Oslo, 15. August 2012 Innspill til ny handlingsplan for kultur og næring. Fra : Danse-og teatersentrum, att daglig leder Tove Bratten Danse- og teatersentrum ble etablert som interesseorganisasjon i 1977, på initiativ fra både danse og teatergrupper i det frie scenekunstfeltet. Hovedmålet var å få etablert en støtteordning for scenekunstgrupper som arbeidet utenfor institusjonene. I tillegg skulle DTS arbeide for å synliggjøre fri scenekunst og skape gode visningsvilkår. Organisasjonen i dag Stiftelsen Danse- og teatersentrum (DTS) er i dag et nasjonalt kompetansesenter organisert som en nettverksorganisasjon. DTS har i dag 92 medlemsgrupper i nettverket. Disse kommer fra hele landet og representerer et mangfold av uttrykksformer; dans, performance, moderne opera, figurteater, tekstteater, musikkteater, fysisk teater, cross overs m.m. Aktivitetsradiusen i feltet er stor såvel internasjonalt som nasjonalt. De fleste av dem mottar midler over støtteordningene i Norsk kulturråd, og /eller fra andre offentlige såvel som private fonds. DTS er en organisasjon med 3 årsverk. DTS får driftsmidler over Kap 324, post 78, Kulturdepartementet. Stiftelsens hovedformål: Danse- og teatersentrum skal være det nasjonale kompetansesenteret som fremmer profesjonell scenekunst nasjonalt og internasjonalt, med vekt på fri scenekunst. Statens målsettinger for stiftelsen: Målsettingen for virksomheten i Danse- og teatersentrum er å fremme teater og dans som kunstnerisk uttrykksmiddel og å stimulere til økt interesse for dans og teater hos alle målgrupper. Eierskap og formidling: Formidling står sentralt for DTS. Stiftelsen eier i dag to aksjeselskap som formidler fri scenekunst: Black Box Teater som er en programmerende scene i Oslo, og Norsk Scenekunstbruk som er den nasjonale formidlingsaktøren for scenekunst i Den kulturelle skolesekken. Stiftelsen publiserer også nyhets- og informasjonssiden Scenekunst.no sammen med Norsk teater- og orkesterforening. I 2008 startet stiftelsen opp et stort informasjons- og adr: Storgt. 10b, 0155 Oslo tlf: 23 10 09 80 url: www.danseogteatersentrum.no fax: 23 10 09 91 e: dts@scenekunst.no org: 993 406 392
dokumentasjonsprosjekt om den frie scenekunsten i Norge, Sceneweb. Om innspillet : Grunnlaget for vårt innspill til den nye handlingsplanen har vi hentet fra en nettverksundersøkelse som ble foretatt i løpet av sommeren. Vårt utgangspunkt er at kultur er næring. Våre medlemmer har alle et registrert organisasjonsnummer i Brønnøysund, og driver sine virksomheter ut fra næringsmessige forutsetninger, slik de ulike selskapsformene er regulert ved forskrifter og lov. Men i tillegg til normale forskrifter og lover, kommer krav tilknyttet støtte som gis på kunstnerisk grunnlag via offentlige fonds. Dette skaper et spesielt krevende rapporteringsssytem som det er grunnlag for å forbedre. I likhet med annen næring er scenekunstproduksjoner produkter som er avhengig av etterspørsel fra et interessert marked. Dette markedet er et sammensatt og estetisk betinget marked, enten vi snakker om det nasjonale eller det internasjonale markedet. Dette markedet har også sin egen økonomi, sine egne innganger, via åpne eller mer eller mindre lukkede nettverk, idet det ligger innenfor kultursfæren og reguleres av andre ting enn kun etterspørsel. Kulturfeltet er et offentlig regulert felt, men som virksomheter har kulturnæringene det ved seg at de hele tiden overskrider og kommer innpå andre områder enn sitt eget, i dette tilfellet scenekunstområdet. Eksempel på det er at et scenekunstkompani både produserer arbeidsplasser, organiserer seg i forhold til nasjonale og internasjonale nettverk, bidrar til at andre formål kan nå sine mål; eks Den kulturelle skolesekken, øke eksport av norsk scenekunst, bidra til å fremme Norge som kulturnasjon og skape internasjonale samarbeid, bidra til kunstnerisk kvalitet i distriktene, øke innovasjonstakten i scenekunstfeltet, skape nye publikumsopplevelser m.m. Man kan si at kultur som næring derfor innebærer større verdier enn seg selv, og gir et levende verdimessig overskudd større enn den intensjonen som lå til grunn for dem som produserte og formidlet uttrykkene. Med andre ord de produserer større samfunnsmessige verdier enn det som kan måles i det enkelte produkt. Frie scenekunstkompanier beveger seg i krysspillet mellom næringslivsbetingelser og kulturens egenverdi. Vi ser et vitalt entreprenørskap utfolde seg I dette spennet. Dette er det en nasjonal oppgave å stimulere! Vi mener derfor at staten ikke bare må forstå fri scenekunsts plass og betingelser i kulturlivet men erkjenne behovet for de spesielle næringsmessige sider feltet også har. Det er ingen motsetning mellom kultur og næring, snarere - med enkle grep kan disse to forankringene arbeide sammen også for frie scenekunstgrupper. Det frie scenekunstfeltet er et felt i vekst ( Teatercentrum i Sverige har 76 teatre dvs kompanier som medlemmer, til sammenligning) DTS sine medlemstall ligger støtt på ca 90 kompanier, forbundene melder om dominerende frilansmedlemmer kontra fast ansatte, kulturrådet melder om betydelig økning i kvalifiserte søknader. Interessen fra internasjonale arenaer øker jfr økt antall kvalifiserte søknader til Utenriksdepartementets
reisestøtteordning. Se vedlegg 1, Årsrapport reisestøtteordning 2011. Tidligere så man på feltet som en slags lekestue i norsk scenekunst, gruppene poppet opp og ble borte, det var liksom det frie scenekunstfeltets natur. Videre ble de sett på som kunstneriske alternativer til institusjonene. Idag ser vi at viljen til å skape bærekraftige og risikofylte kunstneriske bedrifter er tilstede, og evnen til å gjennomføre og utvikle disse over tid er udiskutabel. Og at grunnlaget for det hele er basert på ønsket om å sette egen kunstnerisk agenda ut fra eget kunstnerskap. Det er denne kombinasjonen av kunsterisk risikovilje, innovasjon,uttrykksvilje samt organisasjoinsmangfold som gjør at det frie scenekunsfeltet spiller en stor og viktig rolle i det totale norske scenekunstlandskapet idag. Faktabilde: Her har vi lagt inn tallene for 2010. Vi har ikke tall fra 2011 fordi få har administrative kapasitet til å melde inn disse før i løpet av høsten 2012. Når det gjelder medlemsundersøkelsen legger vi inn hovedfunnene herfra. Statistisk sentralbyrå har følgende tall for 2010: Institusjonene: 1 830 175 publikummere. Antall viste forestillinger: 9 175 De frie gruppene: 878 002 publikummere. Antall viste forestillinger: 6 057 Totalt: 2 708 177 publikummere. Antall viste forestillinger: 15 232 Det frie scenekunstfeltets publikumsandel i 2010 var dermed litt over 31,6 %, mens antall forestillinger var ca. 39,8 prosent. Men det frie feltet hadde bare cirka 5 % av statens bevilgninger til scenekunst. Til sammenligning: I 1996 sto den frie scenekunsten for 30 % av alle forestillinger, for 20% av publikum og hadde 3 % av bevilgningen. Tallenes tale er klar: For 2012 er det totalt innvilget 1 717 130 mill. til kap. 324 Scenekunstformål, og avsetning til scenekunst under Norsk Kulturfond er på 106,3 millioner. Av denne summen går bare vel 70 prosent til direkte produksjonsstøtte til danse- og teatergrupper. Denne støtten vil dermed være i underkant av 75 000 mill. eller på ca. 4,7 av det totale scenekunstbudsjettet. Det betyr at siden 1997 har produksjonsstøtten til det frie scenekunstfeltets ikke økt med mer enn 1,7 % - til tross for rapporter om det frie feltet, kulturmeldinger, scenekunstmeldinger og ikke minst Kulturløftene, både I og II! Tar vi med den indirekte støtten (dvs støtte til programmerende teatre, festivaler, organisasjoner osv) til det frie feltet, er de totale statlige bevilgninger til denne viktige delen av scenekunsten på til sammen 162, 62 mill., eller 9,47 prosent av det totale scenekunstbudsjettet. Dette feltet er med andre ord et felt som nettopp med henvisning til å få frem genuine kunstproduksjoner, er avhengig av at de midlene som til enhver tid avsettes her, brukes på en kunstnær og kunsteffektiv måte.
Medlemsundersøkelsen: Den representerer et utvalg av kompanier 22 stykker. Vi mener disse 22 kompaniene reporesenterer et godt bilde av feltet som sådan. De varierer i størrelse, omsetning og geografisk tilhørighet ved siden av at både teater, dans, performance, figurteater og blandingsformer. De stlørste kompaniene som Grenland Friteater og Jo Strømgren kompani (Plassert på scenekunstkapittelet på henholdsvis postene 74 og 55)er med til mindre virksomheter som omsetter for kr 200 000.- og som kun har stløtte over som Fond for utøvende kunstnere m-m. men ikke over Norsk kulturråd. Ingen mottar kun støtte fra et fond, men har en blandingsstøtte over flere fonds og ordninger, i noen tilfeller også supplert av fylker og nordisk/internasjonal støtte. Funn: Enkeltmannsforetak: 22,73 % AS: 22,73 % Stiftelser: 36,36% NUF: 4,55% Forening: 9,09 % Det er registrert 71,2 årsverk (lengre engasjementer) i dette materialet. Det understrekes at disse gjør mye gratisarbeid. Gjennomsnittlig har vi altså ca 4,7 årsverk Videre fant vi 345 frilansere (altså på korttidsengasjementer) hvilket gir et snitt på 20 frilansere per kompani. Men igjen her er variablene store fra de stlørste kompaniene som periodevis sysselsetter 116 frilansere og har 25, 8 fast ansatte til de minste som har 1 3 fast ansatte og knytter til seg 1 5 frilansere. Totalomsetningen var på 48 568 mill kr. Det gir et snitt på 2 207 634.- men som vi påpekte innledningsvis det er store variabler i det økonomiske utgangspunktet, aktiviteten og dermed omsetningen. Hvilket også er et kjent trekk i det frie scenekunstmiljøet. I følge vår medlemsundersøkelse går så mye som mellom 30 40 % av alle midlene man har fått på kunstnerisk grunnlag til administrative kostnader - inkludert mye dobbeltrapporteringer. Ved å igangsette spesialinnrettede lempinger på slike rapporteringskrav, slik man gjør for å stimulere andre næringer, vil vi kunne øke de kunstneriske resultatmulighetene i det frie feltet. Det ligger et potensiale av virkemidler her, som sammen med økte bevilgninger til kulturfondet, vil kunne bidra til å skape bærekraftige kunstneriske bedrifter på scenekunstfeltet i Norge. Vi ønsker med vårt innspill å få frem behovet for forenklinger og vil gi forslag som kan effektivisere det kunstneriske arbeidet og forenkle det administrative apparatet rundt de frie scenekunstnæringene. I tillegg foreslår vi tiltak som kan styrke kompetanseutviklingen ved drift av egne kunstneriske bedrifter.
Selskapsformene. I vårt materiale har vi sett at det er en sammenheng mellom selskapsform og tilgang til forutsigbare midler. Det vil si at enkeltmannsforetak med større grad av personlig risiko er valgt /og opprettholdt fordi man ikke har økonomi til å velge andre selskapsformer som man egentlig vurderer som mer hensiktsmessig. Her har vi registrert kun ett unntak som sier seg komfortabel med denne selskapsformen. I et AS eller en Stiftelse kan man være ansatt og få trygderettigheter m.m. man kan utøve et tydelig arbeidsgiveransvar ved behov, og man kan via AS inngå partnerskap med andre selskaper, uansett selskapsform. Ved siste endring av Aksjeloven med annet krav til kapital og rapportering, seiler AS formen opp som ideel og ønsket selskapsform, men få har tilgang til de trettitusen som nå skal til. De må spare, eller vinne i lotto. AS formen oppleves også som mest dynamisk og næringsvennlig også for ideelle AS, som er det vi snakker om. Altså AS der målet er kunsterisk og ikke økonomisk vinning. Stiftelsesformen var populær og den som også ble anbefalt av forbundene for flere år siden, da man ikke stilte noen spesielle kapitalkrav og den var selveiende Idag oppleves ideelle stiftelser som mer rigide og mindre dynamiske da endringsbehov i formål etc er vanskeligere å få i gjennom, for eksempel. På den annen side, stiftelser med lave ansettelseskostnader, har lempinger når det gjelder arbeidsgiveravgift etc. Men dette er det bare en Stiftelseshaver som påpeker. Kompanienes selskapsformer har også innvirkning på muligheten til å engasjere andre kunstnere i prosjekter over tid. Når valg av selskapsform styres av mulighetene støtteordningene gir for drift og ansettelser, ser vi som konsekvenser av innretningen på støtteordningene som virker mot andre målsettinger, som f eks å skape gode og bærekraftige kunstneriske bedrifter, som igjen gir gode levekår for kunstnerne, forutsigbarhet, gode visningsmuligheter I inn- og utland osv. En utvikling av ordningene må også bidra til at man får frem reelle valg av selskapsform slik at kompaniene som faktisk ønsker dette, kan påta seg arbeidsgiverrolle både for administrativt ansatte og kunstnerisk engasjerte. Mye av motviljen for å se ordningene i mer næøringsmessige perspektiver mener vi er historisk betinget; man har i en årrekke uttrykt motvilje mot å institusjonalisere fri scenekunst. Men hvordan definer vi institusjoner? Institusjoner er virksomheter som i høy grad eksisterer ut fra en politisk vilje, med nasjonal eller regional/lokal økonomi. Frie grupper er betinget av at kunstnerne selv velger hvem man vil arbeide med, hva man ønsker å sette opp og hvilken organisering man ser er mest fornuftig for dette.å kunne arbeide kontinuerlig er avgjørende for hvorvidt man lykkes i realiseringen av sitt kunstnerskap og avgjørende for å kunne slå gjennom i det markedet man opplever som sitt, enten det nå er Den kulturelle skolesekken, kulturhus, hjemmemarkedet og/eller det internasjonale markedet. Våre rapporter på gruppenes internasjonale arbeid viser en jevn og stødig økning av eksport av norsk scenekunst. Gjennom DTS sin forvaltning av UDs reisestøtteordning for scenekunstnere har vi bare fra 2008-2012 opplevd
en dobbling i antall søknader. Ved første tildeling i 2008 var antallet 15, hvorav første tildeling i 2012 hadde hele 31 søknader om støtte til reise i forbindelse med visning av forestillinger i utlandet fra det frie feltet. Å arbeide for profesjonelle gode vilkår er ikke det samme som institusjonalisering. Å erkjenne frie scenekunstkompanier som kunstneriske næringer/bedrifter er ingen desevaluering av det kunsteriske arbeidet. Forslag til tiltak: Norsk kulturråd: 1. A Kulturrådets støtteordninger må åpnes for å innebære støtte til kontinuerlig drift. I dag er det kun den såkalte basisfinansieringen som anerkjenner dette. Mens andre ordninger relaterer sin støtte til selve prosjektarbeidet, selv om den som søker driver kontinuerlig virksomhet, altså følger et regnskapsår. Flere kompanier har også støtte til flere prosjekter, gitt i samme tildeling. Dermed griper Kulturrådets innretning på støttetildelingen, krav til rapportering, revisjon osv direkte inn i virksomheten, slik at kompaniene må lage ett system tilpasset støtteinstansen og ett annet tilpasset norsk regnskapslov. Får man støtte fra kulturrådet til et prosjekt, kan man bare regne utgifter knyttet til selve prosjektet, mens kompaniet som kunstnerisk bedrift arbeider kontinuerlig for å skape og gjennomføre sine prosjekter. I og med at man innen fri scenekunst velger hvem og hva og hvordan man produsere, vil man både kunne inngå langsiktige kunstneriske partnerskap, og endre samarbeidspartenerne fra gang til gang. Men man har ikke muskler til å påta seg et arbeidsgiveransvar, og dermed skape kunstneriske mer forutsigbare arbeidsplasser, dette er viktig også når man får tidsavgrenset prosjektstøtte (1 5 år i hht Kulturrådets tildelingspraksis) Dette er viktig å få på plass nå som Garantiinntekten er under endring. Flere av kompaniene rapporterer inn at det å ha fått GI (garanti-inntekten) virker som en stabilisator og fundament for kompaniet. Altså at GI fungerer som en bitteliten forutsigbar basisfinansiering. 1 B. Styrking av Produsentrollen. Det trengs yttreligere innsats som kan forsterke produsentrollen for det frie scenekunstfeltet, dette kan ses i sammenheng med styrking av driftsperspektivet som nevnt ovenfor. Dette fører til et mer kontinuerlig administrasjonsledd for kompaniene som i dag ikke mottar basisfinansiering fra NKR. En slik ordning kan selvsagt ikke gå på bekostning av bevilgningene til kunstproduksjonen, men er nødvendig for å frigi tid og kapasitet for kunstnerne til å skape kunst og gi bedre forutsetninger for kontinuitet. Sterkere fokus på produsentleddet i feltet vil også være et viktig bidrag i forhold til å få vist flere forestillinger og skaffe større nettverk i hele landet og internasjonalt. Riktignok er Norsk kulturråd i dag mer oppmerksom på produsentrollen mht økt profesjonalisering av feltet, men vi mener at dette ikke skjer i tilstrekkelig grad. 2.Fond for utøvende kunstnere: Ordningen må åpne for genreoversidelser
Her rapporteres det om at FFUK opprettholder en for rigid genreinndeling i sin innretning, hvilket betyr at mange søknader faller gjennom alle stoler. Er det ordningenes innretning som skal utvikle den norske kunstarenaen eller bør det være et mål at ordningene er så åpne og smidige som mulig, slik at de fanger opp entreprenørskap, genreoverskridelser o.l? Dette bør tas tak i og koster faktisk ingenting. 2. Koordinert rapportering: Forslag:koordinert årlig rapporting inkludert regnskap, revisjon på Alt Inn - uavhengig av hvor man har fått støtte fra. Prosjektbasert støtte revideres som en del av kompanienes årlige regnskap. Rapporteringen i eksempelvis Norsk kulturråd er fra 2009 lagt opp slik at på prosjektsstøtte må man rapportere reviderte regnskap per prosjekt. Når man så driver med regnskap og revisjon innenfor et kalenderår i tillegg, sier det seg selv at man her har lagt inn ett kompliserende og fordyrende krav. Sett fra kulturrådets tildelingspraksis kan dette være logisk, men fra en drivers synspunkt, der alt henger sammen med alt, virker det lite hensiktsmessig og betyr bare en ting ; unødig merarbeid på administrasjonssiden. Kompaniene søker og får ofte midler fra like fonds, som alle skal ha sine rapporter, reviderte regnskap osv. Ofte innen ulike rapporteringsmaler. Her må man kunne rydde opp og koordinere rapportering, slik at man har en årlig kostnad knyttet til regnskap og revisjon. 3. Redusert arbeidsgiveravgift for frie kunstneriske bedrifter. Forslag : legg kultur i samme kategorien som landbruk og fiske, og legg frie kulturbedrifter inn under sone III, tilsvarende 6,4%. 4. Innfør momsregnskap for virksomheter med en omsetning på over 750 000.- Moms: Dette har vært tatt opp av Norsk teater og orkesterforening tidligere, men vi mener at saken må opp igjen ut fra den økonomiske betydningen innføringen av momsregnskap vil ha for kompaniene. Vi mener dette perspektivet ikke har vært godt nok med i de tidligere diskusjonene. Vi mener dette kan ha sin årsak i manglende kunnskap og forståelse av kompaniene som kunstneriske bedrifter. Regnskapet vil bidra sterkt til å få frem kunsteffektivitet. 5. Forenkl muligheten til å ansette, hente inn internasjonale kunstnere og kompanier til samarbeidsprosjekter o.l Herunder la scenekunstvirksomheter slippe en ekstra 15% i beskatning ved slike internasjonale samarbeid. 6. Nye tiltak - stimulere til muligheter til bestillingsverk Vi ønsker også å peke på at fri scenekunst har et potensiale utenfor de tradisjonelle scenene og formidlingsnettverkene vi har i dette landet.
Kompaniene kan ha stor kapasitet til å bidra i samfunnet med alt fra forestillinger for bedrifter, evt stedspesifikt, for eksempel tilsvarende slik KORO opererer på billedkunstfeltet. Her kan det frie scenekunstfeltet ha bestillingsverk eller lignende for en nybygd skole eller et statlig bygg, som en type «utsmykning» som vises feks en uke? Gjennom slike tiltak mot andre næringer og evt næringslivet vil man kanskje i neste omgang også stimulere publikumstilstrømningen til scenene hvor de andre forestillingene spilles.