Skattesvikt Kommunene og norsk økonomi 1/2015 1 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities
Brutto og netto driftsutgifter i kommunene i 2013, fordelt etter sektor Brutto og netto driftsutgifter i fylkeskommunene i 2013, fordelt etter sektor 2
Kommunene og norsk økonomi 1/2015 5.2.15 Skattesvikt Etter mange år med høyere skatteinntekter enn lagt til grunn i budsjettoppleggene, opplevde kommunesektoren en betydelig skattesvikt i 2014. For kommunene ble skattesvikten på 2,3 mrd kroner, og for fylkeskommunene 0,4 mrd kr, til sammen 2,7 mrd kroner. Av dette ble 1,2 mrd varslet allerede i Revidert nasjonalbudsjett for 2014. Det betyr at dette er inntekter som er varig tapt for sektoren, i den forstand at budsjettopplegget i Kommuneproposisjonen for 2015 ble basert på et lavere nivå for 2014 enn det en ellers ville ha hatt. De øvrige 1,5 mrd kronene kom etter at RNB ble lagt fram. Disse inntektene ble tapt for 2014, men påvirker ikke inntektsnivået i 2015. Forrige gang skatteinntektene sviktet var i 2009. Bakgrunnen var finanskrisa, som i utgangspunktet rammet aktiviteten privat sektor. For å motvirke dette vedtok Stortinget en krisepakke som dels tok sikte på å stimulere aktiviteten i privat sektor, men som også inneholdt økte rammebevilgninger til kommunesektoren for å forhindre at en forventet skattesvikt skulle ramme aktiviteten i sektoren og bidra til å forsterke nedgangen i norsk økonomi. De samlede tiltakene i krisepakka, som summerte seg opp til 20 mrd kroner, bidro til at Norge opplevde et relativt lite tilbakeslag i økonomien i 2009, sett i forhold til andre industriland, og en endte dermed opp med kun en beskjeden skattesvikt for kommunesektoren. Den forrige store skattesvikten for kommunesektoren var i 2004. Den var av om lag samme størrelsesorden som fjorårets skattesvikt, målt i kroner. Men kommunesektoren har vokst betydelig på de mellomliggende 10 årene; målt som andel av inntekt var skattesvikten i 2004 dobbelt så stor som svikten i 2014. Like viktig, skattesvikten kom på toppen av flere år med meget svak inntektsutvikling for kommunesektoren. I desember 2004 var hele 118 kommuner i ROBEK, mens tallet i september 2014 var 54. Skattesvikten i 2004 førte til at Stortinget helt på tampen av året bevilget 2,2 mrd kroner i økt rammetilskudd til kommunesektoren. I de øvrige årene etter 2004 har kommunesektoren opplevd til dels betydelig merskattevekst, til sammen rundt 20 mrd kroner i løpende priser. Disse merinntektene har kommunesektoren fått beholde det året de oppsto, og også fått videreført for de årene skatteanslagene ble oppjustert allerede i revidert nasjonalbudsjett. Det kan tenkes andre måter å utmåle skatteinntektene for kommunesektoren på, men gitt dagens system så må evt kompensasjon for skattesvikt komme som ekstraordinære tiltak, begrunnet i den økonomiske utviklingen. Etter at Statsbudsjettet for 2015 ble lagt fram i oktober i fjor, har utsiktene for norsk økonomi for 2015 forverret seg. Det skyldes først og fremst lavere oljepriser og lavere anslag på oljeinvesteringene. Svært usikre beregninger basert på lønns- og sysselsettingsanslagene fra SSB og Norges Bank i desember indikerer en mulig skattesvikt for kommunesektoren i år på rundt 1 mrd kroner, et anslag med store feilmarginer. Oljeprisene har falt ytterligere inn i 2015. Det kan forsterke svikten i økonomien og gi ytterligere skattesvikt gjennom året, til opp mot 2 mrd kroner i alt. Dette er en rapport i en løpende serie som tar for seg den aktuelle økonomiske utviklingen i kommunesektoren. Første del behandler kommunesektoren i et nasjonalt perspektiv, mens andre del av rapporten belyser regionale forskjeller i den økonomiske utviklingen. KS Kommunesektorens organisasjon 3
Innhold Skattesvikt... 3 Kommunesektoren og nasjonaløkonomien... 5 Fra opptur til nedtur... 5 Dempet produksjonsvekst i kommunene... 6 Fortsatt sysselsettingsvekst... 7 Stabilt sykefravær... 9 Avtakende utgiftsvekst... 9 Mange kutter i tjenestene i 2015... 10 Lav vekst i pensjonskostnadene i 2015... 10 Fortsatt sterk befolkningsvekst... 11 Ytterligere skattesvikt... 12 Lavere inntektsvekst for 2014... 13 Nedgang i netto driftsresultat... 13 Begrenset kommunalt handlingsrom... 15 Fortsatt høy gjeldsvekst... 16 Den regionale utviklingen... 19 Noe sterkere produksjonsvekst... 19 Lavere produksjonsvekst i vest... 19 Stort sprik i sysselsettingen... 20 Størst befolkningsvekst i Oslo... 21 Skatteinntektene ned i to fylker... 21 Svak skattevekst i mindre kommuner... 21 Vedleggstabeller Befolkningsendringer etter fylke Skatteinngang for kommuner og fylkeskommuner Kommunesektorens inntekter Nøkkeltall for kommuner og fylkeskommuner Brutto driftsutgifter for kommuner og fylkeskommuner etter tjenesteområde 4
En kan altså ikke utelukke at oljeprisen holder seg på 45 dollar gjennom 2015. Dersom oljeprisen holder seg så lav også i årene framover, vil det få store konsekvenser for oljeinvesteringene, og Kommunesektoren og nasjonaløkonomien Fra opptur til nedtur Norges Bank og SSB la i sine prognoser til Etter at Nasjonalbudsjettet for 2015 ble lagt fram grunn en oljepris på rundt 70 dollar fatet. Prisen i fjor, har utsiktene for norsk økonomi forverret har imidlertid fortsatt å falle inn i 2015, til ned seg. Det skyldes først og fremst lavere oljepriser mot 45 dollar. I de 41 årene OPEC har fungert og lavere anslag på oljeinvesteringene. Mens som kartell har realoljeprisen ifølge BP ligget Regjeringen i oktober Kommunesektoren la til grunn en BNP-vekst og under nasjonaløkonomien 70 2013-dollar i tre av fire år, og under 50 for fastlandsøkonomien på 2 prosent for 2015, i halvparten av årene. I de foregående årene, fra ble Fra anslagene opptur i til SSBs nedtur og Norges Banks prognoser tallserien starter i 1861, var realoljeprisen over 40 fra Etter desember at Nasjonalbudsjettet redusert til hhv for 1 og 2015 1,5 prosent. ble lagt fram i fjor, i bare har 12 utsiktene år, rundt for 1875. norsk Resten økonomi av tiden forverret lå den seg. For Det våre skyldes viktigste først handelspartnere og fremst lavere la oljepriser de tre og lavere rundt anslag 20 på 2013-dollar. oljeinvesteringene. Mens Regjeringen i prognosemakerne oktober la til grunn til grunn en BNP-vekst en BNP-vekst for fastlandsøkonomien for på 2 prosent for 2015, ble anslagene i SSBs 2015 og Norges som var Banks på linje prognoser med eller fra noe desember sterkere redusert enn til Saudi-Arabia hhv 1 og 1,5 har prosent. nå varslet For våre at de viktigste ikke vil bidra anslaget handelspartnere for 2014. la de tre prognosemakerne til grunn til en å regulere BNP-vekst tilgangen for 2015 på som olje var for på å holde linje med prisen eller noe sterkere enn anslaget for 2014. Med svakere vekst må en forvente lavere skatteinntekter til både stat og kommuner enn lagt til grunn i Med budsjettet. svakere Svært vekst må usikre en forvente beregninger lavere basert på lønns- oppe. og sysselsettingsanslagene Marginalkostnaden for fra skiferolje Norges fra Bank det og skatteinntekter SSB indikerer en til både mulig stat skattesvikt og kommuner for kommunesektoren enn lagt store, i amerikanske 2015 på ½ -1 Bakken-feltet ¼ mrd kroner. anslås Det er til mindre 30 til enn grunn i 2014, i budsjettet. da sektoren Svært etter usikre flere beregninger år med merskattevekst dollar på kort opplevde sikt, dvs en for skattesvikt eksisterende på 2,7 borehull, mrd basert kroner. på lønns- og sysselsettingsanslagene og 50 dollar på lengre sikt. fra Norges Bank og SSB indikerer en mulig skattesvikt Norges Bank for og kommunesektoren SSB la i sine prognoser i 2015 på til grunn ½ -1 ¼ en oljepris En kan på altså rundt ikke 70 utelukke dollar fatet. oljeprisen Prisen har holder seg mrd imidlertid kroner. fortsatt Det er mindre å falle inn enn i i 2015, 2014, til da ned sektoren mot 45 dollar. på 45 I dollar de 41 gjennom årene OPEC 2015. har Dersom fungert oljeprisen som kartell har etter realoljeprisen flere år med merskattevekst ifølge BP ligget under opplevde 70 2013-dollar en holder i tre seg av fire så lav år, også under i årene 50 framover, i halvparten vil av det skattesvikt årene. I de på foregående 2,7 mrd kroner. årene, fra tallserien starter i 1861, få store var konsekvenser realoljeprisen for over oljeinvesteringene, 40 i bare 12 år, rundt og 1875. Resten av tiden lå den rundt 20 2013-dollar. 5 Saudi-Arabia har nå varslet at de ikke vil bidra til å regulere tilgangen på olje for å holde prisen oppe. Marginalkostnaden for skiferolje fra det store, amerikanske Bakken-feltet anslås til 30 dollar på kort sikt, dvs for eksisterende borehull, og 50 dollar på lengre sikt.
Dempet produksjonsvekst i kommunene Etter dermed meget den sterk videre vekst utviklingen i 2. kvartal i norsk i fjor, økonomi. falt BNP-veksten periode for fastlandsøkonomien var på 3,0 pst, og for markert de to siste i 3. kvartal. kvartalene De Basert fire siste på beregninger kvartalene sett utført under i SSB ett og var BI veksten av på 2,5 på pst, 3,1 regnet pst, regnet fra foregående som årlig rate fire fra kvartaler. foregående Det er effektene om lag som av en prognosemakerne lavere oljepris, anslår forventet KS at for dette 2014. Kommunesektoren to kvartaler. Dette har er høyere bidratt enn til produksjonsveksten, siste prognose kan gi en men samlet i noe skattesvikt avtakende for grad. kommunesektoren Bruttoproduktet i kommuneforvaltningen fra nasjonalbudsjettet, hvor økte Regjeringen med 2,4 pst anslo i snitt en i 2015 på i alt 1 ¼ -2 mrd kroner. helårsvekst for 2014 på 2,1 pst. for årene 2009-12, med 1,8 pst i 2013, og med 1,7 pst i de siste to kvartalene, regnet som årlig rate fra foregående halvår. I Nasjonalbudsjettet 2015 ble det anslått at produksjonen i kommunesektoren ville Dempet produksjonsvekst i kommunene Veksten i det private konsumet de to siste øke med 2,1 pst i 2014. Etter meget sterk vekst i 2. kvartal i fjor, falt kvartalene var til sammenligning på 2,0 pst, regnet BNP-veksten for fastlandsøkonomien markert i som årlig rate fra foregående to kvartaler, mot 2,1 Veksten i det kommunale konsumet har de siste kvartalene vært høyere enn det private konsumet. for 2013. Anslaget for 2014 fra nasjonalbudsjettet Det kommunale konsumet er de tjenestene som ikke finansieres av brukerbetalinger, men av skatter i oktober var på 2,1 pst. SSB forventer at veksten og overføringer mv. Veksten for de fire siste kvartalene, regnet fra tilsvarende foregående periode var kvartaler. Det er om lag som prognosemakerne i det private konsumet vil falle til 1,4 pst i 2015. på 3,0 pst, og for de to siste kvartalene på 3,1 pst, regnet som årlig rate fra foregående to kvartaler. forventet for 2014. Kommunesektoren har bidratt Norges Bank forventer at det private konsumet i Dette er høyere enn siste prognose fra nasjonalbudsjettet, hvor Regjeringen anslo en helårsvekst for til produksjonsveksten, men i noe avtakende 2015 vil være på 2,0 pst, omtrent på samme nivå 2014 grad. på Bruttoproduktet 2,1 pst. i kommuneforvaltningen som i 2014. økte med 2,4 pst i snitt for årene 2009-12, Veksten med 1,8 i det pst private i 2013, konsumet og med 1,7 de pst to i siste de siste kvartalene to var Investeringene til sammenligning i kommunesektoren på 2,0 pst, regnet har som de årlig rate kvartalene, fra foregående regnet to som kvartaler, årlig rate mot fra 2,1 foregående for 2013. Anslaget siste for årene 2014 vært fra på nasjonalbudsjettet et historisk høyt nivå. i oktober Det var halvår. på 2,1 I pst. Nasjonalbudsjettet SSB forventer at 2015 veksten ble det i det anslått private at konsumet må blant vil annet falle sees til 1,4 i sammenheng pst i 2015. Norges med at Bank forventer produksjonen at det i private kommunesektoren konsumet i 2015 ville øke vil være med på 2,0 fylkeskommunene pst, omtrent på samme overtok nivå ansvaret som i for 2014. store 2,1 pst i 2014. deler av riksveinettet med virkning fra 2010. Investeringene i kommunesektoren har de siste årene vært Investeringene på et historisk har gjennomgående høyt nivå. Det må vist blant en noe annet Veksten sees i i det sammenheng kommunale med konsumet at fylkeskommunene har de siste overtok avtakende ansvaret tendens for gjennom store deler de av siste riksveinettet årene, men med kvartalene virkning vært fra 2010. høyere Investeringene enn det private har konsumet. gjennomgående varierer vist en betydelig noe avtakende fra kvartal tendens til kvartal. gjennom De siste de siste Det årene, kommunale men varierer konsumet betydelig er tjenestene fra kvartal som til kvartal. De siste fire kvartalene var økningen hele 8,1 pst, mens den var negativ på -7,3 pst de siste to kvartalene, negativ begge regnet på -7,3 som pst de årlig siste rate to fra kvartalene, tilsvarende begge 6 regnet som årlig rate fra tilsvarende foregående siste kvartalene, regnet fra tilsvarende foregående periode. I nasjonalbudsjettet i høst ble veksten 6
foregående periode. I nasjonalbudsjettet i høst ble veksten i 2014 anslått til 4,0 pst. Finansdepartementet forventer at veksten i 2015 skal øke moderat med 1,5 pst i 2015. Norsk økonomi - regnskap og prognoser Regnskap, sesongjustert Anslag for 2014 Anslag for 2015 Realvekst fra Kvartalsrater Årl.rate, siste 2) SSB NBa FIN SSB NBa SSB NBa FIN SSB NBa foregående periode 14:2 14:3 4 kvart. 2 kvart. 4/9 18/9 8/10 4/12 11/12 4/9 18/9 8/10 4/12 11/12 Privat konsum 0,7-0,1 1,8 2,0 2,1 2,3 2,1 2,1 1,8 2,9 3,3 2,7 1,4 2,0 Offentlig konsum 1,0 0,6 3,1 3,4 2,3 2,3 2,1 3,1 3,3 2,3 2,3 2,2 2,5 2,5 - kommuneforvaltningen 0,8 1,2 3,0 3,1.... 2,1........ 1,9.... Oljeinvesteringer -0,5 0,2 3,9-3,7-1,3 0,0 0,0-0,7-0,3-7,5-10,0-8,0-12,8-15,0 Investeringer Fastl.-Norge 0,4-0,6 1,6 0,3 0,8 0,5 1,7 2,2 2,0 3,2 5,0 2,4 1,2 3,0 - fastlandsbedrifter -0,2 1,8-1,7-2,0-1,1.. 0,1-0,5.. 0,4.. 1,2 1,4.. - boliger -0,7-0,3 0,5-2,1-2,6.. -2,0-0,3.. 5,5.. 3,4-0,7.. - offentlig forvaltning 2,5-4,6 9,1 7,1 9,5.. 9,4 10,4.. 4,7.. 3,2 3,2.. - - kommuneforvaltningen -4,8 0,9 8,1-7,3.... 4,0........ 1,5.... Etterspørsel fra Fastl.Norge 0,6 0,0 2,2 2,1 1,9 2,0 2,0 2,4 2,3 2,8 3,3 2,5 1,7 2,3 Eksport i alt -1,4 2,1-0,4 0,2 1,6.. 2,2 1,0.. 1,3.. 2,2 0,8.. - tradisjonell vareeksport 3) 2,9 0,9 1,2 7,3 2,6 3,0 3,1 2,9 3,8 1,1 1,8 3,6 3,1 4,5 Import i alt -0,3 2,2 2,6 0,1 1,8 1,3 2,3 2,8 1,3 3,3 4,8 2,5 1,8 2,0 BNP 1,1 0,5 1,9 3,2 1,9 1,8 1,8 2,2 2,0 1,7 1,8 1,6 0,5 1,3 BNP Fastlands-Norge 1,2 0,4 2,5 3,4 2,2 2,3 2,2 2,6 2,5 2,1 2,3 2,0 1,0 1,5 - kommuneforvaltningen 0,5 0,2 2,2 1,7.... 2,1........ 1,9.... Timeverksproduktivitet FN 0,8 0,0 0,5 1,8 0,6.. 1,0 0,9.. 1,2.. 0,9 0,3.. Utførte timeverk F-Norge 0,4 0,4 2,0 1,6 1,6.. 1,2 1,7.. 0,9.. 1,1 0,7.. - kommuneforvaltningen 0,3 0,1 3,0 1,2.... 1,3........ 1,5.... Antall sysselsatte i alt 0,3 0,2 1,3 1,2 1,2 1,0 0,9 1,1 1,3 0,6 0,8 0,8 0,2 0,5 - kommuneforvaltningen 0,4 0,0 2,0 1,5.................... Memo: BNP handelspartnere 1,7 2,0 2,1 1,9 2,0 1,8 2,5 2,4 1,9 2,5 1) Regnskap er det kvartalsvise nasjonalregnskapet fra SSB. Anslag FIN, NBa og SSB er sist publiserte prognoser fra hhv. Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. 2) Vekst siste fire (to) kvartaler over de fire (to) kvartalene ett (et halvt) år tidligere. 3) Norges Banks prognoser inkluderer også tjenesteeksport. Også investeringene i Fastlands-Norge har variert betydelig fra kvartal til kvartal. Mens veksten for de i 2014 anslått til 4,0 pst. Finansdepartementet Fortsatt sysselsettingsvekst siste fire kvartaler var 1,6 pst, var veksten de siste to kvartalene kun 0,3 pst, begge regnet som årlig forventer at veksten i 2015 skal øke moderat med Utførte timeverk i kommunesektoren økte med en rate. For investeringene i fastlandsbedriftene og boliginvesteringene var veksten negativ. 1,5 pst i 2015. årlig rate på 1,2 pst de siste to kvartalene, målt opp mot foregående to kvartaler. Veksten de siste fire Også Oljeinvesteringene investeringene har i Fastlands-Norge de siste to kvartalene har variert falt med kvartalene 3,7 pst, regnet var på fra 3,0 foregående pst, regnet to fra kvartaler. de foregående SSB betydelig forventer fra at de kvartal vil reduseres til kvartal. med Mens 0,7 veksten pst i 2014. for Norges fire Bank kvartalene. og SSB Dette forventer er en en sterkere relativ vekst stor nedgang enn for i de 2015, siste på fire hhv. kvartaler 15 og 12,8 var 1,6 pst pst, pga var oljeprisfallet. veksten de Det kraftige fastlandsøkonomien oljeprisfallet, som for øvrig, har fortsatt som var inn på i 2015, 2,0 pst siste kan føre to kvartalene til enda kun sterkere 0,3 pst, reduksjon begge regnet i oljeinvesteringene som de siste enn fire det kvartalene. som anslått Veksten på i utførte slutten timeverk av 2014. i årlig rate. For investeringene i fastlandsbedriftene kommunesektoren er også høyere enn anslaget for Fortsatt sysselsettingsvekst og boliginvesteringene var veksten negativ. 2014 fra nasjonalbudsjettet på 1,3 pst. For 2015 er Utførte timeverk i kommunesektoren økte med en årlig rate på 1,2 pst de siste to kvartalene, målt opp anslaget i nasjonalbudsjettet 1,5 pst. mot foregående to kvartaler. Veksten de siste fire kvartalene var på 3,0 pst, regnet fra de foregående Oljeinvesteringene har de siste to kvartalene falt fire kvartalene. Dette er en sterkere vekst enn for fastlandsøkonomien for øvrig, som var på 2,0 pst de med 3,7 pst, regnet fra foregående to kvartaler. De siste fire kvartalene var veksten i antall siste fire kvartalene. Veksten i utførte timeverk i kommunesektoren er også høyere enn anslaget for SSB forventer at de vil reduseres med 0,7 pst i sysselsatte for Norge i alt på 1,3 pst, regnet 2014 fra nasjonalbudsjettet på 1,3 pst. For 2015 er anslaget i nasjonalbudsjettet 1,5 pst. 2014. Norges Bank og SSB forventer en relativ fra de foregående fire kvartalene. Veksten i stor nedgang i 2015, på hhv. 15 og 12,8 pst pga kommunesektoren var noe høyere, på 2,0 pst. oljeprisfallet. De siste fire kvartalene Det kraftige var oljeprisfallet, veksten i antall som sysselsatte har Totalt for Norge har antall i alt på sysselsatte 1,3 pst, regnet i kommunal fra de sektor foregående økt fortsatt inn fire i kvartalene. 2015, kan føre Veksten til en i enda kommunesektoren sterkere var med noe om høyere, lag 6 500 på fra 2,0 3. pst. kvartal Totalt 2013 har til antall 3. kvartal reduksjon sysselsatte i oljeinvesteringene kommunal sektor enn økt det med som om var lag 6 500 fra i 2014, 3. kvartal mens 2013 sysselsatte til 3. kvartal i staten i 2014, har økt mens med anslått på slutten av 2014. 5 200. Økningen i offentlig sektor har vært størst 7 innenfor helse- og omsorgstjenester, med om lag 8 800. 7
sysselsatte i staten har økt med 5 200. Økningen i offentlig sektor har vært størst innenfor helse- og omsorgstjenester, med om lag 8 800. Antall sysselsatte i privat sektor økte med omlag 17 000 og i anlegg samme med periode. økning Økningen på 5 000 i og privat industrien sektor har kommet 17 000 i samme i flere næringer, periode. Økningen men var størst i privat i bygg sektor og anlegg med med 3 400 økning flere sysselsatte. på 5 000 og Antall industrien sysselsatte med 3 i 400 8 har kommet i flere næringer, men var størst i bygg utvinning av råolje og naturgass inkl tjenester 8
Sykefraværet i kommunene varierer mellom ulike sektorer. Sykefraværet er høyest innen helse- og omsorgssektoren og i barnehagesektoren med hhv 11,2 og 12,3 pst. I administrasjon og teknisk sektor er sykefraværet lavest med hhv. 7,3 og 6,3 pst. I fylkeskommunene hadde ansatte i videregående opplæring flere sysselsatte. fravær på Antall 6,9 pst, sysselsatte mens ansatte i utvinning innenfor av råolje administrasjon og naturgass og samferdsel inkl tjenester hadde var uendret fravær på i 3. hhv. kvartal 6,3 og 2014 6,9 sammenlignet pst. med 3. kvartal 2013, men var de siste to kvartalene avtagende. Sykefravær Stabilt sykefravær i kommunesektoren 4. kvartal 2013-3.kvartal 2014, prosent Tall fra KS personaladministrative register I alt (PAI) viser at sykefraværet Kommuner i kommuner Fylkeskommuner og fylkeskommuner i perioden 4. kvartal 2013 til 3. kvartal 2014 var på 9,5 prosent, likt med forrige, tilsvarende periode. Totalt 9,5 (-0,0) 9,8 (-0,0) 7,0 (-0,2) For kommunene var sykefraværet på 9,8 pst, og for fylkeskommunene 7,0 pst. Det legemeldte Egenmeldt 1,2 (-0,1) 1,3 (-0,1) 0,9 (-0,1) fraværet var på 8,3 prosent. Det legemeldte fraværet er fortsatt størst i kommunene, med 8,5 prosent, Legemeldt 8,3 (0,1) 8,5 (0,1) 6,2 (-0,1) mot 6,2 prosent i fylkeskommunene. I arbeidsgiverperioden 4,0 (-0,1) 4,1 (-0,1) 3,1 (-0,1) Utenfor Sykefraværet arbeidsgiverperioden i kommunene varierer mellom 5,5 (-0,1) ulike sektorer. 5,7 Sykefraværet (-0,2) er høyest 3,9 innen (-0,1) helse- og Kvinner omsorgssektoren og i barnehagesektoren 10,7 med (0,0) hhv 11,2 og 10,9 12,3 (0,1) pst. I administrasjon 8,6 og (-0,2) teknisk sektor Menn er sykefraværet lavest med hhv. 7,3 og 5,8 6,3 (-0,1) pst. I fylkeskommunene 6,0 (-0,1) hadde ansatte 4,9 i videregående (-0,2) Tall opplæring i parentes fravær viser endring på 6,9 i pst, prosentpoeng mens ansatte fra ett innenfor år tidligere. administrasjon og samferdsel hadde fravær på Kilde: hhv. KS 6,3 (PAI) og 6,9 pst. Kostnadene var uendret i ved 3. kvartal sykefravær 2014 for sammenlignet kommunesektoren med er i overkant underkant av 2 av mrd 12 mrd. kr, som kroner tilsvarer pr år. lønnskostnader Sykefravær i kommunesektoren 4. kvartal 2013-3.kvartal 2014, prosent Hvis sykefraværet 3. kvartal innenfor 2013, men og utenfor var de siste arbeidsgiverperioden to kvartalene endrer på nærmere seg i takt, 3.600 vil en årsverk. reduksjon på ett prosentpoeng avtagende. I alt Kommuner Fylkeskommuner i sykefraværet tilsvare en innsparing på 1,2 mrd kroner per år. Det tilsvarer lønnskostnader for ca 1 Totalt 900 årsverk. Kostnader for staten av sykefravær 9,5 (-0,0) i Avtakende kommunesektoren 9,8 utgiftsvekst (-0,0) er anslått til om 7,0 lag (-0,2) 10 mrd kr. Stabilt Egenmeldt Totalt sykefravær sett vil en reduksjon på ett prosentpoeng Tall Legemeldt fra innebære KS personaladministrative en innsparing for offentlig register 8,3 (0,1) har fortsatt 8,5 inn (0,1) i 2014 for alle kommunale 6,2 (-0,1) 1,2 (-0,1) Den avtakende 1,3 (-0,1) utgiftsveksten fra 0,9 2012 (-0,1) til 2013 sektor (PAI) I arbeidsgiverperioden viser på i overkant at sykefraværet 2 mrd i kommuner kr, som tilsvarer og 4,0 (-0,1) tjenester, med 4,1 (-0,1) unntak for barnehager. 3,1 (-0,1) Veksten i lønnskostnader fylkeskommuner Utenfor arbeidsgiverperioden på i nærmere 4. 3.600 kvartal årsverk. 20135,5 (-0,1) barnevernsutgifter, 5,7 (-0,2) som har ligget 3,9 svært (-0,1) høyt siste til Kvinner 3. kvartal 2014 var på 9,5 prosent, likt med 10,7 (0,0) tiår, har nå 10,9 kommet (0,1) ned mot veksten 8,6 (-0,2) for tjenestene Avtakende forrige, Menn tilsvarende utgiftsvekst periode. For kommunene 5,8 var (-0,1) sett under 6,0 ett. (-0,1) Det er fortsatt økt ressursbruk 4,9 (-0,2) i Den sykefraværet Tall avtakende i parentes på utgiftsveksten viser 9,8 pst, endring og for i prosentpoeng fra fylkeskommunene 2012 til 2013 fra ett år tidligere. sektoren, selv med en utflating i antall barn som har 7,0 Kilde: fortsatt pst. KS Det (PAI) inn legemeldte i 2014 for fraværet alle kommunale var på 8,3 mottar tjenester. Også for kommunehelsetjenesten tjenester, prosent. Det med legemeldte unntak for fraværet barnehager. er fortsatt Veksten størst i normaliserer veksten nå seg, etter at overføringen barnevernsutgifter, i kommunene, Kostnadene ved med sykefravær som 8,5 prosent, har ligget for mot kommunesektoren svært 6,2 prosent høyt i er av i midler underkant til samhandlingsreformen av 12 mrd. kroner pr år. ga Hvis meget sykefraværet tiår, har innenfor nå kommet og utenfor ned mot arbeidsgiverperioden veksten for endrer vekst i seg 2012 i takt, (for sterk vil en til reduksjon å bli vist på i diagrammet). ett prosent- sterk siste fylkeskommunene. tjenestene poeng i sykefraværet sett under ett. tilsvare Det er en fortsatt innsparing økt på 1,2 mrd kroner per år. Det tilsvarer lønnskostnader for ressursbruk Sykefraværet ca 1 900 årsverk. i sektoren, i kommunene Kostnader selv med varierer for en staten utflating mellom av sykefravær ulike i i kommunesektoren er anslått til om lag 10 mrd antall sektorer. kr. Totalt barn Sykefraværet som sett mottar vil en reduksjon er tjenester. høyest på innen Også ett helse- prosentpoeng innebære og en i barnehagesektoren innsparing normaliserer for offentlig veksten med for og kommunehelsetjenesten omsorgssektoren nå hhv sektor seg, 11,2 etter på og i 12,3 at overkant overføringen pst. I av administrasjon 2 mrd av midler kr, som og til tilsvarer teknisk samhandlingsreformen sektor lønnskostnader sykefraværet på nærmere lavest ga meget med 3.600 sterk hhv. årsverk. 7,3 vekst og i 2012 6,3 pst. (for I sterk fylkeskommunene til å bli vist i diagrammet). hadde ansatte i videregående Avtakende opplæring utgiftsvekst fravær på 6,9 pst, mens 9 ansatte Den avtakende innenfor administrasjon utgiftsveksten og fra samferdsel 2012 til 2013 hadde har fortsatt fravær på inn hhv. i 2014 6,3 for og alle 6,9 kommunale pst. tjenester, med unntak for barnehager. Veksten i Kostnadene barnevernsutgifter, ved sykefravær som har for ligget kommunesektoren svært høyt er siste i underkant tiår, har av nå 12 kommet mrd. kroner ned mot pr år. veksten for Hvis tjenestene sykefraværet sett under innenfor ett. og Det utenfor er fortsatt økt arbeidsgiverperioden ressursbruk i sektoren, endrer selv seg med i takt, en utflating vil en i reduksjon antall barn på som ett prosentpoeng mottar tjenester. i sykefraværet Også for tilsvare kommunehelsetjenesten en innsparing på 1,2 normaliserer mrd kroner per veksten år. nå Det seg, tilsvarer etter at lønnskostnader overføringen av for midler ca 1 900 til årsverk. samhandlingsreformen Kostnader staten ga meget av sykefravær sterk vekst i i kommunesektoren 2012 (for sterk til er å bli anslått vist i til diagrammet). om lag 10 mrd kr. Totalt sett vil en reduksjon på ett prosentpoeng innebære 9 en innsparing for offentlig sektor på i 9
Veksten i grunnskoleutgifter har vært lav og undersøkelsen på en realnedgang i utgiftene svakt avtagende i perioden. Elevtallet har vært i forhold lønns- og prisstigningen. I noen stabilt, men skolestørrelsen har økt, det samme kommuner er årsaken demografi, for eksempel gjelder standarden på kommunale skolebygg. redusert barnetall, evt også strukturendringer med Det kan avspeile en effektivisering av driften i forslag om ny skolestruktur. I andre kommuner er grunnskolen, som kan være en viktig årsak til det snakk om rene kuttforslag. lavere utgiftsvekst. Lavere inntektsvekst enn året før og økning i rente- og avdragsutgifter, kan Også de fleste fylkeskommunene melder være viktige årsaker til at veksten i kommunenes om et krevende budsjettarbeid for 2015. I tjenester ser ut til å bli lavere i 2014 enn fylkesrådmennenes budsjettforslag meldes det foregående Veksten i grunnskoleutgifter år. har vært lav og svakt avtagende om samlet i perioden. størst økning Elevtallet til kollektivtransport. har vært stabilt, men skolestørrelsen har økt, det samme gjelder standarden Økningen på var kommunale lag like skolebygg. sterk som Det i forslaget kan Mange avspeile kutter en effektivisering i tjenestene av i driften 2015 i grunnskolen, som til budsjett kan være for en 2014. viktig For årsak øvrig til lavere meldes utgiftsvekst. det om en KS Lavere budsjettundersøkelse inntektsvekst enn for året 2015 før og viste økning at i rente- og realnedgang avdragsutgifter, i fylkeskommunenes kan være viktige driftsbudsjetter, årsaker til at budsjettarbeidet veksten i kommunenes i landets tjenester kommuner ser fortsatt ut til å er bli lavere sett i 2014 i forhold enn foregående til lønns- og år. prisstigningen, på flere krevende. For flertallet av kommunene ble det sektorer. lagt Mange opp til kutter en reell i tjenestene økning i brukerbetalinger i 2015 og gebyrer. KS budsjettundersøkelse I eiendomsskattekommunene for 2015 viste ble at det budsjettarbeidet Lav vekst i landets i pensjonskostnadene kommuner fortsatt er i 2015 krevende. foreslått For flertallet økninger av kommunene i eiendomsskatten ble det som lagt samlet opp til en reell Pensjonskostnadene økning i brukerbetalinger forventes og å gebyrer. øke med omlag I ½ var eiendomsskattekommunene betydelig høyere enn forventet ble det lønns- foreslått og økninger mrd i eiendomsskatten kroner utover lønnsvekst som samlet i 2015. var betydelig Dette er en prisstigning. høyere enn forventet Likevel viste lønns- undersøkelsen og prisstigning. at mange Likevel viste klart undersøkelsen mindre økning at enn mange i de foregående rådmenn la årene. opp til I rådmenn kutt i tjenestene. la opp til kutt i tjenestene. anslaget er det tatt hensyn til kostnadsøkningen som følge av nye levealdersforutsetninger, og Utgifter til barnevern og og sosialtjenester lå lå an an til å øke innsparinger mest av de ulike for kommunesektoren tjenesteområdene som i følge av til kommunene. å øke mest av For de pleie ulike og tjenesteområdene omsorg var økningen i noe sterkere pensjonsreformen enn forventet og ny lønns- uførepensjon. og prisstigning Virkningen på 3 kommunene. prosent, noe For som pleie må sees og omsorg i sammenheng var økningen med befolkningsutviklingen. av redusert amortiseringstid Men for skole, for premieavvik barnehage, fra noe kultur sterkere og eiendomsforvaltning enn forventet lønns- tyder og prisstigning undersøkelsen på 10 en til realnedgang 7 år er også inkludert. i utgiftene i forhold lønns- og på prisstigningen. 3 prosent, noe I noen som må kommuner sees i sammenheng er årsaken demografi, for eksempel redusert barnetall, evt også med strukturendringer befolkningsutviklingen. med forslag Men om for ny skole, skolestruktur. I Men andre for kommuner 2016 må vi er forvente det snakk en om større rene barnehage, kuttforslag. kultur og eiendomsforvaltning tyder økning. Finanstilsynet har bestemt at 10 Også de fleste fylkeskommunene melder om et krevende budsjettarbeid for 2015. I fylkesrådmennenes budsjettforslag meldes det om samlet størst økning til kollektivtransport. Økningen var om lag like sterk som i forslaget til budsjett for 2014. For øvrig meldes det om en realnedgang i fylkeskommunenes driftsbudsjetter, sett i forhold til lønns- og prisstigningen, på flere sektorer. Lav vekst i pensjonskostnadene i 2015