I SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE Skaadtzuer Schotswær Marie Mørch Skotsvær Hun bygde et moderne gårdsbruk, men ble også den siste i aktiv drift
2 1. Generelt Beliggenhet Skotsværøyene er et nedlagt gårdsbruk hvor eiendommen omfatter 50 øyer, holmer og skjær. Det grenser mot Vega kommune med verdensarven i sør og vest, men tilhører i sin helhet Alstahaug kommune. Se kartskisse. Størrelse Foruten hovedøya Skotsvær har eiendommen 6-7 øyer av noe størrelse. Skotsvær er 2 km lang og på det bredeste ca 500 meter. I snitt er bredden vel 350 meter. Det gir totalt ca 700 dekar. Totalarealet for eiendommen er vel rundt det dobbelte. Bebyggelse Gårdsbruket har vært drevet fra den største øya, Skotsvær, hvor eksisterende bebyggelse på eiendommen befinner seg. Det er i dag to våningshus, fjøs, redskapshus og brygge. I tillegg er det rester av andre bygg som kan restaureres. Produksjon Hovedinntekten fra gårdsdriften har vært melk og produksjon av kjøtt, hovedsakelig fra sau. Det var oppdyrket 100 dekar, hvorav ca 20 på naboøya Gårdsøya. Med unntak av litt potet ble alt brukt til produksjon av gras. Graset ble tørket på hesjer, lagret som tørrhøy på låven og brukt til for. Tørrhøyet fra Gårdsøya ble hentet ved storfjære uansett når på døgnet den inntraff. I tillegg ble det lagt gras i 3 siloer, som ekstrafor til kyrne. Fiske Itidlige tider var fisket viktig inntekt for gården. Det er antakelig riktig å kalle det et typisk kombinasjonsbruk, fiskebonden. I siste generasjon drev Marie Mørch Skotsvær som et moderne gårdsbruk med nytt fjøs, tolv NRF-melkekyr, kalver, vel 30 vinterforede sau (spelsau/steigar) + lam, to hester, og noe fjærkre. Selv om Maries ektefelle var fisker bidro det ikke til driften av bruket. Beite De øvrige større - øyene ble brukt til sauebeite om sommeren. Kyrnes sommerbeite var på Buøya, hvor det sto en sommerfjøs som ble revet for noen år siden. På grunn av arbeidet var hestene på Skotsvær hele året. Sommerhamningen var sørdelen av øya inkludert den ene husmannsplassen, Hestneset.
3 Egg- og dunvær Hvilket omfang eiendommen hadde som egg- og dunvær er usikkert, men regulering av dette er gjort i husmannskontraktene. Eldre mennesker husker at da de som barn kom utover på besøk, var det reist et svart kors på Varhaugen for å markere varsomhet pga ærfuglen. Vi gjør i dag forsøk for å få ærfuglene til å bruke området igjen gjennom å bygge opp ehus og ebaner. Det er et langsiktig prosjekt siden ea liker seg best der det er folk, og fordi predatorer som mink, kråke og ravn er i overtall. Vi er tilsluttet Nordland Ærfuglrøkterlag. Skotsvær fra tidlig 1900-tall. 2. Historikk om eiere 1658 Av gamle matrikler og eldre panteregister framgår det at gården Skotsvær har vært såkalt kirkegods og tilhørte Herøy kirke helt tilbake til "General jordbog 1658 for Helgeland". Manntallet 1664-66 Det er to oppsittere på Skaadtzuer, Oluff Jonsen og Oluff Nilsen, en dreng og en husmann med 2 sønner.
4 Manntallet 1701 Enchen Maria med 3 sønner, Jørgeb Knuds med 2 sønner bor på Schotswær. 1792 Johan Giertsen bygslet gården Schosvæhr fra kirka i 1792 som hans far før han. Folketellin en i 1801 Den viste at det bodde 8 mennesker på Skotsvær. Bonde og gårdbruker Gjert Nilsen, hans kone, sønn, to fosterbarn (bla Joen Michelsen), en tjenestepike og to som nyder a(misse. Nemlig hans bror og en gammel dame på 87 år. Folketellin en i 1900 Da bodde det 12 mennesker her, 4 menn og 8 kvinner. Min oldefar med kone, 8 av 12 barn, en tjenestejente og en kårmann. Gården drev med korn, potet, kreaturer, fjærkre og kjøkkenhage. I tillegg var det en datter som var gift med en fisker. De hadde en datter, og eget hus i Nordhagen et par hundre meter fra hovedgården. Det var registrert to husmannsplasser under Skotsvær i 1900: a) Hestneset med 5 personer, mann, kone og tre barn. b) Langøya med 7 personer hvorav en strandsitter. Joen Michelsen dukker opp under folketellingen i 1900 som gårdbruker og skipper på Skotsvær. Han er gift, får 5 barn, kona dør, gifter seg på nytt, får i alle fall 3 barn til. Han dør, og kona i andre ekteskap gifter seg på nytt og får en datter. Denne datteren gifter seg med Hjeronimus Bryggman Mørch, som da blir min oldefar. Nyere tid Min oldefar overlot eiendommen til min bestefar som eldste sønn av i alt 12 barn. Han bosatte seg på Stokkasjøen, men valgte etter hvert å sende sin datter Marie Mørch Skotsvær og hennes bror Daniel Mørch for å overta og drive gården. Gården ble etter hvert delt mellom disse to søskene, men nå er bruksnr 1 t/overdratt til Einar Mørch (sønn av Daniel). Bruks nr 4 er overdratt til bror Hans Petter Steffensen. I dag anses bnr 1 og 4 som samlet og eid av Einar Mørch og Hans Petter Steffensen. Vi arbeider med en juridisk avtale som sikrer at gården holdes samlet for ettertiden.
5 Planer Vi arbeider med å utvikle en plan for en historisk framstilling av gårdens utvikling med vekt på å beskrive historikk for gården i sin samtid. 3. Bygningene Hovedhuset ble bygd i 1812 av John Mikkelsen. Hans etterkommer Hjeronimus Brygman Mørch bygde på huset nordover. Hjeronimus bygde borstua og rullstua ca 1890. Det ble lagt rød taksten på den mens det ennå var torvtak på hovedhuset. Det har også rommet posthus en periode. Fjøset som står i dag ble ferdigstilt i 1957. Redskapshuset er bygd på murene av den gamle fjøsen, som er restene etter en svært gammel bygning. Min tante husket at den hadde en fin steinportal i åpningen. Den ble revet av praktiske årsaker. Brygga - eller deler av brygga - er antakelig det eldste huset som står, minst like gammel som hovedhuset, dvs satt opp rundt 1800. Ellers nevnes skjærbrygga som var større enn nåværende brygge, og hvor bare steinkarene står igjen ved Skjæret. Det har også vært en kombinert smie/kalvefjøs, et stort naust, et bur, sauefjøs mv. I alt vet vi om 15 hus utenom husmannsplassene. 4. Vegetasjon/kartlegging Marie Mørch Skotsvær tok initativ for å få et landskapsvernområde i Skotsvær inkl. Sandvær og deler av Mindland. Dette skjedde rundt 1970, men behandlingen stoppet opp visstnok pga manglende entusiasme i kommunen, mens fylket var positive. Det har ikke lyktes å få ettervist papirene fra denne saken ennå. Alstahaug kommune har lagt sine tiltaksstrategier for SMIL ( spesielle miljøtiltak i landbruket) og NMSK ( nærings- og miljøtiltak i landbruket) for perioden 2009 2011. Her framgår det at det ble gjennomført en større biologisk mangfold registrering i kommunen i 2003 som fortløpende oppdateres i den såkalte Naturbasen. Skotsvær har ikke vært omfattet. I perioden 1992-1995 ble prosjektet "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" gjennomført på landsbasis. Rapporten viser at 28 områder ble vurdert som nasjonalt verdifulle i Nordland. Alstahaug har 3
6 nasjonalt viktige kulturlandskap og 1 regionalt viktig kulturlandskap. Da nasjonalt viktige områdene er Skålvær, Skotsvær og Tjøtta. Det regionalt viktige området er Blomsøy. Nylig ble også Blomsøy løftet opp som nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Også innen kultur/historie bruker Alstahaug bilde fra Skotsvær for å illustrere kulturminner. Vi har forsøkt å bevare gamle hus i kulturlandskapet, men vi har begrenset kunnskap om kulturelle spor, kompetanse om riktig vedlikehold, og ressurser til å ivareta målsettinger. Det er 30 år siden det ble brukt kunstgjødsel på øya, og jorda har heller ikke vært dyrket siden 1980. Etter den tid har flere av øyene, inkl. Skotsvær, kontinuerlig vært brukt som beiteland for sau. På hovedøya har det ikke vært over 50 sau, noe som ikke har gitt tilfredsstillende beitetrykk. Det er oppslag av kratt og småskog, i tillegg til at trær har fått vokse seg store i grøfter og inntil beitemarkene. For fem år siden begynte vi en større ryddeaksjon hvor hensikten var å fjerne kratt og småskog. Dermed fikk sauene opprettholdt sine naturlige stier gjennom terrenget og beitetrykket blir bedre fordelt. Beitemarkene er i ferd med å bli vassjuke pga tett drenering. Noen av markene har også ister-tuer av en slik størrelse at det er vanskelig å gå. Det er innkjøpt jordfres i et forsøk på å bedre forholdene. Landbruksveien over hovedøya er i rimelig bra stand, men må stelles for fortsatt å gjøre nytte for transport.