Bakgrunn for utviklingen av opplegget/rapporten Bakgrunnen for denne rapporten er tildeling av midler fra Folkehøgskolerådet til utvikling av et opplegg for miljøvennlige reiser. Temaet er svært bredt, og kunne være gjenstand for utallige vinklinger på reising i regi av folkehøgskolene. Det kan, med rette, argumenteres at ingen moderne reiseform er miljøvennlig, da de alle krever relativt stort forbruk av energi. Slik står man igjen med mulighetene å gå, sykle eller eventuelt å seile. Ingen av disse formene faller innenfor det vi mener er gjennomførbart som «reiseform» i de rammer som folkehøgskolene jobber innenfor. Miljøvennlig reise vil derfor i denne sammenheng bety reise med tog, som er den reiseform som forårsaker minst miljøbelastning av de gjengse metoder for å forflytte seg over store avstander. På Nordfjord folkehøgskule har vi de siste år gjennomført tre ulike togreiser, det er med basis i de erfaringene som vi har gjort oss på disse turene at vi begynte arbeidet med denne rapporten. Alle turene har vært til Sør-Europa, Frankrike og Sveits. Hovedaktiviteten har vært sportsklatring, og vi har benyttet oss av telt til overnattinger. Dette vil til dels prege innholdet av rapporten, men informasjonen vil i meget stor grad være nyttig i alle reiser med tog. Målet for rapporten Verktøy for andre lærere som ønsker å reise med tog Vi ønsker å gi lærere i folkehøgskolen konkrete råd om hvordan man med folkehøgskoleklasser kan reise og lære med tog som middel. En slags tog for dummies. Gi et bilde av hva vår elevgruppe satt igjen med etter opplegget Vi har selv vært usikre på hvilket utbytte våre elever har etter en lang togreise der fly opplagt kan være alternativ reisemåte. Dette ønsker vi også å undersøke i etterkant av en slik reise gjennomført av klassen Friluftsliv/Vertikalt høsten 2009. Resultatet gir et visst inntrykk av elevenes læring og opplevelse. Bidra til debatten om reisers plass i folkehøgskolen og ressursbruken som denne medfører «Å reise er å leve» - å transportere seg er kjedelig. Før man begynner arbeidet med å planlegge en interrailtur, er det noen ting man bør være klar over. Det vil med stor sannsynlighet være billigere å gjennomføre reisen med fly. Det vil med stor sannsynlighet være mindre jobb for læreren å gjennomføre reisen
med fly. Og det vil også med stor sannsynlighet være mulig å reise til mer eksotiske plasser på samme budsjett, plasser som er godt blikkfang i neste års skolebrosjyrer. Men hvorfor så i det hele tatt vurdere å reise på interrail? Som tittelen på rapporten indikerer, er det et miljøhensyn i det å reise med tog fremfor fly, buss eller bil. Men det er vår erfaring at hvis det «bare» er miljøargumentet som brukes som grunn til at man skal gjøre noe som er dyrere, krever mer tid og sannsynligvis krever mer kreativ markedsføring for å skaffe elever, så er det ikke lett å finne frem energien. Det har derfor vært viktig, både i forhold til vårt arbeid med å jobbe fram oppleggene på Nordfjord fhs, og denne rapporten, å finne frem de verdier og kvaliteter som man vinner ved benytte seg av tog på lenger reiser. Mye av dette vil komme til syne etter hvert, men vi har likevel lyst til innledende å sette opp tre ting som kommer i tillegg til miljøargumentet. Opplevelsen av å reise, i forstanden å bevege seg gjennom både tid og landskap, som i større grad avspeiler den fysiske avstanden som tilbakelegges enn hvis man reiser med fly. Nærhet til de kulturer og lokalsamfunn som man passerer på veien dit man skal. Alle de ikke-planlagte situasjonene og møtene som skjer underveis. Bryter ned den forståelsen for aktuelle reisemål som lavprisflyselskapene skaper. Det europeiske tognettet har forgreninger ut til små samfunn i en utstrekning som er mange ganger større en det som er tilgjengelig med fly. Togreiser i praksis Det følgende vil omhandle en beskrivelse av de forberedelser og erfaringer som har vært gjort i forbindelse med interrailreiser på Nordfjord Folkehøgskule de siste to årene. Det er tenkt å være en støtte og inspirasjon til lærere som vurderer å benytte seg av tog som reiseform. Interrail en kort innføring. Interrail er en felles benevnelse for togreiser hvor man kjøper en billett som kan brukes fritt innenfor et begrenset område og tidsrom. Det finnes ulike typer billetter som har fordeler og ulemper alle sammen. Det følgende vil være en kort innføring i de ulike billettypene. De priser og billettyper som nevnes her i rapporten er det som er gjeldende per. 1.1 2010.
Geografisk avgrenset område De geografiske avgrensninger for Interrail er Russland og Baltikum i øst og middelhavet i sør, videre er ikke Albania og Nord-Irland med i avtalen. Det er to ulike billettyper å velge mellom som forholder seg ulikt til geografiske avgrensninger. One Country Pass og Global Pass. One Country Pass gir mulighet til å reise inne i et enkelt land, mens Global Pass er gyldig i hele Europa. Man kan kombinere flere One Country Pass hvis man ønsker å reise i flere land. På våre opplegg har vi brukt Global Pass fordi det har vært reiser til Sør-Europa, med kryssing av Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits og Frankrike. Men One country passet er selvsagt vesentlig billigere, så på kortere turer vil dette være en mulighet man bør vurdere. Tidsavgrensningen For å forstå tidsrommet som interrailbilletten er gyldig i, må man forstå to ulike begrep. Gyldighetsperiode og reisedager. Gyldighetsperioden er den perioden hvor billetten er gyldig. For One Country Pass er dette alltid 1 måned. For Global Pass kan dette variere mellom 10, 15 og 22 dager eller 1 måned. Det andre begrepet er reisedager. Dette beskriver hvor mange dager innenfor gyldighetsperioden man kan reise. For One Country Pass kan man velge mellom 3, 4, 6 og 8 reisedager. For Global Pass er det mulighet for 5 reisedager innenfor en gyldighetsperiode på 10 dager, eller 10 reisedager innenfor en gyldighetsperiode på 22 dager. I tillegg har man mulighet for et ubegrenset antall reisedager innenfor en gyldighetsperiode på enten 15 dager eller 1 måned. Vi har benyttet oss av Global Pass med enten gyldighetsperiode på 22 dager og 10 reisedager, eller gyldighetsperiode på 10 dager og 5 reisedager. Det er verdt å merke seg at man kun bruker en reisedag hvis man stiger på et nattog etter kl. 19.00. For mer informasjon om ulike billettyper, se www.nsb.no. Det du må kjøpe i tillegg Uansett hvilke billettyper som velges, må man betale for plassbillett hvis det er reservasjonsplikt på toget. Dette gjelder for alle nattog og høyhastighetstog, som eksempelvis X2000 fra Gøteborg til København. Det er vanligvis ikke snakk om mange kroner ekstra for plassreservasjonen. Liggevogn på nattog koster rundt 150 NOK, men så sparer man også utgifter til overnatting på campingplass eller hotell.
Utenom disse plassreservasjonene må man også kjøpe en tilslutningsbillett fra reisens start og frem til grensen, da interrailbilletten ikke er gyldig i landet hvor du bor. På denne billetten gis det en rabatt på 50 %. I noen tilfeller vil det likevel være billigere å prøve å skaffe seg NSBs billigbillett minipris. Dette vil være avhengig av hvor man begynner reisen. Hvor får du kjøpt billettene Vi har god erfaring med å bestille billettene telefonisk. Dette kan gjøres hos NSB Utland på telefon 81500888. NSB Utland kan også hjelpe med plassreservasjoner som du vet du trenger på turen. Når du skal bestille billettene bør du ha klar alle de reisendes fulle navn, samt person- og passnummer. I forbindelse med reservasjon av nattog har man vanligvis mulighet for ulike kupestørrelser. Eksempelvis 6, 4, 3 eller to personers kupeer. Vi har gode erfaringer med å tilpasse valget av kupeer med antall personer i gruppen, slik at gruppen fyller kupeene helt opp. Prisforskjellen fra en 6 personer til en 4 personer kupe på strekningen København-Basel er rundt 100 NKO per person tur/retur. Ruteplanlegging Selv om det er god hjelp å hente hos NSB, er det god mulighet for selv å jobbe frem en ruteplan. På www.db.de, de tyske statsbaners hjemmeside, har man mulighet for å planlegge togreiser i hele Europa. Utenom forbindelser, har man tilleggsmuligheter som hvor lang tid man vil ha på hver stasjon, om du vil reise med høyhastighetstog eller ikke, og mye mer. Hjemmesiden har også en funksjon som viser utslippet/miljøbelastningen som reisen medfører, samt hvordan dette varierer i forhold til hvis reisen var gjennomført med bil eller fly. Vi har hatt gode erfaringer med selv å jobbe med denne søkemotoren i forkant av kontakten med NSB. Av en eller annen grunn virker www.db.de best hvis man selv deler reisen opp i mindre strekninger. For eksempel Oslo- København og deretter København-Marseille. Oppgaven med å finne frem til de mest gunstige togforbindelser kunne fint være en del av elevenes oppgaver i forberedelsene. En ting å tenke på i forbindelse med valg av rute er om man skal reise til èn plass og så være der fast, eller om man skal reise fra sted til sted underveis. Vi har prøvd begge deler, og begge deler har fungert. I det ene tilfellet var det snakk om å reise til Provence
med tog, for deretter å leie biler som vi så brukte til å komme oss rundt i Provence. På et av de andre oppleggene brukte vi bare tog til å komme oss rundt. Denne turen var oppdelt i tre reisestrekninger. En fra Norge til den sørlige delen av Sveits. En fra Sveits til den nordlige delen av Provance. Og så en reise heim. Vi mener at den siste typen tur absolutt er å foretrekke. Det å bevege seg, å være på reise «hele tiden» fremfor å reise til en plass, forsterker opplevelsen og synliggjør mulighetene og kvalitetene som ligger i togreisen. Eksempel på ruteplan Her viser vi en reiseplan fra Oslo til Marseille med avreise fra Oslo S kl. 07.00. Det er knappe 4 timer til sightseeing i København før man skal med neste tog kl. 18.42. Dette toget tar man hele natten frem til 10.37 neste morgen, hvor man er i Basel. Så er det videre mot Marseille, med et to timers stopp i Lyon, før man er fremme ved middelhavskysten tidligere på kvelden. Det går an å komme frem et par timer før, men da må man bytte tog på natta. Vi har god erfaringer med å prioritere få bytter og en god natts søvn, fremfor å være fremme et par timer før. Følgende informasjon er henttet på www.db.de Avr. fra Oslo S kl. 07.00 Ank. København kl. 15.00 Knapt fire timer til sightseeing i København Avr. København 18.42 Ank Basel SBB 10.37 Avr. Basel SBB 11.03 Ank. Geneve 13.46 Avr. Geneve 13.58 Ank. Lyon 15.50 Knapt to timer til sightseeing i Lyon Avr. Lyon 16.37 Ank. Marseille 18.26 Tips om gunstige forbindelser Det kan virke uoverskuelig å skulle finne frem til togforbindelser fra Norge og langt ned i Europa. Men det er enkle forbindelser som lett kan ta en frem til den sentrale delen av Europa. Først litt om reisen fra Oslo. Fra Oslo er den første utfordringen å komme seg til København, i alle fall hvis man har tenkt seg til den vestlige delen av Europa. Vi har benyttet oss av buss gjennom Sverige (www.gobybus eller swe-bus.se). Grunnen til dette
har vært dårlige togforbindelser mellom Oslo og København. Ved å ta bussen fra Oslo kl. 7.15 fikk vi 3-4 timer i København som kunne brukes til å se seg rundt i byen. Slike stopp på noen timer har det vært gode tilbakemeldinger på. Det er med på å dele opp reisen, og så ligger det ofte mange interessante opplevelser lett tilgjengelig rett utenfor togstasjonen som ofte ligger i sentrum av byene. Det ser ut til at det fra 2010 er en bedring i togforbindelsen fra Oslo til København, som gjør bussreisen gjennom Sverige overflødig. For skoler på Sørlandet vil det sikkert være mer gunstig å reise med ferge fra Larvik eller Kristiansand, interrailbilletten gir rett til rabatt hos noen fergeselskaper. Fra København har vi gode erfaringer med å benytte Euro City Nightline. Dette er et nattog som har avreise fra København kl. 18.42 og som er fremme i Basel, på grensen mellom Tyskland og Sveits, neste formiddag kl. 10.37. På dette toget er det mulig å bestille liggevogn så alle får en god natts søvn. Med Eurocity Nightline kl. 18.42 som utgangspunkt har man mulighet for å være fremme på spennende steder neste dag. For eksempel i Wien kl. 13.22 (et togbytte og halvannen time til å finne den lokale bakeren i Nürnberg mellom 7 og 8.30). Eller i Paris kl. 9.32 (et togbytte og et passe tidspunkt å drikke en espresso på en stemningsfull fortauscafé). Ljubljana, i hjertet av Slovenia kl. 14.30. Hvis du vil til Roma er du fremme til pizza kl. 18.45, og så har du hatt tid til morgenkaffen i München. Vil du heller til Venezia kan du være fremme kl. 16.42. Hvis du er på jakt etter skikjøring kan du være fremme i Chamonix kl. 14.33, i Davos kl. 14.00 eller Schladming kl. 11.51. Mulighetene er mange. Reisedokument og forsikringer I forkant av reisen kan det være gunstig å skaffe seg oversikt over informasjon som man trenger i nødsituasjoner. Her er det mye informasjon tilgjengelig på Utenriksdepartementets hjemmeside www.landsider.no. Her finner man oversikt for alle lands nærmeste norske konsulat og ambassade, hvilke nødtelefonnummer som er gjeldende for de ulike land, og mye annen nyttig informasjon om historie og kultur for de enkelte land. Alt dette kan med fordel samles i et dokument sammen med den forventede reiseplan, for deretter å deles ut til eleven i forkant av reisen. På denne måten har alle elever informasjon nok til å enten skaffe hjelp, eller forsette reisen videre til bestemmelsesstedet på egen hånd, hvis de skulle være så uheldige å miste en forbindelse. Sammen med disse dokumentene har vi delt ut en informasjonsbrosjyre om interrail, samt et kart over togforbindelser i Europa. Dette ser ut til å være god inspirasjon til
«sommerens reiseprosjekt». Både brosjyre og kart kan bestilles samtidig med billettene og er gratis. I forhold til forsikringer anbefaler vi at alle elever har en reiseforsikring som dekker det aktuelle området som dere skal reise i. I tillegg bør alle ha med seg det Europeiske helsetrygdekortet som kan bestilles på www.helfo.no. Dette kortet dokumenterer at innehaver har rett på medisinsk behandling i EØS-landene samt i Sveits. Litt om pakking På de tre oppleggene som vi har gjennomført med Nordfjord Folkehøgskule har vi brukt telt til overnatting og hatt med utstyr til sportsklatring. Dette gjør det vanskelig å pakke lett, likevel, eller kanskje derfor, vil vi gjerne understreke viktigheten av å pakke så lett som mulig. Dette gjør det enklere å utnytte tiden man har på stoppene underveis. Videre erfarte vi at ryggsekk er langt å foretrekke fremfor trillebag eller dufflebag, som ofte er store og har dårlige bæresystemer. Det er verdt å merke seg at man kommer til å ha mange muligheter for klesvask underveis, og derfor ikke trenger så mye klær. Ellers kan det selvsagt være gunstig med ting som man kan bruke tida på toget til. Spill, bøker, hekling, strikketøy og liknende har alle vært gode suksesser. Tips til toget Selv om det kan virke naturlig at læreren har ansvar for at alle kommer seg av det ene toget og på det neste, så har vi gode erfaringer med å gi dette ansvaret til elevene gruppevis. På denne måten blir de i større grad oppmerksomme på hverandre, på hvor man er i forhold til reiseplanen, de blir mer delaktige i reisen og får trening i å ha ansvar for hverandre. I tillegg er det bemerkelsesverdig hvordan antallet spørsmål om «hvor lenge skal vi være på dette toget?» og «hvor lang tid har vi på den neste stasjonen?» minskes når man kan vise til gruppen som har ansvar for det neste togbyttet. Folkehøgskolene har ofte ganske begrensede midler til rådighet, og det kan derfor være lurt å tenke litt på matutgiftene. Det er ofte mulig å kjøpe mat på togene, men det er veldig dyrt. Anbefal derfor elevene å ha med seg godt med niste til reisen. Vi har gode erfaringer med å gi matpenger til elevgrupper, som så selv har ansvar for innkjøp av mat. Fin læring og det gir god innsikt i de lokale matkulturene.
Elevenes rolle i forberedelsene Vi mener det er ønskelig å involvere elevene i så stor grad som mulig i planleggingen av turen. Dette vil antageligvis både øke elevenes eierfølelse til turen, samt minske terskelen for seinere og dra på interrail selv. Dette bør vurderes opp mot tilgjengelige ressurser som er til rådighet i planleggingsfasen. Det kan kanskje være gunstig å sørge for at opplegget ikke blir for ambisiøst det første året, og så heller øke på med flere ting året etter når man har kjørt opplegget en gang før. Det opplegget som er prøvd, er at elevene gruppevis skulle forberede to opplegg for resten av elevgruppen. Disse oppleggene måtte på en eller annen måte være knyttet opp om reisen. Dette har fungert bra med for eksempel dramatiserte folkeeventyr, og mindre bra med dårlige quizer. Her er det viktig å legge opp til kreativitet og styre elevene vekk fra de lette og grunne oppleggene. En annen mulighet for å jobbe med turen i forkant, kunne være produksjonen av en «reisemappe» som inneholder informasjon om reisen. Elevene jobber fram dokumentene som til sammen utgjør «reisemappen», som så deles ut til alle før reisen. Aktuelle tema kunne være historie om land/regioner som man reiser gjennom, lokal flora og fauna, lokal arkitektur, informasjon om aktiviteter som man eventuelt skal drive med. Eksempelvis «Sportsklatringens fremvekst i Frankrike» eller «De sentrale trekk ved de franske ekspressionister». Etterarbeid Vi må dessverre innrømme at vi, frem til nå, ikke til fulle har utnyttet potensialet som ligger i etterarbeidet med denne typen opplegg. Men vi har likevel gjort oss noen tanker om hvordan man i etterkant kan jobbe med dette. Vi vil bare til inspirasjon nevne noen forslag som vi vurderer å bruke i forbindelse med fremtidige interrailturer. Presentasjon for resten av skolen i form av «inntrykksmalerier», eventuelt i kombinasjon med dikt. Eller kanskje en presentasjon av reisen som skuespill. Foredrag med bildefremvisning. Artikkelskriving til lokale medier. Fotoutstilling på det lokale kulturhuset eller biblioteket.
Elevundersøkelse Vi gjennomførte en elevundersøkelse i etterkant av Friluftsliv/vertikalt sin klatretur til Europa høsten 2009. Undersøkelsen ble gjennomført 14 dager etter hjemkomst. Undersøkelsen er gjennomført og skrevet av Vegard Fagerli, som ikke var lærer på den aktuelle turen. Martin Larsen, lærer på turen, har ikke vært delaktig i gjennomføring eller utarbeidelse av denne undersøkelsen på noen måte. Hva vil vi finne ut? Hva synes en folkehøgskoleelev om en reise med tog i Europa? Vi ville også gjerne se på læringen i en slik reise, og da med fokus kun på transporten fra A til B, der destinasjonen i det perspektivet er uinteressant. I tillegg er det viktig å se på hva eleven opplever på sin reise. Har dette gitt mersmak, eller oppleves det som togtortur? Hvordan gjør vi det? I metodisk teori deles hjelpemidler for undersøkelser inn i to hovedkategorier; kvantitativ og kvalitativ metode. Vi har et relativt lite utvalg elever i vår undersøkelse (14 stk), samt at vi ikke har en kontrollgruppe vi kan sammenligne med. Dette gjør en ren kvantitativ tilnærming umulig. Vi så i tillegg at vi gjennom en grundig kvalitativ tilnærming vil bruke veldig mye ressurser på denne delen av arbeidet. Det fant vi lite hensiktsmessig. Det vi da endte opp med var et intervjuark på to sider der eleven fikk ubegrenset med tid til å svare skriftlig på våre spørsmål (vedlegg I). Intervjuet ble gjennomført felles i et klasserom. Resultat Spørsmålene kan deles inn i 3 kategorier: Hvor viktig var togreisa for valg av skole/linje? Opplevelser (gode eller dårlige opplevelser) Læring (på reisa, ikke destinasjonen)? Hvor viktig var togreisa for valg av skole/linjefag Dette besvares av elevene i spørsmål 2. (Hvor viktig var det for deg at Friluftsliv/Vertikalt prioriterer togreise i Europa framfor flyreise da du søkte linja?). Elevene var tydelige på at dette i veldig liten grad var relevant i valg av linje. Linjen inneholder også en tur til Himalaya, og det kan forventes at denne turen delvis har overskygget interrailturen i elevenes inntrykk av linjens innhold.
Opplevelse Spørsmålene Prøv å fordel vekten av inntrykk du sitter igjen med etter turen. Hvor mye havner på klatring, hvor mye havner på reise, og hvor mye er annet?, Hadde du en opplevelse av naturlandskap underveis på reisa? Hvis ja, på hvilken måte? og Endrer denne togreisen dine eventuelle framtidige reiser? På hvilken måte? setter til en viss grad fokus på hva elevene sitter igjen med av opplevelser i ettertid. Elevene fordelte inntrykkene sine slik på spørsmål om å fylle ut prosentvis vektlegging av disse kategoriene: Klatring, reise, annet. Klatring 40 35 70 40 30 75 40 50 60 35 30 30 60 40 45,4 Reise 30 35 20 30 40 20 30 20 20 65 50 60 30 20 33,6 Annet 30 30 0 30 30 5 30 30 20 0 20 10 10 40 20,4 Dette var en klatretur. Klassen skulle reise ned i Europa for å klatre, og i forkant av turen var fokus kun på denne aktiviteten. I dager fordelt var det 9 dager klatring og 5 dager reise (dette blir prosentvis 64 prosent på klatring og 36 prosent på reise). Det vi ser er at elevene husker reisen som en stor del av turen. Man kan anta at prosentandelen som vektla reise ville sunket ved at reisen ble gjort med fly. Reisetiden forkortes og inntrykkene av å forflytte seg blir mindre. På spørsmål om elevene hadde en opplevelse av naturlandskap underveis på reisa er alle veldig tydelige på at det hadde de i stor grad. Her er noen eksempel på svar: Ja, flotte fjelloverganger i alpe- og kalksteinslandskap, Ja visst. I stor grad på reisen., Ja, gjennom togvinduet., Ja, fra toget. Vakkert., Ja, mange. Gode opplevelser av å reise med tog gjennom fin natur., Ja, absolutt! Veldig fin utsikt fra toget. Elevene ble også spurt om denne opplevelsen vil endre deres framtidige reiser, og på hvilken måte framtidige reiser eventuelt vil endres. 11 av 14 elever vurderer det dit hen at de nok vil reise med tog ved en senere anledning. 1 elev sier at på grunn av mye reservasjonsstress vil vedkommende ikke reise med tog på en allerede planlagt togtur, men velge fly isteden. 2 elever sier de fra før vurderte tog som aktuelt, og vil fortsette å gjøre det. De endrer altså ikke reisevaner på grunn av at de også tidligere reiste mye med tog.
Læring Et spørsmål i undersøkelsen ser på hva elevene lærer av en slik reise: Nevn opp noen av de tingene du lærte på denne reisa (på vei til og fra destinasjonen). Svarene på dette spørsmålet belyser elevenes mange innfalsvinkler til hva de anser som læring på en slik tur. Her kommer noen eksempler: Mange nevner at de lærer gruppen/klassen bedre å kjenne. En togreise vil gi gode betingelser for inkludering og deltakelse, noe som danner fundamentet for videre sosialpedagogisk arbeid. Faktakunnskap om land og landskap nevnes av mange Noen skriver at de lærer å reise med tog. I tillegg kan man kan se effekten av elevenes endrede reisevaner som læring. De lærer en reisemåte gjennom egenerfaring. Det siste punktet som er nevnt av elevene er at de lærer om kulturforskjeller i ulike land. Konklusjon For å komme tilbake til kategoriseringen i undersøkelsen vår; vi kan konkludere med følgende funn: 1. Togreisen er i dette tilfellet ikke viktig i valg av linje/skole. 2. Elevene synes selve reisen var en viktig del av turen. Elevene vil reise med tog i ettertiden også. Tatt nordmenns reisefrekvens i betraktning har valg av en slik reisemåte (togreise) betydelige ringvirkninger ut over denne ene reisen. 3. Det skjer læring underveis på selve reisen. Fra læring om medmenneskelige relasjoner til faktakunnskap om land, regioner og kulturer, og i tillegg kommer læring om det å reise med tog. Avslutning og oppsummering I arbeidet med denne rapporten er vi selv blitt mer inspirert til egne togreiser og å videreutvikle togreiser som pedagogisk opplegg i vårt arbeid som folkehøgskolelærere. Undersøkelsen som ble gjennomført på elevgruppen i etterkant av togreisen bekrefter i stor grad våre antagelser av kvaliteter som denne reiseformen rommer. Dette gjelder både økt bevissthet og refleksjon rundt miljøbelastning knyttet til flyreiser, samt
muligheter for å minske denne ved å benytte tog. Det framgikk også at elevene har hatt en opplevelse av landskap og kultur gjennom reisen, som skiller seg ut i forhold til flyreise ved sin nærhet til det opplevde. En positiv overraskelse var en tilsynelatende endring i framtidig reisemønster, og mangfoldet av grunner til det. Miljøargumentet sto ikke alene i denne sammenheng, også spenning, fleksibilitet, det sosiale samværet på reisen og det å reise annerledes var viktige argument. Vi mener ut fra dette å kunne argumentere for at togreise har sin berettigelse i folkehøgskolen. Dette ikke bare på grunn av redusert miljøbelastning, men også som et pedagogisk verktøy som uten tvil har et potensiale som langt ifra er fullt belyst i denne rapporten. Men vi ser utfordring i å gjøre et slikt linjekonsept attraktivt i et stadig mer globalisert og eksotisk reisetilbud i de norske folkehøgskolene. I eksempelvis en brosjyretekst og gjennom bilder er de verdier og opplevelser som ligger i reiseformen vanskelig å formidle. Likevel vil vi holde fast ved at vår oppgave først og fremst er å drive folkehøgskole med fokus på reflektert pedagogikk og dannelse. Gode opplegg gir fornøyde elever. Og fornøyde elever danner grunnlaget for videre drift. Vi håper at vårt arbeid kan leses, inspirere og tas med neste gang det drøftes reiseopplegg i folkehøgskolen. Vedlegg Vedlegg I Undersøkelse gjennomført 27. oktober 2009 Forklar på hvilken måte du var med i planlegginga av reisa: Ikke med i planlegging, kun litt i gruppa. Lite. Litt involvert. Not at all. Lite. Ikke delaktig.
Litt Lite Lite Lite Lite Lite Ingen måte Til en viss grad. Hvor viktig var det for deg at Friluftsliv/Vertikalt prioriterer togreise i Europa framfor flyreise da du søkte linja? Viktig (men dette er en tanke gjort i ettertid). Ikke viktig, men litt i ettertid. Lite viktig. Ikke viktig. Middels Ikke viktig ikke viktig Lite viktig Lite viktig Ganske viktig Lite viktig Viktig, det var kult. Ikke viktig Tenkte ikke mye på det. Hvis vi antar at det er bra for jordas miljø at du reiser med tog, hvilke andre hensyn kunne dere ta på en slik tur for å redusere miljøbelastning? Ikke forsøple. Ta vare på plassen man er på. Sortere søppel. Bruke lite brennstoff. Unngå bil. Spise kortreist og økologisk mat. Fornuftig bruk av varmt vann. Andre typer fellestransport/kollektivt Reist mindre på hviledagene Mindre dusjing - Gå istede for bil. Ikke utdelt ark. Sove i telt. Vi kunne tenkt på hvilket drivstoff toget bruker. Og hvor mye bagasje vi har med. Lokal mat. Kort dusj. Avfallsortering. Andre offentlige transportmidler. Tok dere disse hensyna? Ja. Ja. Ja, men noen dusjet for lenge. Ja. Nei Ja, i stor grad - Ja, noe. Nei, egentlig ikke.
Nei, ikke egentlig. Hadde du ei opplevelse av naturlandskap underveis på reisa? Hvis ja, på hvilken måte? Absolutt! Kjempemye fin natur og se på. Ja! Mange fine fjell. Annerledes enn i Norge. Ja, flotte fjelloverganger i alpe- og kalsteinslandskap. Ja, men bare litt. Ja visst. I stor grad på reisen. Ja, gjennom togvinduet. Ja, fra toget. Vakkert. Ja, fra tog og buss Ja, mange. Gode opplevelser av å reise med tog gjennom fin natur. ja, absolutt! Veldig fin utsikt fra toget. Så mye fint og lærte om det. Mye fint å se på som vi ikke hadde sett fra fly. Ja, veldig mye fin natur. Ja, mye fjellandskap. Nevn opp noen av de tingene du lærte på denne reisa (på vei til og fra destinasjonen) Lærte klassen bedre å kjenne. Lærte å bruke tog/finne fram. Lærte mye om å reise med tog. Lærte gruppa bedre å kjenne. Landskap og kulturforskjeller. Faktakunnskap om land Personer bedre å kjenne. Det vanskelige med tog. At martin er glad i å spille bonanza Lærte noe av ord for kvelden Lærte om fjell Ta vare på menneskene rundt deg. Finne fram. Tog gir helhetlig inntrykk av landet. Billig og bra. Det tar ikke lang tid med tog. Billig. I europa er det vanlig. Fakta om alpene Mye om alpene. Kulturforskjeller i de ulike landene. Stedene vi reiste gjennom, folkene vi reiste med. Nye matopplevelser. Prøv å fordel vekten av inntrykk du sitter igjen med etter turen. Hvor mye havner på klatring, hvor mye havner på reise, og hvor mye er annet. Klatring 40 35 70 40 30 75 40 50 60 35 30 30 60 40 45,4 Reise 30 35 20 30 40 20 30 20 20 65 50 60 30 20 33,6 Annet 30 30 0 30 30 5 30 30 20 0 20 10 10 40 20,4 Endrer denne togreise dine eventuelle framtidige reiser? På hvilken måte? Gjør kanskje at jeg reiser med tog på neste ferie. Kommer til å reise med tog senere. Vil også vurdere fly. Kommer til å bruke tog i framtiden. Niks, har reist så mange måter før
Nei, har allerede vært gira på tog, men fortsetter nok og fly også. Ja, hadde planlagt togreise, men velger nå fly pga reservasjonsstress. Lyst til å reise med tog. Vil reise mer med tog. Lettvint og miljøvennlig. Gira på å reise mer med interrail. Bedre opplevelser med tog. Kommer helt sikkert til å reise mer med tog. Vil vurdere sterkt å reise med tog i Europa. Vil bli flinkere til å ta tog i framtiden. Har funnet en reisemåte jeg definitivt vil vurdere å bruke igjen. Ja, mer spennende å reise med tog. Fleksibelt. Opplever mer under reisen. Hva kan gjøres for å videreutvikle opplegget på denne turen? - Inkludere elever i planleggingen. Yoga bra. Viaferrata god ide. Klatre mer. Mulighet for å fortsette tur i høstferie. Gå i fjellet på naturlige sikringer. Gjøre reising mer interessant ved å spille et spill med hele gruppen.. Opplegget var bra. Lengre tur. Besøke andre interessante byer. Hadde vært bra med besøk av en lokalkjent klatrer Bedre info om hva som skjer på turen. Inkludere elevene i planlegging av togrute. Miljøprofil er mer en kun tog.. Mer ansvar og medbestemmelse til elevene.