Barkespade (starte med fylkesvåpenet som et symbol på viktigheten av vassdragene og virksomheten tilknyttet disse. Kommer til å vise eks fra Hedmark som er det fylket jeg arbeider i. Arbeidet med kulturminnesaker i Hedmark i 25 år, og har i løpet av de årene forholdt meg mye til kulturminner langs elver og innsjøer. Mye har handlet om arkeologi, men også andre k.m. I denne sammenheng ha liten fokus på automatisk fredete kulturminner (siden de er mer lovregulerte og mye allerede er sagt er sagt om det tema. M.a.o jeg vil konsentrere meg om kulturminnene fra nyere tid. Som vi har hørt har menneskenes historie stor tilknytning til vann og vassdrag. Store deler av vår industrielle kulturarv har tilknytning til vann og vannkraft. En rekke kulturminner som kraftverk, dammer, fløtningsinnretninger, kværner, møller, sagbruk er blandt våre viktigste kulturminner/historiefortellere i lokalmiljøet som alle har et forhold til. Svært mange av disse kulturminnene er ikke lenger i bruk, og det er en stor utfordring å ivareta et representativt utvalg for ettertiden. 1
Erfaringsgr.lag fra mange registreringarb.,planprosesser m.m. På 1990 tallet. Litt på 2000 tallet takket være Nve s satsinger. De senere årene vassdraget som ressurs for gode levekår. Ellers vanlig saksbehandling av kommuneplaner, konsesjoner, fellesprosjekter m.m. Og praktiske restaurerings/istandsettingsarbeider. Det gode liv i tråd med tiden.. lovverk Trekke fram et par av erfaringene (dvele litt fra 1990 tallet) 2
I etterreformatorisk tid er det fløtninga som har hatt størst betydning (i hvert fall inntil vannkraftproduksjonen ble vel etablert). I H fløtet tømmer fra 1500 tallet. I 1985 tok Glommafløtningen slutt, og i 1991 gikk de siste tømmerstokkkene i Trysilelva. I 1955 var det 6 867 personer sysselsatte i fløting mens det i 1975 bare var 461. Fløtningsprosjektet i Hedmark. Prosjekt initiert av fm s miljøvernavdeling i 1989-1991 et prosjekt for registrering og eventuell bevaring av gamle fløtningsanlegg i Hedmark. Bredt samarbeidsprosjekt. Koordinering med SEFRAK-registreringen skjema, skisser, beskrivelser + fotoserie og kartfesting. Kommunevise kart ut fra NVE s digitale database diskett med koordinater fra M711 kart. 19 kommuner (Trysil, Elverum og Våler flest) Fulgt opp av en prioritert handlingsplan i 1993. k.m kategoriene delt inn i lav middels og høy verneverdi. 1139 objekter registrert 1088 som fløtningsobjekter resten øvrige vassdragerelaterte kulturminner (bygninger, ) 490 dammer hvorav alle bortsett fra 44 ble brukt til fløtning. 54 kombinasjonsdammer 101 skådammer 27 kanaler, 25 faste lenseinnretninger 10 tømmerrenner 418 hus hvorav 241 er koier og brakker, 31 båthus, 35 redskapshus Ra hadde tidligere registrert Kynna-vassdragaet i forbindelse med 10 års verne vassdrag tidligere (1979) RA registrerte 6 damanlegg. Vi registrerte 26 damanlegg i samme vassdrag. Verdifull registrering Disse grunnlagsdokumentene legges fortsatt til grunn for vår daglige forvaltning. Tor vi er det eneste fylket som er så heldige. Men brukes de aktivt i kommunen?, og blant andre enn vi i kulturminneavdelingen i fk svaret er Nei. Lenge siden lite kjent nye saksbehandlere, og det er få av km som har noen juridisk forankring. og for ikke å glemme registreringen finnes fortsatt ikke i digital form (bortsett fra handlingsprogrammet), og kartverket ville heller ikke i sin tid ta dem med i GAB registeret sammen med bygningene som ble SEFRAK registrert og det har tidligere ikke vært aktuelt å legge dem inn i Askeladden. 3
For fk er regionale planer svært viktige og avgjørende i mange saker, men er de viktige for andre??? Fe-trysil- Naturforvaltningsinteresser, vannkvalitet/forurensning, kulturminner, kulturmiljø og landskap, friluftsliv/reiseliv, fiskeforvaltning og vassdragsnær arealbruk + selvfølgelig et barn og unge perspektiv. Enkelt for alle å forholde seg til - Vannforskriften skal erstatte regionale vassdragsplaner. Politikerne vil ikke har flere planer.el rullere handlingsprogrammet. Komme tilbake til dette. 4
Haugsmølla representerer primært bygdemølledriften, spesielt 1900-tallets store bygdemøller. Haugsmølla fikk tittelen årets kulturminne av innbyggerne i Åsnes kommune i kulturminneåret 1997. Kulturmiljøet ved Haugsmølla er høyt prioritert i Hedmark fylkeskommunes kulturvernplan. Satt en viktig fokus på møller, kverner, kraftverk m.m. I tillegg til fløtningsinnretningene. Vassdragminner var i tiden 5
Eks på synliggjøring av mangfold og bredde i et helhetlig vassdrag.. Kulturminneåret 1997. Glommasatsingen. NB Understreker helheten i vassdraget. Immaterielle k.arven. Her var lite igjen. Haster med å dokumentere heldigvis har vi flere museer som er opptatt av denne delen av historien.., men her har også fokusområdet endret seg. 6
7
for ikke å glemme registreringen finnes fortsatt ikke i digital form (bortsett fra handlingsprogrammet), Hvordan har tilstanden forandret seg siden begynnelsen av 1990 -tallet? Det vet vi forholdsvis lite om når det gjelder det store flertallet av km. Verdifull registering men glemt ressurs? Klima vedlikeholdssituasjonen er spesielt vanskelig ved slike km som avvekslende har stått over og under vann. Kommunalt eid friluftsområde ingen garanti. 8
Lite systematiske registreringer er gjennomført når det gjelder nyere tid. Manglende oversikter når det gjelder tidligere reg. (fra før fk) I liten grad utført systematiske arkeologiske registreringer (registreringer fra tidligere vassdragsundersøkelse, reguleringsplaner, dispensasjonssøknader, vassdragskonsesjoner) 9
Stort problem med steinalderboplasser som eroderes bort. Ligger i strandsonen. Ulovlig bygging i strandsonen en utfordring (NÆRA) 68 ulovlige tiltak so mikke var meldt. Flom mm eks Hamarkaupangen må bygge mur for å sikre k. lagene. Vannreguleringer mye kan gå tapt. Men også positivt nye funn. Eks et garnsøkk dukket opp nå i april datert til 1200 tallet. Dette hadde forsvunnet om det ikke hadde vært for lokale personer som er interessert og tar kontakt Røysfelt langs Mjøsa. Folk plukker stein og lager bålplasser. Plukking av flint. Nødvendig å tilrettelegge for hindre at de blir ødelagt. (etablere bålplasser) - informasjon viktig. Næra saken 68 anmeldelser for ulovlig bygging ( brygger, båthus, uthus, hytter, plattinger, camping og massedeponi) 10
Atnbrufossdammen og miljøet forteller historie helt tilbake til 1600-tallet som vadested og brosted mellom Røros kopperverk og Gudbrandsdalen. Miljøet og det rike spektret av vassdragsbruk gir dammen stor kulturhistorisk verdi. Etter at turistveien ble etablert gir området rike natur- og kulturopplevelser for langt flere enn tidligere. Kulturmiljøet med oppgangsag, tørkehus, badstu, turbinhus, kvern, nåledam, nålebu tømmerrenne.(vaskeplass, smie). Norges minste lysverk (anlegget gikk med 2 bildynamoer) ga strøm til lyspærer til 2 garder. Anlegget ut av drift da strømmen kom til bygda i 1957. Nasjonal turistveg. ++ 11
Innlandsfiskevær. Femunden, Isteren (Buvika, Haugsetvollen og Elvåsvollen)+ Fiskevollen ved Sølensjøen Sik og røye. Ca 20.000 kg fisk pr år Rendølenes viktigste fiskevann med landets største innlandsfiskevær. sesongfiske med stor økonomisk betydning for gårdene i bygda. 59 bygninger hvorav 37 naust (16 buer og 6 kjell) Selve fiskevollen er felleseie mellom lotteiere. M.a.o regulerte regler (garn og not oppbevares på kjellen). Gjennomsnittlig mål på husene er 6,7 x 3,7 m (naust), kjell 4,3x3,3m og bu 4,5x4,0 m. Mange av bygningene er fra 1700 tallet I dag press på området. Nye brukergrupper behov for mer komfort ønsker større buer som de kan bo i. Båtene blir stadig større og det er et stort press på å utvide åpningene i naustet!! Noe som ut fra vå vurdering vil ødelegge bygningenes særpreg. Kjellen som buene ønskes omgjort til hytter men stedet er først og fremst et fiskevær med en bygningsmasse tilpasset behov for opphold for fiskere, lagring av båter, fiskeredskap og fiskefangst. Hvordan styre utviklingen? Hvordan skal vi verne kulturmiljø? Enkeltfredning med omgivelser. i dialog med RA. Strenge reguleringsbest, men - turistattraksjon. Må fredes etter kulturminneloven hvis vi skal klare å styre utviklingen. 12
13
Viktig å få til bestemmelser som sikrer tilrettelegging og formidling. Spesielt der det er mulig å komme inn under «avbøtende tiltak» der tiltakshaver skal betale. 14
15
Hvor går tålegrensen for kulturminnene. Slik vegvesenet foreslo å hensynta kulturminner. 16
Ta for meg et annet aspekt. Brattveltdammen Julussa. Det var her Julussakonflikten fant sted i 1927, en svært alvorlig arbeidskonflikt om tømmerfløting som var med på å prege arbeiderbevegelsen i sin samtid og i ettertiden, og som var en av de direkte årsakene til opprettelsen av Norsk Skog- og Landarbeiderforbund (som senere gikk sammen med andre forbund i dannelsen av Fellesforbundet, LOs nest største fagforbund). Støa kanal 1858 1901. I 1855 jobbet 65 mann og en kvinne ved anlegget. Kvinnen jobbet som anleggsarbeider! «Siden kvinnepersonen er riktig arbeidsfør og utretter sine gjøremål like godt som karene anser jeg det som rettferdig at hun får nyte samme avlønning. Samtidig med at C. Collett skrev Amtmannens døtre. Overraskende at et slikt eks på likelønningsprinsipp ble praktisert for så lange siden og så langt fra noe urbant sentrum. (Røyne Kyllingstad) 17
En av de mest spennende kulturminnetypene er kanaler. Men hvor mye penger skal vi bruke på anlegg som stadig krever oppfølging? Mortskjølungen ble bygd i forbindelse med Sootkanalen, Norges første sluseanlegg. Den var den eneste i landet anlagt utelukkende med formål tømmerfløtning. Helt spesielt er også at tømmeret ble fløtet motstrøms. Hele anlegget har nasjonal verdi som unikt vassdragsteknisk kulturminne utvalgt i NVEs temaplan Kulturminner i vassdrag. De forskjellige slusekamrene fikk egne navn, mange oppkalt etter personer med viktige verv i den tiden: Sootkanalen er Norges første og i si tid landets største sluseanlegg for tømmerdrift og var i funksjon fra 1849 1930. Sootkanalen ligger helt sør i Hedmark og er en kanal for frakt av tømmer motstrøms slik at tømmeret kunne komme fra Eidskog til Høland, fra Mangenvassdraget (som ender opp i Sverige) og over i Haldenvassdraget. Videre frakt av tømmeret skjedde med en kombinasjon av tømmerrenner og hestedrevet jernbane til tømmeret nådde sjøen. Kanalen ble bygd i tidsrommet fra 1847 til 1849 av til sammen 600 mann. Arbeidet ble ledet av Engebret Soot (1786 1859) som var fløtningsinpektør i Haldenvassdraget. Kanalen er 1,5 km lang og hadde 16 sluser Norges eldste sluseanlegg. Ingen av slusekamrene er like, men alle har samme volum. Kanalen var i drift fram til 1932. Toppåret var 1920 da 222 768 stokker passerte anlegget. Anlegget ikke lenger i drift Stort forfall og vedlikeholdsbehov 18
Gjentatte redningsaksjoner Flere av slusene satt i stand etter flommer Svært kostnadskrevende Men unikt. Lage en modell og heller inspirere til opplevelse og en virtuell forståelse av hvordan det har vært.. Støa kanal 18
Veldig positivt at vi har fått et vanndirektiv, men.. Formålet er å beskytte og om nødvendig forbedre miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Forurensning skal fjernes og andre tiltak skal settes inn der det trengs for å styrke miljøtilstanden gjennom målrettede tiltak. Grensevassdragene lagt inn nyere tids kulturminner på svensk side i kommentarfelt. Ikke gjort på norsk side. Brukerinteresser: naturtyper, avløp, industri, vernområder, friluftsliv og pilegrimsleden (nærmeste vi kommer k.m- Konflikt i forhold til fjerning av fløterminner som betraktes som vandringshinder. Til nå har vi i de fleste tilfeller klart å løse dette på en positiv måte. Tilgjengeliggjøre kunnskapsgrunnlaget og får dem med i lokale tiltaksanalyser. Fjerne rester av fløtningsdammer i Røa (til Femunden) Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. Vannressursloven Sverige mer konfliktfylt 19
Håper vi fortsatt kan samarbeide og se innsatsområder i sammenheng Vassdragsnær arealbruk (skogbruk, jordbruk, utbygging, flomsikring og forbygging, vegutbygging og utbedring, m.m) Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, Naturforvaltningsinteresser, Fiskeforvaltning. Vannkvalitet, Forurensing, Friluftsliv, Reiseliv, Sikkerhet og beredskap. Felles og helhetlige formidligsopplegg (skole, barnehage), skjøtsel og skilting som vi klarte på 90 tallet. Fyndord som samfunnsmessig omfatter både miljøhensyn, herunder hensynet til natur- og kulturverdier som er knyttet til vassdragene, og hensynet til aktuelle bruksformål og økonomi. Vannressursenes betydning for ulike næringer som produksjon av vannkraft, oppdrettsvirksomhet og landbruk må tillegges vekt. Andre relevante hensyn kan være ivaretagelse av livsvilkårene for planter og dyr, lokalklima, landskapsestetiske forhold, friluftsliv, rekreasjons- og opplevelsesmuligheter og kulturminneverdier. Hva som anses som samfunnsmessig forsvarlig vil være resultatet av en samlet vurdering av forholdene til enhver tid. Allmenne interesser ofte brukt begrep. Som eksempler på allmenne interesser kan 20
nevnes fiskens frie gang, allmenn ferdsel, naturvern, biologisk mangfold, friluftsliv, vitenskapelig interesse, kultur- og landskapshensyn, jordvern, hensyn til flom og skred m.v. 20
Lite lys i rørgata. Arbeidet med kommunale kulturminneplaner og NVE arbeid med en landsverneplan og listeføring. 21
Håpe at vi klarer å ta vare på den bredden og det mangfoldet som vassdragskulturminnene representerer, og at ikke alle ender opp som en de av forfallets estetikk. Skoleopplegg i Kmåret. 2009. 22
Eks fra en av Mjøsgårdene som fikk kulturlandskapsprisen for et par år siden. Fjordsand blandet med subbus (gråsvart sand oppå subbusen) tatt opp fra Mjøsa. 23
24
Friluftslivets år. 25