar Det første trinnet er å identifisere prosessens deltakere og å tildele roller og ansvar. Vi anbefaler at du involverer så få mennesker som mulig i den innledende implementeringen, slik at dere kan bli kjent med oppgavene med minimal innvirkning på den daglige arbeidsmengden på skolen. Hvilke personer du velger til å fylle rollene i konfigurasjonsstyringsprosessen vil avhenge av hvordan du gir teknisk støtte i dag og hvem som allerede er involvert i dette. KONF 3.2.1 Tildeling av roller og ansvar i konfigurasjonsstyring kommer med noen forslag og råd knyttet til dette. Ytterligere detaljer om roller og ansvar finner du i KONF 5 Roller og ansvar. Opplæring Startdato Kommunikasjon Når du har tildelt roller og ansvar er det viktig å sikre at de som deltar i implementeringen og driften av prosessen forstår hva som kreves av dem. Bruk dette dokumentet som opplæringsmateriale. Sett en startdato. En dato for driftssetting er viktig for enhver implementering. Sørg for at du setter av nok tid til å gjøre alle andre forberedende oppgaver før denne datoen. Implementeringsteamet må kommunisere godt, slik at dere kan enes om planer, fastsette datoer og så videre. Det er også viktig å kommunisere eksternt og å informere brukerne om den nye prosessen og om hvilke fordeler denne kan ha for dem. Implementeringen av en prosess kan ses på som en endring, i likhet med oppgradering av en server. Det må i forkant av endringen kommuniseres klart til brukerne hvordan de vil påvirkes av dette. Det vil være lettere å godta endringene dersom de ikke kommer som en overraskelse. Materiale Før du kan gå videre med implementeringen vil du trenge alt materiale som er nødvendig for prosessen. Kontroller at du har lastet ned malene du trenger og at alle involverte har tilgang til dem. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 7

Pilot Gjennomfør en pilotimplementering først, som en test. Opprett en kopi av konfigurasjonsstyringsdatabasen og registrer et par poster. Bruk hendelses- /forespørselsprosessen og prosessen for endringsstyring til å generere testoppdateringer til testdatabasen. Før du samler de første dataene og fyller den aktive databasen må du kontrollere at prosessene for hendelses- /forespørselsstyring og endringsstyring fungerer slik at de oppdaterer konfigurasjonsstyringsdatabasen. Mekanismene for å vedlikeholde konfigurasjonsstyringsdatabasen er avgjørende for dens verdi. Dersom oppdateringsprosessene ikke fungerer vil konfigurasjonsstyringsdatabasen snart være utdatert. Forutsetninger Implementeringsveiledningen har tette koblinger til driftsveiledningen ved at de operasjonelle prosessene som kreves for å vedlikeholde konfigurasjonsstyringsdatabasen må være på plass før databasen fylles. Dersom dette ikke gjøres vil databasen raskt bli unøyaktig. Eneste løsning dersom dette skjer er å gjøre en fullstendig revisjon av utstyret og å gjenskape hele konfigurasjonsstyringsdatabasen. For mer informasjon om forholdet mellom prosesser og for anbefalt implementeringsrekkefølge, se FITS 5.1.1.1 Anbefalt vei for etablert teknisk støtte og/eller IKT- funksjoner og FITS 5.1.1.2 Anbefalt vei for ny IKT og tekniske støttefunksjoner. KONF 3.2.1 Tildeling av roller og ansvar i konfigurasjonsstyring Rolle Foreslåtte representanter(er) Kommentar Administrator for konfigurasjons- styringsdatabasen Ansvarlig for konfigurasjonsstyring En administrativ eller teknisk person med tilgang til konfigurasjons- styringsdatabasen, for eksempel: tekniker IKT- koordinator sekretær eller administrator. Person med overordnet ansvar for konfigurasjonsstyring eller IKT generelt, for eksempel: IKT- leder IKT- koordinator nettverksansvarlig tekniker. Du kan ha en eller flere administratorer. Du ønsker kanskje å sentralisere rollen, eller å kreve at alle som er involvert i å flytte eller endre på konfigurasjonsenheter er ansvarlig for å administrere konfigurasjonsstyringsdatabasen tilsvarende. Det er viktig at ansvaret for å oppdatere databasen er klart definert for å sikre at den holdes oppdatert. Dette kan delegeres til noen i IKT- personalet, men med tanke på plassering av ansvar bør det bare være én konfigurasjons- styringsansvarlig. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 8

Implementør Person som er ansvarlig for å utføre tekniske endringer, for eksempel: tekniker IKT- koordinator nettverksansvarlig leverandør lærer. Alle som er autorisert til å gjennomføre endringer i konfigurasjonen er i utgangspunktet implementører. KONF 3.3 Implementering Denne delen beskriver hvordan du definerer og oppretter en konfigurasjonsstyringsdatabase og hvordan du fyller den med konfigurasjonsenheter. Den beskriver også ulike metoder for å holde konfigurasjonsstyringsdatabasen oppdatert, noe som er avgjørende i konfigurasjonsstyring. Noen av disse metodene tilhører andre FITS- prosesser, og vi vil referere til disse etter hvert som vi omtaler metodene. Trinn 1: Definere nivå for konfigurasjonsenhetene Trinn 2: Definere attributtene Trinn 3: Opprette konfigurasjonsstyringsdatabasen Trinn 4: Metoder for oppdatering av konfigurasjonsstyringsdatabasen Trinn 5: Samle informasjon om konfigurasjonsenhetene Trinn 6: Fylle konfigurasjonsstyringsdatabasen Trinn 7: Vedlikeholde konfigurasjonsstyringsdatabasen Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 9

Trinn 1 Definere nivå for konfigurasjonsenhetene Definer først på hvilket nivå du skal registrere informasjon om konfigurasjonsenhetene. Jo mer detaljert konfigurasjonsenhetsnivået er, desto mer arbeid må du forvente for å vedlikeholde dataene. Når du starter med å implementere konfigurasjonsstyring vil vi anbefale å holde konfigurasjonsenhetsnivået høyt og enkelt. Vi har utarbeidet en tabell med forslag til konfigurasjonsenheter for å hjelpe deg med dette. Husk å balansere nytteverdien av dataene med den innsatsen som kreves for å samle dem inn og vedlikeholde dem. Det kan være interessant og nyttig å vite nøyaktig hvor mange PC- mus som finnes på skolen, og å kunne spore opp hvor de forsvinner fra. Men dette kan også vise seg å koste mer i form av tid og krefter enn hva det ville koste å kjøpe inn et lager av nye PC- mus hvert semester. Velg ut konfigurasjonsenheter med høy verdi som du fokuserer på først. Mer informasjon om konfigurasjonsenheter finner du i KONF 2.4.1 Konfigurasjonsstyringsdatabasen. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 10

Forslag til konfigurasjonsenheter Vi anbefaler at du i første omgang begrenser konfigurasjonsenhetene på følgende måte: Konfigurasjonsenhet Arbeidsstasjon (PC) Komponenter tilhørende konfigurasjonsenheten Tilbehør som mus, tastatur og skjerm blir automatisk gruppert sammen med grunnenheten og detaljer om disse periferienhetene vil ikke registreres eksplisitt. Medfølgende programvare og lisenser for eksempel for Microsoft Windows og Microsoft Office blir heller ikke registrert separat. Bærbar datamaskin Filserver Inkludert periferienheter, installert programvare og lisenser. Inkludert periferienheter, installert programvare og lisenser. Skriver Ruter Hub/svitsj Kommunikasjonskanal For eksempel ISDN, ADSL og bredbånd. Programvarelisens Manual Tilhørende kommersielle produkter eller egenproduserte produkter. Prosedyre Hvis du har andre enheter med høy verdi på tilsvarende nivå kan du også legge til disse. Det kan for eksempel dreie seg om en videokonferansepakke eller en interaktiv tavle. Trinn 2 Definere attributtene Attributtene inneholder opplysninger som registreres for konfigurasjonsenhetene. Jo flere attributter du har, desto mer arbeid må du forvente for å holde dem oppdatert. Når du starter med å implementere konfigurasjonsstyring vil vi anbefale å kun ta med nødvendige attributter slik at du kun lagrer et nødvendig minimum av informasjon om hver enkelt konfigurasjonsenhet. Vi har utarbeidet en tabell med forslag til attributter for å hjelpe deg med dette. Husk å balansere vedlikehold med behov. Det kan være nyttig å vite navnet på leverandørene og deres kontaktinformasjon og å kjenne til utløpsdatoer for garantier. Men det vil være mindre tungvint å registrere kontaktinformasjonen bare en gang, og sannsynligvis kan leverandøren fortelle deg når en garanti utløper. Å eksplisitt registrere denne informasjonen for hver konfigurasjonsenhet kan være tungvint hvis du bare har to leverandører, og navn og nummer til disse uansett finnes i telefonlisten din. Velg den nyttigste informasjonen først; informasjon som sier hva enheten er og hvor den befinner seg. Mer informasjon om attributter finner du i KONF 2.4.1 Konfigurasjonsstyringsdatabasen. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 11

Forslag til attributter Vi anbefaler at du i første omgang begrenser attributtene på følgende måte: Unik identifikator Et tildelt nummer heller enn et serienummer. For eksempel en ressurskode, en strekkode, et unikt nummer eller en referanse merket som uutslettelig. Produsent Beskrivelse Tilordnet til (enhet) For eksempel: Hewlett Packard For eksempel: Laserskriver Brukes når du tilordner en enhet til en annen. For eksempel en programvarelisens til en datamaskin. Tilordnet til (person) Brukes når du tilordner en enhet til en enkeltperson eller en avdeling, i motsetning til en fast plassering. For eksempel en bærbar datamaskin til en lærer eller en elev. Sted Dette kan være ett eller flere felter. For eksempel rom og bygg dersom skolen består av flere bygg, eller bare rom dersom skolen består av én bygning. Registreringsdato Siste oppdateringsdato Dato for når enheten første gang ble registrert i konfigurasjonsstyringsdatabasen. Dato for når registreringen sist ble endret i konfigurasjonsstyringsdatabasen. Trinn 3 Opprette konfigurasjonsstyringsdatabasen Vi har laget en mal for en grunnleggende konfigurasjonsstyringsdatabase som du kan laste ned og fylle ut (se vedlegg C). Malen er basert på våre foreslåtte konfigurasjonsenheter og attributter, men du kan legge til det du selv ønsker. Vi har også laget et eksempel på en konfigurasjonsstyringsdatabase for å hjelpe deg med å forstå innholdet som er nødvendig (også i vedlegg C). Trinn 4 Metoder for oppdatering av konfigurasjonsstyringsdatabasen Metodene for å oppdatere konfigurasjonsstyringsdatabasen må være på plass før du begynner å samle inn data og å fylle opp databasen. Dette for å sikre at mekanismene er på plass og fungerer slik at du kan foreta oppdateringer så snart databasen er i produksjon. Hvis du starter med å foreta en utstyrsrevisjon og å fylle databasen vil det oppstå en forsinkelse mens du implementerer oppdateringsprosessen. I løpet av denne tiden vil databasen kunne bli utdatert, og du blir nødt til å foreta en ny utstyrsrevisjon før du kan fortsette. Det er tre kanaler for oppdatering av konfigurasjonsstyringsdatabasen: endringsforespørselsprosessen (ES 3 Implementeringsveiledning) servicesenterets veiledning for utfylling av hendelses- /forespørselsskjema (SS vedlegg C) beholdningskontroll (se under). Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 12

Beholdningskontroll Beholdningskontroll er nødvendig når konfigurasjonsenheter blir kjøpt og holdt på lager før de utstedes for bruk. Det er viktig både for ressursforvaltningen og av sikkerhetsmessige årsaker å fange opp og å registrere opplysningene så snart varene er levert. En enkel beholdningskontroll i innkjøpsprosessen kan være å benytte leveringsblanketten som medfølger utstyrsleveransen til å opprette nye poster i konfigurasjonsstyringsdatabasen så snart som mulig etter levering. For å gjøre dette må du påse at leveringsblanketten umiddelbart sendes til administrator for konfigurasjonsstyringsdatabasen med all attributtinformasjon som ble registrert ved varemottak, for eksempel hvilken plassering utstyret skal ha etter levering. Utfasing av utstyr bør administreres via endringsforespørselsprosessen eller hendelses- /forespørselsprosessen. Vi har opprettet en mal for varemottak (vedlegg E) hvor du kan registrere konfigurasjonsenheter og attributtinformasjon for varer som mottas. Denne kan du bruke direkte eller du kan tilpasse den til dine omgivelser. Trinn 5 Samle informasjon om konfigurasjonsenhetene Før du samler informasjon om konfigurasjonsenhetene må du definere nivået for konfigurasjonsenhetene (trinn 1), definere attributter (trinn 2) og opprette konfigurasjonsstyringsdatabasen (trinn 3). Når dette er definert og på plass kan du samle informasjon om konfigurasjonsenhetene for videre behandling. Den beste måten å gjøre dette på er å gjennomføre en full revisjon. Husk følgende punkter når du gjennomfører en utstyrsrevisjon: Lag en plan og en tidsramme for revisjonen. Stopp all flytting av konfigurasjonsenheter som skal revideres så lenge revisjonen varer. Gjennomfør revisjonen raskt og med så lite avbrudd som mulig. Skriv ut en papirkopi av feltene i databasen og registrer data manuelt i første omgang. Bruk eventuelt en bærbar datamaskin for å skrive data direkte inn i databasen. Trinn 6 Fylle konfigurasjonsstyringsdatabasen Når data om konfigurasjonsenhetene er samlet inn kan disse registreres i databasen. Ikke alle attributter vil være aktuelle for alle konfigurasjonsenheter. Der dette er tilfelle kan du skrive "ikke aktuelt", for å vise at du ikke har utelatt eller glemt posten. Vårt eksempel på attributter (vedlegg B) gir en forklaring på hvert attributt, og vårt eksempel på en konfigurasjonsstyringsdatabase (vedlegg C) viser deg hvordan du kan bruke dem. Trinn 7 Vedlikeholde konfigurasjonsstyringsdatabasen Detaljer om hvordan du vedlikeholder konfigurasjonsstyringsdatabasen er beskrevet i KONF 4 Driftsveiledning. KONF 3.4 Gjennomgang av implementeringen Når du har opprettet og fylt ut din konfigurasjonsstyringsdatabase og behandlet noen få endringer, bør du før du fortsetter å bruke prosessen stille noen viktige spørsmål og vurdere svarene du får: Har alle forstått hva som kreves av dem? Var hvert attributt utfylt for hver konfigurasjonsenhet? Må behov for opplæring vurderes på nytt før dere fortsetter? Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 13

Flyter endringsforespørslene, hendelses- /forespørselsskjemaene og beholdningskontrollformularene fritt til den som administrerer konfigurasjonsstyringsdatabasen? Var alle informert om den nye prosessen? KONF 3.5 Implementeringsressurser Når du skal opprette en konfigurasjonsstyringsdatabase kan du bruke vår mal for konfigurasjonsstyringsdatabaser (vedlegg C). For å opprette endringsforespørsler kan du bruke vår mal for endringsforespørsler (vedlegg F). For å opprette hendelses- /forespørselsskjema kan du bruke vår mal for hendelses- /forespørselsskjema (vedlegg G). KONF 4 Driftsveiledning KONF 4.1 Hva må gjøres? Løpende driftsoppgaver for konfigurasjonsstyring er: oppdatere konfigurasjonsstyringsdatabasen revidere og verifisere konfigurasjonsenheter overvåke konfigurasjonsstyringsprosessen ta beslutninger. KONF 4.1.1 Oppdatere konfigurasjonsstyringsdatabasen Konfigurasjonsstyringsdatabasen må kontinuerlig oppdateres som et resultat av tillegg, flytting, fjerning og endringer på konfigurasjonsenhetene. Å la være å gjøre dette vil resultere i meningsløs informasjon. Følg oppdateringsprosessen for å vedlikeholde databasen: Endringsforespørselsprosessen (se ES 3.3 i endringsstyringsprosessen) Servicesenterets veiledning for utfylling av hendelses- /forespørselsskjema (SS vedlegg C) Beholdningskontroll (se KONF 3.3 Trinn 4) KONF 4.1.2 Revidere og verifisere konfigurasjonsenheter Periodiske kontroller må utføres for å sikre at innholdet i konfigurasjonsstyringsdatabasen gjenspeiler infrastrukturens virkelighet. Dette gjøres ved hjelp av en utstyrsrevisjon mot alle registrerte poster. Alle avvik må registreres slik at konfigurasjonsstyringsdatabasen kan bringes i balanse. Husk følgende punkter når du gjennomfører en utstyrsrevisjon: Lag en plan og en tidsramme for revisjonen. Stopp all flytting av konfigurasjonsenheter som skal revideres så lenge revisjonen varer. Gjennomfør revisjonen raskt og med så lite avbrudd som mulig. Skriv ut en papirkopi av feltene i databasen og registrer data manuelt i første omgang. Bruk eventuelt en bærbar datamaskin for å skrive data direkte inn i databasen. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 14

KONF 4.1.3 Overvåke konfigurasjonsstyringsprosessen Det er viktig å overvåke konfigurasjonsstyringsprosessen for å sikre at den fungerer. Bevis på om den fungerer vil du finne gjennom den periodiske revisjons- og verifikasjonsøvelsen. Resultatene fra denne øvelsen bør publiseres i form av en rapport. Følgende målinger bør være enkle å samle inn og rapportere på: antall konfigurasjonsenheter i konfigurasjonsstyringsdatabasen når revisjonen utføres antall fysiske konfigurasjonsenheter etter revisjonen antall feilregistrerte poster i konfigurasjonsstyringsdatabasen når revisjonen utføres. For å komme i gang med noen enkle målinger og rapporteringer kan du laste ned vår regnearkmal for en revisjonsrapport (se vedlegg D). Følg instruksjonene når du fyller inn dine tall for antall konfigurasjonsenhetsposter, fysiske enheter og antall feilregistrerte poster. I vårt eksempel på en revisjonsrapport for konfigurasjonsstyring (vedlegg D) har vi fylt inn eksempelverdier. KONF 4.1.4 Ta beslutninger Revisjonsrapporten skal gi en del grunnleggende informasjon for å vurdere effektiviteten av prosessen. Rapporten vil ikke i seg selv gi deg svarene, men den vil gi et utgangspunkt for granskningen. Husk at det kan være mange mulige årsaker til avvik, for eksempel: flere poster med konfigurasjonsenheter enn fysiske enheter kan bety at utstyret har blitt fjernet uten autorisasjon. Det kan også bety at utstyret har blitt avhendet med rette, men at postene ikke har blitt oppdatert flere fysiske enheter enn poster kan bety at nytt utstyr har blitt implementert, men at postene ikke er oppdatert. Det kan også bety at uautorisert utstyr har blitt installert uten at de som er ansvarlig for teknisk støtte kjenner til det en økning i antall feilregistreringer kan indikere at prosessen ikke fungerer, men dette kan også stå i forhold til et økende antall endringsforespørsler eller hendelses- /forespørselsskjema i den aktuelle perioden. Ikke se på tallene isolert sett, men vurder dem i en større sammenheng. Se også på rapporter fra andre prosesser, slik som endringsstyring, hendelsesstyring, problemstyring og utgivelsesstyring. KONF 4.2 Når må det gjøres? Oppdatere konfigurasjonsstyrings- databasen Frekvensen på å oppdatere konfigurasjonsstyringsdatabasen vil avhenge av volumet av konfigurasjonsendringer som utføres på din skole. Det er viktig å huske på å oppdatere databasen så snart som mulig etter en endring for å sikre at databasen til enhver tid er så oppdatert som mulig. Det kan være mer praktisk å samle endringsforespørsler eller hendelses- / forespørselsskjema i grupper for behandling. Dette vil imidlertid forringe verdien til dataene siden de da ofte vil være utdaterte. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 15

Revidere og verifisere konfigurasjonsenheter Revisjons- og verifikasjonsarbeid kan være tidkrevende, og kan derfor være vanskelig å planlegge i et travelt miljø. Det er imidlertid en viktig del av prosessen, så sett av tid til dette. I den tidlige implementeringsfasen må revisjonene være hyppigere slik at prosessdeltakerne blir kjent med dette og at oppgavene etter hvert blir automatisert. Vi anbefaler at du gjennomfører en revisjon ved utgangen av de første par månedene etter implementeringen, for å sikre at det ikke er noen problemer med prosessen. Når prosessen er automatisert kan revisjonene være mindre hyppige. Dette vil imidlertid avhenge av individuelle forhold på skolen samt hvilke andre faktorer du må ta hensyn til. Det kan for eksempel være slik at nyansatte har blitt opplært i prosessen nylig eller at en ny leverandør skal involveres. Overvåke konfigurasjons- styringsprosessen Ta beslutninger En revisjonsrapport for konfigurasjonsstyring skal produseres etter hver revisjon. Regelmessighet er mindre viktig enn evne til å overvåke fremgang siden forrige revisjon. Rapportene bør gjennomgås like ofte som de produseres, slik at trendene identifiseres etter hvert som de dukker opp. Faktiske årsaker til forskjellige trender vil være lettere å identifisere dersom dataene er ferske. KONF 4.3 Hvem gjør det? Oppdatere konfigurasjonsstyrings- databasen Revidere og verifisere konfigurasjonsenheter Overvåke konfigurasjons- styringsprosessen Ta beslutninger Administrator for konfigurasjonsstyringsdatabasen utfører oppdateringer i konfigurasjonsstyringsdatabasen. Denne rollen kan være fordelt på en eller flere personer som mottar utfylte endringsforespørsler eller hendelses- /forespørselsskjema mot slutten av livssyklusen. Alternativt kan administrasjonsansvaret for konfigurasjonsstyringsdatabasen tilordnes de viktigste deltakerne i prosessen for endringsforespørsler og/eller prosessen for hendelser og forespørsler. Valget er ditt, og vil avhenge av dine ressurser. Den som er ansvarlig for IKT eller teknisk støtte skal ha rollen som konfigurasjonsstyringsansvarlig, og er ansvarlig for revisjon av konfigurasjonsenhetene og verifisering mot postene i konfigurasjonsstyringsdatabasen. Denne oppgaven kan også delegeres dersom det er hensiktsmessig. Rapportering er et av ansvarsområdene til den som er konfigurasjonsstyringsansvarlig (ansvarlig for IKT eller teknisk støtte). Men konfigurasjonsstyringsansvarlig kan også delegere dette til noen som er egnet og som har tilgang på revisjonsdataene. Beslutninger knyttet til konfigurasjonsstyring skal tas av den personen som er ansvarlig for IKT og/eller teknisk støtte. Beslutningene skal være basert på en kombinasjon av egen tolkning av rapporterte data, og svar på spørsmål som oppstår med utgangspunkt i dataene. Det kan imidlertid være behov for å inkludere de som er involvert i å levere IKT og teknisk støtte i beslutningsprosessen. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 16

For ytterligere veiledning se KONF 3.2.1 Tildeling av roller og ansvar i konfigurasjonsstyring. KONF 4.4 Driftsressurser Mal for endringsforespørsel (se vedlegg F) Hendelses- /forespørselsskjema (se vedlegg G) Mal for revisjonsrapport for konfigurasjonsstyring (se vedlegg D) Mal for varemottak (se vedlegg E) KONF 5 Roller og ansvar KONF 5.1 Administrator for konfigurasjonsstyringsdatabasen Har full tilgang til konfigurasjonsstyringsdatabasen Vedlikeholder konfigurasjonsstyringsdatabasen Behandler siste del av forespørsler om endringer og hendelser Har administrative ferdigheter Kan være en administrator eller tekniker KONF 5.2 Ansvarlig for konfigurasjonsstyring Er ansvarlig for konfigurasjonsstyring Er prosesseier Bør ha en viss forståelse av infrastrukturen Trenger ikke å være veldig teknisk Kan være den som er ansvarlig for IKT og/eller teknisk støtte Kan være delegert til en tekniker KONF 5.3 Implementør Implementerer endringer i konfigurasjonen Håndterer hendelser og forespørsler Kan også være administrator for konfigurasjonsstyringsdatabasen Er ansvarlig for å følge endringsforespørselsprosessen og hendelses- /forespørselsprosessen Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 17

KONF 6 Gjennomgang av prosessen Formålet med denne delen er å hjelpe deg å vurdere implementeringen og den løpende driften av din konfigurasjonsstyring. Videre skal du kunne sjekke din forståelse av prosessen, undersøke hvordan en vellykket implementering bør utføres og vurdere hva du har oppnådd ved å innføre konfigurasjonsstyring på din skole. Dette vil hjelpe deg i forhold til å vurdere hvor vellykket innføringen har vært og samtidig peke tilbake på aktuelle deler i konfigurasjonsstyringsprosessen som du bør gjennomgå på nytt for å gjøre forbedringer, dersom dette er nødvendig. Begynn med å lese oppsummeringen av prosessen for konfigurasjonsstyring. Når du har frisket opp hukommelsen og betraktet din egen implementering i forhold til disse beskrivelsene bør du arbeide deg gjennom sjekklisten, for å identifisere eventuelle områder som du bør se på en gang til og muligens implementere på nytt eller forsterke. KONF 6.1 Oppsummering av konfigurasjonsstyring I beskrivelsen av konfigurasjonsstyring har vi introdusert en metode for å opprette og vedlikeholde en database med registreringer av IKT- utstyr. Vi har gitt deg en oversikt over hele konfigurasjonsstyringsprosessen og en implementeringsveiledning med trinnvise instruksjoner for å hjelpe deg med å implementere en konfigurasjonsstyringsprosess som vi mener dekker skolenes behov. Videre ga vi deg en driftsveiledning med en liste over vedvarende aktiviteter som kreves av prosessen for at du skal holde den gående og høste gevinster. Vi beskrev roller og ansvar, og tilbød veiledning i tildeling av roller. Uvesentlig materiale er fjernet for å gi deg en prosess som krever et minimum av innsats og ressurser. Sjekk din forståelse av prosessen ved å gå gjennom KONF 6.1.1 til KONF 6.1.4. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 18

KONF 6.1.1 Sammendrag av konfigurasjonsstyring Trinn Opprett en konfigurasjonsstyringsdatabase Implementer metoder for å holde konfigurasjonsstyringsdatabasen oppdatert Oppgaver Etabler en grunnlinje for konfigurasjonsstyringsdatabasen ved å: definere nivå for konfigurasjonsenhetene samt hvilke attributter du trenger opprette en database med alle nødvendige felter samle alle konfigurasjonsenheter og attributtdata fylle databasen med innsamlete data. Sikre at prosessene som benyttes for å vedlikeholde konfigurasjonsstyringsdatabasen er på plass før du oppretter grunnlinjen for konfigurasjonsstyringsdatabasen. På denne måten kan du holde den oppdatert fra begynnelsen. Hold konfigurasjonsstyringsdatabasen oppdatert ved hjelp av informasjon som samles fra: endringsstyring hendelsesstyring konfigurasjonsstyring beholdningskontroll. Husk at disse prosessene må være implementert og fungere på riktig måte før du oppretter konfigurasjonsstyringsdatabasen. Dersom dette ikke er tilfelle er det en risiko for at konfigurasjonsstyringsdatabasen blir unøyaktig siden forflytninger og endringer ikke er kontrollert. Vedlikehold konfigurasjonsstyringsdatabasen Bruk opplysningene registrert i skjemaer tilhørende ovennevnte oppdateringsprosesser til å oppdatere konfigurasjonsstyringsdatabasen med detaljer om: Endringer og flytting av fellesutstyr i IKT- infrastrukturen. Bruk informasjon fra endringsforespørselsskjemaene. Endringer og flytting av IKT- basert sluttbrukerutstyr. Bruk informasjon fra hendelses- /forespørselsskjemaene. Utvidelser i infrastrukturen eller nytt IKT- basert sluttbrukerutstyr. Bruk tilgjengelig informasjon om nytt utstyr fra varemottaksregistreringene. Kontroller at konfigurasjonsstyringsdatabasen er i overensstemmelse med virkeligheten Gjennomfør periodiske revisjoner av maskinvare og programvare og sjekk resultatene mot innholdet i konfigurasjonsstyringsdatabasen for å kontrollere at alle følger oppdateringsprosessen. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 19

KONF 6.1.2 Hva du kan forvente etter å ha implementert konfigurasjonsstyring Teknisk personale vil ikke flytte utstyr uten at de følger de aktuelle prosessene for å sikre at dette spores. Sluttbrukerne vil ikke flytte utstyr på egen hånd. Konfigurasjonsstyringsdatabasen oppdateres umiddelbart av de som er ansvarlige for det. Tilgangen til konfigurasjonsstyringsdatabasen er kontrollert. Teknisk støttepersonale gjennomfører regelmessig tilsyn og revisjon av IKT- utstyret. Alt IKT- utstyr har en egen ressurskode. Nytt utstyr blir registrert og sporet så snart det er levert. KONF 6.1.3 Hva du bør ha oppnådd gjennom konfigurasjonsstyring Det finnes en måte å holde oversikt over alle IKT- ressurser på. Prosessene for å holde disse postene oppdatert er implementert (endringsforespørsler, hendelser/forespørsler, beholdningskontroll). All flytting og endring av maskinvare og programvare spores gjennom oppdateringsprosessen. Teknisk støtte har til enhver tid tilgang til korrekte registreringer av ressursene. Teknisk støtte har tilgang til oppdatert informasjon om IKT- utstyret. Det finnes en måte å identifisere utstyrets alder på slik at du kan planlegge for utskifting. Det er mulig å gjøre rede for utstyr som er tildelt avdelinger eller enkeltpersoner. Det er lagt et grunnlag for at teknisk støtte kan forstå sammenhenger mellom IKT- komponentene. En effektiv oppdateringsprosess for konfigurasjonsstyringsdatabasen innebærer at få korrigeringer må utføres etter en IKT- revisjon. KONF 6.1.4 Fordeler med å ha implementert konfigurasjonsstyring Plasseringen av IKT- ressurser spores, og reduserer sannsynligheten for at IKT- utstyr går tapt. Det at du har et klart bilde av hvilket IKT- utstyr som finnes på skolen kan hindre unødvendige utgifter. Du vil kunne fastslå verdien av IKT- ressursene med tanke på forsikringer eller avskrivningsberegninger. Du vil ha nøyaktig informasjon om maskinvaren, denne kan benyttes ved forhandlinger om priser for vedlikeholdskontrakter. Å ikke vite hva slags støtte du trenger kan medføre overestimering eller manglende kontroll på kostnadene. Nøyaktig informasjon om utstyret er et viktig bidrag til planlegging av endringer og oppgraderinger. Nøyaktig informasjon om utstyret er et hjelpemiddel når du skal foreta diagnostisering av hendelser og problemer. All utstyrsinformasjon finnes på ett sted. Dette gjør informasjonen lettere å vedlikeholde samtidig som det bidrar til at du får en pålitelig informasjonskilde. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 20

KONF 6.2 Sjekkliste Bruk denne sjekklisten til å identifisere områder ved konfigurasjonsstyring som ikke har vært vellykket. Forbedre deretter disse områdene, ved å gjennomgå og implementere relevante deler av FITS- prosessen på nytt. Kjennetegn for en vellykket implementering Deler av FITS du kan gjennomgå på nytt dersom implementeringen ikke har vært vellykket frem til nå Du har tildelt roller og ansvar. KONF 3.2.1 Tildeling av roller og ansvar i konfigurasjonsstyring Deltakerne i konfigurasjonsstyringsprosessen forstår den. Du har opprettet en konfigurasjonsstyringsdatabase. Metodene for å oppdatere konfigurasjonsstyringsdatabasen er implementert. Konfigurasjonsstyringsdatabasen er oppdatert med alle flyttinger og endringer i maskinvare og programvare. Utstyrsrevisjoner og revisjon av konfigurasjonsstyringsdatabasen gjennomføres regelmessig. Du produserer konfigurasjonsstyringsrapporter regelmessig. Du bruker konfigurasjonsstyringsrapportene til å forstå bruken av prosessen, identifisere problemer og ta avgjørelser. KONF 2 KONF 3 KONF 3.3 KONF 4.1.1 KONF 4.2 KONF 4.3 KONF 4.1.2 KONF 4.2 KONF 4.3 KONF 4.1.3 KONF 4.2 KONF 4.3 KONF 4.1.4 KONF 4.2 KONF 4.3 Oversikt Implementeringsveiledning Trinn 4 Metoder for oppdatering av konfigurasjonsstyringsdatabasen Oppdatere konfigurasjonsstyringsdatabasen Når må det gjøres? Hvem gjør det? Revidere og verifisere konfigurasjonsenheter Når må det gjøres? Hvem gjør det? Overvåke konfigurasjonsstyringsprosessen Når må det gjøres? Hvem gjør det? Ta beslutninger Når må det gjøres? Hvem gjør det? Hvis alle de ovennevnte kjennetegn er tilstede på din skole så vil vi gratulere deg med å ha implementert en vellykket konfigurasjonsstyringsprosess! De neste trinnene er å fortsette å drive prosessen slik den er beskrevet i driftsveiledningen for konfigurasjonsstyring (KONF 4), og å etablere prosessen skikkelig. Gjennomgå denne sjekklisten med jevne mellomrom, som en hjelp til å kontrollere at alle ansvarlige fortsetter med å utføre alle aspekter ved prosessen. Ved hjelp av referansene ovenfor kan du adressere eventuelle mangler etter hvert som de inntreffer. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 21

Vedlegg Vedlegg A Eksempel på konfigurasjonsenheter Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 22

Vedlegg B Eksempel på attributter Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 23

Vedlegg C Konfigurasjonsstyringsdatabase eksempel og mal Denne malen kan du laste ned fra fits.iktsenteret.no. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 24

Vedlegg D Revisjonsrapport for konfigurasjonsstyring eksempel og mal Malen brukt i dette eksemplet kan du laste ned fra fits.iktsenteret.no. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 25

Vedlegg E Skjema for registrering av varemottak mal Denne malen kan du laste ned fra fits.iktsenteret.no. Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 26

Vedlegg F Endringsforespørsel eksempel og mal Eksempel på endringsforespørselsskjema oppgave fullført av Unik identifikator Ressurskode 21383 opphavsperson Navn på enhet Compaq filserver [servernavn], blokk B, datarommet opphavsperson Kort beskrivelse av endringen Årsak til endringen Alle detaljer om endringen Påvirkning på tjenester og brukere Påvirkning og risiko for endringer som mislykkes Installasjon av operativsystemspesifikk oppdateringspakke på server En operativsystemoppdatering er tilgjengelig for å rette opp feil Kontroller at sikkerhetskopiene er vellykkete Slå av serveren Start serveren på nytt Logg på som administratorbruker Bruk oppdateringspakke fra leverandør Utfør oppgradering Slå av serveren Start serveren på nytt Logg på serveren (test funksjonalitet og gå gjennom feillogger) Serveren blir utilgjengelig i en time Brukerne kan ikke logge på datamaskiner i denne perioden IKT- tjenester blir utilgjengelige i denne perioden Dette påvirker alle brukere og alle tjenester En feilsituasjon vil kreve gjenoppbygging av serveren og gjenoppretting av data Beregnet tid til gjenoppbygging, gjenoppretting og å komme i normal drift: 6 timer Dette påvirker tjenester og brukere som beskrevet ovenfor Risikoen er lav oppdateringspakken ble utgitt for to måneder siden, og så langt er ingen problemer rapportert på leverandørens nettsted opphavsperson opphavsperson opphavsperson opphavsperson opphavsperson Reserveplan Gjenopprett operativsystem og data fra tape opphavsperson Start serveren på nytt Test serveren og dataene NB. Tapene må være tilgjengelige i forkant av endringen Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS konfigurasjonsstyring 27